• No results found

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006"

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Her skal det inn et bildet som passer til dokumentet. Størrelse på bildet må være 19 cm bredt og 15,4 cm høyt, og har oppløsning fra 220 til 300 ppi.

Velg her i word- Sett inn - Bilde – Fra fil og finn bildet.

Eventuelt bearbeid bildet i word så det dekker akkurat dette gule feltet.

Det skal ikke være noen ramme på bildet

Nummer på dokumentet setter Karin Westereng eller Sissel Tollefsen inn.

Oppdragsrapport fra Skog og landskap GRANBARKBILLEN

Registrering av bestandsstørrelsen i 2006

Bjørn Økland, Gro Wollebæk, Ingermari Halvorsen, Erik Christiansen

04/2006

(2)

Oppdragsrapport fra Skog og landskap 4/06 GRANBARKBILLEN

Registrering av bestandsstørrelsen i 2006

Bjørn Økland, Gro Wollebæk, Ingermari Halvorsen, Erik Christiansen

Omslagsfoto: Tidsserie for Sør-Norge/granbarkbiller, Bjørn Økand, Skog og landskap

(3)

FORORD

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet forestår Norsk institutt for skog og landskap1 en årlig registrering av barkbillebestanden, i samarbeid med skogbruksetaten i 12 fylker2. Billene fanges i feller med feromondispensere som lokkemiddel - slik det er gjort siden 1979. Vi har i år fått inn resultater fra 112 fangststeder, med i alt 452 feller, fordelt på 90 kommuner3. Tre ulike felletyper brukes i overvåkningen4. Fangstresultatene som gjengis i figurer og tabeller tilsvarer fangsten i ”standardfeller” av 1980-modell5.

1 Norsk institutt for skog og landskap (forkortet Skog og landskap) er nytt navn på institusjonen etter fusjon av Skogforsk og NIJOS 1/7-2006

2 De to fylkene Oslo og Akershus er sett under ett i tallbehandlingen.

3 I noen kommuner er det mer enn ett fangststed.

4 Overgangen til ny felletype vil fortsette etter hvert som de gamle fellene slites ut.

5 Fangstene i andre felletyper regnes om ved hjelp av funksjoner som bygger på erfaringsdata.

(4)

SAMMENDRAG

Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere vindfellinger ha bidratt til å forsterke bestandsøkningen. Den ekstra store økningen i Østfold og Akershus kan muligens settes i sammenheng med at disse fylkene ligger nærmest til det svenske området hvor storstormen ”Gudrun” forårsaket voldsomme vindfellinger.

Muligheten for effekter på tvers av landegrensene understreker behovet for samordning av barkbilleovervåkingene i Norge og Sverige, og dessuten behovet for beredskapsplaner om tilsvarende stormer skulle ramme vår del av Skandinavia.

Nøkkelord: granbarkbiller, feromonfeller, overvåking Key words: Ips typographus, pheromone traps, monitoring

(5)

1. RESULTATER

ØSTAFJELLS har fangstene totalt sett ligget på et relativt lavt nivå i de foregående 3-4 årene, men viser en gjennomgående økning i årets fangster (se figurene). Det er imidlertid betydelig variasjon mellom fylkene:

Den største relative økningen ser vi i Østfold og Akershus/Oslo, både siden i fjor og over de siste 2 år. Også Vestfold viser en klar økning både i de siste 2 år og i det siste året. Buskerud hadde klar økning i det siste året, men over de siste 2 år er det alt i alt en liten nedgang. Telemark viser en liten økning både siden i fjor og over de siste 2 år, selv om endringen fra 2004 til 2005 var en nedgang. For fylkene Hedmark og Aust-Agder var det kun små endringer, dvs. en liten økning fra 2004 til 2005 og en liten nedgang i år, mens Oppland viser en liten nedgang i begge de siste to år.

MIDT-NORGE og NORD-NORGE: Fangstene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har vist en økning i de siste 3 år, og viser også en økning i år. Med nærmere 6000 biller per felle i snitt er årets fangster nesten like store som i fylkene østafjells. Nordland derimot, viser en nedgang i 2006.

2. DISKUSJON

En generell økning i fangstene kan tyde på at barkbillebestandene er på vei oppover etter noen år med relativt lave nivåer. En svært god sommer kan bidra til å forklare generelle økninger, siden www.met.no rapporterer at vekstsesongen i Midt- og Sør-Norge har vært den varmeste siden krigen. Dette forklarer imidlertid ikke alt siden www.met.no rapporterer gode temperaturer selv høyt til fjells, mens de mer fjellpregete fylkene østafjells (Oppland og Hedmark) viser en nedgang i 2006.

Selv om det er betydelig variasjon mellom fylkene, ser vi at hovedtrekkene fra tidligere analyser (Økland og Bjørnstad 2003) også kan kjennes igjen i årets trender: Tidsseriene fra fylkene i lavlandet østafjells er innbyrdes mer like, og tidsseriene fra Trøndelag er innbyrdes mer like, mens disse områdene skiller seg fra hverandre i tidsseriemønster. Dette gjenspeiler trolig at klimaet (som bl.a. avgjør når vindfellingene kommer) skiller seg vesentlig mellom Trøndelag og lavlandet østafjells.

Økningen i de sydøstligste fylkene Østfold og Akershus/Oslo er bemerkelseverdig. Omfattende vindfellinger i desember 2003 kunne tenkes å forklare deler av dette, siden det er kjent at gradvise økninger over flere år kan komme i etterkant av vindfellinger (slik vi for eksempel så i årene etter den omfattende vindfellingen på Østlandet i 1987). Men heller ikke dette fremstår som eneste forklaring: Det sørlige Hedmark, som også var rammet av vindfellingen i desember 2003, viser ikke noen økning i 2006. Dessuten finner vi ingen korrelasjon mellom billebestandsendringer fra 2005 til 2006 og vindfallsvolum i 2003 for kommunene i sydlige Hedmark (Pearsons r2 = 0,002).

Derimot kan økningen i fylkene Østfold og Akershus/Oslo forbindes med at disse fylkene ligger nærmest nedslagsområdet til den voldsomme stormen ”Gudrun” som vindfelte 75.000.000 kubikkmeter skog i Sør-Sverige i januar 2005 (www.svo.se). Takseringer viser størst skader i sydøstre Götaland hvor vinden felte 4-7 ganger så mye skog som årsavvirkningen. Men

(6)

vindfellingene var også kraftige i et stort område rundt. I nordvestre del av Västra Götalands län, som grenser til Østfold, var skadene 0,1–0,5 ganger årsavvirkningen:

http://www.svo.se/episerver4/dokument/sks/stormfakta/bilder/stormfalln_arsavverkn.jpg. Feromon- fellefangster i Sør-Sverige viser sterkest økning fra 2005 til 2006 i sydøstre Götaland, men også kraftige økning er i lang avstand fra kjerneområdet for vindfellingene. Feromonfellefangster mangler imidlertid for områdene nærmest Østfold og Akershus i 2006 (Lindelöw pers.medd.).

I Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har bestandene økt over flere år uten at dette kan relateres til vindfellinger. En spesielt god vekstsesong kan imidlertid bidra til å forklare økningen i år.

Overvåkingsdataene viser en nedgang for Nordland i 2006, mens det var en økning i fjor som kan ha sammenheng med tidligere vindfelling. Datagrunnlaget for dette fylket kunne med fordel utvides for å få et bedre grunnlag for å analysere trender.

Takket være stor innsats fra de mange som har deltatt i billeovervåkningen helt siden 1979, har vi en dataserie av billefangster som bare blir mer verdifull jo lengre den blir. Det understrekes at fangstdata fra år med lave nivåer er minst like viktige som data som samles i toppårene for bestanden. Fangstprogrammet kan med fordel omfatte flere fellelokaliteter enn i dag, for å bedre de romlige analysemulighetene. Stedfesting av fangststedene med kartkoordinater er særlig viktig i denne sammenheng. Siden store datamengder skal behandles, er det viktig at koordinatene kvalitetssikres før innsending.

Det er behov for å samordne overvåkingene i Norge og Sverige, siden både vindfellingene og deres virkning på barkbillene skjer på stor skala og på tvers av landegrenser. Metodene i feromonfellefangstene er tilstrekkelig like mellom Norge og Sverige for en slik samordning, men det kunne vært ønskelig med flere fellepunkter i den vestre delen av Sverige. Fellefangstene gir ikke direkte tall på hvor store skadene på skogen er. Det er derfor ønskelig å utvide den norske overvåkingen til registreringer av angrepne trær, slik det allerede gjøres i Sverige. Dette bør gjøres med samme metodikk som i den svenske overvåkingen for å øke sammenlignbarheten på tvers av landegrensene. Vi oppfordrer også skogetaten i fylkene til å lage sammenstillinger over billeskader (kubikkmasse eller areal), både for i år og for tidligere år, og å rapportere disse til Norsk institutt for skog og landskap. Gode anslag over kubikkvolum drept gran per kommune og fylke vil bedre vår forståelse av billenes bestandsdynamikk.

3. KONKLUSJON - VURDERING AV SITUASJONEN

Granbarkbillebestanden viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere vindfellinger ha bidratt til å forsterke bestandsøkningen.

Den ekstra store økningen i Østfold og Akershus kan muligens settes i sammenheng med at disse fylkene ligger nærmest til det svenske området hvor storstormen ”Gudrun” forårsaket voldsomme vindfellinger. Muligheten for effekter på tvers av landegrensene understreker behovet for samordning av barkbilleovervåkingene i Norge og Sverige, og dessuten behovet for beredskapsplaner om tilsvarende stormer skulle ramme vår del av Skandinavia.

(7)

4. REFERANSER

Økland, B. & Bjørnstad, O.N. 2003. Synchrony and geographical variation of the spruce bark beetle (Ips typographus) during a non-epidemic period. Population Ecology 45: 213-219.

5. TABELLER OG FIGURER

Tabell 1. Fangst av granbarkbiller, snitt pr. felle i hvert fylke og prosentvis endring 2004-2006 og 2005-2006. Høyre del av tabellen viser antall feller av hver modell.

Fangst per felle (estimert*): Endring (%*): Antall feller:

År 2006 2005 2004 04-06 05-06 M80 M79 BEKA ØSTFOLD 5316 2813 2247 137 88.9 10 14 28 AKERSHUS / OSLO 10049 6001 3960 154 67.5 0 22 34

HEDMARK 3825 4342 3690 4 -11.9 14 8 42 OPPLAND 4333 4864 5840 -26 -10.9 3 25 36

BUSKERUD 7068 4380 7608 -7 61.4 4 10 26 VESTFOLD 8444 6327 5468 54 33.5 15 30 19 TELEMARK 6755 5160 5643 20 30.9 20 26 18 AUST-AGDER 2238 2807 2115 6 -20.3 2 2 4 S-TRØNDELAG 5614 4730 2903 93 18.7 0 0 16 N-TRØNDELAG 5792 5600 3661 58 3.4 2 4 14 NORDLAND 3032 4678 1234 146 -35.2 0 2 2

* Siden de ulike feromonfellemodellene har ulik evne til å fange biller, er fangstene i fellemodellene 79 (M79) og ny type Beka korrigert for å tilsvare en fangbarhet mest mulig lik fellemodell 80 (M80). Oslo og Akershus er behandlet under ett både her og i rapportene fra foregående år.

Tabell 2. Fangst per felle av granbarkbiller i år 2006

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Østfold Fredrikstad 1579

Moss 2662

Sarpsborg 8645

Aremark 5536

Marker 3711

Rømskog 4399

Trøgstad 11480

Eidsberg 6381

Rakkestad 5720

Våler i Østfold 6211

Hobøl 2209

Halden 5256

Totalt Østfold 5316

(8)

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Akershus og oslo Vestby 8015

Ski 14647

Ås 12116

Nesodden 8700

Bærum 12315

Aurskog-Høland 9078

Sørum 1996

Enebakk 7370

Ullensaker 14920

Nes 9969

Eidsvoll 10297

Nannestad 14161

Hurdal 13336

Oslo 3760

Akershus og Oslo 10049

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Hedmark Kongsvinger 490

Ringsaker 4489

Løten 5681

Stange 4509

Nord-Odal 509

Sør-Odal 11158

Eidskog 2870

Grue 3751

Åsnes 4859

Våler i Hedmark 1859

Elverum 2240

Åmot 3485

Totalt Hedmark 3825

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Oppland Lillehammer 3301

Gjøvik 5648

Nord-Fron 2766

Sør-Fron 4636

Øyer 7178

Gausdal 6187

Østre-Toten 5680

Vestre-Toten 530

Jevnaker 2947

Gran 4920

Søndre-Land 5059

Nordre-Land 896

Sør-Aurdal 4709

Vestre-Slidre 6205

Totalt Oppland 4333

(9)

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Buskerud Kongsberg 15145

Ringerike 6090

Nes 6599

Gol 9349

Modum 8916

Øvre-Eiker 3517

Lier 5886

Flesberg 5056

Rollag 3561

Nore-Uvdal 6558

Totalt Buskerud 7068

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Vestfold Holmestrand 11150

Tønsberg 8271

Sandefjord 7497

Larvik 9420

Sande 10407

Hof 11717

Våle 10568

Andebu 6589

Stokke 3596

Lardal 5229

Totalt Vestfold 8444

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Telemark Porsgrunn 6221

Drangedal 5638

Nome 2227

Hjartdal 6049

Kviteseid 3306

Tokke 17090

Totalt Telemark 6755

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Aust-Agder Vegårdshei 514

Bygland 3962

Totalt Aust-Agder 2238

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Sør-Trøndelag Meldal 4926

Melhus 5403

Malvik 5976

Selbu 6153

Totalt Sør-Trøndelag 5614

(10)

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Nord-Trøndelag Steinkjer 5850

Stjørdal 4031

Verdal 5755

Snåsa 2784

Høylandet 10540

Totalt Nord-Trøndelag 5792

FYLKE KOMMUNE Snitt per

felle*

Nordland Bindal 3032

Totalt Nordland 3032

* Siden de ulike feromonfellemodellene har ulik evne til å fange biller, er fangstene i felle- modellene 79 (M79) og ny type Beka korrigert for å tilsvare en fangbarhet mest mulig lik fellemodell 80 (M80).

(11)

ØSTFOLD

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000

19791980 19811982 19831984 198519861987 19881989 19901991 19921993 19941995 19961997 199819992000 20012002 20032004 20052006

År

B ille r p e r f e ll e

S-NORGE (u/TR.LAG og NORDLAND)

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000

19791980 19811982 19831984 19851986 19871988 19891990 19911992 19931994 19951996 19971998 19992000 20012002 20032004 20052006

År

B iller p e r f e ll e

(12)

AKERSHUS og OSLO

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000

19791980 19811982 19831984 19851986 19871988 19891990 19911992 19931994 19951996 19971998 19992000 20012002 20032004 20052006

År

B iller p e r f e ll e

HEDMARK

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000

19791980 1981 19821983 19841985 19861987 1988 19891990 19911992 19931994 1995 19961997 19981999 20002001 2002 20032004 20052006

År

Biller per felle

(13)

OPPLAND

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000

19791980 1981 19821983 19841985 1986 19871988 19891990 1991 19921993 1994 19951996 19971998 1999 20002001 20022003 2004 20052006

År

B ille r p e r f e ll e

BUSKERUD

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000

1979 19801981 1982 19831984 1985 19861987 1988 19891990 1991 19921993 1994 19951996 1997 19981999 2000 20012002 2003 20042005 2006

År

B iller p e r f e ll e

(14)

VESTFOLD

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000

1979 19801981 1982 19831984 1985 19861987 1988 19891990 1991 19921993 1994 19951996 1997 19981999 2000 20012002 2003 20042005 2006

År

B ille r p e r f e lle

TELEMARK

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000

1979 19801981 1982 19831984 1985 1986 19871988 1989 19901991 1992 1993 19941995 1996 19971998 1999 2000 20012002 2003 20042005 2006

År

B ille r p e r f e lle

(15)

AUST-AGDER

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 20000

1979 19801981 1982 1983 19841985 1986 1987 19881989 1990 1991 19921993 1994 1995 19961997 1998 1999 20002001 2002 2003 20042005 2006

År

Bi ll e r p e r fe ll e

S-TRØNDELAG

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000

1979 19801981 1982 1983 1984 19851986 1987 1988 1989 19901991 1992 1993 19941995 1996 1997 1998 19992000 2001 2002 2003 20042005 2006

År

B ille r p e r f e lle

(16)

N-TRØNDELAG

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000

19791980 1981 19821983 1984 19851986 1987 19881989 1990 19911992 19931994 1995 19961997 1998 19992000 2001 20022003 2004 20052006

År

B ille r p e r f e lle

NORDLAND

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 19921993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

År

B ille r p e r f e lle

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

På grunn av behovet for sammenligninger bakover i tid beholdes de opprinnelige kommune- og fylkesinndelingene før sammenslåinger

Da det likevel har vært lite angrep i denne sesongen skyldes dette trolig at populasjonene av biller har vært lave i utgangspunktet, fordi de fuktige og kjølige somrene i

Nedgangen skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har virket negativt på billenes flukt og formering, men også at populasjonen av overvintrende biller har vært lavere

Trøndelag hadde blant de høyeste fangstverdier i landet i 2017 til tross for sin nordlige beliggenhet, og lokale nye angrep i Trøndelag forklares med mange overvintrende

Nedgangen for de fleste områdene skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har gitt ugunstige betingelser for billenes flukt og formering, men også at en ugunstig

De fleste stedene der stor granbarkbille angrep skog i 2020 var trærne trolig allerede drept eller sterkt svekket av tørke.. Slike angrep i sterkt svekkete trær

Disse fylkene har store skogressurser og en høy andel av eldre skog (Larsson & Hylen 2007) som ikke har vært utsatt for omfattende barkbilleutbrudd i kjent tid..

Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge.. En kombinasjon av store vind- fellinger