Sj~mannsmisjon og ~kumenikk
AY ROALD KYERNDAL
Sj\'lfolk er i regelen utpreget \'lkumenisk anlagt. Riktignok kan denne innstilling sl~ lit i konfesjonell indifferentisme. Men trangsynt sekter- isme er i aile fall en sjeldenhet til sj\'ls. Flere faktorer forbllndet med selve sj\'lmannsyrket er her medvirkende.
Skipssamfunnet kan ofte vrere livssynsmessig sterkt pluralistisk.
Oversj\'lisk skipsfart frembyr stadig nye konfrontasjonsmllligheter med andre religioner og livssyn. Frem for altm~ ~rsakens\'lkes i selve havets forunderlige forbr\'ldrende virkning. The Brotherhood of the Sea, dette eldgamle, instinktive brorskap mellom aile som ferdes p~ havet, er i sin grunnb~deover-nasjonalt og over-konfesjonelt.
Herav f\'llger at den kirkevirksomhet som beskjeftiger seg med sj\'lmannsstanden ogs~ har en helt naturlig \'lkumenisk orientering.
Historisk fant dette sitt tidlige, bevisste uttrykk i den organisasjonsform som ble dominerende i sj\'lmannsmisjonsarbeidets f\'lrste kraftige vekstperiode, like etter Napoleonskrigens slutt. Med Betel-flagget som samlende symbol, utviklet The Bethel Movemellt seg som et verdensomspennende \'lkllmenisk sj\'lmannsmisjons-fellesskap, basert
p~ britiske og amerikanske felleskirkelige selskaper (Bethel UlliollS,
ogs~ kalt Seamell's Frielld Societies), med deres mange frivillige seil- ende medarbeidere (i f\'lrste rekke des~kalteBethel Captaills).t
Med den v~knende konfesjonelle bevissthet p~ begge sider av Atlanterhavet ble Betel-bevegelsen, fra og med 1830-~rene,supplert med kirkelig-konfesjonelle (i f\'lrste rekke anglikanske og metodistiske) sj\'lmannsmisjons-selskaper. Men ogs~ disse s\'lkte ~ unng~ outrert proselyttmakeri.
Det er ikke her hensikten ~ gi noen detaljert, historisk fremstilling av sj\'lmannsmisjonsarbeidets felleskirkelige aspekt gjennom 150 k '
I. En hovedkilde er her de farsle Arganger av The Sailor's Magazine (London·utgave ffa1820,New York·utgave fra 1828).
2. Alleredci 1861 lryklc sjpmannsmisjonsarbeidcls «far», den cngelske frikirkeprcsi
De aller siste §rs utvikling p§ dette felt gj~rimidlertid krav p§ spesiell oppmerksomhet, ikke minst p§ nordisk hold, med disse lands relativt sterke engasjemenl i skipsfart ogsj~mannsmisjon.
Oet forbauser ikke at det nettopp er i USA man finner det f~rste fors~kp§ § skape et felles-forum for ulike sj~mannsmisjons-organisa
sjoner i nyere tid. Her innebar det bragete billede av innbyrdes diver- gerendesj~mannsmisjonstiltakrike friksjons- og dubleringsmuligheter.
Etter at en forl~pers§ dagens Iys alleredei begynnelsen av 1930-§rene, etablerte man i 1951 det fellesorgan som idag brerer navnet Illternatio- 1101 COllncil of Seamen's Agellcies (ICOSA). (For s§ vidt ville det ha vrert mer naturlig § kalle det North American, ikke Imematiollal, da del ikke om fatter andre organisasjoner enn i USA og Canada.)'
Oet var dette amerikanske fellesorgan som s§ henvendte seg til Kirkenes Verdensdd og som sammen med dettes Avdeling for verdensmisjon og evangelisering tok initiativet til en internasjonal
konsultasjon i Rotterdam (International Consultatioll 011 Services co Seafarers), 24-28. august 1969. Form§let var, ul fra en n~ktern
situasjonsanalyse av sj~mannsmisjonsarbeidet i global sammenheng,
§ komme frem til aktuelle behov, eventuelt ogs§ behovet for en nrermcre kontakt mellom de ulike sj~mannsmisjons-organisasjoner,
p§ tvers av nasjonale og konfesjonelle skillelinjer. Oetm~ttedelegerle fra 52 sj~mannsmisjons-organisasjoner(engasjert i 66 land gjennom ca. 400 stasjoner). Ogs§ norsk og nordisk sj~mannsmisjon var rep- resentert.
Oet mest i~yenfallende resultat ble grunnleggelsen p§ konsulta- sjonens siste dag av .The International Christian Maritime Associatioll, med den utfyllende undertittel: «A free association of Christian organizations engaged in welfare work for seafarers.» FormAtet var el dobbelt: (1) KOllslllwtivt- § «fremme samarbeid og innbyrdes hjelp mellom medlems-organisasjonene», samt (2) represelltativt- §.utgj~re
r§dels kollektive og respeklerte r~SI innenfor og utenfor skipsfarts- industrien».4
George Charles Smith (da isilt 80de AT) et forslag til okumeniskc konfcranser i London og New York mcd henblikk p~ en engelsk-amerikansk maritim cvangelisk allianse (<<English and American Evangelical Alliance Sailors' Missionsll), The Mariners' Church Gospel Temperance Sailors and Soldiers' Magazine (London, 1861),'" t82-3.
3. Certificate of Incorporation of the National (later Imematioflal) Council of Seamen's Agencies, Inc. (New York, 1951), Twemieth Centllry Encyclopedia of Religious Knowledge (Grand Rapids, 1955) III, s. 1008,
-t. Ifllemat;onal Consultation on Sen'icestoSeafarers (Rolterdam. 1969): - (I) Conclu-
Man ble enig am enklest mulig struktur far det nyeverdensr~d. Det ble nedsatt en arbeidskamite p~ syv, sam representanter far de 52 deltaker-arganisasjaner, valgt innenfar fjllgende havedkategarier:
De briliske, nardiske, lyske ag nederlandske sjjlmannsmisjaner, det nard-amerikanske fellesargan (ICOSA), den romersk-katalske
sj~mannsmisjons-organisasjon Apostulatus Maris, samt Kirkenes
Yerdensr~d. Sam likestilte felles-farmenn (<<Ca-chairmen.) ble valgt de ta ledere av henhaldsvis den stjlrste proteslalltiske (dvs. den angli- kanske) ag den katolske sjjlmannsmisjan. Sam sekretrer ble valgt vedkammende representant far KY. Dermed kam bMe sekretariat ag rMets offisielle adresse til ~ bli henlagt til Kirkencs Yerdensdd i Geneve. Sam representant far de nardiske arganisasjaner ble valgt Den narske Sjjlmannsmisjans generalsekretrer.5
Dannelsen av Internatianal Christian Maritime Assaciatian (ICMA) innvarsler et nytt kapittel i sjjlmannsmisjanshistarien p~ verdensplan.
Her har man til slutt f~ttet virkelig internasjanalt samddings- ag sam- arbeidsargan far sjjlmannsmisjan. Tre amstendigheter ved apprettelsen av ICMA virker imidlenid srerJig appsiklsvekkende: (1) KY har hermed far fjlrsle gang engasjen seg direkte ag affisielt i denne gren av den kristne kirkes virkefelt.6(2) Det er etablert permanent kantakt mellam de frivillige sjjlmannsmisjans-arganisasjaner ag en annen viktig Geneve-institusjon, Den internasjanale arbeidsarganisasjan (fLO), hvis maritime avdeling gjennam 50 ~r har nedlagl et bane- brytende sasialt arbeid innen sjjlmannsstanden (senest i tilknytning til FN). (3) Den katalske kirke har i denne farm far kirkelig virksamhet lagt far dagen en ijlyenfallende jlkumenisk samarbeidsiver. (Like bemerkeisesverdig er det raske ekspansjanstempa sam har srerpregel katalsk sjjlmannsmisjan, etter at stiftelsen av Apastulatus Maris, fjlrsl i 1920, markerte innledningen til arganisert katalsk sjjlmannsmisjans- aktivitet.)
sions and Resolutions, 28 August 1969. (2) Minutes of Consultation Steering Committee, 29 August 1969.
5. PeleT F. Anson,The Church ami the Sailor(London, 1948),55. 86-106. $om sekretrer for leMA fungerte 1970-71 den norske marineoffiser, kommandorkaplein Jan 0rner(p~del lidspunkt Deputy Director, Division of Inter-Church Aid, Refugee and World Service).
6. Sam forloper for dette engasjemenl rnA dog nevnes det studiedokumenl sami 1928- 29 ble ularbeidet av The International Christian Social Institute (Geneve),pAinitiativ
3\'The Continuation Committee of the Stockholm Universal Christian Conference on Life and Work. Delle ble gjcnnom ILO forclagt for The Third International Maritime Conference (1929). Tilt' Churches and tilt' lYe/fare of Seamen. (Life and Work. Studies and Documents, No.3, Geneva, 1930), krf. srerlig 55.3 og5.
I 1972 holdt det nye verdensdd sin f0tste ordin",re konferanse.
M0tet, som varte i fern dager (31. juli-4. august), ble denne gang henlagt til London. Det m0tte mange delegerte fra ulike verdensdeler, deriblant samtlige nordiske sj0mannsmisjons-organisasjoner. Rammen om det hele ble dan net av en 0kumenisk «innvielsesgudstjeneste»
vcd KYs generalsekret",r, Dr. Eugene Carson Blake, samt en avslut- tende, felleskirkelig «takksigelsesgudstjeneste» ved erkebiskop Emanuele Clarizio, pA vegne av Apostulatus Maris.
PA grunnlag av studiedokumenter forberedt gjennom de forl0pne tre Ar, ble fern aktuelle emner dr0ftet, bAde i arbeidsgrupper og pA plenumsm0ter. Mest oppmerksomhet vakte nok sp0rsmAlet om
«Etniske og religi0se grupper og deres spesielle behov•. Her nektet de nordiske delegerte A gi kj0P overfor et tydelig press fra enkelte hold, som 0nsket utelukkende sAkalte «multi-nasjonale» og «multi-konfesjo- nelle» sj0mannssentre. (Slike har man allerede etablert for eksempel i Europoort og Houston.) Det ble brukt til dels sterke ord om n0dven- digheten av A «oppgi de siste skanser av kolonialisme» pA dette felt.
Mot slike lite tolerante utslag av en ellers uunngAelig «intemasjonali- sering» ogsA innenfor sjemafJfls-misjonen, hevdet srerlig de norske delegerte de nasjonalt og konfesjonelt orienterte sj0mannsmisjons- stasjoners livsrett. Det ble spesielt pekt pA sj0mannens behov for sjelesorg pA morsmAiet og for hjemmef01else i fremmed havn. Den endelige resolusjon mAtte da ogsA ta uttrykkelig hensyn til disse momenter.7
Betydelig interesse samlet seg ogsA omkring em net «Ledere og animatorer ombord». (En «animator» definerte man sam enhver sam under tiden i sj0en kunne og ville ta et positiv Andelig og/eller kulturelt initiativ til beste for sine skipskamerater.) SekstiArenes radikale strukturendringer innen skipsfarten har blant annet f0rt til stadig kortere tid ved land, ofte ved avsidesliggende terminaler. Den sAkalte
«stasjon",re» virksomhet rnA derfor suppleres med nye metoder med tanke pA tiden i sj0en. Det ble i resolusjonsform pekt pA behovet for ikke bare korttidstjeneste til sj0s ved sj0mannsprester, men ogsA trening og eventuelt innvielse av passende lederemner blant aktive sj0folk selv· Det ble dessuten vist interesse for det norske initiativ pA 7. ResollitioflS of the First Imemorional Christian Maritime Associatioll Conference.
(London, 1972),SS.2-3.
8. Ibid.,s.3. I forbindelsc med sporsmAlct om Andclige lederemner til sjos,fremhcvcl man den folie Seafarers' Fellowship bor kunne spillc. (Delte krislnesjomanns-felles- skap, nA tils!uttet det anglikanske Missions 10Seamen 08 del inlcrkonfesjonclle British Sailors' Society, har rotter over 150 AT tilbake.)
dette felt som siden 1965 har g~tt under navnet Sjomallllsmisjollells KOlltakujelleste. (Den opprinnelige brev-, litteratur- og studietjeneste er fra 1968 utvidet til ogs~ ~ omfatte en Iydb~nd- og radiotjeneste.
Og man dr¢fter aIlerede mulighetene for en videokassett-tjeneste.)9 Ogs" under behandlingen avem net «Maritim wda""else» ble nyere norske initiativ viet betydelig oppmerksomhet. Man festet seg ved det faktum at en kristen yrkesetisk undervisning og livssynsorientering aIlerede siden 1967 er innarbeidet i den offentlige sj¢mannslltdan- nelsen i Norge (under betegnelsen: «Sjomallllspreslells limer»). Og man henstilte til samtlige deltaker-organisasjoner ~ fremme innf¢ringen av mest mulig motsvarende undervisningstilbud i andre maritime nasjoner. Det ble i resolusjonsformogs~ henstilt til den nye «Standing Committee» i ICMA ~arbeide med tanken om ~ utgi en internasjonal
sj¢mannsh~ndbok p~ linje med den nyutkomne norske «Sjmllalllls- etikk».10
AktueIle problemer ble dessuten dr¢ftet innenfor emnene «0111- sorgen for sjemannsfamilier» samt «Finollsspersmlll og de sjofarendes velferd».
p~ ett punkt m~det - midt i alt det I¢fterike ved denne konferanse - v"'re grunn til alvorlig kritikk. Dr¢ftelsene led av en tydelig mang- lende vilje til teologisk prinsippdr¢fting. Mens en i og for seg legitim interesse for hwnoniserillg stadig sto isentrum, ble det for ekscmpel ingen virkelig selv-konfrontasjon med den motsvarende forpliktelse til evallgeliserillg. Overhodet merket man en total mangel p~ teologisk avklaring av selve mOliv- og m~lsettingsgrunnlaget for sj¢manns- misjonsarbeidet.
En avgj¢rende forulsetning for dette siste er en vitenskapelig lItforskning av sj¢mannsmisjonsarbeidets historiske fundament p~
internasjonalt plan. Det var derfor gledelig ~merke den interesse man la for dagen for det forskningsprosjekt p~ dette felt som i senere tid er latt oppp~norsk hold."
Samtidig som del ble lagt frem en formeIl rapport om dette siste, ble anledningen benyttet til ~ peke p~ behovet for opprettelsen av et organ for systematisk sjemallllsmisjonsforskning. Dette b~r ha til
form~l: (I) ~ samle relevant materiale, (2) ~ st~ til tjeneste med
9. Roald Kverndal, Sjomarlllselikk. Halldbokiyrkeselikk 08 livssynsoriemerillg(Oslo, 1971),ss.82,169-70.
10. Reso/1I1ioflS . ..(1972),s.4. Kverndal (1971), SS. 5, 83.
11. Roald Kvemdai, «Internasjonal sjomannsmisjon. Opprinnelse ogf~uslefremvcksl».
Forsk"illgsllytt(1972nr.3), ss. 38--42.
informasjoner, bibliografier, aktuelle forskningsemner, osv., (3) ~utgi en sjl'lmannsmisjonsvitenskapelig ~rbok og (4) ~ formidle bevilgning av stipendier til sjl'lmannsmisjonsforskning.12
I denne forbindelse ble det pekt p~ den kamp som dr. Kenneth Scott Latourette m~tte fl'lre i 1930-~rene, for ~ forebygge at frukten
'IV
verdifull, mangeArig misjonserfaring skulle g~ til spille. Hans argumentasjon hal. fortsatt aktualitet. Stilt overfor den veldige utford- ring som skipsfartens strukturendring innebrerer, er spl'lrsm~let for kirkens maritime gren i 1970-~rene ikke om man hal. dd til ~ drive systematisk forskning. Men - om man hal. dd til fortsatt ~ forsomme det.13Nl'lyaktig hva opprettelsen av leMA kan komme til ~ bety s~vel i denne sammenheng som for I'lvrig, er fremdeles for tidlig ~ forutsi.
Men at det er ~pnet potensielt positive muligheter, p~ et vesentlig
omr~de ogs~ innenfor Den norske kirkes ansvarsfelt, derom kan det ikke herske tvil. Slik blir det alltid, n~r bare man v~ger ~ stille seg i dialogposisjon.
12. Roald Kvemdal, The Origin and Early GrOlYthof Organized Seamen's Missions. A Research Progress Report(leMA Conference, London, 1972), 55. 1-2. Kfr. Olav Guttorm Myklebust, An International Institute of Sciemific Missionary Research (Oslo, 1951),55.28--3 L Kfr. de nyc fellesorganer for misjonsforskning, ImemariollQI Association for Mission 5wdies saml Nordisk Illstitlltl for Misjofls!orskning, opprettet 19700g 1971, rued Egede Institutlel sam sckretariat.
13. Kenneth S. Latourette, «Research and Christian Missions», lnremarional Review of Missions (1932),55. 532-46.
