E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Boplass fra steinalder, Hydal 3, 40/1, Bamble, Telemark.

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

E18 Rugtvedt-Dørdal Delrapport

Boplass fra steinalder Hydal 3, 40/1

Bamble, Telemark

FELTLEDER: Lucia Uchermann Koxvold PROSJEKTLEDER: Steinar Solheim

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N

Oslo 2016

Kulturhistorisk museum

2

Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Hydal 3 (ID 138175) ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2010 (Demuth 2011:50).

Lokaliteten ble påvist ved ett positiv prøvestikk med ni flintfunn, og ble topografisk avgrenset til et areal på 210 m

(Demuth 2011:50). Beliggenheten på 79-77 moh. antyder i henhold til

strandlinjekurven en datering ved overgangen fra tidlig- til mellommesolitikum, i tidsrommet 8300-8100 f.Kr. I forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene ble det gjort 1254 littiske funn. Flint var det dominerende råstoffet. De typologiske trekkene i funnmaterialet tyder på en mellommesolittisk fremfor en tidligmesolittisk teknologi på lokaliteten. Gjenstandsmaterialet fremstår for øvrig ensartet teknologisk og typologisk sett. Det er identifisert tre økser samt koniske flekkekjerner, mikrolitter og regulære flekker. En kokegrop ble påvist og C14-datert til yngre bronsealder, 1060-975 f. Kr (2858± 23 BP, UA-50510). Det foreligger ingen

gjenstandsfunn som kan knyttes opp mot dateringen på kokegropen.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Hydal 40/1

Kommune Fylke

Bamble Telemark

Saksnavn Kulturminnetype

E-18 Rugtvedt-Dørdal Steinalderboplass Saksnummer (KHM)

2010/15462

Prosjektkode 220191 Grunneier, adresse Tiltakshaver

Statens vegvesen

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

23.6-25.09-2014 WGS_1984_UTM_Zone_32N

N:

6542127,19 Ø: 537578,6004

ØK-kart ØK-koordinater

Høen CD024-5-1

A-nr. C.nr.

2013/398 59659 (lokaliteten) 57942 (registreringsfunn) ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM)

118175 Cf34855, Cf34992 (fotogrammetri)

Rapport ved: Dato:

Lucia U. Koxvold 17/1-2017 Saksbehandler: Prosjektleder:

Almut Schülke Steinar Solheim

Kulturhistorisk museum

3

Arkeologisk seksjon

Innhold

... 1

BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 5

1 DELTAGERE, TIDSROM ... 5

2 BESØK OG FORMIDLING ... 6

3 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ... 8

4 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET ... 13

5

5.1.1 Problemstillinger Hydal og Hydal 3 ... 13

5.2 Utgravningsmetode og forløp ... 14

5.2.1 Hydal 3 ... 15

5.3 Kildekritiske problemer ... 16

UTGRAVNINGSRESULTATER ... 17

6

6.1.1 Kokegrop (vedlegg 11.2.1) ... 17

6.2 Funnmateriale ... 17

6.3 Katalogiseringsstrategier ... 18

6.4 Råstoff ... 20

6.5 Sammenføyningstudier ... 21

6.6 Typologi og teknologi ... 22

6.6.1 Økser ... 22

6.6.2 Pilspisser ... 23

6.6.3 Skrapere, stikler og bor ... 23

6.6.4 Øvrig sekundærbearbeidet materiale ... 24

6.6.5 Flekker og mikroflekker ... 25

6.6.6 Kjernematerialet ... 25

6.6.7 Avslagsmaterialet ... 26

6.7 Teknologiske sekvenser og flinttyper ... 27

FUNNSPREDNING/AKTIVITETSOMRÅDER ... 28

7

NATURVITENSKAP OG DATERINGER... 31

8

Kulturhistorisk museum

4

Arkeologisk seksjon

8.1 Strandlinje ... 31

8.2 C14-dateringer ... 31

8.3 Typologi ... 31

VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG 9 DISKUSJON ... 31

LITTERATUR ... 33

10 VEDLEGG ... 48

11

11.2 Tegninger ... 50

11.2.1 Kokegrop 2A6395 ... 50

11.3 Fotolister ... 50

11.4 Kart ... 53

11.4.1 Kartet viser alle lokalitetene på Hydal, både utgravde samt registrerte og samtlige prøvestikk gjort i området... 53

11.5 Arkivert originaldokumentasjon ... 54

11.6 Vedlagte rapporter ... 54

E18 Rugtvedt-Dørdal naturvitenskaplige rapporter innenfor C-14, vedart, osteologi, makrofossil, mikromorfanalyser og dendrokronologi. ... 54

Kulturhistorisk museum

5

Arkeologisk seksjon

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

H YDAL , 40/1., B AMBLE KOMMUNE, TELEMARK

B

1

Utgravningsprosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal ble etablert i forbindelse med

reguleringsplan for ny firefelts E18 mellom Rugtvedt – Dørdal, Bamble kommune, Telemark. Planen omfatter sluttgyldig traséforløp, riggområder, massedeponier og

tilhørende anleggsveier. Statens vegvesen er tiltakshaver. Det arkeologiske prosjektet skal undersøke 33 automatisk fredete kulturminner i tidsrommet 2013-2015. Prosjektets faglige, økonomiske og administrative rammer er regulert av KHMs prosjektplan av 25.6.2013.

I feltsesongen 2014 undersøkte E18 Rugtvedt-Dørdal totalt tjue lokaliteter, hvorav nitten er fra steinalder og en fra jernalder-middelalder. Alle lokaliteter er omtalt i egne delrapporter.

I denne delrapporten presenteres resultater fra utgravning av steinalderlokaliteten Hydal 3 som ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2010, og fikk ID 118175 (Demuth 2011). Lokaliteten ble undersøkt under feltsesongen 2014.

D

,

2

Undersøkelsene på delområdet Hydal foregikk i tidsrommet. 23.6-25.9-2014. Totalt ble det brukt 346 dagsverk inkludert ryddinger, flytting, omvisninger, vaksiner, sykdom og tapte dagsverk grunnet vannmangel. Tolv arkeologer var innom hele eller deler av tiden. I mannskapslisten vises det til perioden folk var inne på Hydal, men det er ikke samsvar mellom periodedatoer og faktisk dagsverk. Dette pga flere faktorer slik som vannproblemer, bytte og flytting av feltpersonal, samt ferieavvikling.

På Hydal 3 ble det til sammen brukt 70 dagsverk, hvorav 2 dagsverk på maskinell avtorving, 8 på innledende undersøkelse, 54 dagsverk på utgravning og 1 dagsverk på maskinell flateavdekking og to på snitting av strukturer. I tillegg gikk fem dagsverk tapt grunnet vannproblemer.

Navn Stilling Periode

Lucia Koxvold Utgravningsleder 23.6-25.9-2014

Magnus Tangen Ass. Feltleder 23.6-25.9-2014

Anne Margrethe Scheffler Feltarkeolog 23.6-25.9-2014

Kulturhistorisk museum

6

Arkeologisk seksjon

Hilde Melgaard Feltarkeolog 23.6-01.8-2014

Heidi Strandman Feltarkeolog 23.6-25.9-2014

Michal Adamczyk Feltarkeolog 23.6-25.9-2014

Isak Roalkvam Feltarkeolog 21.7-15.8-2014

Gjermund Christensen Feltarkeolog 23.6-04.7-2014

Brynhildur Baldursdóttir Ass. Feltleder 23.6-21.9-2014

Live Forsetløkken Feltarkeolog 25.8-05.9-2014

Marie Amundsen Feltarkeolog 23.6-19.9-2014

Tuula Sharma Vassvik Feltarkeolog 08.9-19.9-2014

Heidi Berg Feltarkeolog 23.6-14.9-2014

Tabell 1 Feltarkeologer som jobbet hele eller deler av perioden på Hydal.

B

3

Formidling er et viktig satsningsområde for KHM, og det er satt av 4 % av samlet arbeidstid i felt til formidling. Det har vært gjennomført ulike formidlingstiltak, som blant annet har omfattet kontakt med media, publikumsformidling i felt, presentasjon av prosjektet i faglige og populærvitenskapelige fora, samt på Norark.no, og Facebook. En samlet oversikt over formidling i prosjektet er presentert i tabellen. Av viktig formidling som ikke er synliggjort i tabelloversikten er regelmessige besøk på lokalitetene av grunneiere, lokalbefolkning, tiltakshaver, kolleger og ulike entreprenører.

Måned/år Type Tittel

2013

August Avisoppslag, Varden «E18 endrer Telemarks historie»

August Norark.no «E18 Rugtvedt-Dørdal. Lokaliteter fra eldre og yngre steinalder samt gravminner, bosetningsspor og hulveier fra jernalder.»

September Avisoppslag, Varden «Setter Bamble på spissen»

September Norark.no «Begivenhetsrike uker i Bamble. Nytt fra E18 Rugtvedt-Dørdal.»

September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 4. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 5. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning Omvisning for Arkeologisk studentforening, IAKH, UiO September Omvisning Omvisning for ansatte ved Vestfoldbaneprosjektet, KHM Oktober Avisoppslag, Varden «Ligger Bamble eldste hus her?»

Oktober NRK Telemark «Leter etter Bambles eldste hus»

Oktober Norark.no «Mesolittiske kokegroper og middelalderske hulveier? Sesongavslutning 2013 ved E18 Rugtvedt-Dørdal.»

November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier

November Norsk Arkeologmøte, poster "Stem på Telemarks tarveligste stenøxe"

Diverse Omvisning Omvisning for personer i lokalmiljøet

2014

Februar KHM, foredrag "Steinalder i fokus"

Februar KHM, foredrag "Fortellerstund i Historisk museum"

Kulturhistorisk museum

7

Arkeologisk seksjon

April Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal 2014: 20 lokaliteter, 20 arkeologer, 20 uker!"

April Norark.no "Oslofjorden - et sentralområde for forståelsen av steinalderens kystbosetning?"

Mai NRK Telemark "Bygger fremtiden oppå fortiden"

Mai NRK Radio "Steinalderens teknologi"

Mai NRK Radio P1 Nyhetsmorgen "Funn langs ny E18"

Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "Erfaringer med heldigital dokumentasjon på Kulturhistorisk museums arkeologiske undersøkelser"

Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "E18 Rugtvedt-Dørdal. Prosjektet og potensialet"

Juni Avisoppslag, Telemarksavisa "Kritisk til arkeologiske kostnader"

Juli NRK Radio "Steinalderboplass"

Juli Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal"

August NRK Telemark "Er dette vikingenes E18?"

August NRK Telemark "Fant jernaldergrav i Bamble"

August Norark.no "Et forsøk på å fylle et "tomrom" i Bambles historie"

August Omvisning Statens Vegvesen

September Omvisning Studenter og ansatte ved Christian Albrechts Univesität, Kiel

September Omvisning 4. klasse, Kroken barneskole

September Omvisning 1. klasse, Rugtvedt skole

Oktober NRK Telemark "Vet mer om steinalderens teknologi"

Oktober Norark.no "Bruk av drone på E18-prosjektet"

November Norsk Arkeologmøte, poster "Fra analog til digital"

November Norsk Arkeologmøte, poster "På gamlemåten - eller slik ville nok Sigurd gjort det"

November Norsk Arkeologmøte, poster "Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder"

November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier

November KHM, Foredrag "Fotogrammetri som metode for feltdokumentasjon"

November Foredrag Statens vegvesen

2015

Januar Avisoppslag, Varden "Bambles forhistorie - verdt hver krone"

April KHMs forskningsdag, foredrag "Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet April Socio-environmental dynamics

over the last 12,000 years, foredrag

"Towards a refined understanding of Mesolithic coastal landscapes. New investigations on human-environment interactions in Telemark, Norway"

Mai NRK Telemark "Steinalder-bamblingen var raus"

Mai NRK Radio "Siste sesong med arkeologi langs E18 i Bamble"

Mai Norark.no "Undersøkelser av fem tidligmesolittiske lokaliteter langs E18 i Bamble"

Mai Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 3. trinn

Juni telemark.no "Steinalder i Bamble. Vår eldste historie"

Juni Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 2. trinn

Juni Omvisning Rugtvedt skole, Bamble, 2. trinn

Juni Omvisning Riksantikvaren

Juni Omvisning Statens vegvesen

Juni Omvisning Telemark fylkeskommune

Juni Omvisning Tromsø Museum

Juli Avisoppslag, Telemarksavisa Månedens kulturminne: Steinalder i Bamble. Vår eldste historie

Kulturhistorisk museum

8

Arkeologisk seksjon

Juli Forskning.no "Her lagde nordmenn verktøy for 11 000 år siden."

September Meso 2015, foredrag "From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway"

November Bamble, foredrag Folkemøte i Bamble, SVV og KHM.

November Avisoppslag, Varden «Oldtidsfunn på E18-parsellen»

2016

Februar KHM, foredrag «Registreringer og utgravninger langs E18». Samarbeidsmøte, KHM og Fylkeskommunene

Tabell 2 Oversikt over følgende formidlingstiltak gjennomført i 2013-2016.

L

,

4

Tiltaket omfatter en 16,8 km lang trasé mellom Rugtvedt i nordøst og Dørdal i sørvest. (se

figur 1). Traséen ligger mellom 2,5 og 5 kilometer inn i landet og forløper parallelt med

Telemarks skjærgårdskyst. Geologisk er Bambleområdet en del av den store forkastningen

langs sørlandskysten, som dannes av bergarter av prekambrisk grunnfjell, især diorittisk og

granittisk gneis og amfibolitt (Dons 1975). I deler av traséen er det observert gabbro og

kvartsitt. Følgelig er berggrunnen, og dermed de naturlige rammebetingelser, av en helt

annen karakter enn de permiske lavaer som utgjør Oslofeltet øst for Frierfjorden (Bargel

2005), hvor tidligere arkeologiske storprosjekter (som E18- og Vestfoldbaneprosjektet) har

blitt gjennomført.

Kulturhistorisk museum

9

Arkeologisk seksjon

Figur 1

Terrenget stiger i øst-vestlig retning, fra Stokkevannet i øst, 21 meter over havet, til høyder opp til 150 moh. lengre vest. Landskapet er i hovedsak småkupert, med koller og til dels med bratte fall, og skogdekket, delvis med tynt løsmassedekke. Kun mellom Stokke og Bamble og ved Vestre Rosland finnes det større sammenhengende områder med god og svært god jordbrukskvalitet (sand og leire). Avsetningene her er havavleiringer fra postglasial tid (NGU, http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ ).

Området som omfattes av tiltaket samt nærliggende områder er rike på kulturminner helt tilbake til preboreal tid og opp til middelalder moderne tid (Meyer 2008, Demuth 2010, Olsen 2012). Det er imidlertid gjennomført få arkeologiske utgravninger i området, med unntak av en seinmesolittisk boplass ved Rugtvedt som ble undersøkt i 1993 (Odgaard 1993). Telemarks steinalder har med ulike perspektiver blitt behandlet i flere arbeider (Mikkelsen 1989, Amundsen 2000, Glørstad 2005) og i forvaltningsprosjekter (f.eks.

Persson (red.) 2013).

Figur 2

Delområdet Hydal omfatter seks lokaliteter fra steinalder/jernalder (Hydal 3-8) samt en

jernalderlokalitet (Hydal 1) som ble undersøkt i 2013 (Kile-Vesik 2014). I tillegg

forekommer det et hulveissystem (Hydal 2) i søndre del av delområdet. I hovedsak vil de

seks lokalitetene fra utgravningssesongen 2014 være i fokus i denne og de øvrige

Kulturhistorisk museum

10

Arkeologisk seksjon

delrapportene (se Koxvold 2015 B, Koxvold 2015 C, Koxvold 2015 D, Koxvold 2015 E Koxvold 2015 F). Steinaldermiljøet på Hydal består av seks, små og velavgrensede lokaliteter, samt tre registrerte boplasser som ikke blir berørt av tiltaket (fig.2). De undersøkte lokalitetene ligger mellom 70-79 moh og har en antatt strandlinjedatering mellom 8700 og 8200 f.kr noe som tilsvarer den siste delen av tidligmesolitikum mot overgangen til mellommesolitikum. Skillet samsvarer også med overgangen mellom boreal og preboreal tid. Lokalitetenes nære geografiske beliggenhet samt det forholdsvis korte tidsspennet mellom dem (maksimalt 500 år) gjør delområdet, interessant utover lokalitetsnivå. Rapportene er derfor lagt opp slik at den enkelte lokaliteten vil presenteres først og deretter vil tolkning og diskusjonen trekker frem delområdet som en helhet.

Hydal 3 lå på en liten, avgrenset og lett hellende flate omkranset av berg i sør og øst, med flere lavere bergnabber i vest (figur 3). Rundt ti meter mot øst lå lokaliteten Hydal 4 (C59656).

Vegetasjonen besto av blandingsskog, og undervegetasjonen var skogbunn. Jordsmonnet

var et 5–15 cm tykt torvlag over et brunjordsprofil med mye stein. Det var enkelte store

røtter, hovedsakelig fra grantrær. Da flaten var strandbundet, lå den delvis skjermet på

nordsiden av en mindre øy med naturlig havn og strand mot nord og foran de lave

bergryggene i vest. Lokaliteten vendte seg mot et trangt sund i vest, men har også hatt

sikt ut mot dypere vann og åpent hav samt mot fastlandet (figur 4).

Kulturhistorisk museum

11

Arkeologisk seksjon

Figur 3 Utgravningsfeltet på Hydal 3 og lokaltopografiske trekk.

Kulturhistorisk museum

12

Arkeologisk seksjon

Figur 4 Kartene viser lokaltopografien på Hydal 3 og beliggenheten til boplassen

ved et havnivå 77 meter over dagens.

Kulturhistorisk museum

13

Arkeologisk seksjon

P

5

5.1 P

–

Prosjektets fokusområder og problemstillinger er i definert i en utarbeidet prosjektplan (Schülke og Lønaas 2013). Med utgangspunkt i eksisterende kunnskapsstatus ønsker KHM å fokusere bruken av kystsonen på mikro- og makronivå gjennom følgende overordnete problemstillinger:

1. Lokaliteter i kystsonen: funksjonell, sosial og økonomisk dynamikk og mangfold - Kystnære eller strandbundne lokaliteter: Forskjellige funksjoner og samfunnsmessig betydning (sosial, økonomisk, kommunikativ, kosmologisk, tafonomisk)

- Sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og steder (forskjellige former av romslig organisasjon, aktiviteter og avfallshåndtering)

2. Mennesker og kystsonen: variasjon og kontinuitet

- Kystsonens bruk: Samtidig variasjon og diakron utvikling

- Kystmiljøets utvikling og utnyttelse, spesielt i forhold til resurser og råstoffutnyttelse

Utforskingen av disse problemstillingene vil være med til å belyse de lange linjene i Sørøst-Norge i forhistorisk tid (Schülke og Lønaas 2013:11).

5.1.1 P

H

H

3

Delområdet Hydal består av små, velavgrensede flater, som ligger tett både høydemessig og rommelig i landskapet. Det gir en mulighet til å fokusere på deres relasjon til

hverandre, både forskjeller og likheter samt å diskutere endring i lokalitetenes plassering i landskapet. Representerer lokalitetene spor etter samme type aktiviteter som gjentar seg ved ulike steder i landskapet over lengre tid og vil kunne gi innsikt i strategier, erverv og organisering? Eller kan de knyttes til en samtidig, kompleks organisering av

landskapsrommet, der ulike aktiviteter har ulike plasser eller ulike rom? Er det korte og små opphold som viser til en høy forflytning og mye bevegelse?

Etter en innledende undersøkelse fremkom det et tydelig og avgrenset funnområde. En av

prosjektets overordnede problemstillinger var knyttet til landskapsbruk og variasjon

mellom samtidige boplasser. Lokalitetene på Hydal pekte seg ut som mulige enfasete,

små og velavgrensede lokaliteter som kunne gi innsikt i brukslengde og aktiviteter

innenfor et avgrenset landskapsområde ved overgangen til mellommesolitikum. En

problemstilling var derfor å forstå aktivitetene på Hydal 3, men også dens relasjon til den

nærliggende Hydal 4 (figur 5). Kunne Hydal 3 og 4 tolkes som spor etter organisering av

aktiviteter innenfor det samme oppholdet fremfor som rester etter to separate opphold, og

hvilken betydning har det for bruken av boplassene og det øvrige landskapsrommet?

Kulturhistorisk museum

14

Arkeologisk seksjon

I løpet av undersøkelsen ble funnmaterialet tolket som å ha en mellommesolittisk teknologisk profil (f.eks. Sørensen mfl. 2013; Damlien 2014) fremfor den

tidligmesolittiske redskapstradisjon (Jaksland og Fossum 2014).

Dette ble også observert på de øvrige boplassene på Hydal. Ettersom strandlinjekurven tilsier at boplassene ligger i siste del av tidligmesolitikum og første del av

mellommesolitikum, var en viktig problemstilling å avklare hvilken teknologisk tradisjon lokalitetene tilhørte. Ettersom lokalitetene kan dateres til overgangen til

mellommesolitikum var det også sentralt å undersøke hvor standardisert teknologien var.

Disse spørsmålene er tett knyttet til et forskningsområde som er viet mye oppmerksomhet de siste årene, nemlig introduksjonen av trykkteknikk og endrete kontaktnettverk i tidlig- og mellommesolitikum (f.eks. Sørensen mfl. 2013). Dette skaper et rammeverk for å tolke de teknologiske trekkene i funnmaterialet fra Hydal og vil forfølges videre i diskusjoner av lokalitetene. Er boplassene på Hydal spor etter en veletablert og endret teknologisk praksis og dermed spor etter endrete kontaktnettverk ved overgangen til mellommesolitikum?

Figur 5 Kartet viser den nære beliggenheten til lokalitetene Hydal 3 og Hydal 4, som førte til spørsmål omkring samtidighet og ulike funksjoner.

5.2 U

På Hydal valgte vi å avdekke samtlige lokaliteter i rekkefølge for deretter og utføre en

innledende undersøkelse på alle lokalitetene før den konvensjonelle flategravingen. Lag 1

Kulturhistorisk museum

15

Arkeologisk seksjon

ble ferdig undersøkt på samtlige boplasser før lag 2 og dypere lag ble undersøkt i neste runde. Boplassflatene var små, og det ble valgt å undersøke flere lokaliteter parallelt.

Etter konvensjonell utgravning ble alle lokalitetene avdekket med maskin.

5.2.1 H

3

Lokalitetsflaten ble innledningsvis avdekket med en 13-tonns gravemaskin. Torvlaget varierte i tykkelse mellom 5 og 15 cm, og enkelte store steiner samt røtter gjorde arbeidet tidkrevende.

Det ble benyttet to dagsverk, og totalt ble et område på 311 m

avtorvet på Hydal 3. Det ble gjort enkelte funn i overflaten under avdekkingen, og plasseringen av disse fulgte det som senere skulle vise seg å være den generelle funnspredningen på boplassen (jf. Bjerck 2008b: 59–60; Solheim 2013a: 34).

Etter avdekkingen ble det gjennomført en innledende undersøkelse med graving av meterruter i kvadranter i 10 cm lag for hver fjerde meter. Funnførende ruter ble gravd i ytterligere 10 cm i sørvestre kvadrant. Den innledende undersøkelsen ga informasjon om den horisontale funnutbredelsen.

Etter den innledende undersøkelsen ble den funnførende flaten gravd konvensjonelt i ruter og lag (figur 6). Innsatsen ble rettet mot den øvre, sentrale delen av flaten, hvor funnene var konsentrert. Det hadde stått flere trær sentralt i funnkonsentrasjonen, og røttene etter disse ble fjernet for hånd under utgravningen. Den dypeste vertikale

funnspredningen syntes å være relatert til områdene med mye trær og dype røtter. Samlet ble det håndgravd totalt 172 m

fordelt over fire lag. I lag 1 ble det gravd 79 m

.

I løpet av undersøkelsen ble det funnet en struktur, tolket som en kokegrop. Denne ble snittet og dokumentert, og prøvemateriale ble tatt ut.

Avslutningsvis ble lokaliteten avdekket med gravemaskin. Masser ble lagvis fjernet ned

til steril undergrunn uten at strukturer ble påvist.

Kulturhistorisk museum

16

Arkeologisk seksjon

Figur 6 Hydal 3 under utgravning. Foto viser topp av gravelag 2, sett mot nordøst.

GIS og innmåling

All innmåling i felt ble gjort av prosjektmedarbeider Gjermund Steinskog. Det ble brukt en Trimble S3 (TPS) med TSC3 målebok ved innmåling på den enkelte lokalitet.

Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet.

Dataflyten fra totalstasjonen til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Data overføres til Intrasis og bearbeides videre her for analyse og konvertering til ESRIs shape-format. ArcMap 10 blir brukt til ferdigstillelse av kart til rapport.

Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Gruppe for DigDok, IT og arkiv ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon.

5.3 K

Delområdet Hydal ligger i et kulturlandskap med utmark, dyrket mark og ferdselsveier.

Landskapet har spor etter menneskelig aktivitet fra steinalderen og opp til moderne tid.

Kulturhistorisk museum

17

Arkeologisk seksjon

Flere av de seks lokalitetene har strukturer som kan dateres til yngre perioder av

forhistorien, noe som bekrefter bildet av området som hyppig besøkt og benyttet seinere enn steinalderen. Området besto av delvis blandingsskog og planteskog, som viser til drift av skogen. Trærne som har vokst på lokalitetsflaten, har sannsynligvis hatt en viss

påvirkning på funnspredningen. Funnkonsentrasjonen på Hydal 3 fremstår likevel som relativt intakt.

U

6

6.1 S

6.1.1 K

(

11.2.1)

I tilknytning til at vi fjernet en større stubbe/rot ble en liten ansamling med skjørbrent stein og et svakt fyllskifte ble identifisert og dokumentert som en kokegrop (A6395). Den hadde inneholdt store kullbiter og en tydelig kullrand i østre del (figur 7). På grunn av de mørke og fuktige massene var fyllskiftet vanskelig å definere tydelig i profil. Det ble sendt en kullprøve til C14-datering, som ga resultatet 1060–975 f.Kr. (2855 ± 23 BP, UA-50510).

Figur 7 Kokegrop (A6395) i plan og profil.

6.2 F

Det ble totalt gjort 1254 funn på Hydal 3 (tabell 3). Det primærbearbeidede materialet utgjør 96 % og det sekundærbearbeidede 4 % av det totale funnmaterialet. I overkant av 15 % av funnene er varmepåvirket, og 23 % har spor etter cortex.

Funnene er tilvekstført under C59655, og presentert i tabellen nedenfor.

Type Variant Flint Total Prosent

Makroavslag Ubearbeidet 1 1 0,1

Avslag

Ubearbeidet 304 304 24,1

Skraper 1 1 0,1

Retusjert 4 4 0,3

Kulturhistorisk museum

18

Arkeologisk seksjon Fragment

Ubearbeidet 361 361 28,6

Skraper 2 2 0,2

Retusjert 8 8 0,6

Splint Ubearbeidet 339 339 26,8

Kjerne

Konisk 2 2 0,2

Plattform- 4 4 0,3

Andre 2 2 0,2

Kjernefragment

Plattformavslag 9 9 0,7

Fragmenter 14 14 1,1

Ryggflekke 8 8 0,6

Sidefragment 2 2 0,2

Knoll/råstoff Bearbeidet 3 3 0,2

Flekke

Ubearbeidet 74 74 5,9

Skraper 1 1 0,1

Retusjert 5 5 0,4

Stikkel 2 2 0,2

Smalflekke Ubearbeidet 64 64 5,1

Retusjert 2 2 0,2

Mikroflekke Ubearbeidet 39 39 3,1

Retusjert 3 3 0,2

Pilspiss Tange- 1 1 0,1

Mikrostikkel 1 1 0,1

Mikrolitt Lansett 5 5 0,4

Øks Skive- 1 1 0,1

Kjerne 2 2 0,2

Total 1264 1264 100

Tabell 3 Oversikt over alle funn fra Hydal 3

6.3 K

For å sikre en enhetlig katalogisering ved E18 Rugtvedt-Dørdal er det utarbeidet en felles katalogiseringsstrategi og – mal. Malen bygger katalogiseringskategoriene til Vestfoldbaneprosjektet, som tar utgangspunkt i Helskog, Indrelid og Mikkelsens

«Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter» fra 1976, interne

katalogiseringsdokumenter ved KHM (Matsumoto 2006), samt sedvaner fra tidligere

større forvaltningsprosjekter (Melvold et al. in press). På bakgrunn av erfaringer fra E18

Bommestad-Sky og Vestfoldbaneprosjektet, har E18 Rugvedt-Dørdal foretatt enkelte

endringer av malen samt hvordan selve katalogiseringen skulle gjennomføres. Det var

ønskelig at katalogiseringen skulle tilpasses den enkelte lokalitet, samtidig som

sammenlignbarheten mellom de ulike lokalitetene ble ivaretatt.

Kulturhistorisk museum

19

Arkeologisk seksjon

På flere lokaliteter ved de to overnevnte prosjektene ble det gjennomført en såkalt utvidet katalogisering. Ved en utvidet katalogisering heves dokumentasjonsnivået for å ta større hensyn til teknologiske aspekter ved funnmaterialet. Et teknologisk fokus kan gi økt informasjon om råstoffstrategier, reduksjonssekvenser og romlig organisering innad på en lokalitet (se Melvold og Persson in press; Solheim og Damlien 2013). I det følgende presenteres kategoriene som ligger til grunn for den utvidete katalogiseringen:

1. Råstoff og inndeling av flinttyper

For å øke sammenlignbarheten mellom lokalitetene innad på prosjektet, er det utarbeidet en overordnet flinttypeinndeling. En overordnet flinttypeinndeling muliggjør synkrone og diakrone studier av råstoffstrategier. Inndelingen er basert på visuelle karakteristikker som tekstur, farge og glans/matthet. Flinten deles i fire hovedkategorier: fin flint (1), matt, fin flint (2), matt, grov flint (3) og ubestemt/usikker (4). De fire hovedgruppene er inndelt i undergrupper: Fin flint:

senon (S), danien (D) og bryozo (B); Matt, fin flint: danien (D) og bryozo (D);

Matt, grov flint: danien (D) og bryozo (B); Ubestemt: Brent, patinert (P) og ubestemt (U). Hoved- og undergruppene er felles for alle lokaliteter.

Undergruppene kan videre inndeles varianter, og gis nummer fortløpende. En matt, fin gråmelert danienflint vil eksempelvis bli betegnet 2D1 (hovedgruppe 2, undergruppe D, variant 1). Denne koden føres i «spes.materiale» i Steinalderbasen. En lignende inndeling bør også gjelde bergartsmaterialet, og de de ulike typene føres i «spes.materiale».

2. Primære og sekundære avslag

Primære og sekundære avslag stammer fra den innledende formgivningen av en flintknoll. Primære avslag er de første avslagene som er slått av og er helt dekket av cortex, mens sekundære avslag har ett avspaltningsarr og er delvis dekket av cortex. Dersom en hel knoll er innledende formgitt og redusert på en lokalitet skal det i teorien finnes cortex på omkring 60-90 % av avfallsmaterialet (Eigeland 2013). Primære og sekundære avslag føres i «variant» eller under «beskrivelse».

3. Størrelse

Størrelsen på avslag kan si noen om størrelsen på knoller/emner, utnyttelsesgrad, lengden på produksjonssekvenser. Som hovedregel skilles makroavslag (> 4 cm) ut. Dersom det er aktuelt kan alle avslag måles og mål føres i «største mål».

Alternativt kan man legge inn avslag med 1 cm nøyaktighet, slik at avslag mellom 1,1-2 cm er oppført med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1-3 cm er oppført med 3 cm som største mål og så videre.

4. Diagnostiske avslag

Ulike diagnostiske avslag som hengselavslag, bipolare avslag, vingeavslag og splittede avslag kan skilles ut, og disse føres i «variant»-feltet. Diagnostiske avslag knyttet til kjernepreparering legges inn som «kjerne-kjernefragment- avslagstype». Eggoppskjerpingsavslag fra økser legges inn som «øks- eggoppskjerpingsavslag».

5. Flekkematerialet

Kulturhistorisk museum

20

Arkeologisk seksjon

Breddemål legges inn alle flekker, mens lengde måles i utgangspunktet kun på hele flekker. Flekkefragmenter kan måles dersom det er aktuelt, for eksempel ved mistanke om en bevisst seksjonering (Sjöström & Nilson 2009). Grad av regelmessighet/parallellitet bør bemerkes, og kan føres under «beskrivelse».

Følgende fragmenteringskategorier gjelder: proksimalfragment, midtfragment/medial, distalfragment, flekke uten proksimal og flekke uten distal.

De to sistnevnte føres under «beskrivelse».

I forkant av katalogiseringen ble det holdt strategimøter for hver lokalitet for å vurdere hvordan katalogiseringen skulle organiseres og nivået på dokumentasjonen.

Dokumentasjonsgraden måtte nødvendigvis justeres fra lokalitet til lokalitet, avhengig av problemstillinger, funnmengde og potensialet i funnmaterialet. Når det gjelder selve gjennomføringen av katalogiseringen så har E18 Bommestad-Sky hatt gode erfaringer med å katalogisere etter konsentrasjoner, situasjoner eller andre romlige aspekter, og E18 Rugtvedt-Dørdal har også benyttet dette utgangspunktet når det har fungerte for den enkelte lokalitets karakter. Det har vært viktig for oss å legge opp individuelle fremgangsmåter og strategier slik at det enkelte lokalitets egenart fremheves innenfor en felles ramme og forståelse.

Katalogiseringsstrategier Hydal 3

Teknologi, orphans, hvor stor del av produksjonen. Bruke refitting aktivt for å belyse hva som er der og hva som mangler og hvorvidt det kan knyttes opp mot Hydal 4. rommelig organisering. Hva er hvor og har det et mønster? Knakkeplass? Boplass? Spesialaktivitet?

6.4 R

Flint

Funnmaterialet fra Hydal 3 består utelukkende av flint. Som del av en teknologisk tilnærming til analyser av materialet, hvor fokus er å observere sammenhengende produksjonssekvenser, er flinten typeinndelt (Eigeland 2015). Flinten er delt inn i tre hovedkategorier, som deretter er sortert som fem overordnede flinttyper og syv varianter (tabell 4, figur 8). De overordnede kategoriene samsvarer med flinttypene på de øvrige lokalitetene på prosjektet, mens variantene er lokalitetsspesifikke for Hydal 3. Alle variantene er gitt egne tall og bokstavkoder etter kategori og overordnet flinttype, for eksempel 1S1. I tillegg forekommer brente, ubestemte og patinerte artefakter.

Kategori Flinttype/overordnet Variant/beskrivelse Antall Prosent

Fin flint 1

Senon (1S) 1S1. Mørk gråsvart med inklusjoner. 209 16,7

Bryozo (1B) 1B1. Gulgrå. 130 10,4

1B2. Blågrå. 37 3

Danien (1D) 1D1. Lys grå med lysere sjatteringer. 107 8,5 Matt, fin flint 2 Danien (2D) 2D1. Gråmelert lysere fargesjattering type. 93 7,4 2D2. Gråmelert mørkere fargesjattering. 438 35 Matt grov flint 3 Danien (3D) 3D1. Grovere kornstørrelser, gulgrønn i 18 1,5

Kulturhistorisk museum

21

Arkeologisk seksjon

fargen.

Ubestemt/usikker

Brent rullgardin / B 100 8

Patinert (P) 3 0,3

Usikker/ukjent (U) 119 9,5

Tabell 4 Oversikt over flinttyper og varianter på Hydal 3

Figur 8 Oversikt over fordeling av gjenstandskategoriene innenfor de ulike flinttypene.

6.5 S

En fordel med små, velavgrensede funnkonsentrasjoner er mulighetene for å gjøre sammenføyninger av gjenstandsmaterialet. Sammenføyningsstudier kan gi god innsikt i teknologi og reduksjonsstrategier på lokalitetene (Cziesla 1990; De Bie 2007), og det er også mulig å hente ut informasjon om mobilitet og bevegelse i landskapet gjennom slike analyser (Conneller 2007). På lokalitetene Hydal 3, 4 og 8 er det gjort flere

sammenføyninger, og potensialet for ytterligere studier av denne typen er stort. I tabell 5 vises en oversikt over sammenføyningene som kunne gjøres under katalogiseringen av Hydal 3. I tillegg er det gjort flere sammenføyninger av naturlig fragmenterte eller frost- og varmepåvirkede funn innenfor samme graveenhet som ikke er inkludert i tabellen under.

Sammenføynings

enhet X Y Kvadrant

L a

g Art.-ID Antall Gjenstand Fraktur

Sammenføyni

ngstolkning Flinttype Intern

1

12 4

58

0 SV 1 1172089 1 Kjerneøks

Slått 3D1

12

4 57

9 NØ 1 1171346 1 Eggavslag

2

12 5

58

1 NV 1 1173792 1 Proksimale nde, flekke

Slått

Seksjonering

1B2 12

5 58

0 SV 2 1173713 1 Medialdel

3 12 57 SV 1 1172979 1 Proksimale Slått Retusjert 2D2 7

0 20 40 60 80 100 120 140

1S1 1B1 1B2 1D1 2D1 2D2 3D1

Pilspiss

Retusjert flekke Retusjer mikroflekke Retusjert avslag Retusjert fragment Mikrostikkel Øks

Kjernematerialet

Kulturhistorisk museum

22

Arkeologisk seksjon

5 8 nde, flekke stikkel

12 3

58

2 NØ 1 1171050 1 Medialdel,

stikkel 6

4

12 3

57

9 SØ 3 1170643 1 Konisk kjerne

Slått Kjernesekvens 1S1 1 12

3 58

1 NØ 2 1170982 1 Kjernefrag

ment 2

12 4

58

3 NV 1 1172486 1 Hel flekke 3

5

12 3

58

0 SV 1 1170680 1 Uregelmes sig kjerne

Slått

Forming / gjenbrukt som redskap

1S1 4 12

3 57

9 SV 3 1170633 1 Kjernefrag

ment 5

6

12 4

58

0 SØ 1 1171749 1 Proksimale nde, flekke

Slått Seksjonering 2D2 12

5 57

9 NV 1 1173148 1 Medialdel

7

12 4

58

0 NV 2 1172258 1 Flekke

Slått Reduksjonssek

vens 2D2

12

4 58

0 SV 1 1172036 1 Flekke

Tabell 5 Tabellen viser de syv sammenføyningsgruppene fra Hydal 3 og viser til flere teknologiske sekvenser både innenfor produksjon av flekker, øksemodifikasjon samt primær og sekundærmodifikasjon av gjenstander

En fordel og samtidig en utfordring ved slike sammenføyningsstudier og teknologiske analyser er at gjenstandene ofte endrer sin morfologiske kategori (Odell 2003). Med analyser og sammenføyninger som utføres underveis i katalogiseringsforløpet, er dette en dynamisk del av funnbearbeidingen, mens med gjenstander som settes sammen etter at katalogiseringen og databaseregistreringen er gjennomført, vil en måtte vurdere hvorvidt en skal redigere databasene i etterkant, eller om man skal skille ut de teknologiske dataene i egne tabeller og skjemaer. I denne sammenhengen er det valgt å lage en egen oversikt over sammenføyningene som også inneholder en tolkning av artefaktene etter sammenføyningene (tabell 5). Dette synliggjør og dokumenterer gjenstandenes endring fra en morfologisk definert gjenstand til å være en del av en teknologisk prosess og viser samtidig potensialet i analysemetoden for fremtidige studier av materialet fra lokaliteten.

6.6 T

6.6.1 Ø

Det er funnet tre økser i flint samt ett eggavslag To økser er av flinttype 2D1, og én øks samt eggavslaget er av flinttype 3D1. Øksene er definert som en skiveøks, en kjerneøks og en kjerneøks eller kjernemeisel. Lengden varierer mellom 5,5 og 7,5 cm, eggbredden er mellom 3,1 og 4,5 cm, og tykkelsen varierer mellom 1,2 og 2,1 cm. De tre øksene er morfologisk sett forskjellige, men har spor som viser til likheter i fremstillingsprosessen.

Alle tre har et lavt og flatovalt tverrsnitt som smalner mot nakken, og viser til en total

bearbeidelse av overflatene.

Kulturhistorisk museum

23

Arkeologisk seksjon

Den formmessige forskjellen, dersom de morfologisk defineres som skiveøks, kjerneøks eller kjernemeisel, har vært med på å skape kategorier og klassifisere redskapene. Funnet av tre så formmessig like eksemplarer på samme boplass kan tyde på at variasjonen dem imellom i hovedsak kan knyttes til to ting: (a) formen og størrelsen eller tykkelsen på utgangspunktet/emnet og (b) hvor mye eller hvor lenge gjenstandene har vært i bruk, fremfor funksjon.

Både skiveøksen og kjernemeiselen har tydelige bruksspor i eggen. Eggen på meiselen er nesten 90°, noe som tyder på at den er oppbrukt. Videre er det spor som tyder på at den er gjenbrukt som skraper. Fremtidige slitesporsanalyser kan gi mer innsikt i gjenstandenes bruksområder og slitasjegrad og hvorvidt formen kan relateres til ulike funksjoner.

Eggavslaget kan sammenføyes med den ene øksa, men utover det er det lite avslagsmateriale som kan knyttes direkte til økseproduksjon på boplassen. På den mellommesolittiske boplassen Hovland 5 (Mansrud og Koxvold 2013) ble det gjort funn av et stort avfallsmateriale fra en produksjonssekvens av en flintøks. Materialet hadde attributter som lave vinkler og et avslagsmateriale som suksessivt minket i størrelse, trolig som resultat av formingen av øksa. Avslagsmaterialet på Hydal 3 kan ikke sammenlignes med denne prosessen, og det kan kanskje derfor tyde på at det kun har forekommet mindre bearbeiding eller oppskjerping på lokaliteten. Ettersom

avslagsmaterialet ikke viser direkte til en tilvirkningsprosess av den typen som man kunne observere på for eksempel Hovland 5, er det høyst sannsynlig at samtlige økser på Hydal 3 er brakt inn på boplassen ferdig formet.

6.6.2 P

Prosjektilmaterialet består av fem mikrolitter og utgjør totalt 0,5 % av funnmaterialet.

De fem lansettmikrolittene er alle tildannet på mikroflekker og har retusj på én sidekant.

Alle har skråbuet retusj på én kant mot distal- eller proksimalenden. Største breddemål er mellom 0,3 og 0,5 cm, og de er mellom 1,8 og 2,6 cm lange. Mikrolittene fremstår likeartet, og variasjonen i mikroflekkenes form og størrelse har trolig satt premissene for den retusjerte kantens utforming. Mikrolittene er alle av danienflint, både den finere 1D1 og den grovere og mattere 2D1.

6.6.3 S

,

Det ble funnet fire skrapere, to stikler og en borspiss på boplassen. Dette utgjør 0,5 % av funnmaterialet. Skraperne måler mellom 2,5 og 3,7 cm. De er tilvirket på flekker,

fragment og avslag, og samtlige har steil, konveks retusj i distalendene. To skrapere har spor etter en stikkelkant, noe som kan tyde på at de har hatt flere funksjoner eller bruksområder. Samtlige skrapere har tydelige bruksspor, og trolig er de alle utslitt og forkastet. Tre av skraperne er tilvirket av flinttypene 1S1 og 1B1, mens én er hvitbrent og krakelert.

Flere redskaper fra Hydal 3 har stikkelkanter, ofte i kombinasjon med retusjerte kanter.

Det er mulig at flere av disse gjenstander har hatt varierte redskapsfunksjoner. To

artefakter er morfologisk definert som stikler, og begge er tildannet på flekker. Den første

Kulturhistorisk museum

24

Arkeologisk seksjon

er en sammenføyd flekke med to stikkelkanter på hver sidekant. Begge er slått av etter at seksjoneringen er utført. Stikkelen har i tillegg retusjerte deler mellom stikkelkantene og på hele den andre sidekanten. Den andre stikkelen har en overskytende ende som skaper en bred, rund base. Den er slått fra distalenden mot proksimalen og skaper en skarp stikkelkant på innsiden av flekken.

Borspissen er 3,2 cm lang og 1,1 cm bred. Den steile retusjen er tildannet på begge sidene og møtes i en avrundet spiss, med spor etter vridning i proksimalenden. Boret er trolig intensjonelt brukket i midtfragmentet, noe som en stikkelkant på hver langside, hvor bruddet er benyttet som plattform, tyder på. Én mulighet er at stikkelkantene er spor etter preparering for skjefting i en form for skaft. Borspissen er identifisert som flinttype 1D1.

6.6.4 Ø

Det foreligger fire retusjerte avslag, åtte retusjerte fragmenter og ti retusjerte flekker og mikroflekker i gjenstandsmaterialet samt en mulig mikrostikkel. Det er vanskelig å fastslå bruksområdet for gjenstandene, og flere kan ha vært uformelle redskaper (Callahan 2007). Det retusjerte materialet opptrer i alle flinttyper og varianter med unntak av 3D1.

Det retusjerte flekkematerialet er fragmentert og kan representere fragmenterte mikrolitter og/eller kniver. Det foreligger en hel makroflekke med retusj på begge sidekantene som måler 1,5 cm i bredde og er 6 cm lang. Retusjen er fin og tett og har også tegn til bruksspor. De øvrige flekkene er fordelt på proksimal- og medialfragmenter (tabell 6).

Ubearbeidete flekker Retusjerte

flekker

Ubearbeidete mikroflekker Retusjerte mikroflekker Gjenstandsdel Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent

Hele 23 18,5 2 20 5 12,8

Proksimal 45 36,3 4 40 10 25,6

Midtfragment 42 33,9 4 40 11 28,2 2 66,

Distal 14 11,3 13 33,3 1 33,3

Total 124 10 39 3 100

Tabell 6 Tabellen viser det primærbearbeidede og sekundærbearbeidete flekkemarialet fra boplassen inndelt i gjenstandsdeler med prosenter og antall

En mulig mikrostikkel ble funnet på Hydal 3. Den synes å kunne defineres som en proksimalstikkel med retusjert hakk, men ettersom det kun er funnet ett eksemplar, er det vanskelig å fastslå hvorvidt dette skal anses som et biprodukt av mikrostikkelteknikk på boplassen eller som en tilfeldighet. Eksemplaret er 0,8 cm bredt og 1 cm langt.

Mikrostikler synes å opptre mer sjelden i mellommesolittiske kontekster enn i

tidligmesolitikum, men når teknikken slutter å opptre, er ikke avklart (Jaksland 2001;

Kulturhistorisk museum

25

Arkeologisk seksjon

Solheim 2013c). Den mulige mikrostikkelen er av flinttype 1S1, noe som også kan antyde at den tilhører det øvrige funnmaterialet og flekkeproduksjonen på boplassen.

6.6.5 F

Det ubearbeidede flekkematerialet utgjør ca. 13 % av funnmaterialet og er fordelt på 56 makroflekker, 68 smalflekker og 39 mikroflekker (tabell 6). Bredden varierer fra 0,6 cm til 1,7 cm, og lengden på de hele flekkene er mellom 2,1 cm og 6,4 cm. Flekkematerialet forekommer i alle flinttyper. Under katalogiseringen ble det lagt vekt på å identifisere teknologiske attributter, og antall rygger, regularitet, plattformrest og slagbule ble

observert og dokumentert. Flekkematerialet utviser stor regularitet, små slagbuler og liten plattformrest.

Eigeland (2015) har utført en teknologisk analyse av flekke- og kjernematerialet fra boplassen. Fra Hydal 3 er 162 flekker og 8 kjerner analysert. Flekkematerialet fra Hydal 3 viser at i overkant av 50 % av flekkene har en vinkel på 90°, spor etter preparering, en liten slagbule og spor etter leppe og er svært regelmessige. Samlet indikerer attributtene at 46 % av flekkematerialet har spor etter trykkteknikk, 10 % viser til direkte myk teknikk og 2 % til indirekte teknikk.

6.6.6 K

Kjernematerialet er lite og fragmentert, og utnyttelsesgraden er høy. Det foreligger totalt åtte kjerner, hvorav to koniske kjerner og fire plattformkjerner. De siste to kjernene er uregelmessige.

Den ene koniske kjernen mangler bunn. Den er 1,7 cm bred og 3,5 cm lang og har avspaltningsarr etter mikroflekker. Kjernen er sammenføyd med en overløpende del, et sidefragment, som har fjernet bunn av kjernen, samt en flekke med hengslet avslutning som trolig har vært slått av for å korrigere formen eller fjerne en inklusjon i flinten.

Sammenføyninger viser at kjernen er ytterligere bearbeidet i etterkant av denne

korrigeringen, blant annet ved at plattformen er fjernet og preparert. Minst én flekke er deretter slått fra den nye plattformen. Trolig er kjernen ansett som oppbrukt etter at to avspaltninger har endt med korte, hengslete avslag, hvorav den ene førte til at

kjernebunnen ble ødelagt.

Den andre koniske kjernen er 1,1 cm bred og 2,5 cm lang og har avspaltningsarr etter mikroflekker. Begge kjernene synes å være utnyttet og deretter forkastet på lokaliteten.

Begge har spor etter cortex, noe som kan tyde på at de ikke har vært store i

utgangspunktet. Den sammenføyde kjernen opptrer i flinttype 1S1 og den andre i 1B1.

Begge er fine flinttyper, men kan inneholde en del inklusjoner og urenheter. Med tanke

på flintens kvalitet og kjernematerialets størrelse er det en mulighet at kjernene er

tilvirket av lokalt forekommende råstoff (Eigeland 2015).

Kulturhistorisk museum

26

Arkeologisk seksjon

De fire plattformkjernene måler mellom 1,1 cm og 2,3 cm i bredde og er mellom 1,1 cm og 3,6 cm lange. De opptrer i flinttypene 1D1, 2D1 og 3D1, men er hvitbrent og

krakelert. Kjernene er forholdsvis små, og flere er fragmentert eller delvis ødelagt. Det er derfor vanskelig å si hva slags form kjernene opprinnelig har hatt. Alle har derimot en tydelig plattform, noe som kan tyde på at de er restprodukter av koniske kjerner, og at de kan anses som totalutnyttet og forkastet (Eigeland 2016).

De to uregelmessige kjernene består begge av flere sammenføyde biter. Den ene måler 1,5 cm og den andre 4 cm i største mål. Den ene kjernen har avspaltningsarr etter korte, smale avslag eller mikroflekker som er slått fra flere retninger og fra flere plattformer.

Kjernen har en rekke knusespor og små avspaltninger som kompliserer tolkningen av form. Den er sammenføyd med det som i utgangspunktet morfologisk var definert som et kjernefragment, men fremstår som en irregulær flekke etter sammenføyningen. Kjernen er av flinttype 1S1 og har, i likhet med mye av det øvrige materialet i denne flinttypen, rester etter cortex og andre urenheter. Størrelsesmessig er det trolig at også denne

representerte bruk av en liten knoll som utgangspunkt. Den andre uregelmessige kjernen er liten, knuteformet og fragmentert. Det kan ikke utelukkes at den er et spor etter en bipolar teknikk.

Det forekommer også en høy andel kjernefragmenter. Det fragmenterte kjernematerialet består av 17 kjernefragmenter fra ukjent kjernetype. De måler mellom 1,8 og 4 cm i største mål, opptrer i alle flinttyper og er varierende i form og tilstand. Dette omfatter videre ett kjernefragment, ett sidefragment trolig fra en konisk kjerne, to sidefragmenter, åtte ryggflekker og ni plattformavslag/plattformprepareringsavslag.

De ni plattformavslagene måler mellom 1,5 og 3,1 cm og opptrer i 1S1, 1D1, 1B1, 2D2 og B. Plattformavslagene vitner om en presis preparering av plattformene, hvor

hengselavslag er slått fra kjernefronten for å preparere kjernen for videre

flekkeproduksjon. Den forholdsvis begrensete størrelsen på plattformavslagene kan tyde på at kjernene i hovedsak har vært små eller i den siste delen av sin bruksfase.

Åtte ryggflekker er identifisert, hvorav fire er hele. De måler mellom 0,8 og 2 cm i bredde og 1,6 og 7,4 cm i lengde. Fire tilhører flinttype 2D2, to tilhører 2D1, en tilhører 1S1, og den siste er brent. På en boplass med økser som viser en tildannet rygg på flere sider av emnet, er det mulig at flere av ryggflekkene er restprodukt av forming av økser og ikke resultatet av tilvirkning av flekkekjerner. Trolig er de to ryggflekkene av flinttype 2D1 knyttet til øksetilvirkning. Den ene er svært regulær og fremstår nærmest som et stikkelavslag. Den største ryggflekken viser også spor etter bruk eller retusj på den ene sidekanten, noe som kan tyde på gjenbruk eller at den har vært transportert inn på boplassen som et redskap.

6.6.7 A

Det ubearbeidede avslagsmaterialet utgjør rundt 25 % av den totale funnmengden. I

overkant av 9 % er helt eller delvis dekket av cortex. Av 305 avslag er 10 skilt ut som

primæravslag, det vil si avslag med hele dorsalsiden dekket av cortex. Seks er sekundære

avslag med ett avspaltningsarr, men som ellers er dekket av cortex. Kun ett avslag er

makroavslag (˃4 cm). Videre er 19 hengselavslag og 11 stikkelavslag påvist.

Kulturhistorisk museum

27

Arkeologisk seksjon

6.7 T

Flinttypeinndeling gir en mulighet til å observere hva som er fraktet inn til og ut fra boplassen, og hva som er produsert på plassen. Ved å fokusere på teknologiske sekvenser innenfor ulike flinttyper er det mulig å spore teknologiske praksiser og tilnærme seg den enkelte lokalitetens potensielle plass eller funksjon i en overordnet bruk av landskapet. På Hydal 3 er det som nevnt syv varianter innenfor de tre overordnede flinttypene (jf. tabell 4). Ved å sammenstille funnene fra hver flintvariant kan man identifisere spor etter hvilke trinn i en produksjonssekvens som var utført på boplassen. Korte og brutte sekvenser tyder på en høy gjennomstrømming av materiale og mye forflytning i landskapet mellom boplasser. Lange sekvenser kan tyde på at hele produksjonen er foretatt på boplassen, fra innledende preparering til forkasting av gjenstanden. Dersom bare deler av sekvensene er observert, kan det gi informasjon om hvilken tilstand kjernene var i da de ble tatt inn på boplassen, eller hvilken form de var da de ble fraktet vekk (Geneste 1991). Ved å dele inn i flinttyper og videre kartlegge teknologiske trekk i materialet er det mulig å stille

spørsmål til funnmaterialet som berører mobilitet og bevegelse i landskapet. Finnes det redskapstyper på boplassen som er produsert andre steder? Finnes det spesielle

boplasstyper hvor enkelte ting blir produsert? På denne måten er det mulig å tilnærme seg hva som skiller de tilsynelatende like boplassene fra hverandre (Larson og Kornfeld 1997; Conneller 2006; Knell 2012; Preston 2012).

Figur 8 gir en oversikt over de ulike gjenstandstypene innenfor flinttypene.

Oppsummert så opptrer pilspisser og økser i hovedsak i den overordnede kategorien danien, mens det øvrige sekundærbearbeidede materialet finnes innenfor alle flinttypene.

Kjernematerialet opptrer i alle flinttypene, noe som tyder på at det har foregått i hvert fall delvis produksjon innenfor minst syv sekvenser, og at det foreligger gjenstandsmateriale som kan knyttes til et minimum av syv ulike kjerner.

Flinttypene 1B2 og 3D1 består av færre funn enn eksempelvis 2D2. 1B2 inneholder kun et mindre avfallsmateriale, et fåtall flekker og enkelte retusjerte biter. Avfallsmaterialet samt flekker/mikroflekker og retusjert materiale i 2D2 utgjør majoriteten av de

flinttypeinndelte funnene på boplassen. Disse forskjellene gjør det mulig å foreslå at funn av flinttype 1B2 kan være tatt med inn på boplassen, mens redskaper i 2D2 i all hovedsak er blitt produsert og modifisert på boplassen.

Funn av tre flintknoller samt primæravslag tyder på at deler av materialet kan være produsert på flintknoller av lokalt opphav. Primæravslagene opptrer i fire ulike flinttyper (1S1, 1B1, 1B2 og 2D1). Dette viser til mulig primærproduksjon innenfor fire

teknologiske sekvenser (Larson og Kornfeld 1997). Den forholdsvis begrensete andelen avslag med cortex gjenspeiler at det trolig har vært importert ferdige eller nesten ferdige emner og kjerner inn til boplassen. Dette kan videre underbygges av at hovedvekten avslag med cortex tilhører de fire ovennevnte flinttypene, hvorfra det også foreligger primæravslag og knoller.

Som påpekt synes øksematerialet i hovedsak å ha vært transport inn på boplassen. Selv om øksene er tilvirket i flinttype 2D2, er avslagsmaterialet i flinttypen tilknyttet

formgiving og preparering av kjerner til flekkeproduksjonen.

Kulturhistorisk museum

28

Arkeologisk seksjon

Både sammenføyningsstudiene og flinttypeinndeling gir derfor innsikt i hva som har blitt og hva som ikke har blitt produsert på boplassen. At enkelte flinttyper ikke inneholder lange teknologiske sekvenser, kan derfor anses som spor etter en mobil livsstil med en planlagt og gjennomtenkt råstoff- og produksjonsstrategi. Videre kan det kanskje tenkes at det ble planlagt for et kortere opphold med konkrete oppgaver som skulle utføres, og funnsammensetningen og de teknologiske sekvensene reflekterer dette.

F

/

7

Funnene fra Hydal 3 er fordelt over 97 m

(lag 1) med en gjennomsnittlig funntetthet på 12 funn per kvadratmeter. Boplassen består av én funnkonsentrasjon sentralt plassert på flatens høyestliggende del (figur 9). Funnenes spredning viser ingen særskilte mønstre som tyder på en klar romlig organisering (se f.eks. Hydal 3, 7 og 8). Alle funntyper er å finne i selve hovedkonsentrasjonen, og også funn med cortex og varmepåvirkete/patinerte funn følger det generelle spredningsmønsteret (figur 10). Det er heller ikke mulig å tyde konkrete romlige mønstre gjennom flinttypeinndeling. Dette kan tyde på at all

redskapsproduksjon og aktivitet er utført samtidig og innenfor en kort bruksfase. Dette er for så vidt ikke et mønster som er unikt for denne boplassen, og også på store og funnrike lokaliteter kan sammenfall av ulike flinttyper og forskjellige redskaper sees i

funnkonsentrasjonene (f.eks. Solheim og Olsen 2013).

Kulturhistorisk museum

29

Arkeologisk seksjon

Figur 9 Spredningen av alle funn på Hydal 3. Funnspredningen gir ingen

indikasjoner på definerte aktivitetsområder.

Kulturhistorisk museum

30

Arkeologisk seksjon

Figur 10 Spredningen av ulike flinttyper på Hydal 3.

Kulturhistorisk museum

31

Arkeologisk seksjon

NATURVITENSKAP OG DATERINGER 8

8.1 S

Hydal 3 lå 79–77 moh. En strandlinje 77 m over dagens nivå indikerer en bruksfase mellom 8300 og 8100 f.Kr., altså ved overgangen fra tidlig- til mellommesolitikum.

8.2 C14-

Det foreligger en C14-datering fra kokegropen A6395 (tabell 7). Dateringen er 1060–975 f.Kr. (2858 ± 23 BP), hvilket tilsvarer yngre bronsealder.

Lab.ref. BP ± 95.4 % 68.2 % Kontekst Struktur Materiale Ua-50510 2858 23 1115-935 1060–975 A6395 Kokegrop Trekull, Prunus

Tabell 7 Oversikt over C14-dateringen og dateringsmaterialet

8.3 T

Det littiske funnmaterialet fra Hydal 3 består av flere diagnostiske og typologisk daterbare redskaper. Med en strandlinjedatering til overgangen mellom tidlig- og mellommesolitikum var det knyttet interesse til hvilken redskapstradisjon materialet tilhørte. Det er observert en mellommesolittisk teknologi på boplassen, og de eneste tradisjonelle tidligmesolittiske innslagene er en mulig mikrostikkel og skive- eller kjerneøksene (Jaksland og Fossum 2014). Etter alt å dømme opptrer disse typene også i eldste del av mellommesolitikum (Mansrud og Koxvold 2013).

Funnene fra lokalitetene Hydal 3, 4, 7 og 8 synes å bestå av en standardisert teknologi som kan knyttes til det teknologiske konseptet med trykkteknikk på koniske kjerner.

Regulære flekker med parallelle sider er vanlig, og trolig forekommer en utfasing eller begrenset bruk av mikrostikkelteknikk. Det virker også som om seksjonering av medialdeler av flekkematerialet er gjennomgående i funnmaterialet (Koxvold 2013a;

Mansrud 2013a; Solheim 2013c). Den teknologiske overgangen fra den tidligmesolittiske tradisjonen med direkte teknikk til den mellommesolittiske trykkteknikken synes å ha trådt i kraft tidligere enn dateringen av aktiviteten på Hydal 3 (Eigeland 2014; Damlien 2016).

V

,

9

Hydal 3 må sees som en del av en overordnet tilstedeværelse i området ved overgangen

til mellommesolitikum. De seks lokalitetene på Hydal er viktige for å belyse en periode

med få utgravde boplasser. Kartlegging av den teknologiske og redskapsmessige

endringen er også viktig med tanke på den kulturhistoriske utviklingen ved overgangen

Kulturhistorisk museum

32

Arkeologisk seksjon

mellom tidlig- og mellommesolitikum. En annen vesentlig faktor i dette tidsrommet er den endrete sosiale konteksten, hvor nye nettverk og en mulig økt regionalisering oppstår (Damlien 2014).

Hydal 3 kan tolkes som spor etter et opphold i et relativt kort tidsrom innenfor et system hvor menneskene flyttet seg hyppig i landskapet, og hvor boplassflater ikke nødvendigvis ble gjenbrukt på samme måte som seinere i mellommesolitikum (f.eks. Mansrud 2013b;

Solheim og Olsen 2013). Det begrensete gjenstandsmaterialet, i kombinasjon med den avgrensete funnkonsentrasjonen, de varierende lengden på de teknologiske sekvensene og de få sekundærbearbeidete gjenstandene, kan tyde på at lokaliteten er et resultat av et mobilt levesett.

Gjenstandsmaterialet på Hydal 3 tyder på et godt etablert teknologisk konsept med bruk av trykkteknikk, koniske kjerner, svært regulære flekker og mikrolitter samt

tilstedeværelse av økser. Identifiseringen av en standardisert mellommesolittisk teknologi tyder på at den teknologiske endringen har skjedd før 8300 f.Kr. Data fra lokaliteter som Hydal, Martineåsen i Larvik (Eymundsson og Mjærum 2013), Darbu i Øvre Eiker (Eymundsson 2013) og to lokaliteter fra Follobaneprosjektet (Eymundsson mfl. under utgivelse) er gode indikatorer på nettopp dette (Damlien 2014).

Trykkteknikken, som er den viktigste forskjellen i den nye teknologien, har vært

observert i norsk mesolittisk materiale ved tidligere anledninger (Bergsvik 2002; Bjerck 2008a). Men de siste årene har trykkteknikkonseptet blitt viet større oppmerksomhet i forskningen. Sentralt for dette var identifiseringen av teknologien på Sujala i Nord- Finland (f.eks. Rankama og Kaankanpaa 2008, 2011; Sørensen mfl. 2013). Damlien (2014, 2016) har studert introduksjonen av trykkteknikk og endringer i flekketeknologi i tidlig- og mellommesolitikum i Sør-Norge. Damlien (2016) observerer en rask

teknologisk endring i siste del av tidligmesolitikum, og ingen av hennes analyserte lokaliteter viser til blandete teknologiske profiler. Konseptet synes altså å være standardisert allerede på de eldste boplassene hvor teknologien opptrer i Sør-Norge.

Teknikkens morfologi viser til en avansert fremstillingsprosess som krever opplæring, øvelse og repetisjon for å mestre, og trykkteknikken er en teknologi som krever kunnskap det tar tid å tilegne seg (Sørensen mfl. 2013: 23). Det er kombinasjonen av rask

teknologisk endring og komplisert læringsprosess som sannsynliggjør en migrasjonsbølge i siste halvdel av tidligmesolitikum (Damlien 2014, 2016).

Resultatene fra Hydal 3 er i overensstemmelse med dette bildet ettersom

gjenstandsmaterialet på lokaliteten synes å være standardisert, uten tegn til utprøvning eller testing av nye teknologiske elementer og uten spor etter overgangsformer. På den måten kan Hydal 3 bidra til økt kunnskap om de sosiale og kulturelle endringene ved overgangen til mellommesolitikum og hvordan teknologien og bruken av landskapet endres. De tre øksene funnet på boplassen er i så måte interessante ettersom tilsvarende typer også opptrer i tidligmesolitikum. Ytterligere studier av øksematerialets endringer og morfologi gjennom tidlig- og mellommesolitikum med fokus på de teknologiske

aspektene og overføring av kunnskap vil kunne kaste nytt lys over denne prosessen og vil

i så måte være viktig for videre studier av overgangen mellom de to periodene.