Notat 2002 35
Ola Flaten
NILF
Norsk institutt forlandbruks konomisk forskning
Tittel Struktur og kostnader i svine- og fj rfeholdet Forfatter Ola Flaten
Prosjekt Konsesjonsgrenser svin og fj rfe for LD (A862)
Utgiver Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo
Utgivelses r 2002 Antall sider 59
ISBN 82-7077-493-6 ISSN 0805-9691
Emneord svin, egg, kylling, stordriftsfordeler, strukturendringer, regional produksjonsfordeling, arbeidsforbruk,
konsesjonsgrenser, regulering av ervervsmessig husdyrhold, Norge
Litt om NILF
Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling.
Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjett- nemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.
Gir ut rapporter fra forskning og utredning. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring.
Finansieres over Landbruksdepartementets budsjett, Norges for- sningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.
Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og
Bod .
Senh sten 2001 nedsatte Landbruksdepartementet en prosjektgruppe for foreta en bred gjennomgang av husdyrkonsesjonsregelverket. Prosjektgruppen nsket en utredning av konsekvenser av endrede konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold. NILF ble forespurt om foreta dette, i henhold til et mandat for utredningen.
NILFs vurderinger ble overlevert Landbruksdepartementet i mars 2002. Foreliggende notat gjengir NILFs vurderinger slik de ble presentert for Landbruksdepartementet, men med sm justeringer og noen f tilf yelser fra ny litteratur. Dessuten er det skrevet et sammendrag.
Notatet er utarbeidet av forsker Ola Flaten. Forskningssjef Agnar Hegrenes og mar- kedsdirekt r Nils Kristian Nersten har lest og kommentert tidligere utkast. Konsulent Anne Bente Ellevold har klargjort notatet for trykking.
Oslo, november 2002 Leif Forsell
1 INNLEDNING...7
2 NOEN STRUKTURSP RSM L I JORDBRUKET OG KRAFTF RBASERT HUSDYRHOLD...9
2.1 Bruksst rrelse og stordriftsfordeler...9
2.2 Stordriftsvirkninger ved flervareproduksjon og diversifisering... 11
2.3 Ressursmobilitet i jordbruket og strukturendringer ...11
2.4 Noen samfunnsmessige vurderinger ...12
3 BEREGNING AV ENHETSKOSTNADER (STORDRIFTSFORDELER)...15
4 SVINEHOLD...17
4.1 Tidligere norske unders kelser ... 18
4.2 Utenlandske studier om stordriftsvirkninger i svineholdet ... 18
4.3 Nyere norske regnskapsdata kombinert sm gris- og slaktegrisproduksjon ...20
4.4 Danske regnskapsresultater... 27
4.4.1 Sm grisproduksjon ... 27
4.4.2 Slaktegrisproduksjon...28
4.5 Sammenligning av nordiske studier ...30
4.6 Bygningskostnader i svineholdet (kombinert produksjon) ... 31
4.7 Arbeidsforbruk i svineholdet...33
4.8 Oppsummering...34
5 EGGPRODUKSJON ... 35
5.1 Studier av stordriftsvirkninger ...36
5.2 Arbeidsforbruk ...36
5.2.1 Oppsummering og vurdering...37
5.3 Bygningskostnader... 38
5.4 Oppsummering...39
6 KYLLING- OG KALKUNPRODUKSJON...41
6.1 Arbeidsforbruk ...41
6.2 Bygningskostnader... 42
6.3 Oppsummering...43
7 KONSEKVENSER AV HEVE KONSESJONSGRENSENE...45
7.1 Bruksstruktur og strukturendringer ...45
7.1.1 Avsluttende vurdering... 48
7.2 Regional fordeling av produksjonen ...49
7.2.1 Oppsummering...53
7.3 Markedssituasjonen...53
8 KONSEKVENSER AV FJERNE KONSESJONSREGULERING AV AVLSPURKER ...55
8.1 Oppsummering...56
I Norge er kraftf rbasert husdyrhold (svine- og fj rfeholdet) konsesjonsbelagt. Gjelden- de forskrift fra 1996 om regulering av ervervsmessig husdyrhold fastsetter grensene for konsesjonsfri drift til: 70 avlspurker eller en besetning p inntil 1.400 innsatte slaktegri- ser per r, 5 000 verpeh ner per r, 80 000 innsatte slaktekyllinger per r eller 20 000 innsatte kalkuner per r1.
Landbruksdepartementet (LD) ba h sten 2001 NILF om utrede flere sp rsm l i sammenheng med husdyrkonsesjonsregelverket. Viktige sp rsm l var bl.a.:
1. Omfanget av stordriftsfordeler i svine- og fj rfeholdet, inkludert hvilke kostnads- elementer stordriftsfordelene er knyttet til.
2. Hvor stor produksjonen m v re f r det er en heltidsproduksjon og gir et tilstrekke- lig inntektsgrunnlag for en brukerfamilie.
3. Konsekvenser p kort og lang sikt av heve konsesjonsgrensene for strukturen i svine- og fj rfeholdet, geografisk produksjonsfordeling og markedssituasjonen.
Dessuten, konsekvenser for struktur, produksjonsfordeling m.m. av fjerne konse- sjonsreguleringen av avlspurker.
Notatet belyser disse sp rsm lene. F rst gjennomg s viktige, generelle struktursp rsm l i kapittel 2. Disse er vesentlige for flere av sp rsm lene knyttet til mandatet.
Forholdet mellom bruksst rrelse og enhetskostnader er viktig. Ofte har enhetskost- nadsfunksjonen i jordbruksproduksjoner en L-form: Enhetskostnader faller ved kende bruksst rrelse, for s flate ut p et l gere plat . I husdyrproduksjoner er det ofte st rre kostnadsforskjeller mellom sm og store enheter og enhetskostnadene faller over et be- tydelig st rre omr de enn i planteproduksjoner. Den raske utviklinga i flere land mot industrialiserte enheter i svine- og fj rfeholdet henger delvis sammen med dette. I til- legg betyr frav r av stordriftsulemper (grunnet L-formen) at det ikke er noen kostnads- messige hindre ved etablere sv rt store enheter. En annen rsak til raske endringer er at kt produksjon vanligvis ikke krever st rre tilgang p jordbruksarealer. Dette i mot- setning til i planteproduksjon og grovf rbasert husdyrhold, hvor utvidelser vanligvis krever at andre slutter eller driver i mindre omfang og selger/leier ut jord.
Den minste bruksst rrelsen som kan ta ut stordriftsfordelene ( minimum effektiv bruksst rrelse) og enda st rre bruk, utnytter stordriftsfordelene fullt ut. Dette gir den foretaks konomisk sett billigste produksjonen, men eksterne effekter o.l. kan avhenge av bruksst rrelse eller produksjonssystemer. Den tilsynelatende billigste bruksst rrelse eller produksjonssystem trenger derfor ikke ha l gest samfunns konomisk kostnad.
Dessuten kan samfunnshensyn (f.eks. dyrehelse, mattrygghet, dyrevelferd og etikk, mil- j , levende bygder og nsker om ta vare p familiebruk) gj re at samfunnet nsker p virke produksjonen i bestemte retninger. I notatet beregnes bare foretaks konomiske forhold ved stordriftsvirkninger.
1 Regjeringens nye forslag er: slaktekylling 120 000 slaktede og omsatte dyr per r, kalkun 30 000 slaktede og omsatte dyr per r, h ner 7 500 innsatte dyr per r og slaktegris 2 000 slaktede og omsatte dyr per r. For sm grisproduksjonen/kombinerte produksjoner er det lagt fram to alternative forslag: 1) regulere antall purker 125 slaktede og omsatte purker per r;
2
Stordriftsvirkninger
NILFs driftsgranskinger er det st rste, standardiserte regnskapsmaterialet av norske gardsbruk. Disse nyttes til beregne stordriftsvirkninger i svineholdet. Materialet er ikke stort nok til nyttes i fj rfeholdet. F driftsgranskingsbruk produserer over n v - rende konsesjonsgrense. Driftsgranskingene kan da ikke nyttes til beregne kostnader ved produksjonsomfang utover konsesjonsgrensene. Noe kan b tes p ved supplere med ingeni rdata , f.eks. for bygningskostnader, men det er ikke nok. For f ytterli- gere informasjon, er ogs regnskapstall fra Danmark, utenlandske kostnadsunders kel- ser og utenlandske ingeni rdata om arbeidsforbruk og bygningskostnader ved ulikt produksjonsomfang, samlet inn.
Svin
Over 100 driftsgranskingsbrukere har gris, men i kom inasjon med andre driftsgrener. b S rlig er kombinasjonene mj lk/svin og korn/svin utbredt. Driftsregnskapene bearbei- des ikke videre til driftsgreinsanalyser. Det er vanskelig fordele kostnader mellom driftsgrener hos brukere med annen husdyrproduksjon i tillegg. Derfor studeres kun brukere med svinehold som eneste husdyrproduksjon, ved siden av planteproduksjon.
Tall hentes fra regnskaps ret 2000. For kunne beregne kostnader per kg kj tt for hele driftssystemet unders kes kun p bruk med b de sm gris- og slaktegrisproduksjon. En st r da igjen med 37 korn/svinebruk. Enkelte av disse kj per inn noe sm gris, mens andre selger noe sm gris. Brukerne grupperes etter st rrelsen p svineholdet i form av en felles dyreenhet (DE), for ta hensyn til forskjellige andeler sm gris- og slaktegris- produksjon. Gjennomsnittlig jordbruksareal er omtrent likt i st rrelsesgruppene.
M lte kostnader best r av regnskapsmessige driftskostnader pluss et innsatt vederlag for bokf rte eiendeler i jordbruket, pluss et innsatt vederlag for arbeidskraft som tilsva- rer kostnaden ved leie arbeid til tariffl nn (inkludert arbeidsgiveravgift)2. Kostnadene er etter best mulig skj nn fordelt p svinehold og plantedyrking. Analysen av svinehol- det viser:
Variable enhetskostnader er omtrent like store ved ulike produksjonsomfang og ut- gj r over halvparten av de totale kostnadene. Innkj pt f r (litt over 11 kr per kg kj tt) utgj r det meste av de variable kostnadene og bortimot halvparten av total- kostnadene.
Arbeidsforbruket per DE synker n r en g r fra mindre til st rre bruk, men fallet minsker etter som brukene blir st rre. Arbeid utgj r i gjennomsnitt 2/3 av de faste kostnadene.
Bygningskostnader per DE faller ogs med bruksst rrelsen, men betyr mindre enn arbeid.
Enhetskostnadene faller raskest ved sm bruksst rrelser. Ved konsesjonsgrensa er kostnaden (inkludert arbeid verdsatt etter tariff) nesten 23 kr per kg kj tt.
Spredningen i kostnader mellom jamnstore bruk er betydelig, og st rst blant de sm . Noe skyldes stor spredning mellom bruk i antall salgbare sm griser per rspurke, men samtidig har bruk med h g avdr tt ogs noe h gere arbeidsforbruk (korrigert for bruksst rrelse).
Driftsgreinsanalysen har flere svakheter: 1) Datamaterialet er lite; 2) Usikkerhet om kostnadsfordelingen; 3) Ulike investeringstidspunkt kan f re til skjevheter i beregning av arbeidsforbruk og bygningskostnader; og 4) Valg av dyreenhet og forskjeller i andel sm grisproduksjon mellom st rrelsesgruppene. Beregningene suppleres s rlig med danske tall.
2 Alternativverdien av familiens arbeidskraft kan v re l gere.
I Danmark omgj res driftsregnskap til driftsgreinsanalyser for hver enkelt driftsgren p deltakerbrukene i driftsstatistikken. Svineholdet deles inn i to: sm grisproduksjon og slaktegrisproduksjon. De danske analysene bygger p tall fra over 400 bruk med svin, og er sikrere enn de norske.
Resultater fra dansk sm gris- og slaktegrisproduksjon sl s sammen til en felles enhet for kunne beregne total kostnad per kg kj tt. Danske svinebruk med produksjons- omfang som ved den norske konsesjonsgrensa har en kostnad p litt over 12 kr per kg kj tt, dvs. 10,50 kr l gere enn i Norge. Billigere dansk f r betyr klart mest. I Danmark er f rkostnaden ca. 5 kr per kg kj tt (mot 11 kr i Norge). L gere kostnader til arbeid og bygninger betyr ogs mye. Danskene har en meget h g arbeidseffektivitet, ogs i inter- nasjonal sammenheng. H gere norske bygningskostnader kan til dels skyldes litt streng- ere v rforhold, men stramme bygnings- og dyrevernforskrifter bidrar ogs til forh ye kostnadene.
Overf res danske kostnadstall direkte til Norge, vil enheter ved det dobbelte av norsk konsesjonsgrense produsere kj ttet ca. 1,20 kr billigere (per kg) enn ved konsesjons- grensen. Meget store bruk (ca. 300 rspurker i kom inert rod ksjon) senker kostnade-b p u ne med ytterligere 1,15 kr per kg. Studier av stordriftsvirkninger fra andre store produ- sentland likner p de danske.
Egg Datamaterialet i eggproduksjonen er svakere enn i svineholdet. Det norske driftsgransk- ingsmaterialet er for lite til kunne utf re en driftsgreinsanalyse. Det danske regn- skapsmaterialet er ogs for lite til at det deles opp i st rrelsesgrupper, slik at stordrifts- virkninger kan beregnes. Det ble bare funnet en britisk unders kelse fra tidlig p 1990- tallet om st rrelses konomi. Denne antydet l gest kostnad per kg egg hos store enheter med flere hundre tusen h ner.
Stordriftsfordeler er likevel ansl tt basert p data om arbeidsforbruk og bygnings- kostnader fra Norge og andre land ved burh nsdrift. Beregningene antyder ca. 90 re per kg billigere egg p bruk med 7 500 h ner i stedet for 5 000 h ner. Med 10 000 i stedet for 5 000 h ner blir produksjonen ca. 1,30 kr billigere per kg egg. Mindre arbeid (verdsatt etter tariff) utgj r ca. 60 % av kostnadsbesparelsene. Estimatene er meget usikre.
Rammevilk ra for eggproduksjonen endres allerede fra 1.1.2003. Etablering og utviding av eggproduksjonen m da skje ved hjelp av anlegg for frittg ende h ner, eller anlegg med innreda bur. Verpeh ns kan holdes i tradisjonelle bur fram til 2012. De nye krave- ne til innredninger vil ke investeringskostnader og arbeidsforbruket. Kravene kan ogs p virke omfanget av stordriftsfordeler, men det vet vi forel pig lite om.
Fj rfekj tt
Datamaterialet for fj rfekj tt er minst like svakt som for egg. Svakest er det for kalkun, hvor det ikke er utf rt noen beregninger. Bare to av de norske driftsgranskingsbrukene hadde fj rfekj ttproduksjon i 2000. Ogs for kylling er det danske regnskapsmaterialet for lite til at det deles opp i st rrelsesgrupper. Det er ikke funnet noen studier av stor- driftsvirkninger. En britisk studie nevner likevel en trend mot mindre enheter. Den viser til erfaringer med best produksjonsresultat i besetninger av moderat st rrelse, som dri- ves av en dyktig oppdretter. Flokker p 10 000 30 000 dyr ble betegnet som store.
Stordriftsfordeler er ansl tt p samme m te som i eggproduksjonen. Beregningene antyder besparelser p godt under ei krone per kg kj tt ved et omfang p det doble av konsesjonsgrensen, forutsatt samme produksjonsresultat. Utnytting av bygnings- kapasiteten, i form av flere innsett per r, kan bety mer for kostnadsniv et enn beset- ningsst rrelsen.
I Danmark utgj r faste kostnader 20 % av kostnadene i kyllingproduksjonen. Arbeid utgj r bare 7 % av totalkostnadene. Stordriftsvirkninger blir da relativt lite viktig. F r
4
dominerer kostnadsbildet med 75 % av de totale kostnadene. (Innkj p av kyllinger er ikke inkludert i totalkostnaden.) L ge f rpriser er sv rt viktig for kunne produsere billig kyllingkj tt.
Arbeidsforbruk
Hvor stor m produksjonen v re for at den skal v re en heltidsproduksjon? Svine- og fj rfehold drives i det minste sammen med planteproduksjon. Da kan det v re like natur- lig beregne totalt arbeidsomfang, som bare vurdere arbeidsforbruket i husdyrholdet.
I de norske driftsgranskingene har gruppa med de st rste svinebrukene (ved konse- sjonsgrensa) og 320 daa jord et gjennomsnittlig arbeidsforbruk p nesten to rsverk.
I andre land, og s rlig Danmark, er arbeidsforbruket l gere. Sm grisproduksjonen er klart mest arbeidskrevende. I automatisert slaktegrisproduksjon i store enheter nyttes lite arbeid, 0,3 0,4 timer per slaktegris i naboland.
Ved effektiv og automatisert storskaladrift med burh ns antyder utenlandske tall 10 000 15 000 h ner per rsverk. Med frittg ende h ns ker arbeidsforbruket betrakte- lig. Det er lite arbeid med slaktekyllinger. Svenske og danske tall antyder en rlig pro- duksjon av 300 000 400 000 kyllinger per rsverk ved effektiv og automatisert drift.
onsekvenser av eve konsesjonsgrensene u u u
Br ksstr kt r
Strukturendringer i en jordbruksproduksjon avhenger av hvor mange som legger ned, hvor mange som utvider eller trapper ned, og hvor mange som etablerer seg. Disse valga avhenger av en rekke sosiale og konomiske forhold. De kte konsesjonsgrensene fra 1995 synes ha bidratt til kt endringstakt i svine- og fj rfeholdet.
Stordriftsfordeler i svine- og fj rfeholdet g r godt utover bruksst rrelsene ved n v - rende konsesjonsgrenser. (Fj rfekj tt kan v re et unntak.) I tillegg er det vanskelig p vise stordriftsulemper for store enheter. Antakelig blir brukene raskere st rre, men f rre, om konsesjonsgrensene heves. Faste ressurser i jordbruket som arbeidskraft, jord og bygninger er lite mobile. Strukturendringer vil derfor ikke skje umiddelbart, men gradvis over flere r. Fordi svine- og fj rfehold ikke krever tilgang p eget jordbruks- areal og egen f rproduksjon, kan nye og st rre enheter etableres betydelig raskere enn i andre jordbruksproduksjoner.
Regional rod ksjonsfordeling p u
Det er vanskelig ansl hvordan kte konsesjonsgrenser p virker regional produksjons- fordeling. Alt annet likt, kan en tenke seg at produksjonen i st rre grad konsentreres til omr der som har kostnadsfordeler av drift p st rre enheter. Dersom den historiske ut- viklinga legges til grunn, kan en regne med at produksjonen konsentreres ytterligere til omr der med sterke produksjonsmilj for svine- og fj rfehold dominert av st rre enhe- ter. Dette gjelder omr der innen fylker som Hedmark, Nord-Tr ndelag, Rogaland, st- fold og Vestfold. Med unntak av Rogaland er dette kornomr der med god tilgang p spredeareal for husdyrgj dsel.
kte konsesjonsgrenser gj r antakelig spesialisert husdyrhold mer fordelaktig. I s fall forsterkes trenden med at f rre brukere kombinerer kraftf rbasert produksjon med annet husdyrhold. Dette kan s rlig f re til mindre produksjon p Vestlandet, S rlandet og deler av Oppland. I Nord-Norge betyr landbrukspolitiske stimuleringstiltak mye for produksjonsutviklinga.
Markedssit asjonen u
Det kan raskt bygges opp produksjonskapasitet i svine- og fj rfeholdet. Erfaringene etter forrige runde med kte konsesjonsgrenser tyder p at det p kort sikt kan oppst overproduksjonspress og prisfall. L ge priser har en tendens til ke bruksavgangen,
s rlig blant de sm . Brukere som nylig har utvidet produksjonen og p dratt seg stor gjeldsbelastning for kunne finansiere utbyggingen kan f betalingsvansker. For kun- ne vurdere markedssituasjonen framover ved ulike scenarier for konsesjonsgrenser, b r b de tilbuds- og ettersp rselssida analyseres n rmere.
Fjerne konsesjonsregulering av avls rker pu
Fjernes reguleringen av antall avlspurker blir det mulig etablere s store enheter som en m tte nske (eller tar sjansen p ) i sm grisproduksjonen. Stordriftsfordeler (samt mangel p stordriftsulemper) og relativt f etableringshindringer gj r at en raskt kan f en utvikling mot mye st rre enheter i sm grisproduksjonen. Manglende kapitaltilgang, finansiell risiko og institusjonell risiko kan bremse p etablering av store enheter.
Etableringer vil v re enklest i kornomr der med betydelige spredearealer for husdyr- gj dsel. Slaktegrisproduksjonen kan bli sterkere integrert med sm grisproduksjonen, kanskje i form av kontraktsproduksjon.
6
I Norge er kraftf rbasert husdyrhold (svine- og fj rfeholdet) konsesjonsbelagt. Gjeld- ende forskrift om regulering av ervervsmessig husdyrhold sier bl.a. at (Landbruks- departementet 1996):
rensene for anlegg med svine og fj rfe rod ksjon som kan drives ten de ar tementets tillatelse er :
1. anlegg for svine rod ksjon med lass til og egrenset til en esetning inntil p u p 70 avls rker eller med maksimal lass pu , p til 450 slaktegriser , begrenset til en esetning inntil innsatte slaktegriser r r eller for svine rod ksjon p u i satellitter innen rkeripu nger anlegg med lass til og egrenset til en eset, p b b - ning inntil avls rker eller med maksimal lass til p 450slaktegriser e, b - grenset til en esetning inntil 1.400 innsatte slaktegriser r r eller
2. anlegg for egg rod ksjon med maksimal p u plass til og egrenset til en esetning b b inntil ver e ner eller
3. anlegg for roiler eller slaktekb - ylling rod ksjon med maksimal lass til p u p 13.000 b roilere slaktek llinger egrenset til en esetning inntil / y , b inn
b / y
satte roilere slaktek llinger r r eller
4. anlegg for kalk ner med maksimal lau p ss til 6.500 kalk ner egrenset til en u , b esetning inntil innsatte kalk ner r r eller
5. anlegg for flere konsesjonsreg lerte rod ksjoner d reslag egrenset til en u p u ( y ) b besetning tilsvarende 1.400 slaktegrisen eter r r
1 slaktegris regnes som slaktegrisen e1 h t avls rke i tradi, 1 pu sjonell drift = 20
h , 1 pu pu
slaktegrisen eter avls rke i en rkering nav og satelitt slaktegris( ) = 40 - en eter ver e ne slaktegrisen eter kalk n h , 1 u = 0,07 slaktegrisen eh -
1 y = 0
ter og slaktek lling ,0175 slaktegrisen eter h .
6. O mlegging av driften t over de grensene som er angitt ovenfor regnes som u ,
b y p u u
eta lering av en n rod ksjon eller tvidelse av en eksisterende rod ksjon p u , og er dermed konsesjons liktig
8
Landbruksdepartementet nedsatte senh sten 2001 ei prosjektgruppe for foreta en bred gjennomgang av husdyrkonsesjonsregelverket3. NILF ble bedt om utrede flere sp rs- m l, bl.a.:
1. Omfanget av stordriftsfordeler i svine- og fj rfeholdet, inkludert hvilke kostnads- elementer stordriftsfordelene er knyttet til.
2. Hvor stor produksjonen m v re f r det er en heltidsproduksjon og gir et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for en brukerfamilie. (Sp rsm let besvares sammen med punkt 1.) 3. Konsekvenser p kort og lang sikt av heve konsesjonsgrensene for strukturen i
svine- og fj rfeholdet, geografisk produksjonsfordeling og markedssituasjonen.
Dessuten, konsekvenser for struktur, geografisk produksjonsfordeling m.m. av fjerne konsesjonsreguleringen av avlspurker.
4. Hva kte konsesjonsgrenser (p lengre sikt) vil bety for r varepriser til norsk n r- ingsmiddelindustri. Forutsatt at budsjettst tte til produksjonene og priser p innsatte ressurser ikke endres vil st rrelsen p kostnadsreduksjoner ved st rre bruk gi svar p dette. Sp rsm let blir derfor (indirekte) besvart under punkt 1.
Sp rsm la er meget omfattende. Med den tid som var til r dighet til arbeidet var det ikke mulig gi fullverdige svar p alle sp rsm l. Utredningen b r likevel bidra til kt innsikt i problemstillingene.
F r vi g r n rmere inn p de konkrete sp rsm lene, gjennomg s noen viktige struk- tursp rsm l i jordbruket og kraftf rbasert husdyrhold. Disse er vesentlige for flere av sp rsm lene knyttet til mandatet.
3 Regjeringens nye forslag til konsesjonsgrenser er: slaktekylling 120 000 slaktede og omsat- te dyr per r, kalkun 30 000 slaktede og omsatte dyr per r, h ner 7 500 innsatte dyr per r og slaktegris 2 000 slaktede og omsatte dyr per r (Landbruksdepartementet, 2002). For sm grisproduksjonen/kombinerte produksjoner er det lagt fram to alternative forslag: 1) re- gulere antall purker 125 slaktede og omsatte purker per r; og 2) regulere antall sm gris
4 000 slaktede og omsatte sm gris per r.
4
Det har skjedd store endringer i strukturen i jordbruket, b de nasjonalt og internasjonalt, de siste 50 60 ra. Antall gardsbruk er redusert, brukene er blitt mer spesialiserte, gjen- nomsnittsst rrelsen m lt i antall dyre- og/eller arealenheter har kt, flere driftsmidler kj pes inn og avhengighetsforholdet mellom prim rjordbruket og resten av samfunnet har blitt st rre.
Bruksstruktur i jordbruket, strukturendringer og konsekvenser av disse har i lang tid v rt omfattet med interesse og strid. Forholdet mellom bruksst rrelse og produksjons- kostnader har v rt en del av dette. Har st rre bruk l gere kostnader enn mindre? Finnes det en bruksst rrelse hvor enhetskostnadene er l gest?
Stordriftsfordeler reflekterer forholdet mellom kostnader per produsert enhet og bruksst rrelse. Stordriftsfordeler (stordriftsulemper) betyr at kostnaden per produsert enhet avtar (stiger) ved kende produksjonsomfang. Empiriske studier har ofte vist at enhetskostnadsfunksjonen i jordbruksproduksjoner har en L-form: Enhetskostnader fal- ler oftest ved kende bruksst rrelse, for s flate ut p et l gere plat . Dette antyder tre poenger:
For sm bruk er det stordriftsfordeler.
Det er vanskelig p vise stordriftsulemper for store bruk. (U-formen som en ofte finner i konomiske l reb ker finnes sjelden i praksis.)
I et relativt stort produksjonsomr de er enhetskostnadene ganske like. Dette har f rt til oppmerksomhet om den minimum effektive bruksst rrelsen, dvs. den minste bruksst rrelsen som kan ta ut stordriftsfordelene.
4 Kapitlet bygger s rlig p Chavas (2001), Flaten & Gi ver (1998) og Hegrenes et al.
10
I empiriske studier i utlandet ligger ofte familiebruk5 i planteproduksjoner i det flate omr det, og kurven flater ut ved en ganske liten produksjon. I husdyrproduksjoner er det ofte st rre kostnadsforskjeller mellom sm og store enheter og enhetskostnadene faller over et betydelig st rre omr de, dvs. st rre stordriftsfordeler i husdyrholdet (Hal- lam, 1991). Den raske utviklinga i flere land mot industrialiserte enheter innen kraftf r- basert husdyrhold har delvis sammenheng med dette. I tillegg vil eventuelt frav r av stordriftsulemper (grunnet L-formen) bety at det ikke er noen kostnadsmessige hindre ved etablere sv rt store enheter.
En annen rsak til raske endringer i kraftf rbasert husdyrhold er: Planteproduksjoner og grovf rbasert husdyrhold krever tilgang p jord. Jordressursene er begrenset. For kunne utvide jordbruksarealet kreves ofte at en annen brukerfamilie i n romr det legger ned drifta (eller leier ut deler av jorda). Ofte blir derfor tilbudet av jord lite. Dette dem- per endringstakten. Kraftf rbasert husdyrhold er uavhengig av arealgrunnlaget, og strukturendringer kan skje raskere. (Vi ser da bort fra krav om spredeareal for husdyr- gj dsel.)
beregne stordriftsfordeler er langt fra rett fram :
Brukere kan velge mellom ulike teknologier, som er tilpasset spesielle bruks- st rrelser. For en gitt teknologi synker enhetskostnader med produksjons-omfanget, men bare opp til et visst niv . Etter som produksjonen ker, f s et skift fra en teknologi til en annen, som er bedre tilpasset en st rre produksjon. Kostnad ved forskjellige teknologier kan v re relativt lik over et stort produksjonsomr de. Dette kan bidra til forklare spredning i bruksst rrelser.
Teknologiske endringer vil redusere enhetskostnader, og kan flytte minimum effektiv bruksst rrelse utover mot st rre produksjonsomfang. Nyere metoder for sjukdomskontroll gj r det enklere med store enheter. Ny arbeidsbesparende, mekanisk teknologi (f.eks. bygnings- og f ringsteknikk) har ofte stor kapasitet, og en tendens til redusere kostnader mest p store bruk. Alle tar ikke i bruk ny teknologi samtidig. P et bestemt tidspunkt kan noen ha et eldre (nedslitt) drifts- apparat, mens andre har et nytt, modernisert anlegg. I den moderniserte gruppa finner en som regel flest st rre bruk. Dette kan gi m lefeil i kostnadsunders kelser, fordi en ofte ikke har mulighet til legge inn kontrollvariable for teknologi.
Dessuten er det et sp rsm l om hvordan kostnader til varige driftsmidler er fastsatt.
m le kostnader til familiens arbeidsinnsats er ogs problematisk. Ofte verdsettes arbeidskrafta til tariffl nn. Alternativkostnad hadde v rt et bedre m l, men den er vanskelig finne. Alternativkostnaden er ofte l gest i utkantstr k, som har f rre sysselsettingsmuligheter. Dessuten kan trivsels- og livsstilhensyn som preferanser for jordbruk og livet p landet, gj re at enkelte aksepterer l gere avkastning p arbeidsinnsatsen enn alternativverdien. Dette er kanskje mest utbredt p sm bruk.
P dette viset kan h gere enhetskostnader p visse sm brukstyper (i hvert fall delvis) skyldes m lefeil, i stedet for reelle stordriftsfordeler.
Produsenter kan oppn en h gere pris ved selge differensierte produkter til betalings- villige forbrukersegmenter. Nisjemarkeder og mat med tilleggsverdier kan stimulere til fleksibel sm skalaproduksjon, men st rrelsen p de potensielle markedene, optimal
5 Forskjellige forfattere legger forskjellig mening i ordet familiebruk . Her nyttes samme definisjon som i Gi ver (1999:11): Alle bruk der brukeren sammen med familien har driftsansvaret og utf rer det meste av arbeidet p bruket . De fleste deltidsbruk kommer med i denne gruppa. St rre bruk med mye leid arbeidskraft, bruk som drives med l nnet bestyrer, samdrifter, kollektivbruk m.v. faller utenfor.
bruksst rrelse m.v. er uviss. I notatet vil kj tt og egg vurderes som standardvarer, hvor bru- kernes konkurranseevne bedres ved produksjon med l ge enhetskostnader (kostnadsfordels- strategi). I norsk jordbrukspolitikk har en av ulike rsaker s kt kompensere for deler av sm driftsulempene ved at det gis st rre tilskott regnet per produsert enhet p mindre enn p st rre bruk. Dette p virker ogs brukernes konkurranse- og overlevelsesevne.
Mange gardbrukere har flere produksjoner, f.eks. vekstskifter i planteproduksjonen eller kombinert plante- og husdyrproduksjon. Siden mange er flervareprodusenter, m det finnes fordeler ved v re diversifisert. Disse fordelene kan skyldes forhold som: 1) L gere kostnader ved produsere to eller flere produkter sammen p bruket i stedet for p atskilte bruk ( economies of scope ); 2) brukets ressurser er uensarta og passer best til ulike driftsgrener; 3) ressurs- eller kvotebegrensinger; 4) risikoreduseren- de virkninger av diversifisering; og 5) i Norge oppmuntrer systemet for dyre- og areal- tilskudd til ha flere dyreslag eller vekster p et bruk.
Det kan v re betydelige fordeler ved allsidig jordbruksdrift (Chavas, 2001). Ett ek- sempel: Kraftf rbasert husdyrhold i kombinasjon med plantedyrking kan gi grunnlag for billige f rmidler. Biprodukter kan utnyttes: Husdyrgj dsel tilf rer jorda n ringsstof- fer og organisk materiale, mens halm kan nyttes til str . Faste felleskostnader kan forde- les p en st rre produksjon, og arbeidskraft kan utnyttes bedre over ret.
Likevel ser vi at jordbruket i den vestlige verden blir mer spesialisert. Dette tyder p at spesialisering ogs har sine fordeler, som f.eks. kunnskapsspesialisering. En del oppgaver utf res bedre av en spesialist enn en generalist, f.eks. veterin rtjenester.
Fordeler ved kunnskapsspesialisering er ofte st rst ved storskaladrift. Dette gir ogs en konomisk rasjonell forklaring p hvorfor st rre bruk ofte er mer spesialiserte enn sm bruk. I notatet vil det bare i liten grad tas hensyn til virkninger av flervareproduksjon i svine- og fj rfeholdet.
Viktige og langsiktige beslutninger om videre drift p et familiebruk skjer ofte i over- gangsfasen mellom avgang og mulig rekruttering. Sj l om fortjenesten f.eks. er blitt l g,
nsker mange eksisterende brukerfamilier opprettholde livsformen i familiejordbruket.
De kan klare seg p bruket, dels fordi de er villige til m te l g inntekt ved stramme inn livremma , dels fordi de kan ha en gunstig finansiell situasjon, og dels fordi de kan spe p med annet inntektsgivende arbeid. En ny generasjon, vanligvis med en annen humankapital, kan vurdere framtidig drift annerledes. Ofte er det derfor f rst ved et eventuelt eierskifte at det skjer st rre endringer i driftsopplegget (Jackson-Smith, 1999).
P kort sikt kan derfor arbeidskraftas mobilitet bli l g.
Mange maskiner og bygninger er spesialiserte, og kan ha en l g alternativverdi ( sunk cost ). Irreversible investeringsbeslutninger som f rer til sunk cost har tre viktige virkninger:
Eiendeler blir fanget i n v rende bruksomr de, dvs. forbruket av disse innsats- faktorene vil v re konstant, sj l om konomiske insentiver skulle endres.
Det er mindre grunn til avvikle aktiviteten, dvs. sj l med l g avkastning kan res- sursavgangen v re liten.
Gjensidig p virkning av usikkerhet om framtida og sunk cost stimulerer ikke til investeringer og kan for rsake etableringshindre.
12
Alt dette indikerer at jordbrukssektoren karakteriseres av begrensa ressursmobilitet og til dels trege tilpassinger. Nedlegging av bruk som en f lge av endra rammevilk r vil foreg over lang tid. Derimot kan bruksutbygging- og utviding skje raskere, om inves- teringsklimaet og andre forhold ligger til rette for det.
En illustrasjon fra finsk svinehold: Pietola & Myers (2000) har unders kt investe- ringsatferd i finsk svinehold. F r EU-medlemskapet krevdes konsesjon for drive med svinehold i Finland. Konsesjoner ble vanligvis ikke gitt for mer enn 400 slaktegrisplas- ser, og brukerne m tte ha nok jord til kunne produsere minst 75 % av svinebesetningens f rbehov (40 % f r 1984). Etter EU-medlemskapet har svineholdet blitt mer deregulert.
Sj l med betydelige stordriftsfordeler i svineholdet fant Pietola & Myers betydelige tregheter i tilpassingen. Strukturendringene har v rt raskere etter EU-medlemskapet, men langt fra raske nok til at finnene etter hvert kan konkurrere med l gkostland i EUs indre marked. Mange brukere har allerede investert i eiendeler med l g alternativverdi og arbeidskrafta i jordbruket er lite mobil. Slike forhold har bidratt til dempe endrings- takten6. Videre viser ogs Pietola & Myers til at kt usikkerhet bidrar til redusere in- vesteringer. I denne forbindelse nevner de:
T is s ggests t at an li oli ies designed to fap c cilitate adj stment s o ld u h u have ver s e ifi and lear im lementation y p c c c p p c uro ed res so t at t e do not add to h h y
rod er n ertaint
Uforutsigbarhet og stadige endringer i offentlige lover og reguleringer (som f.eks. gren- ser for konsesjonsfri drift, dyrevelferd og milj ) er derfor neppe gunstig for strategisk planlegging og investeringer i kraftf rbasert husdyrhold. Dessuten kan sm og ofte - i stedet for sjeldnere, men mer omfattende - endringer i lover og regler f re til kte en- hetskostnader i produksjonen.
Ut fra det som er skrevet om stordriftsfordeler foran, kan enkelte konkludere med at det er nskelig ha bruk minst p st rrelse med den minimum effektive bruksst rrelse.
Stordriftsfordeler p kostnadssida vil da utnyttes s langt som r d er. Dette gir den bil- ligste produksjonen7. I forhold til en situasjon med flere mindre bruk kan da produktene bli billigere for forbrukerne. Dessuten kan fortjenesten for de f rre og st rre brukerne bedres hvis prisene ikke faller for mye. Bruksstruktur kan ogs p virke internasjonal konkurranseevne, som vil v re av betydning om internasjonal handel med jordbruksva- rer skulle bli friere enn n .
Andre samfunnsmessige hensyn knyttet til dyrehelse, mattrygghet, dyrevelferd og etikk, milj , levende bygder, nsker om ta vare p familiebruk m.m. kan p virkes av
6 For huse st rre besetninger m det investeres i nybygg eller p bygg av driftsbygninger.
Eldre, eksisterende anlegg i god stand har ofte l ge (alternativ)kostnader. De kan v re billige i drift inntil driftsapparatet m fornyes.
7 Ofte nyttes foretaks konomiske kostnader for beregne stordriftsfordeler. Det vil ogs gj res i dette notatet. Ved markedssvikt (f.eks. eksterne effekter) representerer ikke fore- taks konomiske kostnader de virkelige samfunns konomiske kostnader. Enkelte typer mar- kedssvikt kan avhenge av bruksst rrelse eller valg av produksjonssystem. For unng stor avrenning av n ringsstoffer m f.eks. spredearealer for husdyrgj dsel st i et rimelig forhold til husdyrholdet. I slike tilfeller trenger ikke den tilsynelatende billigste bruksst rrelse eller produksjonssystem ha den l geste samfunns konomiske kostnad.
bruksst rrelse og produksjonssystemer i det kraftf rbaserte husdyrholdet8. Av disse grunner kan samfunnet v re interessert i sette inn tiltak for kunne p virke produk- sjonen i den retning de nsker. Siden 1975 har det kraftf rbaserte husdyrholdet i Norge v rt regulert gjennom Lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold av 13. juni 1975 og senere endringer i denne og tilh rende forskrift. Lova ble innf rt for hindre utvikling mot et mer industrialisert husdyrhold innen disse produksjonene, og for bi- dra til at de i hovedsak ble drevet som n dvendige tilleggsproduksjoner p etablerte bruk for skape tilfredsstillende sysselsettings- og inntektsforhold p disse. Prestegard et al. (1995) har omtalt den historiske utviklinga i konsesjonsordninga.
I tr d med NILFs mandat, er dette notatet avgrenset til vurdere stordriftsfordeler (i foretaks konomisk forstand) i svine- og fj rfeholdet, samt mulige konsekvenser for struktur, geografisk produksjonsfordeling og markedssituasjonen i disse produksjonene ved tillate st rre enheter. Andre samfunnsmessige hensyn er ikke vurdert.
8 Ett eksempel p mattrygghetsomr det: Forekomst av salmonella i amerikansk gris er relatert til struktur og lokalisering av produksjonen ( nal et al., 2000). I nesten 9 % av griseskrottene i USA ble det p vist salmonella. Hos brukere som solgte f rre enn 1 000 slaktegriser i Midt- Vesten og det stlige maisbeltet hadde henholdsvis 1 % og 2 % av grisene salmonella. Hos de som solgte mer enn 7 500 slaktegriser, var andelen 8 % og 16 % i de samme omr der. S r stli- ge deler av USA hadde h gere forekomster av salmonella, gitt samme bruksst rrelse.
14
For kunne fastsl om, og eventuelt hvor mye, enhetskostnadene avtar ved kende pro- duksjonsomfang (stordriftsfordeler) m kostnader beregnes. Stordriftsfordeler kan i prinsippet unders kes p to ulike m ter:
Statistisk anal se av regnskapsmateriale eller andre data. Data kan v re i form av y tverrsnittsdata eller tidsserier, eller en kombinasjon av disse (paneldata). Det kan be- regnes kostnader for grupper av bruksst rrelser eller anvendes mer eller mindre avanserte funksjonsformer ved regresjonsanalyse.
Ingeni rdata det bygges opp syntetiske modeller for ulike bruksst rrelser (mo- dellene kan delvis bygge p statistiske analyser).
NILFs driftsgranskinger er det st rste, standardiserte materialet i Norge med n rmere 1 000 driftsregnskap fra gardsbruk. Driftsgranskingene vil nyttes til beregne kostnader i svineholdet. Materialet er ikke stort nok til beregne enhetskostnader i fj rfeholdet.
F av brukene i driftsgranskingene produserer over n v rende konsesjonsgrenser.
Dermed er det vanskelig legge regnskapstall fra norske gardsbruk til grunn for be- regne stordriftsvirkninger for produksjonsomfang utover konsesjonsgrensene. Noe av dette kan b tes p ved supplere med ingeni rdata , f.eks. for bygningskostnader, men det er ikke tilstrekkelig.
For f ytterligere informasjon om ressursbruk og enhetskostnader, blir det ogs pre- sentert tall fra de danske driftsgranskinger, utenlandske kostnadsunders kelser i svine- og fj rfeholdet og utenlandske ingeni rdata om arbeidsforbruk og bygningskostnader ved ulikt produksjonsomfang. Utenlandske tall kan ikke uten videre overf res til norske forhold. Naturlige, politiske, og konomiske rammevilk r (f.eks. klima, priser p inn- satsfaktorer inkludert arbeid, tilskottsordninger og lover og regler for handtering av husdyrgj dsel, dyrevelferd, bruk av tilsettingsstoffer i f ret, m.v.) er ikke de samme i alle land. Dette kan p virke valg av teknologi, kostnadsniv og stordriftsvirkninger i produksjonene. Til tross for disse forskjellene, er det neppe vesentlige forskjeller i om- fanget av stordriftsfordeler mellom Norge og v re n rmeste naboland.
16
I svineholdet kan det skilles mellom tre driftsopplegg:
1. Slaktegrisproduksjon basert p innkj pte sm gris 2. Sm grisproduksjon for salg
3. Kombinert sm gris- og slaktegrisproduksjon
Mellom disse hovedformene finnes flere overgangsformer. Enkelte produserer f.eks. en del av sm grisene sj l, og kj per resten. Andre igjen f rer bare fram noen av sm grise- ne, og selger resten.
I de siste ra er det etablert enkelte purkeringer , der en produsent (i navet ) leier ut h gdrektige purker til flere mindre produsenter ( satellitter ) for sm gris- og/eller slaktegrisproduksjon. Satellittprodusentene eier sm grisene som f des, mens purkene etter avvenning g r tilbake til navet og bedekkes p nytt. Systemet ble utviklet i Sverige, hvor 30 % av sm grisene produseres i dette systemet (Strindberg, 1999). I Norge er systemet mindre utbredt.
I mange av beregningene unders kes kombinert produksjon. En fordel med dette i beregningssammenheng er at kostnader per kg kj tt lett kan kalkuleres for hele produk- sjonskjeden i svineholdet. Fra flere produksjonsfaglige synsvinkler er ogs kombinert produksjon fordelaktig. Det blir ingen formidlings- og transportkostnader for sm grise- ne, ingen stagnasjonsperiode som en f lge av dette, ingen sammenblanding av ulike smittekilder i slaktegrisbesetningen, og egen gevinst av godt avlsmateriale og sm - grisstell. Men kombinert produksjon stiller meget h ge krav til kontroll med dy- restr mmene og et gjennomtenkt driftssystem for utnytte bygningskapasiteten. Atskilt produksjon kan gi spesialiseringsfordeler, og kan f.eks. h ve for de som nsker utnyt- te eksisterende bygninger og arbeidskraft til slaktegriser, som en tilleggsproduksjon p bruket.
18
Holt (1994) beregnet kostnadsfunksjoner blant driftsgranskingsbruk med driftsformen korn- og svineproduksjon. Data var et gjennomsnitt av 1989 91. Det ble ikke skilt mel- lom ulike driftsformer i svineholdet. Forklaringsvariable i de multiple regresjonsanaly- sene var produksjonsinntekter i kornproduksjonen og i svineholdet. Avhengig variabel var totale enhetskostnader. Beregningene viste fallende enhetskostnader ved kte produksjons- inntekter i svineholdet. Basert p funksjonene til Holt har Prestegard et al. (1995) regnet ut at kostnadsreduksjonen ved g fra 950 slaktegrisenheter til 1 400 slaktegrisenheter til- svarte 3,55 kr per kg kj tt (uten hode og forlabber)9.
Prestegard et al. (1995) utarbeidet videre kostnadskalkyler for enkeltbruk av ulik st rrelse. Data for bygningskostnader ble hentet fra Institutt for tekniske fag, NLH. Ar- beidskostnader bygde p en NILF-rapport (Brattgjerd, 1991), men det var klare mangler ved dette materialet. Med dette materialet til grunn for beregningene kom de fram til en kostnadsreduksjon p ca. 1 kr per kg kj tt, i stedet for 3,55 kr per kj tt. Med de data som var til r dighet, fant de det vanskelig p st at det ene estimatet var bedre enn det andre.
Det er utf rt en rekke studier av stordriftsvirkninger rundt om i verden. I denne delen refereres innsikt fra enkelte av disse, med vekt p studier i Nord-Amerika.
I en studie av svineholdet i USA p 1980-tallet fant Van Ardsall & Nelson (1985) at st rre bruk, dvs. enheter med salg av minst 3 000 slaktegriser per r eller 200 rspurker, hadde de l geste enhetskostnadene. Dette skyldtes l gere bygnings-, arbeids- og f rkostnader per kg kj tt. De st rre produsentene hadde ogs flere avvente sm griser per purke10 og l gere f rforbruk per kg produsert kj tt. De store fikk bedre betalt for produktene og betalte mindre for f ret. konomisk resultat varierte mellom brukere, men variasjonen var st rst blant de sm . Van Arsdall & Nelson antok at svineproduk- sjonen i USA ville fortsette bli samlet p f rre, men st rre - industrialiserte og spesia- liserte - enheter, atskilt fra kornproduksjonen. En kanadisk studie med data fra slutten av 1980-tallet viste ogs stordriftsfordeler, b de ved kombinert produksjon og i slakte- grisproduksjonen (Taylor et al., 1992).
Svineholdere i Midt-Vesten har produsert billige f rmidler p garden, og har tradi- sjonelt v rt det dominerende produksjonsomr det i USA. I de siste ra har Midt-Vesten tapt terreng i forhold til andre omr der i USA (s rlig statene i s r st med North- Carolina i spissen). Dette skyldes forhold som l gere kostnader (inkludert billigere korntransport) og mindre strenge milj reguleringer i s r st. Videre er svineholdet raskt endret fra sm , uavhengige familiebruk til st rre investoreide selskaper, som er tettere integrert med andre ledd i verdikjeden og benytter leid arbeidskraft og kontraktsproduk- sjon. Antall bruk/bedrifter med svin har falt fra 390 000 i 1985 til 77 000 i 2000. I 2000 (1988) ble 9 % (49 %) av grisene produsert p bruk som solgte f rre enn 2 000 griser per r (Lawrence & Grimes, 2001). Andelen bedrifter som solgte mer enn 50 000 griser per r de samme ra var 51 % (7 %). 156 bedrifter stod for denne produksjonen i 2000.
9 Holt oppga kostnad med hode og forlabber (3,30 kr per kg kj tt). Fra 1. januar 2002 ble avregningspris for gris endret fra med hode og forlabb til uten hode og forlabb. Vektreduk- sjonen ved fjerning av hode og labb er p 7,7 % for slaktegris. I notatet nyttes det nye syste- met med slaktevekt uten hode og forlabb.
10 Dette kan ogs skyldes at de store produsentene i gjennomsnitt var bedre driftsledere.
De 20 st rste bedriftene i 2000 solgte til sammen 33,3 millioner griser, nesten 35 % av totalproduksjonen i USA. Svineholdet er derfor blitt industrialisert og spesialisert11.
Denne raske utviklingen mot st rre bedrifter i USA tyder p at enhetene kan v re sv rt store f r det eventuelt oppst r stordriftsulemper. Nyere analyser av stordriftsvirk- ninger antyder ogs dette.
Ben-Belhassen & Womack (2000) nyttet en stokastisk produksjonsfrontmodell (Cobb-Douglas funksjonsform) p tverrsnittsdata av 28 slaktegrisenheter i Missouri for unders ke kilder til teknisk (in)effektivitet samt unders ke st rrelses konomi. For- fatterne gir ingen opplysninger om bruksst rrelse i materialet. Resultatene viste stor- driftsfordeler i produksjonen. Teknisk effektivitet12 for utvalget var i gjennomsnitt 18 % fra fronten ( beste praksis ), men det var store forskjeller mellom brukere. Bygnings- l sninger, driftssystem ( alt inn alt ut var best) og erfaring med svineproduksjon p virket teknisk effektivitet.
Brewer et al. (1998) har p grunnlag av bidrags- og totalkalkyler beregnet kostnader p bruk med kombinert sm gris- og slaktegrisproduksjon. Typiske (familie)bruk (i 1995) i Midt-Vesten med fra 100 til 250 purker ble sammenlignet med st rre enheter p over 500 purker og ofte mer enn 1 000 purker. Resultatene vises i tabell 4.1.
Kostnader ved store bruk i stedet for det typiske bruket reduseres med i overkant av en krone per kg kj tt. Mest kostnader spares innen f r, arbeid og bygninger. Store enhe- ter utnytter spesialisert teknologi og kj per f r i bulk, men den finansielle belastningen
ker.
L gere f rkostnader skyldes delvis at de store bedriftene blander f ret sj l mest kostnadseffektivt. De mindre produsentene dyrker korn til f r, m kj pe inn proteinkon- sentrat m.m., og blande det hele i mindre porsjoner. Atskilt f ring av hann- og hunngris og flerfasef ring senker f rkostnader, og er mest utbredt blant de store. Store produsen- ter har ogs flere avvente sm griser per purke (pga. tidligere avvenning).
11 Fra ulike perspektiver behandler bl.a. Boehlje et al. (1997) og Thu & Durrenberger (1998) konsekvenser av industrialiseringen og framtidige utfordringer for svineholdet.
12 Definert som forholdet mellom observert produksjon og potensiell (maksimalt mulig) pro-
20
Det kreves sv rt gode driftslederegenskaper for kunne drive en industrialisert svi- nefabrikk. En kinesisk studie illustrerer dette. Huang et al. (2001) fant at bruk med ca.
150 purker (og 3 000 slaktegriser) i kombinert produksjon hadde l geste enhetskostna- der. Utover 150 purker ble det verre r kte besetningen, og flere sm griser d de. Hvis avanserte driftsledersystemer ikke kunne anvendes, konkluderte de med at brukerne ikke burde ha mer enn 150 purker.
Over 100 brukere i driftsgranskingene har gris, men norsk svinehold drives i kom inab - sjon med andre driftsgrener. I driftsgranskingene er s rlig kombinasjonene mj lk/svin og korn/svin utbredt. Driftsregnskapene bearbeides ikke videre til driftsgreinsanalyser.
Dette gj r det vanskelig analysere kostnader i svineholdet hos brukere med annen husdyrproduksjon i tillegg. For eksempel fordeles ikke kostnader til kraftf r, veterin r og medisin p dyreslagene. Av denne grunn analyseres kun brukere med svinehold som eneste husdyrproduksjon, ved siden av planteproduksjon. Dette blir enklere fordele kostnader mellom driftsgrener, sj l om det fortsatt ikke er uproblematisk.
Avgrensingen gj r at stordriftsvirkninger ved flervareproduksjon ( economies of scope ) av svin i kombinasjon med annet husdyrhold ikke kan vurderes. Dette forholdet b r en ha i tankene ved tolkning av resultatene. Rogstad (2002) deler driftsenhetene i jordbruket inn i ulike driftsformer. I 1999 hadde 1 863 brukere kombinasjonen mj lk/svin, mens 961 kombinerte korn/svin. Kombinasjonen korn/svin er relativt sett mer utbredt blant eldre brukere enn mj lk/svin.
P grunn av knappe tidsrammer ses bare p tverrsnittsdata fra oppgj rs ret 2000 i driftsgranskingene. Antall brukere med kornproduksjon og svinehold var 47. Disse har alle mulige slags varianter og overgangsformer av de tre hoveddriftsoppleggene for svi- nehold. I analysen fjernes brukere med ren slaktegrisproduksjon (bare fem brukere), bruk som tydelig er i en oppbyggingsfase, m.v. Vi st r da igjen med 37 brukere. Alle de gjenv rende brukerne har sm grisproduksjon. Enkelte av disse kj per i tillegg inn sm - gris, mens enkelte andre selger noe sm gris.
For ta hensyn til forskjell i andel av sm gris- og slaktegrisproduksjonen mellom brukere opprettes en felles dyreenhet13. Ei konsesjonspurke (dvs. avlspurke som har f dt minst ett kull) tilsvarer en dyreenhet, og en omsatt slaktegris14 i ret tilsvarer 0,05 dy- reenheter (dvs. 20 omsatte slaktegriser per dyreenhet). En kombinert produksjon med ei konsesjonspurke og 20 omsatte slaktegriser per r gir da to dyreenheter. Definisjonen p avlsgris i driftsgranskingene er derimot griser over et alvt r (eventuelle r ner i avlen inkludert), beregnet som gjennomsnittet av avlsgriser i inng ende og utg ende balanse i n ringsoppgava. Ungpurker bedekkes vanligvis f rste gang n r de er om lag sju m ne- der15, og griser f rste gang rett f r de er 11 m neder. En svineprodusent har derfor flere
13 Det beste hadde v rt utarbeide separate driftsgrensanalyser for sm gris- og slaktegris- produksjonen, men materialet gir ingen muligheter for det.
14 I konsesjonsforskriften regnes slaktegris som griser fra tte ukers alder innsatt for avl eller slakt. (R ne regnes ogs som slaktegris.) Dyreenheten i beregningene avviker derfor litt fra konsesjonsregelverket hos brukere som oppdretter avlsgriser sj l og/eller som bruker egen r ne i avlen.
15 I avlsarbeidet til Norsvin nyttes begrepet rspurke. Ei purke regnes som rspurke fra f rste bedekking som ungpurke, og helt fram til hun utrangeres. Antall avlgris i driftsgranskingene og antall rspurker vil derfor v re ganske likt, hvis en ikke har r ner.
rspurker/avlsgriser enn konsesjonspurker. Forholdet mellom antall konsesjonspurker og rspurker/avlsgriser varierer mellom besetninger, avhengig av bl.a. antall kull per purke, hvor ofte purkene f r kull og oml psprosent til ungpurkene. I f lge Prestegard et al. (1995:60) regnet Landbruksdepartementet at 1 konsesjonspurke = 0,7 antall hunn- gris over 6 m neder i forbindelse med omleggingene h sten 1988. Samme omregnings- faktor mellom avlsgriser/ rspurker og konsesjonspurker nyttes her.
Brukerne i materialet har fra 15 til om lag 100 dyreenheter, og er lokalisert i korn- bygder i Tr ndelag og p stlandet. Det vil ikke skilles mellom omr der. Vi vil se p driftsopplysninger, inntekter og kostnader for ulike st rrelsesgrupper.
F r resultater presenteres, nevnes viktige forhold ved analysene. Registrerte produk- sjonsinntekter i jordbruket deles inn p f lgende m te:
Produksjonsinntekter i svineholdet: Salg av livdyr og slakt (purker, r ner, sm gris og slaktegris), tilskudd til husdyr, tilskudd til avl sing ved ferie og fritid og tilskudd til avl sing ved sjukdom m.m.
Produksjonsinntekter i plantedyrking: Inntekter fra salg av planteprodukter, areal- og kulturlandskapstilskudd, avlingsskadetrygd, tilskudd til kologisk landbruk og tilskudd til endra jordarbeiding m.m.
Annet: Kj reinntekter, traktor o.l. brukt i skogen, yrkesbil brukt privat m.m.
De m lte kostnader best r av regnskapsmessige driftskostnader pluss et innsatt vederlag for bokf rte eiendeler i jordbruket, pluss et innsatt vederlag for arbeidskraft som tilsva- rer kostnaden ved leie arbeid til tariffl nn (inkludert arbeidsgiveravgift)16. Rentekravet til bokf rte eiendeler i driftsgranskingene var 7 % i 2000. For tariffl nn brukes samme satser som i driftsgranskingene. P grunn av variasjon mellom distrikter i st rrelsen p arbeidsgiveravgifta, vil timesatsen variere noe mellom bruk. Gjennomsnittet er n rmere 120 kr per arbeidstime.
Kostnader i driftsgranskingene f res p en rekke konti. For kunne fordele kostnader mellom driftsgrenene og for kunne unders ke hvilke kostnadsgrupper som bidrar til stordriftsvirkninger i svineholdet, er kostnader i jordbruket delt inn p f lgende m te:
Varia le kostnader b :
Innkj pt f r; kraftf r, meieriprodukter og annet innkj pt f r (bi- og avfallsprodukter m.m.). I driftsgranskingene registreres ikke eventuell bruk av heimeavla f rkorn.
Heimeavla f rkorn blir dermed ikke inntektsf rt i planteproduksjonen og kostnads- f rt i svineholdet. Det er f i Norge som heimemaler f rkorn, s dette har antakelig liten betydning.
Innkj p av svin (innkj p av sm gris til framf ring og griser til avl).
Andre variable kostnader til svineholdet; medisin, veterin rutgifter, semin og diver- se til husdyrholdet.
Renter i svineholdet p oml psmidler (kraftf r) og besetning (slaktedyr og avlsdyr) beregnes p grunnlag av gjennomsnittet av verdier i inng ende og utg ende balanse med et rentekrav p 7 % p.a.
Variable kostnader til plantedyrking og annet: S korn og annet s fr , handelsgj d- sel, kalk, plantevernmidler og andre forbruksartikler. Dessuten beregnes et rentekrav p oml psmidler i planteproduksjonen (avlingslager, gj dsel, s korn, plantevern- midler, drivstoff mv.) p samme m te som i svineholdet.
16 Alternativverdien av familien arbeidskraft kan v re en annen. Dessuten er det, som nevnt i kapittel 2.1, flere hensyn, som gj r at det langt fra er uproblematisk nytte tariffl nn. Dette
22
Faste kostnader :
Arbeid: Arbeidsvederlag (tariffl nn) for familiens egen arbeidsinnsats og utbetalt l nn for leid arbeid.
Renter og avskrivninger er beregnet for f lgende varige driftsmidler: Maskiner, red- skaper, traktor, skurtresker, vassanlegg, gr fter, jord og veier. Disse er knyttet til planteproduksjonen.
Bygningskostnader: Vedlikehold, avskrivninger og rentekrav p driftsbygninger.
Faste kostnader, plantedyrking og annet. Drivstoff17, maskinleie, privatbil i jordbru- ket, samt vedlikehold p f lgende eiendeler: Maskiner, redskaper, traktor, skurtres- ker, vassanlegg, gr fter, jord og veier.
Andre faste felleskostnader: Forsikring, elektrisk kraft og administrasjon. Flere av disse kostnadene er felles for driftsgrenene p bruket.
Tabell 4.2 viser driftsopplysninger og konomiske resultater fordelt p st rrelsesgrup- per. Materialet er lite. En b r derfor v re forsiktig med trekke sterke konklusjoner p grunnlag av tendenser i materialet. Vurderingene m sees i lys av dette.
Brukerne er i gjennomsnitt 50 r, men med en tendens til litt h gere alder p de minste bruka. Gjennomsnittlig jordbruksareal er temmelig likt innenfor alle st rrelses- gruppene, men med spredning fra under 100 daa til over 750 daa i materialet. Det er sm forskjeller mellom st rrelsesgruppene i inntekter fra planteproduksjonen (b de to- talt og per daa) og annet. Av disse grunner b r det forventes relativt sm forskjeller mel- lom gruppene i kostnader allokert til planteproduksjon og annet.
Arbeidsforbruket for alle bruksst rrelser er st rre enn ett rsverk ( 1 875 timer) og kan da karakteriseres som heltidsproduksjon. Den st rste st rrelsesgruppa ( 60 dyreen- heter), med en svineproduksjon rett over konsesjonsgrensa og 320 daa jord, har i gjen- nomsnitt et arbeidsforbruk p tett inntil to rsverk. Mange av de st rre svinebrukene har h ye verdier p driftsbygningene i balansen. Dette tyder p at de investerte i nye, mo- derne driftsl sninger p 1990-tallet. For brukere med om lag 300 daa kornjord og en sm gris- eller kombinert produksjon ved konsesjonsgrensa, ser det derfor ikke ut til at konsesjonsgrensa trenger ke, for at gardsdrifta skal gi to rsverk ved et relativt mo- derne anlegg for svinehold. Ved meget mekaniserte driftsopplegg kan arbeidsforbruket falle, men data mangler om slike driftsformer i Norge.
Om et driftsomfang p ca. 2 rsverk gir et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for et hus- hold (familie) er et annet sp rsm l. Dette avhenger bl.a. av antall personer i husholdet, overskott i jordbruksproduksjonen, eventuell annen inntekt, hvilke krav som stilles til privatforbruk og finansiell situasjon. Tabell 4.2 viser at produksjonsinntektene ikke dekket kostnadene i 2000, s rlig p sm og mellomstore bruk. Avkastning p innskutt kapital og/eller betaling for innsatt familiearbeid var derfor l gere enn de innsatte alter- nativverdier. konomisk resultat i kombinert korn- og svineproduksjon varierer mye mellom r (svingninger i rsvekst og markedssituasjonen for svinekj tt). konomien kan derfor ikke bare vurderes p grunnlag av ett eller noen f r. 2000 var et svakt r for driftsformen. konomisk utvikling p 1990-tallet er beskrevet n rmere i NILF (2001a:89, 91).
17 Drivstoff er en variabel kostnad, men behandles som en fast kostnad i driftsgranskingene.
Det er liten forskjell mellom st rrelsesgruppene i kostnader til VK, plantedyrking og annet , Renter og avskrivninger og FK, plantedyrking og annet . Gruppa 30 45 DE har de h gste kostnadene (per daa), mens gruppa 45 60 DE ligger l gest. Resultatene indikerer at disse kostnadene er knyttet til andre driftsgrener enn svineholdet.
24
Sj l om omfanget av og kostnader i planteproduksjonen (og annet) er temmelig like for st rrelsesgruppene, m resterende kostnader fordeles mellom driftsgrenene for kun- ne beregne enhetskostnader i svineholdet ved en driftsgreinsanalyse. Hvis dette ikke gj - res, blir enhetskostnaden i svineholdet for h g. Mest ker enhetskostnaden p sm svine- bruk, hvor det er f rre dyr fordele kostnader i planteproduksjonen p . S rlig for flere av de faste kostnadene m fordelingen baseres p skj nn og den m bli mer eller mindre vil- k rlig.
F r beregning av enhetskostnader i svineholdet presenteres, forklares hvordan kost- nader er fordelt mellom driftsgrenene. Ved fordelingen regnes plantedyrking og annet som en driftsgren.
Innkj pt f r , innkj p av svin , andre variable kostnader til svinehold og renter i svineholdet er kostnader i svineholdet. Plantedyrking belastes kostnadsgruppene VK, plantedyrking og annet , Renter og avskrivninger og FK, plantedyrking og annet .
De tre resterende kostnadsgruppene - arbeid , bygninger og andre faste felles- kostnader - er det verre fordele. Disse kostnadene er sammenlignet med forl p i til- svarende kostnader ved kende jordbruksareal for driftsgranskingsbruk med ensidig korndyrking i samme r (NILF, 2001a:194 195). En finner at kostnadene har et fast ledd, og at de ker s nn ca. med et visst bel p per daa mer jord ( variabelt ledd ). Det antas at disse kostnadene i planteproduksjonen (b de det faste og variable leddet) er litt l gere i kombinasjonen svin/korn. Ut fra dette og skj nn forutsettes:
Arbeidsforbruk: For planteproduksjon forutsettes et fast ledd p 100 timer. For de f rste 150 daa jord ker arbeidsforbruket med 2,5 timer per daa, deretter 1,5 timer per daa. Resten av registrert arbeidsforbruk tildeles svineholdet. Ett eksempel: P et bruk med 300 daa jord og et totalt arbeidsforbruk p 3 000 timer brukes 700 timer i planteproduksjonen. Resten, 2 300 timer, nyttes i svineholdet.
Driftsgranskingene skilles ikke mellom bygningskostnader til svinehold og plante- dyrking. Deler av bygningsmassen er knyttet til svineholdet, men de fleste har ogs kornt rke og lagerrom for korn, maskiner, traktor, skurtresker, m.v. For plante- produksjonen antar vi et fastledd p 20 000 kr og en kostnads kning p 80 kr per daa jord. For andre faste felleskostnader til planteproduksjon antas et fastledd p 10 000 kr og en kning p 50 kr per daa jord.
Tabell 4.3 viser driftsopplysninger (inkludert arbeidsforbruk) og enhetskostnader i svi- neholdet hos brukere med svinehold og kornproduksjon ved disse forutsetninger. For- holdet avlsgriser/slaktegriser varierer noe mellom st rrelsesgruppene. S rlig skiller gruppa 30 45 DE seg ut med relativt f slaktegriser per avlsgris. Flere av disse brukerne selger mye sm gris. Slike forhold kan p virke beregninger av enhetskostnader.
De minste svinebruka har f rrest salgbare sm griser per avlsgris (senere kalt av- dr tt). Ellers er det sm forskjeller mellom besetningsst rrelser i dette konomisk vikti- ge effektivitetsm let. Derimot er det stor spredning mellom r k i avdr tt (fra 10 til b u bortimot 30 salgbare sm griser per avlsgris), men dette kan utjamnes noe om en hadde sett flere r i sammenheng. Materialet tyder p at brukere med et h gt arbeidsforbruk per dyreenhet jamt over har h gere avdr tt (korrigert for bruksst rrelse).
Variable enhetskostnader er omtrent like store ved ulike produksjonsomfang og ut- gj r over halvparten av totalkostnadene. Innkj pt f r utgj r igjen det aller meste av de variable kostnadene, ca. 11 kr per kg kj tt i f rkostnader. L ge f rkostnader per DE hos de minste brukerne har sammenheng med l gere avdr tt per purke. Andre variable kost- nader til svinehold er h gest p sm og mellomstore bruk. Dette tyder p at enkelte av disse kostnadene er delvis faste.
Arbeidsforbruket per DE synker n r en g r fra mindre til st rre bruk. Reduksjonen blir etter hvert mindre, men niv et flater ikke ut. Ett unntak er at bruk under 30 DE har l gere arbeidsforbruk per DE enn de litt st rre bruka. Dette kan ha sammenheng
med l gere avdr tt hos de minste bruka og ulik fordeling av sm gris- og slaktegrispro- duksjonen. Arbeid utgj r i gjennomsnitt 2/3 av de faste kostnadene. Andelen er st rst p sm bruk.
Bygningskostnader per DE faller ogs med bruksst rrelsen, men med unntak av meget l ge kostnader hos de aller minste. L ge verdier p bygninger i balansen18 tyder p at flere av dem utnytter n v rende, eldre driftsapparat s lenge det er brukbart, men unn- g r st rre investeringer. Alder p brukerne og avdr tt er ogs tegn i retning av nedsli- tingsstrategi i svineholdet for disse. Mange av de st rre brukene har relativt h ge ba- lanseverdier p driftsbygningene. Dette kan henge sammen med at det ble investert be- tydelig i svineholdet de siste ra p 1990-tallet for tilfredsstille nye krav til bygnings- l sninger. Brukerne som investerte kte samtidig besetningsst rrelsen, bl.a. fordi grensa for konsesjonsfri drift nylig var utvidet. Nye driftsl sninger kombinert med kt produk- sjonsomfang kan ha redusert arbeidsforbruket mest p store bruk. Samtidig har disse p dratt seg kte bygningskostnader. Mye tyder derfor p at arbeidsforbruk og enhets-
26
kostnader i st rrelsesgruppene p virkes av ulike tidspunkt for investeringer og teknolo- givalg ved investeringstidspunktet.
Alle de faste kostnadene bidrar til synkende enhetskostnader ved st rre produksjonsomfang. St rst betydning har arbeidskostnadene. Spredningen i kostnader mellom jamnstore bruk er stor, og st rst blant sm brukere. Samme tendenser gjenfinnes ogs i mj lkeproduksjonen (Flaten & Gi ver, 1998:46 74). Noe av spred- ningen kan skyldes m lefeil (f.eks. virkninger av historisk kost prinsippet), som gj r at bruk med et nedslitt driftsapparat f r l ge registrerte kostnader i regnskapet. Likevel forklarer slike forhold neppe all variasjon. R kter- og driftslederegenskaper kan ogs p virke kostnadsniv og l nnsomhet. For brukerne b r det v re av interesse finne ut hva som er gjort bra, og hva en kan gj re for rette opp det som er gjort for d rlig (Flaten, 1999). Likevel, alle kan ikke bli like dyktige som den beste, enten det er snakk om gardsdrift eller idrett. Tabell 4.3 viser ogs kostnad per kg kj tt. Denne er beregnet p f lgende m te: Vi regner som om brukene har en kombinert produksjon, hvor de verken kj per eller selger sm griser. For hver st rrelsesgruppe tas utgangspunkt i de respektives gjennomsnittsav- dr tt. Vi antar 0,7 ungpurker settes p per avlsgris. Resterende sm griser f rer brukeren fram til slaktegris. Gjennomsnittlig slaktevekt for slaktegriser hos driftsgranskingsbru- kerne i 2000 var 73 kg (med hode og forlabb), dvs. 67,8 kg uten hode og forlabb. Til- svarende gjennomsnittlig slaktevekt hadde ogs Norsk Kj tt19. Denne slaktevekta nyttes i beregningene. Purke- og r neslakt levert Norsk Kj tt hadde i 2000 en gjennomsnitts- vekt p 126 kg (uten hode og forlabb), og denne nyttes. Deretter beregnes kj ttproduk- sjon i forhold til antall dyreenheter, og kostnad per kg kj tt kan beregnes.
La oss ta ett eksempel i st rrelsesgruppe 30 45 DE: Antall salgbare sm griser per avlsgris er 19,79. Kj ttmengde i kombinert produksjon blir (19,79 0,7) 67,8 + 0,7 126 = 1.382,5 kg. Antall dyreenheter20 er 19,09/20 + 0,7 1 = 1,654, dvs. 835,9 kg kj tt per DE. Kostnad per kg kj tt blir 22 830/835,9 = 27,32 kr.
Kostnaden p bruk med 38,2 DE (gruppe 30 45 DE) er nesten 4,50 kr/kg kj tt h ge- re enn for de st rste bruka (litt over n v rende konsesjonsgrense). I intervallet mellom 38,2 og 51,6 DE synker enhetskostnaden med 18 re per kg kj tt per DE. Kostnadsfallet i det neste intervallet, mellom 51,6 og 75,7 DE, er p 9 re per kg kj tt per DE. Dette tyder p at enhetskostnadene etter hvert flater ut , men at det er et stykke igjen til det flate omr det.
Det b r ikke stoles blindt p de beregna enhetskostnadene. Noen usikkerhetsmomenter er:
Datamaterialer er relativt lite.
Kostnadsfordelingen mellom svineholdet og planteproduksjonen.
St rre bruk har investert mer i de siste ra, og har modernisert driftsapparatet. En del sm bruk ser ut til slite p driftsapparatet. Ulike investeringstidspunkt kan f re til skjevheter i beregning av bl.a. arbeidsforbruk og bygningskostnader.
Valg av dyreenhet og forskjeller i andel sm grisproduksjon mellom st rrelses- grupper.
Unders kelsen til Holt (1994) viste en kostnadsreduksjon p 3,50 kr per kg kj tt ved g fra 950 slaktegrisenheter (47,5 DE) til 1400 slaktegrisenheter(70 DE). Her er tilsva- rende forskjell ca. 2 kr per kg kj tt. Sj l om beregnet st rrelse p stordriftsfordelen er l gere enn hos Holt, er den dobbelt s stor som hos Prestegard et al. (1995).
19 Vektene i 2000 var noe l gere enn vanlig, bl.a. fordi det ble slaktet ca. 11 000 griser med ekstra l ge vekter i mai og juni.
20 20 slaktegriser tilsvarer ei konsesjonspurke. Ei konsesjonspurke = 0,7 antall hunngris eldre enn 6 m neder (dvs. antall avlsgris).
Usikkerhetsmomentene og forskjellen i beregnede stordriftsfordeler, gj r at det b r suppleres med annen informasjon.
I de danske driftsgranskinger utarbeides f rst driftsregnskap for hele gardsbruket. F de- vare konomisk Institut (F I) - tidligere Statens Jordbrugs- og Fiskeri konomiske Institut (SJFI) - publiserer resultatene i en egen serie med landbruksregnskapsstatistikk . Vide- re omgj r F I driftsregnskapene til driftsgreinsanalyser for hver enkelt driftsgren p brukene. Ved omregningen fordeles innsatsfaktorer, produkter og driftskostnader p driftsgrenene, dels p grunnlag av n kkeltall, dels i henhold til opplysninger i de innbe- rettede regnskap. Omregningen inneb rer at intern omsetning av heimeavla f r, bipro- dukter (f.eks. halm), husdyr, husdyrgj dsel m.v. beregnes, slik at driftsgreinsanalyse utrykker driftsgrenenes samlede konomi. For en grundig beskrivelse av prinsippene, se Olsen & Kristoffersen (2001). De nyeste publiserte driftsgreinsanalyser er fra 1999 (SJFI, 2001).
Svineholdet deles inn i to driftsgrener; sm grisproduksjon og slaktegrisproduksjon.
Tall for kombinert produksjon presenterer de ikke. Vi ser f rst p kostnader i sm gris- produksjonen.
Tabell 4.4 viser driftsopplysninger og kostnader i dansk sm grisproduksjon, gruppert etter antall rspurker. Kostnader beregnes per rspurke for hver kostnadsgruppe og per kg kj tt for totalkostnadene. Tabellen omfatter produksjon av sm griser opp til ca. 28 kg. Noen f brukere selger sm griser p sju kg. Disse er holdt utenfor beregningene.
Det danske regnskapsmaterialet er stort og dermed sikrere enn det norske. Det er fle- re bruk i hver st rrelsesgruppe, enn i det totale norske materialet som er unders kt.
Kostnader per rspurke synker ved kende produksjonsomfang. Variable kostnader er omtrent like i alle grupper, men de faste kostnadene er minst p st rre bruk. Arbeids- kostnadene faller betydelig ved st rre bruk.
Det er stordriftsulemper i kostnadsgrupper som Veterin r, medisin og semin og Renter og avskrivninger, innredning . En mulig rsak til dette er at store besetninger har en mer automatisert produksjon, og at de i st rre grad enn sm bruk har tatt i bruk teknologi som erstatter arbeidskraft. Sm bruk kunne ogs ha redusert arbeidsforbruket dersom de hadde investert i mer automatisert produksjon, men samtidig ville kostnader til innredning ha steget. I Danmark fastsettes verdier av eiendeler i balansen ut fra gjen- anskaffingsverdier og avskrives etter saldoprinsippet. Avskrivninger og renter blir mindre jo lenger vekk en kommer fra investeringstidspunktet. En annen rsak til at kostnader til bygninger og innredning ikke faller etter hvert som brukene blir st rre, kan derfor v re at sm besetninger har investert mindre de siste ra (flere avviklings- bruk ).
Kostnader per kg kj tt i sm grisproduksjonen er ogs beregnet: Antall avvente sm - gris per rspurke for hver st rrelsesgruppe gis i tabell 4.4. P grunnlag av standard bi- dragskalkyler i Danmark (LRC, 2001:14 15) forutsettes en slaktevekt p 71,5 kg for slaktegris og 148,5 kg for purker. Utrangeringsprosenten er 37 %. H yere avdr tt per rspurke p st rre bruk gir et betydelig bidrag til at kostnadene per kj tt faller etter hvert som brukene blir st rre, men mindre arbeid utgj r st rst andel av kostnadsbespa- relsen (ca. 50 %). I 2000 var kostnaden p de aller st rste brukene (+350 rspurker) ca.
ei krone l gere per kg kj tt enn p de minste (50 99 rspurker).
