E-18 Rugtvedt-Dørdal Delrapport Boplass fra eldre steinalder Tinderholt 2, Bamble, Telemark

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

E-18 Rugtvedt-Dørdal Delrapport

Boplass fra eldre steinalder Tinderholt 2,

Bamble, Telemark

FELTLEDER: Lucia Uchermann Koxvold PROSJEKTLEDER: Steinar Solheim

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N

Oslo 2016

Kulturhistorisk museum

2

Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Kulturhistorisk museum utførte i perioden 04.05-26.06.2015 arkeologisk undersøkelse av

lokaliteten Tinderholt 2 i Bamble kommune, Telemark. Tinderholt 2 (ID 146871) ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 i forbindelse med reguleringsplanen for ny E18 gjennom Bamble kommune. To positive prøvestikk ble gjort med til sammen tre funn. Lokaliteten ble anslått å være topografisk avgrenset til 230 m

(Olsen 2012:193-195). Tinderholt 2 ble undersøkt i 2015 samtidig med Tinderholt 1 og 3. Beliggenheten på 104-107 meter over dagens havnivå viste i henhold til strandlinjen en datering i tidligmesolitikum rundt 8700-8600 f.Kr. Det ble gravd 80,5 m

i lag 1 og det ble gjort 595 littiske funn på lokaliteten. Majoriteten av disse er av flint, men det foreligger også enkelte funn av bergkrystall. Gjenstandsmaterialet har et

tidligmesolittisk preg med store flekker som indikerer bruk av direkte teknikk, samt et lite, men diagnostisk kjerne- og prosjektilmateriale. Det ble utført en flinttypeinndeling samt en utvidet teknologisk analyse av gjenstandsmaterialet. Det var problemer med kartfestingen av lokaliteten etter Telemark fylkeskommunes registrering, og dette førte til uklarheter omkring lokalitetsflatens avgrensning. Etter den innledende undersøkelsen forelå det kun et par enkeltfunn, og i

hovedundersøkelsen kom det frem at funnkonsentrasjonene i hovedsak lå i ytterkanten av den definerte lokalitetsflaten i nordvest og utenfor avgrensningen i nordøst. De to

funnkonsentrasjonene indikerer at Tinderholt 2 er rester av et eller flere kortere opphold på nordsiden av Tinderholtøya. Det er mulig at aktiviteten på flaten kan relateres til den samtidige lokaliteten Tinderholt 3.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Bjørkeset – Øvre Tinderholt 48/10

Kommune Fylke

Bamble Telemark

Saksnavn Kulturminnetype

E18 Rugtvedt-Dørdal Steinalderboplass Saksnummer (KHM)

2010/15462

Prosjektkode 220191 Grunneier, adresse Tiltakshaver

Statens vegvesen

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

04.05-26.06.2015

N: 6540677,93 Ø: 535709,13

ØK-kart ØK-koordinater

Åby CD024-5-3

A-nr. C.nr.

2013/398 59984

ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM)

146871 Cf34978, Cf35000 (fotogrammetri)

Rapport ved: Dato:

Lucia U. Koxvold 20/1-2017 Saksbehandler: Prosjektleder:

Almut Schülke Steinar Solheim

Kulturhistorisk museum

3

Arkeologisk seksjon

Innhold

... 1

BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 5

1 DELTAGERE, TIDSROM ... 5

2 BESØK OG FORMIDLING ... 6

3 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ... 8

4

PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET ... 14

5

5.1.1 Problemstillinger Tinderholt og Tinderholt 2 ... 15

Utgravningsmetode og forløp ... 15

GIS og innmåling ... 19

Kildekritiske problemer ... 20

UTGRAVNINGSRESULTATER ... 20

6

6.1.1 Katalogiseringsstrategier ... 21

6.1.2 Katalogiseringsstrategier Tinderholt 2 ... 22

Råstoff... 23

6.1.3 Flint ... 23

Typologi og teknologi ... 23

6.1.4 Pilspisser ... 23

6.1.5 Øvrig sekundærbearbeidet materiale ... 24

6.1.6 Flekker og mikroflekker ... 25

6.1.7 Kjernematerialet ... 25

6.1.8 Avslagsmaterialet ... 26

Teknologiske sekvenser og flinttyper ... 26

FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSOMRÅDER ... 28

7

NATURVITENSKAP OG DATERINGER... 31

8

Kulturhistorisk museum

4

Arkeologisk seksjon

VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG 9

DISKUSJON ... 31

LITTERATUR ... 34

10 VEDLEGG ... 49

11

Fotoliste ... 50

Katalogiseringsmal ... 51

KATALOGISERINGSKATEGORIER E-18 RUGTVEDT-DØRDAL. ... 51

Arkivert original dokumentasjon ... 55

Kulturhistorisk museum

5

Arkeologisk seksjon

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

T INDERHOLT 2 AV B ^JØRKESET – Ø ^VRE T INDERHOLT . 48/10, BAMBLE KOMMUNE, TELEMARK

B

1

Utgravningsprosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal ble etablert i forbindelse med

reguleringsplan for ny firefelts E18 mellom Rugtvedt – Dørdal, Bamble kommune, Telemark. Planen omfatter sluttgyldig traséforløp, riggområder, massedeponier og tilhørende anleggsveier. Statens vegvesen er tiltakshaver. Faglige, økonomiske og administrative rammer for det arkeologiske prosjektet er regulert av KHMs prosjektplan av 25.6.2013 (Schülke og Lønaas 2013).

Det arkeologiske prosjektet har undersøkt 35 automatisk fredete kulturminner i

tidsrommet 2013-2015. 30 lokaliteter er datert til steinalder og 5 er datert til jernalder og middelalder. Alle lokaliteter omtales i egne delrapporter.

I denne delrapporten presenteres resultater fra utgravning av steinalderlokaliteten Tinderholt 2 som ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011, og fikk ID 146871 (Olsen 2012). Lokaliteten ble undersøkt under feltsesongen 2015

D

,

2

Undersøkelsene på delområdet Tinderholt 2foregikk i tidsrommet. 5 mai til 25. juni 2015.

Totalt ble det brukt 75 dagsverk inkludert ryddinger, flytting, omvisninger, vaksiner, sykdom og tapte dagsverk grunnet vannmangel. 15 arkeologer var innom hele eller deler av tiden.

På Tinderholt 2 ble det til sammen brukt 75 dagsverk, hvorav 3 dagsverk på maskinell avtorving, 10 på innledende undersøkelse, 61 dagsverk på utgravning og 1 dagsverk på maskinell flateavdekking. I tillegg gikk enkelte dagsverk tapt grunnet regnproblemer og trefall.

Navn Stilling Periode:

Lucia Koxvold Utgravningsleder 4/5-28/6

Anne Margrethe Scheffler Ass. Feltleder 4/5-28/6

Solveig Lyby Feltarkeolog 11.5-28.6

Marit Green Feltarkeolog 18.5-28.6

Michael Amadeus Bjerkestrand Feltarkeolog 11.5-28.6

Michal Adamczyk Feltarkeolog 11.5-28.6

Kulturhistorisk museum

6

Arkeologisk seksjon

Marte Chmiel Feltarkeolog 11.5-28.6

Gjermund Christensen Feltarkeolog 11.5-28.6

Frida Espolin Norstein Feltarkeolog 11.5-28.6

Claudia Arangua Gonzalez Feltarkeolog 11.5-28.6 Svein Vatsvåg Nielsen Ass. Feltleder 4/5-28/6 Judyta Zawalska Ass. Feltleder 4/5-28/6

Isak Roalkvam Feltarkeolog 18.5-28.6

Kristine Ødeby Ass. Feltleder 4/5-28/6

Erlend Jørgensen Feltarkeolog 20.5-21.6

Tabell 1 Deltagere ved undersøkelsene på Tinderholt, periodedatoene er

ansettelsestiden på prosjektet, ettersom gravelag ble flyttet rundt både innad på Tinderholt og mellom delområdene.

B

3

Formidling er et viktig satsningsområde for KHM, og det er satt av 4 % av samlet

arbeidstid i felt til formidling. Det har vært gjennomført ulike formidlingstiltak, som blant annet har omfattet kontakt med media, publikumsformidling i felt, presentasjon av

prosjektet i faglige og populærvitenskapelige fora, samt på Norark.no, og Facebook. En samlet oversikt over formidling i prosjektet er presentert i tabell en under.

Måned/år Type Tittel

2013

August Avisoppslag, Varden «E18 endrer Telemarks historie»

August Norark.no «E18 Rugtvedt-Dørdal. Lokaliteter fra eldre og yngre steinalder samt gravminner, bosetningsspor og hulveier fra jernalder.»

September Avisoppslag, Varden «Setter Bamble på spissen»

September Norark.no «Begivenhetsrike uker i Bamble. Nytt fra E18 Rugtvedt-Dørdal.»

September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 4. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 5. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning Omvisning for Arkeologisk studentforening, IAKH, UiO September Omvisning Omvisning for ansatte ved Vestfoldbaneprosjektet, KHM Oktober Avisoppslag, Varden «Ligger Bamble eldste hus her?»

Oktober NRK Telemark «Leter etter Bambles eldste hus»

Oktober Norark.no «Mesolittiske kokegroper og middelalderske hulveier? Sesongavslutning 2013 ved E18 Rugtvedt-Dørdal.»

November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier

November Norsk Arkeologmøte, poster "Stem på Telemarks tarveligste stenøxe"

Diverse Omvisning Omvisning for personer i lokalmiljøet

2014

Februar KHM, foredrag "Steinalder i fokus"

Kulturhistorisk museum

7

Arkeologisk seksjon

Februar KHM, foredrag "Fortellerstund i Historisk museum"

April Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal 2014: 20 lokaliteter, 20 arkeologer, 20 uker!"

April Norark.no "Oslofjorden - et sentralområde for forståelsen av steinalderens kystbosetning?"

Mai NRK Telemark "Bygger fremtiden oppå fortiden"

Mai NRK Radio "Steinalderens teknologi"

Mai NRK Radio P1 Nyhetsmorgen "Funn langs ny E18"

Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "Erfaringer med heldigital dokumentasjon på Kulturhistorisk museums arkeologiske undersøkelser"

Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "E18 Rugtvedt-Dørdal. Prosjektet og potensialet"

Juni Avisoppslag, Telemarksavisa "Kritisk til arkeologiske kostnader"

Juli NRK Radio "Steinalderboplass"

Juli Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal"

August NRK Telemark "Er dette vikingenes E18?"

August NRK Telemark "Fant jernaldergrav i Bamble"

August Norark.no "Et forsøk på å fylle et "tomrom" i Bambles historie"

August Omvisning Statens Vegvesen

September Omvisning Studenter og ansatte ved Christian Albrechts Univesität, Kiel

September Omvisning 4. klasse, Kroken barneskole

September Omvisning 1. klasse, Rugtvedt skole

Oktober NRK Telemark "Vet mer om steinalderens teknologi"

Oktober Norark.no "Bruk av drone på E18-prosjektet"

November Norsk Arkeologmøte, poster "Fra analog til digital"

November Norsk Arkeologmøte, poster "På gamlemåten - eller slik ville nok Sigurd gjort det"

November Norsk Arkeologmøte, poster "Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder"

November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier

November KHM, Foredrag "Fotogrammetri som metode for feltdokumentasjon"

November Foredrag Statens vegvesen

2015

Januar Avisoppslag, Varden "Bambles forhistorie - verdt hver krone"

April KHMs forskningsdag, foredrag "Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet April Socio-environmental dynamics

over the last 12,000 years, foredrag

"Towards a refined understanding of Mesolithic coastal landscapes. New investigations on human-environment interactions in Telemark, Norway"

Mai NRK Telemark "Steinalder-bamblingen var raus"

Mai NRK Radio "Siste sesong med arkeologi langs E18 i Bamble"

Mai Norark.no "Undersøkelser av fem tidligmesolittiske lokaliteter langs E18 i Bamble"

Mai Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 3. trinn

Juni telemark.no "Steinalder i Bamble. Vår eldste historie"

Juni Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 2. trinn

Juni Omvisning Rugtvedt skole, Bamble, 2. trinn

Juni Omvisning Riksantikvaren

Juni Omvisning Statens vegvesen

Juni Omvisning Telemark fylkeskommune

Juni Omvisning Tromsø Museum

Kulturhistorisk museum

8

Arkeologisk seksjon

Juli Avisoppslag, Telemarksavisa Månedens kulturminne: Steinalder i Bamble. Vår eldste historie Juli Forskning.no "Her lagde nordmenn verktøy for 11 000 år siden."

September Meso 2015, foredrag "From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway"

November Bamble, foredrag Folkemøte i Bamble, SVV og KHM.

November Avisoppslag, Varden «Oldtidsfunn på E18-parsellen»

2016

Februar KHM, foredrag «Registreringer og utgravninger langs E18». Samarbeidsmøte, KHM og Fylkeskommunene

Tabell 2 Oversikt over følgende formidlingstiltak gjennomført i 2013-2016.

L

,

4

Tiltaket omfatter en 16,8 km lang trasé mellom Rugtvedt i nordøst og Dørdal i sørvest.

Traséen ligger mellom 2,5 og 5 kilometer inn i landet og forløper parallelt med Telemarks skjærgårdskyst. Geologisk er Bambleområdet en del av den store forkastningen langs sørlandskysten, som dannes av bergarter av prekambrisk grunnfjell, især diorittisk og granittisk gneis og amfibolitt (Dons 1975). I deler av traséen er det observert gabbro og kvartsitt. Følgelig er berggrunnen, og dermed de naturlige rammebetingelser, av en helt annen karakter enn de permiske lavaer som utgjør Oslofeltet øst for Frierfjorden (Bargel 2005), hvor store arkeologiske prosjekter har blitt gjennomført tidligere.

Terrenget stiger i øst-vestlig retning, fra Stokkevannet i øst, fra ca. 20 meter over havet til høyder opp til 150 moh. lengre vest. Landskapet er i hovedsak småkupert, med koller og til dels med bratte fall, og skogdekket, delvis med tynt løsmassedekke. Kun mellom Stokke og Bamble og ved Vestre Rosland finnes det større sammenhengende områder med god og svært god jordbrukskvalitet (sand og leire). Avsetningene her er havavleiringer fra postglasial tid (NGU, http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ ).

Området som omfattes av tiltaket samt nærliggende områder er rike på kulturminner helt tilbake til preboreal tid og opp til middelalder moderne tid (Meyer 2008, Demuth 2010, Olsen 2012). Det er imidlertid gjennomført få arkeologiske utgravninger i området, med unntak av en seinmesolittisk boplass ved Rugtvedt som ble undersøkt i 1993 (Odgaard 1993). Telemarks steinalder har blitt behandlet i flere arbeider gjennom ulike

perspektiver (Mikkelsen 1989, Amundsen 2000, Glørstad 2005) og i

forvaltningsprosjekter (f.eks. Melvold og Persson (red.) 2014, Reitan og Persson (red.)

2014).

Kulturhistorisk museum

9

Arkeologisk seksjon

Figur 1

Kulturhistorisk museum

10

Arkeologisk seksjon

Figur 2 Lokalitetens beliggenhet i dagens landskap.

Kulturhistorisk museum

11

Arkeologisk seksjon

L

T

2

Tinderholt 2 ligger i den nordlige enden av et større landskapsrom omkranset av våtmark og myr. Det overordnede landskapet var stort og langstrakt og avgrenset av mindre berg og bergrygger mot øst og vest.

Tinderholt 2 lå på en liten lett hellende nord–sør-orientert flate (figur 3). Den var delvis avgrenset av lave bergrygger i vest og øst samt av flere bergrygger i nord. Vest for flaten var det våtmark og ett lite bekkeleie. Mot nord, der hvor sjøen og havnen ville ha ligget i tidligmesolitikum, heller landskapet kraftig mellom flere mindre bergknauser (figur 4).

Med en strandlinje på 107–104 meter over dagens havnivå ville Tinderholt 2 ha ligget på nordsiden av en større øy med Tinderholt 3 og den registrerte lokaliteten ID 138147 på tilnærmet samme høyde på sørsiden. Tinderholt 2 ville ha vært noe tilbaketrukket og skjermet med lave bergrygger mot havnen og med et godt utsyn over et stort

skjærgårdsbasseng (figur 5).

Kulturhistorisk museum

12

Arkeologisk seksjon

Figur 3 Lokaltopografi på Tinderholt 2 med avtorvet område og utgravd område.

Kulturhistorisk museum

13

Arkeologisk seksjon

Figur 4 Lokalitetens beliggenhet i landskapet med et havnivå på 105 meter over

dagens nivå.

Kulturhistorisk museum

14

Arkeologisk seksjon

Figur 5 Viewshed fra Tinderholt 2. Kartet viser i hvilke retninger og hvor langt man potensielt kan se fra lokalitetsflaten.

P

5

P

–

Prosjektets fokusområder og problemstillinger er i definert i en utarbeidet prosjektplan (Schülke og Lønaas 2013). Med utgangspunkt i eksisterende kunnskapsstatus ønsker KHM å fokusere bruken av kystsonen på mikro- og makronivå gjennom følgende overordnete problemstillinger:

1. Lokaliteter i kystsonen: funksjonell, sosial og økonomisk dynamikk og mangfold - Kystnære eller strandbundne lokaliteter: Forskjellige funksjoner og samfunnsmessig betydning (sosial, økonomisk, kommunikativ, kosmologisk, tafonomisk)

- Sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og steder (forskjellige former av romslig organisasjon, aktiviteter og avfallshåndtering)

2. Mennesker og kystsonen: variasjon og kontinuitet

- Kystsonens bruk: Samtidig variasjon og diakron utvikling

- Kystmiljøets utvikling og utnyttelse, spesielt i forhold til resurser og

råstoffutnyttelse

Kulturhistorisk museum

15

Arkeologisk seksjon

Utforskingen av disse problemstillingene vil være med til å belyse de lange linjene i Sørøst-Norge i forhistorisk tid (Schülke og Lønaas 2013:11).

5.1.1 P

T

T

2

De tre lokalitetene på Tinderholt lå nær hverandre innenfor et område på under en halv kilometer i radius (jf. figur 2). De lå alle på høyder mellom 97 og 109 meter over dagens havnivå. De tre lokalitetene kan representere ulike lokaliseringsfaktorer som igjen kanskje kan knyttes til funksjonsforskjeller, ulike aktiviteter eller brukstid. Tinderholt 2 (104–107 moh.) lå omtrent på samme høydenivå som Tinderholt 3 (106–109 moh.), men på nordsiden av den samme øya i et mindre og avgrenset landskapsrom. Samtidigheten og beliggenheten kan indikere en mulighet for at lokalitetene har hatt en tilknytning til hverandre. Hvis det har vært tilfellet, hvordan kan en se likheter eller forskjeller mellom lokalitetene? Det var en målsetting å avklare om det kunne spores en relasjon mellom Tinderholt 2 og Tinderholt 3 med tanke på beliggenhet, gjenstandsmateriale eller aktiviteter.

U

Lokalitetsflaten ble innledningsvis avtorvet med en 12-tonns gravemaskin. Undergrunnen var tettpakket med større og mindre rullesteiner, og torvmassene måtte flyttes i

oppoverbakke, noe som gjorde avtorvingen til en arbeidskrevende prosess (figur 6).

Totalt ble tre dagsverk benyttet.

Kulturhistorisk museum

16

Arkeologisk seksjon

Figur 6 Over: avtorving av Tinderholt 2, sett mot sørøst. Nede til venstre er flaten avtorvet. Bildet nede til høyre viser nordre del av lokaliteten, sett mot vest.

Innledningsvis ble flaten undersøkt i 50 × 50 cm kvadranter innenfor meterruter i 10 cm tykke lag. Rutene ble lagt med fire meters mellomrom (figur 7). Funnmaterialet som fremkom, bestod av et fåtall flintbiter, og ingen tydelige konsentrasjoner eller

funnområder pekte seg ut. Det ble gravd ytterligere ruter enkelte steder uten at flere funn

ble gjort. Enkelte kvadranter ble gravd ned til og med lag 3 for å undersøke den vertikale

spredningen uten at det fremkom funn.

Kulturhistorisk museum

17

Arkeologisk seksjon

Figur 7 Kartet viser det undersøkte området på Tinderholt 2 i lag 1 og lag 2.

Kulturhistorisk museum

18

Arkeologisk seksjon

Ettersom de tre lokalitetene på Tinderholt ble undersøkt parallelt, ble Tinderholt 2 nedprioritert på grunn av at lokaliteten ble ansett for å ha et lavere faglig potensial etter den innledende undersøkelsen enn de øvrige lokalitetene. Tinderholt 1 og 3 skulle undersøkes først, og Tinderholt 2 ville undersøkes dersom det var anledning.

Det var problemer med kartfestingen av lokaliteten etter Telemark fylkeskommunes registrering, og dette førte til uklarheter omkring lokalitetsflatens avgrensning. Den konvensjonelle flategravingen på Tinderholt 2 ble påbegynt med utgangspunkt i de få funnene som var gjort under den innledende undersøkelsen. Da ytterligere areal ble undersøkt, viste det seg at funnkonsentrasjonene i hovedsak lå i ytterkanten av den definerte lokalitetsflaten i nordvest og utenfor lokalitetsavgrensningen i nordøst. Etter avklaring med Riksantikvaren ble det gravd kvadranter like utenfor avgrensningen, og flere funn ble gjort her. Ettersom flaten hadde en mindre bergknaus som tydelig avgrenset flaten, kun noen meter fra det avtorvede område, ble det besluttet å innlemme dette i undersøkelsen.

Ved å innlemme den nordvestre delen av flaten som funnførende aktivitetsområde endret forståelsen av lokalitetsflaten seg. Det ble derfor satt spørsmålstegn ved avgrensningen også på andre deler av flaten. Ved å grave et prøvestikk utenfor avgrensning i nordøst dukket det opp funn av et større flintavslag her. Flaten ble deretter utvidet også i retningen for ytterligere å avklare lokalitetens utstrekning mot øst (figur 8).

Det ble gjort funn av samme type flint innenfor mindre graveenheter, og flere flintfunn kunne sammenføyes allerede i felt. Dette tydet på at det kunne gjenfinnes

knakkesekvenser i begge konsentrasjonene på lokaliteten, og at det ville være mulig å

forfølge dette ytterligere i funnanalysene. Lokaliteten ble håndgravd i totalt 80 m

(lag 1)

i inntil 3 lag, og det ble gjort 595 funn. Avslutningsvis ble lokalitetsflaten avdekket med

maskin ned til sterile masser uten at det ble gjort funn av strukturer.

Kulturhistorisk museum

19

Arkeologisk seksjon

Figur 8 Figuren illustrerer endringen av lokalitetsflaten underveis i

undersøkelsesforløpet og i hvilke retninger undersøkelsesområdet ble utvidet.

GIS

All innmåling i felt ble gjort av prosjektmedarbeider Gjermund Steinskog. Det ble brukt en Trimble S3 (TPS) med TSC3 målebok ved innmåling på den enkelte lokalitet.

Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet.

Dataflyten fra totalstasjonen til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Data overføres til Intrasis og bearbeides videre her for analyse og konvertering til ESRIs shape-format. ArcMap 10 blir brukt til ferdigstillelse av kart til rapport.

Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI

geodatabase-format ved avlevering til Gruppe for DigDok, IT og arkiv ved

Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme

enhet for lagring og eventuell distribusjon.

Kulturhistorisk museum

20

Arkeologisk seksjon

K

Delområdet Tinderholt ligger innenfor et gjengrodd kulturlandskap med flere

husmannsplasser. I all hovedsak er det skogsdrift som har påvirket området i nyere tid.

Det er også spor etter nyrydding til dyrkning og beitemark fra 1800-tallet. Blant annet er det et omfattende system av steingjerder i hele området samt traktorveier og stier.

Vegetasjonen besto delvis av gammel blandingsskog og planteskog av varierende alder.

Tinderholt 2 lå på en liten flate på den ene siden av et myrområde som syntes å være drenert. Selve lokalitetsflaten virket uforstyrret, både av skogsdrift og av annen moderne aktivitet. Det ble ikke gjort noen funn av gjenstander eller strukturer som tydet på seinere forstyrrelser. En viktig kildekritisk faktor er hvorvidt hele den opprinnelige

lokalitetsflaten er blitt undersøkt, eller om det kun er påvist to av flere mulige konsentrasjoner.

U

6

F

Totalt fremkom det 595 funn, hvorav 591 av flint, 3 av bergkrystall samt 1 knakkestein i bergart (tabell 3). Det primærbearbeidede materialet utgjør 98 %, og det

sekundærbearbeidede materialet utgjør 2 %. 13 % av funnene har tegn til varmepåvirkning, og i overkant av 20 % har varierende grad av cortex.

Type Variant Flint Bergkrystall Bergart Antall Prosent

Makroavslag Ubearbeidet 5 5 0,8

Avslag Ubearbeidet 128 1 129 21,7

Retusjert 1 1 0,2

Fragment Ubearbeidet 83 83 14

Splint Ubearbeidet 289 1 290 48,5

Retusjert 1 1 0,2

Kjerne Plattform- 1 1 0,2

Kjernefragment

Plattformavslag 5 5 0,8

Ryggflekke 5 5 0,8

Sidefragment 5 5 0,8

Flekke

Ubearbeidet 38 38 6,4

Retusjert 5 1 6 0,6

Stikkel 1 1 0,2

Smalflekke Ubearbeidet 19 19 3,3

Mikroflekke Ubearbeidet 5 5 0,8

Pilspisser Enegget 1 1 0,2

annen 1 1 0,2

Mikrostikkel 1 1 0,2

Kulturhistorisk museum

21

Arkeologisk seksjon

Knakkestein 1 1 0,2

Total 591 3 1 595 99,9

Tabell 3 Sammenstilling av funnmaterialet fra Tinderholt 2.

6.1.1 K

For å sikre en enhetlig katalogisering ved E18 Rugtvedt-Dørdal er det utarbeidet en felles katalogiseringsstrategi og – mal. Malen bygger katalogiseringskategoriene til Vestfoldbaneprosjektet, som tar utgangspunkt i Helskog, Indrelid og Mikkelsens

«Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter» fra 1976, interne katalogiseringsdokumenter ved KHM (Matsumoto 2006), samt sedvaner fra tidligere større forvaltningsprosjekter (Melvold et al. 2014). På bakgrunn av erfaringer fra E18 Bommestad-Sky og Vestfoldbaneprosjektet, har E18 Rugvedt-Dørdal foretatt enkelte endringer av malen samt hvordan selve katalogiseringen skulle gjennomføres. Det var ønskelig at katalogiseringen skulle tilpasses den enkelte lokalitet, samtidig som sammenlignbarheten mellom de ulike lokalitetene ble ivaretatt.

På flere lokaliteter ved de to overnevnte prosjektene ble det gjennomført en såkalt utvidet katalogisering. Ved en utvidet katalogisering heves dokumentasjonsnivået for å ta større hensyn til teknologiske aspekter ved funnmaterialet. Et teknologisk fokus kan gi økt informasjon om råstoffstrategier, reduksjonssekvenser og romlig organisering innad på en lokalitet (se Melvold og Persson 2014; Solheim og Damlien 2013). I det følgende presenteres kategoriene som ligger til grunn for den utvidete katalogiseringen:

1. Råstoff og inndeling av flinttyper

For å øke sammenlignbarheten mellom lokalitetene innad på prosjektet, er det utarbeidet en overordnet flinttypeinndeling. En overordnet flinttypeinndeling muliggjør synkrone og diakrone studier av råstoffstrategier. Inndelingen er basert på visuelle karakteristikker som tekstur, farge og glans/matthet. Flinten deles i fire hovedkategorier: fin flint (1), matt, fin flint (2), matt, grov flint (3) og ubestemt/usikker (4). De fire hovedgruppene er inndelt i undergrupper: Fin flint:

senon (S), danien (D) og bryozo (B); Matt, fin flint: danien (D) og bryozo (D);

Matt, grov flint: danien (D) og bryozo (B); Ubestemt: Brent, patinert (P) og ubestemt (U). Hoved- og undergruppene er felles for alle lokaliteter.

Undergruppene kan videre inndeles varianter, og gis nummer fortløpende. En matt, fin gråmelert danienflint vil eksempelvis bli betegnet 2D1 (hovedgruppe 2, undergruppe D, variant 1). Denne koden føres i «spes.materiale» i Steinalderbasen. En lignende inndeling bør også gjelde bergartsmaterialet, og de de ulike typene føres i «spes.materiale».

2. Primære og sekundære avslag

Primære og sekundære avslag stammer fra den innledende formgivningen av en

flintknoll. Primære avslag er de første avslagene som er slått av og er helt dekket

av cortex, mens sekundære avslag har ett avspaltningsarr og er delvis dekket av

cortex. Dersom en hel knoll er innledende formgitt og redusert på en lokalitet

Kulturhistorisk museum

22

Arkeologisk seksjon

skal det i teorien finnes cortex på omkring 60-90 % av avfallsmaterialet (Eigeland 2013). Primære og sekundære avslag føres i «variant» eller under «beskrivelse».

3. Størrelse

Størrelsen på avslag kan si noen om størrelsen på knoller/emner, utnyttelsesgrad, lengden på produksjonssekvenser. Som hovedregel skilles makroavslag (> 4 cm) ut. Dersom det er aktuelt kan alle avslag måles og mål føres i «største mål».

Alternativt kan man legge inn avslag med 1 cm nøyaktighet, slik at avslag mellom 1,1-2 cm er oppført med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1-3 cm er oppført med 3 cm som største mål og så videre.

4. Diagnostiske avslag

Ulike diagnostiske avslag som hengselavslag, bipolare avslag, vingeavslag og splittede avslag kan skilles ut, og disse føres i «variant»-feltet. Diagnostiske avslag knyttet til kjernepreparering legges inn som «kjerne-kjernefragment- avslagstype». Eggoppskjerpingsavslag fra økser legges inn som «øks- eggoppskjerpingsavslag».

5. Flekkematerialet

Breddemål legges inn alle flekker, mens lengde måles i utgangspunktet kun på hele flekker. Flekkefragmenter kan måles dersom det er aktuelt, for eksempel ved mistanke om en bevisst seksjonering (Sjöström & Nilson 2009). Grad av regelmessighet/parallellitet bør bemerkes, og kan føres under «beskrivelse».

Følgende fragmenteringskategorier gjelder: proksimalfragment, midtfragment/medial, distalfragment, flekke uten proksimal og flekke uten distal.

De to sistnevnte føres under «beskrivelse».

I forkant av katalogiseringen ble det holdt strategimøter for hver lokalitet for å vurdere hvordan katalogiseringen skulle organiseres og nivået på dokumentasjonen.

Dokumentasjonsgraden måtte nødvendigvis justeres fra lokalitet til lokalitet, avhengig av problemstillinger, funnmengde og potensialet i funnmaterialet. Når det gjelder selve gjennomføringen av katalogiseringen så har E18 Bommestad-Sky hatt gode erfaringer med å katalogisere etter konsentrasjoner, situasjoner eller andre romlige aspekter, og E18 Rugtvedt-Dørdal har også benyttet dette utgangspunktet når det har fungerte for den enkelte lokalitets karakter. Det har vært viktig for oss å legge opp individuelle fremgangsmåter og strategier slik at det enkelte lokalitets egenart fremheves innenfor en felles ramme og forståelse.

6.1.2 K

T

2

I forkant av etterarbeidet ble det utarbeidet en katalogisering strategi for Tinderholt

lokalitetene på et overordnet nivå samt for den enkelte boplassen. Problemstillingene for

delområdet inkluderer teknologiske likheter og forskjeller mellom de tre boplassene både

på et overordnet landskapsnivå, på boplassnivå og teknologisk.

Kulturhistorisk museum

23

Arkeologisk seksjon

R

6.1.3 F

Flinten er inndelt i fem ulike varianter. I tillegg utgjør brente, patinerte og ubestemte funn 66 % av det totale funnmaterialet. I tabell 4 fremkommer det at det foreligger tre

hovedkategorier, fem overordnede flinttyper og fem varianter innenfor det typeinndelte materialet.

Det er cortex på 20 % av flinten, og blant disse er det 8 % primære og 1,6 % sekundære avslag. Dette kan indikere at det ikke forekom innledende formgivning i stor grad på lokaliteten, noe som igjen trolig betyr at kjernematerialet er blitt preparert før det ble brakt inn på Tinderholt 2. Bergkrystallmaterialet har fasetterte overflater på to av de tre gjenstander.

Kategori Flinttype/overordnet Variant/beskrivelse Antall Prosent

Fin flint 1 Senon (1S) 1S1 32 5,4

Danien (1D) 1D1 74 12,5

Bryozo (1B) 1B1 5 1

Matt, fin flint 2 Danien (2D) 2D1 46 7,7

Matt flint 3 Danien (3D) 3D1 42 7

Ubestemt/usikker Brent

/ubestemt/patinert 395 66

Tabell 4 Tabellen viser flinttypene fra Tinderholt 2, fordelt med antall og prosenter.

T

6.1.4 P

To pilspisser ble funnet på Tinderholt 2. Den ene spissen er en enegget spiss, tildannet på en makroflekke med retusj langs hele den ene sidekanten og på nedre del av den andre sidekanten. Spissen måler 1,2 cm i bredde og 2,3 cm i lengde, og opptrer i flinttypen 3D1.

Den andre pilspissen er trolig en tangespiss, hvor bare tangen er bevart. Spissfragmentet er tildannet på proksimalenden av en makroflekke med retusjerte sidekanter. Den er1,3 cm bred og 1,8 cm lang, og tilvirket av flinttype 1S1. Hvorvidt det er benyttet

mikrostikkelteknikk for å lage tangen er ikke påvist.

I sammenstillingen av Brunlaneslokalitetene, som er en rekke tidligmesolittiske boplasser

fra Larvik i Vestfold som ble undersøkt i 2007 og 2008, er det en reduksjon i innslag av

tangespisser og eneggede spisser til fordel for mikrolitter fra de eldste til de yngre

Kulturhistorisk museum

24

Arkeologisk seksjon

lokalitetene (Jaksland og Fossum 2014: 56). Forekomsten av kun to pilspisser gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om typologisk endring i prosjektiler i siste del av tidligmesolitikum med utgangspunkt i materialet fra Tinderholt 2. Det er imidlertid interessant at lokaliteten har få prosjektiler sammenlignet med lokalitetene som ble undersøkt i E18 Brunlanesprosjektet (Jaksland & Fossum 2014: 55). Det er uklart om det er relatert til kronologi eller funksjonelle aspekter.

6.1.5 Ø

Det øvrige sekundærbearbeidede materialet består av én stikkel, seks flekker med retusj, hvorav én av bergkrystall, ett avslag med retusj, én retusjert splint og én mikrostikkel.

Det retusjerte flekkematerialet av flint forekommer i flinttypene 1D1, 3D1 og P. Spesielt to flekker av 3D1 har tett, liten og fin retusj eller spor etter bruk. På nabolokaliteten Tinderholt 3 virker dette å gjelde hele det retusjerte flekkematerialet (Koxvold, dette bind). Flekkene i 1D1 og den patinerte flekke har derimot kraftigere kantretusj og hakk.

Det kan virke som om disse flekkene representer andre typer redskaper enn flekkene med fin og tett retusj. En av flekkene har tilnærmet skråbuet retusj, og kan morfologisk sett defineres som en kniv. En annen flekke har mulig propellretusj på distaldelen og er trolig et bor.

Stikkelen er tildannet på en sidekant av en irregulær makroflekke. På den andre

sidekanten er det et mindre parti med fin retusj. Flekken er 1,9 cm bred og 4,4 cm lang, og opptrer i flinttypen 2D1. Stikkelkanten har en hengslet avslutning midt på flekken og rester av det som trolig er bruksspor. Det foreligger ingen andre stikler fra lokaliteten.

Både det retusjerte avslaget og den retusjerte splinten er trolig fragmenter av redskaper, men er ikke mulig å typebestemme. Eksempelvis kan splinten være spor etter

mikrostikkelteknikk og avslaget være en del av en skraper eller kniv.

Den retusjerte flekken i bergkrystall har mørkere partier likt røykkvarts. Den er 1,8 cm bred og 5,2 cm lang. Den har en kraftig sidekant med fasettert overflate og den motsatte kanten har liten og meget fin retusj langs hele kanten. Enkelte steder på sidekantene forekommer det mindre hakk eller avspaltninger som kan komme fra bruk eller naturlig fragmentering. Flekken kan trolig tolkes som et skjæreredskap, eksempelvis en kniv.

Det foreligger en mikrostikkel i gjenstandsmaterialet fra lokaliteten. Den måler 1,1x1,2 cm og opptrer i flinttypen 1D1. Mikrostikkelen er en distalstikkel med et lite retusjert hakk og én skrå bruddfasett. Funnet av mikrostikkelen kan tyde på at det har forekommet mikrostikkelteknikk, men ytterligere funn er ikke gjort i materialet. På den

tidligmesolittiske Brunlaneslokaliteten Pauler 2 argumenterer Nyland (2012x:140) for at

funnene av store mengder med mikrostikler, samt pilspisser og mikrolitter tyder på

utstrakt produksjon av prosjektiler. Det begrensede innslaget av mikrostikler og

prosjektiler på Tinderholt 2 er trolig på grunn av at det var liten produksjon av

prosjektiler på lokaliteten.

Kulturhistorisk museum

25

Arkeologisk seksjon

6.1.6 F

Det ubearbeidede flekkematerialet utgjør 10 % av funnmaterialet fra lokaliteten og er fordelt på 38 makroflekker, 19 smalflekker og 5 mikroflekker (tabell 5). Bredden varierer fra 0,5 cm til 1,9 cm, og lengden på de hele flekkene er mellom 1,5 cm og 6,4 cm.

Flekkematerialet forekommer i alle flinttypene med unntak av 1B1.

Eigeland (2016) har utført en dynamisk teknologisk analyse av kjerne- og

flekkematerialet. Fra Tinderholt 2 er 60 flekker og 1 kjerne analysert. I underkant av 20 % av flekkene har en vinkel på 90° og rest av preparering, mens hele 72 % har tydelig slagbule og 38 % har rest etter leppe.

Flekkematerialet er forholdsvis regelmessig. Samlet sett indikerer analysen av flekkene at 72 % er tildannet ved bruk av direkte myk teknikk, mens 28 % har attributter som kan knyttes til bruk av direkte myk og medium hard teknikk (Eigeland 2016).

Ubearbeidete flekker Retusjerte flekker Ubearbeidete mikroflekker

Gjenstandsdel Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent

Hele 21 37 6 85 4 85

Proksimal 15 26

Midtfragment 14 24 1 15

Distal 7 13 1 15

Total 57 100 7 100 5 100

Tabell 5 Tabellen viser det primærbearbeidede og sekundærbearbeidede

flekkematerialet fra lokaliteten inndelt i gjenstandsdeler med antall og prosenter.

6.1.7 K

Det forekommer kun én hel kjerne på Tinderholt 2. Det er en ensidig kjerne med to motstående plattformer, og den måler 4,1 cm i lengde og 2,2 cm i bredde. Kjernen har en stor avspaltning etter frostsprengning på baksiden og spor etter flere kraftige

hengselavslag. Eigeland (2016) påpeker i sin analyse at den trolig er oppgitt grunnet flere tekniske feil, hvilket er indikert av hengeselsavslagene, men at dette ikke nødvendigvis skyldes lavt teknisk nivå. Grunnet kjernes størrelse og plattformvinkel påpeker Eigeland at den kan ha vært vanskelig å slå uavhengig av knakkerens ferdighetsnivå. Kjernen opptrer i flinttype 1D1.

Det øvrige kjernematerialet består av fem sidefragmenter, fem plattformavslag og fem ryggflekker. Tre av sidefragmentene er overløpende flekker fra det som trolig er

plattformkjerner, sannsynligvis av samme type som den hele kjernen. De måler mellom

1,3 og 1,4 cm i bredde og 5,1 og 6,4 cm i lengde. To av dem har cortex langs deler av en

naturlig rygg, mens den siste har en plattformrest samt negative avspaltningsarr, som

tyder på at den har hatt to motstående plattformer. De to øvrige sidefragmentene måler

1,6 cm og 2,1 cm i bredde og 2,2 og 5,6 cm i lengde. Den største av de to er nærmest en

Kulturhistorisk museum

26

Arkeologisk seksjon

kraftig makroflekke, men har spor etter en rekke avspaltinger på dorsalsiden samt en kraftig plattformrest. Den minste av de to er en fragmentert kjerneside med deler av plattformkanten intakt og kan være en korrigering for å gjenopprette kjernen. De fem kjernefragmentene opptrer i flinttypene 3D1, 1D1, 1S1 og 1D1.

De fem plattformavslagene varierer i størrelse og utforming og måler 2,3–8,1 cm. De opptrer i flinttypene 2D1 og 1D1. Plattformavslagene har, med ett unntak, preparerte plattformer. Det foreligger også kantpreparering på flere av dem. Det største

plattformavslaget er sammenføyd med en rekke mindre avslag og fragmenter som tyder på forming og endring av plattformen. Ett plattformavslag har cortex på det som trolig er baksiden, noe som kan tyde på at det har vært flere ensidige kjerner på lokaliteten. Den varierende størrelsen på plattformavslagene kan tyde på at det har forekommet

kjernemateriale i ulike størrelser og på flere stadier i reduksjonsprosessen.

Det er identifisert fem ryggflekker i kjernematerialet. De utviser stor variasjon i størrelse og måler 1,1–1,9 cm i bredde og 3,5–8,2 cm i lengde. Tre av dem er fragmenterte, og to er hele. Det foreligger mulige bruksspor på kantene på flere av ryggflekkene, men ingen synes å ha intensjonell retusj. Kun én ryggflekke har spor etter cortex, noe som kan tyde på at den innledende fasen var utført utenfor lokaliteten. Den største av flekkene har alternerende knusespor på to rygger, noe som kan tyde på at den er modifisert i etterkant, men har likevel ingen spor etter bruk eller retusj. Ryggflekkene opptrer i flinttypene 1D1 og 1S1.

6.1.8 A

Avslagsmaterialet i flint utgjør 22 % av alle funn. 30 % har cortex, hvorav 10 avslag er helt dekket av cortex og katalogisert som primæravslag. To er sekundæravslag og er delvis dekket av cortex. Av de til sammen 133 primærbearbeidede avslagene er kun fem utskilt som makroavslag. Bergkrystallavslaget måler 3,9 cm og har tre fasetterte

overflater, noe som indikerer at det kan anses som et sekundæravslag.

T

Som nevnt er funnmaterialet fra Tinderholt 2 fordelt på fem ulike flinttyper. Dette gir en mulighet til å undersøke de teknologiske prosessene på lokaliteten ut fra

gjenstandsmaterialets sammensetning innenfor en gitt flinttype (figur 9). Med

utgangspunkt i det flinttypeinndelte flekkematerialet er det mulig å spore kortere

huggesekvenser og gjennom det tolke at det i hovedsak kun er deler av de teknologiske

sekvensene som er å finne på lokaliteten.

Kulturhistorisk museum

27

Arkeologisk seksjon

Figur 9 Oversikt over fordelingen av gjenstandskategorier innenfor ulike flinttyper.

Flinttype 2D1 stammer trolig fra to forskjellige knoller med en liten fargeforskjell. Den ene knollen, representert ved flekkematerialet, viser til en større andel primærflekker med cortex på dorsalsiden. Den andre varianten er kun representert ved et fåtall flekker uten cortex og med en større regularitet enn de foregående. Det kan trolig tyde på at kvaliteten på råstoffet er ulik eller var lav, men også hvor i reduksjonsprosessen flekkene kommer fra. Flekkematerialet stammer fra de innledende steg i flekkeproduksjon og stegene umiddelbart etter den innledende prepareringen (Eriksen 2000), hvilket er støttet av at det ikke forekommer ryggflekker i denne flinttypen.

Flinttype 1S1 utviser det motsatte av flinttype 2D1, og det foreligger her flere lange og kraftige ryggflekker. Det er også funnet et større sideavslag, noe som indikerer at det har vært én eller flere kjerner av råstoffet på lokaliteten. Likevel er flekkematerialet

underrepresentert med kun et fåtall flekker, noe som kan tyde på at hvis det har

forekommet flekkeproduksjon innenfor denne flinttypen, har flekkene blitt fraktet ut av lokaliteten.

Flinttype 1D1 representerer trolig sporene etter den lengste sekvensen av flekkeproduksjon på lokaliteten med funn av kjernematerialet, flekker, avslag,

fragmenter, splinter og retusjerte gjenstander. Den store fargevariasjonen i den oppbrukte kjernen kan være en feilkilde, og det er en mulighet at flekker definert som andre

flinttyper også kan ha vært slått fra denne kjernen.

Flinttypeinndeling på lokaliteten gir en mulighet til å forfølge og forstå hvilke teknologiske prosesser som har blitt utført på lokaliteten, og hvilke som kun er

representert med enkelte deler av en teknologisk sekvens (figur 9). På Tinderholt 2 er det spor etter flere korte sekvenser hvor kjerner har blitt tatt med inn på lokaliteten, og hvor flekker har blitt produsert. Kjerner har også vært forkastet eller fraktet ut av lokaliteten,

0 5 10 15 20 25 30 35 40

1S1 1B1 1D1 2D1 3D1 Bergkrystall

Pilspiss Retusjert Mikrostikkel Flekker Avslag Fragment Splint

Kjernemateriale

Kulturhistorisk museum

28

Arkeologisk seksjon

og flekker og redskaper er produsert, kastet eller fraktet videre. Et slikt gjennomtrekk i materialet kan knyttes til generelt høy mobilitet og korte opphold på lokaliteten.

F

7

Funnene fra Tinderholt 2 er fordelt over 80 m

(lag 1) med en gjennomsnittlig funntetthet på 7,4 funn per kvadratmeter. Lokalitetsflaten har to separate aktivitetsområder med ett område lengst sørvest og ett i nord (figur 10). Utover en knakkestein i det nordlige aktivitetsområdet inneholder begge områdene de samme kategoriene av

gjenstandsgrupper, men har varierende funnmengde (figur12.11). Området i sørvest hadde flest funn og er tydeligere avgrenset enn området i nord. Området i vest var rundt 30 m

og inneholdt 495 funn, mens området i nord var rundt 15 m

og inneholdt 100 funn.

Spredningen av råstoff og flinttyper viser til enkelte forskjeller mellom funnområdene,

men i hovedsak er dette relatert til antall funn (figur 11). Et trekk som er ulikt mellom

funnområdene, er spredningen av flinttype 3D1, som kun opptrer i den vestlige

konsentrasjonen. 3D1 er grovkornet og skiller seg tydelig fra de øvrige flinttypene på

lokaliteten. Flinten har trolig hatt en tynn kalkskorpe, noe som er observert på enkelte

deler av funnmaterialet. Det foreligger ikke kjernemateriale i flinttypen, og flekkene er i

hovedsak uregelmessige og synes å stamme fra det samme stadiet i reduksjonsprosessen,

noe forsøk på sammenføyninger kanskje kan bekrefte. Gjenstandsmaterialet i 3D1 og

spredningen av det tyder på at det har forekommet en mindre reduksjon av flinttypen i

aktivitetsområdet i sørvest.

Kulturhistorisk museum

29

Arkeologisk seksjon

Figur 10 Spredningen av alle funn i alle lag på lokaliteten viser to avgrensete aktivitetsområder.

De øvrige flinttypene opptrer i begge aktivitetsområdene. Den morfologiske likheten mellom typene kan tyde på at områdene kan ha vært i bruk samtidig eller av den samme gruppen innenfor et kort tidsrom. Også her ville sammenføyningsstudier kunne være til stor nytte for å diskutere samtidighet i materialet. Eksempelvis er plattformavslag av samme karakter med varierende størrelser i flinttype 2D1 identifisert i den østlige konsentrasjonen. Hovedvekten av flinttypen finnes i den nordre delen, men enkelte artefakter er også funnet i det sørvestlige aktivitetsområdet. En gjennomgang av materialet viser at det er også her er en fargeforskjell som kan tyde på to ulike knoller.

Den ene flinttypen, eller knollen, synes å ha vært benyttet i det nordlige aktivitetsområdet og den andre i det sørvestlige. Det foreligger flekkemateriale i begge flinttypene, men flekkemateriale er kun funnet i det nordlige området. Ytterligere fokus på

problemstillinger knyttet til den romlige spredningen av det typeinndelte funnmaterialet

har potensial til å kunne føre til ny kunnskap om forholdet mellom konsentrasjoner og

aktiviteter på tidligmesolittiske lokaliteter.

Kulturhistorisk museum

30

Arkeologisk seksjon

Figur 11 Spredningen av ulike gjenstandskategorier (over) og flinttyper (under).

Kulturhistorisk museum

31

Arkeologisk seksjon

N

8

Strandlinje

Tinderholt 2 lå mellom 104-107 meter over dagens havnivå på enden av en større slette.

Dersom aktiviteten var strandbundet kan bruksfasen dateres til rundt 8700-8600 f. Kr, tilsvarende den siste delen av tidligmesolitikum.

Typologi

Gjenstandsmaterialet fra Tinderholt 2 kan tilegnes den tidligmesolittiske teknologiske tradisjonen gjennom funn av en enegget tangespiss, en ensidig kjerne med to motstående plattformer samt bruk av direkte teknikk i flekkematerialet som i hovedsak består av forholdsvis regelmessige flekker. Innslaget av enkelte artefakter av bergkrystall og røykkvarts i den ellers flintdominerte råstoffbruken er også et trekk som er observert på flere lokaliteter fra perioden (Amundsen 2012).

V

,

9

Tidligmesolittiske lokaliteter i Oslofjord-området er ofte sammensatt av flere

funnkonsentrasjoner eller aktivitetsområder (f.eks. Jaksland 2012a; Åhrberg 2012). Hva de ulike konsentrasjonene egentlig representerer, er ofte uklart, og de er i flere

sammenhenger tolket som spor etter generell produksjon og vedlikehold av redskaper (f.eks. Amundsen 2012a; Jaksland 2012b). En slik tolkning er også foreslått av Bjerck for tidligmesolittiske lokaliteter på Nord-Vestlandet (Bjerck 2008b). Samtidig viser data fra Oslofjord-området at det er variasjon i antall funn og funnsammensetning mellom lokaliteter, hvilken kan være relatert til ulike aktiviteter og romlig organisering av aktivitetene eller gjentatte besøk (f.eks. Nyland 2012a; Jaksland 2012b; Fossum 2014).

Enkelte lokaliteter og aktivitetsområder peker seg også ut som spesialiserte. Et eksempel er Pauler 7 i Vestfold (8800–8500 f.Kr.), hvor to separate aktivitetsområder med ulik funnsammensetning knyttes til arbeidsfordeling og romlig organisering, trolig innenfor den samme bruksfasen. Den minste av to konsentrasjoner på Pauler 7 blir tolket som spor etter en sekvens utført av kun én person (Jaksland 2012b: 121). Lokaliteten Solum 1 i Larvik, datert til 8800–8400 f.Kr., har et lite funnmateriale (290 funn) med kun noen få diagnostiske redskapstyper, deriblant økser, et høyt antall sekundærbearbeidede artefakter og korte knakkesekvenser. De to aktivitetsområdene på lokaliteten er delvis overlappende med det som synes å være ulike aktiviteter. Fossum har tolket dette som en mulig romlig organisering av lokaliteten fremfor spor etter to separate besøk (Fossum 2014: 141–142).

Tinderholt 2 kan tolkes som spor etter ett eller flere korte opphold innenfor perioden

8700–8400 f.Kr. Funnene fra Tinderholt 2 fremstår som rester etter generell produksjon

og vedlikehold av redskaper. Aktivitetsområdene er tydelig adskilt fra hverandre, og

deres likeartete karakter og de korte teknologiske sekvensene som er dokumentert i

funnmaterialet, kan anses som gode indikasjoner på at lokaliteten er gjenbrukt ved to

anledninger, fremfor å representere ett samtidig opphold.

Kulturhistorisk museum

32

Arkeologisk seksjon

Hvordan skal aktiviteten på Tinderholt 2forstås i lys av lokalitetens rolle i et overordnet bosetningsmønster? Innledningsvis ble relasjonen mellom Tinderholt 2 og Tinderholt 3 trukket frem som et aspekt som ville være interessant å undersøke. Gjenstandsmaterialet fra de to lokalitetene tilhører den samme teknologiske tradisjonen og inneholder et spekter av diagnostiske artefakter som knyttes til denne. Begge lokalitetene kan med sine få diagnostiske gjenstandstyper, uformelle redskaper, vareriende lengder på

knakkesekvensene og flere aktivitetsområder tolkes som lokaliteter med korte opphold og høy mobilitet. Gjenstandsinventaret er likt på begge lokalitetene med en forskjell i at det er funnet øksemateriale på Tinderholt 3. Det foreligger ingen sammenføyninger av funn mellom de to lokalitetene, men innenfor bergkrystallen og røykkvartsen er det

morfologiske og størrelsesmessige likheter i materialet, og råstoffet kan stamme fra samme lokale forekomst. Den største forskjellen mellom lokalitetene er landskapsrommet de var situert i, og hvordan det vendte seg mot det overordnede landskapet. Mens

Tinderholt 2 lå på nordsiden av en øy mot et indre skjærgårdsbasseng, lå Tinderholt 3 sørvendt orientert mot den ytre skjærgården (figur 12). Dette forholdet kan kanskje sees som del av en utfyllende funksjon i et overordnet bosetningsmønster eller som spor etter ulike aktiviteter som ikke gjenspeiles i det littiske materialet.

Det er argumentert for at det forekom visse endringer i råstoffbruk og i

redskapsmaterialet i løpet av tidligmesolitikum (Jaksland og Fossum 2014: 56–59). Et

perspektiv som vil være interessant å undersøke nærmere, og som lokalitetene ved

Tinderholt kan bidra til å belyse, er hvordan også boplassorganisering og lokalisering

endret seg fra de eldste til de yngste tidligmesolittiske lokalitetene i Sørøst-Norge.

Kulturhistorisk museum

33

Arkeologisk seksjon

Figur 12 Kartet over viser plasseringen til Tinderholt 2 og 3 samt den registrerte

lokaliteten ID 138147 på den forhistoriske øya. Kartet under viser utsynet fra

Tinderholt 2 og 3 og hvordan de kan ha inngått i samme bosetningssystem.

Kulturhistorisk museum

34

Arkeologisk seksjon

L

10

LITTERATURLISTE E18 RUGTVEDT-DØRDAL

‒ Agisoft.com 2015. http://www.agisoft.com/. Besøkt 03.12.2015.

‒ Alsaker, S. 1987. Bømlo, steinalderens råstoffsentrum på Sørvestlandet. Arkeologiske avhandlinger 4 Bergen: Historisk museum, Universitet i Bergen.

‒ Amundsen, Ø. 2000. Neolitikum i Agder og Telemark: En komparativ analyse av keramikk og flintøkser. Upublisert

hovedfagsoppgave. Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo.

‒ Amundsen, Ø., Knutsen, S., Mjærum, A. og G. Reitan 2006. «Nøkleby i Ski, Akershus – en tidligneolittisk jordbruksboplass?»

Primitive tider 9: 85–96.

‒ Amundsen, T. 2012. «Pauler 3. Boplass fra tidligmesolitikum». I Jaksland, L. (red.) E18 Brunlanesprosjektet. Bind 2, Undersøkte lokaliteter fra tidligmesolitikum: 171–240. Oslo: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. (KHM Varia 80).

‒ Andersen, S.H. 1979. «Flate, skjælhuggede skiver af Brovst-type. Fremstillingsteknikken af de tidligste tværpile i Jylland». Kuml 1978: 77–98.

‒ Andersson, S. og J. Wigforss 2004. Senmesolitikum i Göteborgs- och Alingsåsområdena. Coast to Coast Books nr. 12. GOTARC serie C, Arkeologiske skrifter, nr. 58. Göteborg: Institutionen för arkeologi. Göteborgs universitet.

‒ Andrefsky, W. (red.) 2001. Lithic Debitage Analysis: Context Form Meaning. Salt Lake City: University of Utah Press.

‒ Antonsson, K. og H. Seppä 2007. «Holocene temperatures in Bohuslän, southwest Sweden. A quantitative reconstruction from fossil pollen data». Boreas 36: 400–410.

‒ Apel, J. 2002. «Självreflektion och rationalism – en relationell fältarkeologi». Å. Berggren og M. Burström (red.) Reflexiv fältarkeologi? Återken av ett seminarium: 121–128. Malmö: Riksantikvarieämbetet. Malmö kulturmiljö.

‒ Arcini, C.A. 2015. Osteologisk analys av benmaterialet från Bamble kommune, Telemark fylke, Norge. E18 Rugtvedt-Dørdal, prosjekt 220191, saksnr. 2010/15462. Statens historiska museer.

‒ Artelius, T. 2000. Bortglömda föreställningar. Begravningsritual och begravningsplats i halländsk yngre järnålder. GOTARC Series B Gothenburg archaeological theses 15. Stockholm: Riksantikvarieämbetet.

‒ Askeladden.ra.no. 2015. http://www.riksantikvaren.no/Veiledning/Data-og-tjenester/Askeladden. Besøkt 03.12.2015.

‒ Aubry, T., B. Bradley, M. Almeida, B. Walter, M.J. Neves, J. Pelegrin, M. Lenoir og M Tiffagom 2008. «Solutrean laurel leaf production at Maîtreaux: an experimental approach guided by techno-economic analysis». World Archaeology 40/1:48–66.

‒ Ballin, T. 1998. Oslofjordforbindelsen. Arkæologiske undersøgelser ved Drøbaksundet. Oslo: Universitetets oldsaksamling, Universitetet i Oslo, fornminneseksjonen. (UKM Varia 48).

‒ Ballin, T.B. 1999. «The Middle Mesolithic in Southern Norway». J. Boaz (red.) The Mesolithic of Central Scandinavia: 203–216.

Universitetets oldsaksamlings skrifter. Ny rekke. Nr. 22. Oslo.

‒ Ballin, T.B. 2000. «Relativ datering af flintinventarer». B.V. Eriksen (red.). Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser af flintinventarer: 127–140. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.

‒ Ballin, T.B. og O.L. Jensen. 1995. Farsundprosjektet: Stenalderboplasser på Lista. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 29).

‒ Bang-Andersen, S. 2003. «Southwest Norway at the Pleistocene/Holocene Transition: Landscape Development, Colonization, Site Types, Settlement Patterns». Norwegian Archaeological Review 36/1: 5–25.

‒ Bang-Andersen, S. 2012. «Colonizing contrasting landscapes. The pioneer coast settlement and inland utilization in southern Norway 10,000–9500 years before present». Oxford Journal of Archaeology 31/2: 103–120.

‒ Bargel, T.H. 2005. «Spor etter istiden i Oslo og Akershus». Gråsteinen nr. 10 – et geofaglig tidsskrift for alle. Trondheim: Norges geologisk undersøkelse.

‒ Bartholin, T. 2014. Vedanatomisk analyse av 11 vedprøver fra Bamble prestegård, 41/1 Bamble kommune, Telemark. Rapport.

‒ Bailey, G. 2011. «Continental Shelf Archaeology: where next?». I J. Benjamin mfl. (red.) Submerged prehistory: 311–332.

Oxford: Oxbow.

‒ Bailey, G. og N. Milner. 2002. «Coastal hunter-gatherers and social evolution: marginal or central?» Before Farming 2002/3(1):

1–15.

‒ Behm, J.A. 1983. «Flake Concentration: Distinguishing Between Flintworkning Activity Areas and Secondary Deposits». Lithic Technology 12/1: 9–16.

‒ Bennett, M.J. 2015: «Evaluating the Creation and Preservation Challenges of Photogrammetry-based 3D Models». UConn Libraries Published Works. Paper 52. http://digitalcommons.uconn.edu/libr_pubs/52. Lastet ned 02.12.2015.

Kulturhistorisk museum

35

Arkeologisk seksjon

‒ Berg, E. 1995. Steinalderlokaliteter fra senmesolittisk tid i Vestby, Akershus. Dobbeltspor/E6-prosjektet. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 32).

‒ Berg, E. 1997. Mesolittiske boplasser ved Årungen i Ås og Frogn, Akershus. Dobbeltspor/E6-prosjektet. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 44).

‒ Berg-Hansen, I.M. 1999. «The availability of flint at Lista and Jæren, southwestern Norway». J. Boaz (red.) The Mesolithic of Central Scandinavia: 255–266. Universitetets oldsaksamlings skrifter. Ny rekke. Nr. 22. Oslo.

‒ Berg-Hansen, I.M. 2009. Steinalderregistrering. Metodologi og forskningshistorie i Norge 1900–2000 med en feltstudie frå Lista i Vest-Agder. Oslo: Kulturhistorisk museum. (KHM Varia 75).

‒ Berg-Hansen, I.M., 2014. «Kommentarer til Leif Inge Åstveit: Noen synspunkter på den tidligmesolittiske bosetningen i Sør- Norge». Primitive tider 16: 105–109.

‒ Bergsvik, K.A. 1995. «Bosetningsmønstre på kysten av Nordhordaland i steinalder. En geografisk innfallsvinkel». Arkeologiske skrifter 8. Arkeologisk institutt, Bergen Museum, Universitetet i Bergen.

‒ Bergsvik, K.A. 2001. «Sedentary and mobile hunter-fishers in Stone Age western Norway». Arctic Anthropology 38/1: 2–26.

‒ Bergsvik, K.A. 2002. Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen (b. 1). Bergen: Universitetet i Bergen. (Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen, 7).

‒ Bergsvik, K.A. 2006. Ethnic boundaries in Neolithic Norway. Oxford: Archaeopress. (BAR International series 1554).

‒ Bergsvik, K.A. og A.B. Olsen. 2003. «Traffic in stone adzes in mesolithic western Norway». L. Larsson, H. Kindgren, K.

Knutsson, D. Loeffler og A. Åkerlund (red.), Mesolithic on the move. Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000: 396–404. Oxford: Oxbow Books.

‒ Bergstrøm, B. 1999. «Glacial geology, deglaciation chronology and sea-level changes in the southern Telemark and Vestfold counties, southeastern Norway». NGU Bulletin 435, 1999: 23–42.

‒ Binford, L. 1980. «Willow smoke and dogs’ tails: Hunter-gatherer settlement systems and archaeological site formation».

American Antiquity 45/1: 4–20.

‒ Binford, L.R. 1981. Bones: Ancient Men and Modern Myths, Academic Press, New York.

‒ Binford, L.R. 1982. «The Archaeology of Place». Journal of Anthropological Archaeology 1: 5–31.

‒ Binford, L. 1983. In pursuit of the past: Decoding the archaeological record. London: Thames and Hudson.

‒ Bjerck, H.B. 1985. De kulturhistoriske undersøkelsene på Tjernagel, Sveio. Del I: Boplassundersøkelsene. Arkeologiske rapporter 9. Bergen: Historisk museum, Universitetet i Bergen.

‒ Bjerck, H.B. 1986. «The Fosna-Nøstvet Problem: A consideration of archaeological units and cronozones in the South Norwegian Mesolithic period». Norwegian Archaeological Review 19/2: 103–121.

‒ Bjerck, H.B. 2008a. «Prosjekterfaringer. Metodiske erfaringer». H.B. Bjerck, L.I. Åstveit, T. Meling, J. Gundersen, G. Jørgensen og S. Normann (red.), NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser, Ormen Lange, Nyhamna: 58–62: Trondheim: Tapir akademisk forlag.

‒ Bjerck, H.B. 2008b. «Lokalitet 48. Nedre Stegahaugen: Tidligmesolittiske boplasser med ildsteder og telttufter». H.B. Bjerck (red.), L.I. Åstveit, T. Meling, J. Gundersen, G. Jørgensen og S. Normann. NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser, Ormen Lange, Nyhamna: 217–256: Trondheim: Tapir akademisk forlag.

‒ Bjerck, H.B. 2008c. «Kulturhistorisk syntese – Nyhamna gjennom 11 000 år i et overregionalt kulturhistorisk perspektiv.

Innledende betraktninger». H.B. Bjerck (red.), L.I. Åstveit, T. Meling, J. Gundersen, G. Jørgensen og S. Normann (red.) NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser, Ormen Lange, Nyhamna: 548–551. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

‒ Bjerck, H.B. 2008d. «Norwegian Mesolithic trends. A review». G. Bailey og P. Spikins (red.) Mesolithic Europe: 60–106.

Cambridge: Cambridge University Press.

‒ Bjerck, H.B. 2008e. «Kulturhistorisk syntese – Nyhamna gjennom 11 000 år i et overregionalt kulturhistorisk perspektiv.

Tidligmesolittisk tid (TM) og Fosnatradisjon 9500–8000 BC». I Bjerck, H.B. (red.), L.I. Åstveit, T. Meling, J. Gundersen, G.

Jørgensen og S. Normann. NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser, Ormen Lange, Nyhamna: 552–570. Trondheim:

Tapir akademisk forlag.

‒ Bjerck, H.B. 2009. «Colonizing seascapes: Comparative perspectives on the development of maritime relations in Scandinavia and Patagonia». Arctic Anthropology 46/1–2: 118–131.

‒ Bjerck, H.B. 2016. «Settlements and Seafaring: Reflections on the Integration of Boats and Settlements Among Marine Foragers in Early Mesolithic Norway and the Yámana of Tierra del Fuego». The Journal of Island and Coastal Archaeology.

doi:10.1080/15564894.2016.1190425

‒ Bjerck, H.B. og J. Gundersen 2008. «Prosjekterfaringer. Dimensjonering: Arbeidsomfang og ressursbruk (erfaringstall)». H.B.

Bjerck (red.), L.I. Åstveit, T. Meling, J. Gundersen, G. Jørgensen og S. Normann. NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser, Ormen Lange, Nyhamna: 52–58: Trondheim: Tapir akademisk forlag.

‒ Block-Nakkerud, T. 1987. Kullgropen i jernvinna øverst i Setesdal. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 15).

‒ Boaz, J. 1997. Steinalderundersøkelsene på Rødsmoen. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 41).

‒ Boaz, J. 1998. Hunter-gatherer site variability: Changing patterns of site utilization in the interior of eastern Norway, between 8000 and 2500 BP. Universitetets oldsaksamlings skrifter. Ny rekke. Nr. 20. Oslo.