N LF-rapport 2004 4
Karen Refsgaard1 Thor Johannes Rogneby3
Kjell Staven1 Martha Ebbesvik2
Berit Rogstad1 Heidi Knutsen1
1 Norsk institutt for landbruks konomisk forskning
2 Norsk senter for kologisk landbruk
Tittel kologi lan tvikling av planleggingsverkt y for kologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon
Forfattere Karen Refsgaard, Thor Johannes Rogneby, Kjell Staven, Martha Ebbesvik, Berit Rogstad, Heidi Knutsen Prosjekt lanleggingsverkt y for kologisk korndyrking J011 Utgiver Norsk institutt for landbruks konomisk forskning N LF Utgiversted Oslo
Utgivelses r 2004 Antall sider 40
ISBN 82-7077-571-1 ISSN 0805-7028
Emneord konomisk planleggingsverkt y, -basert modell, kologisk produksjon, korn- og kjernebelgvekster, vekstskifte, Norkalk
Litt om NILF
Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling.
tarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen landbruket;
dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.
tvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring.
Finansieres av Landbruksdepartementet, Norges forskningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.
Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bod .
Denne rapporten bygger p prosjektet Utvikling av planleggingsverkt y for kologisk korn- og kjernebelgvekstdyrking og er en dokumentasjon av et nytt konomisk plan- leggingsverkt y for kologisk kornproduksjon
Prosjektet er initiert av kokorn-prosjektet Oslo og Akershus og NILF, og er finansiert av Statens landbruksforvaltning.
I prosjektet har en utviklet nye prinsipper for dekningsbidragskalkyler som er til- passet kologisk landbruk ved ta hensyn til fler rig vekstskifteplanlegging, avlings- variasjon mellom r og endrede kapasitetskostnader.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk ved Thor Johannes Rognerud, NORS K ved Marta Ebbesvik og NILF ved Heidi Knutsen, Berit Rogstad, Kjell Staven og Karen Refsgaard. NILF har hatt prosjektlederansvaret. I til- legg har kokorn-prosjektet Oslo og Akershus ved Finn Grimsrud deltatt med ressurser.
Siri Abrahamsen, LFR, Arnold Arnoldussen og Ragnhild Sperstad, NIJOS samt Kjell Mangerud, H gskolen i Hedmark, har alle bidratt med verdifull kritikk og kom- mentarer. Agnar Hegrenes og Eva vren, NILF, har kommentert og lest manuskript.
Siri Fauske har ferdigstilt rapporten for trykking.
Oslo, mai 2004 Kjell Bjarte Ring y
Side
SAMMENDRAG... 1
SUMMARY ... 5
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ... 9
1.1 Bakgrunn... 9
1.2 Form l... 10
2 EN KONOMISK MODELL FOR KOLOGISK KORN- OG KJERNE- BELGVEKSTPRODUKSJON... 11
2.1 Strukturen i kologiPlan-modellen... 12
2.2 De enkelte arkene i kologiPlan.xls ... 14
2.2.1Arket Adm Faste opplysninger om bruket... 14
2.2.2Arket Agro Avlingsniv og -variasjon... 14
2.2.3Arket VelgKalk... 16
2.2.4Arket Kalk Redigering av kalkylene... 17
2.2.5Arket Mek Mekanisering og arbeidsforbruk ... 19
2.2.6Ark Resultat ... 21
3 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR MODELLEN ... 23
3.1 Agronomisk del ... 23
3.1.1Database for kornavlinger ... 23
3.1.2Grovf rmodell... 28
3.1.3Fr dyrkingsmodell... 29
3.2 Mekanisering og arbeid... 29
3.2.1Mekanisering... 29
3.3 konomi... 33
3.3.1Dekningsbidragkalkyler for kologisk produksjon... 33
3.3.2Eksempler p dekningsbidragskalkyler... 33
3.3.3Dekningsbidragkalkyler for konvensjonell produksjon NORkalk .. 35
4 PLANLEGNINGSVERKT YET I PRAKTISK BRUK... 37
REFERANSER ... 39
kologisk planteproduksjon er mer enn konvensjonell planteproduksjon avhengig av de lokale og naturgitte forholdene, da det er begrenset mulighet til substituere med innkj pte innsatsfaktorer. I kologisk dyrking av korn og kjernebelgvekster forventer en lavere avlinger og st rre avlingsvariasjoner mellom r avhengig av jordart, moldinnhold, gj dsling, skadegj rere og vekstenes plassering i vekstskiftet.
konomiske rammebetingelser slik som priser, tilskudd og politiske ramme- betingelser varierer ogs mellom r og geografiske omr der. Et viktig element for kunne ta h yde for dette er god driftsledelse, som stiller krav til planleggingsverkt y for kunne lage planer og budsjett under ulike forutsetninger. kologiPlan er et konomisk planleggingsverkt y som kan anvendes ved omlegging fra konvensjo- nell til kologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon eller ved endring i kologisk produksjon. Det kan anvendes av fors ksringer, veiledningstjeneste, regnskaps- kontor og b nder for oppn en mer helhetlig r dgivning innen kologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon. Programmet er utviklet i samarbeid mellom Planteforsk, Norsk senter for kologisk landbruk (NORS K) og Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) med NILF som prosjektleder.
I oppbyggingen av dekningsbidragskalkyler for kologisk drift, er det flere hen- syn ta, som delvis er ulike de man skal ta i kalkyler for konvensjonell produksjon.
Jordens fruktbarhet p lang sikt er en sentral m lsetting i kologisk drift. Plante- produksjon og vekstskifte m vurderes i et mer langsiktig perspektiv enn det som er n dvendig i konvensjonell drift. I kologisk produksjon erstatter en ofte variable kostnader som plantevernmidler og mineralgj dsel med mekanisk ugrasbekjemp- else og husdyrgj dsel eller gr nngj dsling og vekstskifter. En del av utgiftene til dette regnes vanligvis som faste kostnader. Relevant sammenligning mellom ko- logisk og konvensjonell produksjon krever at dekningsbidraget dekker det samme systemet. I kologiPlan er det derfor mulighet for legge inn de ekstra kostnader til maskiner og arbeid alternativt sparte variable kostnader.
kologisk planteproduksjon er avhengig av et godt vekstskifte. Det er aktuelt se p fler rige vekstskifter som utgangspunkt for beregning av gjennomsnittlige r- lige dekningsbidrag (DB) fremfor se p enkeltproduksjoner. For eksempel kan det v re n dvendig ha et r med gr nngj dsling i kologisk kornproduksjon hvilket ikke bidrar med noen reell salgsinntekt, men som bidrar med n ringsforsyning til planteproduksjonen det etterf lgende r. I kologiPlan er det derfor mulighet for ha opp til 6- rige vekstskifter. I kologisk produksjon er det naturlig forvente en st rre avlingsvariasjon da en er mer avhengig av de naturgitte forhold. Det er der- for lagt inn forventet avlingsvariasjon mellom r.
kologiPlan inneholder b de kalkyledatabaser og verkt y for individuell plan- legging. Den er utviklet som et selvstendig verkt y som kan kobles opp mot
Norkap, NILFs verkt y for driftsplanlegging. Det finnes f lgende hovedelementer og ark: Adm, VelgKalk, Kalk, Agro, Mek og Resultat.
er inngangsporten til kologiPlan, her legges inn n kkeldata om brukeren og bruket, som danner utgangspunkt for hvilken region han/hun tilh rer.
Videre er det mulighet for velge mellom ulike vekstskifter.
I estimeres forventede avlinger og avlingsvariasjon.
Modellen er bygd opp av tre delmodeller: en for korn og kjernebelgvekster, en for grovf ravlinger og en for fr dyrking, som alle er sydd sammen til en helhetlig vekstskiftemodell. Det er mulig ha ulik arealfordeling p de enkelte skifter p g rden det enkelte r, mens hvert skifte m ha samme areal i hele vekstskifte- perioden.
Kornmodellen er bygd opp av fem trinn for bestemme avlingsniv og avlings- variasjon:
1. Fra konvensjonell avling til ugj dslet kologisk kornavling med korn som forgr de
2. Avlingseffekt av husdyrgj dsel
3. Avlingseffekt av forgr de basert p valgt vekstskifte 4. Avlingseffekt av ugraspress
5. rsvariasjon for kologisk korndyrking.
I rovf rmodellen beregner en grasavling ved kologisk drift. Det er forutsatt at det er sl tteng og at dyrkingen foreg r i distriktene som programmet har satt opp.
Modellen tar hensyn til engalder, distrikt, jordart, gj dseltype og gj dselmengde.
Fr d rkingsmodellen er sv rt enkel og tar utgangspunkt i dyrkingsveiledninger.
Avlingen for de ulike artene er l st og blir verken justert av jordtype, gj dsling eller distrikt. Det er lagt inn fast rsvariasjon for de ulike fr artene. Modellen legger opp til valg av ugraspress p samme m te som for kornmodellen.
I velges vekster til vekstskiftet som kan v re opp til 6 r. Det samme gj res for den opprinnelige konvensjonelle produksjonen. For hver vekst estimerer programmet et avlingsniv og det velges en standardkalkyle fra gjeldende region, som overf res fra Norkalk til kologiPlan.
I finnes dekningsbidragskalkyler for vekstene som er valgt i vekst- skiftet. Kalkylene inneholder priser b de for salgsprodukter og innsatsfaktorer og er utarbeidet p tradisjonell m te med produksjonsinntekter fratrukket variable kost- nader beregnet pr. dekar. De ferdige kalkylene er et utgangspunkt som er ment for redigering og tilpassing av b de mengder og priser til de enkelte skifter. Avlings- niv et og relaterte poster hentes fra Agro-arket, mens priser og kostnader til innsats- faktorer kan endres direkte i kalkylen.
I gjennomf res beregninger av maskinkostnader og arbeidsforbruk.
Da utleie av redskaper til kologisk kornproduksjon er lite utbredt, er beregninger gjort med utgangspunkt i kj p av redskap, men det er mulig redusere kostnader ved dele maskiner med andre. Regnearkene for mekanisering er lagt opp slik at en kan vurdere flere alternativer opp mot hverandre. En legger inn b de investerings- kostnader for maskiner samt kostnader til vedlikehold basert p forventet bruk.
Frasalg av redskap er ogs mulig. Endelig kan en legge inn forventet arbeidsforbruk med tilh rende kostnader.
I gis den samlede konomiske oversikt for omleggingen eller endringen i kologisk drift. N r hele vekstskiftet er lagt inn, og kalkylene for hver vekst er redigert slik at de er mest mulig realistiske i forhold til det aktuelle g rds- bruket, beregnes automatisk et dekningsbidrag for hver vekst for hele arealet. I til- legg beregnes variasjonen i resultatene for hvert r. Spesielle tilskudd til kologisk drift, samt endringer i vrige tilskudd beregnes automatisk og likes de estimerte faste og variable merkostnader til maskininvesteringer og vedlikehold. Heretter be- regnes b de de rlige gjennomsnittlige differanseresultatene mellom kologisk og konvensjonell drift samt variasjonen. Til slutt beregnes en n verdi som viser den totale differansen for hele vekstskifteperioden mellom kologisk og konvensjonell drift. N verdien og differansen mellom totalt dekningsbidrag for g rden drevet kologisk og konvensjonelt er nyttige beslutningsgrunnlag for brukere som vur- derer omlegging eller til vurdering av alternative kologiske vekstskifter. Til slutt gis en oversikt over dekningsbidrag, mengde avling samt endret arbeidskraftbehov gis pr. dekar, avling og r.
kologiPlan gir muligheter for beregne de konomiske konsekvenser av en omlegging fra konvensjonell til kologisk produksjon og vurdere alternative ko- logiske vekstskifter - i f rste runde innen korn- og kjernebelgvekstproduksjon.
Beslutningsverkt yet tar hensyn til de spesielle krav til produksjonsm ter i kolo- gisk landbruk om vekstskifteplanlegging og naturlig variasjon.
Organic plant production depends to a higher degree than conventional plant production on the local and natural conditions, since the possibility for substitution with external input factors is limited. In organic grain production lower yields and greater yield variation between years are expected, dependent on soil conditions, fertilization, weed, pests and diseases and the placement in the crop rotation. The economic conditions such as prices, subsidies and policy also vary between years and regions. To consider these aspects in a proper way good management is demanded which again requires proper decision tools and planning models.
kologiPlan is an economic planning tool for dealing with conversion from conventional to organic plant production or changes in organic plant production. It can be used by advisory services, accountants offices and farmers to reach a more comprehensive counselling in organic grain production. The programme is developed by The Norwegian Crop Research Institute (Planteforsk), Research Institute and National Centre for Ecological Agriculture (NORS K), and
Norwegian Agricultural Economics Research Institute (NILF).
In the development of gross margin calculations for organic production many aspects, that to some extent are different from those in conventional production, must be considered. Maintaining long-term soil fertility is a central aim for organic production. Plant production and crop rotation must be evaluated in a longer perspective than is necessary for conventional production. In organic production traditional variable input factors like herbicides and mineral fertilizer are often sub- stituted with mechanical weed control, animal or green manure and necessary crop rotations. Since part of these costs usually belongs to fixed costs, a relevant com- parison between organic and conventional production requires that the gross margin cover the same system. kologiPlan enables accounting for the extra costs for machine and labour or savings in variable costs.
Organic plant production depends on a good crop rotation. It is therefore an advantage to look at a perennial system of crop rotation as the basis for calculation of mean gross margins per year rather than to look at single productions in one- year systems. For example it is often necessary to have one year of green manure in organic grain production. This does not bring any income, but contributes with nutrient supplies for the plant production in the following years. kologiPlan gives the possibility for having up to 6-year crop rotations. In organic production it is natural to expect a greater yield variations and this is also considered in kologi- Plan.
kologiPlan includes both databases of cost accounts and tools for individual planning. It can be integrated with Norkalk, the calculation database from NILF and to Norkap, an economic planning tool from NILF. The tool includes the
following elements and sheets: Adm , Agro , VelgKalk , Kalk , Mek and Resultat (see below for explanations).
The (the administrative data) is the gateway to kologiPlan where the user can enter basic information about the farm.
In (calculation of expected yields and their variation) the expected yields and variation in yield are estimated based on field trials. The model is built on three models: one for grain and legumes, one for fodder crops (grass), and one for grass seed, all joined together in a total crop rotation model. It is possible to have a different distribution of the acreage of the crops in one year, however the size of each field has to be same for the whole crop rotation. The model assumes normal conditions for growth.
The grain model is constructed as a five step decision process to decide the yield and yield variation:
1. From conventional grain yield to non-fertilized organic grain yield having grain as previous crop
2. Effect of (animal) manure 3. Effect of previous crop
4. Effect of weed intensity /exposure
5. Yield variation due to year (weather conditions).
The fodder crop model calculates the grass yields in the organic system. The model considers age of grass, region, soil, fertilizer type and quantity. The grass seed model is simple and has is based on growth recommendations. The yields for the different types of seeds are fixed and are not varied according to soil, fertilization or region.
However a fixed variation between the years is included and the level of weed exposure is considered.
In the (choice of gross margin types) standard economic calculation schemes for different crops in the organic and the conventional rotation are chosen. They are chosen to fit the region and the yield size in the most proper way.
In (showing the gross margin calculations) the gross margin-calcula- tions for the different crops chosen in VelgKalk are shown. The calculations can be modified for changed prices and costs and the quantities used. However the yield size and related costs are already found in the Agro-sheet.
The (Machines and labour calculations) provides calculations of machine costs and labour use. Since hiring equipment for organic grain production is uncommon the calculations are done as investments in machinery. However it is possible to reduce cost through share of machines. In the spreadsheets it is possible to compare different alternatives. A changed demand for mechanisation is modelled by costs for investment in new machines and sale of excess machinery.
Further maintenance and operating costs are calculated and related to the use of the equipment. Finally the use of labour can be included directly.
In s the total economic overview for the conversion or change in production is given. When the total crop rotation is entered, and the calculations
for each crop are chosen and edited to fit the farm, a gross margin for the total area of each crop is calculated. The model also provides expected yearly variation in results. Additionally the difference between the two production systems (organic and conventional) after including the machinery cost and the effect of subsidies is shown. Finally the total result expressed as the present value for the whole period including a two-year conversion period is presented. An overview over the specific gross margins, yields and labour need is given at the end.
To sum up, kologiPlan gives farmers and advisors a possibility for calculating the economic consequences of a conversion from conventional to organic production or to evaluate different organic crop rotations for grain and legume production. The decision tool considers the specific needs for crop rotation and natural yield variation in organic production.
kologisk planteproduksjon er mer enn konvensjonell planteproduksjon avhengig av lokale og naturgitte forhold, da det er mindre mulighet til substituere med inn- kj pte innsatsfaktorer. I kologisk dyrking av korn og kjernebelgvekster1 forventer en lavere avlinger og st rre avlingsvariasjoner mellom r avhengig av jordart, mold- innhold, gj dsling, skadegj rere og vekstenes plassering i vekstskiftet (Planteforsk 2001). Dette skyldes bl.a. v rforholdene som p virker omfang av ugras, s tid og til- gang p planten ring i viktige utviklingstrinn for plantene. konomiske ramme- betingelser slik som priser, tilskudd og politiske rammebetingelser varierer ogs mellom r og geografiske omr der. Et viktig element for kunne ta h yde for disse forholdene er god driftsledelse, som stiller krav til planleggingsverkt y for kunne lage planer og budsjett under ulike forutsetninger. Fra ulike hold har veilednings- apparatet etterlyst et mer detaljert og differensiert beslutningsgrunnlag for veiled- ning til b nder som vurderer omlegging eller som driver kologisk plante- produksjon under ulike vilk r. For en bonde som overveier legge om til kologisk drift vil dekningsbidragskalkyler som viser forventede konomiske konsekvenser over flere r av en omlegging v re sentral. For en bonde som driver kologisk vil det v re interessant beregne hvilke konomiske konsekvenser endringer i vekstskiftet kan bety.
I evalueringen av tilskuddsordningen til kologisk landbruk fra r 2000 anbefales en kt innsats p forskning p dyrking av korn uten husdyrgj dsel. Et viktig virke-
1 Med kjernebelgvekster forst s belgvekster som dyrkes for fr ets skyld og som er nitrogen-
middel i slik henseende er bedre regnskapsdata for en sammenlikning av l nnsom- heten i konvensjonell og kologisk produksjon og spesielt kostnadsdata for korn- bruk.
kologiPlan tilgodeser disse form l og kan benyttes til konomisk planlegging og veiledning innen kologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon. kologiPlan kan anvendes av fors ksringer, veiledningstjeneste, regnskapskontor og b nder for oppn en mer helhetlig r dgivning innen kologisk korn- og kjernebelgvekst- produksjon. Programmet er utviklet i samarbeid mellom Planteforsk, Norsk senter for kologisk landbruk (NORS K) og Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) med NILF som prosjektleder.
Prosjektet har hatt til form l utvikle og formidle veiledningsverkt y som kan benyttes til konomisk planlegging og veiledning innen kologisk planteproduk- sjon, spesielt korn- og kjernebelgvekstproduksjon med ulik eller ingen tilgang p husdyrgj dsel. Delm lene var f lgende:
1. kartlegge og strukturere det datagrunnlag som allerede finnes knyttet til kologisk korn- og kjernebelgvekstdyrking samt gjennomf re n dvendige under- s kelser for bedre datagrunnlaget.
2. P grunnlag av dette utvikle nye og/eller tilpasse eksisterende konomiske kalkyler og planleggingsverkt y.
3. Formidling og veiledning i bruk av planleggingsverkt yet.
For en bonde som driver konvensjonell kornproduksjon, og som overveier omleg- ging til kologisk drift, vil tilgang til relevante dekningsbidragskalkyler som viser de forventede konomiske konsekvenser av en omlegging over flere r, v re sentralt.
For en bonde som driver kologisk, vil det v re interessant beregne hvilke ko- nomiske konsekvenser endringer i et vekstskifte kan bety. Derfor skal v re kalkyler kunne tilfredsstille behov b de hos b nder som driver konvensjonelt og b nder som driver kologisk.
I oppbyggingen av dekningsbidragskalkyler for kologisk drift, er det flere hen- syn ta, som delvis er ulike de man skal ta i kalkyler for konvensjonell produksjon.
Jordens fruktbarhet p lang sikt er en sentral m lsetting i kologisk drift, som er konkretisert i Debio (2003). Det betyr at en i kologisk drift er mer avhengig av de lokale og naturgitte forhold, har f rre muligheter for substituere med innkj pte innsatsfaktorer og m vurdere planteproduksjon og vekstskifte i et mer langsiktig perspektiv enn det som er n dvendig i konvensjonell drift. Derfor har b nder flere skranker operere under i kologisk drift enn de har i konvensjonell produksjon.
I kologisk produksjon erstatter en ofte variable kostnader som plantevern- midler og mineralsk gj dsel med mekanisk ugrasbekjempelse og husdyrgj dsel eller gr nngj dsling og n dvendige vekstskifter. En del av utgiftene til dette h rer vanligvis til faste kostnader. Relevant sammenligning mellom kologisk og konven- sjonell produksjon krever at dekningsbidraget dekker det samme systemet. Derfor m en inkludere maskin- og arbeidskostnader i sammenligningen hvis de er ulike i de to systemene.
kologisk planteproduksjon er avhengig av et godt vekstskifte. Det er aktuelt se p fler rige vekstskifter som utgangspunkt for beregning av gjennomsnittlige rlige dekningsbidrag (DB) fremfor se p enkeltproduksjoner. For eksempel kan
det v re n dvendig ha et r med gr nngj dsling i kologisk kornproduksjon hvilket ikke bidrar med noen reell salgsinntekt, men som bidrar med n ringsfor- syning til planteproduksjonen det etterf lgende r.
I kologisk produksjon er det naturlig forvente en st rre avlingsvariasjon da en er mer avhengig av de naturgitte forhold. Derfor er det sentralt at DB-kalkylene viser forventet resultat og den forventede variasjon for avlinger.
For vise hvordan programmet fungerer er det vist et eksempel som gjennomg s i slutten av beskrivelsen av hvert ark. Eksemplet ledsages av skjermbilder fra
kologiPlan.
kologiPlan er et planleggingsverkt y for individuell planlegging ved omlegging til kologisk korndyrking. kologiPlan er utarbeidet i Excel, og best r av flere data- baser og beregningsdeler. Opplysninger om brukets beliggenhet blir koblet sammen med data om avlinger og avlingsvariasjon, kologiske og konvensjonelle deknings- bidragskalkyler kan hentes inn og tilpasses, og det hentes inn opplysninger om mekanisering og arbeidsbehov. Database for avlinger og avlingsvariasjon er inte- grert i kologiPlan.xls, mens databasen for dekningsbidragskalkyler er lagret som en ekstern fil, Norkalk.xls. Dette er den samme databasen som blir brukt i drifts- planleggingsprogrammet Norkap, men den er utvidet med n dvendige kologiske kalkyler. kologiPlan er et selvstendig verkt y, men kan kobles opp mot Norkap.
kologiPlan.xls best r av arkene: Adm, Agro, VelgKalk, Kalk, Mek og Resultat.
I tillegg best r verkt yet av Norkalk.xls, register.xls og to hjelpefiler. Data lagres i en egen mappe. Figur 2.1 viser hvordan kologiPlan er bygd opp.
Agro-ark Vekstskifte
=>
avling og variasjon Agronomisk
database
Kalk-ark Redigering av DB-kalkyler
Maskin- og arbeidsdatabase Kalkyle-
database
Adm-ark rdens lokalisering
Resultat
=>
konomisk resultat og variasjon
Differanse mellom kologisk og konvensjonell drift N verdi
Maskiner og arbeid
=>
rlige
maskinkostnader og arbeidsforbruk VelgKalk-ark
Skifteplaner for kologisk og konvensjonell drift
Figur 2. pp ggingen av kologi lan
Dette er inngangsporten til kologiPlan. Her legges inn n kkeldata om g rdens beliggenhet, som danner utgangspunkt for hvilke standardtall en skal ta utgangs- punkt i. Det er mulighet for legge inn ulike vekstskifter.
I arket i Figur 2.2 er det lagt inn opplysninger om bruker Kari Nordmann fra Ski kommune i Akershus.
Figur 2.2 Arket Adm
Her velges vekstskiftet og det estimeres forventede avlinger og avlingsvariasjon.
Modellen er bygd opp av tre databaser: en for korn og kjernebelgvekster, en for grovf ravlinger og en for fr dyrking, som er sydd sammen til en helhetlig vekst- skiftemodell. Det er mulighet for ha opp til 6 ulike skifter med ulikt areal og med ulik jordart, mens det enkelte skifte m ha samme areal og jordart i hele vekstskifte- perioden. Avlingsniv et bestemmes da ut fra distrikt, jordart, forgr deeffekt, gj dselslag og -mengde samt ugraspress for hvert enkelt r og avling.
I kornmodellen estimeres en forventet ugj dslet kologisk kornavling med korn som forgr de ut fra distrikt, jordart og valgt kornart som skal dyrkes. En velger type og mengde gj dsel som skal brukes p hvert skifte og programmet vil da vise kg total-N/daa som er tilf rt. Det velges forgr de ut fra vekstskiftet hvor vekstene er delt opp i fem grupper fra d rlig til sv rt god forgr deeffekt. Ugraspress er basert p tre grupper som da estimerer en prosentvis nedgang av avlingene med hensyn p ulikt ugraspress. Brukeren m selv vurdere hvilken ugraspressgruppe
som er rett for det enkelte areal ut fra ugraspresset fra den samlede ugrasfloraen. Ut fra de valgene som er gjort beregnes rsvariasjonen.
I grovf rmodellen beregnes grasavling ved kologisk drift, og en forutsetter at det er sl tteng. Modellen tar hensyn til engalder, distrikt, jordart, gj dseltype og gj dselmengde. Grovf rmodellen er bygd opp etter en vekstkurve for gras og kl ver ut fra mengde tilgjengelig nitrogen fra gj dsel og jord.
Fr dyrkingsmodellen er sv rt enkel. Avlingen for de ulike artene er l st og blir verken justert av jordtype, gj dsling eller distrikt, men det er lagt til valg av ugras- press p sammen m te som for kornmodellen. Det er lagt inn fast rsvariasjon for de ulike fr artene.
I f rste del av vist i Figur 2.3 er det planlagte vekstskiftet basert p oppslag i Agro-databasen (rullesjaktene) lagt inn. I eksemplet er valgt gr nngj dsel ett rig, hvete med underkultur, havre, erter, bygg med underkultur, havre med gjen- legg. For hvert skifte angis jordart og areal, for eksempel er det f rste gr nngj dsel- skiftet s dd p siltig mellomsand som jordart p 60 daa. Deretter angis for hvert skifte hvilket konvensjonelt byggavlingsniv som er vanlig p g rden samt forgr de og ugraspress. For gr nngj dsel er den konvensjonelle byggavlingen satt til 400 450 kg pr. daa. Forgr den i det kologiske vekstskiftet er havre med gjenlegg og det er valgt lite ugraspress p.g.a. typen av vekstskifte. Heretter velges for hvert skifte gj dselslag og mengde, her eksempelvis 1,3 tonn blautgj dsel fra gris p bygg med underkultur, hvilket gir 7,8 kg total-nitrogen pr. daa. I den resterende del av vises de beregnede gjennomsnittlige avlingsniv ene og deres variasjon.
For eksempel har hvete med underkultur p andre skifte det f rste ret et gjennom- snittlig avlingsniv p 300 og en variasjon p 55 kg pr. daa. Til slutt m det kon- vensjonelle vekstskiftet og dets arealfordeling legges inn. Her m en s rge for at totalarealet samsvarer med det kologiske totalareal. Det er her valgt samme skifte- inndeling som p i den kologiske planen, totalt 300 dekar.
Om en nsker legge inn egne forventede avlinger for det kologiske vekst- skiftet uavhengig av den agronomiske databasen et dette mulig ved klikke p knappen Eget avlingsniv .
Figur 2. Arket Agro f rste del
Her velges standardkalkyler. For at de konomiske beregningene skal ha mening, er det n dvendig velge et kalkylegrunnlag som inneholder de samme vekstene som skal inng vekstskiftet i . Det gj res b de for den planlagte kologiske produksjonen og for det n v rende konvensjonelle eller kologiske utgangs- punktet. Standardkalkylene velges fra NORKALK-kalkyledatabase fra den regionen bruket ligger i.
I vist i Figur 2.4 tas det derfor utgangspunkt i det 6- rige kologiske vekstskifte valgt i Agro-arket. Det velges da for hvert av disse vekstene kalkyler som i st rst mulig utstrekning tilsvarer b de mht. art, avlingsniv , beliggen- het m.m. For eksempel er det for veksten bygg med underkultur valgt kalkyle nummer 37 som i dekningsbidrags-kalkylen her har et antatt avlingsniv p 285 kg pr. daa. Det beregnede avlingsniv i Agro-arket for bygg med underkultur basert p
det oppsatte vekstskiftet med tilh rende jordarter, ugraspress og gj dslingsniv er det f rste r p 510 kg / 55 kg pr. daa. P tilsvarende m te finnes kalkyler for de konvensjonelle produksjonene.
Figur 2.4 Arket VelgKalk
I kan en redigere og tilpasse de valgte kologiske og konvensjonelle dekningsbidragskalkylene. Mengder for avlingsniv , og s fr overf res automatisk fra til bruk i , men kan ved trykk p en knapp lastes inn i kalkylen her. Det samme gjelder for type og mengde husdyrgj dsel valgt i
som ogs overf res automatisk til resultatarket. T rkekostnadene varierer i forhold til avlingsniv et og overf res tilsvarende. vrig redigering gj res direkte i standardkalkylen slik som priser p kologiske produkter og innsatsfaktorer.
Derimot utgiftsf res kostnader til ugrasharving under mekanisering.
I vist i Figur 2.5 ses et eksempel p en DB-kalkyle for kologisk bygg med underkultur. Her ses standardtall for avlingsniv , priser og innsats av
variable produksjonsfaktorer. Ved trykk p en knapp kan vises justerte DB-kalkyler, dvs. standard DB-kalkylen justert med hensyn til det estimert avlingsniv fra Agro- arket og de tilh rende justerte t rke- og transportkostnader samt justerte kostnader til husdyrgj dsel. I eksemplet viser standardkalkylen for bygg med underkultur 507 kr pr. daa basert p et avlingsniv p 285 kg pr. daa. Den justerte DB-kalkyle gir et gjennomsnittlig dekningsbidrag for alle byggskiftene p 928 kr pr. daa basert p 432 kg pr. daa.
Figur 2.5 Arket Kalk
Her kan en gjennomf re beregninger av maskinkostnader og arbeidsforbruk. I til- legg kan en legge inn antall behandlinger, slik at det skjer en automatisk beregning av kostnader til drift og vedlikehold av maskiner samt arbeidsforbruk. I regnearket for mekanisering kan en kan vurdere flere alternative investeringer opp mot hverandre.
Det er mest aktuelt bruke det utstyret en har, som plog og annet jord- arbeidingsutstyr, s maskin og trommel. I tillegg er det ofte behov for beitepusser eller halmsnitter til gr nngj dslingsveksten, grasfr s maskin for s ing av underkul- tur samt ugrasharv. Det kan ogs v re aktuelt med forplog for dekke rotugraset bedre og unng lysskudd ved pl ying. Tvillingdekk kan v re form lstjenlig av hen- syn til marktrykk. Endelig vil investering i husdyrgj dselspreder komme i tillegg dersom en har tilgang p husdyrgj dsel som en skal spre med eget utstyr. Til- h rende opplysninger om avskrivningstid, rentefot, kapasitet p utstyr og behand- lingsrutiner legges inn slik at rlige investerings- og vedlikeholdskostnader kan be- regnes automatisk. Investeringsbel p, renteniv , avskrivningstid kan alle endres, likes kan normtall for vedlikehold og kapasitetsnormer.
H sting, transport, t rking og lagring er operasjoner som delvis er kvantumsav- hengige, slik at redusert avlingsniv vil redusere kostnadene, mens kt mengde ugras vil kunne ke kostnadene. Dette er tatt hensyn til under variable kostnader.
Vedlikehold dekker b de rutinemessig utskifting av slitedeler og hendelser slik som brudd. Det er beregnet som en prosentsats pr. time pr. 1 000 kr i anskaffelse av det aktuelle redskapet. Det er brukt leiepris p traktor. For kerspr yte og sentri- fugalspreder, ugrasharv og beitepusser kan det v re aktuelt med frasalg eller inn- bytte.
Det er mulighet for sette opp en oversikt over endringer i arbeidsbehov.
Spesielt ugrasharving kan komme i konkurranseforhold til vrige arbeidsoppgaver.
Pussing og luking utgj r ogs et vesentlig merarbeid, men vil ikke konkurrere med andre kjerneaktiviteter i drifta. Det er ogs vesentlig vurdere arbeidsmengden opp mot nsker og behov for ferie og fritid. Beregningene av arbeidsforbruk, vil sammen med erfaringene fra konvensjonell drift kunne vise om det er rom til leie- kj ring eller samarbeid med andre. Faste, langsiktige samarbeids- eller leieavtaler vil kunne tilsi investering i redskap med st rre kapasitet s arbeidsbehovet ikke ker tilsvarende.
I vist i Figur 2.6, er det for eksempel lagt inn investering i en 6 m ugrasharv til 40 000 kr. Basert p et renteniv p 7 % og en avskrivningsperiode p 15 r blir de rlige investeringskostnader til ugrasharv p 4 392 kr. Videre er det lagt inn for eksempel antall kj ringer med ugrasharv p de enkelte skiftene, p hvete med underkultur brukes den en gang og p havre to ganger.
Figur 2.6 Arket Mek
N r hele vekstskiftet er lagt inn, og kalkylene for hver vekst er redigert slik at de er mest mulig realistiske i forhold til det aktuelle g rdsbruket, beregnes automatisk et dekningsbidrag for hver vekst for hele arealet. I tillegg beregnes variasjonen i resultatene for hvert r. Spesielle tilskudd til kologisk drift og endringer i vrige tilskudd beregnes automatisk. De estimerte faste og variable merkostnader til maskininvesteringer og vedlikehold overf res hit. Deretter beregnes det rlige gjennomsnittlige differansekalkyler mellom kologisk og konvensjonell drift samt variasjon i samme. Til slutt beregnes en n verdi som viser den totale differansen mellom kologisk og konvensjonell drift for hele vekstskifteperioden. N verdien og differansen mellom totalt dekningsbidrag for g rden drevet kologisk og konvensjonelt er nyttige beslutningsgrunnlag for brukere som vurderer omlegging eller til vurdering av alternative kologiske vekstskifter.
Resultatet inkluderer ogs en omleggingsperiode p 2 r. De konomiske resultatene for disse to rene er beregnet som en valgt prosentdel av det kologiske dekningsbidraget for de to forrige r i vekstskiftet.
Oversikt over dekningsbidrag, mengde avling samt endret arbeidskraftbehov gis pr. dekar, avling og r.
I vist i Figur 2.7 er det f rste r beregnet et redusert deknings- bidrag p 24 868 kr for hele det omlagte arealet sammenlignet med konvensjonelt.
Etter at resultatene er korrigert for endret tilskudd og merkostnader til maskiner, blir den endelige differansen positiv p 49 936 kr det f rste ret. For f et totalt bilde m en se alle rene i vekstskiftet samlet, hvilket er uttrykt gjennom n verdien for perioden som er p 229 094 kr mer for de 8 rene for det kologiske vekst- skiftet enn for det konvensjonelle. I eksemplet er det valgt en 30 % reduksjon av de
kologiske dekningsbidragene i omleggingsperioden. Etter dette totalresultatet er det for hvert skifte, hver vekst og r vist dekningsbidrag, avlinger og arbeidskraft- behov pr. daa.
Figur 2.7 Arket Resultat
For estimere avlingene for kologiske korn-, kjernebelgvekst, fr - og gras, bruker en agronomiske vekstskiftemodeller. I modellen forutsetter en normale dyrkings- forhold, det vil si rett pH, godt drenert jord, lite jordstrukturproblemer og mold- klasse 2, 3 og 4.
I estimering av en forventet kologisk kornavling er det tatt hensyn til:
Konvensjonell avling Distrikt
Jordart Kornart Gj dseltype Gj dselmengde Forgr de Ugraspress
rsvariasjon.
Antall faktorer er begrenset for gj re modellen brukervennlig. Ved en utvidelse av modellen kan det v re aktuelt inkludere moldinnhold og jordstruktur.
Kornmodellen er bygd opp av f lgende fem trinn for bestemme avlingsniv og avlingsvariasjon:
Fra konvensjonell kornavling til ugj dslet kologisk kornavling med korn som forgr de
Avlingseffekt av husdyrgj dsel Avlingseffekt av forgr de Avlingseffekt av ugraspress
rsvariasjon.
De enkelte trinn forklares i detaljer i avsnittene under. I tabell 3.1 er oppbyggingen av modellen vist.
Denne delen av modellen estimerer en ugj dslet kologisk kornavling med korn som forgr de ut fra:
Konvensjonell byggavling med korn som forgr de Lokalitet
Jordart
Kornart dyrket kologisk uten gj dsel og med korn som forgr de.
Ut fra lokalitet, jordart og valgt kornart som skal dyrkes kologisk, estimerer modellen en forventet ugj dslet kologisk kornavling, med korn som forgr de.
Estimeringen er gjort p grunnlag av 245 fors k fra fors ksserier i prosjektene Veiledningspr ving av korn og oljevekster ( ssveen et al. 2003), N-prognoser og N-r dgivning (Riley et al. 2002) og Storskalafors k i kologisk korndyrking ( rstad et al. 2001, Rogneby et al. 2002a, Rogneby et al. 2002b). Alle feltene har korn som forgr de. Denne avlingen blir korrigert for niv et den konvensjonelle byggavlingen er satt til av programbrukeren. Forholdstallene mellom konvensjonell og kologisk dyrking av korn med korn som forgr de (d rlig forgr de), er basert p tallmateriale fra Dyrkingssystemprosjektet p Apelsvoll (Eltun et al. 2000) og N- prognoser og N-r dgivning (Riley et al. 2002).
Bruker av programmet velger et avlingsintervall (intervaller p 50 og 50 kg) som stemmer med en gjennomsnittlig byggavling med korn som forgr de, p arealet en lager planen for. Det er valgt bruke byggavling med korn som forgr de som kon- vensjonell referanse fordi dette er en kornart som blir dyrket i alle distrikter.
Klimaet er avgj rende for kornavlingene, og varierer fra distrikt til distrikt.
I modellen er derfor valg av distrikt avgj rende for avlingsniv et.
Fordelingen av distrikt er gjort ut fra en fordeling som Heen et al. (1990) har satt opp, samt at Midt-Norge og S rlandet er tatt med (Tabell 3.2). Tabellen viser ogs fors ksringene som er knyttet til de ulike distriktene. Totalt er det 8 distrikt der de viktigste korndistriktene er med. Det vil selvf lgelig v re store klimaforskjeller innen disse distriktene.
Det er i dette programmet lagt opp til bruke de 14 klassene som n brukes ved jordanalyser (Sperstad, 2004).
Valg av kornart innbefatter v rkorn med eller uten gjenlegg eller underkultur, erter, kerb nner og h stkorn. Den estimerte avlingen blir korrigert for niv et en kon- vensjonell byggavling normalt gir p skiftet. Tabell 3.4 viser korn- og belgvekst- artene som er med i kornmodellen. For v rkornartene er det ogs mulighet for esti- mering av kornartene med underkultur eller gjenlegg. H stkornet er ikke delt opp i arter, da det er gjort sv rt f fors k med disse i Norge.
Programmet tar kun hensyn til tilf rsel av nitrogen (N) ved gj dsling av vekstene.
N-tilgangen fra gj dsel estimeres ut fra konvensjonelt gj dselvirkningsoppsett av gj dseltype og gj dselmengde (Fystro et al. 2003). Forutsetningen for estimering av gj dselvirkningen er en nedmolding innen 24 timer. Faktoren for forventet avling
er i f lge Riley (1996) p 1,6 kg N pr. 100 kg korn. Derimot har vi i modellen brukt 2,3 kg N pr. 100 kg korn.
Det kan velges mellom totalt 16 ulike gj dselslag (Tabell 3.5). Brukeren av programmet velger selv hvor mye (tonn/daa) som gj dsles. Programmet vil da vise kg total-N/daa som er tilf rt. Dette er en interessant informasjon om det brukes konvensjonell gj dsel, da det er begrensinger p bruken av konvensjonell gj dsel m lt i kg total-N/daa.
Det er satt opp en liste over 29 vekster der korn, kjernebelgvekster, eng, korn f r eng (to rig virkning av eng), gr nngj dsel og engfr er med. Forgr deeffekten av de ulike vekstene bygger p Veksttabell fra Planteplan v1.30 og Skifteplan 1.78.
Flere veksters forgr de er justert i henhold til resultater fra fors ksseriene Veiled- ningspr ving av korn og oljevekster (1991 2002) ( sveen et al. 2003), og Stor- skalafors k i kologisk korndyrking ( rstad et al. 2001, Rogneby et al. 2002a, Rogneby et al. 2002b). Forgr deeffekten av underkultur bygger p resultater fra Henriksen (2001). Vekstene er delt opp i fem grupper. Den valgte forgr den blir
karakterisert som d rlig, lite god, middels god, god og sv rt god av brukeren av programmet.
Ved sterk gj dsling og god forgr de vil modellen gi en for h y avling. Programmet gir derfor en negativ avlingskorreksjon om den samla forgr de- og gj dsel-avlings- effekten er for h y.
Denne delen av modellen estimerer en prosentvis nedgang av korn- og kjernebelg- vekstavlingene med hensyn p ulikt ugraspress (Donald 1990, Fykse 1991, Melander 1990 og Salonen et al. 2001). Avlingen som det taes utgangspunkt i er avlingsniv et etter beregnet gj dsling og forgr deeffekt. Det er satt opp ulik prosentvis avlingsnedgang for de ulike korn- og kjernebelgvekstene som er tatt med i kornmodellen (Tabell 3.4). Brukeren kan velge mellom stort, middels og lite ugraspress. Tabell 3.6 viser ugraspress pr. m2 for fr ugras og de viktigste rotugrasene, fordelt p de tre ugraspressgruppene. De ulike ugraspressgruppene er satt opp mot ugraspresset fra enten fr ugras, kveke, kertistel eller kerdylle.
Arbeidet til Fykse (1991) med skadeterskler i korn for fr ugras tilsier at artsammensetningen er vel s viktig som totalantallet. Brukeren m derfor selv vurdere hvilken ugraspressgruppe som er rett for det enkelte areal ut fra ugraspresset fra den samla ugrasfloraen.
Det er st rre rsvariasjon i avlingene ved kologisk dyrking i enn ved konvensjonell drift. Modellen legger derfor opp til vise dette. Modellen tar utgangspunkt i valgt jordart, kornart og gj dslingsniv . P grunnlag av fors k fra fors ksserier i prosjektene Veiledningspr ving av korn og oljevekster ( ssveen et al. 2003), N- prognoser og N-r dgivning (Riley et al. 2002) og Storskalafors k i kologisk korn- dyrking ( rstad et al. 2001, Rogneby et al. 2002a, Rogneby et al. 2002b), blir
rsvariasjonen i avlingene estimert.
I grovf rmodellen (Fystro 2003) beregnes grasavling ved kologisk drift. Det er forutsatt at det er sl tteeng og at dyrkingen foreg r i distriktene som programmet har satt opp. Modellen tar hensyn til:
Engalder Distrikt Jordart Gj dseltype Gj dselmengde.
Grovf rmodellen er bygd opp etter en vekstkurve for gras og kl ver ut fra mengde tilgjengelig nitrogen fra gj dsel og jord. Modellen beregner nullavling for enga ut fra distrikt og jordart. Nitrogenfikseringen er eneste N-kilde til nullavlingen. Null- avling er derfor kun kl ver. N-tilgang fra jord estimeres ut fra engalder, distrikt og jordart. N-tilgangen fra gj dsel estimeres ut fra konvensjonelt gj dselvirknings- oppsett av gj dseltype (samme som for kornmodellen) og gj dselmengde (Fystro et al. 2003). Forutsetningene som her er satt opp er middels forhold ved overflate- spredning og middels omsetning i jorda. Modellen vil vise total-N/daa og konven- sjonell grasavling. Siden programmet f rst og fremst er beregnet p bergning av
konomisk resultat ved omlegging til kologisk drift med mye korn, er det ikke tatt med noen rsvariasjonsfaktor i grovf rmodellen.
Fr dyrkningsmodellen er laget sv rt enkel og tar utgangspunkt i dyrkningsvei- ledninger for timotei, engsvingel og r dkl ver som Aamlid og Bysveen (2003a, b og c) har laget. Avlingen for de ulike artene er l st og blir verken justert for jordtype, gj dsling eller distrikt. Modellen forutsetter dyrking i samsvar med dyrkningsveiled- ningene til Aamlid. Det er lagt inn fast rsvariasjon for de ulike fr artene. Modellen legger opp til valg av ugraspress p tre niv er: lite, moderat og sterkt ugraspress der avlingsnedgangen er prosentvis av den estimerte avlingen.
Mekanisering og arbeidsforbruk er p noen omr der forskjellig for konvensjonell og kologisk dyrking. Dette p virker de totale kostnadene, men ogs selve struk- turen i dekningsbidragene, da noen kostnader som vanligvis er variable i konvensjo- nell produksjon erstattes av kostnader som tradisjonelt er faste slik at en m be- regne korrigerte dekningsbidrag for f en reell sammenligning.
Det er ulike m ter dekke et annet mekaniseringsbehov p . N dvendig utstyr kan leies, anskaffes ved tilkj p eller ved tilpasse alternativt utstyr. Utleie av redskaper til kologisk kornproduksjon er imidlertid lite utbredt og beregninger er derfor gjort med utgangspunkt i kj p av redskap. Beregningene tar derfor utgangspunkt i kj p av redskap enten til eget areal alene, i samarbeid med andre eller til kj ring hos andre i tillegg til eget areal. Det er innhentet priser fra noen forhandlere v ren 2003
som et f rste anslag. Egne priser m innhentes samtidig som en vurderer egnet- heten p de aktuell arealene.
Beregninger av arbeidsforbruk kan sammen med erfaringer fra konvensjonell drift vise om det er rom til leiekj ring ut fra st rrelse og kapasitet p den redskapen en har valgt. Samarbeid vil ogs v re en aktuelle mulighet. De faste kostnadene kan da deles p st rre areal og st rre produksjon. Faste langsiktige samarbeids- eller leieavtaler vil kunne tilsi investering i redskap med st rre kapasitet s arbeids- behovet ikke ker tilsvarende.
I vedlegg 1 er vist aktuelle arbeidsoperasjonene skjematisk med enkelte kom- mentarer.
Det er mest aktuelt bruke den s maskin en har. Ved fornyelse vil det v re aktuelt med en enkel s maskin. Kombimaskin kan v re egnet til s erter sammen med korn som blandkorn, derimot er den ikke aktuell utrustning til direktes ing eller redusert jordarbeiding. Grasfr aggregat til s ing av underkultur er hensiktsmessig.
Det er uten tvil mest aktuelt til ugrasharv og kan monteres p denne eller evt. p trommel.
Sentrifugalspreder er kan v re aktuell til kalk og enkelte gj dseltyper. I standard- kalkylene er det ikke beregnet salg av sentrifugalspreder om en i utgangspunkt eier en slik, men det er mulig med generelt frasalg av redskap. Husdyrgj dselspreder vil komme i tillegg dersom en har tilgang p husdyrgj dsel som en skal spre med eget utstyr.
ugrasharve er helt n dvendig for dyrke korn kologisk og ugrasharv m regnes med i mekaniseringslinja.
I gr nngj dslings ret er ugraskamp vesentlig og en m ha mulighet til beitepussing.
Det vil ogs v re aktuelt pusse stubben om h sten med halmsnitter eller beite- pusser. Konstruksjonene er noks like og knivene vil ofte v re utskiftbare slik at en kan f den typen kniver som er mest egnet. En halmsnitter er mer robust og t ler mer tuer, jord og ujevnheter enn en ren beitepusser. Gr nngj dsling vil veksle med pen ker i oml pet og vil ikke v re spesielt krevende i s m te. Kantsonene kan kreve mer robust redskap. P mindre arealer er det mulig bruke f rh ster, sl - maskin med knuser, risknuser eller rydningsag spesielt i kantsonen.
Det trengs jevn pl gsle for gi grunnlag for jevnt s bed slik at ugrasharvinga kan ha god effekt og ikke delegge kornplantene. Det trengs ogs tett pl gsle siden det bare er mulig med mekanisk ugrasbekjempelse. En god plog er derfor viktig og det
kan v re n dvendig bytte plog. Det er i alle fall aktuelt med forplog for dekke rotugraset bedre og unng lysskudd.
Lavt marktrykk, stor b reflate, lavt lufttrykk og gode profiler er viktig. Det vil kunne v re behov for ny dekkutrusning og det vil i alle fall v re aktuelt bruke tvillingdekk. Her m det innhentes egne tall.
Disse operasjonene er delvis kvantumsavhengige, og dersom avlingsniv et g r ned, vil de totale kostnadene kunne reduseres tilsvarende. kt mengde ugras vil kunne gi noe h yere kostnader. Pr. kg avling vil forskjellene v re sm s det er ikke kalku- lert med endringer.
Det er brukt leiepris p traktor. (Utleiepris v ren 2003 for maskinringene i Hordaland som er retningsgivende for medlemmene i Norske landbrukstenester).
Vedlikehold dekker b de rutinemessig utskifting av slitedeler og hendelser slik som brudd. Det er ikke alltid et klart skille, og slitedeler er avhengige av bruken. Ved- likeholdet er relatert til det utf rte arbeidet og jordtypen. Her er det prim rt arealet og ikke arbeidsbredde eller nypris som er relevant. For mer episodepreget vedlike- hold er det ofte slik at dyrere redskap har dyrere deler. Likevel, selv om solid og velegnet redskap av gode materialer er dyrere i innkj p, har de ofte lengre brukstid og gir dermed lavere vedlikehold. Dette ligger ikke innenfor v re beregninger.
Vedlikeholdskostnadene relaterer seg f rst og fremst til rutinemessig utskifting av slitedeler, mens egnethet og varighet m vurderes i tillegg.
Det finnes lite datagrunnlag basere beregninger for vedlikehold p . For ugras- harvene f lger ofte arbeidsbredde og pris hverandre og nypris kan brukes som substitutt for kapasitet og det er forholdsvis liten forskjell i pris pr. m harv. Det er ikke beregnet eget vedlikehold av s fr aggregat i tillegg til ugrasharv. For ugrasharv er det beregnet vedlikehold som S-tindeharv. For beitepusser er vedlikehold dobbelte s h yt som for harva, mens det for rotorharv og slagh ster ligger lavere.
Det er ikke beregnet vedlikehold av forplog, bare utskifting.
Vedlikeholdskostnadene er beregnet som sats pr. time pr. 1 000 kr i anskaffelse av det aktuelle redskapet. Tanken er at jo dyrere et redskap er, jo dyrere vil ogs delene v re. Mye bruk vil dessuten generere mer vedlikehold enn lite bruk.
De fleste redskaper fra konvensjonell dyrking trengs ogs til kologisk produksjon.
Det kan imidlertid v re aktuelt med innbytte eller frasalg av kerspr yte, sentri- fugalspreder mot ugrasharv og beitepusser. Ved innbytte kan en bruke nettopris p det nye redskapet, men da vil vedlikeholdet referere seg til nettopris og ikke nypris, derimot er frasalg en egen post. Det er et begrenset marked for eldre redskap og en b r forvente fallende pris og v re n ktern i anslag av salgsverdi.
Blindharving eller ugrasharving f rste gang er en n dvendig og kritisk operasjon.
Det skal foretas n r eller litt f r spirene bryter overflaten samtidig som jorda m v re lagelig. Avbrudd i s inga fordi det regner eller jorda ikke er lagelig enn , vil forskyve tidspunktet for blindharving og ikke gi mer tid. Det sist s dde vil ofte bruke kortere tid p komme opp enn det tidligst s dde n r jorda er kaldere. Det vil bidra til at det er kortere tid for blindharving enn for s ing. I tidsrommet f r spiring vil det kunne komme nedb r slik at jorda ikke er lagelig i hele tidsrommet hvor korn og ugras har et egnet utviklingsstadium. Dersom s inga trekker ut i tid, kan ogs blindharvinga av det sist s dde komme i konflikt med 2. gangs harving.
Dersom en antar at en har halvparten av den tiden en bruker til s ing til r dighet for blindharving, vil tre ukers v ronn hvor s ing er fordelt p 10 dager p regnelig gi 5 dager som er egnet til blindharving.
Det er beregnet en effektivitetsfaktor p 60 prosent (Kjell Mangerud pers. med.).
Snuinger, vendinger og tomkj ring p jordet er i v re beregninger satt til 15 prosent av kapasiteten slik at en 6 m harv med kj rehastighet 10 km/t vil ha en kapasitet p 51 dekar/time. Til flytting, rigging, vedlikehold, vurdering av rett tidspunkt, ko- ordinering med kunde eller samarbeidspartner med mer er det da beregnet 31 prosent av totaltiden eller 45 prosent av tiden p jordet.
Det er ikke regnet mer tid til rigging, fylling etc, for kj ring med s fr aggregat.
Det s s 60 til 80 kg pr. 100 dekar raigras. En slik mengde er enkel ta med p traktoren for eksempel i et p bygg p harva eller foran p loddene og det beh ver derfor ikke g mye tid til fylling av s fr aggregatet.
Disse beregningene betyr at ikke kapasiteten p ugrasharva er begrensende f r en kommer opp i store arealer. Kapasiteten vil derfor heller ikke v re bestem- mende for valg av harv, men de minste ugrasharvene vil gi st rre kj rebelastning og mye tr kk av traktorhjul. Minste traktorst rrelse brukt i beregningene er p 60 Hk.
De samme prinsippene er brukt for pussing. Her er valg av arbeidsbredde mer begrenset og pussing er mer tidkrevende. P den annen side er ikke arbeids- operasjonen like kritisk og det er mer tid til r dighet.
Resultatet skal dekke blant annet vederlag til arbeid. Det er viktig at arbeids- behovet ikke overstiger mulighetene til arbeidsinnsats i noen perioder og det er der- for viktig sette opp en oversikt over endringer i arbeidsbehov. Spesielt ugras- harving kan komme i konkurranseforhold til vrige arbeidsoppgaver. Pussing og luking utgj r ogs et vesentlig merarbeid, men vil ikke konkurrere med andre kjerneaktiviteter i drifta. En m ogs vurdere arbeidsmengden opp mot behov for ferie og fritid om sommeren.
I kologisk jordbruk bruker en ikke tid p spr yting, som derfor vil komme til fradrag. Om luking er en vesentlig del av ugrasbekjempelsen, kan det v re sv rt tidkrevende dersom det skal v re en effektiv og vesentlig del av bekjempelsen.
Det er utarbeidet et sett med dekningsbidragskalkyler, standardkalkyler, for vekstene som er i vekstlisten. Standardkalkylene er bearbeidet slik at de represen- terer ulike omr der i landet. Forel pig er det utarbeidet kalkyler for Tr ndelag, flat- bygdene p stlandet og J ren. Kalkylene inneholder priser b de for salgs- produkter og innsatsfaktorer og er utarbeidet p tradisjonell m te med produk- sjonsinntekter fratrukket variable kostnader beregnet pr. dekar. Faste og halvfaste kostnader er ikke med i dekningsbidragskalkylene. De ferdige kalkylene kan redi- geres og er ment som et utgangspunkt for tilpasse kalkylene til den enkelte g rd.
N r hele vekstskiftet er valgt, beregnes det totale dekningsbidraget for vekstskiftet.
konomiPlan gir muligheter til se hvordan ulike vekstskifter virker inn p det konomiske resultatet p g rden.
Avlingsniv et i kologisk drift vil v re den faktoren som har st rst innvirkning p dekningsbidraget. Avlingsniv et kommer fram i den agronomiske databasen etter at sted, jordtype og gj dsling er valgt. I kalkylen er standard avlingsniv for det gjeldende omr de angitt, mens avlingsniv et fra Agro-arket blir overf rt direkte til Resultat-arket.
Av de variable kostnadene er det utgifter til kologisk s korn/fr og eventuelle utgifter til husdyrgj dsel som er de st rste postene. Type og mengde husdyrgj dsel velges i den agronomiske delen av verkt yet og overf res automatisk til kalkylen.
Kalkbehovet blir som regel mindre i kologisk dyrking. Hvor mange r det skal v re mellom hver kalking vil variere. I kalkylene er det regnet med kalking hvert sjette r istedenfor hvert femte r som er vanlig i konvensjonell drift. Det er mulig redigere kalkylene n r det gjelder mengder og priser.
Utgifter til ugrasharving er ikke med i DB-kalkylene men kostnadsf res under mekanisering.
Prisene p kologiske produkter og innsatsfaktorer er som regel h yere enn for konvensjonelle sammenlignbare produkter og innsatsfaktorer. Det er derfor laget en egen prisliste som er innarbeidet i NORKALK. NORKALK oppdateres rlig.
Prisene er hentet fra NORGESF R (2003), fra Felleskj pet (2003), fra H ndbok for driftsplanlegging (NILF 2002) og gjennom telefonisk kontakt med m ller som tar i mot kologisk korn. Det er ikke stor omsetning av husdyrgj dsel til kologiske g rder, og prisniv et er variabelt.
Nedenfor er det vist eksempler p to dekningsbidragskalkyler, bygg og erter. Det er regnet med en netto salgbar avling. For korn og erter er det ikke regnet med eventuell verdi av halmen. S korn byttes hvert andre r. rlig s mengde er ca 20 kg pr. dekar. Det blir alts tatt 10 kg av eget korn til s korn hvert r, og det er regnet med utgift til rensing av dette. Utgifter til husdyrgj dsel kan variere mye. Noen m betale for den, andre f r den gratis. I kalkylene er det satt en pris p kr 50 pr. tonn.
Kalkmengden er 400 kg hvert sjette r og prisen kr 1,00 pr. kg. For t rking og frakt er det regnet med henholdsvis 9 re og 13 re pr. kg.
Dekningsbidrag for kologisk bygg
Inntekter
Avling Pris Inntekt
Kg/daa kr/kg kr
Salgbar avling, 15 % vann 285 2,85 812
Variable kostnader
Mengde Pris Kostnad
kg/daa kr/kg kr
S korn 10 5,25 53
Rensing 10 0,60 6
usdyrgj dsel 2000 0,05 100
Kalk 66 1,00 66
rking 285 0,09 26
Frakt 285 0,13 37
Sum variable kostnader 287
Dekningsbidrag per dekar 525
Dekningsbidrag for kologiske erter
Inntekter
Avling Pris Inntekt
Kg/daa kr/kg kr
Salgbar avling, 15 % vann 355 3,35 1189
Variable kostnader
Mengde Pris Kostnad
kg/daa kr/kg kr
S korn 25 7,80 195
usdyrgj dsel 1000 0,05 50
Kalk 66 1,00 66
rking 355 0,09 32
Frakt 355 0,13 46
Sum variable kostnader 389
Dekningsbidrag per dekar 800
I tillegg til kalkyler for ett rige vekster, er det laget kalkyler for engfr dyrking og for 1 2 rig eng, 1 3 rig eng, 1 4 rig eng og eldre eng. S fr kostnadene blir da for- delt p antall eng r. For eldre eng er s fr kostnadene fordelt p 8 r. I engkalkylene er det tatt med utgifter til husdyrgj dsel hvert r.
P arealer med gr nngj dsel m alt plantemateriale brukes til gj dsling og ikke brukes til f r eller beites dersom det skal v re berettiget gr nngj dslingstilskudd.
Det blir ingen direkte salgsinntekter av gr nngj dsling. Derfor er det bare utgifter i gr nngj dslingskalkylene, og dekningsbidraget er negativt.
Norkalk er en database for dekningsbidragskalkyler som ble utarbeidet til drifts- planleggingsprogrammet Norkap. Norkalk inneholder en database for priser p innsatsfaktorer og produkter, og kalkyler for ett rige vekster, fler rige vekster, hus- dyrproduksjon, avvirkning og tilleggsn ringer.
For ta hensyn til regionale forskjeller, er det utarbeidet egne kalkylesett for ulike regioner. Det kan legges inn b de konvensjonelle og kologiske kalkyler i Norkalk.
Dekningsbidrag er definert som produksjonsinntekter minus variable kostnader, og blir regnet ut pr. enhet. For ett rige kulturer blir dekningsbidraget regnet ut pr.
dekar.
I forbindelse med utviklingen av kologiPlan, er de ett rige kalkylene utvidet med kologiske kalkyler for de vekstene som inng r i valgene i skifteplanen.
I f rste omgang er disse kalkylene lagt inn i kalkyledatabasen for Tr ndelag, men vil ogs bli tatt inn i kalkyledatabasen for Rogaland Agder og for stlandet.
kologiPlan gir muligheter for beregne de konomiske konsekvenser av en om- legging fra konvensjonell til kologisk produksjon og vurdere alternative ko- logiske vekstskifter i f rste runde innen korn- og kjernebelgvekstproduksjon.
Beslutningsverkt yet tar hensyn til de spesielle krav til produksjonsm ter i kologisk landbruk om vekstskifteplanlegging og naturlig variasjon.
Det kan v re aktuelt med en videreutvikling av kologiPlan hvor en inkluderer andre produksjoner innen b de plante- og husdyrbruk. Videre kan en forbedring av grunnlagsmaterialet v re aktuell. Bl.a. kan det v re relevant samarbeide med Landbrukets fors ksringer om tilpasning av gj dslingsplanleggingsverkt y som ut- vikles for kologisk drift. Det kan ogs v re aktuelt samarbeide med Norsk institutt for jord- og skogkartlegging i tilknytning til det arbeid som gj res p verd- setting av innmark.
kologiPlan foreligger som ferdigutviklet program. Programmet er utviklet i Excel. Programmet p CD-rom samt veiledning koster kr 1 000, mva. NILF vil gjennomf re en rlig oppdatering av tilskudd, priser og kalkyler til en rlig pris av kr 500, . Programmet kan kj pes ved henvendelse til NILF .
Debio, 2003. Regler for kologisk landbruksproduksjon.
Donald, W.W., 1990. Management and control of Canada thistle (cirsium arvense).
Rev. Weed Sci. Vol. 5: 193 250.
Eltun, R., A. Kors th og O. Norheim, 2000. Avlingsutvikling og nitrogenavrenning i den f rste tte rige oml psperioden i dyrkingssystemprosjektet p Apelsvoll.
Gr nn forskning 1/98: 201 211.
Felleskj pet 2003. Spire 2003 2004.
Fykse, H., 1991. Skadetersklar for ugras i v rkorn. SFFL, Faginfo, nr.2 1991:
Informasjonsm te i plantevern: 165 173.
Fystro, G., B. Hoel, H. Hole, T. Lunnan, H. Riley, 2003. Gj dslingsh ndbok.
http://www.planteforsk.no/dokumenter/enheter/apelsvoll/gjodslingshandb ok/gjodslingshandbok.html
Heen, A., H. Stabbetorp, 1990. L nnsomhet ved dyrking av ulike kornarter virkning av ulike jordarter, forgr der og distrikter. Aktuelt fra Statens fag- tjeneste for Landbruket, nr. 2: 107 125.
Henriksen, T., 2001. Nitrogenforskyning ved kologisk dyrking av korn. Gr nn forskning 1/2001: 207 212.
Mangerud, K. 2003. Personlig meddelelse.
Melander, B., 1990. Sammenh ngen mellem kvik-bestandens st rrelse og udbyttet i korn, rter og raps. 7. Danske plantev rnkonferanse: Ukrudt: 157 170.
NILF 2002. Handbok for driftsplanlegging 2002/2003. Norsk institutt for land- bruks konomisk forskning.
NILF 2003. Handbok for driftsplanlegging 2003/2004. Norsk institutt for land- bruks konomisk forskning.
Norgesf r 2003. Korn og oljefr 2003/2004.
Planteforsk 2001. Jord- og plantekultur 2001. Fors ksresultater 2000.
Riley, H., 1996. Gj dselplanlegging i korn og potet. Nye normtall. Faginfo nr. 1:
20 29.
Riley, H., B. Hoel, A. . Kristoffersen, H. Tands ther, 2002. N-gj dsling til korn:
Anbefalinger og praksis. Gr nn forskning 1/2002: 75 80.
Rogneby, T. J., A. K. Bergjord, R. Berland og R. Eltun 2002a. Storskalafors k i kologisk korndyrking i Norge, 2001. Gr nn forskning 08/2002, Planteforsk.
Rogneby, T. J., L. Nesheim, R. Berland, R. Eltun 2002b. Storskalafors k i kologisk korndyrking 2002. Planteforsk Gr nn forskning 51/2002.
Salonen, J., T. Hyv nen, H. Jalli, 2001. Weed flora in organically grown spring cereals in Finland. Agricultural and food science in Finland. Vol. 10: 231 242.
Sperstad, R., 2004. Jordsmonnkartleggingsgruppen, NIJOS. Pers. med.
Sveistrup, T. E, 1984. Retningslinjer for beskrivelse av jordprofil. Jord og myr nr. 2:
30 77.
Aamlid, T. S. og K. Bysveen, 2003a. kologisk fr avl av engsvingel.
http://www.planteforsk.no/dokumenter/tjenester/froavl/oko_engsvingel_20 03.pdf
Aamlid, T. S. og K. Bysveen, 2003b. kologisk fr avl av r dkl ver.
http://www.planteforsk.no/dokumenter/tjenester/froavl/oko_rodklover_20 03.pdf
Aamlid, T. S. og K. Bysveen, 2003c. kologisk fr avl av timotei.
http://www.planteforsk.no/dokumenter/tjenester/froavl/oko_timotei_2003.
rstad, T. J., S. Abrahamsen og R. Eltun 2001. Storskalafors k i kologisk korn-pdf dyrking i Norge, 1998 2000. Utredning 06/2001, Planteforsk.
ssveen, M., H. Linnerud, F. Enger og L. Weiseth, 2003. Fors k med kornsorter for kologisk dyrking. Gr nn forskning 1/2003: 126 130.
