Søknad til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

Skjema: versjon 2 (jan. 2013)

Søknad til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag

Søkjar skal nytte KLIF-rettleiar TA2960 (Veileder for håndtering av sedimenter) og dei her tilviste rettleiarar for utarbeiding av søknad og eigen vurdering av undersøkingar, prøvetakingar, overvaking og eigenkontroll.

Graving i ureina sediment og dumping av muddermassar, lausmassar og stein i sjø eller vassdrag, skal vurderast etter ureiningslova. For mudring og dumping frå skip o.l., gjeld reglane i kapittel 22 i

”Forskrift om begrensning av forurensning (ureiningsforskrifta)”. Mudring og dumping frå skip må alltid ha løyve frå Fylkesmannen før tiltak kan setjast i verk, medan tilsvarande aktivitet frå land må ha løyve når det gjeld store tiltak eller når massane kan vere ureina.

Søknad skal sendast til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger, eller på epost til: [email protected]

Det skal betalast gebyr til staten for behandling av søknader etter ureiningslova m/forskrifter.

Storleiken på gebyret vert fastsett i eige vedtak etter reglane i kapittel 39 i ureiningsforskrifta. I kurante saker som må sendast på høyring, må ein rekne minst 6 veker sakshandsamingstid, i større saker normalt 4 – 6 månader.

Merk! Skjemaet er ”låst”. Du går til neste utfyllingsboks ved å trykke TAB-tasten. Treng du endre noko i skjemaet, opnar du det ved å klikke på symbolet ”lås” (må hente frå ”Alternativ for WORD”-menyen.)

1. Opplysningar om ansvarleg søkjar

1.1

Namn, adresse m.v.

Telefon (verksemd)

Namn på verksemda

Sognekraft AS

57 69 86 00

Gateadresse ………….

Røysavegen 1

Postadresse ………….

Postnr., -stad …………

6893 Vik i Sogn

Telefon (kontaktperson)

Kontaktperson/ar ..…..

Erlend Bårgard 477 60 692

E-post verksemd: …….

[email protected]

E-post kontaktperson ..

[email protected]

Føretaksnr. (org.nr)…..

916069634

Bedriftsnr. (eigar)………..….

1.2

Namn, adresse m.v. utførande verksemd

(om annan enn søkjar) Telefon (verksemd)

Namn på verksemda

Entreprenør ikkje valt

Gateadresse ………….

Postadresse ………….

Postnr., -stad …………

Telefon (kontaktperson)

Kontaktperson/ar ..…..

E-post verksemd: …….

E-post kontaktperson ..

Føretaksnr. (org.nr)…..

Bedriftsnr. (eigar)………

(7)

2 2. Tiltak

2.1

Søknaden gjeld:

Mudring frå fartøy Graving frå land Avfall frå produksjon på land

Dumping på botn Utfylling i sjøkant Anna, (ev. vedlegg):

2.2

Føremål:

Gjenteke mudring/graving Førstegongs tiltak Privat brygge/båttilkomst Privat

fellesanlegg/småbåthamn Off. fellesanlegg/småbåthamn Brygge/tilkomst for næring

Farlei Overskotsmasse frå land Anna off. infrastruktur (vedlegg):

2.3

Massen kjem frå

(omtal ev. i vedlegg) ………..………...… Vedlegg nr.

Grabbmudring Sugemudring Graving frå lekter

Graving frå land Masse frå land Anna

2.4

Omsøkt metode for plassering av masse

(omtal ev. i vedlegg)……… Vedlegg nr.

Dumping i sjø Dumping i ferskvatn Sjøkantdeponi

Fyllmasse på land Avfallsdeponi Anna

2.5

Planlagt tidsperiode for tiltaket…. oktober 2017 - oktober 2019

3. Område kor masse er omsøkt fjerna

3.1

Namn på lokaliteten

………....…………..………..

Areal

(m² eller km²) ….………..

Botndjup før tiltaket

……….

Botndjup etter omsøkt tiltak ..

……….…………..

3.2 UTM-midtpunkt av areal ^Vest-øst ^Sør-nord

UTM-koordinatar, (sonebelte 32V) ...

3.3

Mengde masse planlagt fjerna (m

³

)

(ev. i vedlegg)

Utrekna vekt (tonn) av masse planlagt fjerna

(ev. i vedlegg)

3.4

Legg ved kart

Tal kartvedlegg Kva syner kartet/karta

3.5

Omtal botntilhøve

(ev. i vedlegg)

3.6

Omtal natur/miljøverdiar og andre brukarinteresser som kan verte omfatta av tiltaket

(ev. i vedlegg) ………

3.7

Omtal ev. andre installasjonar, røyr, kablar, marine kulturminne, vrak osb. i området

(ev. i vedlegg)

3.8

Omtal ev. andre tidlegare eller eksisterande kjelder til utslepp (ureining) i området

(ev. i vedlegg) ………

(8)

3

3.9

Ønskt metode for transport av massar

(ev. i vedlegg)

3.10

Prøvetaking av botnsediment

(Legg ved omtale av prøvetaking, prøvetakingsstader, tal prøver og blandprøver, karakterisering av sediment (TOC, TS, kornfordeling, lukt, farge osb.),

andre kjemiske analysar) Vedlegg nr.

Reknearket TA2802 for risikovurdering av ureina sediment

(Gjeld store tiltak) Vedlegg nr. …

Påvist funn av:

Kvikksølv (Hg) Bly (Pb) Kobbar (Cu)

Krom (Cr) Kadmium (Cd) Sink (Zn)

Nikkel (Ni) PAH TBT

PCB Andre miljøgiftar

3.11

Omtal aktuelle avbøtande tiltak

(ev. i vedlegg)

3.12

Tiltaksmål

(ev. i vedlegg)

3.13

Dykkar plan for overvaking av vatn, spreiing av masse og sluttkontroll

(ev. i vedlegg)

3.14

Dykkar plan for informasjon og medverknad lokalt

(ev. i vedlegg)

3.15

Legg ved miljøgiftbudsjett (TA2817)

(gjeld store tiltak)……….. Vedlegg nr.

4. Område kor dumping/utfylling er ønskt

4.1

Namn på lokaliteten

………....…………..………..

Suppam Areal

(m² eller km²) ….………..

100 000m2 Botndjup før tiltaket

……….

ca. 70 - 500 Botndjup etter omsøkt tiltak ..

……….…………..

ca. 51,5 - 501,5

4.2 UTM-midtpunkt av areal ^Vest-øst ^Sør-nord

UTM-koordinatar, (sonebelte 32V) ...

375 955 6 786 842

4.3

Mengde masse planlagt fjerna

(m

³

)

(ev. i vedlegg)

175 000 m3 lause massar planlagt dumpa

Utrekna vekt (tonn) av masse planlagt fjerna

(ev. i vedlegg)

267 000 tonn

4.4

Legg ved kart

Tal kartvedlegg Kva syner kartet/karta

2 Deponiområde i sjø

4.5

Omtal botntilhøve

(ev. i vedlegg)

Vedlegg 4 (geoteknisk rapport) og vedlegg 5 (

naturverdiar)

(9)

4

4.6

Omtal natur/miljøverdiar og

andre brukarinteresser som kan verte omfatta av tiltaket

(ev. i vedlegg)

Sjå vedlegg 5

4.7

Omtal ev. andre installasjonar, røyr, kablar, marine kulturminne, vrak osb. i området

(ev. i vedlegg)

For kulturminne sjå vedlegg 6 For øvrig sjå vedlegg 4

4.8

Omtal ev. andre tidlegare eller eksisterande kjelder til utslepp (ureining) i området

(ev. i vedlegg)

Sjå vedlegg 5

4.9

Prøvetaking av botnsediment

(Legg ved omtale av prøvetaking, prøvetakingsstader, tal prøver og blandprøver, karakterisering av sediment (TOC, TS, kornfordeling, lukt, farge osb.),

andre kjemiske analysar) Vedlegg nr.

5 Reknearket TA2802 for risikovurdering av ureina sediment

(Gjeld store tiltak) Vedlegg nr.

Påvist funn av:

Kvikksølv (Hg) Bly (Pb) Kobbar (Cu)

Krom (Cr) Kadmium (Cd) Sink (Zn)

Nikkel (Ni) PAH TBT

PCB Andre miljøgiftar

4.10

Omtal aktuelle avbøtande tiltak

(ev. i vedlegg)

Sjå søknadsbrev og vedlegg 5

4.11

Tiltaksmål

(ev. i vedlegg)

4.12

Dykkar plan for overvaking av vatn, spreiing av masse og sluttkontroll

(ev. i vedlegg)

Sjå søknadsbrev

4.13

Dykkar plan for informasjon og medverknad lokalt

(ev. i vedlegg)

4.14

Legg ved miljøgiftbudsjett (TA2817)

(gjeld store tiltak)……… Vedlegg nr.

5. Handsaming etter anna lovverk og samfunnsøkonomiske verknadar

5.1

Omtal ev. kontakt med andre styresmakter (kommunen, fiskeriinteresser, Kystverket, Sjøfartsmuseet (Bergen)

(ev. i vedlegg)

Sjå eige avsnitt i søknadsbrevet

5.2

Legg ved vedtak etter plan- og bygningslova, eller uttale frå kommunen

(10)

5 og ev. andre offentlege organ

………..………… Vedlegg nr.

5.3

Grei ut kva for positive eller negative samfunnsøkonomiske verknader omsøkt aktivitet kan føre til

(ev. i vedlegg)

Dette er omtalt i tidlegare konsesjonsprosess

6. Underskrift

Stad:

Dato:

Ansvarleg underskrift: ...

7. Oversikt over vedlegg

Nr. Innhald Tal

sider

Sjå vedleggsoversikt i søknadsbrev

(11)

172

1:4

1:3

Rigg

Mellombels lagring av vekstmassar

Ingen inngrep i vegetasjon Permanente inngrep

Permanent veg/plass Deponi frå land Deponi frå lekter

"N:\516\59\5165926\BIM\Landskap\Modell\Arealplan\\ABP Grindsdalen.dwg - TuSta - Plottet: 2017-03-23, 10:47:37 - LAYOUT = L-189 - XREF = Tipp-Suppam, NTM-6_Plan_Tverrslag_Grindsdalen, NTM-6_Leikanger_ikke_koter, NTM-6_Tunnelsystem, Bekkeinntak Friksdøla, Bekkeinntak Nyastøla, Bekkeinntak Gildøla, Bekkeinntak Slettabotn, Bekkeinntak Reisetåi, Bekkeinntak Traståna, Bekkeinntak Skitstøla, NTM-6_Leikanger_ortofoto_NIB, NTM-6_Grindsdalen_Kraftlinje, Naturmiljø_alle, Kulturminner_alle_shp_20170119, Bekkeinntak Stavseta, Bekkeinntak Pyttane, B-Skisse-Landskap, Veg-Grindsdalen-tverrslag, Leikanger_ikke_koter_NTM-6-Vaska, NTM-6_Leikanger_Kart, AM_5165926_Avgrensing deponi Grindsdalen"

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Tegningsnummer

Oppdragsnummer Revisjon

Målestokk

Tegningsnummer Revisjon

Suppam

1:2000 Leikanger kraftverk

Oversikt deponi i sjø

L-189 5165926

(gjelder A1)

E01

L-189 E01

Forklaringar:

Viser til teikning:

1. -L-185 Arealbruksplan Suppam

Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Tilvising:

1. Kartgrunnlag NTM Sone 6 2. Høydegrunnlag NN2000 3. Ekvidistanse 1m og 5m

Rigg på lekter

Deponi frå lekter Deponi frå land

E01 2017-03-21 For godkjennelse hos myndigheter TuSta OlKle OlKle

0 1:2000

50 100 150 200 m

Utløp Portal til

kraftstasjon i fjell

(12)

172

1:4

1:3

Rigg

Mellombels lagring av vekstmassar

Ingen inngrep i vegetasjon Permanente inngrep

Permanent veg/plass Deponi frå land Deponi frå lekter

"N:\516\59\5165926\BIM\Landskap\Modell\Arealplan\\ABP Grindsdalen.dwg - TuSta - Plottet: 2017-03-23, 10:53:58 - LAYOUT = L-188 - XREF = Tipp-Suppam, NTM-6_Plan_Tverrslag_Grindsdalen, NTM-6_Leikanger_ikke_koter, NTM-6_Tunnelsystem, Bekkeinntak Friksdøla, Bekkeinntak Nyastøla, Bekkeinntak Gildøla, Bekkeinntak Slettabotn, Bekkeinntak Reisetåi, Bekkeinntak Traståna, Bekkeinntak Skitstøla, NTM-6_Leikanger_ortofoto_NIB, NTM-6_Grindsdalen_Kraftlinje, Naturmiljø_alle, Kulturminner_alle_shp_20170119, Bekkeinntak Stavseta, Bekkeinntak Pyttane, B-Skisse-Landskap, Veg-Grindsdalen-tverrslag, Leikanger_ikke_koter_NTM-6-Vaska, NTM-6_Leikanger_Kart, AM_5165926_Avgrensing deponi Grindsdalen"

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Tegningsnummer

Oppdragsnummer Revisjon

Målestokk

Tegningsnummer Revisjon

Suppam

1:500 Leikanger kraftverk

Deponi i sjø

L-188 5165926

(gjelder A1)

E01

L-188 E01

Forklaringar:

Viser til teikning:

1. -L-185 Arealbruksplan Suppam

Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Tilvising:

1. Kartgrunnlag NTM Sone 6 2. Høydegrunnlag NN2000 3. Ekvidistanse 1m og 5m

0 10 20 30 40 50 m

1:500

Rigg på lekter

Deponi frå lekter Deponi frå land

E01 2017-03-21 For godkjennelse hos myndigheter TuSta OlKle OlKle

Utløp Tipprampe

Portal til

kraftstasjon i fjell

(13)

Oppdragsgiver: Sognekraft AS

Oppdragsnr.: 5165926 Dokumentnr.: 032 Versjon: J03

x:\nor\oppdrag\sandvika\516\59\5165926\5 arbeidsdokumenter\miljø\søknad forureiningslova\vedlegg søknad om dumping i

sjø\versjon e02\vedlegg 4 utfylling i sjøen geoteknisk notat 2017-04-04.docx | Side 1 av 4

Leikanger kraftverk

Utfylling av tunnelmasse i sjøen Geoteknisk vurdering

Sammendrag

Norconsult AS har vurdert geotekniske forhold ved planlagt utfylling av ca.175 000 m³ tunnelmasse i fjorden ved Suppam, basert på inspeksjon av sjøbunn fra ROV og opptak av film. Massen ønskes deponert fra lastebil ved enden av en ca. 70 m lang lekter.

Sjøbunn med gjennomsnittlig helning på ca. 40 grader ut til 1000 m dybde består i store områder av bart berg. Stedvis er det et tynt sedimentlag på sjøbunn. Innenfor 500 m dybde var det ikke

sedimenter som tillot prøvetaking. En prøve tatt fra område med noe tykkere sediment på 830 m dybde viste ikke forurensning av betydning.

Depoenrte steinmasser vil spre seg gjennom vannet og nedover bunnen, og vil normalt legge seg med en skråningshelning noe slakere enn 1:1, dvs. omtrent samme helning som sjøbunn. De vil fordele seg utover og til siden i en vifteform. Bevegelsen utover og til sidene vil skje både i fyllmassene og ved glidning mot sjøbunn. Det er sannsynlig at steinen vil fordele seg i et tynt lag utover mot kote – 500.

Sedimentlaget på sjøbunnen kan bli presset ut foran fyllingen og / eller blande seg med steinmassene.

Da det ikke er noen kabler eller andre installasjoner på sjøbunn i skråningen, er det ingen geoteknisk risiko ved utfyllingen.

Masser fra forskjæring til adkomst- og avløpstunnel som utføres før lekteren er på plass, forslås deponert ut i sjøen fra en platting som bygges på svaberget.

J02 15.03.2017 Notat BFi BH KH

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(14)

1 Prosjekt

Sognekraft planlegger en utfylling av ca. 150 000 m3 (løs masse) tunnelstein i sjøen fra

tunnelpåhugget ved Suppam. Sjøbunnen er bratt og ifølge sjøkart i gjennomsnitt ca. 40 grader ut til 1000 m dybde. Det er bart og rimelig glatt fjell i strandkanten.

Det foreligger 3 mulige alternativer for utfylling i sjøen:

Alternativ 1.Tipping med lastebil fra enden av en ca. 70 -80 m lang lekter som er forankret til land.

Alternativ 2. Spre massene jevnt over sjøbunnen i skråningen med splitt- eller fallbunnslekter.

Alternativ 3. Fylle massene på dypt vann utenfor den bratte skråningen (på ca. 1000 m vanndyp) med splitt- eller fallbunnslekter.

Alternativ 1 er det klart rimeligste alternativet og er vurdert i dette notatet.

2 Utførte undersøkelser

Det ble 9. og 10.02.2017 utført en inspeksjon av bunnforholdene ved ROV med filming ned til ca. 1000 m dybde. Arbeidet ble utført ved firma ROV AS med assistanse av maringeolog Gaute Rørvik

Salomonsen fra Norconsult AS. Det vises til rapport fra ROV AS. Undertegnede har fått filmen til gjennomsyn.

Ifølge rapporten er sjøbunnens helning fra 38 m til 481 m dybde 37,48 grader. Det angis at det er jevn helning og ingen større platåer eller flate områder. Filmene viser at største del av sjøbunnen er bart fjell. Stedvis er fjellet dekket med et tynt sedimentlag. Generelt var dette for tynt til at det kunne tas opp prøver men det ble tatt en prøve fra et område med noe tykkere sedimentlag på ca. 830 m dybde.

Studie av filmen viser at det generelt er glatt fjell, men stedvis småknudrete overflate. Det er enkelte fjellhyller med slakere helning. Det forekommer noen raviner vinkelrett på sjøbunnen, som er fylt med løsmasse. På partier med sedimenter er det til dels stein og spredte steinblokker i overflaten.

3 Geoteknisk vurdering deponi fra lekter

Ved utfylling i sjø fra tipp vil massen spre seg utover og til siden gjennom vannet. Eksempelvis: ved tipping fra splittlekter med åpningsbredde ca 5 m på ca. 20 m vanndyp ved Moss Havn ble det ved måling funnet at steinen hadde spredd seg til ca 20 m bredde på bunnen. Her hvor det skal tippes på ca. 70 m dyp, blir spredningen større.

Tunnelmasse som tippes i sjø legger seg normalt med en naturlig skråningsvinkel på ca. 45 grader eller litt slakere, dvs. tilsvarende gjennomsnittlig helning på sjøbunn. Overflaten på fyllingen vil derfor naturlig spre seg utover mot dypet.

Ved glatt sjøbunn av berg eller sedimenter vil fyllingen også gli nedover bunnen. Dette skjer når komponent av fyllingsvekt er større enn friksjonsmotstand mot bunnen. Der fjelloverflaten er ujevn, kan bunnskiktet bli stabilt, slik at forflytning av masse i hovedsak skjer i fyllmassene. Basert på ROV undersøkelsen er det bare begrensede områder med slike bunnforhold.

Vi antar derfor at steinmassen vil spre seg gradvis utover mot dypet og at det stedvis blir liggende igjen masse nedover sjøbunnen. Ved spredning i vifteform ca 1:3 vil steinen ut til 500 m dyp kunne fordele seg over et område på over 100 000 m2. Steinvolumet på 150 000 m3 tilsvarer da en

gjennomsnittlig tykkelse på 1,5 m. Vi finner det lite sannsynlig at steinen vil forflytte seg lengre ut enn til bunnkote 500.

(15)

Ved utfylling på 80 m dybde er det ingen mulighet for at topp av ferdig utfylling kommer opp til vannflaten. Utfylling fra land for å etablere et bruksareal over vann er ikke aktuelt fordi det ikke kan etableres en stabil overflate på så bratt underlag.

Geoteknisk sett betyr det lite i hvilken grad massene flytter seg i overflaten eller ved glidning mot sjøbunn. Det er ingen kabler eller andre installasjoner på sjøbunn, og derfor ingen risiko forbundet med bevegelse i fyllmassen under og etter utfylling. Der det er sedimenter på sjøbunn, er laget her så tynt at det vil presses ut foran fyllingen og / eller blande seg med steinmassen. Da det ikke er påvist forurensning av betydning (liten overskridelse av sink på prøve fra 830 m dyp), vil evt. spredning av sedimenter foran fyllingsfront ikke være kritisk, og ubetydelig i forhold til spredning av finstoff fra steinmassen.

Vår vurdering er at utfylling etter Alternativ 1 geoteknisk sett er kurant. Det er liten forskjell i forhold til Alternativ 2: massene vil i begge tilfeller fordele seg i begrenset tykkelse nedover sjøbunnen, og det er ingen geoteknisk risiko forbundet med utfyllingen i noen av alternativene. Alternativ 3 har ulempen at det blir mere spredning av finstoff fra steinmassene.

4 Geoteknisk vurdering deponi fra land

Forskjæring og ytterste del av adkomst- og avløpstunnel må drives før lekteren har kommet på plass.

Sognekraft har ikke funnet noe egnet sted for plassering av disse massene som utgjør ca. 18 000 m3 (løs masse). Det foreslås derfor at massene deponeres i sjøen fra land i området der lekteren skal ligge, fra en platting som etableres på svaberget, ref. vedlagte tegning.

Svaberget er bratt og glatt slik at massene forventes å rause utover langs sjøbunnen. I tilfelle det blir liggende masse som går opp over vannflaten, må disse flyttes utover i sjøen med gravemaskin med lang arm, slik at det ikke er fare for at personer og utstyr blir fristet til å bevege seg ut på en labil fylling.

Massene vil skli nedover glatt skråfjell, men noe blir liggende på grunn av friksjon mot partier med slakere eller knudrete fjelloverflate.

Massene vil spre seg noe utover til sidene, men mindre enn ved tipping fra lekter. Antar at massene går ut i ca. 20 m bredde i strandkanten og derfra sprer seg 1:4 til sidene, og at tykkelse av masse som legger seg på sjøbunn på sjøbunn kan variere fra 0 opptil 5 m, snitt 1 – 2 m.

Ut til bunnkote –200 vil massene da kunne spre seg over et areal på ca. 15 000 m2. Steinen vil fordele seg i dette området, og neppe gå lengre ut enn til rundt kote –200.

15.03.2017 Norconsult AS

Bjørn Finborud Geotekniker

Vedlegg: Tegning kraftstasjonsområde

(16)

(17)

NOTAT

Oppdragsgiver: Sognekraft AS Oppdragsnr.: 5165926 Dokumentnr.: 051 Versjon:D04 A04

sjø\versjon e02\vedlegg 5_sediment og naturmiljø i sjø_05_2017-04-04.docx 2017-03-23 | Side 1 av 11

Til: Sognekraft AS Fra: Gunn Lise Haugastøl Dato 2017-03-23

Sjødeponi Suppam - naturverdier og status for forurensing

Bakgrunn

Leikanger kraftverk planlegger et massedeponi i sjø utenfor Suppam i Leikanger kommune. Dette notatet beskriver resultater av kartlegging av sjøbunnen mht. marine biologiske verdier samt bunnprøvetaking av sediment til kjemiske analyser.

Forurensningssituasjon

Det er gjort søk i offentlige databaser for påvirkningskilder. Det er registrerte avløpsanlegg ved Vangsnes, Balestrand og ved Leikanger. Disse er vist på figuren nedenfor. Videre kan spredt avløp være en kilde til forurensning i dette området.

Vannforekomsten

Tiltaksområdet ligger i vannforekomst «Sognefjorden» (ID: 0280020100-1-C). Vannforekomsten er beskrevet slik i Vann-nett databasen: Svært stor resipient med generelt god miljøtilstand. Mindre områder kan ha litt redusert miljøtilstand (lokalt i småbåthavner, fortynna utslepp fra industristedene inne i fjorden, sigevann fra deponi). Økologisk og kjemisk tilstand er oppgitt å være god, men det er lite data tilgjengelig. Sognefjorden er en beskyttet fjord, med lang oppholdstid for bunnvann, delvis lagdelt mht. miksing i vannsøylen og har en svak strømhastighet.

I Sognefjorden er det generelle bildet at overflatevannet går innover fjorden på sørsida, og utover på nordsida (fra tilleggsutredning, Multiconsult).

Figur 1: Kilder til miljøpåvirkning (avløpsanlegg)

(18)

NOTAT

Kjente naturverdier

Naturverdier i området er beskrevet i tilleggsutredning av Multiconsult 2010 «Leikanger kraftverk.

Verknad for miljø og brukarinteresser av endra ferskvasstilførsel og etablering av massedeponi i Sognefjorden.»

Det er i forbindelse med utarbeidelse av notat gjort søk i Naturbase og i fiskeridirektoratets karttjeneste for registrerte naturverdier i området for eventuelle registreringer gjort i etterkant av utredningene.

I Fiskeridirektoratets karttjeneste er det registrert en låssettingsplass i området (for brisling). Som omtalt i konsekvensutredningen er ikke denne låssettingsplassen i bruk lenger.

Det er ikke funnet registrerte marine naturverdier i Naturbase i området.

Sognefjorden er nasjonal laksefjord. I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av utvandringstidspunkt og marin atferd av laksesmolt (villaks og klekkeriprodusert laksesmolt) og ørret fra Lærdalselva (med akustisk telemetri) (NIVA 2010). Utvandringstidspunkt vil variere fra år til år, og i 2009 var det en økning i vannføring som syntes å være bestemmende. Studien viste at laksesmolt fra elva brukte ca.

14 dager på å komme seg ut av Sognefjorden. Utvandringstidspunktet for laksefisk var i perioden fra slutten av april til slutten av juni. Både klekkeriprodusert laksesmolt og ørret ble registrert på

lyttebøyen ved Balestrand, men laksesmolt ble ikke registrert ved denne bøyen.

Mulig påvirkning

Rådgivende biologer har beskrevet konsekvenser for marine ressurser som ubetydelig/ingen konsekvens i konsekvensutredningen fra 2007:

«Sognefjorden er foreslått vernet i forslag til verneplan som en av tolv prioriterte fjorder, fordi det er en fjord i «særklasse» på mange måter. Verneverdiene er knyttet til vannmassene i dypbassenget med de spesielle miljøforholdene og biologiske forekomstene her. Utslippet fra kraftverket vil ikke få noen påviselige virkninger for flora eller fauna i fjorden. Tiltaket er heller ikke ventet å få noen spesifikk tiltrekning eller virkning på vandringsmønsteret for laksefisk i Sognefjorden. Leikanger Kraftverk forventes heller ikke å medføre noen virkning på fiskerier eller fiskeressursene i Sognefjorden»

Det anbefales i konsekvensutredningen å benytte siltskjørt eller lenser utenfor utfyllingsområdet på grunn av spredning av finpartikler:

«For å hindre spredning av finpartikulære masser til nærliggende områder i sjø, kan en utplassering av oppsamlingsskjørt/lenser utenfor fyllingsområdet virke effektivt».

Tilleggsutredningen fra Multiconsult beskriver mulige effekter av massedeponiet for sjømiljøet:

«Utover restar av ammonium og nitrat frå sprengstoff nytta under driving av tunellen forventar vi at det planlagde massedeponiet vil vere fritt for forureining. Lokalt kan det forventast ein auke av nitrat og ammonium i dumpingsområdet, men det vil raskt bli fortynna. Partiklar frå massedeponiet vil kunne spreia seg over eit stort område. Frittlevande fisk vil kunne unngå støvskya, dersom partikkeltettleiken vert for høg».

Tilleggsutredningen anbefaler ikke bruk av siltgardin eller lense for å begrense partikkeltransporten.

Økt partikkelkonsentrasjon i vannsøylen kan få negative effekter for fisk i form av direkte skade på gjellene. Dette gjelder spesielt partikkelspredning fra sprengstein fra områder med spesiell geologi, som fører til nåleformede partikler. Det er i midlertidig beskrevet i eget notat at det ikke forventes slike nåleformede partikler fra dette massedeponiet, men partiklene vil være skarpe (Norconsult, 2017).

En annen negativ effekt av partikkeltilførsel er nedslamming.

(19)

NOTAT

Miljøundersøkelse

Det ble gjennomført en kartlegging av sjøbunnen i området for massedeponi. Kartleggingen ble gjort med ROV fra ROV AS. Dr. scient Marint miljø Gaute Rørvik Salomonsen fra Norconsult AS var ansvarlig for prøvetaking av sjøbunnen. Området dekt i undersøkelsen er vist på kart i Figur 2 nedenfor. Kartet viser også plassering for sedimentprøve.

Resultater av ROV-kartleggingen er vist i vedlegg 1.

Figur 2: Kartlagt område med ROV. Rødt flagg viser punkt for sedimentprøve og den brune linjen viser posisjon for ROV under kartleggingen.

Sedimentprøven ble tatt med en stor Van Veen sedimentgrabb (prøvetakingsareal: 0,1 m²). Prøven ble tatt i posisjonen: 61 11.5650 N, 6 40.7731 Ø (WGS 84). Det var ikke mulig å få opp en prøve med uforstyrret overflate.

Materialet i grabben ble samlet opp og sendt til kjemiske analyser hos det akkrediterte laboratoriet ALS. Det var ikke nok materiale til alle forbindelser i sediment basispakke. Det er ikke gjennomført analyser av TBT, TOC eller kornfordeling i prøven. Resultater av de forbindelser som det var mulig å analysere er vist i tabellen nedenfor. Analyserapporten er lagt ved i vedlegg 2.

(20)

NOTAT

Tabell 1: Analyseresultater av sedimentprøve, klassifisert etter grenseverdier i M-608. Verdier under deteksjonsgrensen er markert i grått.

Konsentrasjonen av sink er like over grenseverdi for klasse III (grensen for klasse II/ III er 139 mg/kg).

Kriterier for «friskmelding» av områder er beskrevet i veiledning M-409 fra Miljødirektoratet.

Sedimentene ansees å utgjøre en akseptabel risiko og kan ”friskmeldes” dersom:

• Gjennomsnittskonsentrasjon for hver miljøgift over alle prøvene (minst 5) er lavere enn grenseverdien for Trinn 1

• Ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av:

o 2 x grenseverdien

o grensen mellom klasse III og IV for stoffet.

Tørrstoff (E) % 36,5

Naftalen µg/kg TS <1

Acenaftylen µg/kg TS <1

Acenaften µg/kg TS <1

Fluoren µg/kg TS <1

Fenantren µg/kg TS 20

Antracen µg/kg TS 11

Fluoranten µg/kg TS 55

Pyren µg/kg TS 44

Benso(a)antracen^ µg/kg TS 22

Krysen^ µg/kg TS 38

Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 96

Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 31

Benso(a)pyren^ µg/kg TS 43

Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS 12

Benso(ghi)perylen µg/kg TS 71

Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 61

Sum PAH-16 µg/kg TS 504

Sum PAH carcinogene^ µg/kg TS 303

PCB 28 µg/kg TS <1

PCB 52 µg/kg TS <1

PCB 101 µg/kg TS <1

Sum PCB-7 µg/kg TS n.d.

As (Arsen) mg/kg TS <0.5

Pb (Bly) mg/kg TS 36

Cu (Kopper) mg/kg TS 61

Cr (Krom) mg/kg TS 38

Cd (Kadmium) mg/kg TS <0.05

Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 0,05

Ni (Nikkel) mg/kg TS 41

Zn (Sink) mg/kg TS 140

Parameter Enhet

Målt sedimentkonsen

trasjon, Csed

(21)

NOTAT

På bakgrunn av disse kriteriene kan området «friskmeldes» mht. forurensning i sedimentene (for stoffene som er analysert). Det vil ikke være behov for miljørettet risikovurdering knyttet til spredning av forurensning under tiltaket.

Naturverdier i området

Det ble gjennomført en ROV-undersøkelse sammen med miljøundersøkelsen for å undersøke området med hensyn til verdifulle marine naturtyper. Det var spesielt fokus på eventuelle forekomster av koraller i deponeringsområdet. ROV-undersøkelsen er gjennomført ned til 1030 meters dypt, men har hatt fokus på områdene mellom 40 til ca. 550 meter, disse er derfor best undersøkt. Det er disse områdene som forventes å påvirkes av massedeponiet.

Utfra videomaterialet fra ROV-undersøkelsen er det ikke gjort observasjoner av koraller i området. Det er heller ikke gjort observasjoner av rødlistearter fra listen over marine rødlistearter i sektor 9. Det har derimot ikke vært mulig å artsbestemme enkelte grupper ut fra videomaterialet.

Generelt antas området å være typisk for Sognefjorden. Det er spredte forekomster i området som er kartlagt. Substratet er blandet, med bløtbunn og hardbunn/fjellside.

Dyp: 40 ned til ca. 125 m

Området er bratt skrånende men innslag av løsmasser/bløtbunn noen steder. Det er gjort

enkeltobservasjoner av sjøstjerner og sjøpølser i dette dypet (noen individer). Kråkeboller er observert sjeldent, men spredt gjennom hele transektet.

Det er observert flere arter av svamp både på hardbunn og bløtbunn, eksempelvis viftesvamp, boresvamp og traktsvamp. Ulike arter av lyse svamper i ulike størrelser forekommer relativt hyppig i dette transektet.

Eksempler på arter som er observert er vist på figurene nedenfor (Figur 3 og Figur 4).

Figur 3: Lyse svamper, ca. 70 meters dyp (Foto: ROV AS)

(22)

NOTAT

Figur 4: Svamper observert på hhv. 90 og 111 meters dyp. Til høyre,antas å være Hymedesmia sp. (Foto: ROV AS)

Dyp: 130 ned til ca. 300 meter

Her er det fortsatt skrånende fjellside og det er observert ulike arter sjøstjerner (som sypute, se Figur 5), anemoner (se Figur 7), sjøpølser, skjell (eksempelvis kjempefilskjell Acesta excavata, se Figur 6 nedenfor). Men få individer og svært spredte forekomster. Det er også registrert noen få individer av fargerike svamper (blå og gule/grønne som i Figur 4), som finnes i hele dypet.

Figur 5: Sjøstjerne, 173 meters dyp (Foto: ROV AS)

(23)

NOTAT

Figur 6: Enkeltobservasjon av stort skjell, kjempefilskjell, Acesta excavata (Foto: ROV AS)

Figur 7: Anemone, 161 meters dyp (Foto: ROV AS)

Det er observert mye kråkeboller og mye svamper av lys farge (eksempelvis vifte- eller traktsvamp).

Det er relativt høy dekningsgrad av ulike typer svamp i nesten hele dybdeintervallet (bortsett fra i de bratteste partiene). Se eksempel i Figur 8 nedenfor.

(24)

NOTAT

Figur 8: Eksempel på område med svamp, 156 meters dyp (Foto: ROV AS)

I bratte heng er det store partier som er dekt av rørbyggende polychaetaer. Det er ikke mulig å artsbestemme disse ut fra videobildene. Et eksempel på et slikt område er vist i Figur 9 nedenfor.

Figur 9: Eksempel på fjellkant med rørbyggende Polychaetae (Foto: ROV AS)

Dyp ca. 300- 550 meter

Fra ca. 300 meters dyp er det gjort enkeltobservasjoner av sjøstjerner, store skjell og anemoner. Det er observert mange kråkeboller i ulik størrelse (ikke mulig å artsbestemme ut fra video, men minst to ulike arter), samt sjøpølser (som skjellpølse, Psolus sp.). Ulike arter av svamp er observert i hele dette

(25)

NOTAT

dybdeintervallet. Det er sjeldne observasjoner av knallblå svamp på hardbunn (sannsynligvis Hymedesmia sp), mens ulike svamper av lys farge er observert ofte i hele dette dypdeintervallet grunnere enn 400 meter. Dypere enn 400 meter er ikke forekomsten av lyse svamper like stor.

Figur 10: Sjøpølse, skjellpølse og anemone, 474 meters dyp (foto: ROV AS)

Ved 370 meters dyp ble det observert et individ av kronemanet, Periphylla periphylla.

Dyp: 884 meter til ca. 1030 meter

Et dypere transekt ble gjort i dybdeintervallet 884 meter til ca. 1030 meter.

Her ble det gjort enkeltobservasjoner av sjøstjerner, sjøpølser (skjellpølse og trolig

Bathyplotesnatans), ulike svampearter og anemoner. Det ble også observert mange krepsdyr.

Figur 11: Observasjon av sjøpølse, trolig Bathyplotes natans ved 922 meters dyp (Foto: ROV AS)

(26)

NOTAT

Figur 12: Sjøstjerne, trolig Brisinga endecacnemos på 1023 meters dyp (Foto: ROV AS)

Figur 13: Krepsdyr, Crustacea (Foto: ROV AS)

Behov for avbøtende tiltak i sjø ved massedeponering

Observasjonene i denne undersøkelsen av marint naturmiljø på sjøbunnen i tiltaksområdet og dypere vil ikke kreve at det gjøres ytterligere avbøtende tiltak i gjennomføringen av deponering av

tunnelmasser i sjø. Tiltaket vil ha størst påvirkning i dypdeintervallet ned til ca. 500 meter, og vil trolig skade områder med svamp. Det er rimelig å anta at området er typisk for Sognefjorden. Tiltaket må forventes å ødelegge dette området. Det anbefales at massedeponiet holdes så lite som

(27)

NOTAT

hensiktsmessig mulig for å begrense arealet som påvirkes. Tiltaket anses å føre til liten negativ konsekvens fordi området er typisk for Sognefjorden.

Tilførsel av partikler kan ha negative konsekvenser for fisk i overflatelaget. Større fisk (voksne individer) vil kunne unngå områder med forhøyede konsentrasjoner av partikler, men det anses at vandrende laksesmolt vil være spesielt sårbar for påvirkning. Det anbefales derfor at det gjøres avbøtende tiltak knyttet til partikkeltransport i perioden for smoltvandring i fjorden (perioden medio april til medio juli, ref: NIVA, 2010).

Det anbefales også at utslippspunkt av tunnelvann legges dypere enn 10 meter for å sikre god innblanding.

Basert på funn i denne undersøkelsen og konsekvensutredning for tiltaket vil det ikke være behov for å foreslå ytterligere avbøtende tiltak.

Vedlegg

1. ROV AS. 2017. Prosjektrapport. Lokalitet: Hermansvik 2. Analyserapport ALS

Referanser

NIVA, 2010. Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva

Norconsult, 2017. Deponering av tunnelmasser langs Grindselvi - Problembeskrivelse mtp. avrenning til resipient og vurdering av tiltak

Miljødirektoratet, 2016. M-608. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota - Quality standards for water, sediment and biota. Veiledning.

ROV AS. 2017. Prosjektrapport. Lokalitet: Hermansvik

Rådgivende biologer, 2007. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune.

Ferskvannsøkologi. Vanntemperatur, isforhold, vannkvalitet og fisk og ferskvannsbiologi Multiconsult 2010. Leikanger kraftverk. Verknad for miljø og brukarinteresser av endra ferskvasstilførsel og etablering av massedeponi i Sognefjorden.

A04 2017-03-23 Til godkjenning Sognekraft Gunn Lise Haugastøl

Elisabeth Lundsør

Oline Kleppe

A03 2017-03-23 Suppleringer Gunn Lise

Haugstøl

Elisabeth Lundsør

Oline Kleppe A02 2017-03-23 Til tverrfaglig kontroll Gunn Lise

Haugastøl

Elisabeth Lundsør

A01 2017-03-23 Intern kontroll Gunn Lise

Haugastøl

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(28)

1

Kleppe Oline

Fra: Eirik Søyland Laskemoen Herdlevær <[email protected]>

Sendt: 21. februar 2017 10:43

Til: '[email protected]'; Kleppe Oline

Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommune ([email protected]); 'Birgit Tansøy'

Emne: Vedr. Leikanger kraftverk - Leikanger kommune, Sogn og Fjordane - resultat frå marinarkeologiske registreringar

Vedr. Leikanger kraftverk – Leikanger kommune, Sogn og Fjordane – resultat frå marinarkeologiske registreringar – deltakelse ROV AS.

Vi viser til tidligare korrespondanse i saka mellom vår Tord Kristian Karlsen og deres Oline Kleppe/Norconsult.

Bergens Sjøfartsmuseum gjennomførte 08.-10.02. 2017 dei marinarkeologiske undersøkingane i planlagd tippområde for Leikanger kraftverk ved Suppam/Hermansverk. Museet deltok på ROV-kjøring saman med representant frå Norconsult og ROV AS.

Konklusjonen frå undersøkingane er at det ikkje vart gjort funn som omfattast av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, § 14 (skipsfunn eldre enn 100 år) som vil ha innverknad på tippområde.

Vi har elles ingen andre merknader til tiltaksområdet.

Det er mogleg at det kan ligge kulturminne i det aktuelle området. Vi gjer derfor merksam på at tiltakshavaren pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast.

Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne.

Eirik Søyland Laskemoen Herdlevær / Marinarkeolog [email protected] / 55 54 96 02 Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Sjofartsmuseum.no

Haakon Sheteligsplass 15, 5007 Bergen

(29)

Leikanger kraftverk

Miljøoppfølgingsplan (MOP)

Oppdragsnr.: 5165926 Dokumentnr.: 029 Versjon: E04 2017-04-07

(30)

Oppdragsnr.: 5165926 Dokumentnr.: 029 Versjon: E04 Leikanger kraftverk | Miljøoppfølgingsplan

x:\nor\oppdrag\sandvika\516\59\5165926\5 arbeidsdokumenter\miljø\mop\5165926 029 leikanger kraftverk mop e04.docx 2017-04-07 | Side 2 av 16

Oppdragsgjevar: Sognekraft AS

Oppdragsgjevars kontaktperson: Erlend Bårgard

Rådgjevar: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleiar: Halvor Haugsvold

Fagansvarleg: Oline Kleppe

Andre nøkkelpersonar: Turid Stærnes

E04 2017-04-07 Til orientering Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Oline Kleppe Turid Stærnes

Elise Førde Halvor Haugsvold

F03 2017-03-13 Anbodsgrunnlag Oline Kleppe

Turid Stærnes

Elise Førde Halvor Haugsvold D02 2017-03-01 For gjennomgang hjå oppdragsgjevar Oline Kleppe Elise Førde Halvor

Haugsvold

A01 2017-02-20 For intern bruk Oline Kleppe

Turid Stærnes

Versjon Dato Omtale Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram av oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier.

(31)

Innhald

Innleiing 4

Føremål 4

Omgrep 4

Ansvar og prinsipp for førebygging og miljøoppfølging 5 Samsvar med Detaljplan, SHA-plan og Beredskapsplan 5

Miljømål og krav 6

Landskapstilpassing, inngrep og istandsetjing 6

Naturmiljø 8

Kulturminne og kulturmiljø 9

Forureining til grunn og vatn 10

Materialval og handtering av ulike stoff 13

Avfallsplan 14

Støv, støy og trafikk 15

Kommunikasjon og informasjon 16

(32)

Innleiing

Føremål

Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at omsynet til ytre miljø vert ivareteke ved detaljplanlegging og bygging av Leikanger kraftverk.

Krava i denne planen er ei samanstilling av krav som omfattar ytre miljø i ulike lovverk. Planen omfattar krav i:

• Konsesjon etter vassdragslovgjevinga/Detaljplan for miljø og landskap der NVE er styresmakt o Detaljplan er ikkje handsama endå. Endringar i krav kan kome i samband med

handsaming av denne.

• Løyve etter forureiningslova der Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er styresmakt

o Søknad etter forureiningslova er ikkje handsama endå. Endringar i krav kan kome i samband med handsaming av denne.

• Løyve etter kulturminnelova der Sogn og Fjordane fylkeskommune er styresmakt o Det skal utførast supplerande undersøkingar våren/sommaren 2017. Dette kan

medføre nye krav.

• Andre krav etter føresegner og retningslinjer knytt til forureining og ytre miljø

Krava i denne planen skal ligge som grunnlag for kontraktar med entreprenør og leverandørar og er styrande for prosjektgjennomføringa. Planen skal fungere som ei sjekkliste for å sikre at alle krav som vedkjem ytre miljø vert følgd opp. Planen vil mellom anna vere eit verktøy for å sikre implementering av Internkontrollforskrifta for vassdragsanlegg.

Denne versjonen er førebels, og det kan kome endringar i krav, eller ytterlegare krav, som følgje av vedtak og vilkår hos dei ulike styresmaktene.

Omgrep

«Entreprenøren» er bygg- og anleggsentreprenøren.

«Leverandør» er alle andre partar som bidreg med leveransar til prosjektet, med unntak av rådgjevar, som i samband med Miljøoppfølgingsplanen vert rekna til Byggherren sin organisasjon, samt

entreprenør.

Begrepet «part» omfattar entreprenør, leverandørar, byggherre, styresmakter eller andre aktørar som har sjølvstendig tilgang til anleggsområda.

«Anleggsområde» er alle areal som er omfatta av anleggsarbeid.

Omgrepet «rutine» kan vere ei enkel handling eller ei heil prosedyre som omfattar ei rekkje handlingar.

MOP vert nytta som forkorting for Miljøoppfølgingsplanen.

DML vert nytta som forkorting for Detaljplan for miljø og landskap (godkjent av NVE) SHA-Plan vert nytta som forkorting for plan for Sikkerheit, Helse og Arbeidsmiljø.

(33)

Ansvar og prinsipp for førebygging og miljøoppfølging

Hovudprinsippa for å oppnå miljømåla er at:

• Entreprenør har ansvaret for å utpeike ein miljøansvarleg som utarbeidar naudsynte planar og rutinar og leier og koordinerer miljøoppfølginga på anleggsområdet.

• Alle som jobbar på anlegget skal kjenne til rammene som er sett i offentleg godkjende planar.

Vi minner særleg om krav i DML som omhandlar all aktivitet i terreng.

• Kvar part har sitt sjølvstendige ansvar for sin aktivitet og at følgjer av sin aktivitet overheld dei krav som er gjeve i norske lover og føresegner, planar for anlegget som er godkjende av styresmaktene og miljøoppfølgingsplanen.

• Alle partar er ansvarlege for material og kjemikaliar som dei tek inn i anleggsområdet.

• Alle partar er ansvarlege for avfall og eventuelle utslepp og forureining som oppstår i samband med deira aktivitetar. Avfall, utslepp og forureining skal så langt som mogleg hindrast.

Handtering av avfall og eventuelle utslepp og forureining skal skje etter norske lover og føresegner.

• Entreprenør og leverandørar har ansvar for opplæring og informasjon av underleverandørar, samt handlingar og unnlatne handlingar av desse. Byggherre har ansvar for sine rådgjevarar, for besøkande styresmakter og gjestar på anleggsområdet.

• Alle partar skal identifisere gråsoner/uklarheiter og mangel på tydelege grensesnitt mellom partane og gjere Byggherre merksam på dette.

Samsvar med Detaljplan, SHA-plan og Beredskapsplan

Alle tiltak i MOP skal vere i samsvar med alle andre planar som gjeld for prosjektet. Dersom brukar meiner at MOP er i strid med andre planar eller om det finnest uklarheiter i skildringa av krav og retningsliner, må byggherre varslast med ein gong, slik at saka kan oppklarast.

Om brukar meiner det er trong for å endre tiltak som er fastsett i ein av dei nemnde planane, må byggherre varslast.

(34)

Miljømål og krav

Landskapstilpassing, inngrep og istandsetjing

Mål: Arbeidet skal planleggjast og gjennomførast slik at varige sår i terrenget vert minimalisert. Det skal leggjast vekt på god landskapstilpassing av alle permanente anlegg. Alle inngrep skal skje etter godkjent plan, og det skal ikkje vere inngrep utanfor inngrepsgrensa. Istandsetjing og revegetering skal skje før avslutning av anleggsverksemda og på sikt er målsetnaden å oppnå mest mogleg naturlik vegetasjonssamansetning på anleggsområda.

Nr. Krav Ansvarleg Tidsfrist

Landskaps- og terrengtilpassing

2.1.1 Ved anleggsgjennomføring skal ein vektlegge god terrengtilpassing, jf. retningslinjene i Detaljplan for miljø- og landskap avsnitt 2.5.1.

Byggherre og

entreprenør

Før oppstart og

fortløpande 2.1.2 Brattaste hellingsvinkel for lausmassefyllingar og deponi er 1:1,5.

Utforming skal gjerast etter teikning L-170 – L-173 og L186 – L-187.

Entreprenør Fortløpande 2.1.3 Skjeringar og fyllingar (tipp og veg) avsluttast mot eksisterande

terreng med ei avrunda og naturleg form. Dei organiske formene skal ikkje bli oppbrotne av skarpe og tydeleg maskinelt utforma fyllingar og skjeringar.

Entreprenør Fortløpande

Inngrep og istandsetjing

2.1.4 Ved anleggsgjennomføring skal ein vektlegge god istandsetjing , jf.

retningslinene i Detaljplan for miljø- og landskap avsnitt 2.5.2, 2.5.3 og 2.5.7.2.

Byggherre og

entreprenør

Før oppstart og

fortløpande 2.1.5 Ingen anleggsaktivitetar eller inngrep skal skje utanfor

inngrepsgrensene. Inngrepsgrenser er avmerkt på

arealbruksplanane. Sjå L-180 – L-185. Eventuelle avvik skal avklarast med byggherre og NVE før iverksetjing.

Entreprenør og

byggherre

Før oppstart, fortløpande

2.1.6 På følgjande stadar skal inngrepsgrensa merkast fysisk i terreng på grunn av vegetasjonsomsyn med stikker/merkeband eller liknande:

• Vegetasjonsbelte ved Myklebru. Sjå teikning L-183.

• Vegetasjonssone mellom tipp Gildøla og tipp Navarsetmyrane. Sjå teikning L-181 og L-182.

Entreprenør Før oppstart

2.1.7 Ved sprenging skal det leggast vekt på å unngå spreiing av sprengstein utanfor angitt inngrepsgrense. Det skal nyttast sprengingsmatter eller andre løysingar som reduserer spreiing.

Dersom sprengstein over knyttnevestorleik likevel kjem ut i terrenget skal denne ryddast.

2.1.8 Ved oppfylling av tipp skal det ikkje komme stein eller anna utanfor inngrepsgrensa. Dersom dette skjer, skal det ryddast opp snarast.

Dersom topografien gjer dette vanskeleg, skal det takast opp med byggherre slik at naudsynte tilpassingar kan gjerast i samråd med NVE.

Entreprenør Før oppstart, fortløpande

2.1.9 Ved eventuell naudsynt transport i terrenget skal dette ikkje medføre varige sår. Eventuell skadar skal setjast i stand med ein gong for å unngå erosjonsskader.

2.1.10 Mellomlagring av toppmassar frå deponia skal skje på tilviste område, jf. L-181 og L-185 og generelt innanfor tippareala, jf.

Detaljplan for miljø- og landskap avsnitt 2.5.3.

(35)

x:\nor\oppdrag\sandvika\516\59\5165926\5 arbeidsdokumenter\miljø\mop\5165926 029 leikanger kraftverk mop e04.docx 2017-04-07 | Side 7 av 16 2.1.11 For bekkeinntaka skal avdekkingsmassar mellomlagrast på duk på

avsett riggareal. Entreprenør Fortløpande

2.1.12 Før anleggsområda vert teke i bruk skal øvste jordlaget (vekstjorda) leggast til side i midlertidige deponi, slik at massane kan nyttast som toppdekke i samband med revegetering av området. Vekstjord, undergrunnsjord og blokkstein skal sorterast og lagrast separat.

2.1.13 Matjord/toppjord og undergrunnsmassar ikkje skal komprimerast.

Dette gjeld også øvste meter av tunnelmassane. Entreprenør Fortløpande 2.1.14 Ved istandsetting av anleggsområda skal alt avfall ryddast, alle spor

etter bygginga fjernast og avdekkingsmassar tilbakeførast.

Entreprenør Før avslutning Massedeponi på land

2.1.15 Tunnelmasse skal deponerast og utfomast etter teikning L-170 – L- 173 og L-186 – L-187 og Detaljplan for miljø- og landskap avsnitt 2.6.7.1.

2.1.16 Massedeponi skal setjast i stand i tråd med Detaljplan for miljø- og

landskap avsnitt 2.6.7.2. Entreprenør Fortløpande

2.1.17 Røter og stubbar skal blandast i dei øvste jordlaga på tippane. Entreprenør Ved

istandsetjing 2.1.18 Flis frå hogstavfall frå tippområdet skal strøast på toppen av tippane,

sjå Detaljplan for miljø- og landskap avsnitt 2.5.7.2. Entreprenør Ved

istandsetjiong 2.1.19 Ved istandsetjing skal ein flytte små oppslag av tre som f.eks. bjørk

frå utkanten av tiltaksområdet (innanfor inngrepsgrensa) og plante ut på tippflatene for raskare revegetering.

Entreprenør Ved

istandsetting 2.1.20 Ved sluttarrondering av tipp skal det vurderast om det er naudsynt å

grave avskjeringsgrøfter enkelte stader i overkant av tipp for å leie overflatevatnet vekk frå tippen og hindre utgraving.

2.1.21 Eventuell omlegging av bekkar sikrast mot erosjon og

dimensjonerast for tilstrekkeleg store vassmengder. Entreprenør Ved

istandsetting

(36)

Naturmiljø

Mål: Tiltaket skal medføre minst mogleg inngrep i og reduserte verdiar i viktige naturtypar og for påverka artar.

Slåttemarkslokalitet Suppam

2.2.1 Inngrepsgrensa i slåttemarkslokaliteten ved Suppam skal merkast med stikker/merkeband eller liknande. Sjå teikning L- 185.

Entreprenør Før oppstart 2.2.2 Det skal ikkje vere inngrep i slåttemarkslokaliteten ved Suppam ut over

inngrepsgrensa.

Entreprenør Fortløpande 2.2.3 Berre tre innanfor inngrepsgrensa kan hoggast. Tre utover dette kan

berre hoggast etter avtale med Byggherre.

Entreprenør Fortløpande 2.2.4 Anleggsmaskiner som skal nyttast i slåttemarkslokaliteten må vaskast/

høgtrykkspylast før transport til anleggsområdet ved Suppam for å hindre spreiing av svartelisteartar til ein prioritert naturtype.

Entreprenør Før oppstart

Edellauvskog Skitstøla

2.2.5 Inngrepsgrensa mot edellauvskogen ved bekkeinntak Skitstøla skal merkast med stikker/merkeband eller liknande. Sjå teikning L-180.

Entreprenør Før oppstart 2.2.6 Det skal ikkje hoggast tre innanfor naturtypen edellauvskog ved Skitstøla. Entreprenør Fortløpande 2.2.7 Merkinga skal fjernast etter at anleggsarbeidet er avslutta. Entreprenør Før

avslutning Fuglekasser

2.2.8 Det skal lagast ein plan for utplassering og vedlikehald av fuglekasser for fossekall, og kassene skal monterast og vedlikehaldas etter denne planen.

Byggherre Før kraftverket vert sett i drift

(37)

Kulturminne og kulturmiljø

Mål: Prosjektet skal ikkje skade eller utilbørleg skjemme kulturminne.

Kulturminne- og miljø

2.3.1 Ved følgjande kulturminne skal inngrepsgrensa merkast i terreng med stikker/merkeband eller liknande:

• Fire nyare tids kulturminne nord for Myklebru, teikning L-183.

• Ein nyare tids hellar sørvest for inntak Stavseta, teikning L-181.

Merking må stikke over snøen ved arbeid vinterstid.

Fylkeskommunen skal gjennomføre supplerande registreringar

våren/sommaren 2017. Eventuelle funn i samband med dette kan krevje tiltak.

Byggherre og

entreprenør

Før oppstart og

fortløpande

2.3.2 Det skal ikkje vere inngrep utanfor inngrepsgrensene i punkt 2.3.1. Entreprenør Fortløpande 2.3.3 Merking skal fjernast etter at anleggsarbeida er avslutta. Entreprenør Før avslutting 2.3.4 Ved eventuelle funn av hittil ukjende kulturminne skal arbeidet stansast

med ein gong, og byggherre varslast. Byggherre skal varsle

kulturminnestyresmaktene (Sogn og Fjordan fylkeskommune) som gir vidare instruks.

Byggherre og

entreprenør

Fortløpande

(38)

Forureining til grunn og vatn

Mål: Anleggsverksemda skal ikkje medføre utslepp som fører til permanent skadeleg forureining av grunn og vassdrag. Vassførekomstar som vert påverka av tiltaket skal ikkje få forringa økologisk status som følgje av byggjearbeida.

Overvaking og kontroll

2.4.1 Det skal etablerast prosedyrar for kontroll av forureining, bl.a. handtering av olje og kjemikaliar, bruk av anleggsmaskiner og -utstyr, handtering av lekkasje og uhell mm. Det skal etablerast prosedyrar og rutinar for kontroll av oljeutskiljer, slambasseng mv for å sikre oppretthalding av god funksjon. Prosedyrane skal inngå i beredskapsplan og skal godkjennast av Byggherre. Prosedyrane skal vurdere risiko knytt til arbeidet, anleggsområde mm. Trong for tiltak skal kartleggast og evt. tiltak iverksetjast. Alt anleggsarbeid vil foregå ihht prosedyrane, og alle anleggsarbeidarar skal vere kjend med desse.

Entreprenør Før opp start og Fortløpande

2.4.2 Vasskvaliteten i Grindselvi skal overvakast oppstraums og nedstraums anleggsområdet med omsyn til turbiditet, pH og nitratinnhald.

Byggherre Fortløpande

2.4.3 Dersom kvaliteten på avlaupsvatnet ikkje er innanfor tillatne verdiar må entreprenør varslast, og

entreprenør må setje i verk tiltak for å betre situasjonen utan ugrunna opphald.

Kontrollovervaking skal loggførast for dokumentasjon.

Utslepp frå anleggsmaskiner Lagring og fylling av olje/drivstoff Vasking av maskiner og utstyr

2.4.4 Det skal sikrast at maskinelt utstyr ikkje lek olje eller drivstoff. Alle anleggsmaskiner skal vere i god stand og vere godt vedlikehaldne. Maskiner skal vere utstyrt med absorpsjonsmidlar for opptak av oljeprodukt. Maskiner som ikkje etterkjem

Byggherren sine krav vil bli vist bort frå anlegget.

Alle partar Fortløpande

2.4.5 Utilsikta søl skal samlast opp og utsleppsstaden gjerast rein med ein gong. Forureina masser skal leverast til godkjent mottak og handterast slik at det ikkje medfører ytterlegare forureining av grunn eller vatn.

Alle partar Fortløpande

2.4.6 Tankar for olje- og drivstoffprodukt skal lagrast slik at volumet til ei kvar tid kan samlast opp ved eventuell lekkasje frå tank. Ved olje- og drivstofflager skal det også finnast lager av

oljeabsorberande materiale. Tankar/konteinarar skal ha dobbel botn.

Alle partar Før

oppstart/fortløpande

2.4.7 Anleggsmaskiner som ikkje er i bruk skal parkerast i god avstand frå vassdrag.

Entreprenør Fortløpande 2.4.8 Utskilt olje skal handsamast som farleg avfall og

leverast til godkjent mottak. Det skal takast jamlege prøver av slam frå reinseanlegg som skal

analyserast for innhald av olje og tungmetall og resultata skal rapporterast til byggherre. Massane