Nettverk for å lære klimatilpasning – hvordan og hvorfor?

Nettverk for å lære klimatilpasning – hvordan og hvorfor?

Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Wp 4 Beslutningsprosesser

Ny rapport

• Praktiske retningslinjer for etablering og styring av nettverk for at kommuner skal lære klimatilpasning og ta i bruk ny kunnskap.

• Mange av resultatene kan overføres til nettverk med andre aktører (statlige, private).

• Basert på evaluering av 3 nettverk.

www.klima2050.no

Nettverk 1

• Evaluering av nettverk for Klimatilpasning med storkommune og 4 små nabokommuner + fylkeskommune

• Intervju av 5 deltakere etter avslutning av nettverket:

• Organisering av nettverket

• Evaluering av nettverket

• Kunnskap tatt med tilbake til kommunen

Nettverk 2

• Samarbeid med NIBR, Gro S. Hanssen, NFR-prosjekt GovRisk på samme tema. Når vi slår sammen intervjudata, blir funnene mer robuste.

• Evaluering av nettverk mellom 2 kommuner, statlige etater, fylkeskommune, fylkesmann

• 7 intervju om omtrent samme tema.

• Felles publikasjon, tidsskriftartikkel:

Hauge, Å.H, Hanssen, G.S & Flyen, C: Multilevel networks for climate change adaptation – what Works? International Journal of Climate Change Strategies and Management. ISSN 1756-8692 (Published online 7 August 2018)

Nettverk 3

• Klimatilpasningsnettverk med 8 kommuner, fylkeskommune.

• Fylkeskommunen fikk finansiering fra Miljødirektoratet til

etablering av nytt nettverk. Etablert og driftet i samarbeid med SINTEF Byggforsk.

• Brukte funn fra evalueringen av de to andre nettverkene for å organisere det nye.

• Gruppeintervju, gruppeinndelt og i plenum, totalt 15 deltakere.

Ne ttv erk stige n

•

Argumenter for å bruke tid på nettverk

Hvorfor lære i nettverk?

Klimaservice – 3 bein

Climate services: services helping stakeholders in decision making processes related to climate

adaptation. Main types include (NRC, 2009):

1) Decision support products: Products as data, maps, scenarios, models, documents etc. that contain information to support decision processes;

2) Decision support services: Consultations, teaching or interactions making the users more capable of using decision support products. These services are less

visible, but are as important as the products;

3) Decision support systems: Networks between individuals, municipalities, and organisations supporting how to use products and services.

"PROCESS OVER

PRODUCT"

Hvorfor nettverk?

• Viktig måte å skape holdningsendring og påvirke til konkrete tiltak for klima

• Mange små kommuner har aldri vært del av klima- el miljønettverk – viktig å nå disse

• Er det for mange nettverk?

• Prioritering og strategi

• De nettverkene man deltar i må være spisset og gode

• Nettverkene må fungere etter hensikt, være forankret og fokusere på

implementering av kunnskap i egen organisasjon.

Hvorfor virker nettverk for læring?

• Nettverk utnytter sosialpsykologiske prosesser for å lære

klimatilpasning. Hva andre mennesker gjør er en av de sterkeste påvirkningene for endring.

NB: De samme mekanismene virker også i andre typer miljøer som kan motvirke de gode effektene vi ønsker.

• Skaper arena for felles oversetting av vitenskapelig kunnskap til konkrete tiltak.

• Viktig for utvikling og spredning av veiledningsmateriale.

Deskreptive normer

• Vi ser til andre for å finne ut hvordan man bør oppføre seg. Verdier påvirkes av de gruppene vi ønsker å tilhøre. Sosiale strategier for endring!

• Vi har behov for å bli sett og rost av mennesker som er viktige for oss, "significant other". Det forsterker klimavennlige handlinger.

• Observere eller vite om andres klimahandlinger fører til mer klimavennlige handlinger, hvis

dette er noen vi ønsker å ligne. Vi har vanskelig for å innrømme denne påvirkningen.

Kilde: www.lisapeyton.com

*Ref: Allcott, 2011; Nolan m. fl. 2008; Schultz m fl., 2007; Cialdini & Goldstein, 2004

Sosial læring

Læring i felleskap fører i større grad til endring i holdninger/

verdier

• Læring sammen med andre har sterkere effekt enn å lese, reflektere el rette opp feil alene.

• Feedback loops – evaluering, fører dermed ikke bare til retting av feil, men kan føre til endring av prosedyrer – og til endring av verdier og identitet.

Forbildeeksempler, personlige fortellinger har sterk effekt

• Å se hva andre oppnår, inspirerer til å prøve det samme.

Ansikt til ansikt: Mer effektiv kommunikasjon enn gjennom media

• Rollemodeller effektivt.

• Budskap fra en i din egen gruppe mer troverdig.*

*Ref: Graziano & Gillingham, 2014; Hauge m fl.; 2013 *Ref: Sussman & Gifford, 2013; Klöckner, 2015

Konkurranse og fellesskap

Konkurranse:

• I nettverk (el mellom nettverk) kan man utnytte menneskers konkurransebehov.

• Observere eller vite om andres klimahandlinger fører til at folk prøver å være bedre enn de andre.

• Statussymboler kan hjelpe klimasaken (eks Tesla).

Sterkere sammen:

• Lett å føle seg hjelpeløs med en oppgave alene – blir passiv.

• Nettverk øker tilliten til at man sammen kan oppnå noe – også lokalt.

• Mennesker endrer lettere oppfatning om en sak hvis de er i en gruppe der det er sterk konsensus om temaet.

*Ref: Griskevicius m fl. 2010; Sussman m fl., 2013; Goldstein m fl., 2008

*Ref: Stoknes, 2015; Van der Linden m. fl., 2015

Hvordan sikre at kunnskapen lært i nettverk fører til handling i egen organisasjon/ kommune?

• Fokus og omfang

• Deltakere

• Organisering

• Forankring

Fokus og omfang

• Tilstrekkelig med 4 samlinger med lekser over et år for innføring i klimatilpasning, hvis dette er hovedfokus.

• Klimatilpasn. kan da bli innlemmet i planer og føre til konkrete tiltak

• Tidsaspektet viktig – modningstid mellom samlingene, aktiv bruk av "lekser".

• Nettverk i to trinn? 1) overordnet planlegging 2) tekniske tiltak

• Deltakerne inkludert i detaljeringen av program

• Lekser som involverer andre ansatte i deltakerorganisasjonene

Fokus og omfang

• Eks på tema som er positivt evaluert:

• Dele tekster for klimatilpasn. inn i ROS, kommuneplaner og delplaner

• Klimahistorikk

• Lovverk, ansvar og forsikring

• GIS/ visualisering av klimascenarioer

• Tverretatlig arbeid om klima – hvordan organisere?

• Gjennomgang veiledere/ nettsider

• Fordeler m/ læring i nettverk

• Hvordan implementere i egen organisasjon

• Eks på tekniske løsninger

• Eks lekser:

• Presentere relevante veiledere for kolleger i egen kommune

• Gå gjennom og presentere klimahistorikk for kolleger i kommunen

• Undersøk ROS og kommuneplaner for klimatilpasning, diskuter med ansvarlige

Deltakere

• Flernivå-nettverk – medl. fra flere nivå. Gir legitimitet og læring.

• Bør være 2 deltakere fra hver kommune/ organisasjon, fra ulike avdelinger.

• Lettere å ta kunnskapen videre i fellesskap.

• Skaper felles fokus på klimatilpasn. på tvers av avd.

• Tverrfaglig: deltakere med ulike typer ansvar. Gir forståelse for kompleksitet og helhet.

• Deltakere må velges m/ omhu i samarbeid m kommunen:

• Deltakerne må ha roller i organisasjonen som gjør at de kan påvirke. Leder- el koordinator.

• Deltakerne bør ha personlighet som gjør at de kan påvirke.

Om tverrfaglighet: "I forhold til samarbeid på tvers, man må involvere seg i områder man ikke jobber med på daglig basis. Det er nyttig å løfte blikket litt, både i egen kommune og i nettverket på tvers av andre kommuner."

Organisering

• Ledelse av gruppa må skape trygghet for samarbeid: Likestille medlemmene og verdsette alles erfaringer.

• Lekser må gis prioritet og involvere andre i hjemorganisasjonen (forankring).

• Noen eksterne foredragsholdere, MEN å høre erfaringer om

klimatilpasning/ utfordringer fra de andre kommunene verdsettes høyest (gruppearbeid + plenum).

• Møtested på omgang – likestiller/ gir mulighet for deltakelse fra andre i kommunen.

• Parallelle sesjoner kan vurderes der medlemmene har svært ulike interesser.

"Det har vært interessant å høre hva andre kommuner jobber med, både suksesshistoriene og utfordringene."

Forankring

• Invitasjon om nettverk må gå til politisk ledelse.

• Invitasjon bør inneholde info om hvordan velge ut deltakere som kan forankre

kunnskapen.

• Deltakelse må signeres av politisk ledelse.

• Politisk ledelse bør inviteres til del av første samling.

• Deltakerne må bli gitt arenaer hvor de kan lære bort det de har lært i hjemkommunen, også til politikerne.

• Tid til lekser må prioriteres og involvere flere ansatte.

• Fokuser på hvordan ta kunnskapen videre i egen organisasjon – konkrete planer på nettverkssamling.

Om planer for videreføring av kunnskapen:

"Lag saker til politisk

behandling eller orientering.

De må stemme over en sak og må sette seg inn i det."

"Det er nyttig å ha grupper på tvers. Det har vært en lang prosess for å få til denne gruppa."

Forankring

"Jeg kjenner på en større trygghet for å påvirke etter å ha vært med i nettverk. Jeg tar kontakt med de som jobber med de ulike temaene i planene, og sier; ta med dette, ta med dette…"

Pilot

http://www.klima2050.no/network-climate-adaptation/

Utføre i henhold til forskning, teste og evaluere.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Cecilie.flyen@sintef.no