PROFESSORAT I MISJONSVITENSKAP OG 0KUMENIKK VED UNIVERSITETET I OSLO
av
OLAV GUTTORM MYKLEBUST
At Universitetet i Oslo hal' opprettet et eget professorat i misjons- vitenskap og ¢kllmenikk er en begivenhet som - det sier seg selv - Egede Institllltet hal' noten seg med dyp tilfredshet, og sam det venter seg store resultater avo De akademiske instanser - Det teologiske fakllitels fakllltetsrad, Det akademiske kollegillm og Kirke- og lIndervisningsdepaneme11let - fortjener megen h0l1110r fordetinitiativ sam her er tatt.
Det er mlllig at Egede Institllltet hal' ydet et bidrag, om enn beskjedent, til opprettelsen av dette professorat. Vi sikter til at styret for lnstitllttet for nere ar siden rettet en henvendelse til Det teologiske fakllitet, med anmodning om at misjonsviten- skapen ogsa ved dette fakllitet matte bli representert gjennom en seivstendig I"'restol. Som kjelll hal' Det teologiske Menighets- fakllitet siden 1939 halt en egen I",rer i denne disiplin, - 01'1'- rinnelig med titel av adjunklstipendial, senerei tur og orden sam lektor, dose11l og - siden 1962 - professor.
I stedet for a f¢lge denne lInektelig noe omstendelige frem- gangsmate - som i Menighetsfakllitetets tilfelle imidlertid ikke val' lInaturlig, da det her dreide seg om en helt ny hrerstillillg i val' norske akademiske sammenheng - gikk Universitetet i Oslo inn for
a
ansette fra begynnelsen av en professor i misjonsviten- skap. Og samtidig kombinerte det denne disiplin med et fag- omrade som den er meget n",r beslektet med, ja, som den faktisk er identisk med, nemlig p/Ollllellikkell. I begge til feller vel handlel!Ved en rekke universiteter og teolagiske h¢yskaler m0ter VI idag fagkambinasjanen misjansvitenskap ag ¢kumenikk, - et ferskt eksempel er Aarhus Universitet, hvis Institut for missions- videnskab har ratt betegnelsen Institut far missiansvidenskab ag
¢kumenisk teologi. Ja, denne fagkombinasjon bryter seg vei en- dog i form av et forsknings- og undervisningssamarbeid o111fat·
teade forskjellige universiteter, (akulteter, instituLter, seminarer asv., jfr. det storstilte, fascinerende prosjekt i Nederland som Ix:erer navnet «Intenlniversitair Inslttuut voor M issiologie en Oecumenica».
r likhet med «l11isjoncn» er ogsa «enheten» et ekte kirkelig anliggende, og behandlingen av denne derfor en integrerende del av den teologiske utdannelse. Om behavet far en Ixrestal i ¢ku- menikk agsa i van land, skrev vi i sin tid i Kirke ag Kultur bI. a. (1961 s. 517):
«0kumenikk er en kirkelig [unksjon. Kirkens enhet er en del av var kristne tra, agea ipsa et teologisk anliggende. Uansett hvilket syn vi har pa f. eks. Kirkenes Verdensrad, br.r vi kunne enes am
¢nskeligheten ag n¢dvendigheten av at det tas app et arbeid far
~6kumenisk undervisning og forsknillg pa universitetsniv~l. Det
¢kumeniske sp¢rsmal er et av vim arhundres viktigste sp¢rsmal, og uhyre meget avhenger av at kirken finner frem til en rett I¢sning pA del. L{1sningcn ma, del er var overbevisning, spkes, ikke i isolasjon, men i konfrontasjon og konversasjon med konre- sjonene. Det ¢kumeniske sp¢rsmal er i sin grunn et bibelsk ag tea- lagisk sp¢rsmal, ihhe et organisatorisk eller administrativt spl'lrs- mal. Enhver sam hal' satt seg inn i den 0kumeniske bevegelse ivaI' tid, vii vite at det er nettapp her - pa det bibelske ag teolagiske plan - det kjempes i dag. Etter de fr.rste desenniers mer praktisk arienterte ag til dels kanfesjonelt indifferente kristne enhetsbe- vegelser har tyngdepunktet i den r.kumeniske debatt na £Iyttet seg til selve sannhetssp0rsmalet, en silllasjan som b~reri seg rike muligheter.»
Hvo," intim farbindelsen mellam arbeidet [ar utbredelsen av
evangeliet og arbeidet lil fremme av fellesskap mellom kirkesam- funnene er, kan det nevnes mange eksempJer pa,SQm f. eks. kom-
binasjonen av de to oppgaver i ell og samme kirkelig organ (Die evangelische Kirche DDR, Church of England 0, fl.), - i den Forente Presbyterianske Kirke i USA er de to oppgaver in·
tegrert i betegnelsen «Commission on Ecumenical ~I[ission and Relations». Veltalende vidnesbyrd am uadskilleligheten av «mi·
sjon» og «enhet» er de store foredrag \V. A. Visser 't Hooft og Lesslie Newbigin holdt p~ kirkeml'ltet i New Delhi 1961, hvor sam kjent sammenslutningen av Kirkenes Verdensrad og Det imernasjonale misjonsr~d fant sted. Det er betegnende at den autoritative fremstilling av Det internasjonale misjonsdids hi·
storie hal' fau titelen «Ecumenical Foundations», Ogsa de sa- kalte «konservativeJevangeliske» gil' uttrykk for den samme over·
bevisning (j(T. Wheaton 1966). Wilhelm Ll'lhe har sagt det for·
l~sende ord am denne sak, gjennom sin ber~mte definisjon av misjon: «Guds ene kirke i bevegelse. virkeliggj~relsenaven, heI- lig, katolsk (alminnelig) kirke».
II
Den f¢rste innehaver av del nye professorat i misjonsvitenskap og l'lkUlllenikk ved Universitetet i Oslo - utnevnt i stalSl'~d 27.
september d.~. - er leklor, pastor dl'. theol. Nils Ege(le Bloch·
Hoell.
Professor Bloch·Hoell er ingen ukjent mann for leserne av Norsk Tidsskrift for Misjon. Han har i ,irenes Il'lp levert en rekke verdifulle bid rag til dette tidsskrift. Han har ogs~ p~ annen mate v(Crt aktivt meel i den virksomhet Egede Institlluet driver, bl. a. i en ~rrekkesam styremeellem (den lengste tid sam vise for·
mann). Vi st~r i stor takknemlighetsgjeld til ham for den innsats han har gjort i denne forbinelelse. Vi nevner ogs~ at dr. Bloch·
Hoell, f~rhan overtok sin navxrende stilling, i [Jere!II' var gene-
ralsekret~r i Den norske mllhammedanennisjon, og at han hal' foretatt studiereiser til mange lanel (bl. a. India).
Sam resultat av professor B1och·Hoells virksomhet sum forsker
p~ kirkehistoriens - s,crlig konfesjonskunnskapens - og misjons·
vitenskapens omr<1.der foreligger det en rekke betydelige arbeider (enkelte dog forelS'lbig hare i manuskript). Sin dyktighet som teolog har han hI. a. vist ved sitt mangearige medlemskap i redak- sjonen av Tidsskrift for Teologi og Kirke. Hans teologiske for- fatterskap karakteriseres bade av bredde og grundighet. Det komparative synspunkt han gjerne anlegger, avspeiler hans vilje til
a
finne linje og sammenheng - den ekte forskers egentlige anliggende. Hans betydeligste bidrag til S'lkumenikken er doktor- avhandlingen am «Pinsebevegelsen» (1956, engl. utg. 1961l). Dette verk er preget av stor l,crdom, selvstendige synspunkter og sikker vurderingsevne. og hal' ciaogsa vunnet seg en posisjon iden inter- nasjonale teologiske litteratur som standardverket om dette emne. lkke bare gjennom lesning, men ogsa gjennom personlig deltagelse i ~kllI11enisk sLudievirksomheti internasjonal sammell' heng har Bloch-Hoell skaffet seg et kjennskap til og en innsikt i den sitllasjon sam foreligger i det mellomkirkelige arbeid, inkl.de oppgaver og problemer delle stiller ass uyeduridag, S:)!TIi h~)y
grad vii komme ham til nytteSOI11 universitetslxrer.
I et stort intcrvjll i Bergens Tidende (31. oktober d. 11.) har v,h nye professor i teologi uttalt seg· om de disipliner han skal fore- dra. Misjonsvitenskapen er en kompleks vitenskap med ulike aspekter, sicr han.S~erlig\'iktig er misjonstevlogicll:
«Den kan vel best defineres som en systematisk bearbeidelse av misjonens teologiske problemer. Og av clem erdelmange, sam kjent. Det kan kanskje hS'lres underlig ut, men det er et faktum at misjonens m1\lsetting og motivering
ma
gjennol11tenkes p~ny.Ganske enkelt fordi misjonssituasjonen er en helt annen enn den var del i forrigoe arhllndre. Det er her kanskje nok ft nevne ting som nasjonalismen, de ikke-krislne religioners renessanse, og strukturendringene ikke bare i de sakalte misjonsomrader - men i hele verden. I-Iele kirkel1 er i en 11)' misjonssitllasjon, bade ute og hjemme. Derfor ma tingene gjennomtenkes pany, og derfor er ogsa i virkelighetenall teologi misjonsteologi.»
Ogsa S'lkumcnikken er en kompleks vitenskap, hevdes det, - med grunnlag i historien um kirkens enhet og arbeidet for dcnnc enhet:
Den angar hele den kristne kirke, og alt sam angar kirkens enhet og splittethet er uttrykk for den ¢kumeniske problema·
tikk. Derfor ma en ¢kumenikk pa vitenskapelig grunnlag ogsa beskjeftige seg med probleml~Jsninger.H va er det som konstitn- erer kirkens enhet? Hva er det som forarsaker kirkens splittethet?
Og i den forbindelse: Gis det et konstant svar pa dette spibrs- malet? Dette er noen av de problemstillingene man ma beskjeftige seg med. For meg synes det apenbart at konfesjonskunnskap pa en eller annen mate ma va::re integrert i f1kumenikken. Bade som vitenskap og praktisk aktivitet blir det mellomkirkelige samarbeid det rene svermeri om det ikke justeres ut fra kjennskapet til de andre kirker - de res historie og here, deres livsholdning og from- hetsliv.»
Med det progTam som her er skissert, vii professor Bloch·Hoell ikke komme til a mangle arbeidsoppgaver i den nye stilling han snart overtar. Vi ¢nsker ham av hjertet Iykke til!
