FUNN AV NEUSTOKC4RGANISMER I NORSKE FARVANN
[Observatioris oil ~ n a r i i i e rieuston orgai~isms i11 Norwegian waters]
Stateris Biologislie Stasjoli Fl~tfevigeil, iireiidal INNLEDNING
Studiet a v neuston (plankton som lever narr over- flatehinila) omfattes med skende interesse og neuston ser ut til å Ila stor betydning på lave breddegrader (ZAITSEV 1968). På våre breddegrader har neuston miiidre betydning, inen det finnes arter som i alle fall tilbringer deler a v siil livssyltlus i overflatelaget.
Det var undersøltelser av fiskeegg som førte til at SAITSEV (1959) satte i gang studiet av illarine neustonforiiler. Det viste seg at de antagelser han gjorde over den vertilrale fordeling av fiskeegg på grunnlag av målinger av spesifiltli vekt I~oldt stilik for Svartehavets vedkommende. Mange sorter egg finnes cler konsentrert ved overflaten.
SIMPCON (1936) hevder også at nesten alle pela- gislie egg er lettere enn det vann de blir gytt i og vil stige. Dette observerte lian ved å ha ny- fiskede egg i hegerglass med saltvann. Nesten alle samlet seg ved overflaten. De f å soili holclt seg svevende dypere, var alle kominet langt i utviklirig.
I torslieutklekningen benytter en seg for øvrig av at fiskeegg flyter (DANNEVIG 1963). SARS ( l 879,
64'
u -
l O 0 l l " 12" 13"
Fig. 1. F/F «Hellaiid Haiiserin 18.-28. april 1968. Stasjoi~cr med f e ~ i l d e l t overfiateliåv. [R. V. «Helland Hansenn April
18-28 19GS. Neustoii iiet statioils.]
1892) påviste at torskeil og redspetta liar pelagiske egg sGm flyter n z r overflaten.
ROLLEFSEIV (1930) sainlet torskeegg i overflaten i Lofoten og Itorrelerte gode årganger med liten bølge- virksoml-iet.
En har altså i lange tider v a r t klar over ansain- lingen av egg ved overflaten, mei1 før ZAITSEV (1959) hzr ingen benyttet seg av denne viten til å lage spesidseclsltapcr for innsaniliilg av fiskeegg i over- flatelaget.
I denne artikkelen behatidles fuilti av fiskeegg, en taiiglirs-art og blååte fra tokter hvor hovedforinålet var å underseke sildelarver.
METODIKIC
På tokt ined «G. O. Sars» i området Nordsjoeri- Kattegat i oktober 1067 ble det tatt 25 stasjoner (Fig. 2) med overilatehåv (DANIELSSEN og TVEITE 1968). Håven ble trukltet i 5 ininutter med 180 ,LL duk i posene.
På et tokt med 4delland fIailseii» ved Trøndelags- liysteil i april 1968 ble det på 21 stasjoner (Fig. 1) tatt 5 minutters trelilt n ~ e d overflatehåv ined 500 ,LL clr~k i poselie og 20 minutters sltråtrekk med 3 Clarke- Brirnpns planktoilsainlere fra 75-55, 50-30 og 25- 5 illeter. Disse hadde også iilaslievidde 500 ! L og ble sendt ned og tatt opp åpne.
RESULTATER
l;ISI<EEGG
Det ble tatt en del egg riled overflatehåven og Clarkc-Bttmpus-sarnleme på toktet ved Trsndelags- kysten. Tabell 1 vises antall egg i de to redskaper og forcieliilgen rined dypet i prosent av antallet i det øverste nettet. Det er korrigert for filtreriiigsforskjel- ler. Det er bare brcsine og tangbrosme som viser en typisk ovei-flatelronsentrasjon, og bare disse artene samt vausild har oljedråpe i eggene. De resterende grtipper viser en annen fordeling. Det nlå bemerkes at ved å telle to eller flere arter salnrneil, vil en overflateform kuilne skjules på grunn av storre an- tall av en annen art. Det kan tenkes at forskjellige
? ~ z n l o c e ~ a fiate~so~zi was cauglit.] O Dag [day]
a
Tusmwrke [dusk] Natt [niglit]eggstadier hos en art oppfører seg forskjellig (SIMPSON 1956). En god oversikt vil derfor kreve et større materiale og at hver arts egg kan bestemmes og inndeles i stadier.
Det er lett å overvurdere den totale tallmessige betydning av store konsentrasjoner av en art ved overflaten fordi det tynne vannskiktet utgjør så liten del av det totale volum.
Dersom en ved beregning av totalt antall brosme- egg fra 75-0 in i det aktuelle innsamlingsområdet regner tallene for Clarke-Bumpus-samlerne som re- presentative for dybdeintervallet 75-1 m og tallene for overflatehåven soin representative for 1-0 m, vil antallet bli bare 7 O/o større enn dersom tallene for Clarke-Bun~pus-samlerne regnes som representa- tive for hele dybdeintervallet 75-0 m, til tross for den store eggtettheten Tabell 1 viser for brosme- egg ved overflaten.
For brosmeegg er altså Clarke-Bumpus-fangstene de soili gir utslag ved beregning av totalt antall egg i det aktuelle området. Hvert egg av de 14 eggene fanget i 75-5 m svarer til 1 200 millioner for hele området, mens ett egg av de 432 i overflatehåven svarer til 3 millioner. Tilfeldighetene ved Clarke- Buinpus-fangstene kan derfor være utslagsgivende,
særlig ved så små konsentrasjoner som det her er snakk om. Det er lettere å f å inntrykk a v den geo- grafiske utbredelsen av eggene ved overflatefang- stene som taes i det dybdeintervall som har størst konsentrasjon, enn ved de mer tilfeldige fangster i Clarke-Bumpus-samlerne som er henvist til dybder med langt lavere konsentrasjoner. Det ble tatt brosmeegg med overflatehåven på 20 av de 21 sta- sjonene, men bare på 7 stasjoner med Clarke-Bum- pus-samlere.
EURYDICL: GRIMALDII DOLLFUS
I overflatehåven ble det tatt 237 isopoder av ar- ten E. grimaldii.
I
Clarke-Bumpus-samlerne ble det bare tatt en, men disse filtrerer imidlertid bare av det overflatehåven filtrerer. Ved å dele materialet på dag-,
tusmørke- og nattstasjoner viste det seg at de fleste ble fanget om natten (Tab. 1). De stasjonene hvor isopoden ble funnet i dagslys ble alle tatt enten sent eller tidlig på dagen. Dette kan tyde på at isopoden unngår nettet om dagen, eller p å a t po- pulasjonen har en vertikalvandring innen de øverste 5 meter hvor det ikke ble brukt Clarke-Bumpus- samlere. Videre kan det også tyde på en mer utstrakt vertikalvandring, og at populasjonen nær overflatenTabell 1. Dybdefordeling au fiskeegg og en isobode-art i av konsentrasjotzetz i 0-10 crn.
Antall pr. in3 for stasjoner tned fangst og totalantall (ijaretztes)
'rable 1. Depth distribution of f i s h eggs and one sjecies of isopod in of the concentration in 0-10 cin Number per m3 for stations reiillz catch and total number (in brackets).
Tabell 2. Blååte. Antall pr. »l3 og ~$bdefordeliizgen i au antallet i overste nett og totalantall j?a 8 dag-, l tus~nnrh-e- og I 0 nattstasjotzer.
Table 2. A n o m a l o c e r a p a t e 1. s o tz i. Nuinber per nz3 and de@th distribution i n of the concentration iiz 0-10 cm and total number cazlght on 8 day, 1 dluk and 10 ?light stations.
Egg av brosme (Blostne brosme (Ascanius)
. . . .
tangbrostne (Gaidropsarus)
. . . . . . . . .
» vassild ( A l g e n f ~ n a silits Ascanius)
. . . . .
» torsk (Gaduj rnorhua (L.), hyse (Melano- grammus aeglefinus (L.) ,
. . . . . . .
sei, lyr, øyepål, hvitting(andre Gadidae)
)) ))flatfisk(Pleutotzectzdae)
...
Euydice gritnaldi Dollfus, dagtrekk
. . . . . . . . . .
k) n skurnringstrekk
. . . . .
D ))
,
nattrekk. . . . . . . . . .
1
Dagi
Tusmørke I NattDYP /Antall/m3
x I
- AntaIl/m3 % P/
- AntaIl/r7i3 - - - P -76
-av konsentrasjon i 0 - 10 cm ]Antall pr. m3 for sta-
--
l- ___--
l
Clarke- sjorler rncd fangst.
1 B~impus
I
(Totalaritall) Overflatehåv- p - - - - --
O- 10- 30- 50- 70- 5- 30- 55- 90- 75-
10 30 50 70 90
I
25 /O 75I
O 5cin cm c111 cm cm
/
n1 1-11 n1 c111 m100 34 18 16 16 5 7 2 0,160 0,024
(432) ( 14)
100 26 14 10 2 7 7 0 0,040 0,008
( 43) ( 2)
100 108 75 58 92 25 25 50 0,043 0,017
( 46) ( 4)
100 53 43 33 50 68 23 30 0,042 0,033
( 91) ( 16)
100 58 88 13 125 88 I00 25 0,040 0,038
( 80) ( 17)
100 70 130 50 70 120 30 60 0,023 0,019
( 37) ( 7)
100 20 10 O 5 O O 0 0,021 O
( 1 7 ) ( 0)
100 8 O 2 3 O O 0 0,141 O
( 38) ( 0)
100 I9 6 2 3 1 O 0 0,193 0,005
(182) ( 1)
d a er så liten a t det ved spredning blir små sjanser til å f å noen i Clarke-Bumpus-samlerne. Tidligere funn på større dyp kan tyde på det siste (TATTERSALL 1927, STRØMBERG 1964). STRØMBERG (1964) bestemte 286 av 287 eksemplarer f r a 9 stasjoner langs Norges vestkyst til å være E. gri?tzaldii. A v disse ble 243 tatt i O m. Dette var for ovrig den forstc rapport om denne art fra norske farvann.
5 0 - 7 0 ) )
. . .
70- 90
. . . . .
B L Å A 7 E
Blååten A~zomnlocera pntersoni Teinpleton har lenge vært kjent som en overflateforin (SARS 1903).
I rolig vær kan de observeres på overflaten når de,
0,05 0,04
5 j
0,09 1 ° j 0,Ol 50,04 4 O 1
antakelig på flukt, spretter ut av vannet. Det har ikke vært vist i livor sterk grad de er bundet til overflaten f0r det ble brukt spesiallagde neuston håver. Med slik redskap fant ZAITSEV (1968) sterke konsentrasjoner i de øverste 5 cm i Svartehavet (bare 4 010 av overflatekonsentrasjonen fantes i 5-25 cm dyp), og PENNELL (1967) viste tilsvarende konsentra- sjoner i de overste 10 cm i St. Lawrence-gulfen for både nauplier, copepoditter og voksne. I laboratoriet observerte PENNELL (1967) at blååte faktisk «henger seg opp» i overflatehinna og kan henge urørlig i flere minutter.
På toktet i området Nordsjøen-Skagerak-Katte-
Totalt antall
1
2 4581
751
2 105Fig. 3. Fortreilgniiigsvol~~nl av plaiiktoil i overflatellåven for enkelte stasjoiler. Dct er ikke korrigert for iriiiidre filtreriilg i 0-10 cin. P r ~ v e n e fr a dette dypet iilneliolder imidlertid ei1 god del flyteiide clodt inateriale. [Diplacemeiit volume of plnilktoil in the iieustoli net for some statioiis. No corrcc- tioils are made for the lesser voluine filtered ill the upperrnost net, liowever, these sarilples ofteii coiitaiii dead floating material increasiilg the displaceriieilt voluine.] 1-3) «Helland Haiiseli»
April 18-28 1968, 4-10) «G. O . Sars» Octoher 20-25 1967.
1) st. 10, 2) st. 18, 3) st. 21, 4) st. 409, 5) sl. 419, 6) st. 449, 7) st. 454, 8) st. 467, 9) st. 470, 10) st. 471. O Dag (day)
Natt (niglit).
gat i oktober 1967 ble det tatt blååte p å 19 av 26 stasjoner (Fig. 2). På stasjonene ytterst i Kattegat var det f å og på de 7 innerste ingen. Fordelingen natt og dag var noeillunde lik (Tab. 2). Tallene for overgang natt-dag er basert på en stasjon og er derfor neppe representative. Tabellen viser tydelige Itonsentrasjoner i de øverste 10 cm, men ikke så markert s o ~ n de lionsentrasjoner ZAITSEV (1968) og PENNELL (1967) fant.
Telling av alle arter på ei1 del stasjo~ler i ornrådet Nordsjgen-Skagerak viste hare blååten som neu- stoilform gjennom hele døgnet. Enkelte krabbelarver, copepoden Isias clavifies Roeck og mysiden G n s l ~ o - snrczcs sfiinifer (Goes) ble funnet i størst ltonsentra- sjon i det overste nett om natten. Andre arter var jevnt fordelt eller viste forskjellig fordeling natt og
dag. De aller fleste arter tatt i ovei-flateliåven viste økende lzonsentrasjoii med dypet. Mkende biomasse med dypet ble også funnet under toktet ved Trande- lagskysteil (Fig. 3).
Det finnes overflateformer i våre farvann, mei1 dersom en ser på den totale plaiilztonmeiigde fra brtilnen til overflaten utgjør de en svxrt liten del av zooplanlztonrnengden. Det lzan imidlertid tenkes at det er nødveiidig for gjennonlfsringen av enkelte arters livssyltlus at visse stadier iiiå oppholde seg ved overflaten. Derigjennoni kan overflatebiotopen ha stor betydning. Arter med lite individtall som har tendens til konsentrasjoil ved overflaten vi! ined neustoilredskap lettere kunne undersølies med hensyn på utbredelse, livssyklus osv. foi-di det er lettest å få en stor nok prøve av en art der den er sterkest konsentrert.
SUMMARY
1. T h e l-iighest concentrations of eggs of tusk (Brosi?ze 6 ~ o s m e ) and Gaidofisa~zls sp. were found in tlie ripperinost 10 cm (Tab. I ) off the west coast of Norway in April 1968. The eggs were talten in a special neuston net, sanipling in five iiets down to 90 cm.
2. The isopod Ezlrydice grinzaldii was caught in tlie neuston net inostly during nigh-t time, and only a siilgle speci~nen was taken in the Glarke- Bun~pus-samplers (Tab. l ) . It is suggested that this species either avoids the neuston net in the daylight, or have diurna! inigrations within the upper 5 nietres not fishec? hy the Clarke-Bumpus plaiilzton saimplers. I t ii~iglit also be that this isopod lias a migration to deeper water iii day time and are then so dispersed that the probability of catelling olle in the Clarke- Buil-tpus-sainplers is low.
3. A?zo??zalocera fiate~soni was fortnd in the neuston in the North Sea and Skagerrak in October 1967, both day and niglit (Fig. 2).
1. Neuslon organisms are found at our latitr~rles.
but beca~xse of their restricted deptli range, thejr contribute significantly to the total zooplankton bionlass o i ~ l y wheii found in very hig.11 co!~ce-.- trations. Neuslon nets are useful when sampling little known species ~ l h i c l i tends to concentrate in tlie surface layer.
LITTERATUR
DANIELSSEN, D. S. og TVEITE, S. 1968. Forekomst av silde- larver i en spesiallaget 5-delt overflatehåv på tokter til Joinfrulaild i april og til Kattegat i oktober 1967. Fiskets
Gang, 9 f : 270 -272.
DANNEVIG, G. 1963. Torskeutklekninge~~ ved Flødevigen. Noen undersøkelser over nyttevirkniilgeil. Fauna, 1 6 : 1 -9.
PENNELL, W. 1967. Prelir-iliiiary report on a stiicly of neuston in the Gulf of St. Lawreilce. Rc~pp. unn. Sta. Biol. mar.
Granrle - Riuiere, 1966: 55 -6 1.
ROLLEFSEN, G. 1930. Observations oil cod eggs. Rapl). P.-u.
Reun. perin. int. Exjjlor. Mer, 6 5 : 31 -34.
SARS, G. 0. 1879. Indberetiling for 1865, i Iizrlberetniizger til dei>artenzentet for det inrfre .fin professor, dr.. G. O . Sars om de flf ham i anrene 1864-1878 a?lstillecle ui~(lersogelser anganende saltuaizdsfiskerienze: 24 - 32. Christiailia.
SARS, G. 0. 1892. Fortsatte praktisk-videnslrabelige Under-
søgelser af Trondhjemsfjorden, i I~zdberetning til clel~arte- mentet for det indre oi~z erz i som7r1eren I891 foretagetz reise,:
t - 12. Christiania.
SARS, G. 0. 1903. i l n accoilnt of crustacea of Norway 4 Coj)efioda Calanoida, : 1 - 171, pl. 1 - 102. Bergen.
SI~LIPSON, A. C. 1956. The pelagic phase in: Sea fislzeries. Their inoestiptior~ in the Uhiterl King(loil2 ed. M . Grahain,:
207-250. Butler & Tanner Ltd., Frome and London.
CTRØMBERG, J. 0. 1964. lTzo3iidice grinzalrlii Dollfus iil Norway.
Saliria 15: 27-31.
TATTERSALL, W . M. 1927. Die nordischen Isopoden. Nordisclzes Pla~zkto~z, Zool. Teil. 3 (6) : 2 12 -213.
ZAITSEV, ,J. P. 1959. On the inethods of collecting pelagic eggs and fish larvae in the regions of the sea unexposed to corisiderahle water freshenirig. Zool. Z / L , 3 8 (9) : 1426 -
1428.
ZAITSEV, J. P. 1968. La neustoilologie marine. Pelagos, 8 : 1-48.
