Arbeidsmarkedet og frafall fra videregående opplæring

Sammendrag

I denne oppgaven har jeg sett på hvordan arbeidsledigheten blant ungdom påvirker frafallet fra videregående opplæring. Rundt en tredjedel av ungdommene har ikke oppnådd videregående kompetanse fem år etter å ha fullført ungdomsskolen. Jeg har studert deres bevegelser mel- lom arbeid, utenforskap og tilbake til utdanning, der utenforskap innebærer å være utenfor utdanning og jobb. Jeg har vurdert om arbeidsledigheten endrer ungdommenes beslutninger om å fullføre ut fra alternativkostnaden ved utdanning. Alternativkostnaden vil være høyere når arbeidsledigheten er lav, og dette vil føre til at flere slutter på skolen i høykonjunkturer enn i lavkonjunkturer. Det vil også føre til at flere ungdommer kommer tilbake til utdanning fra utenforskap når ledigheten er høy og utsiktene til å få seg arbeid er dårlige. Det vil gjelde i mindre grad for ungdommene som er i arbeid. Alternativkostnaden ved utdanning vil være forventet inntekt ved å være i jobb, men dersom man er i fast jobb vil det være lite usikkerhet knyttet til inntekten.

Ved å bruke en rekke multinomiske logit-modeller finner jeg at arbeidsledigheten påvirker frafallet fra videregående opplæring, men delvis i motsatt retning av hva man forventer ut fra teorien om alternativkostnad ved utdanning. Andelen som fullfører yrkesfag synker relativt kraftig med ledigheten, mens andelen som fullfører med studiekompetanse øker svakt med ledigheten. Arbeidsledighetseffekten på fullføring er altså motsatt for yrkesfag studiespesialis- erende linjer ved videregående opplæring.

Andelen av ungdommene som ikke fullfører stiger altså med ledigheten, og når arbei- dsmarkedet er svakt vil flere av ungdommene som mangler kompetanse gjøre overgang til utenforskap. Siden hva man gjør når man starter sin arbeidskarriere også påvirker den senere karrieren, vil det være svært uheldig å slutte på skolen på et tidspunkt med høy arbeid- sledighet.

Hvor lenge man er i en tilstand, påvirker sannsynligheten for å gjøre overgang til andre til- stander. Jeg finner her at den gjennomsnittlige sannsynligheten for å gjøre overgang til arbeid fra utenforskap synker med varigheten av utenforskapet, likeledes synker sannsynligheten for å gjøre overgang tilbake til utdanning med varigheten av utenforskapet. Jeg finner det samme for den gjennomsnittlige sannsynligheten for å gjøre overgang til utenforskap fra arbeid og til

utdanning fra arbeid.

Jeg ser også på hvordan den lokale arbeidsledigheten påvirker ungdommenes aktiviteter etter at de har avsluttet videregående opplæring uten kompetanse. Økt ledighet betyr at flere av ungdommene er i utenforskap. Ved lavere ledighet øker andelen som er i arbeid.

Arbeidsmarkedet har en effekt på beslutningen om å returnere til skolegang gjennom alter- nativkostnaden av utdanning. Når ledigheten blant ungdom er høy, finner flere ungdommer det lønnsomt å komme tilbake til videregående opplæring. Den økte andelen som kommer tilbake til utdanning kommer fra ungdommene som er i utenforskap. Blant ungdommene som er i arbeid, er det en synkende andel som kommer tilbake i utdanning når ledigheten øker.

Tilsammen er arbeidsledighetseffekten fra de som er utenforskap større enn effekten fra de som er i arbeid.

Forord

Jeg vil takke min veileder Oddbjørn Raaum for god veiledning underveis i både tanke- og skriveprosess. Oppgaven er skrevet i forbindelse med mitt studentengasjement ved Frischsen- teret, og jeg vil takke for muligheten til å benytte meg av deres registerdata og kollegaer for å skape et godt arbeidsmiljø. En særlig takk må rettes til til Knut Røed og Bernt Bratsberg, som jeg har samarbeidet tett med. Jeg skylder også en stor takk til Simen Gaure for å ha svar på alle spørsmål og løsninger på alle problemene som har dukket opp i forbindelse med dataarbeidet.

Ellers vil jeg takke alle studievennene, uten dere hadde det ikke vært så bra å studere eller skrive oppgave. Tusen takk til mamma og pappa for korrekturlesing og ballveggkast, alle gode venner for avkobling og Nico for alt annet.

Eventuelle feil og mangler i oppgaven er utelukkende mitt eget ansvar.

Innhold

1 Innledning 1

2 Teori 5

2.1 Overgang mellom skole og arbeidsliv . . . 5

2.2 Optimal utdanning . . . 7

2.2.1 Livsinntekt . . . 8

2.2.2 Optimal utdanning . . . 10

2.2.3 Endringer i arbeidsledigheten . . . 12

3 Empirisk strategi 16 3.1 Data . . . 16

3.2 Arbeidsledigheten blant unge i Norge . . . 17

3.3 Overgangsmodell . . . 20

3.3.1 De ulike overgangene . . . 20

3.3.2 Overganger fra ungdomsskolen . . . 22

3.3.3 Overganger fra påbegynt videregående opplæring . . . 23

3.3.4 Overganger fra utenforskap med manglende kompetanse . . . 25

3.3.5 Overganger fra arbeid med manglende kompetanse . . . 27

3.4 Estimering av overgangsmodellen . . . 29

3.4.1 Kontrollvariable . . . 30

3.4.2 Multinomisk Logit-modell . . . 32

4 Resultater 36

4.1 Estimeringsresultater . . . 36

4.1.1 Overgang fra ungdomsskole . . . 36

4.1.2 Overganger fra påbegynt videregående skole . . . 39

4.1.3 Overgang fra utenforskap uten kompetanse . . . 43

4.1.4 Overgang fra arbeid uten kompetanse . . . 45

4.1.5 Effekter av ledighet . . . 48

4.1.6 Varighetseffekter . . . 48

4.2 Simulering . . . 53

4.2.1 Frafall . . . 57

4.2.2 Ungdommenes tilstand etter frafall . . . 59

4.2.3 Tilbakevending til videregående opplæring . . . 62

4.3 Innvandringsbakgrunn og kjønn . . . 63

5 Konklusjon 66

Bibliografi 67

Figurer 71

Tabeller 72

Kapittel 1

Innledning

Frafallet i videregående skole er en stor bekymring i Norge. Regjeringen har prioritert sats- ing på gjennomføring av videregående opplæring for å øke arbeidsinnsatsen i samfunnet og redusere økonomisk skjevdeling (Kunnskapsdepartementet, 2009). Til tross for bekymringen og satsingen på økt fullføring av videregående opplæring er det omtrent en tredjedel som ikke har oppnådd videregående kompetanse fem år etter å ha gått ut av ungdomsskolen. Som vi ser i tabell 1.1 har andelen som ikke fullfører videregående opplæring vært jevn de siste ti årene.

Tabell 1.1: Fullføring per kohort

Kohort Ikke fullført etter fem år Fullført innen fem år

1992 29.30 70.70

1993 28.63 71.37

1994 30.34 69.66

1995 31.48 68.52

1996 32.05 67.95

1997 31.52 68.48

1998 29.39 70.61

1999 30.16 69.84

2000 32.38 67.62

2001 32.03 67.97

2002 33.17 66.83

Gjennom mitt arbeid som studentassistent ved Frischsenteret har jeg fått tatt del i et prosjekt som nettopp omhandler ungdom som ikke fullfører videregående, og studerer hva

disse ungdommene gjør etter å ha avsluttet skolegangen. I sluttrapporten kommer det frem at mens mange av ungdommene som slutter på skolen uten kompetanse, kommer i arbeid, er det også svært mange som er uten arbeid (Bratsberg et al., 2010). Av de som slutter i videregående opplæring i løpet av det sjette eller syvende semesteret etter ungdomsskolen, beveger andelen som er i arbeid seg mot 60 prosent etter hvert som tiden går. Andelen som er utenfor arbeidslivet synker etterhvert som det er lengre siden ungdommene sluttet på skolen, men er i overkant av tjue prosent i hele perioden de blir fulgt (Bratsberg et al., 2010).

Ungdommene vil velge ulike aktiviteter i det de slutter på skolen. Noen vil begynne å jobbe, andre vil avtjene verneplikt, noen få vil være hjemme med barn, mens andre går ut i arbeidsledighet. Noen ungdommer vil også gå ut i uførhet direkte etter avsluttet skolegang, og det kan i slike tilfeller også være årsaken til at de avsluttet utdanningen. Bekymringen over det høye frafallet fra videregående opplæring avhenger av hva ungdommene gjør når de slutter på skolen. Observasjonen av at mange ikke er i arbeid selv lenge etter å ha sluttet i videregående opplæring kan bety at det er grunn til bekymring for deres manglende kompetanse.

Rundt 40 prosent av ungdommene som slutter på skolen uten kompetanse i sjette eller syvende semester, er arbeidsledige eller utenfor arbeidsmarkedet semesteret etter (Bratsberg et al., 2010). Arbeidsledighet blant unge mennesker kan få langsiktige konsekvenser. Vanske- ligere arbeidsmarkedsforhold på tidspunktet man kommer inn på arbeidsmarkedet gjør at man har vanskeligere for å få fotfeste på arbeidsmarkedet, og øker sannsynligheten for å bli arbeidsledig inn i voksen alder (Raaum and Røed, 2006).

Ungdommene velger selv hvor lenge de ønsker å bli værende i videregående opplæring.

Jeg vil ta utgangspunkt i at denne avgjørelsen er rasjonell, altså at kostnadene ved å fort- sette i utdanning er høyere enn gevinsten den ytterligere utdanningen gir når man avslutter utdanningen. Når ungdom tar valget om hvor lenge de skal bli værende i utdanning vil jeg forutsette at det er avhengig av alternativene de har. Alternativene til skolegang er avhengig av det lokale arbeidsmarkedet. I en oppgangskonjunktur er behovet for arbeidskraft stort og utsiktene til å få seg arbeid er gode. I en nedgangskonjunktur er derimot utsiktene til å få seg arbeid dårligere.

Selv om man har sluttet på skolen uten å ha oppnådd kompetanse, er det ikke ensbety-

dende med at man er ute av skolesystemet for godt. Dette ser vi i tabell 1.2. Svært mange av ungdommene som har sluttet på skolen uten fullført kompetanse, kommer tilbake i utdanning.

Det er trolig at arbeidsmarkedet også påvirker denne beslutningen. Dersom mulighetene til å få seg jobb er små, vil det være mer attraktivt å begynne i utdanning igjen for å få økt kompetanse og større jobbmuligheter på sikt.

Tabell 1.2: Tilbakevending til videregående opplæring Kohort Andel av ungdommene uten kompetanse

som kommer tilbake i utdanning

1992 54.67

1993 53.58

1994 53.54

1995 53.25

1996 54.59

1997 53.07

1998 49.94

1999 48.92

2000 48.25

2001 45.65

2002 41.92

Jeg vil i denne oppgaven se på hvordan arbeidsmarkedsutsiktene påvirker ungdoms utdan- ningsvalg og dermed hvordan det lokale arbeidsmarkedet påvirker frafallet fra videregående opplæring. Jeg ønsker også å se på hvordan arbeidsmarkedet virker på beslutningen om å komme tilbake i utdanning.

Det er tre hovedspørsmål jeg ønsker å besvare for å gi et bilde av hvordan lokale arbeids- markedsforhold påvirker ungdoms beslutninger i forhold til skolegang.

• Hvordan påvirker variasjon i arbeidsmarkedet frafallet fra videregående opplæring?

• Hvordan påvirker arbeidsmarkedet ungdommenes aktiviteter etter at de har sluttet i videregående opplæring?

• Hvordan påvirker variasjon i arbeidsmarkedet returen tilbake til skolegang?

Gjennom å svare på disse spørsmålene vil jeg se i hvilken grad arbeidsmarkedet kan påvirke utdannelsen man tar, og videre den tidlige arbeidsmarkedshistorien. Jeg ønsker å se

om arbeidsmarkedet endrer på hvor mye utdanning ungdommene finner det optimalt å ta, og om endringer i ledigheten endrer beslutningen om hvor høy utdanning som er optimalt.

I teoridelen av oppgaven vil jeg redegjøre for relevant teori rundt overgangen fra arbeidsliv til skole. Videre setter jeg opp en modell for optimal skolegang. Denne vil jeg bruke til å gi svar på spørsmålene over fra et teoretisk synspunkt.

I den empiriske delen av oppgaven vil jeg begynne med å beskrive den empiriske metoden jeg vil bruke for å se på ungdommenes overganger fra utdanning til arbeidsliv og mellom ulike tilstander. Jeg vil legge frem den økonometriske modellen jeg bruker og gjengi noen kjennetegn ved arbeidsmarkedet for unge mennesker i Norge.

Ungdommene i utvalget beveger seg mellom utdanning, arbeid og utenforskap på ulike måter, og det er mange forhold som påvirker dette. Ungdommenes sosiale bakgrunn påvirker sansynlighetene for å gjøre ulike valg. Det gjør også ungdommenes tidligere utdanningsvalg.

For å forsøke å isolere betydningen av arbeidsledighet for utdanningsvalg, vil jeg simulere hvordan frafallet vil være ved forskjellige arbeidsledighetstall. Det samme vil jeg gjøre for å se på hvilke aktiviteter ungdommene har når de har avsluttet skolegangen, som kan innebære arbeid eller utenforskap. Jeg vil se på hvordan andelen som er i arbeid og utenforskap endrer seg når ledigheten endrer seg. Mange av ungdommene som ikke har fullført videregående opplæring, kommer tilbake i utdanning, og jeg vil også vurdere hvor mange som kommer tilbake i lys av ulik ledighetsrate.

Alle beregninger i gjort med dataprogrammene STATA 11 og R, og jeg har også brukt Excel for å lage grafiske fremstillinger.

Kapittel 2

Teori

I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for teori om ungdom og deres utdanningsvalg. Først vil jeg gjengi kjennetegn ved arbeidsmarkedet for ungdom og beskrive overgangen fra skole til arbeidsliv. Deretter vil jeg gjøre rede for kostnader og gevinster ved utdanning som jeg vil sette sammen slik at jeg kan se på den totale livsinntekten og utdanningens effekt på denne.

Dette vil jeg bruke til å si noe om hvordan arbeidsmarkedet kan påvirke tidlig arbeidsmarked- shistorie.

2.1 Overgang mellom skole og arbeidsliv

I det man avslutter utdanningen er det vanlig å begynne å se seg om etter arbeid. Frem til man får et tilstrekkelig godt arbeidstilbud, er man arbeidsledig. Ved høy ledighet vil varigheten av denne perioden generelt være lengre både fordi det er flere arbeidssøkere, færre jobbtilbud og lavere lønninger (Bratberg and Øivind Anti Nilsen, 2000). Når det lokale arbeidsmarkedet er svakt vil ungdom uten kompetanse søke etter arbeid i en lengre periode fordi arbeidsgivere typisk vil foretrekke arbeidstakere med høyere kompetanse. Det vil derfor være færre jobb- muligheter for ungdommene med manglende kompetanse, og videre vil det ta lang tid å få et akseptabelt jobbtilbud. Perioden ungdommene er uten arbeid vil dermed bli forlenget.

Arbeidstilbudene man får avhenger av hvor godt tilpasset man er arbeidslivet. Høyere oppnådd delkompetanse forkorter perioden som arbeidssøker (Bratsberg et al., 2010). Dette

kan til dels forklares ved selv-seleksjon. Man velger selv hvor mye utdanning man ønsker å ta, og ungdom som er produktive vil velge å ta mer utdanning enn de mindre produktive ung- dommene. De mest produktive ungdommene vil ha kortere tid som arbeidssøkende uavhengig av utdanning, men det er samvariasjon mellom utdanning og produktivitet.

Utdanningsbakgrunn sender også et signal til potensielle arbeidsgivere. Dersom man har oppnådd et visst kompetansenivå, sender man et signal om at man er arbeidsom og er i stand til å følge regler som er påkrevet. For arbeidsgivere er dette viktig siden de mangler informasjon om ungdommenes personlige egenskaper.

Til tross for andre mekanismer som gjør at de høyt utdannete også er de med lavest arbeidsleidghet, har kompetanse noe å si for hvor lenge man må vente på å komme seg i jobb. Gjennom utdanning tilegner ungdommene seg evner som gjør dem til mer effektive arbeidstakere (Becker, 1962). De er derfor mer attraktive som arbeidstagere, og har høyere jobbsannsynlighet enn ungdommer med mindre utdanning, alt annet likt.

Tariffavtalene i Norge bidrar til at lønningene er høye sammenlignet med i andre land i OECD, også for ungdom (OECD, 2008). Det innebærer at man må forventes å være relativt effektiv for å få seg arbeid. På den andre siden kan trygdeordninger gjøre at ungdom som ellers ville ha arbeidet til lav betaling, finner det mer lønnsomt å gå uten jobb.

Videre er det en negativ varighetseffekt av å være ledig i lengre tid. Dersom man har vært ledig i lang tid, vil det kunne oppfattes som et negativt produktivitetssignal (Bratberg and Øivind Anti Nilsen, 2000). I samme artikkel beskriver de også hvordan langvarig ledighet kan også gjøre at arbeidssøkeren reduserer innsatsen for å finne seg arbeid fodi ungdommene mister motivasjon til å søke arbeid.

Å være i arbeid gjør arbeidstakeren bedre tilpasset egen arbeidssituasjon, men også andre jobber. Man oppdateres på fagfeltet i tillegg til å bevare kunnskapen sin innenfor arbeidsfeltet.

Dersom man er ledig i lang tid, vil man ikke bare gå glipp av dette. Man kan også risikere å glemme kunnskapen man har hatt, og dermed bli dårligere tilpasset arbeidsmarkedet enn tidligere Raaum and Røed, 2006. Man får lengre ansennietet av å være i arbeid i lang tid, og med det kommer det sterkere oppsigelsesvern.

Vi observerer en enklere overgang til arbeidslivet dersom man har fullført videregående.

For de som avbryter videregående opplæring, vil situasjonen bli enda vanskeligere dersom de går ut i arbeidslivet på et tidspunkt med høy ledighet. Man har tidligere funnet en langvarig negativ effekt av å avslutte utdanningen i en lavkonjunktur (Raaum and Røed, 2006). Det innebærer at konjunktursituasjonen på frafallstidspunktet er viktig også for fremtidig karriere.

På studiespesialiserende retninger er man klar for videre studier eller arbeid etter tre år i skole. For de yrkesfaglige linjene fortoner det seg annerledes. På flertallet av de yrkesfaglige linjene er det lagt opp til at man skal gå to år i skole og deretter være lærling i to år før man oppnår yrkeskompetanse. Ved høy ledighet er det vanskeligere å få lærlingplass hos bedriftene Høst, 2008. Alternativet til å være lærling er å avslutte videregående opplæring med allmenn påbygning, som gir studiekompetanse, eller å oppnå yrkeskompetanse ved å ta et alternativt år med avsluttende opplæring i skole. Man kan også slutte på skolen. Det innebærer at hva slags kompetanse man ender opp med, påvirkes av de lokale arbeidsmarkedsforholdene.

At lærlingplasser er konjunkturfølsomme innebærer at arbeidsmarkedet påvirker innholdet i utdanningen. Ikke alle ungdommer er like interessert eller egnet i alle utdanningsretninger.

Det betyr at når innholdet endres, kan risikoen for å slutte på skolen øke. Dette gjelder særlig dersom det blir vanskeligere å få lærlingeplasser. For ungdom som misliker teoretisk tilnærming til fag, kan overgang til studiespesialiserende linjer ofte være et dårlig alternativ.

Ut fra dette vil det være sannsynlig at høy arbeidsledighet reduserer andelen som oppnår yrkeskompetanse.

2.2 Optimal utdanning

Å ta utdanning er en investering i humankapital. Man gir opp inntekt i dag for å få høyere velferd i fremtiden. Den fremtidige velferden kan bestå av flere ting. Det kan være høyere fremtidig inntekt, ved siden av personlig gevinst ved for eksempel å få muligheten til mer interessante jobber, glede av kunnskap og sosiale nettverk. Jeg vil kun se på den fremtidige velferden i form av inntekt.

For at denne investeringen skal være lønnsom, vil man investere frem til marginalkost- naden overstiger marginalgevinsten av skolegang, og det er dette man kaller optimal utdan-

ning. Jeg vil ta utgangspunkt i at ungdommene maksimerer nåverdien av sin livsinntekt, og gjennom dette diskutere kostnader og gevinster av utdanning. Jeg vil også vurdere hvordan arbeidsmarkedet påvirker det optimale utdanningsnivået.

2.2.1 Livsinntekt

Etter at man har sluttet på skolen har man en inntektwdersom man er i arbeid. På ethvert tidspunkt vil inntekten avhenge av den lokale arbeidsledighetenu(t) på tidspunktet t, hvilket tidspunkt det er,t, og også hvor mye utdanning man har,s. Dermed er inntekt en funksjon av ledighet, tidspunkt og utdanning, w(u(t), t, s). Arbeidsledighet påvirker inntekten negativt.

Når ledigheten er høy er det mindre lønnspress, og det er dermed en negativ ledighetseffekt på inntekten, _δu(t)^δw <0.. Inntekt avhenger også av utdanning. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at høyere utdanning har en sammenheng med høyere inntekt (Mincer, 1974, Willis and Rosen, 1979, Dagsvik et al., 2008). Man har funnet sammenheng mellom utdanning og høyere inntekt senere i livet, både ved bruk av instrumentvariable og ved bruk av utdanningsnivået som høyresidevariabel (Card, 1994).

Det er tre hovedforhold som gjør at man observerer en sammenheng mellom utdanning og høyere inntekt senere i livet. Et viktig forhold er at ungdommene blir bedre tilpasset arbeid- slivet på en slik måte at de er i stand til å utføre arbeidsoppgavene på best mulig vis dersom de har utdanning (Becker, 1962), og de blir mer produktive. Mer produktive arbeidstakere tilsier høyere inntekt. Dette gjelder også i Norge, selv om sentraliserte lønnsforhandlinger gjør det til en mindre viktig faktor (Falch et al., 2009). Arbeidstakere med utdanning er mer spesialiserte, og er vanskeligere å erstatte med like effektiv arbeidskraft. Dette vil også gjøre at utdanning tilsier høyere inntekt.

Utdanning sender også et signal til potensielle arbeidsgivere om at man er en spesiell type (Frazis, 2002). For å klare å oppnå kompetanse må man ha egenskaper som også er viktige i arbeidslivet. Siden arbeidstagerene har vansker med å få informasjon om mulige arbeidstakere er dette et verdifullt signal. Dette fører til at inntekt øker med utdanning.

Man velger selv hvor mye utdanning man ønsker å ta, og dersom man er svært produktiv, vil man ønske å bli lenger i skolen enn dersom man er mindre produktiv. Dette gir økt inntekt

til de mest produktive som typisk er de samme som har mest utdanning. Disse ville i alle tilfeller hatt høyere arbeidsinntekt siden produktiviteten deres er høy (Willis and Rosen, 1979).

De to siste forholdene innebærer at det ikke er en entyding årsaksammenheng mellom utdanning og inntekt. Alle årsakene til samvariasjon mellom utdanning og inntekt peker mot at utdanning gir høyere inntekt, men det er en risiko for å måle effekten av å være slik at man velger å ta utdanning i tillegg til effekten av utdanning. Likevel vil jeg fastslå at inntekt avhenger positivt av utdanning, ^δw_δs >0.

Det er ikke sikkert at alle som ønsker å arbeide, får seg jobb. Siden jeg ønsker å se på den forventete livsinntekten, vil den også avhenge av jobbsannsynligheten. Jobbsannsynligheten avhenger av det samme som inntekten,π(u(t), t, s), og påvirkes på samme måte. Jobbsannsyn- ligheten går ned ved høy ledighet, _δu(t)^δπ <0, og den øker dersom man har utdanning, ^δπ_δs >0 av samme grunner som at inntekten øker.

Livsinntekten er summen av alle inntekter man får i løpet av livet. Jeg vil se på de fremtidige inntektene, og det er da knyttet usikkerhet til om man får seg arbeid. Derfor vil jeg bruke forventet inntekt, som er produktet av sannsynligheten for å få se jobb og inntekten dersom man er i arbeid. Forventet livsinntekt uttrykkes på følgende måte:

Livsinntekt= Z T

s

π(s, u(t), t)w(s, u(t), t)dt

Konsum som kommer med en gang, er verdt mer enn konsum man må vente på. Siden man tar avgjørelsen om hvor lenge man ønsker å bli i utdanning lenge før man oppnår gevinsten vil jeg vurdere nåverdien av fremtidige inntekter. Jeg diskonterer hver av inntektene man forventer å oppnå i fremtiden med en diskonteringsfaktor β opphøyet i hvor lang tid det er til man realiserer gevinsten fra avgjørelsestidspunktet. Jeg definererβ til å være mellom null og en, slik at vekten som blir lagt på konsumet i livsinntektsfunksjonen blir lavere jo lengre frem i tid gevinsten er. Dermed blir det lagt større vekt på gevinster som realiseres om kort tid enn de som kommer svært langt frem i tid.

Ungdom har ulik tidshorisont, og de vil derfor diskontere fremtidig inntekt ulikt. Det innebærer at det er forskjeller på nåverdien av hva man tjener på å ta ytterligere utdanning.

Nåverdien av livsinntekt beskrives på følgende måte:

V(s) =Nåverdi av livsinntekt= Z T

s

β^tπ(s, u(t), t)w(s, u(t), t)dt

0< β <1

Jeg vil forutsette at man ikke får noe inntekt mens man er i utdanning, og dermed vil perioden man har inntekt forkortes dersom man velger å ta utdanning. Jeg vil også forutsette at man ikke får inntekt om man ikke er i arbeid, som er en forenkling. I Norge er det ytelser for de som ikke er i arbeid, og dette fører til at livsinntekten vil være høyere enn dersom man ikke har inntekt dersom man ikke får seg jobb. Så lenge ytelsene man får uten jobb er lavere enn inntekten ved å jobbe, har denne forenklingen ingen betydning for de videre analysene.

Tidspunktet man trekker seg tilbake fra arbeidslivet kan påvirkes av utdaningsnivået. Jeg vil likevel se bort fra dette, og forutsette at alle trekker seg tilbake på samme tidspunkt T, og at utdanning ikke lenger har noe effekt på inntekten etter dette tidspunktet. Dette er også en forenkling fordi tidligere inntekter, og dermed utdanning, kan ha en effekt på pensjonsnivå senere. Utdanning sees ofte i sammenheng med høyere forventet levealder, men også dette vil jeg se bort fra.

2.2.2 Optimal utdanning

Jeg vil maksimere nåverdien av fremtidig inntekt med hensyn på utdanning. Ungdommene avgjør det optimale utdanningsnivået ut fra hva som maksimerer nåverdien av deres fremtidige inntekter.

maxs

Z T s

β^tπ(s, u(t), t)w(s, u(t), t)dt

Jeg finner førsteordensbetingelsen:

F OB: Z T

s

β^t(δπ(s, u(t), t)

δs w(s, u(t), t)+δw(s, u(t), t)

δs π(s, u(t), t))dt−β^sπ(s, u(s), s)w(s, u(s), s) = 0

Førsteordensbetingelsen er en nødvendig betingelse for å optimere livsinntekten (Sydsæter, 2000). Jeg bruker Leibniz’ regel siden utdanningsnivå s også betegner det tidspunktet man går ut i arbeidslivet på, i tillegg til å påvirke jobbsannsynlighet og inntekt.

Det første leddet i førsteordensbetingelsen er gevinsten ved å ta marginalt høyere utdan- ning, og det andre leddet er kostnaden i form av tapt arbeidsinntekt den perioden man er i utdanning. Det andre leddet kaller vi alternativkostnaden ved å være i utdanning. Ved optimal utdanning vil nåverdien av den samlete ekstrainntekten man får i løpet av hele arbeidslivet ved å øke utdanningsnivået være lik alternativkostnaden ved den høyere utdanningen i form av tapt arbeidsinntekt.

Ved en slik s∗ der disse to er like, vil utdanning slik at s > s∗ gjøre at kostnaden ved denne høyere utdanningen er høyere enn den ytterligere inntekten man får. Det vil da være optimalt å ta mindre utdanning. En utdanning slik ats < s∗ gjør at den høyere inntekten man får ved ytterligere utdanning, er høyere enn alternativkostnaden. Det lønner seg derfor å ta ytterligere utdanning.

Den tilstrekkelige betingelsen for at det skal være et maksimum er at livsinntekten må være konkav i utdanning. Dermed må andreordensbetingelsen være oppfylt, ^δ2_δs^V₂^(s). Jeg deriverer førstordensbetingelsen med hensyn på utdanning,s.

AOB: Z T

s

β^t(δ²π(s, u(t), t)

δs² w(s, u(t), t)+δ²w(s, u(t), t)

δs² π(s, u(t), t)+2δw(s, u(t), t) δs

δπ(s, u(t), t)

δs )dt

−2β^s(δπ(s, u(s), s)

δs w(s, u(s), s)+δw(s, u(s), s)

δs π(s, u(s), s))−sβ^s−1π(s, u(s), s)w(s, u(s), s)<0 Alternativkostnadens akselerasjon må være høyere enn gevinstens akselerasjon, hvis ikke vil det være lønnsomt å ta så mye utdannelse som er utdanningssystemet tillater. Marginal livsinntekt er positiv, men avtagende i utdanning. Dersom man har mye utdanning, vil avkast-

ningen av ytterligere utdanning være lavere enn dersom man har lite utdanning. Det er indi- viduelle forskjeller i avkastning av utdanning. Mer produktive ungdommer har langt høyere avkastning av utdanning enn det mindre produktive ungdommer har. Vi observerer at ulik ungdom avslutter utdanningen på ulike tidspunkter, men svært få tar den høyeste mulige utdanningen som er mulig.

Det er flere forhold som kan påvirke den optimale utdanningen til ungdom. Diskonterings- faktorenβ, som er forskjellig på ungdom, kan gjøre avveiningen forskjellig for ungdommene.

Likeledes vil endringen i inntekt og jobbsannsynlighet ved økt utdanning være forskjellig for ungdom med ulike evner. Dette kommer i tillegg til det er ulikheter i det lokale arbeids- markedet forskjellige steder i Norge. Ungdom kan også ha ulik avkastning av utdanning i form av ulikheter i inntektspotensialet og hvor mye utdanning endrer produktiviteten.

2.2.3 Endringer i arbeidsledigheten

Den optimale utdanningen er slik at marginalgevinsten av en endring i utdanning er lik marginalkostnaden. Når arbeidsledigheten endres vil disse påvirkes. Jeg vil i denne delen se på hva som skjer dersom arbeidsledigheten endres midlertidig eller permanent.

Dette vil jeg gjøre ved å derivere førsteordensbetingelsen med hensyn på u(s). Ved et permanent sjokk vil endret arbeidsledighet på det tidspunktet man går ut av skolen s også påvirke senere arbeidsledighet, ^δu(t)_δu(s) 6= 0. Dersom sjokket i arbeidsledigheten er midlertidig vil endringen i ledigheten kun ha effekt i periodes, _δu(s)^δu(t) = 0 dersomt 6=s. Tidspunkt ser det tidspunktet ungdommen vanligvis ville trådt inn på arbeidsmarkedet.

Jeg bruker førsteordensbetingelsen, og deriverer denne med hensyn på arbeidsledigheten u(t) for å se i hvilken retning arbeidsmarkedet påvirker det optimale utdanningsnivåets∗ved permanente og midlertidige arbeidsledighetssjokk.

Førsteordensbetingelsen er en funksjon av utdannings, inntektw(t) og jobbsannsynlighet π(t),F OB =F(s, w(t), π(t)). Jeg deriverer denne med hensyn på arbeidsledighetu(t).

δF(s, w(t), π(t)) δs

δs

δu(t) +δF(s, w(t, u(t)), π(t))

δu(t) +δF(s, w(t), π(t, u(t)))

δu(t) = 0

Jeg løser ut for endringen i utdanning s ved en endring i ledigheten.

δs∗

δu(t) =− 1

δF(s,w(t),π(t)) δs

(δF(s, w(t, u(t)), π(t))

δu(t) +δF(s, w(t), π(t, u(t))

u(t) )

Den deriverte av førsteordensbetingelsen med hensyn på utdanning, er andeordensbetingelsen, som jeg har forutsatt er negativ, ^δF(s,w(t),π(t))

δs <0. Effekten av en endring i arbeidsledigheten på den optimale skolegangen er dermed avhengig av hvorden inntekten og jobbsannsynligheten endres.

I denne ligningen ser vi hvordan førsteordensbetingelsen påvirkes av en endring i ledigheten gjennom inntekten w.

δF(s, w(t, u(t)), π(t))

δu(t) =

Z T s

β^t(δπ(u(s), t, s)

δs + δ²w

δsδu(t))dt−β^sπ(u(s), s, s)

I denne ligningen ser vi hvordan førsteordensbetingelsen påvirkes av en endring i ledigheten gjennom jobbsannsynligheten π.

δF(s, w(t), π(t, u(t)))

δπ(t) =

Z T s

β^t(δw(u(t), t, s)

δs + δ²π

δsδu(t))dt−β^sw(u(s), s, s)

Jeg setter disse uttrykkene inn i uttrykket for hvordan en endring i ledighetsraten på tidspunkt s påvirker optimal skolegang s*. Vi får da et uttrykk som beskriver hvordan optimal utdanning s∗ påvirkes av en endring i ledighetsraten på tidspunktet s.

δs∗

δu(s) =− 1

δF(s,w(t),π(t)) δs

∗

( Z T

s

β^t(δπ(u(t), t, s) δs

δw

δu(t) + δ²w

δsδu(t) +δw(u(t), t, s) δs

δπ

δu(t) + δ²π

δsδu(t))δu(t)

δu(s)dt−β^s(π δw

δu(s) +w δπ δu(s))) Først vil jeg ta for meg hvordan et midlertidig sjokk i arbeidsledigheten påvirker den

optimale skolegangen. Dette sjokket inntreffer i periode s, som er det samme tidspunktet som ungdommene vanligvis ville ha gjort ferdig utdanningen. Vi ser at det kun vil påvirke

alternativkostnaden ved utdanning, og ikke den samlete inntektsøkningen til ungdommen over livsløpet. Alternativkostnaden ved utdanning påvirkes både av lavere jobbsannsynlighet og lavere lønninger ved økt ledighet. Marginalinntekten over livsløpet vil ikke endres av den høyere ledigheten fordi denne regnes fra tidspunktet s.

δs∗

δu(s) = 1

δF(s,w(s),π(s)) δs

(β^s(π δw

δu(s) +w δπ δu(s)))

Både jobbsannsynlighet og inntekt blir lavere ved en økning i ledigheten, og siden andreor- densbetingelsen er negativ, vil vi da observere at den optimale skolegangen blir høyere når ledigheten stiger. Økt ledighet vil da føre til at ungdommer velger å avslutte skolegangen på et senere tidspunkt dersom det er et midlertidig sjokk fordi alternativkostnaden ved utdanning går ned når ledigheten går opp. På samme måte vil en forbedring i arbeidsmarkedsmulighetene for ungdom teoretisk føre til at flere finner det optimalt å avslutte skolegangen på et tidligere tidspunkt.

Vi finner dermed at optimal skolegang blir høyere når ledigheten på tidspunktsøker kun i denne perioden.

δs∗

δu(s) = 1

δF(s,w(s),π(s)) δs

(β^s(π δw

δu(s) +w δπ

δu(s)))>0

Ved et permanent sjokk i arbeidsledigheten vil også livsinntekten påvirkes. Jeg vil forut- sette en situasjon der en økning i arbeidsledigheten i periode s fører til økt arbeidsledighet også i de påfølgende periodene. Økt skolegang har jeg tidligere fastslått at fører til både høyere jobbsannsynlighet og høyere lønn, mens økt ledighet fører til lavere inntekt og lavere jobbsannsynlighet. Dersom ikke marginal jobbsannsynlighet eller marginalinntekt ved endret skolegang forandrer seg ved økt ledighet, vil effekten av et økt ledighetsnivå vil være negativ på inntektsøkningen ved økt skolegang over livsløpet. Det vil derfor være to motstridende effekter, der den lavere alternativkostnaden ved skolegang trekker i retning av økt skolegang ved forhøyet arbeidsledighet, mens den lavere inntektsøkningen trekker i retning av lavere skolegang.

Utdanning gjør arbeidstakernes lønninger mindre utsatt for konjunktursvingninger (Card,

1995). Det innebærer at marginal jobbsannsynlighet og marginalinntekt ved endret utdanning vil endre seg som en følge av forandringer i ledighetsraten. De kryssderiverte av inntekt og jobbsannsynlighet med hensyn på arbeidsledighet og utdanning er positive,δsδu(t)>0^δ2w og _δsδu(t)^δ2π . Dermed vil også dette trekke i retning av at høy ledighet på tidspunktet for optimal utdanning vil endre det den optimale utdanningen til et høyere nivå.

Samlet sett vil teorien og empiriske undersøkelser fra Card (1995) trekke i retning av at ungdom velger å bli i utdanning lenger når arbeidsmarkedsmulighetene er dårlige, mens de velger å forlate utdanningen tidligere dersom den lokale arbeidsmarkedsituasjonen er gunstig.

Kapittel 3

Empirisk strategi

I denne delen vil jeg beskrive hvordan jeg bruker en økonometrisk modell for å finne svar på hvordan arbeidsledigheten påvirker frafall og retur til videregående opplæring. Jeg ønsker å se på hvordan arbeidsledigheten påvirker avgjørelsene man tar underveis i utdanning og tidlig arbeidsliv. Det er da naturlig å se på hvordan sannsynlighetene for de ulike overgangene påvirkes av arbeidsmarkedet. Jeg vil også ta for meg datamaterialet og kort redegjøre for hva jeg har gjort for å komme frem til utvalget jeg har brukt i estimeringen. I tillegg vil jeg kort beskrive arbeidsmarkedet for ungdom.

3.1 Data

Datagrunnlaget jeg har brukt i denne oppgaven er norske administrative registerdata for perioden 1992 til 2007. Jeg følger ungdommer som har gått ut av ungdomsskolen mellom 1992 og 2002 og som var mellom 15 og 18 år på tidspunktet de fullførte ungdomsskolen. Siden jeg ønsker å fokusere på ungdom, er det naturlig å begrense utvalget til denne gruppen. De aller fleste av de som avslutter ungdomsskolen, gjør det det året de fyller seksten.

Registerdataene jeg har brukt i denne oppgaven, gir et rikt informasjonsgrunnlag. Jeg kan følge ungdommene gjennom utdanning, arbeid, arbeidsledighet, uførhet, verneplikt og barnefødsler. I tillegg kan jeg følge med på utvandring og innvandring og eventuelle dødsfall i utvalget.

For å være med i utvalget må man befinne seg i Norge de neste fem årene etter fullført ungdomsskole. Årsaken til dette er at de som registrerer flytting til utlandet, sjelden vil fullføre videregående opplæring i Norge, men at de heller ikke er å regne som skolesluttere. Jeg har ikke data nok til å fastslå deres skoleutfall, og fjerner derfor disse fra utvalget. Det er også ungdom som faller ut av utvalget på grunn av dødsfall.

Disse kriteriene har ført til at jeg følger 571 760 ungdom fra de går ut av ungdomsskolen og frem til utgangen av 2007. Disse har ulike personkjennetegn som jeg har brukt til å estimere regresjonsmodellen.

Ved å følge ungdommenes start og sluttdatoer for de ulike forløpene har jeg bestemt en hovedstatus for hvert semester. Denne statusen bruker jeg til å bestemme hvilke overganger mellom utdanning og arbeidsliv ungdommene gjør. Jeg bruker også den høyeste oppnådde utdanningen som er registrert for personen. Befolkningens høyeste utdanning oppdateres en gang i året, og jeg kan dermed se hva slags utdanning som er oppnådd september fem år etter enten fullført ungdomsskole eller påbegynt videregående opplæring for de som ikke fullfører innen fem år. Jeg har definert ulike overganger ungdommene kan gjøre i forbindelse med utdanning og tidlig arbeidsmarkedshistorie. Ved å bruke denne informasjonen bestemmer jeg hva slags overganger ungdommene foretar seg.

Disse overgangene kan jeg koble sammen med informasjon om den sosiale bakgrunnen.

Familiebakgrunn og oppvekstvilkår har mye å si for valgene man foretar seg som ungdom og ung voksen, Markussen et al., 2006. I analysen vil jeg kontrollere for dette for å få et riktig bilde av hva som påvirker ungdommenes overganger.

3.2 Arbeidsledigheten blant unge i Norge

I denne delen vil jeg kort beskrive arbeidsmarkedet i Norge og forklare hvorfor jeg ønsker å bruke ungdomsledighet for å vurdere hvordan lokale arbeidsmarkedsforhold virker på ungdoms valg i forhold til utdanning og arbeidsliv.

For å beskrive arbeidsmarkedet bruker jeg kommunal arbeidsledighet blant ungdom mel- lom 16 og 24 år. For å finne denne har jeg brukt antall arbeidsledige i aldersgruppen og delt

dette på det totale antallet ungdom mellom 16 og 24 år i kommunen.¹ Figur 3.1: Ledighet for ungdom og voksne

Ledighetsnivået blant ungdom ser i figur 3.1 ut til å være høyere enn det generelle ledighet- snivået i kommunene. Årsaker til dette kan være at ungdom bruker tid på å komme seg inn på arbeidsmarkedet for første gang. Ungdom bytter jobb oftere enn voksne, (Bratberg and Øivind Anti Nilsen, 2000). Det vil da være ledighetsperioder i påvente av nye jobber eller ved overgang til utdanning.

I figur 3.2 er gjennomsnittlig kommunal ledighet på tvers av kommunene fremstilt med tiden både for ungdom og generelt. Ungdomsledigheten er høyere for alle årene, og det ser ut til at den også varierer mer. Ungdomsledigheten er mer konjunktursensitiv enn den generelle ledigheten. Dette skyldes flere forhold. Ungdom jobber i stor grad innen tjenestey- tende næringer. Dette er arbeidsplasser som i stor grad er avhengige av den økonomiske situasjonen. Utover dette har de lavere ansiennitet, og er dermed de første som må gå ved eventuelle nedskjæringer. Videre er mange unge midlertidig ansatt, noe som også gjør dem

1Takk til Bernt Bratsberg for hjelp til dette.

Figur 3.2: Ledighetsrater med tiden

sårbare for dårligere tider. Med lav kompetanse og kort arbeidserfaring er de enklere å erstatte enn svært spesialisert arbeidskraft. Ungdom kan velge mindre fritt blant arbeidsplassene fordi de mangler utdanning og arbeidserfaring. De jobber i stor grad innenfor tjenesteytende sek- tor. Siden mange av disse arbeidsplassene ikke krever spesiell kompetanse kan arbeidskraften i disse sektorene erstattes enklere enn ved mange andre arbeidsplasser i samfunnet.

Tabell 3.1: Gjennomsnittlig ledighet

Gjennomsnitt Standardavvik Generell ledighet 0.02678 0.01350

Ungdomsledighet 0.08393 0.04579

I tabell 3.1 ser vi gjennomsnitt og standardavvik for ungdomsledigheten og den generelle ledigheten i kommunene. Ved å sammenligne disse tallene bekreftes inntrykket av at ung- domsledigheten i gjennomsnitt er både høyere og varierer mer enn den generelle ledigheten gjør.

I den videre analysen vil jeg bruke ungdomsledighet som indikator for det lokale arbeids- markedet. Ungdomsledigheten påvirker ungdommenes overgangsbeslutninger, både gjennom

inntekt dersom de får jobb, og jobbsannsynlighet. Når jeg bruker ledigheten for ungdom i stedet for den generelle ledigheten, er det fordi den gir uttrykk for ungdommenes arbeids- markedsutsikter på en bedre måte.

3.3 Overgangsmodell

Frischsenteret har utviklet en modell som beskriver overgangene mellom utdanning i forbindelse med arbeidet med rapporten "‘Utdannings- og arbeidskarrierer hos unge voksne: Hvor havner ungdom som slutter på skolen i ung alder?"’. Jeg vil ta i bruk denne modellen for å vur- dere hvordan arbeidsledigheten blant ungdom påvirker sannsynligheten for å gjøre ulike over- ganger.

I bruk av overgangsmodellen skiller jeg mellom mulighetsrom og overganger. Et mulighet- srom er en tilstand ungdommene er i når de kan foreta ulike overganger. Et eksempel på et mulighetsrom er når man har gått ut av ungdomsskolen og kan velge mellom å begynne i videregående opplæring, gjøre overgang til arbeid, eller gjøre overgang til utenforskap. En overgang er valget man tar i mulighetsrommet.

3.3.1 De ulike overgangene

Jeg følger ungdommene fra de går ut av ungdomsskolen frem til de har oppnådd videregående kompetanse eller frem til tidsvinduet avsluttes. Tidsvinduet avsluttes som en følge av at jeg ikke kan observere hva de gjør etter utgangen av 2007. Det betyr at jeg følger ulike kohorter i forskjellig antall semestre fordi de går ut av ungdomsskolen til ulik tid. Gjennom denne analysen vil jeg kun se på tre mulige aktiviteter i semesteret. Man kan være i utdanning, og denne kan både gi og ikke gi kompetanse. Man kan også være i arbeid. Det innebærer at man er registrert i arbeidstakerregisteret og/eller har en pensjonsgivende inntekt på mer enn folketrygdens grunnbeløp i løpet av året. Dersom man kun er i arbeid deler av året, vil man måtte tjene mer enn en tolvtedel av folketrygdens grunnbeløp per måned man er i arbeid, og man må være i arbeid minst tre måneder for at det skal være hovedaktiviteten det aktuelle semesteret. Man kan også være i det jeg kaller for utenforskap. Mange av ungdommene

mangler registreringer, og er således utenfor jobbmarkedet. Utenforskap er en fellesbetegnelse for de som er arbeidsledige, de som mangler registreringer og de som er uføre, foreløpig uføre eller yrkeshemmet.

For de som avtjener verneplikt, er hjemme i forbindelse med barnefødsler eller er i utlandet, vil jeg se bort fra perioden de har denne aktiviteten og følge dem videre når de kommer tilbake til de tre andre tilstandene igjen. Ungdommene som har slike avbrekk, følger jeg kortere enn andre ungdommer i samme kohort uten slike pauser.

I mulighetsrommet etter ungdomsskolen kan man bare være en gang, men de andre mu- lighetsrommene kan man bevege seg til og fra flere ganger. Man havner i mulighetsrommet for påbegynt videregående utdanning hver gang man har sluttet på skolen og kommer tilbake i videregående opplæring. Tilsvarende kan man bevege seg mellom tilstandene i arbeid og utenforskap uten videregående kompetanse frem til tidsvinduet avsluttes.

Jeg vil følge ungdommene fra de er ferdige med ungdomsskolen og frem til de enten fullfører videregående opplæring eller frem til tidsvinduet tar slutt dersom de ikke oppnår videregående kompetanse.

Figur 3.3: Modell for overganger

I figur 3.3 ser vi hvordan det er mulig å bevege seg gjennom de ulike tilstandene i modellen.

Alle som er med i utvalget starter i den første firkanten når de går ut fra ungdomsskolen.

Aktivitetene deres videre bestemmer hvordan de beveger seg, der pilene betegner mulige overganger, og firkantene betegner mulighetsrom.

3.3.2 Overganger fra ungdomsskolen

I det man går ut av ungdomsskolen kan man begynne i videregående opplæring. Alternativt kan man gå ut i arbeid eller gå ut i utenforskap.

Tabell 3.2: Overgangsandeler fra ungdomsskolen

Overgang til videregående opplæring Overgang til arbeid Overgang til utenforskap

99.12 0.32 0.56

De aller fleste begynner i videregående opplæring. Som vi ser i tabell 3.2 er det en større andel som gjør overgang til utenforskap enn til arbeid, men begge andelene er svært lave. I virkeligheten er det nok noe flere enn vi ser i denne tabellen. Jeg har basert tallene på at man høstsemesteret etter ungdomsskolen er registrert tre måneder i videregående opplæring, men det betyr ikke nødvendigvis at man faktisk har tilbragt tre måneder i utdanning. Selv om man tar høyde for dette problemet, ser vi at nesten alle ungdommene gjør direkte overgang til videregående etter ungdomsskolen.

Ledigheten vil påvirke disse overgangene gjennom alternativkostnaden ved å gå på skole.

Når arbeidsmarkedet er godt, er mulighetene for å få seg jobb større, i tillegg til at lønningene er høyere ved press i arbeidsmarkedet. Det gjør at kostnaden ved å gå på skole oppfattes som høyere. Flere ungdommer vil da slutte på skolen enn når ledigheten er høy og det er vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet med manglende kompetanse. Når ledigheten er lav, vil flere finne seg arbeid, mens færre vil gå ut i utenforskap. Selv om arbeidsledigheten påvirker overgangene man gjør etter fullført ungdomsskole, vil andelen som gjør overganger til arbeid eller utenforskap være små selv ved lav arbeidsledighet. Svært mange av ungdommene vil få en gevinst av skolegang utover grunnskole.

Ved overgang til videregående opplæring for første gang er det usikkerhet knyttet til hvordan skolehverdagen foregår. Det er dermed også usikkerhet knyttet til gevinst og personlig kostnad for ungdommene. Dermed er det vanskelig å foreta informerte beslutninger, noe som kan være et større problem ved overgang til videregående opplæring enn på andre tidspunkt

i utdanningløpet.

3.3.3 Overganger fra påbegynt videregående opplæring

Dersom man har begynt i videregående opplæring, er det fire mulige overganger man kan gjøre. Man kan oppnå studiekompetanse innen fem år, eller man kan oppnå yrkeskompetanse innen fem år. Dersom man ikke fullfører videregående i løpet av fem år, kan man gå ut i arbeid eller gå ut i utenforskap.

Når jeg velger å se på kompetansen etter fem år i videregående opplæring, skyldes det at man etter loven har rett på inntil fem år i videregående skole. Å oppnå studiekompetanse tar tre år hvis man følger normert progresjon. Yrkeskompetanse oppnås i løpet av tre år på flere linjer, men på mange av linjene er det lagt opp til to år i skole og to år som lærling for å fullføre yrkesopplæringen. I tillegg ser vi i figur 3.4 at andelen som oppnår kompetanse, øker kraftig frem til fem år etter ungdomsskole, og deretter avtar økningen.

Figur 3.4: Kompetanseoppnåelse

I dette datasettet er det ungdommer som begynner i videregående opplæring opptil fire

Tabell 3.3: Overgangsandeler fra påbegynt videregående opplæring

Gang Studiekompetanse Yrkeskompetanse Overgang til arbeid Overgang til utenforskap innen fem år innen fem år uten kompetanse uten kompetanse

1 47.18 22.73 13.51 16.59

2 16.30 16.85 19.99 46.86

3 2.23 1.22 46.91 49.64

4 8.77 1.32 40.13 49.78

ganger. Vi ser i tabell 3.3 at nesten femti prosent oppnår studiekompetanse i løpet av fem år hvis det er første gang de er i videregående opplæring. I overkant av tjue prosent oppnår yrkeskompetanse innen fem år, og dermed har om lag en tredjedel ikke oppnådd kompetanse etter fem år i videregående opplæring. Av disse gjør under halvparten overgang til arbeid etter at de slutter på skolen, og noe over halvparten gjør overgang til utenforskap.

Andre gangen ungdommene begynner i videregående opplæring ser det annerledes ut. Det er omtrent like mange som oppnår yrkeskompetanse som studiekompetanse, i overkant av seksten prosent på hver. Nesten halvparten gjør overgang til utenforskap uten å ha oppnådd kompetanse, og nesten tjue prosent gjør overgang til arbeid semesteret etter å ha sluttet på skolen. Andelen som fullfører videregående i løpet av fem år er altså svært mye lavere andre gangen man begynner på videregående. Det kan gjenspeile at etter å ha vært ute glemmer man kunnskaper som er nødvendige for å fullføre videregående opplæring. Det kan også komme av en sorteringseffekt. De som har høyest avkastning av videregående opplæring, fullfører allerede første gang, og de som slutter er ungdom som er skolelei og får lite ut av å være på skolen. Selv om de ved å returnere viser seg å være interessert i skolegang, skal det lite til for å få dem til å endre mening.

Ved tredje forsøk er det til sammen i underkant av fire prosent som oppnår kompetanse innen fem år, og flere som oppnår studiekompetanse enn yrkeskompetanse. Mer enn førti prosent gjør overgang til arbeid semesteret etter å ha sluttet på skolen, mens nesten femti prosent gjør overgang til utenforskap. Det samme bildet ser vi ved fjerde forsøket. Det er da en høyere andel som oppnår studiekompetanse innen fem år, nesten ni prosent, og noe færre som gjør overgang til arbeid uten kompetanse, men fortsatt over førti prosent som går ut i arbeid når de slutter på skolen. Når det tredje og fjerde gang er flere som gjør overgang til arbeid,

kan det skyldes flere forhold. Dersom man allerede har avbrutt skolegangen flere ganger er man ofte eldre. Når man er eldre, kan man ha flere muligheter på arbeidsmarkedet på grunn av tidligere arbeidserfaring. Når en så høy andel går ut, kan det skyldes en seleksjonseffekt.

De som begynner og slutter i videregående opplæring flere ganger, kan av ulike grunner være mindre tilpasset arbeidsliv og skolegang, for eksempel som følge av kroniske sykdommer.

Arbeidsledighetsraten påvirker denne overgangen på to måter. Konjunkturene påvirker lærlingplasstilbudet, som har en betydning for muligheten til å oppnå videregående kom- petanse. Når det er behov for arbeidskraft i bedriftene, vil bedriftene i større grad ønske å knytte til seg lærlinger. Bedriftenes økonomi og etterspørselen etter varene og tjenestene de tilbyr legger begrensninger på mulighetene for å ansette lærlinger. Det innebærer at en større andel av de som har begynt på yrkesfaglige linjer, vil oppnå yrkeskompetanse innen fem år når ledigheten er lav. Arbeidsledigheten vil også påvirke frafallet totalt sett dersom ungdommene maksimerer livsinntekten sin på måten som er beskrevet i teorikapittelet. Når ledigheten er høy, vil færre slutte på skolen som følge av at alternativkostnaden ved skolegang er lav. Ak- tivitetene til ungdommene som faktisk slutter på skolen preges også av arbeidsledigheten. Når man først har bestemt seg for å slutte på skolen, vil det være flere som går ut i utenforskap ved høy ledighet sammenlignet med når ledigheten er lav.

3.3.4 Overganger fra utenforskap med manglende kompetanse

Dersom man er i utenforskap med manglende kompetanse, kan man gjøre overgang til to mulige tilstander, arbeid eller utdanning. Alternativt kan man fortsette å være i utenforskap.

I tabell 3.4 ser vi andelen som gjør de ulike overgangene etter hvor lang tid de har vært i utenforskap. Det ser ut til at andelen som ikke gjør overgang, blir høyere og høyere jo lengre man har vært i utenforskap. Det kan skyldes to ting. Det er en varighetseffekt knyttet til å være utenfor lenge som tilsier at sannsynligheten for å gjøre overgang er lavere dersom man har vært i utenforskap lenge, (Raaum and Røed, 2006). Det er også en seleksjonseffekt.

De med slike egenskaper at de ønsker og har mulighet til å gjøre overgang til arbeid eller utdanning, gjør det etter kort tid i utenforskap. Det er svært få ungdommer som har vært i arbeid uavbrutt i så lang tid, så effekten etterhvert som tiden går, er usikker. Det er svært få

Tabell 3.4: Overgangsandeler fra utenforskap uten kompetanse ved første gangs frafall År Bli i utenforskap Overgang til arbeid Overgang til utdanning

1 66.17 19.17 14.66

2 72.76 20.22 7.02

3 79.81 14.95 5.24

4 84.76 12.00 3.23

5 88.15 9.29 2.55

6 90.26 7.65 2.09

7 92.06 6.14 1.80

8 93.19 5.22 1.58

9 94.21 4.21 1.59

10 94.29 4.40 1.31

11 94.41 3.82 1.77

12 96.44 2.77 0.79

13 96.63 1.81 1.55

14 96.34 2.62 1.05

15 96.70 2.20 1.10

ungdommer som kan gjøre overgang igjen.

Andelen som gjør overgang til arbeid er lav, men høyere enn andelen som gjør overgang til utdanning uansett hvor lenge man har vært i utenforskap. Andelen som gjør overgang til utdanning faller særlig kraftig fra å ha vært ett år i utenforskap, til å ha vært to år i utenforskap. Det peker på at de av ungdommene som ønsker å komme tilbake til utdanning, gjør det relativt raskt etter å ha havnet i utenforskap. Det er en svært høy andel som blir værende i utenforskap, og denne andelen er økende når man har vært i utenforskap lenge.

Ut fra teorien vil andelen som gjør overgang til arbeid, bli negativt påvirket av høy ledighet. Det blir vanskeligere å finne seg arbeid, og særlig gjelder dette for ungdom uten kompetanse. Færre vil derfor gjør overgang til arbeid fra utenforskap når ledigheten øker.

Ved en nedgang i ledigheten vil flere av de som er i utenforskap få seg arbeid. For overgangen tilbake til utdanning er det trolig at sannsynligheten for dette øker når ledigheten øker. Når ledigheten øker, er det mindre sannsynlig å få seg arbeid, og alternativkostnaden ved utdan- ning blir derfor lavere. Tilsvarende blir sannsynligheten for å gjøre overgang til utdanning lavere ved en nedgang i den lokale arbeidsledigheten.

3.3.5 Overganger fra arbeid med manglende kompetanse

Dersom man er i arbeid med manglende videregående kompetanse, kan man gjøre overgang til utenforskap eller gå tilbake til utdanning dersom man mister jobben. Modellen er slik at for hvert semester kan man bli værende i arbeid, gjøre overgang til utenforskap, eller gjøre overgang tilbake til utdanning.

Tabell 3.5: Overgangsandeler fra arbeid uten kompetanse ved første gangs frafall År Bli i arbeid Overgang til utenforskap Overgang til utdanning

1 74.90 19.66 5.44

2 78.01 16.69 5.31

3 83.68 12.79 3.53

4 86.79 10.49 2.75

5 88.56 9.23 2.21

6 90.08 7.90 2.02

7 91.07 7.30 1.63

8 92.24 6.12 1.64

9 93.54 5.16 1.30

10 94.15 4.63 1.21

11 94.20 4.54 1.26

12 95.39 3.46 1.15

13 93.07 4.95 1.98

14 91.91 6.94 1.16

15 93.94 6.06 0

I tabell 3.5 ser vi at det første året man er i arbeid, blir nær tre fjerdedeler værende i arbeid, mens bare fem prosent går tilbake i utdanning. Andelen som gjør overgang tilbake til utdanning og til utenforskap, synker etter hvert som tiden går. Andelen som blir i arbeid øker saktere enn andelen som blir værende i utenforskap gjør. Andelen som gjør overgang til utdanning fra arbeid er lavere enn andelen som gjør overgang til utdanning fra utenforskap.

Det er naturlig siden kostnaden ved å begynne i utdanning dersom man har jobb, er høyere enn dersom man er arbeidsledig eller utenfor arbeidsmarkedet på andre måter.

Andelen som gjør overgang, er svært lav for de som har vært lenge i arbeid. Det peker på at arbeidserfaring kan gjøre arbeidstakere mindre utsatt for å miste jobben fordi de er vanskeligere å substituere. Det er også en seleksjonseffekt. Dersom man har vært lenge i arbeid, kan det være fordi man er en produktiv arbeidstaker som er i stand til å utføre arbeidsoppgavene på en god måte. Det er da mindre sannsynlig å miste jobben.

Ledigheten vil ha effekt på overgangene fra arbeid. En nedgangskonjunktur kan gjøre arbeidskraft overflødig, og unge mennesker har høyere risiko for å miste jobben enn det voksne har. Dersom man mister jobben, vil det ta lengre tid å finne seg nytt arbeid dersom det er høy ledighet. Dette gjør at andelen som gjør overgang til utenforskap, vil øke når ledigheten er høy.

Når det gjelder overgangen fra arbeid tilbake til utdanning, vil den også kunne påvirkes av ledigheten. For de som har fast jobb som de er sikre på å beholde, vil ikke alternativkostnaden ved skolegang endre seg når ledigheten blant unge endres. For ungdommene som er i utsatte stillinger og i ulike former for vikariat vil en endring i ledigheten påvirke alternativkostnaden ved skolegang både gjennom sannsynlighet for å få seg jobb neste gang og gjennom lønningene.

Jeg har sett på fire ulike mulighetsrom. Det lokale arbeidsmarkedet kan påvirke alle overgangene, både gjennom alternativkostnaden ved utdanning, og jobbmuligheter for ung- dommene. Arbeidsmarkedet kan også påvirke gjennom mulighetene for å få seg lærlingplass, og dermed ha en effekt på innholdet i utdanningen. Innholdet i utdanningen kan påvirke ungdommenes valg.

I figur 3.5 har jeg for hver av overgangene gitt i hvilken retning jeg antar at en økt ledighet vil påvirke overgangsandelene.

Figur 3.5: Overganger og forventete fortegn

Andelen som oppnår yrkeskompetanse påvirkes av arbeidsledigheten gjennom to forhold.

Innholdet i utdanningen endres på en slik måte at andelen som oppnår yrkeskompetanse blir lavere når ledigheten er høy, og den lavere alternativkostnaden ved utdanning som følge av høyere ledighet gjør at ungdommene vil ønske å bli lengre i utdanning. Det er usikkert hvilken effekt som dominerer, og dermed hvordan økt ledighet påvirker andelen som fullfører videregående opplæring med yrkeskompetanse. For de andre overgangene gir teorien klare idéer til hvordan overgangsandelene påvirkes av økt ledighet.

3.4 Estimering av overgangsmodellen

For å estimere påvirkningen av arbeidsmarkedet på sannsynligheten for de ulike overgangene, vil jeg bruke en rekke med multinomiske Logit-modeller, en for hvert mulighetsrom. For hver av de mulige overgangene i hver mulighetsrom vil det bestemmes hvordan arbeidsledigheten påvirker sannsynligheten for at denne overgangen skal skje relativt til referanseutfallet. Det betyr at antallet Logit-modeller man er med i ikke er det samme for alle ungdommene. Dersom man fullfører videregående uten opphold, vil man bare være med i to Logit-modeller, mens de som slutter på skolen uten videregående kompetanse vil være med i en logitmodell for hvert semester etter at de faller fra. Jeg vil her kort oppsummere hver av de multinomiske Logit-modellene med forskjellige utfall og referanseutfall.

MULIGHETSROM 1 - Dersom man er ferdig med grunnskolen

• I arbeid semesteret etter fullført ungdomsskole

• I utenforskap semesteret etter fullført ungdomsskole

• Referanseutfall: Å begynne i videregående opplæring

MULIGHETSROM 2 - Dersom man begynner på videregående

• Oppnå yrkeskompetanse innen fem år

• I arbeid semesteret etter at man slutter på skolen uten videregående kompetanse

• I utenforskap semesteret etter at man slutter på skolen uten videregående kompetanse

• Referanseutfall: Å oppnå studiekompetanse innen fem år

MULIGHETSROM 3 - Man er ute uten videregående kompetanse

• I arbeid semesteret etter å ha vært ute uten kompetanse

• Tilbake i utdanning etter å ha vært ute uten kompetanse

• Referanseutfall: Å fortsette å være i utenforskap

MULIGHETSROM 4 - Man er i arbeid uten videregående kompetanse

• I utenforskap fra å ha vært i arbeid

• Tilbake i utdanning fra å være i arbeid uten kompetanse

• Referanseutfall: Å fortsette å være i arbeid uten kompetanse

3.4.1 Kontrollvariable

Familiebakgrunn er en svært viktig faktor i utdanningsbeslutningene man tar som ung. Ung- dom med høyt utdannete foreldre har større sannsynlighet for å ta høyere utdannelse selv, og lavere sannsynlighet for å havne utenfor arbeidslivet i lengre perioder. Jeg ønsker å kon- trollere for ungdommenes sosiale bakgrunn, og for å gjøre det vil jeg se på foreldrenes inntekt og utdanning. For å gi et bilde av familiens økonomiske ressurser mens ungdommene har gått på skolen, bruker jeg den samlete inntekten fra ungdommen var seks til seksten år, og regner ut hvor i inntektsfordeling de er sammenlignet med andre. Jeg vil også se på hvordan ungdommens foreldre ligger i inntektsfordelingen når man sammenligner med andre som har like lang utdanning. Dette gir et bilde av foreldrenes produktivitet sammenlignet med andre som har lik utdanningsbakgrunn.

Når jeg kontrollerer for foreldrenes høyeste utdanningsnivå, bruker jeg den av foreldrene som har oppnådd den høyeste utdanningen. I kontrollvariablen for inntekt innad utdanning måles utdanningen til den av foreldrene som har den høyeste samlete inntekten, og videre bestemmer jeg hvor i inntektsfordelingen blant de med lik utdanning de hører hjemme. Både for samlet inntekt og inntekt innenfor utdanningsgruppe bruker jeg desiler.

Foreldrenes høyeste utdanning henger tett sammen med kompetansen ungdommen selv oppnår etter fem år. Når jeg kontrollerer for foreldres høyeste utdanning, er ungdomsskole som høyeste oppnådde utdanning referansedummy. I begge inntektskontrollene bruker jeg den laveste desilen som referansedummy. I tillegg er det en dummy for manglende observasjoner av både inntekt og utdanning. For noen av overgangene er disse kolineære med hverandre, og jeg fjerner da en av dummyene.

Videre vil jeg kontrollere for kjønn, som vi vet påvirker noen av overgangene. Det er flere gutter enn jenter som oppnår yrkeskompetanse, samtidig som de har den høyeste risikoen for ikke å ha kompetanse etter fem år. Å være gutt er referansedummyen. Videre vil jeg kontrollere for kohort, altså hvilket år man gikk ut av ungdomsskolen. Kohortstørrelsene er forskjellige, og det kan påvirke overgangene videre. I tillegg har vi Reform 97 som innebar nye læreplaner for grunnskolen. Det vil påvirke ulike årskull i forskjellig grad, og i tillegg til andre kohortspesifike påvirkninger, ønsker jeg å fange opp påvirkninger fra endringer i læreplanene ved å kontrollere for dette. Referansekohorten er de som gikk ut av ungdomsskolen i 2000. Ved å bruke denne kohorten er Reform 97 i bruk i ungdomsskolen. I tillegg slipper jeg problemet knyttet til sen dataoppdatering som kan skape problemer for de siste årskullene.

Jeg kontrollerer også for innvandringsbakgrunn. For å kontrollere for dette har jeg brukt fem ulike kategorier for innvandring. Den første er for de med norsk bakgrunn. Dette er alle som har minst en norsk forelder, og det er også denne gruppen jeg har brukt som referan- sevariabel. Resten er enten vestlig innvandrer, vestlig etterkommer, ikke-vestlig innvandrer eller ikke-vestlig etterkommer. Land i Europa bortsett fra Jugoslavia og Tyrkia er vestlige, i tillegg til at USA, Canada, Australia og New Zealand regnes som vestlige. Resten regner jeg som ikke-vestlige. Dersom man har kommet til Norge etter fylte seks år, er man kategorisert som innvandrer, mens resten er etterkommere. De som kommer til Norge før skolealder, følger norsk skole gjennom hele skoleløpet. Det vil derfor være naturlig å sette dem sammen med de som er etterkommere av innvandrere til Norge. Årsaken til at jeg har en så grov inndeling av innvandringsbakgrunn er at det er relativt få innvandrere fra hvert land og område.

Hvor man bor i landet har mye å si for mulighetene man har til å gjøre ulike overganger.

Det er store forskjeller mellom fylker og landsdeler i mulighetene for utdanning og arbeid.

Dette vil påvirke hvilke overganger ungdommene gjør. Dersom mulighetene for å få seg arbeid er små, vil man vanskeligere kunne gå over i arbeid. Jeg vil ha en dummy for hvert fylke med Østfold som referansedummy.

Jeg har en kontrollvariabel for å ha vært i videregående utdanning tidligere. Det er ikke den samme historien første gang man har droppet ut som hvis man har droppet ut av videregående flere ganger på rad. Jeg har også laget en egen kontrollvariabel for de som ikke begynner på videregående skole rett etter ungdomsskolen. Dette er ungdom som ikke har begynt i videregående, men som likevel er skolesluttere. Det er viktig å få frem at de allerede har falt fra en gang dersom de kommer tilbake i skolegang igjen. Siden de ikke har begynt i videregående, er det ikke mulig å bruke dummyen som sier hvor mange ganger man har begynt på videregående, og jeg vil derfor ha en egen dummy til å kontrollere for dette.

Det er sannsynlig at hvor lenge du har vært i en tilstand, påvirker sannsynligheten for å gjøre overgang videre. Jeg vil derfor ha en variabel som forteller hvor mange år man har vært i tilstanden. Denne variabelen vil jeg estimere som 15 ulike dummyer, med ett år i tilstanden som referansedummy. 15 år er det maksimale observasjonsvinduet, og det er bare 1992-kohorten vi observerer så lenge. Størstedelen av denne kohorten fullfører videregående, og av de som er igjen er det ytterst få som blir værende i en tilstand i hele perioden. Det innebærer at det er en svært høy grad av usikkerhet forbundet med estimatene for de siste årene.

3.4.2 Multinomisk Logit-modell

Jeg ønsker å vurdere hvordan arbeidsmarkedet påvirker ungdommenes beslutninger, som er en kvalitativ variabel. For å gjøre dette vil jeg ta i bruk en multinomisk logitmodell. I en multinomisk logitmodell regner man ut sannsynligheten for at en hendelse skal skje relativ til et referanseutfall når det er flere enn en mulig overgang utover referanseutfallet. Siden det i hvert av mulighetsrommene er flere enn to alternativer ungdommene kan velge mellom, ser en multinomisk logitmodell ut til å være en velegnet økonometrisk modell. Sannsynlighetene for å gjøre overgang påvirkes av de andre overgangsannsynlighetene i samme mulighetsrom, og estimatene vil derfor beregnes mulighetsrom for mulighetsrom.