E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Hegna vest 1, Rugtvedt sør, 21/2, Bamble, Telemark.

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport Steinalderlokaliteten

Hegna vest 1

Rugtvedt sør, 21/2 Bamble, Telemark

Utgravningsleder: Guro Fossum Prosjektleder: Steinar Solheim KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N E

Oslo 2016

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Hegna vest 1 ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2010 i forbindelse med registrering av ny E18 i Bamble kommune (Demuth 2011). Lokaliteten lå 60 moh. Det ble gravd fire funnførende prøvestikk, og funnmaterialet var av mellommesolittisk karakter. På bakgrunn av funnmaterialet og strandlinjekurven ble lokaliteten gitt en foreløpig datering til 8000–7700 f.Kr., tilsvarende første del av mellommesolitikum.

Under registreringen ble det også påvist mulige kullgroper og en hulvei. På grunn av topografi, undergrunn og nærhet til dagens jordbruksområder ble Hegna vest 1 og den nærliggende Hegna vest 2 løftet fram som lokaliteter med potensial for yngre, ikke strandbundne bosetningsfaser (figur 2).

Det ble funnet 6113 littiske artefakter, 166 skår keramikk og 3 funn av jern, og det ble påvist 25 arkeologiske strukturer i form av kokegroper, steinpakninger, ildsteder og groper med ukjent funksjon. Det arkeologiske materialet, C14-dateringer og bosetningsspor viser at lokaliteten har hatt flere bruksperioder gjennom forhistorien.

Den eldste fasen kan knyttes til strandbundet aktivitet i første del av mellommesolitikum, ca. 8000–7800 f.Kr. (figur 3). Aktiviteten kjennetegnes av flere velbevarte funnkonsentrasjoner med standardisert flekkeproduksjon på koniske kjerner.

Det ble også påvist to nedgravde ildsteder som kan knyttes til den strandbundne aktiviteten. Etter 7600 f.Kr. er flaten ikke lenger strandbundet, og flaten er lite i bruk selv om en C14-datering til senmesolitikum kan indikere sporadiske besøk. I tidligneolitikum er flaten igjen i bruk, men i et begrenset omfang. Det er usikkert hva slags aktivitet de spredte tidligneolittiske funnene representerer. Fra eldre bronsealder og

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Rugtvedt sør 21/2

Kommune Fylke

Bamble Telemark

Saksnavn Kulturminnetype

E18 Rugtvedt-Dørdal Boplassfunn (STA) Saksnummer (KHM)

2010/15462

Prosjektkode 220191 Grunneier, adresse Tiltakshaver

Statens vegvesen

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

7.5-30.9.2014 WGS_1984_UTM_Zone_32N N: 6542551,54 Ø: 538309,96

ØK-kart ØK-koordinater

Stokkevannet CD024-5-2

A-nr. C.nr.

2013/398 C59651

ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM)

138264 Cf34851, Cf34959 (fotogrammetri)

Rapport ved: Dato:

Guro Fossum 11/1-2017 LUK

Saksbehandler: Prosjektleder:

Almut Schülke Steinar Solheim

eldre jernalder foreligger det flere strukturer som vitner om en stadig tilbakevending og bruk av Hegna vest 1. C14-dateringene viser utnyttelse av flaten fra ca. 1000 f.Kr.

Dateringene indikerer også en intensivering i bruk av flaten i førromersk jernalder, særlig i tidsrommet 365–165 f.Kr., og det foreligger kokegroper, ildsteder og groper med ukjent funksjon fra tidsrommet. Bosetningssporene kan ikke knyttes til en gårdsbosetning på lokaliteten, og sporene fra bronsealderen og jernalderen skal heller trolig tolkes som en del av aktivitet i utmarken, rimeligvis i sammenheng med organiseringen av beitebruk og dyrehold. Den nærliggende lokaliteten Hegna vest 2 viser samme tendenser, og lokalitetene Hegna vest 1 og Hegna vest 2 bør betraktes som én sammenhengende lokalitet i forbindelse med aktiviteten i bronse- og jernalderen.

INNHOLD:

Innhold

... 1

Bakgrunn for undersøkelsen ... 6

1 Deltagere, tidsrom ... 6

2 Besøk og formidling ... 7

3 Landskapet, funn og fornminner ... 8

4 4.1 Lokaltopografi... 9

Praktisk gjennomføring av utgravningsprosjektet ... 13

5 5.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 13

5.1.1 Problemstillinger Hegna vest 1 ... 13

5.2 Utgravningsmetode og forløp ... 13

5.3 Kildekritiske problemer ... 15

Utgravningsresultater ... 15

6 6.1 Funnmateriale ... 15

6.1.1 Katalogiseringsstrategier... 17

6.2 Råstoff ... 19

6.2.1 Flint ... 19

6.2.2 Andre råstoff ... 21

6.3 Typologi og teknologi ... 21

6.3.1 Flint ... 21

6.3.2 Mikrolitter og pilspisser ... 21

6.3.3 Øks ... 23

6.3.4 Stikler, kniver, skrapere, bor og andre redskaper ... 23

6.3.5 Kjernematerialet ... 24

6.3.6 Flekkematerialet ... 26

6.3.7 Avfallsmaterialet ... 27

6.4 Andre råstoffer ... 27

6.4.1 Økser av ulike bergartstyper ... 27

6.4.2 Pilspiss av skifer ... 28

6.4.3 Slipeplater av sandstein... 28

6.4.4 Knakkesteiner ... 28

6.5 Keramikk... 29

Strukturer og kontekster ... 30

7 7.1 Strukturer med datering til mesolitikum ... 35

7.2 Strukturer med datering til bronsealderen ... 37

7.3 Strukturer med datering til jernalderen ... 37

Naturvitenskapelige prøver og analyser... 39

8 8.1 Makrofossiler og vedartsbestemmelser... 39

8.2 Strandlinje ... 39

8.3 C14-dateringer ... 39

8.4 Typologi ... 40

Funnspredning og aktivitetsområder... 40

9 9.1 K1 ... 44

9.2 K2 ... 46

9.3 K3 ... 46

9.4 K4 ... 47

Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon ... 47

10 Litteratur ... 52

11 Vedlegg ... 68

12 12.1 Strukturtegninger ... 68

12.2 Tilveksttekst, C59651 ... 77

12.3 Fotoliste... 80

12.4 Arkivert originaldokumentasjon ... 86

12.5 Vedlagte rapporter ... 87

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

S

, 24/1.,

,

B

1

Utgravningsprosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal ble etablert i forbindelse med reguleringsplan for ny firefelts E18 mellom Rugtvedt – Dørdal, Bamble kommune, Telemark. Planen omfatter sluttgyldig traséforløp, riggområder, massedeponier og tilhørende anleggsveier. Statens vegvesen er tiltakshaver. Det arkeologiske prosjektet skal undersøke 33 automatisk fredete kulturminner i tidsrommet 2013-2015. Prosjektets faglige, økonomiske og administrative rammer er regulert av KHMs prosjektplan av 25.6.2013.

I feltsesongen 2014 undersøkte E18 Rugtvedt-Dørdal totalt tjue lokaliteter, hvorav nitten er fra steinalder og en fra jernalder-middelalder. Alle lokaliteter er omtalt i egne delrapporter.

I denne delrapporten presenteres resultatene fra utgravningen av Hegna vest 1, som ble utgravd i 2014. Lokaliteten lå innenfor delområdet Hegna vest.

D

,

2

Undersøkelsen på Hegna vest 1 foregikk i tidsrommet 7.5-30.9.2014 med flere opphold.

Det ble til sammen brukt 270 dagsverk, hvorav 7 dagsverk på maskinell avtorving, 23,5 på innledende undersøkelse, 215,5 dagsverk på utgravning og 24 dagsverk på maskinell flateavdekking og snitting av strukturer. Været skapte ingen større problemer for arbeidet.

Navn Stilling Periode Dagsverk

Guro Fossum Utgravningsleder 20.5-30.9.14 41

Lucia U. Koxvold Utgravningsleder 7.5-12.5.14 4

Torgeir Winther Assisterende

feltleder

23.5-24.9.14 41

Kristine Ødeby Feltassistent 20.5-26.9.14 49

Judyta Zawalska Feltassistent 20.5-29.9.14 49

Claudia Arangua Gonzalez Feltassistent 20.5-25.8.14 30

Marta Chmiel Feltassistent 21.7-24.9.14 26

John Atle Stålesen Feltassistent 23.5-4.7.14 12

Svein V. Nielsen Feltassistent 7.5-9.5.14 3

Heidi Strandmann Feltassistent 22.5-26.5.14 3

Lene Mariann Rødal Feltassistent 21.7-25.7.14 5

Anissa Gabriella N. Leerberg Feltassistent 28.7-5.8.14 7

Sum 270

Tabell 1Oversikt over feltmannskapet. Lokaliteten ble undersøkt parallelt med flere lokaliteter i 2014, og gravelaget flyttet mellom ulike lokaliteter. Dette medfører at enkelte dagsverk er oppført som halve.

B

3

Formidling er et viktig satsningsområde for KHM, og det er satt av 4 % av samlet arbeidstid i felt til formidling. Det har vært gjennomført ulike formidlingstiltak, som blant annet har omfattet kontakt med media, publikumsformidling i felt, presentasjon av prosjektet i faglige og populærvitenskapelige fora, samt på Norark.no, og Facebook. En samlet oversikt over formidling i prosjektet er presentert i tabellen under. Av viktig formidling som ikke er synliggjort i tabelloversikten er regelmessige besøk på lokalitetene av grunneiere, lokalbefolkning, tiltakshaver, kolleger og ulike entreprenører.

Måned/år Type Tittel

2013

August Avisoppslag, Varden «E18 endrer Telemarks historie»

August Norark.no «E18 Rugtvedt-Dørdal. Lokaliteter fra eldre og yngre steinalder samt gravminner, bosetningsspor og hulveier fra jernalder.»

September Avisoppslag, Varden «Setter Bamble på spissen»

September Norark.no «Begivenhetsrike uker i Bamble. Nytt fra E18 Rugtvedt-Dørdal.»

September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 4. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning 5. klasse Rugtvedt Barneskole

September Omvisning Omvisning for Arkeologisk studentforening, IAKH, UiO September Omvisning Omvisning for ansatte ved Vestfoldbaneprosjektet, KHM Oktober Avisoppslag, Varden «Ligger Bamble eldste hus her?»

Oktober NRK Telemark «Leter etter Bambles eldste hus»

Oktober Norark.no «Mesolittiske kokegroper og middelalderske hulveier? Sesongavslutning 2013 ved E18 Rugtvedt-Dørdal.»

November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier

November Norsk Arkeologmøte, poster "Stem på Telemarks tarveligste stenøxe"

Diverse Omvisning Omvisning for personer i lokalmiljøet

2014

Februar KHM, foredrag "Steinalder i fokus"

Februar KHM, foredrag "Fortellerstund i Historisk museum"

April Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal 2014: 20 lokaliteter, 20 arkeologer, 20 uker!"

April Norark.no "Oslofjorden - et sentralområde for forståelsen av steinalderens kystbosetning?"

Mai NRK Telemark "Bygger fremtiden oppå fortiden"

Mai NRK Radio "Steinalderens teknologi"

Mai NRK Radio P1 Nyhetsmorgen "Funn langs ny E18"

Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "Erfaringer med heldigital dokumentasjon på Kulturhistorisk museums arkeologiske undersøkelser"

Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "E18 Rugtvedt-Dørdal. Prosjektet og potensialet"

Juni Avisoppslag, Telemarksavisa "Kritisk til arkeologiske kostnader"

Juli NRK Radio "Steinalderboplass"

Juli Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal"

August NRK Telemark "Er dette vikingenes E18?"

August NRK Telemark "Fant jernaldergrav i Bamble"

August Norark.no "Et forsøk på å fylle et "tomrom" i Bambles historie"

August Omvisning Statens Vegvesen

September Omvisning Studenter og ansatte ved Christian Albrechts Univesität, Kiel

September Omvisning 4. klasse, Kroken barneskole

September Omvisning 1. klasse, Rugtvedt skole

Oktober NRK Telemark "Vet mer om steinalderens teknologi"

Oktober Norark.no "Bruk av drone på E18-prosjektet"

November Norsk Arkeologmøte, poster "Fra analog til digital"

November Norsk Arkeologmøte, poster "På gamlemåten - eller slik ville nok Sigurd gjort det"

November Norsk Arkeologmøte, poster "Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder"

November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier

November KHM, Foredrag "Fotogrammetri som metode for feltdokumentasjon"

November Foredrag Statens vegvesen

2015

Januar Avisoppslag, Varden "Bambles forhistorie - verdt hver krone"

April KHMs forskningsdag, foredrag "Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet April Socio-environmental dynamics

over the last 12,000 years, foredrag

"Towards a refined understanding of Mesolithic coastal landscapes. New investigations on human-environment interactions in Telemark, Norway"

Mai NRK Telemark "Steinalder-bamblingen var raus"

Mai NRK Radio "Siste sesong med arkeologi langs E18 i Bamble"

Mai Norark.no "Undersøkelser av fem tidligmesolittiske lokaliteter langs E18 i Bamble"

Mai Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 3. trinn

Juni telemark.no "Steinalder i Bamble. Vår eldste historie"

Juni Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 2. trinn

Juni Omvisning Rugtvedt skole, Bamble, 2. trinn

Juni Omvisning Riksantikvaren

Juni Omvisning Statens vegvesen

Juni Omvisning Telemark fylkeskommune

Juni Omvisning Tromsø Museum

Juli Avisoppslag, Telemarksavisa Månedens kulturminne: Steinalder i Bamble. Vår eldste historie Juli Forskning.no "Her lagde nordmenn verktøy for 11 000 år siden."

September Meso 2015, foredrag "From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway"

November Bamble, foredrag Folkemøte i Bamble, SVV og KHM.

November Avisoppslag, Varden «Oldtidsfunn på E18-parsellen»

2016

Februar KHM, foredrag «Registreringer og utgravninger langs E18». Samarbeidsmøte, KHM og Fylkeskommunene

Tabell 2 Oversikt over følgende formidlingstiltak gjennomført i 2013-2016.

L

,

4

Tiltaket omfatter en 16,8 km lang trasé mellom Rugtvedt i nordøst og Dørdal i sørvest.

Traséen ligger mellom 2,5 og 5 kilometer inn i landet og forløper parallelt med Telemarks skjærgårdskyst (Figur 1) Geologisk er Bambleområdet en del av den store

forkastningen langs sørlandskysten, som dannes av bergarter av prekambrisk grunnfjell, især diorittisk og granittisk gneis og amfibolitt (Dons 1975). I deler av traséen er det observert gabbro og kvartsitt. Følgelig er berggrunnen, og dermed de naturlige rammebetingelser, av en helt annen karakter enn de permiske lavaer som utgjør Oslofeltet øst for Frierfjorden (Bargel 2005), hvor tidligere arkeologiske storprosjekter (som E18- og Vestfoldbaneprosjektet) har blitt gjennomført.

Terrenget stiger i øst-vestlig retning, fra Stokkevannet i øst, 21 meter over havet, til høyder opp til 150 moh. lengre vest. Landskapet er i hovedsak småkupert, med koller og til dels med bratte fall, og skogdekket, delvis med tynt løsmassedekke. Kun mellom Stokke og Bamble og ved Vestre Rosland finnes det større sammenhengende områder med god og svært god jordbrukskvalitet (sand og leire). Avsetningene her er havavleiringer fra postglasial tid (NGU, http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ ).

Området som omfattes av tiltaket samt nærliggende områder er rike på kulturminner helt tilbake til preboreal tid og opp til middelalder moderne tid (Meyer 2008, Demuth 2010, Olsen 2012). Det er imidlertid gjennomført få arkeologiske utgravninger i området, med unntak av en seinmesolittisk boplass ved Rugtvedt som ble undersøkt i 1993 (Odgaard 1993). Telemarks steinalder har med ulike perspektiver blitt behandlet i flere arbeider (Mikkelsen 1989, Amundsen 2000, Glørstad 2005) og i forvaltningsprosjekter (f.eks.

Persson (red.) 2013).

Figur 1 Utgravningsprosjektet E-18 Rugtvedt-Dørdal sine delområder. Kart: Gjermund Steinskog, KHM.

4.1 LOKALTOPOGRAFI

Hegna vest 1 lå innenfor delområdet Hegna vest, som besto av store, åpne landskapsrom med eksponerte bergknauser. Selve lokaliteten strakk seg fra 60 til 61 moh. og lå på en

bred, nord–sør-vendt sadelflate avgrenset av berg mot vest og delvis også mot sørøst.

Lokalitetsflaten fortsatte mot nord og sør. Hegna vest 2 lå umiddelbart øst for Hegna vest 1. Lokalitetsflatene er ikke adskilt topografisk og bør ses i sammenheng (figur 2).

Undergrunnen på lokaliteten besto av veldrenert sand, og det var lite stein i massene (figur 3). Deler av området lå på tykke, havavsatte masser (ngu.no). På den vestlige delen av lokaliteten var sanden brun og humusholdig, mens sanden på den østlige delen var grå. Lokaliteten var tidligere bevokst med granskog, noe som ofte medfører en podsolering av undergrunnen. Den vestlige delen lå i nedkant av en langsgående bergrygg med løvtrær, som eik og bjørk. Det foregikk samtidig et jevnt tilsig av vann fra bergryggen. Dette kan ha medført at jordsmonnet på den vestlige delen av flaten var mer næringsrikt og humusholdig enn den sentrale og østlige delen av lokalitetsflaten.

Torvdybden varierte mellom 5 og 10 cm.

Figur 2 Beliggenheten til Hegna vest 1 i relasjon til de øvrige undersøkte lokalitetene på Hegna vest.

Figur 3 Beliggenheten til Hegna vest 1 ved et havnivå 60 meter over dagens nivå. I

mellommesolitikum har lokaliteten hatt gunstig beliggenhet på en sadelflate med havner mot sør og nord. Lokaliteten ligger på ytterkysten, i brytningen mellom ytre og indre skjærgård. Og neste kart viser Lokaltopografi, utgravningsfeltet og prøveruter på Hegna vest 1.

P

5

5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

Med utgangspunkt i eksisterende kunnskapsstatus ønsker KHM å fokusere bruken av kystsonen på mikro- og makronivå gjennom følgende overordnete problemstillinger:

1. Lokaliteter i kystsonen: funksjonell, sosial og økonomisk dynamikk og mangfold - Kystnære eller strandbundne lokaliteter: Forskjellige funksjoner og

samfunnsmessig betydning (sosial, økonomisk, kommunikativ, kosmologisk, tafonomisk)

- Sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og steder (forskjellige former av romslig organisasjon, aktiviteter og avfallshåndtering)

2. Mennesker og kystsonen: variasjon og kontinuitet

- Kystsonens bruk: Samtidig variasjon og diakron utvikling

- Kystmiljøets utvikling og utnyttelse, spesielt i forhold til ressurser og råstoffutnyttelse

Utforskingen av disse problemstillingene vil være med til å belyse de lange linjene i Sørøst-Norge i forhistorisk tid (Schülke og Lønaas 2013:11).

5.1.1 PROBLEMSTILLINGER H^{EGNA VEST} 1

Et overordnet mål med undersøkelsen var å kartlegge den mellommesolittiske aktiviteten for å muliggjøre sammenstillinger med de øvrige mellommesolittiske lokalitetene på Hegna vest og de andre undersøkelsesområdene. Videre sammenstillinger kan belyse eventuelle variasjoner mellom mellommesolittiske lokaliteter, endringer i råstoffbruk og bruk av det lokale landskapet. Etter den innledende undersøkelsen ble det klart at den mellommesolittiske aktiviteten på Hegna vest 1 var velbevart med flere intakte funnkonsentrasjoner, strukturer og et rikt littisk materiale.

Lokaliteten har et stort potensial for videre forskning knyttet til romlig organisering, mobilitet, råstoffstrategier og organisering av steinteknologi.

I likhet med Hegna vest 2 var Hegna vest 1 ansett for å ha et stort potensial for funn av yngre jordbruksbosetning, og identifisering av strukturer ble trukket fram som et viktig mål. Det var en målsetting å fremskaffe littisk materiale som kunne belyse ulike faser og settes i sammenheng med eventuelle strukturer. Hvilke faser er representert på lokaliteten? Hva kjennetegner disse fasene? Hvilke aktiviteter og handlinger kan vi spore i det arkeologiske materialet?

5.2 UTGRAVNINGSMETODE OG FORLØP

Lokaliteten ble avtorvet med gravemaskin, og det ble deretter gravd meterruter inndelt i kvadranter for hver åttende meter på hele lokalitetsflaten (figur 4). Den sørvestlige kvadranten ble gravd mekanisk i tre lag for å få et inntrykk av vertikal funndistribusjon.

Det ble deretter fortettet med meterruter for hver fjerde meter. Etter den innledende undersøkelsen ble det besluttet å grave hele meterruter på grunn av lav funnfrekvens.

Større graveenheter gjorde det dessuten enklere å observere strukturer. Det ble tidlig

gjort funn av diagnostisk materiale fra ulike perioder, og i den videre undersøkelsen var det viktig å kartlegge relasjonen mellom funn og strukturer. Det mellommesolittiske materialet framsto som velbevart og konkret, og det ble prioritert å åpne opp et stort, sammenhengende utgravningsfelt for å få en forståelse av den horisontale funnspredningen. Den lettgravde undergrunnen tillot effektiv håndgraving av et stort areal.

Figur 4 Oversikt over Hegna vest 1. Øverst: lokaliteten sett mot nord under den innledende undersøkelsen. Ned til venstre blir lokaliteten avtorvet, og til høyre sees flaten etter avtorving.

Undergrunnsforholdene var optimale med tanke på identifisering av strukturer. Flaten var så godt som steinfri, slik at alle steinansamlinger var påtagelige og fyllskifter var lette å identifisere. Til sammen ble det påvist seksten strukturer under den konvensjonelle rutegravingen. Noen av gropene som var registrert som mulige kullgroper, viste seg å være velbevarte kokegroper, mens andre var rotvelter. Alle strukturer ble dokumentert digitalt og med iPad i plan og profil før prøvetagning (kull og makro), og all fyllmasse ble såldet med 4 mm maskevidde. Prøver fra strukturer som ble prioritert for datering, er flottert for makrofossiler ved Natur og Kultur (NOK), og

trekullet er vedartsbestemt ved Moesgaard Museum. Den registrerte hulveien var kun synlig helt sør på lokalitetsflaten, hvor undergrunnen var noe fuktigere, og vistes som en svak forsenkning i landskapet.

Avslutningsvis ble Hegna vest 1 flateavdekket i to omganger ettersom den konvensjonelle rutegravningen viste at strukturer lå bevart på ulike dybdesjikt i undergrunnen. Det ble påvist ni strukturer under avdekkingen. Majoriteten av disse lå utenfor det håndgravde feltet.

GIS og innmåling

All innmåling i felt ble gjort av prosjektmedarbeider Gjermund Steinskog. Det ble brukt en Trimble S3 (TPS) med TSC3 målebok ved innmåling på den enkelte lokalitet.

Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet.

Dataflyten fra totalstasjonen til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC.

Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Data overføres til Intrasis og bearbeides videre her for analyse og konvertering til ESRIs shape-format. ArcMap 10 blir brukt til ferdigstillelse av kart til rapport.

Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Gruppe for DigDok, IT og arkiv ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon.

5.3 KILDEKRITISKE PROBLEMER

Med tanke på lokalitetens undergrunn, topografi og nærhet til jordbruksområder var det forventet at den ville være forstyrret i en eller annen grad av moderne aktivitet.

Undersøkelsen frembrakte imidlertid velbevarte strukturer og funnkonsentrasjoner, og det er sannsynlig at flaten ikke er blitt dyrket i nyere tid.

U

6

6.1 FUNNMATERIALE

Totalt fremkom det 6113 littiske funn, hvorav 6081 flint (99,5 %), 11 kvartsitt (0,2 %), 9 sandstein (0,1 %), 8 bergart (0,1 %), 3 bergkrystall og 1 skifer. Det foreligger også 166 skår av keramikk, 3 funn av jern, 6 hasselnøttskall og 38 prøver (tabell 3).

Type Variant Flint Kvartsitt Bergkrystall Bergart Skifer Sandstein Antall Prosent

Makroavslag

Ubearbeidet 85 1 1 87 1,4

Hengsel 6 6 0,1

Bipolart 2 2 0,0

Vingeformet 1 1 0,0

Stikkelavslag 2 2 0,0

Skraper 2 2 0,0

Med retusj 4 4 0,1

Avslag

Ubearbeidet 1242 2 1 1245 20,4

Hengsel 18 18 0,3

Stikkelavslag 26 26 0,4

Bipolart 33 33 0,5

Stikkel 4 4 0,1

Skraper 1 1 0,0

Bor 1 1 0,0

Retusjert 6 6 0,1

Fragment

Ubearbeidet 1156 1 3 1160 19,0

Skraper 1 1 0,0

Bor 4 4 0,1

Retusjert 12 12 0,2

Splint

Med slagbule 523 3 1 527 8,6

Uten slagbule 980 2 982 16,1

Retusjert 1 1 0,0

Kjerne

Konisk 9 9 0,1

Plattform- 2 2 0,0

Bipolar 7 7 0,1

Kjernefragment

Plattformavslag 6 6 0,1

Sidefragment 7 7 0,1

Prepareringsavslag 538 538 8,8

Knoll Ubearbeidet 2 2 0,0

Bearbeidet 1 1 0,0

Flekke

Ubearbeidet 800 800 13,1

Med rygg 25 1 26 0,4

Stikkel 27 27 0,4

Stikkel/kniv 3 3 0,0

Kniv 2 2 0,0

Skraper 5 5 0,1

Bor 5 5 0,1

Retusjert 44 44 0,7

Mikroflekke

Ubearbeidet 417 417 6,8

Med rygg 6 6 0,1

Stikkel 6 6 0,1

Bor 2 2 0,0

Retusjert 30 30 0,5

Pilspiss

Skjevtrekantmikrolitt 21 21 0,3

Enegget 1 1 0,0

Bladformet 2 2 0,0

Rombisk 1 1 0,0

Øks

Kjerneøks 1 1 0,0

Hulegget 1 1 0,0

Nøstvetøks? 1 1 0,0

Mangekant 1 1 0,0

Meisel Hulegget 1 1 0,0

Slipeplate Fragment 9 9 0,1

Knakkestein 1 1 2 0,0

Ildflint 2 2 0,0

Total 6081 11 3 8 1 9 6113 100

Tabell 3 Funnmaterialet fra Hegna vest 1

6.1.1 KATALOGISERINGSSTRATEGIER

For å sikre en enhetlig katalogisering ved E18 Rugtvedt-Dørdal er det utarbeidet en felles katalogiseringsstrategi og -mal. Malen bygger katalogiseringskategoriene til Vestfoldbaneprosjektet, som tar utgangspunkt i Helskog, Indrelid og Mikkelsens

«Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter» fra 1976, interne katalogiseringsdokumenter ved KHM (Matsumoto 2006), samt sedvaner fra tidligere større forvaltningsprosjekter (Melvold et al. 2014). På bakgrunn av erfaringer fra E18 Bommestad-Sky og Vestfoldbaneprosjektet, har E18 Rugvedt-Dørdal foretatt enkelte endringer av malen samt hvordan selve katalogiseringen skulle gjennomføres. Det var ønskelig at katalogiseringen skulle tilpasses den enkelte lokalitet, samtidig som sammenlignbarheten mellom de ulike lokalitetene ble ivaretatt.

På flere lokaliteter ved de to overnevnte prosjektene ble det gjennomført en såkalt utvidet katalogisering. Ved en utvidet katalogisering heves dokumentasjonsnivået for å ta større hensyn til teknologiske aspekter ved funnmaterialet. Et teknologisk fokus kan gi økt informasjon om råstoffstrategier, reduksjonssekvenser og romlig organisering innad på en lokalitet (se Solheim og Damlien 2013; Melvold og Persson 2014; Reitan og Persson 2014). I det følgende presenteres kategoriene som ligger til grunn for den utvidete katalogiseringen:

1. Råstoff og inndeling av flinttyper

For å øke sammenlignbarheten mellom lokalitetene innad på prosjektet, er det utarbeidet en overordnet flinttypeinndeling. En overordnet flinttypeinndeling muliggjør synkrone og diakrone studier av råstoffstrategier. Inndelingen er basert på visuelle karakteristikker som tekstur, farge og glans/matthet. Flinten deles i fire hovedkategorier: fin flint (1), matt, fin flint (2), matt, grov flint (3) og ubestemt/usikker (4). De fire hovedgruppene er inndelt i undergrupper: Fin flint:

senon (S), danien (D) og bryozo (B); Matt, fin flint: danien (D) og bryozo (D);

Matt, grov flint: danien (D) og bryozo (B); Ubestemt: Brent, patinert (P) og ubestemt (U). Hoved- og undergruppene er felles for alle lokaliteter.

Undergruppene kan videre inndeles varianter, og gis nummer fortløpende. En matt, fin gråmelert danienflint vil eksempelvis bli betegnet 2D1 (hovedgruppe 2, undergruppe D, variant 1). Denne koden føres i «spes.materiale» i Steinalderbasen. En lignende inndeling bør også gjelde bergartsmaterialet, og de de ulike typene føres i «spes.materiale».

2. Primære og sekundære avslag

Primære og sekundære avslag stammer fra den innledende formgivningen av en flintknoll. Primære avslag er de første avslagene som er slått av og er helt dekket av cortex, mens sekundære avslag har ett avspaltningsarr og er delvis dekket av cortex. Dersom en hel knoll er innledende formgitt og redusert på en lokalitet skal det i teorien finnes cortex på omkring 60-90 % av avfallsmaterialet

(Eigeland 2015:109). Primære og sekundære avslag føres i «variant» eller under

«beskrivelse».

3. Størrelse

Størrelsen på avslag kan si noen om størrelsen på knoller/emner, utnyttelsesgrad, lengden på produksjonssekvenser. Som hovedregel skilles makroavslag (> 4 cm) ut. Dersom det er aktuelt kan alle avslag måles og mål føres i «største mål».

Alternativt kan man legge inn avslag med 1 cm nøyaktighet, slik at avslag mellom 1 til 2 cm er oppført med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1 til 3 cm er oppført med 3 cm som største mål og så videre.

4. Diagnostiske avslag

Ulike diagnostiske avslag som hengselavslag, bipolare avslag, flekkelignende avslag, bikonvekse avslag, vingeavslag og splittede avslag kan skilles ut, og disse føres i «variant»-feltet. Diagnostiske avslag knyttet til kjernepreparering legges inn som «kjerne-kjernefragment-avslagstype». Eggoppskjerpingsavslag fra økser legges inn som «øks-eggoppskjerpingsavslag».

5. Flekkematerialet

Breddemål legges inn alle flekker, mens lengde måles i utgangspunktet kun på hele flekker. Flekkefragmenter kan måles dersom det er aktuelt, for eksempel ved mistanke om en bevisst seksjonering (Sjöström & Nilson 2009). Grad av regelmessighet/parallellitet bør bemerkes, og kan føres under «beskrivelse».

Følgende fragmenteringskategorier gjelder: proksimalfragment, midtfragment/medial, distalfragment, flekke uten proksimal og flekke uten distal.

De to sistnevnte føres under «beskrivelse».

I forkant av katalogiseringen ble det holdt strategimøter for hver lokalitet for å vurdere hvordan katalogiseringen skulle organiseres og nivået på dokumentasjonen.

Dokumentasjonsgraden måtte nødvendigvis justeres fra lokalitet til lokalitet, avhengig av problemstillinger, funnmengde og potensialet i funnmaterialet. Når det gjelder selve gjennomføringen av katalogiseringen så har E18 Bommestad-Sky hatt gode erfaringer med å katalogisere etter konsentrasjoner, situasjoner eller andre romlige aspekter, og E18 Rugtvedt-Dørdal har også benyttet dette utgangspunktet når det har fungert for den enkelte lokalitets karakter. Det har vært viktig for oss å legge opp individuelle framgangsmåter og strategier slik at den enkelte lokalitets egenart framheves innenfor en felles ramme og forståelse.

6.1.1.1 Katalogiseringsstrategi, Hegna vest 1

Problemstillingene som rettes til funnmaterialet fra Hegna vest 1 forutsetter innsikt i reduksjonssekvenser og råstoffvalg på lokaliteten. Dette innebærer at det er skilt mellom ulike råstofftyper på lokaliteten. Forskningsnettverket Nordic Blade Technology Network (NTBN) har utarbeidet et eget teknologisk klassifikasjonssystem for studier av flekkemateriale i Nord-Europa (Sørensen 2013). Deler av dette klassifikasjonssystemet er benyttet i arbeidet med materialet fra Hegna vest 1. Alle flekker er målt med breddemål, og alle flekker, inkludert flekkefragmenter, er målt med lengdemål for å synliggjøre en eventuell bevisst seksjonering (se ovenfor). I tillegg er grad av regelmessighet og beskrivelse av flekkens dorsale side (antall rygger) ført i feltet for

«beskrivelse». Beskrivelsen av kjernematerialet tar utgangspunkt i NTBNs klassifikasjonssystem og Lotte Eigelands (2015:141-142) kjernekategorier. Eigelands

kategorier tar hensyn til hvilket stadium kjernene var på da de ble kassert. Dette forteller om råstoffstrategien og organiseringen av steinteknologien på lokalitetene. Alle kjernefragmenter og plattformprepareringsavslag er skilt ut og største mål er oppført.

Plattformavslag er definert som avslag som omfatter hele eller tilnærmet hele plattformen på kjernen (såkalte core tablets). Betegnelsen plattformprepareringsavslag brukes om mindre justeringsavslag. Disse har ofte hengselterminasjon og arr etter tidligere plattformpreparering på den dorsale siden. Videre er alle avslag er katalogisert på størrelse med 1 cm nøyaktighet, det vil si at avslag mellom 1 til 2 cm er lagt inn med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1 til 3 cm er lagt inn med 3 cm største mål og så videre. Diagnostiske avslag som hengselavslag, stikkelavslag, bipolare avslag og vingeavslag er skilt ut. Det er også gjort observasjoner av avfall som kan stamme fra økseproduksjon, men disse er ikke skilt ut i katalogiseringen. De er imidlertid ført opp som «økseproduksjon?» i «beskrivelsesfeltet».

6.2 R^ÅSTOFF

6.2.1 FLINT

Det er identifisert minst 16 ulike flinttyper på Hegna vest 1. I tillegg kommer brent (4B), patinert (4P) og ukjent (4U; tabell 4, figur 5). Sistnevnte omfatter enten usikre flinttyper eller enkeltstående flinttyper. Det er dermed flere enn 16 ulike flinttyper i materialet.

Flere av flinttypene har vært vanskelige å skille fra hverandre. Dette gjelder særlig skillet mellom fin og matt bryozo, og det er ikke usannsynlig at den fine bryozoflinten (1B1) inngår i den matte varianten 2B1. Dette bekreftes på sett og vis av

funnspredningen, der disse har nærmest lik distribusjon. Videre er det også likheter mellom bryozovariantene 2B2 og 2B3. Hovedtypen 1D1 har også variasjoner innad.

Generelt er cortex avrundet og erodert, noe som tyder på at flinten som er benyttet på Hegna vest 1, er strandflint. Dette betyr ikke nødvendigvis at den er funnet på eller i umiddelbar nærhet av lokaliteten. Totalt utgjør flintmateriale med rest av cortex 11,6 %, og av disse utgjør primære og sekundære avslag og fragmenter 6 %. Med unntak av flinttype 1S1, der funn med cortex utgjør 85 %, er det ingen av flinttypene som har en høy andel cortex og primære og sekundære avslag / fragmenter. Den klare dominansen av typen 1D1 viser at denne flinten er foretrukket. Tilstedeværelsen av lange (over 10 cm) og brede (opptil 2,6 cm) flekker demonstrerer at kjernene har vært store.

Huggekvaliteten later til å være god, da reduksjonssekvensene er lange, flekkematerialet er regelmessig og det er en lav fragmenteringsgrad og få feilslag, som hengselavslag.

Funnmengden, funnsammensetningen og den visuelle variasjonen innad i flinttypen kan underbygge at det har vært flere knoller og kjerner av flinttypen. Flinttype 1D1 har en svært lav andel cortex (11,2 %). Samlet kan dette antyde at majoriteten av flinten som er benyttet på Hegna vest 1, ikke er lokal strandflint, men er brakt til lokaliteten i

ferdigpreparert tilstand. Den innledende formingen av flintknoller har trolig ikke funnet sted på Hegna vest 1 (jf. Eigeland 2015: 109, 234–235). Det foreligger riktignok tre små flintknoller (5–28 g), hvorav én er testet og kassert. Basert på størrelse og form har ingen av knollene særlig potensial for videre reduksjon. Knollene gir antakeligvis et godt bilde av hvordan den lokale flinttilgangen i området var, noe som igjen forsterker inntrykket av at den brukte flinten på lokaliteten ikke var lokal.

Hovedtype, flint Undertype Variant/beskrivelse Antall Prosent,

cortex Prosent

Fin flint (1)

Senon (1S) 1S1. Svart med hvite

inklusjoner. 13 84,6 0,2

1S2. Mørk gråblå m/hvite

spetter/prikker. 493 27,6 8,1

1S3. Mørk gråbrun m/hvite spetter/prikker, transparent.

Slitt. 19 42,1 0,3

Bryozo (1B) 1B1. Brun, transparent. 44 18,2 0,7

Danien (1D)

1D1. Lys grå marmorert til mørk grå transparent m/hvite/gule prikker.

1960 11,7 32,2

1D2. Lys gråbrun m/små hvite/gule spetter

(kvartsittaktig). 4 25 0

1D3. Hvit/lys homogen. 4 0 0

Matt, fin flint (2)

Bryozo (2B)

2B1. Lys gråbrun. 261 13,8 4,3

2B2. Brun spettete går over i

matt danien. 87 16,1 1,4

3B3. Lys gråhvit med svarte

spetter. 39 2,6 0,6

2B4. Mørk grå med lyse

bryozo. 30 16,7 0,5

Danien (2D)

2D1. Mørk til lys gråmelert. 820 13,9 13,5 2D2. Lys gråhvit m/svarte

prikker til brunmelert. 3 33,3 0

2D3. Lys

gråbrunmelert/marmorert

m/gule flekker. 83 9,6 1,7

Matt grov flint (3) Danien (3D) 3D1. Lys gråmelert. 46 8,7 0,8

3D2. Gråbrun. 8 37,5 0,1

Ubestemt/usikker (4)

Brent (B) 4B 1590 4,9 26,1

Patinert (P) 4P 535 8,8 8,8

Usikker/ukjent

(U) 4U 42 11,9 0,7

Tabell 4 Flinttyper på Hegna vest 1

Det er en lav andel patinert flint på Hegna vest 1 sammenlignet med funnmaterialet fra flere av prosjektets senmesolittiske lokaliteter samt Hegna vest 3 (56 %; Eigeland og Fossum denne publikasjon). Brent flint utgjør 26,1 % av materialet.

Figur 5 Funnmaterialet fordelt på flinttyper.

6.2.2 ANDRE RÅSTOFF

Andre råstoff utgjør 0,5 % av funnmengden. De andre råstoffene representerer importerte enkeltgjenstander eller korte reduksjonssekvenser. Med unntak av én

knakkestein er alle funn av kvartsitt en finkornet, lys gråhvit type. Bergartsmaterialet er beskjedent og foreligger i flere typer. Hva angår sandsteinsmaterialet, så har flere typer vært benyttet. Ut fra tekstur og farge er det minst seks ulike varianter av sandstein.

6.3 TYPOLOGI OG TEKNOLOGI

6.3.1 FLINT

6.3.2 MIKROLITTER OG PILSPISSER

Det ble funnet 21 skjevtrekantmikrolitter (Helskog mfl. 1976: 28). Disse er fordelt på flinttypene 1B1 (1), 1S2 (3), 1D1 (9), 2B1 (1), 2B2 (1), 2D1 (2) og 4B/P/U (4). Alle mikrolittene er tilvirket på regelmessige mikroflekker, og breddemålet er mellom 0,5 og 0,8 cm. Elleve skjevtrekantmikrolitter er hele, og lengden varierer fra 2,2 til 3,8 cm.

Utformingen til mikrolittene varierer; halvparten har utelukkende skrå kortsideretusj, mens den andre halvparten har skrå kortsideretusj og én retusjert langside. Mange har dessuten bruksskader langs ene langsiden. Skjevtrekantene ser ikke ut til å ha blitt tilvirket med mikrostikkelteknikk, noe som ser ut til å være et gjennomgående kjennetegn ved det østnorske mikrolittmaterialet fra mellommesolitikum (Mansrud 2013a: 74–75; Solheim 2013c: 270–271).

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1S1 1S2 1S3 1B1 1D1 1D2 1D3 2D1 2D2 2D3 2B1 2B2 2B3 2B4 3D1 3D2

Øks

Pilspiss/mikrolitt

Retusjert flekkemateriale Flekke

Mikroflekke Kjernefragment Prepareringsavslag Konisk kjerne Bipolar kjerne Plattformkjerne

Retusjert avfallsmateriale Avslag

Fragment

Splint med slagbule

Det foreligger én enegget pilspiss på flekke (1S2; Helskog mfl. 1976: 25). Spissen er noe uregelmessig.

Det foreligger to flateretusjerte bladformede pilspisser med smal, rett basis (Mjærum 2012: 122–123, type D). Spissene er tilvirket av samme flinttype (1D2) og er tynne og symmetriske med jevn flateretusjering (figur 6). De måler 3,7–4,0 cm i lengde og 1,8–

1,9 cm i bredde (største bredde målt ved midten). Den håndverksmessige likheten mellom pilspissene gjør det sannsynlig at de er tilvirket av samme person.

Figur 6 Øverst til venstre: store regelmessige flekker i flinttypene 2D1 og 1D1. Øverst til høyre:

flateretusjerte pilspisser. Nederst: slipt hulegget øks med hvelvet overside, funnet i gropen A100079.

6.3.3 Ø^KS

Det foreligger en fragmentert kjerneøks av flint (2D3). Trolig er det snakk om et nakkefragment. Øksen har et trekantet tverrsnitt og to huggesømmer. Den er 5,1 cm lang, 2,5 cm bred og 1,7 cm tykk. Kjerneøkser er ikke en vanlig gjenstandstype på mellommesolittiske lokaliteter i Øst-Norge, men det er funnet eksemplarer på blant annet Hovland 2 i Vestfold (Koxvold 2013: 85). En gjennomgang av avfallsmateriale fra flere mellommesolittiske lokaliteter i Oslofjorden viser likevel en høy andel av

produksjonsavfall etter kjerneøkstilvirkning, og det lave antallet kjerneøkser skyldes trolig at øksene er hugget om til andre redskaper eller brakt videre til andre lokaliteter (Eymundsson mfl. under utgivelse; se også Mansrud og Koxvold 2013).

6.3.4 S^TIKLER, ^KNIVER, ^SKRAPERE, BOR OG ANDRE REDSKAPER

Det ble funnet 31 stikler, 3 stikler/kniver, 2 kniver, 9 skrapere, 12 bor og 97 retusjerte flekker, mikroflekker, avslag og fragmenter. Dette utgjør totalt 2,5 % av funnmengden.

Stikler er en vanlig gjenstandstype på mellommesolittiske lokaliteter i Oslofjorden (Solheim og Damlien 2013; Melvold og Persson 2014). Stikler kan ha blitt brukt til å lage furer i bein og tre samt til å skrape/glatte overflater. Redskapet settes ofte i sammenheng med produksjon av sammensatte redskaper, som pilspisser og harpuner, der man har satt inn skarpe flintegger i skaft av tre eller bein (Petersen 2008: 70).

Majoriteten av stiklene fra Hegna vest 1 er laget på flekkefragmenter og foreligger i ulike flinttyper. De har ofte én eller flere sekundært tildannede stikkelkanter (Inizan mfl.

1999: 132–135), og en del er også retusjert i tillegg. Det foreligger også

flekkefragmenter, primært midtfragmenter, som ikke er morfologisk definert som stikler, men som har tydelige bruksskader på hjørnene og sidekantene. Disse er gjerne betegnet som «linjaler» (Sjöström og Nilsson 2009). Det er videre skilt ut to kniver og tre

kombinerte kniver/stikler. Disse er laget på flekker og tilvirket av ulike flinttyper. Alle med unntak av én er fragmentert. Skraperne er laget med utgangspunkt i flekker, avslag og fragmenter. Mesteparten er tilvirket av flinttype 1S2, og størrelsesmessig varierer de mellom 1,6 og 6 cm. Borene er varierte og omfatter regelmessige flekkebor og bor laget på fragmenter. De er mellom 1,1 og 4,3 cm store. Retusjerte flekker og mikroflekker utgjør henholdsvis 45 % og 31 % av det øvrige retusjerte materialet. Det er særlig midtfragmentene som er sekundærbearbeidet (tabell 5).

Ubearbeidete flekker Retusjerte flekker Ubearbeidete mikroflekker Retusjerte mikroflekker

Gjenstandsdel Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent

Hele 103 12,5 11 25 62 14,9 5 16,7

Proksimal 313 38 8 18,2 160 38,4 7 23,3

Midtfragment 311 38 20 45,5 110 26,8 13 43,3

Distal 98 11,9 5 11,4 85 20,4 5 16,7

Total 825 100 44 100 417 100 30 100

Tabell 5 Flekkematerialet fra Hegna vest 1 fordelt på gjenstandsdeler. I katalogiseringen av materialet er det skilt mellom korte proksimal- og distalfragmenter og lange proksimal- og distalfragmenter (flekker/mikroflekker som mangler en mindre del av proksimal- og distalenden).

Sistnevnte er imidlertid ikke skilt ut som egne gjenstandsdeler i tabellen, men er inkorporert i proksimal- og distalkategoriene. Lange proksimalfragmenter utgjør 60 % av alle

proksimalfragmenter, mens lange distalfragmenter utgjør 50 % av alle distalfragmenter.

6.3.5 KJERNEMATERIALET

De koniske/semikoniske kjernene er fordelt på flinttypene 1D1 (3), 1S2 (2), 2B1 (1), 2D1 (1), 3D1 (1) og 4B (1). To av kjernene har glatte plattformer, mens de øvrige har

fasetterte plattformer. Majoriteten har preparerte rygger eller cortex på kjernens bakside.

Med unntak av én er ikke kjernene utnyttet hele veien rundt, og majoriteten har arr etter flekkeavspaltninger på ⅔ av kjernefronten. Dette er ofte et gjennomgående trekk ved det koniske flekkekonseptet (Sørensen mfl. 2013: 20; Damlien 2014). Én kjerne (2D1) skiller seg ut ved å ha mange avspaltningsarr etter hengselterminasjoner og kan være redusert av en person på et lavere teknisk nivå (Eigeland 2016).

Eigeland (2016) har gjennomført en teknologisk analyse av kjerne- og flekkematerialet.

De koniske kjernene befinner seg på forskjellige stadier av reduksjonsprosessen, og det er ulike forklaringer på hvorfor kjernene er kasserte. Fem av kjernene anses for å være oppbrukte (1D1, 1S2, 2B1, 3D1, 4B), mens tre (1D1: 2; 1S2: 1) er kasserte. Det vil si at kjernen er oppgitt, men fortsatt har potensial for videre reduksjon (Eigeland 2015: 141, 235). Dette gjelder særlig en kjerne i 1D1 som veier 342 gram (figur 7). Tilstedeværelse av kasserte kjerner med potensial for videre reduksjon kan vise til at de er lagt igjen på lokaliteten til senere bruk. Kjernen med hengselterminasjoner er kassert på grunn av tekniske feil.

Figur 7 Konisk kjerne av flint (1D1). Øverst: kjernen fotografert in situ. Den lå rett ved en stor stein. Nederst til venstre: kjernen har fasettert plattform, et gjennomgående trekk ved det koniske flekkekonseptet. Nederst til høye: avspaltningsarr etter makroflekker.

Et kjennetegn ved det koniske flekkekonseptet er grundig plattformpreparering (Rankama og Kankaanpää 2008: 888–889; Sørensen mfl. 2013; Eigeland 2015: 134–

135). Det foreligger få plattformavslag (core tablets) i materialet fra Hegna vest 1.

Andelen plattformprepareringsavslag er imidlertid svært høy (8,8 % av funnmengden), og fasettering av plattformen er dermed et gjennomgående trekk. Dette er en mer råstoffbesparende strategi sammenlignet med plattformfornyelse ved plattformavslag (Sørensen mfl. 2013: 43). Størrelsen på flekker, plattformavslag og

plattformprepareringsavslag viser hvordan de koniske kjernene gradvis er redusert i høyde og bredde. Innledningsvis produseres lange og brede flekker, mens

flekker/mikroflekker fra den siste produksjonsfasen er korte og smale. De metriske målene på flekkematerialet og kjernefragmentene/prepareringsavslagene gir en indikasjon på hvor store kjernene var på tidligere stadier i produksjonsprosessen.

Plattformprepareringsavslagene fra Hegna vest 1 er 1,0–5,1 cm i største mål, mens plattformavslagene er 2,3–3,3 cm store. En betydelig andel av flekkematerialet er fragmentert, og det er vanskelig å få en god oversikt over flekkenes lengdemål. I

flinttypene 1D1 og 1S2 forekommer det imidlertid hele flekker med lengder på henholdsvis 8 cm og 6,7 cm.

Det er klassifisert to plattformkjerner av flinttypene 1S1 og 2D1. I Eigelands (2016) teknologiske klassifikasjon er disse definert som uregelmessige kjerner på grunn av manglende huggestrategi. Én av kjernene (2D1) kan være rest av en forkastet konisk kjerne.

De sju bipolare kjernene er en heterogen gruppe. De foreligger i flinttypene 1D1 (2), 1S2 (1), 2D1 (3) og 2B1 (1). Seks av kjernene er regulære bipolare kjerner (Eigeland 2016). Disse har spissovalt tverrsnitt og flere, gjennomgående avspaltningsarr.

Størrelsesmessig varierer de mellom 1,8 og 2,7 cm.

Som det fremgår av figur 5, er det noen flinttyper med flekkeproduksjon som mangler konisk kjerne (1B1, 2D3, 2B2 og 2B3). Dette kan tyde på at kjernen er brakt videre til neste lokalitet (Eigeland 2015: 141, 236), men man kan ikke utelukke at kjernene er opphugde.

6.3.6 FLEKKEMATERIALET

Det samlede ubearbeidede flekkematerialet utgjør 20,4 % av funnmengden og er fordelt på makroflekker (16,2 %), smalflekker (50,2 %) og mikroflekker (33,6 %). Bredden er 0,3–2,6 cm, og lengden på de hele flekkene varierer mellom 1,6 cm og 6,7 cm.

Sammenføyninger viser at det forekommer flekker som har vært lengre enn 10 cm.

Fragmenteringsgraden bidrar til å skape en kunstig høy flekkeandel, særlig med tanke på den store andelen midtfragmenter (tabell 6). Mengden midtfragmenter kan tyde på at flekkene er brukket opp intensjonelt for å fremskaffe mindre deler, noe som

underbygges av den høye andelen stikler laget på midtfragmenter og retusjerte

midtfragmenter. Den intensjonelle seksjoneringen synes å være et gjennomgående trekk på mange mesolittiske lokaliteter som er undersøkt i Oslofjorden (Solheim 2013c: 273).

Det er funnet en tilsvarende mengde proksimalfragmenter på Hegna vest 1, og lange proksimalfragmenter (flekke uten distal) er i overtall (ca. 60 %; se også Eigeland 2016).

Dette viser at det er en stor andel hele og tilnærmet hele flekker i materialet.

Med få unntak foreligger flekkematerialet i alle flinttyper, men det er særlig typene 1S2, 1B1, 1D1, 2D1, 2D3 og 2B1–3 som har produksjonssekvenser med plattformpreparering og produksjon av flekker og mikroflekker (tabell 5). Typene 1S2, 1D1 og 2D1 skiller seg ut med særlig lange huggesekvenser, indikert av mengden og fordeling av antall rygger på flekkene.

Det er observert lite cortex i flekke- og avfallsmaterialet. Få flekker er fullstendig dekket av cortex, men i flinttype 1D1 er det skilt ut fire flekker som er delvis dekket av cortex.

Fravær av cortexflekker kan tyde på at cortex ble fjernet før flekkeproduksjonen ble igangsatt, eller at dette trinnet ikke er representert på lokaliteten. Det er totalt skilt ut 25 flekker og 6 mikroflekker med rygg (1D1: 14; IS2: 3; 2B3: 1; 2D1: 2; 3D1: 1 og 4B/P:

4) som stammer fra de innledende trinnene i produksjonssekvensen. Mengdefordelingen kan tyde på at det innledende trinnet med etablering av rygger først og fremst er å finne i

flinttype 1D1. Majoriteten av flekkene på Hegna vest 1 har to rygger, og dette kan tyde på lange produksjonssekvenser (Sørensen 2006; Eigeland 2015: 225).

Eigelands (2016) attributtanalyse av et utvalg av flekkematerialet indikerer at majoriteten av flekkene er tilvirket med trykkteknikk, men det er også innslag av indirekte teknikk og direkte myk teknikk. Makroflekkene har en større grad av

uregelmessighet sammenlignet med smalflekkene og mikroflekkene. Dette kan tyde på at direkte og indirekte teknikker ble brukt i den innledende fasen av produksjonen.

6.3.7 AVFALLSMATERIALET

Det ubearbeidede avfallsmaterialet utgjør 67 % av den totale funnmengden på lokaliteten (tabell 4). Omtrent 70 % av avslagsmaterialet er under 2 cm, og 6,7 % er større enn 4 cm (makroavslag). I flinttypene 1D1, 1S1, 1S2, 2B1 og 3D1 foreligger avslag med en størrelse på opptil 6 cm. Det er også skilt ut 28 stikkelavslag, 24 hengselavslag og 35 bipolare avslag.

6.4 ANDRE RÅSTOFFER

Det foreligger få funn av andre råstoff enn flint. Mengden primærtilvirket materiale av bergart, kvartsitt og bergkrystall er beskjeden, og en eventuell produksjon i disse råstoffene har vært marginal. Avfallsmaterialet som foreligger, utgjør ingen komplette reduksjonssekvenser, og man kan derfor anta at majoriteten av disse gjenstandsfunnene er brakt til Hegna vest 1 i ferdig tilstand. I tillegg ble det gjort tre funn av jern, hvorav to hestesko og en nagle. Alle funn var svært korroderte og av uviss alder. Disse lå i

tilknytning til den registrerte hulveien.

6.4.1 ØKSER AV ULIKE BERGARTSTYPER

Det foreligger en øks og en meisel med tverr, hulslipt egg. Breddemål definerer skillet mellom øks og meisel, og skillet er satt ved største bredde målt til 3 cm. Øksen er tilvirket av en grågrønn bergart med mørke prikker (figur 6). Den har en symmetrisk form med flat underside, hvelvet overside og spiss nakke. Oversiden er formet ved avslagsteknologi og sliping, mens undersiden dannes av en naturlig flat side som også er slipt. Hele øksen er slipt, men det er synlige arr etter tilhugging. Huleggen er rett og plassert på undersiden av øksen. Øksen er 14 cm lang, 3,3 cm bred og 2,5 cm tykk.

Meiselen er av en lysebrun bergart. Den har en tilnærmet rett form og smalner av mot nakken. Oversiden er svakt hvelvet, og undersiden er flat. Meiselen er noe asymmetrisk;

på den ene siden er overgangen fra oversiden til smalsiden markert med en langsgående fasett, slik at den framstår som firesidig, mens motsatt side er avrundet. Meiselen har rest av hulslipt egg på oversiden, men er skjerpet opp og slipt slik at huleggen ikke lenger inngår i selve eggen. Meiselen er 8,9 cm lang, 2,3 cm bred og 2,9 cm tykk. Slipte, huleggede økser med hvelvet overside er ikke en vanlig gjenstandstype på

mellommesolittiske lokaliteter i norske kontekster, men det er funnet eksemplarer på Rødbøl 54 (Mansrud 2008: 253) og Ragnhildrød lok. 35 (Mjærum 2012: 35), begge i