• No results found

trapp_1976_juni.pdf (579.6Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1976_juni.pdf (579.6Kb)"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fartøy:

Deltakere:

Område:

Formål:

Redskaper og metoder:

Resultater:

TOKTRAPPORT

"Peder RØnnestad".

H.P.Dahl Hansen, K.Hansen, K.F.Wiborg, A.Øvreeide.

Fedje, MØrebankene, Vestfjorden, Vesterålen.

Kartlegging av zooplankton, prøvefiske etter raudåte.

KyststrØmprosjektets snitt SvinØy-NV med hydrografi og planktontrekk.

Til planktoninnsamling ble brukt Judayhåv (J.36), overflatehåv (0.40), "Otter surface sampler" og Clarke- Bumpus planktonsamlere (CB) .

Med J.36 ble tatt vertikaltrekk 100-0 m og 20-0 m,

med

0.40 10 minutters trekk i overflaten med 5 knops fart. Når 0.40 går halvt neddykket blir den filtrerte vannmengde ca. 120 m . 3

To CB ble slept med 5 m vertikalavstand i 10 minutter i forskjellig dyp for å finne ut hvor planktonet var tettest. På SvinØysnittet ble CB slept konstant i 5 m og 20 m for en spesialundersøkelse.

Bathytermograf og Secchiskive ble brukt på endel stasjoner. På SvinØysnittet ble tatt hydrografi t i l maks 500 m med vannhentere.

Planktonvolumer ble målt dels ombord ved avsiling i graderte perspexrør, dels iland etter avsluttet tokt.

Ved Fedje ble 9.juni tatt tre stasjoner med håvtrekk.

Det var lite plankton, 10-18 ml/m2

, og 3-4 ml i over- flatetrekk med 0.40. Av SvinØysnittet (vedlegg) ble de fem innerste stasjoner tatt lO.juni, resten måtte slØyfes på grunn av kuling. Planktonmengdene varierte

(2)

2

mellom 26 ml og 99 ml, middel 59 ml/m2

, vesentlig

raudåte. Overflatetrekk ga 1.5-3.5 ml. SvinØysnittet ble tatt om igjen på sydtur 17.-18.juni. Volumene varierte da mellom 22 ml og 100 ml/m2

, middel 55 ml/m2 . Maksimumstetthet i 20-0m var i vertikaltrekk 2.1 ml/rn2 , i 0.40 trekk i overflaten 200 ml/trekk. I Vestfjorden

(vedlegg) ble det 12.-13.juni tatt tre snitt med 19 stasjoner. I vertikaltrekk var det lite plankton, 9-42 ml/m2

, på en stasjon 61 ml/m2

. I de øvre 20m var stØrste tetthet i vertikaltrekk 1.5 mljm3, i CB

trekk 3.5 mljm3

. I overflaten var det mellom Landegod og Mosken opptil 350 ml/trekk (ca. 3 ml/m3) nesten bare raudåte i V-IV kopepodittstadium. På hver eneste stasjon var det stØrre eller mindre mengder med ribbe- maneter, Bolinopsis, i vertikaltrekk med J.36 og trekk

fra 2m og.dypere med CB, mens en i selve overflaten fikk plankton uten maneter. I Vesterålen ble det

13.-14.juni tatt et snitt med planktontrekk fra GimsØy mot nordvest og et snitt inn mot Eidet (vedlegg). Det var noe mer plankton enn i Vestfjorden, opptil 100 ml/m2

, med en tetthet av opptil 5 ml/m3 i de øvre lO m, men

også i dette området var det en mengde med ribbemaneter helt ut t i l Egga. I overflatetrekk fikk en om natten opptil 1000 ml/trekk (vel 8 ml/m3

) med ren raudåte.

FiskeforsØk etter raudåte ble forsØkt utenfor Vester- ål_en om kvelden 14. juni, men måtte oppgis på grunn av maneter. Et annet forsØk ble gjort 18.juni utfor Kvannhovden syd for Stad~l men trålen ble spjæret på grunn av dØnning.

Torrissens oppdrettsanlegg for Ørret og laks ved Engavåg på Helgeland ble besØkt 15.juni. Forsøk med raudåtefeller ble oppgitt fordi.vågen var full av ribbemaneter.

På Svinøysnittet var det omtrent samme planktonmengde som i juni 1975. Planktonmengdene i Vestfjorden var mindre enn på samme tid i 1975 og d~t ligger nær å tro at forskjellen skyldtes beiting av ribbemaneter.

(3)

3

I Vesterålen var det i middel l i t t mindre plankton enn i juni 1975. Temperaturene i de øverste 15 rn var i

Vestfjorden i juni 1975 6.0-7.5 C, i 1976 5.0-10.0 C, varmere i overflaten, men kaldere fra 10 m og dypere.

Trekkene med overflatehåv har vist at det kan være tildels store planktonmengder konsentrert i de øverste 20-30 m, særlig om natten, selv under forhold med

midnattssol. Slike konsentrasjoner blir sjelden registrert med vertikaltrekk eller CB-trekk. En av grunnene kan være at planktonsvermene plØyes tils~de

eller forstyrres av baugsjøen eller kjØlvannet fra fartØyet. Det er derfor en fordel at Oo40 håven på grunn av sin konstruksjon skjærer ut fra siden av fartøyet.

Foruten krepsdyrplankton fanger 0.40 håven også fiske yngel, opptil 30-40 mm lange.

Bergen, den 6.juli 1976

Kr. Fr. Wiborg (sign.)

(4)

373

40

10 JUNI STNR 322-326 ,.. PEDER

~ PLANKTON

X H Y O RO GR A Fl

t2 ML PR M 2

17-1SJUNI 1976 STNR RØNNESTA081

60

362-373

(5)

35G

~ PLANKTON

Y BT

12 ML PR M2

3,~5y

4t y

336 38 341

31 y 61

5 FLATØY

g

327 ...__.__

(!::)

LANDE GOD

o

13° 14°

12-14 JUNI 1976 ST NR 327-361 .. PEDER RØNNESTAD"

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Totalt sett viser denne interkalibreringen at kvantitativ analyse av flere alifater sammen og av white spirit kan være problematiske. Resultatene fra forrige interkalibrering tydet

Ved bruk av uten landsk di gi tal han dels platt form som for- mid ler, vil imid ler tid utgangpunktet være at for mid lings tje- nes te ne et ter sin na tur ikke er knyt tet

Når en helsepolitisk suksess som fastlegeordningen er i ferd med å forgub- bes, når tilbud innen faget allmennmedisin ikke lar seg organisere på en tilfredsstillende måte i

- Podem trobar diferències entre els homes i les dones en quant a realitzar activitat física, però aquestes diferències no són molt significatives, ja que el nombre de dones

Els resultats dels estudis realitzats per Chory i Goodbooy (2011) sobre la relació entre els videojocs violents i els 5 grans de la personalitat indiquen que hi ha un

L'entorn determina no solament el contingut, sinó la construcció de la intel-ligkncia. I Ps mitjangant la confrontació arnb la realitat que el pensament progressa,

obstant això, com hem mencionat, a partir del mes de maig d’aquest any s’ha consensuat, entre tots els centres de primària i secundària de Menorca, un document únic

El medi ambient és un sistema complex que comprèn factors biòtics i abiòtics; inclou tots els éssers vius o biosfera (home, animals, plantes i microorganismes) i entorns com el