• No results found

Ph.d.-støtte i biblioteket: Hva, hvorfor, hvordan?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Ph.d.-støtte i biblioteket: Hva, hvorfor, hvordan?"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Ph.d.-støtte i biblioteket: Hva, hvorfor, hvordan?

En hovedoppgave til fag- og forskningsbiblioteker er å yte lærings- og forskningsstøtte til studenter og ansatte. Ph.d.-studenter befinner seg i det krevende krysningspunktet mellom student og ansatt og trenger derfor støtte av en mer særegen kombinasjon. Ved siden av mer tradisjonelle bibliotektjenester, som litteratursøk og teknisk referansehåndtering, tilbys ph.d.-studentene i økende grad undervisning på publisering av skriftlige publikasjoner og forskningsdata. Disse tjenestene presenteres mer eller mindre i en overordnet akademisk kontekst, hvor akademiske verdier blir fremstilt som drivkraften bak valgene vi tar i kildehåndtering og publisering.

I arbeidet med undervisningstilbud på ph.d.-nivå bør administrasjon, fagmiljøer og ikke minst studentene selv gi bibliotekene tilbakemelding på planlagt eller eksisterende tilbud. Kvalitetssikring bør gjennomføres gjennom studie av andre opplegg, samt egenevaluering. Støtten bør videre være fremstilt slik at den fungerer, og sees på, som et ledd i ph.d.-studentenes utvikling som forskere.

Gitt aktuelt fokus på kunnskapsheving og bevisstgjøring rundt akademisk redelighet og åpen vitenskap mener vi tiden nå er inne for å sammen reflektere over hvilken rolle fag- og forskningsbiblioteker kan og bør ha i ph.d.-utdanningen ved norske institusjoner for høyere utdanning. Denne workshopen er et steg i den retning.

Målet med workshopen er todelt. For den enkelte deltaker er målet å dele erfaringer, få ny kunnskap og bli inspirert til videreutvikling. For deltakergruppen er målet å reflektere over hvilken rolle fag- og forskningsbiblioteker kan og bør ha i ph.d.-utdanningen ved norske institusjoner for høyere utdanning.

Basert på diskusjoner og innspill gjennom dagen vil workshopens ledere utvikle en punktliste, som i etterkant av workshopen skal brukes som grunnlagsmateriale for en felles, åpent tilgjengelig pedagogisk ressursbank på temaet ph.d.-støtte.

Programmet på workshopen består av følgende fire deler:

1. Paneldebatt: Ph.d.-studentens kunnskap, holdninger og forventninger

I utviklingen av ph.d.-støtte er det avgjørende å identifisere hvilke behov biblioteket bør/forventes å dekke, blant annet gjennom en toveiskommunikasjon mellom ph.d.-studentene og biblioteket. Del 1 settes av til et panel bestående av et lite knippe ph.d.-studenter og en moderator, med mulighet for spørsmål fra salen.

2. PechaKucha: Eksempler på eksisterende ph.d.-støtte

Ph.d.-støtte har allerede blitt utviklet på ulike institusjoner for høyere utdanning i Norge, dog synes det å være et kontinuerlig behov for evaluering, videreutvikling og synliggjøring av eget tilbud. Del 2 settes av til fire inviterte PechaKucha-presentasjoner, fra hhv. NTNU, UiB, UiO, og UiT Norges arktiske universitet: Hva er ph.d.-støttens overordnede mål? Styrker og svakheter? Hva er veien videre?

3. Presentasjon: Ph.d.-støtte i biblioteket sett fra et vitenskapelig og administrativt synspunkt

Når vi utvikler et tjenestetilbud i biblioteket kan det lønne seg å lytte til andre relevante ansattegrupper ved institusjonen. Dette både til inspirasjon og til hjelp for å unngå blindgater og dobbeltarbeid i utviklingsfasen. Del 3 settes av til to presentasjoner av hhv. ansatt i førstekompetansestilling og ansatt i forskningsadministrasjon, som vil gi en kort refleksjon rundt hva de mener er store utfordringer i ph.d.-utdanningen, samt deres synspunkt på hva biblioteket kan/bør bidra med.

(2)

4. Gruppearbeid: Definere norske fag- og forskningsbibliotekers rolle i ph.d.-utdanningen

Mange av fag- og forskningsbibliotekene i Norge er aktuelle med ph.d.-støtte, og det har på ulike tidspunkter blitt ytret tanker om samarbeid. Et samarbeid kan avdekke komplementaritet i tilbud, det kan inspirere til videreutvikling av ulike tilbud, og det kan bidra til å sikre en helhetlig og gjennomtenkt ph.d.-støtte på tvers av institusjoner. Del 4 settes av til et gruppearbeid inkludert avsluttende diskusjon, med fokus på følgende: Hvilken grunntanke bør ligge til grunn for innholdet i ph.d.-støtten vår? Hva bør ph.d.-støtten inneholde? Hvordan kan vi jobbe for å nå studentene? Hvilken kompetanse og ferdigheter kreves av oss som skal undervise?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Viktig for utviklingen av metodevurderinger internasjonalt, så vel som i Norge, var Office of technology assessment (OTA).. OTA fremskaffet dokumentasjon på effekt og sikkerhet ved

Marte Walstad Faste medarbeidere Anne Forus Anne Langdalen Guttorm Raknes Jan Didrik Schjøtt Anne Kathrine Sebjørnsen Kari Skinningsrud Olav Spigset Kari Tveito Marit Tveito Leiv

Veiledet tjeneste i sykehjem Departementet ber om at Nasjonalt Råd i samråd med Legeforeningen utarbeider konkrete forslag til endringer i spesialist- reglene, slik at inntil

Nettverk for å lære klimatilpasning – hvordan og hvorfor?. Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Wp

• Metylfenidat, atomoxetin og guanfacin har vist effekt ved ADHD i autismegruppen.. • Ofte mer bivirkninger og mindre

Forsøk på å velge vurderingstema hvor man allerede leverer godt (grønt), vil ikke bli akseptert. Derimot er det rom for å vektlegge andre hensyn ved valg av konkret tema innenfor

Dessuten innebar det at vi kunne sende podkasten ut i verden, hvor det finnes mange i samme situasjon som oss selv, som også hadde et behov for å informere om åpen vitenskap..

Etter mange år med fokus på åpen tilgang og åpen vitenskap, der målet er at mest mulig av publisert forskning, og tilhørende forskningsdata, gjøres åpent tilgjengelig for