NI
G
R
BIO RAPPOR
GRANB
Registrer
BJØR
Avde RT | NIBIO R
BARKB
ring av be
RN ØKLAND
ling Skoghels REPORT
ILLEN
estandsst
D OG GRO
se
tørrelsen
WOLLEBÆ
ne i 2016
ÆK
6
VOOL.: 2, NR.: 1129, 2016
TITTEL/TITLE
GRANBAR
FORFATTER(E)/A
BJØRN Ø
DATO/DATE:
25.11.2016
ISBN‐NR./ISBN‐N
978-82-17
OPPDRAGSGIVE
Landbruk
STIKKORD/KEYW
granbarkb Ips typog monitorin
SAMMENDRAG:
Den gener Økningen flukt og fo gode betin målt for d spredte fo nordlige o Europa. F områder i fylker som attraktiv a fylkene.
RKBILLEN
AUTHOR(S)
ØKLAND OG
RAPPORT NR REPORT NO.
6 2/129/2
NO:
7-01731-8
R/EMPLOYER:
ks- og matde
WORDS:
biller, ferom raphus, phe ng
relle økning n var mest m ormering fo
ngelser for b dette fylket i orekomster områder me Fellefangste
i Vest-Agde m Rogaland alder for gra
GODKJE
Carl Gun
NA
N - REGISTR
G GRO WOL
R./
:
TILGJEN
2016 Åpen
ISBN D ISBN D
epartement
monfeller, ov eromone tr
g i barkbille markert i Mi r billene på barkbillene i barkbilleov av skader p ed lite barkb
ne dokume r (Lyngdal o , Hordaland anbarkbillen
NT /APPROVED
nnar Fossdal
AVN/NAME
RERING AV
LLEBÆK
NGELIGHET/AVAILA
n
IGITAL VERSJON/
IGITAL VERSION:
tet (LMD)
vervåking aps,
efangstene s idt-Norge o å Østlandet.
, og Sør-Trø vervåkingen på grunn av
billeproblem nterer at gr og Mandal) d, Sogn og F
n, men det
l
V BESTAND
ABILITY:
ISSN‐NR./ISS
2464-11
KONTAKTPE
Terje H
FAGOMRÅD
Skogen Forest e
som vi har s og Nord-Nor
I Trøndela øndelag har n. Flere kom granbarkbi mer tidliger ranbarkbille ) hvor gran h Fjordane og mangler ov
DSSTØRRE
PROSJ
1310
SN‐NO:
162
ERSON/CONTACT P
Hoel
DE/FIELD OF WORK:
ntomologi / entomology
sett de siste rge, mens m
g har det væ r i 2016 den mmuner i N iller. Økt sk e er også en en forekomm
har blitt pla g Møre og R vervåkingsd
PROSJE
ELSENE I 20
EKT NR./PROJECT N
091
ANTALL SI NO. OF PA
25
ERSON:
:
Skoghelse y / Forest he
årene forts mye nedbør ært flere påf n høyeste ver Nord-Trønde kade av gran n trend i and
mer i vestlig antet i nyere Romsdal får
ata for gran
EKTLEDER /PROJECT
Bjørn Øklan
NAVN/NAME 016
NO.: SAKSNR./AR
2016/2
IDER/
AGES:
ANTAL NO. OF
ealth
setter også i trolig har b følgende år erdien som h
elag rappor nbarkbillen dre deler av ge og kystnæ e tid. Flere v stadig mer nbarkbillen
T LEADER
d
RCHIVE NO.:
093
LL VEDLEGG/
F APPENDICES:
2016.
begrenset med har vært rterer om
i v Nord-
ære vestlige gran i fra disse
FOROR
På oppdra en årlig re Billene fan rettes en s nivåer er m antall loka med fordel i tiden som inndelinge nye data m
Ås, 25.11.16 Bjørn Økla
RD
g fra Landb egistrering a nges i feller tor takk til minst like v aliteter og n
l økes i noen m kommer, e ene av komm med overvåk
6 and
bruks- og m av barkbille
med ferom alle de som viktige som når det er få n fylker. Se er det viktig muner og fy kingsdata fra
matdepartem ebestandene mondispense m har bidra m data fra å
å hull i data lv om det vi g at datainn ylker som v a tidligere å
mentet utfø e i samarbe ere som lok att i barkbill år med høy aseriene. Da il komme sa nsamlingen vi har nå. D år.
ører Norsk i eid med sko kkemiddel - leovervåkin ye bestande
atagrunnlag ammenslåin i kommend Dette er nød
institutt for ogbruksmyn - slik det er ngen. Fangs
r. Analysem get i barkbil
nger av båd de år fortset dvendig for
r bioøkonom ndighetene r gjort siden
stdata fra å mulighetene lleovervåkin de kommun
tter å bruke å kunne sa
mi (NIBIO) i 13 fylker.
n 1979. Det år med lave e øker med ngen kunne er og fylker e de samme mmenligne )
. t e d e r e e
INNHO
1 INNLED
2 METOD
3 RESULT
3.1.
3.1.
3.1.
4 DISKUSJ
5 KONKLU
LITTERATU
OLD
NING ...
DER ...
ATER ...
.1 Østlande .2 Midt‐Nor .3 Rapporte
JON ...
USJONER ‐ V URREFERAN
Forfattere NIBIO RAP
...
...
...
et og Sørland rge og Nord‐
erte angrep .
...
VURDERING SER ...
PORT / VOL.: 2,
...
...
...
et ...
‐Norge ...
...
...
G AV SITUAS ...
, NR.: 129, 201
...
...
...
...
...
...
...
SJONEN ...
...
6
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
5
... 6
... 7
... 8
... 8
... 8
... 9
... 10
... 12
... 12
5
1 INN
Granbarkb levende gr Sørlandet fremtiden 2012). Gra skadegjøre drepte gran m.fl. 2003 har drept barkbilleut kroner på Ø Granbarkb grantrær. N til å kolon 2015). Sto barkbilleut å heve bill 1982, Krok opp, eller Bjørnstad Granbarkb angrep på Norge på 1 av granbar av granbar omfattende Dataene fr størrelsene av klima o
§9 og fors overvåking årlig rappo overvåking barkbilleut
& Bjørnsta I denne rap
NLEDN
billen (Ips t rantrær i s
og i Trønd etter hvert anbarkbillen erne i europ
nbarkbillen , Økland m millioner a tbruddet i N Østlandet m billen forme Når billetett nisere leven ore vindfelin
tbrudd på le letettheten kene 2015).
tørkeperio 2006, Kaus billen benyt levende træ 1970-tallet ( rkbiller med rkbillen ble
e felleoverv ra overvåki e på barkbil og skoglige f skrift om bæ
gen for å få ort og på hj gen blir ogs tbrudd (Økl ad 2006, Jön
pporten pre
NING
typographu stort omfa delag og No
som en stø n har hatt g peiske barsk n mer enn 15 m.fl. 2012). F
av kubikkm Norge på 1 målt i dagen erer seg pr theten er la nde trær, si nger og tør evende trær over terske Slike utbru oden tar sl srud m.fl. 20
tter seg av ær, og disse (Bakke m.fl d feromoner e etablert i våkingen av ingen er et llebestande faktorer. Ko ærekraftig et best mu hjemmeside så benyttet land & Bjør nsson m.fl.
esenteres re
us L.) er den ng. Granba ordland, me rre andel av gjentatte ut koger (Grég 50 millione For øyeblikk meter med g 970-tallet g ns tømmerp
rimært i fe av vil ikke b iden trærne rkeperioder r ved å svek elen som kr udd kan var lutt og træ 012).
v attraksjon feromonen l. 1977). I år r (Bakke m.
1979. Over granbarkbi t viktig red ne, og gir g ommunene skogbruk § ulig datasett n til Norsk t i forsknin rnstad 2003 2011, Kaus esultatene fr
n eneste ins arkbillen e en kan ogs v granskogp tbrudd flere goire og Eva er kubikkme
ket pågår et gran siden gikk det me priser.
erske vindf billene og de
e er beskyt r opptrer sp kke trærnes
reves for å re flere år f ærne gjenvi nsferomone ne ble identi rene som fu .fl. 1983, 19 rvåkingen h illen i verde dskap for å runnlag for es oppgaver
§10 (www.lo t. Resultate k institutt fo ng for å for
3, Økland &
rud m.fl. 20 ra granbark
sektarten i er utbredt
å tenkes å plantingene e steder i E ans 2004).
eter av gran t stort utbru
starten i 20 ed gran til fall og andr
eres symbio ttet av ulik poradisk i motstandsk kolonisere frem til «lag
inner sin er for å til ifisert og ku ulgte ble det 985), og en o har pågått å
en.
å kunne pla r å studere h i overvåkin ovdata.no).
ne fra bark or bioøkono rstå barkbil
& Berryman 012, Mayer kbilleovervå
Norge som i grandistr bli mer ut e når moden Europa og r
I løpet av p i denne ver udd i Slovak 004 (Nikolo
en verdi av re former f ontiske blåv ke forsvarsm
tid og rom kraft (Nethe
og drepe f geret» av sv naturlige m kalle flere unstig synte t utviklet fe overvåking årlig siden d anlegge sko hvordan bill ngen er hjem
Det er vik kbilleovervåk
omi (www.n llenes biolo 2004, Økla m.fl. 2015, åkingen i 20
m kan angrip riktene på tbredt på V
n alder (Gr regnes blan perioden 19 rdensdelen kia, og dette ov m.fl. 20 v rundt 2,3 for døde o vedsopper v mekanisme m, og disse erer m.fl. 20 friske trær vekkete træ motstand ( granbarkb etisert for fø ellemetodikk basert på fe da og er nå ogforvaltnin llebestanden
mlet i skog ktig med ko åkingen pub
nibio.no). D ogi og mek and m.fl. 20 Økland m.f 016.
pe og drepe Østlandet, Vestlandet i anhus m.fl.
nt de verste 950 – 2000 (Schelhaas e utbruddet 014). Under 3 milliarder og svekkete være i stand r (Krokene kan utløse 015) og ved (Berryman r blir brukt (Økland og iller under ørste gang i k for fangst ellefangster å den mest ngen ut fra ne påvirkes gbruksloven ontinuitet i bliseres i en Dataene fra anismene i 005, Økland
fl. 2015).
e , i . e 0 s t r r e d e e d n t g r i t r t a s n i n a i d
2 ME
Hvert fang hvor det si For å unng fra skogkan plassert så overvåking feller av B gamle felle mengder b fangbarhet 1979-mode fra tidliger er basert p samme fan (1) Mod80 (2) ln(Mod I hver felle både han (www.kjem Fellene ble vært på ma Årets mate Fangstresu modell. De overvåking
ETODE
gststed har f iste vinter b gå at billene
nt. Når fan å nær fjorå gen ble utfø BEKA-mode ene slites u biller unde t for å kunn ellen ble reg re års fellest på ikke-linjæ ngstlokalitet 0 = 0,73BEK d80) = 10.0
e var det pl ner og hu mikonsult.n
e plassert u andag eller eriale omfat ultatene som
e to fylkene gen for andr
Forfattere NIBIO RAP
R
fire barkbill ble avvirket e som tiltrek gststedet ha rets fangsts ørt med tre f
ellen (Tabel ut. Siden fe er sammen ne sammen gnet om til f teder hvor u ær regresjon
t:
KA – 53,985 695ln(Mod lassert en f unner av
o) og ble di ut før 20. ap
tirsdag i uk tter data fra m gjengis i e Oslo og A re gang ette
PORT / VOL.: 2,
lefeller plas t gran. Hog kkes skulle
ar vært end sted som m fellemodelle ll 1). Innfas ellemodelle nlignbare fo nligne fangs
fangst i 198 ulike fellem n av fangstd 5
d79)0,3243 - 1 feromondisp
granbarkb stribuert til pril der dett kene 21, 24, a 144 fangs figurer og Akershus er er oppstart i
, NR.: 129, 201
sert i hjørn gstflatene h skade nærli dret i forhol mulig og i t er, 1979-mo sing til ny ene har ulik forhold) er stverdiene o 80-modellen modeller har data fra tidl
11.2410 penser av t
illen. Disp l bidragsyte te var mulig 28 og 33.
ststeder, me tabeller til slått samm i 2015.
6
ene på en c hadde en mi
iggende sko ld til forrige tilnærmet s odell, 1980- fellemodell k fangbarh alle fangs over tid i tid n ved hjelp a
r vært saml igere år, de
typen Ipslu penserne b erne fra Nor g, og tømm ed i alt 561 svarer fang men i tallbeh
a. 3 x 3 m fi inimumsstø og var fellen e år har det samme sko -modell og B l vil fortsett
et (det vil stverdiene
dsseriene. F av funksjon
okalisert. F r ulike felle
ure® med e ble produse rsk institutt minger i de f feller, ford gsten i «stan
handlingen
firkant på en ørrelse på c ne plassert m
t nye fangst ogtype. Fell
BEKA-feller tte etter hv
si at de fa omregnet Fangstene i ner som byg Formler for emodeller h
en duft som ert av Kj t for bioøkon
fire felleper delt på 114 k andardfeller n. Vest-Agde
7
n hogstflate ca. 2 dekar.
minst 20 m tstedet blitt efangsten i r, med flest ert som de anger ulike til samme i BEKA- og gger på data omregning har inngått i
m tiltrekker emikonsult nomi.
riodene har kommuner.
r» av 1980- er er med i
7
e . m t i t e e e g a g i
r t r . -
i
3 RES
Tallene for som dekke økningen f og 2). Økn under).
3.1.1 Øs
På Østland (Hedmark mens de ø Vestfold -2 økning, me stor mellom 2). For ek Telemark.
Stokke (86 kommuner (444 til 10 høye fangs 7500 biller viser også kommune forekomm
3.1.2 Mi
Alle fylken økende sid høyeste ve siden start har hatt h Trøndelag kommunen Trøndelag Samtlige k økning på hadde også har noen k (399 %) og langt mot n med.
SULTA
r 2016 viser es av barkbi fra 2014 til ningen har v
tlandet og
det viser fem +36 %, Tel øvrige fylke 24 %; Tabe
ed unntak m kommun ksempel er I Vestfold v 6 % økning)
r, slik som f 0 270 biller ster i alle k r per felle, m en økning (Tabell 2
er i vestlige
dt‐Norge
ne i Midt- o den bunnåre
rdien (9 27 ten i 1981. D
øyere verdi seg med en nivå i år, m viser høye v kommuner
50 % eller å en marke kommuner e
g Melhus ( nord (9 436
TER
r en generel illeovervåki 2015. Den vært mest m
g Sørlande
m av fylken lemark +32 ene viser e ell 1). Samm
av Vestfold nene, og enk
økningen p viser de fles ). Innad i no
for eksempe per felle) ( kommuner.
med unntak i forhold til 2). Resulta e og kystnær
og Nord‐N
og Nord-No et 2013. Sør 79 biller per
Den største ier i tidlige n økning p med Høylan
verdier i år i Sør-Trønd r mer (151 %
rt økning i en økning p +655 %). I 6 biller per f
ll økning i f ngen (Figur ne generell markert i Mi
et
ne en mode 2 %, Oslo og n svak til menligner v d (-40 %) og
kelte komm på godt ov ste kommun
oen fylker e el Oslo og A (Tabell 2). F
For eksem k av Kvitese l fjoråret (T atene fra re kommun
Norge
rge viser en r-Trøndelag felle) som e prosentvis ere i år (20
å hele 241 ndet som h , slik som In delag viser
% i Selbu), fangstene d på over 300
Nordland felle), men h
fellefangsten r 1 og 2). Ø le økningen idt-Norge o
erat økning g Akershus
moderat n vi med to å g Oslo og A muner utmer ver 400 %
nene en ned er det et svæ Akershus (fr
Flere fylker mpel har all
eid (Tabell Tabell 1), og
Vest-Agde ner som Lyn
n klar øknin g utmerker noen gang se økningen
09). Samm %. Dette fy hadde 14 20 nderøy med en økning , med unnt det foregåen 0 % siden 20 har Hemne her er det ik
ne i forhold kningen er n har vært å og Nord-Nor
i fellefangs +19 %, Aus edgang (Bu r tilbake (2 Akershus (- rker seg me for Åsnes dgang, med ært stort sp ra 767 til 14 r har også g
e kommun 2). Vest-Ag g økningen er dokume ngdal og Ma
ng i fangste seg med en har vært m n ble registr menlignet m ylket har og 08 biller pe
d 13 588 og i år (Tabel ak av Orkd nde året, så 014, slik som es høye fan kke verdier
d til nivået i av omtrent rlig siden b rge (se omt
stene samm st-Agder +1 uskerud -1 2014) har a 1 %). Spred ed stor økni
og Våler i d unntak av penn i fangs 4 006 biller gjennomgåe er i Telema gder, som e
er på mer e nterer ogs andal (Tabel
ene i 2016, n stor øknin ålt i overvå rert i Nordl med to år til gså landsde er felle. Ogs Selbu med ll 2), og all dal (11 % øk å sammenlig m Selbu (30 ngster til å v for foregåe
i 2015 i alle t samme stø bunnåret 20 tale under e
menlignet m 8 % og Østf %, Opplan alle østlands dningen i fa ing fra fjorå Hedmark Hof (83 % stverdier m per felle), o ende høye t ark fangstv er med for a
enn 300 % så at gran
ll 2).
og fangsten ng og hadde
åkingen fra land, men d lbake utme elens høyes så andre ko d 13 255 bill
le kommun kning). Sør gnet med to 04 %), Mid
være en ko ende år å sa
e landsdeler ørrelse som 013 (Figur 1 get kapittel
med fjoråret fold +8 %), nd -7 % og sfylkene en angsttall er året (Tabell og Tokke i økning) og ellom ulike og Oppland til moderat erdier over andre gang, i Vennesla nbarkbillen
ne har vært e i 2016 den dette fylket dette fylket erker Nord- ste verdi på ommuner i er per felle.
nene har en r-Trøndelag o år tilbake tre Gauldal ommune så mmenligne r m 1 l
t , g n r l i g e d t r , a n
t n t t - å
i . n g e l å e
3.1.3 Ra
Fylkesskog vært obser denne land flere uavhe frisk skog.
av bestand Angrep på Enkelte «r små. I Opp høydelagen hogstflater rapportere med angre spredte an grupper på Kongsberg
pporterte
gmestere og rvert angrep dsdelen som engige obse I Steinkjer d, og også på å trær har o roser» av an pland er de ne opp til 4 r (Lunner).
es det få ell ep/skader og ngrep i Sigd
å nivå med g og andre k
Forfattere NIBIO RAP
e angrep
g øvrige kon p av granbar
m har flest ervasjoner
, Snåsa og I å enkelttrær også vært o ngrepne træ et observert
400-500 m I andre k ler ingen bi
g at det kun dal, mens i Ø
tidligere år kommuner i
PORT / VOL.: 2,
ntakter for b rkbillen i 20 rapporter
fra flere de Inderøy er d r i Verdal ko observert på ær rapporte
t spredte an m.o.h. (Gjøv
kommuner, illeangrep.
n er observe Øvre og Ne r. I Flesberg i Buskerud e
, NR.: 129, 201
barkbilleove 016. I tråd m
om billeska eler av fylk det rapport ommune.
å Østlandet res fra Oslo ngrep i noe vik), og sær som Sønd Fra Hedm ert drepte e edre Eiker v g rapporter er det ikke k
6
ervåkingen med høye fe ader. I Nor ket om angr
ert om angr t, men mer o og Akersh en flatekant rlig i solven
re Land, N ark er tilba nkelttrær i var det lite a res det at lit
kjennskap t
i fylkene ble ellefangster d-Trøndela rep av gran rep på grup r sporadisk hus, men an ter, og da m ndte flateka Nord-Fron,
akemeldinge 2016. I Bus
angrep og k te skog er a til skader/an
e forespurt r i Trøndela ag har det i nbarkbiller pper av trær k og i mind
ngrepene sy med størst h anter i ende Vågå, Lom en at det e skerud rapp kun angrep angrepet av angrep på sk
9
om det har ag er det fra i 2016 vært på stående r eller deler dre omfang.
ynes å være hyppighet i en av store m og Skjåk, er minimalt porteres det på mindre v biller, og i kog.
9
r a t e r . e i e , t t e i
4 DIS
Både fellef hatt bedre med været flukt og fo gunstig for fine forho normalned barkbillene
% av den n formering vært mer Trøndelag det norma normalt i j I tillegg til forrige ses Østlandet 2015 (Tab vindfelling dessuten v Trøndelag til at de ku en kjølig f barkbillepo skadene f billepopula Økningen Forekomst utbredelse uvanlig sto hatt svært skogskade, (Neuvonen barkbiller regnfulle s år og i 20 fylket i bar Gran har v vært et pro hvert år i V 2012). Hyp
SKUSJO
fangstene i betingelser t i denne ve ormering av r billene. St old for bill dbøren båd e i denne pe normale ned for billene.
gunstig fo og Nordlan ale, mens st uli og augus l temperatu song. Også i i 2016. Trø bell 1). De ger i slutten varm og gu
i 2014 og 2 unne overm forsommer opulasjonen fra flere k asjonene de i billefang ten av bark sområde i E ort utbrudd
lite barkbil , og to ge n m.fl. 201 i overvåkin omrer og n 16 hadde S rkbilleoverv vært plantet oblem her. V Vest-Agder, ppigere epis
ON
barkbilleov r i Midt- og ekstsesonge v granbarkb
ore deler av ene. En de de i mai og
erioden. Fo dbøren i ma . Også den r barkbillen nd hadde ju
tore deler st og tempe ur og nedbø
i så måte h øndelag had tte skyldes n av 2013, n unstig for 2015 skyldes manne friske
(Økland &
ne bygger kommuner
e siste årene gster i Mid kbilleskadet Europa (Øk d av granbar
lleskader tid enerasjoner 14). Under ngsfellene o nedgang i bi Sør-Trøndel våkingen.
t i stort om Volumet av
Rogaland, soder med v
vervåkingen g Nord-Nor en. Månedst billen, lå 2, v Norge had
el stasjone g juni. Men or eksempel ai (met.no 2 påfølgende ne i Trønd li-temperat av Østland eraturer und
ør, spiller d har billene i dde den mes s trolig at noe som ga barkbillene s trolig at de e trær, og at
& Wollebæk seg opp til i Trøndela e.
dt- og Nor t skog har kland m.fl. 2
rkbillen i p dligere, men
av granba de varme og billedrep
llefangstene lag den høy fang på Ves plantet gra Hordaland vind og tørk
n og rappor rge enn på temperatur ,1 °C over n dde måneds er i Trønde n på Østlan l fikk enkelt 2016), og de
e tidsperiod delag og N turer som v et var influ der normale det også sto i Trøndelag st markerte denne reg
mye billem e (met.no 2
et ikke var m t billenes fo k 2015). De l en større ag i 2016 rd-Norge ka
vært økend 2015). I Ark perioden 199
n fra 2010 h arkbiller pe somrene 2 pt skog i Trø e, men i de yeste fangst stlandet sid an som når e d, Sogn og Fj ke som gir m
rterte billesk Østlandet i ren i mai, so
normalen i snedbør und elag og No ndet var de te stasjoner et kan ha lag den, der larv Nordland en ar 1,5 – 2 °C uert av mye
en i august or rolle om g hatt et be e økningen gionen ble mat i 2014 (H
2016). At d mange nok ormering i 2 et kan med else som gi
kan skyld an være d de i flere d khangelsk i 99 til 2004 har billepop er år har 2008 og 2
øndelag. Et siste årene ten som no den 1950-ta
en attraktiv Fjordane og mye svekke
kader viser i 2016. Dett om er den v hele lande der normale ord-Norge et våte og r i Hedmark gt en betyde veutviklinge nn på Østla C over norm e bygevær m
(met.no 20 mange bill dre utgangs av alle regi utsatt for Hals 2014a) det likevel biller i skog 2015 kom se andre ord ir skogskad des en fle
el av en t deler av gra Russland v (Aakala m pulasjonene vært obser 009 så vi tter denne p
har det væ oensinne ha
llet, men gr v alder for g
Møre og Ro te og døde
at granbar tte kan troli viktigste m et og har så
en og derm fikk under ugunstige f k og Opplan elig demper
en foregår, andet. Stor malen og ne med mer n 16).
ler har ove gspunkt enn
ioner i bille r store sto ). Sommere var lite bi gen på det t ent i gang p d ta flere se de, og de r erårig oppb trend i No anbarkbillen var det for e m.fl. 2011). F e økt til et n
rvert for f en kraftig perioden va ært økning h
ar vært må ranbarkbille granbarkbill
omsdal (Gr grantrær (H
rkbillen har ig forklares måneden for åledes vært med tørre og r 50 % av forhold for nd 200-250 r på flukt og synes å ha re deler av edbør rundt nedbør enn rvintret fra n billene på efangstene i ormer med en 2014 var illeskader i tidspunktet på grunn av esonger før rapporterte bygging av ord-Europa.
ns nordlige eksempel et Finland har nivå som gir første gang økning av ar det flere hvert eneste lt for dette en har ikke len øker for anhus m.fl.
Hals 2014a, r s r t g v r 0 g a v t n a å i d r i t v r e v . e t r r g v e e e e r . ,
2014b, Aar Vest-Agder informasjo fjoråret i dokumente (Lyngdal overvåking ut feller i u Fellefangst at det er få store varia prøvetakin billepopula på fangster et bedre da av to billeg
rnes 2015) ø r ble innlem on om gran
dette fylke erer også a og Manda gsprogramm utvalgte gran ter innen hv å feller i hve
asjonene vi ng på grun asjonene (Ø
r fra kun no atagrunnlag generasjone
Forfattere NIBIO RAP
øker også sj mmet i ove nbarkbillen
et, og økn at granbark al), hvor met tillater v
nrike lokali ver kommu er kommun
i ofte ser f nn av få fe Økland 2011
oen få lokal g for å vurd er per år (La
PORT / VOL.: 2,
jansene for ervåkingen f
i de vestlig ingen er m kbillen forek
gran har videre eksp
teter for å f une viste et e, og at en d fra kommun eller, og be
1). Også for liteter. En s dere om klim ange m.fl. 20
, NR.: 129, 201
at granbark for første g ge fylkene. Å
mer enn 3 kommer i v
blitt plan ansjon i fre finne ut om stort spenn derfor bør v ne til kom ehøver ikke r fylkene ka
styrking av maendringe 006).
6
kbillen vil k gang i 2015 Årets result 300 % i V vestlige og ntet i nye emtiden vil f granbarkbi n i antall fan
være forsikt mmune kan
e fullt ut å an estimaten overvåking er kan føre
kunne spre s 5 som et før tater viser e Vennesla ko kystnære o ere tid. D
flere fylker illen er tilste ngete biller.
tig i tolknin ha vært p å gjenspeile ne være usi gen med fler
til mer bill
seg til disse rste steg m en økning i ommune. R
områder i Dersom øko
innlemmes ede.
. Det tas for ngen av loka påvirket av e reelle va ikre dersom re fangstste leangrep og
11
områdene.
mot å skaffe i forhold til Resultatene Vest-Agder onomien i s ved å sette rbehold om ale data. De mangelfull ariasjoner i m de bygger eder ville gi g forekomst
1
. e l e r i e m e l i r i t
5 KO
Den genere vært en øk markert i vekstseson fluktperiod I Trøndela for granba for dette fy landsdelen observasjo trenge fler skadene f billepopula vært forsk store billeu og billeska Barkbilleov i Vest-Agd fellefangste som Rogal disse omr granbarkbi For 2017 a på lokalite trær transp Klekking a Vi kan for beholde m datainnsam eksisterer innsending (http://ww
ONKLUS
elle økninge kning for h
Midt- og ngen. I hel de i mai, me ag har det de rkbillen. Sø ylket i barkb n som hadd oner av bark
e sesonger fra flere k asjonene de ånet fra an utbrudd på ader etter 20 vervåkninge der (Lyngda
er også i fle land, Horda rådene gir
illen.
anbefales de eter som ha
porteres ut av nye biller rvente samm mulighetene
mlingen i nå. Det finn g av skjem ww.skogogla
SJONER
en vi har se hele landet g Nord-No
le landet h en mye nedb essuten trol ør-Trøndela billeovervåk de flest rapp kbilleangre for å bygge kommuner
e siste årene ngrep er ogs begynnelse 010.
en dokume al og Manda
ere andre ve aland, Sogn tilgang p et at man er
r hatt høye av skogen s r starter som
menslåing a til å samm
fremtiden nes informa ma med b andskap.no
R ‐ VUR
tt i barkbill hvert år si rge, og de har temper bør på Østla lig vært man ag nådde i 2
kingen. I trå porter om b
p på ståend opp en pop
i Trøndela e. Økt skade så en trend en av 2000 nter at gran al), hvor gra estlige fylke n og Fjordan på svekkete
r særlig på billefangst så fort som m regel i juli av flere kom
enligne me fortsetter asjon om ri barkbillefan /temaer/ba
RDERIN
lefangstene iden bunnå ette har t raturene li andet har tr nge overvin 2016 de høy
åd med høy billeskader de frisk sko pulasjonsstø ag i 2016 e av granbar d i andre de 0-tallet, og F
nbarkbillen an har blitt er med stad ne og Møre e og døde vakt i områ ter de siste
mulig og fø i.
mmuner og ed overvåkin
å bruke d iktig bruk a ngstdata p arkbilleover
NG AV S
de siste åre året 2013.
rolig samm gget langt rolig begren ntrende bille yeste fangste ye fellefangs
i 2016. I N og flere ste ørrelse som kan skyld rkbillen i no eler av Nor
Finland har forekomm t plantet i n dig mer gran
e og Romsd e grantrær åder som op
årene. Ved ør den nye b g fylker i tid ngsdata fra den kommu av kommun
å hjemme rvaking; ogs
SITUAS
ene fortsette Økningen menheng m
over norm nset billenes
er etter fore ene som no ster i Trønd Nord-Trønd eder i fylket m gir skogsk
des en fle ordlige omr d-Europa. A r hatt økend er i vestlige nyere tid. D n som når h dal. Episode som kan pplever nye store vindf billegeneras den som ko tidligere år une- og fy nenavn og k siden til b så inngang f
SJONEN
er også i 20 i 2016 har med værfo malen und s flukt og fo egående god oensinne ha delag er det delag var de et. Granbark kade, og de r erårig oppb råder som ti Arkhangels de forekom e og kystnæ Det kan være
hogstmoden er med vind være attr e store vindf fellinger bø sjonen forla ommer. Fo r vil det væ ylkesinndel kommunenu
barkbilleov fra www.nib
N
016. Det har vært mest rholdene i er billenes ormering.
de sesonger r vært målt også denne et en rekke kbillen kan rapporterte bygging av idligere har sk opplevde mst av biller re områder e behov for n alder, slik d og tørke i raktive for fellinger og ør angrepne ater trærne.
r at vi skal ære viktig at ingen som ummer ved vervåkingen
bio.no).
r t i s r t e e n e v r e r r r k i r g e . l t m d n
LITTER
Aakala, T., intact Journa Aarnes, G.
Bakke, A., from I Bakke, A., Pherom Bakke, A.,
J. App Berryman, Entom Granhus, A skogre 03/12 Grégoire, J
Lieutie insects 37.
Hals, A. 20 Hals, A. 20 Jönsson, A Schroe voltini Kausrud, K
dynam Review Krokene, P
(Eds.) pp. 177 Lange, H.,
under http://
Mayer, F., Gregoi spruce Molec
RATUR
Kuuluvain Picea abies al of Vegeta I. 2015. Mik Frøyen, P., Ips typogra Sæther, T., mone and t 1985. Deplo pl. Ent. 99, 3 , A. A. 1982 mology 11:54
A., Hylen, G essurser i N
: 85 s.
J.-C., Evans er, F., Day, s in living tr 014a. Etter s 014b. Etter s A.M., Hardin eder, L.M. 2 ism and rep K., Økland, mics in chan
ws 87, 34-51 P., 2015. Con
, Biology an 7–207.
Økland, B.
climate cha /bjornoklan Piel, F.B., C ire, J.-C., M e bark beetl cular ecology
Forfattere NIBIO RAP
REFERA
en, T., Wall s-dominated ation Scienc
kado for vid Skattebøl, aphus. Natu Kvamme, T trap technol
oying phero 33-39.
. Biological 44–549.
G., Nilsen, J Norge registr
s, H.F., 200 K.R., Battis rees in Euro stormfulle h stormfulle h ng, S., Krok 2011. Model productive d B., Skarpaa nging enviro
1.
nifer Defen nd ecology o
, Krokene, P ange. Interj nd.com/Lan Cassel-Lund Mardulyn, P
es: influenc y 24, 1292-1
PORT / VOL.: 2,
ANSER
lenius, T. &
d taiga in th ce 22 (2011) derekomne.
L., 1977. Fie urwissensch
T., 1983. Ma logy. Medd.
omone-baite control, thr .-E.Ø. 2012 rert i period
4. Damage sti, A., Grég ope, a synth høstkvelder høstkvelder kene, P., Lan
lling the po diapause. Cl as, O., Grego onments: th
se and Resi of native an P. 2006. Th ournal for C nge_etal200 dhagen, A.,
., 2015. Com ce of contras
1310.
, NR.: 129, 201
R
Kauhanen, he Arkhange ) 322–333
Norsk sko eld respons haften 64, 98
ass trapping . Nor. Inst.
ed traps for resholds, an 2. Skogen i N den 2005-20 and control goire, J.-C., hesis. Kluwe r. Skog 2-14 r. Skog 5-14 nge, H., Lin tential imp limatic Cha oire, J.C., E he case of an
istance to B d invasive s hresholds in Complex Sy 06_Thresh Kirichenko mparative m
sting ecolog
6
, H. 2011. T elsk region ogbruk 10-2 e to a new p 8.
g of the spru Skogforsk.
r monitoring nd pest outb Norge. Stati
009. Ressur l of Bawbilt Evans, H.F er Academic
: 26-29.
4: 57-59.
ndelöw, Å., Ø act of globa ange 109: 69 Erbilgin, N.,
n eruptive fo Bark Beetles
species Else n the life cyc ystems 1648 olds_sbb_c o, N., Grumi multilocus p gical strateg
ree mortalit of northern 015: 16-18.
pheromonal uce bark be
38, 1-35.
g Ips typog breaks. Env stikk over s rsoversikt fr t organisms
. (Eds.), Bar c Publishers
Økland, B., al warming o
95–718.
Stenseth, N orest pest sp . In: Vega, F evier Academ cle of the sp 8. Link:
climate.pdf iau, L., Økla phylogeogra
gies on gene
ty episodes n European
al compound eetle Ips typ graphus pop
vironmental skogforhold fra Skog og l s - an overvi
rk and woo s, Dordrech
Ravn, H.P.
on Ips typo N.C., 2012. P
pecies. Biol F.E., Hofste mic Press, S
pruce bark b
and, B., Ber aphy of two etic variatio
13
in the Russia.
d isolated pographus.
pulations.
l d og
landskap iew. In:
d boring ht, pp. 19-
,
graphus Population logical etter, R.W.
San Diego, beetle
rtheau, C., Palaearctic on.
3
c
met.no 201 http://
Netherer, S J., Ros predis Neuvonen fero-m Worki Nikolov, C manag and D Schelhaas, the 19t Økland, B.
(Ips ty Økland, B.
spruce Økland, B.
outbre Økland, B.
87, 28 Økland, B.
Oppdr Økland, B.
Scienc spruce Økland, B.
Rappo Økland, B.
Pages Climat
16. Været i N /met.no/?m S., Matthew sner, S., Kik spose Norwa
S, Tikkanen mon-iseuran
ing Papers o ., Konopka, gement and evelopment M.J., Nabu th and 20th , Bjørnstad ypographus , Berryman e bark beetl , Liebhold, eaks less syn
, Bjørnstad 83-290.
2011. Loka ragsrapport , Krokene, P ceNordic Ja e-bark-beetl
, Wollebæk ort 1(42). 24
, Netherer, 202-219 in te Change S
Norge - klim module=Art ws, B., Katze kuta, S., Sch ay spruce to n O-P, Viiri ntojen perus
of the Finni , B., Kajba, d bark beetle
t 34, 326-33 uurs, G.J., S h centuries.
d, O.N. 2003 ) during a n n, A. 2004. R
es Ips typog A.M., Bjørn nchronous t d, O.N., 200
al variasjon t fra Skog og
P., Lange, H anuary 27, 2
le
k, G. 2015. G 4 s.
S., Marini, Björkman, Series 7, Wa
matologisk m ticles;action ensteiner, K hume, H., Sc
o bark beetl H. 2014. K steella. In: H
sh Forest R M., Galko, J e outbreak i 35.
Schuck, A., 2 Global Cha 3. Synchron non-epidem Resource dy graphus. Ag nstad, O.N., than forest 6. A resourc i fellefangst g landskap 3 H. 2012. Eff 2012, 1-5. ht Granbarkbil L. 2015. Th C., Niemel allingford U
månedsove n=Article.pu K., Blackwel
chopf, A., 2 le attack? N Kirjan-paina Heino E, Po Research Ins J., Kunca, A in Tatra Na 2003. Natu ange Biology ny and geogr mic period. P ynamic play gricultural a , Erbilgin, N Lepidopter ce depletion t - analyse a 3/11: 12 s.
fects of clim ttp://scienc
llen. Registr he Eurasian
ä, P. (eds.):
UK. 279 p. IS
ersikt. Link:
ublicShow;I l, E., Hensc 2015. Do wa New Phytolo ajatilanne Su outtu, A (ed
stitute 295:
A., Jansky, L ational Park
ral disturba y 9, 1620-16 raphical var Population E ys a key role and Forest E N., Krokene ra outbreaks
n model of f av barkbille mate change cenordic.com
rering av be spruce bar Climate Ch SBN 978178
ID=694 chke, P., Hie
ter-limiting gist 205, 11 uomessa 20 ds). Metsätu
11-18.
L., 2014. Po , Slovakia. M ances in the 633.
riation of th Ecology 45:
e in regional Entomology , P. 2005. A s? Oecologia forest insect edata for Sør on the spru m/effects-cl
estandsstørr k beetle: th hange and I 80643786.
etz, P., Penn g conditions 128-1141.
012-2013 uhot vuonna ost-disaster
Mountain R e European he spruce ba
213-219.
al fluctuation y 6: 141-146 Are bark be a 146: 365–
ct outbreaks r-Trøndelag uce bark bee limate-chan
relsene i 20 he role of cli Insect Pests
nerstorfer, s
a 2013.
forest Research
forests in ark beetle ns of the 6.
eetle –372.
s. Ecology g i 2010.
etle.
nge-
015. NIBIO mate.
. CABI
Tabell 1. Fa
År Østfold Akershus o Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder S-Trøndela N-Trøndela Nordland
* Siden de uli for å tilsvare
Tabell 2. Fa FYLKE Østfold
Snitt for Øs
ngst av gran
og Oslo
r r ag ag
ike fellemodel en fangbarhet
ngst av gran
stfold
Forfattere NIBIO RAP
barkbiller, sn Fangst per
2016 5395 8576 5724 5433 8360 6444 8405 4092 1470 9279 6747 3771 llene har ulik e t mest mulig l
barkbiller, sn
PORT / VOL.: 2,
nitt pr. felle r felle (estime
2015 5002 7213 4195 5861 8476 8493 6384 3464 457 5889 5229 2072 evne til å fang ik fellemodell
nitt per felle
, NR.: 129, 201
i hvert fylke ert*): En
2014 3858 8687 4957 3983 5896 10675 4370 2369 -
3919 1981 2484 ge biller er fan
l 1980 (M80).
i kommuner
6
og prosentv ndring (%*):
14-16 15 40
-1 15 36 42 -40 92 73 -
137 241 52 gstene i fellem Oslo og Akers
r og fylker i å KOMMUNE Halden Sarpsborg Fredrikstad Aremark Marker Rømskog Trøgstad Eidsberg Skiptvedt Rakkestad Rygge Våler Hobøl
is endring 20 Antall f 5-16 M80
8 0
19 2
36 7
-7 1
-1 4
-24 0
32 0
18 0
- 0
58 4
29 0
82 0
modellene 1979 shus er behand
år 2016 E
d
014‐2016 og feller:
0 M79 B 0 2 2 16 7 1
5 4 12 0 14 0 0 0 0 0 0 4 0 0 2 0 4
9 (M79) og Be dlet under ett
Snitt per fe 4 1 7 6 4 2 6 8 6 2 8 8 2 5
15
g 2015‐2016
BEKA 58 48 68 69 36 36 52 16 16 28 42 18 eka korrigert
.
elle*
853 225 638 744 463 820 991 414 076 078 122 232 474 395
5
FYLKE Oslo og Ak
Snitt for Os FYLKE Hedmark
Snitt for He FYLKE Oppland
Snitt for Op kershus
slo og Akersh
edmark
ppland
hus
KOMMUNE Vestby Ski Ås Nesodden Bærum Aurskog-H Sørum Enebakk Lørenskog Nittedal Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo
KOMMUNE Kongsvinge Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Åmot
KOMMUNE Lillehamme Gjøvik Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Tote Jevnaker Lunner Gran Søndre Lan Nordre Lan Sør-Aurdal Vestre Slid
E
øland
E er
E er
n
nd nd
re
Snitt per fe 7 11 11 4 13 8 10 8 10 6 8 6 5 9 14 8 Snitt per fe 5 1 3 4 10 3 6 6 11 7 5 2 5 Snitt per fe 4 7 3 5 1 7 4 3 9 8 10 3 3 9 5
elle*
770 256 197 551 510 774 767 550 368 402 271 590 407 386 416 006 576 elle*
430 342 667 894 120 345 279 494 535 109 735 741 724 elle*
443 976 596 935 069 438 127 067 044 104 270 444 707 233 038 433
FYLKE Buskerud
Snitt for Bu FYLKE Vestfold
Snitt for Ve FYLKE Telemark
Snitt for Te FYLKE Aust-Agder
Snitt for Au FYLKE Vest-Agder
Snitt for Ve uskerud
estfold
elemark
r
ust-Agder
r
est-Agder
Forfattere
NIBIO RAPPORT / VOL.: 2,, NR.: 129, 2016
KOMMUNE Kongsberg Ringerike Hole Flå Gol Sigdal Modum Øvre Eiker Lier Hurum Flesberg Rollag Nore og Uv
KOMMUNE Holmestran Tønsberg Sandefjord Larvik Sande Hof Re Andebu Stokke Lardal
KOMMUNE Porsgrunn Drangedal Nome Hjartdal Kviteseid Tokke
KOMMUNE Grimstad Vegårshei Birkenes Bygland
KOMMUNE Mandal Vennesla Marnardal Lyngdal
E
vdal
E nd
E
E
E
Snitt per fe 10 7 8 15 5 8 8 7 13 4 4 8 4 8 Snitt per fe 6 5 6 6 7 8 7 8 6 6 Snitt per fe 10 8 7 7 3 12 8 Snitt per fe 4 5 5 4 Snitt per fe 5
1
17 elle*
394 260 626 750 379 866 714 529 634 791 056 851 836 360 elle*
255 242 683 544 177 613 918 527 523 953 444 elle*
007 779 535 975 642 491 405 elle*
357 841 729 440 092 elle*
93 381 218 189 470
7
FYLKE Sør-Trønde
Snitt for Sø FYLKE Nord-Trønd
Snitt for No FYLKE Nordland
Snitt for No
* Siden de uli for å tilsvare
elag
ør-Trøndelag
delag
ord-Trøndela
ordland ike fellemodel en fangbarhet ag
llene har ulik e t mest mulig l
evne til å fang ik fellemodell
ge biller, er fan l 1980 (M80).
KOMMUNE Trondheim Orkdal Midtre-Gau Melhus Selbu Tydal
KOMMUNE Steinkjer Meråker Stjørdal Namdalseid Namsskoga Grong Høylandet Overhalla Nærøy Inderøy
KOMMUNE Bindal Brønnøy Grane Hemnes Rana
ngstene i fellem
E
uldal
E
d an
E
modellene 197
Snitt per fe 10 11 4 9 13 5 9 Snitt per fe 4 7 2 5 2 7 14 8 13 6 Snitt per fe 3 1 4 9 3 79 (M79) og Be
elle*
987 932 464 199 255 836 279 elle*
828 154 337 832 022 611 208 997 895 588 747 elle*
355 603 364 436 96 771
eka korrigert
Figur 1. Fan
ngst av granb
Forfattere NIBIO RAP
barkbiller (sn
PORT / VOL.: 2,
itt pr. felle) f
, NR.: 129, 201
for Sør‐Norg
6
ge i perioden 1979‐2016
199
Figur 2. Fan har lik skala
ngst av granb a, bortsett fra
barkbiller (sn a Vestfold og
itt pr. felle) f g Telemark s
for hvert fylk som har stør
ke i perioden re maksimum
n 1979‐2016.
msverdi
. Merk at allee y‐akser
Forfattere
NIBIO RAPPORT / VOL.: 2,, NR.: 129, 2016
211
Forfattere
NIBIO RAPPORT / VOL.: 2,, NR.: 129, 2016
233
Forfattere
NIBIO RAPPORT / VOL.: 2,, NR.: 129, 2016
255
NOTATERR
Forfattere
NIBIO RAPPORT / VOL.: 2,, NR.: 129, 201
NOTATER
6
R
277
NOTATERR
nibio.no
Norsk institutt f Norsk institutt f Bioøkonomi bas fremfor en fossi for utvikling av k Gjennom forskn ressursforvaltni biobaserte næri anvendelse i nas NIBIO er eid av fullmakter og eg og et avdelingsk
Forside: Bjørn B
for bioøkonomi (N for landbruksøkon serer seg på utny il økonomi som e kunnskap om bio ning og kunnskap ng, innovasjon og inger. Instituttet sjonal beredskap Landbruks‐ og m get styre. Hovedk kontor i Oslo.
Bakkhaug i arbeid
NIBIO) ble oppret nomisk forskning ttelse og forvaltn er basert på kull, o oøkonomi.
sproduksjon skal g verdiskaping in skal levere forskn p, forvaltning, næ
atdepartementet kontoret er på Ås
d med BEKA ferom
ttet 1. juli 2015 so g (NILF) og Norsk ning av biologiske olje og gass. NIBI
instituttet bidra nenfor verdikjed ning, forvaltnings
ringsliv og samfu t som et forvaltn
. Instituttet har f
monfeller, Inderø
om en fusjon av institutt for skog e ressurser fra jor O skal være nasjo
til matsikkerhet, ene for mat, skog sstøtte og kunnsk unnet for øvrig.
ingsorgan med sæ flere regionale en
øy kommune i No Bioforsk, g og landskap.
rd og hav, onalt ledende
, bærekraftig g og andre kap til
ærskilte nheter
ord‐Trøndelag. Foto: Reidun Gomoo
