Regionfelt Østlandet

(1)

ØF-Rapport nr. 14/2001

Regionfelt Østlandet Temautredning Samfunn

Delutredning Næringsliv og sysselsetting

av Kristian Lein Revidert utgave

(2)

(3)

ØF-Rapport nr. 14/2001

Regionfelt Østlandet Temautredning Samfunn

Delutredning Næringsliv og sysselsetting

av Kristian Lein

(4)

Tittel: Teamutredning Samfunn – Delutredning Næringsliv og sysselsetting

Forfatter: Kristian Lein

ØF-rapport nr.: 14/2001

ISBN nr.: 82-7356-484-3

ISSN nr.: 0809-1617

Prosjektnummer: K038

Prosjektnavn: Teamutredning Samfunn Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Rena Prosjektleder: Kristian Lein

Referat: Rapporten tar for seg konsekvenser for næringsliv og sysselsetting som følge av etableringen av Regionfelt Østlandet og Østerdal Garnison.

De positive effektene av disse etableringene utgjøres primært av direkte og indirekte virkninger av et stort antall nye arbeidsplasser på Rena og i Elverum både i en investerings- og oppbyggingsfase og på mer permanent basis. Dette kan skape grunnlag for både ny bosetting, næringsutvikling og øvrig sysselsetting i regionen. Rapporten drøfter både muligheter og strategier for næringsutvikling i lys av den økede forsvarsaktiviteten, spesielt på Rena og i Åmot kommune. Negative sider ved Regionfeltet i næringsmessig sammenheng er først og fremst forbundet med effekter av støy i forhold til landbruk, utmarksnæring og reiseliv. Dette drøftes i rapporten, og omtales nærmere i en egen Temautredning for landbruket.

Sammendrag: Norsk

Emneord: Regionfelt Østlandet, Næringsliv, Sysselsetting Key words:

Dato: Januar 2002

Antall sider: 112

Pris: Kr 130,-

Utgiver: Østlandsforskning

Serviceboks N-2626 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no

Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

(5)

Forord

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsbygg Rena (tidl. Forsvarets bygningstjeneste), som en av flere fagutredninger i forbindelse med etablering av Regionfelt Østlandet i Gråfjellområdet i Åmot kommune i Hedmark. Foreliggende rapport er en av tre delutredninger under Teamutredning Samfunn. De øvrige utredninger omhandler hhv. Befolkning, boliger og fritidsboliger, bopreferanser og flytting og Helse og trivsel.

Arbeidet på denne rapporten ble i hovedsak utført av Kristian Lein ved

Østlandsforskning, mens Ole Falk Frederiksen ved Civitas har vært prosjektleder for hele Temautredningen. Reidun Grefsrud ved Østlandsforskning har utarbeidet beregninger av ringvirkninger av investeringer i Østerdal Garnison som er tatt inn i vedlegg 4. Morten Ørbeck ved Østlandsforskning har bidratt på kapittel 1 samt vært faglig støttespiller på delutredningen. Temautredning Samfunn var ansvarlig for å få utarbeidet en egen rapport om Regionfelt Østlandet og evt. virkninger på reiselivsnæringen i Trysil. Denne

utredningen ble gjennomført som et eget oppdrag av Horwath Consulting, og er vedlagt foreliggende rapport (vedlegg 1).

Vi takker for et godt samarbeid med prosjektstaben ved Forsvarsbygg på Rena, og med plankontoret i Åmot kommune. Vi er takknemlig for at Forsvaret både på Rena og ved andre garnisoner i Østlandsområdet har stilt opp og gitt oss informasjon. Vi vil også takke aktører i næringslivet i Åmot og Sør-Østerdalsregionen, samt Omstillingsstyret i Åmot for den informasjon vi har fått.

Allikevel vil vi understreke at rapporten står for utreders regning og at vi er ansvarlige for dens eventuelle feil og mangler.

Lillehammer, januar 2002

Kristian Lein Svein Erik Hagen

Prosjektleder Forskningsleder

(6)

(7)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 7

1 Beskrivelse av tilstand og utviklingstrekk i Næringslivet ... 11

1.1 Næringsstruktur og utvikling i grove trekk ... 11

1.2 Næringslivet i Åmot ... 13

1.2.1 Primærnæringene... 13

1.2.2 Industrien ... 13

1.2.3 Tjenestesektoren ... 13

1.3 Næringslivet i Elverum... 14

1.4 Næringslivet i Trysil ... 15

2 Beskrivelse av næringer og områder som kan bli påvirket av Forsvarets aktivitet ... 17

2.1 Innledning ... 17

2.2 Landbruket (jord og skogbruk)... 17

2.3 Utmarksnæringer og reiseliv ... 19

2.3.1 Innledning ... 19

2.3.2 Åmot ... 19

2.3.3 Elverum ... 21

2.3.4 Trysil... 21

2.4 Landbrukets og utmarksnæringenes regionale betydning ... 23

2.5 Næringsliv og sysselsetting i grendene i tilknytning til RØ ... 24

3 Utvikling over tid og forventede utviklingstrekk uten regionfeltet ... 27

3.2 Jordbruket ... 27

3.3 Skogbruket... 28

3.4 Utmarksbasert reiseliv ... 29

4 Næringsmessige effekter av Forsvarets arealbeslag og støy ... 31

4.2 Tradisjonelt landbruk... 31

4.3 Utmarksnæringer ... 32

4.4 Konsekvenser av RØ for utviklingen i landbruket ... 33

4.5 Reiseliv ... 34

5 Nåværende og framtidig sysselsetting i Forsvaret... 37

5.2 Nåværende sysselsetting og struktur i Forsvaret i regionen ... 37

5.2.1 Åmot ... 37

5.2.2 Elverum ... 39

5.3 Ny struktur og organisasjon for Forsvaret i regionen... 39

5.3.1 Ny struktur og organisasjon... 39

5.3.2 Innfasing av organsasjonen... 40

5.4 Framtidig sysselsetting i Forsvaret i Åmot og Elverum ... 41

5.4.1 Bemanningen i Østerdal Garnison... 41

5.4.2 Forsvarets sysselsetting i Åmot ... 42

5.4.3 Forsvarets sysselsetting i Elverum... 42

(8)

6 Direkte effekter for øvrige næringer av økt Forsvarsvirksomhet og -etableringer.... 43

6.2 Underleveranser til investeringer i bygg og anlegg ... 43

6.2.1 Forsvarets investeringer... 43

6.2.2 Mulighet for lokale underleveranser og arbeidsplasser ... 44

6.3 Underleveranser til forsvarets virksomhet etter etableringen av Østerdal Garnison (driftsfasen) ... 45

6.4 Seminar-, kurs- og øvingsvirksomhet... 48

7 Samfunnsmessige effekter som følge av Østerdal Garnison og lokal bosetting av ansatte i forsvaret... 51

7.2 Ringvirkninger for kommunene og regionen av Forsvarets ansatte... 51

7.3 Effekter på handel, service og offentlige tilbud... 53

7.4 Konsekvenser for grendene i Åmot ... 54

8 Muligheter for næringsutvikling i lys av Forsvarets (økte) virksomhet og RØ ... 57

8.2 Næringsutviklingsarbeid og planer for næringsutvikling i Åmot... 57

8.2.1 Åmot som omstillingskommune... 57

8.2.2 Strategisk Næringsplan 1997-2000 ... 60

8.2.3 Kommuneplan Åmot 2002-2012: Langsiktige strategier for næringsutvikling 61 8.2.4 Strategisk næringsplan for Åmot 2002-2006... 63

8.2.5 Strategisk næringsplan for Osen... 64

8.3 Erfaringer ang. samarbeid Forsvaret-næringslivet ... 64

8.4 Signaler i forsvarspolitikken... 64

8.5 Samlet vurdering/analyse... 67

9 Vurdering av foreliggende strategier og planer for næringsutvikling ... 71

9.2 Omstillingsprogrammet ... 71

9.3 Føringer så langt i kommuneplanarbeidet ... 73

9.4 Vurderinger knyttet til strategier ... 75

10 Tiltak – forebyggende og kompenserende... 77

10.2 Tiltak rettet mot spesifikke næringer... 77

10.3 Miljø- og næringsfond ... 77

Litteratur ... 83

Vedlegg 1... 85

OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...I 1 BAKGRUNN OG BESKRIVELSE AV OPPDRAGET ... 3

1.1 Generelt... 3

1.2 Formål... 3

1.3 Arbeidsmetodikk... 3

2 TRYSIL SOM MARKEDSOMRÅDE ... 5

2.1 Kommersielle gjestedøgn fordelt pr. måned... 5

2.2 Gjestedøgn fordelt på nasjonalitet i vintersesongen... 6

2.3 Annen nøkkelinformasjon... 6

3 PLANLAGT TURISTUTVIKLING... 8

3.1 Trysilfjellet... 8

3.2 Planlagt hytteutbygging utenfor Trysilfjellet... 9

4 MARKEDETS REAKSJON PÅ STØY ... 10

5 INVESTORENES HOLDNING ... 11

(9)

6 USIKKERHETEN OG DENS FØLGER... 13

Vedlegg 2... 16

Vedlegg 3... 18

Vedlegg 4... 19

(10)

(11)

Sammendrag

Næringsgrunnlag

Næringsmessig er det flere ulikheter mellom kommunene i influensområdet. Landbruket ligger godt over landsgjennomsnittet som sysselsettingsfaktor i både Åmot og Trysil.

Karakteristisk for influensområdet er skogbrukets viktige posisjon i forhold til jordbruket, når en sammenligner med landet for øvrig. Landbruksysselsettingens relative betydning er redusert gjennom 1990-årene i alle kommunene i influensområdet, i likhet med ellers i fylket og landet for øvrig.

Det som for øvrig kjennetegner Åmot i sysselsettingssammenheng er at statlige arbeidsplasser utgjør en stor andel. Elverum er kjennetegnet ved en relativt stor industrisektor, spredt på mange bransjer. På tjenestesiden er innslaget av offentlige arbeidsplasser større enn for landsgjennomsnittet, hovedsakelig grunnet Forsvaret, stort sykehus og Høgskolen. I Trysil er reiselivet en viktig sysselsettingsfaktor med om lag 500 årsverk. Basis for størstedelen av denne næringen er vinterturismen, med særlig

konsentrasjon omkring Trysilfjellet.

Åmot er en relativt liten kommune i reiselivssammenheng. Tyngden i reiselivsnæringen dreier seg om fiske og jakt. Fisket i Renaelva utgjør på mange måter hovedproduktet i reiselivssammenheng. Reiselivet utgjør også en liten næring i Elverum. I

utredningsarbeidet er fokus rettet mot de nord-østre deler av kommunen.

Konsekvenser av arealbeslag, inngrep og støy

Spesielt utsatte næringer er landbruk, øvrig utmarksnæring og reiselivet. Landbruket og utmarksnæringene kan påvirkes på flere måter av Regionfelt Østlandet (jf egen

Temautredning). Det er et svært sammensatt bilde, og ulike effekter vil kunne gjøre seg gjeldende avhengig av hvilket tidsperspektiv en legger til grunn. For å forenkle så langt det er mulig, kan en dele effektene inn i fire:

¾ Arealbeslagene. Påvirker først og fremst skogbruket ved at aktivitetsnivå og avvirkning går opp på kort sikt, og ned etter at feltet er anlagt. De direkte økonomiske og sysselsettingsmessige konsekvensene av dette er relativt små.

Staten blir en større grunneier i Åmot, noe som kan har potensiale for negative næringsmessige effekter på sikt både i Åmot og nabokommunene.

¾ Arealinngrepene. Potensialet for negative effekter er størst i Renaelva, men omfatter også skogbruket i gul og grønn sone (ekskl IBO).

¾ Støy fra Regionfeltet. Kan virke negativt på utmarksnæring, spesielt med utgangspunkt i Osen-området. Vil dessuten kunne virke uheldig for jordbruket i nærområdet ved at gardsbrukene blir mindre attraktive som bosteder.

¾ Grunnerverv og makeskifte. Positive og negative næringsmessige og økonomiske effekter vil kunne følge av denne prosessen. Konsekvensene vil både være et resultat av at grunneierne i RØ blir påvirket, at de eiendommene som blir kjøpt opp endres, og som følge at strukturen i skogbruket kan påvirkes i en større sammenheng.

Størstedelen av reiselivet i influensområdet er konsentrert til Trysil. Mulig påvirkning fra RØ på reiselivet i kommunen er blitt vurdert av Horwath Consulting som et ledd i

(12)

arbeidet med samfunnsutredningen. Sentrale konklusjoner fra denne utredningen er at mulig støy fra militær øvelsesaktivitet isolert sett ikke anses å ha en karakter som begrenser Trysils videre utvikling som vintersportdestinasjon. Problemet oppstår når mulig usikkerhet rundt støysituasjonen bevisst eller ubevisst blir formidlet til markedet av besøkende, konkurrenter eller media. Investorene i Trysil eller etterspørselen har

foreløpig ikke latt seg påvirke av den mulige nye støykilden, men Osensjøen er allerede rammet og enkelte signaler tyder på at støyproblemet vil kunne bli sterkere fokusert de nærmeste årene.

Sysselsettingen i Forsvaret i regionen

Sysselsettingen i Forsvaret i regionen øker betydelig, spesielt i Rena. Antallet sysselsatte i Rena øker med vel 600 (vervede mannskaper inkludert). Økningen på Terningmoen blir på ca 140 sysselsatte. Økningen i antall sivile stillinger blir omtrent det samme i antall (ca 50) begge steder, som betyr at Elverum får en langt større andel sivile stillinger enn Rena.

Dette kan ha betydning for bosetting og arbeidsmarked.

Direkte effekter av økt Forsvarsvirksomhet

Regionfelt Østlandet og Østerdal Garnison er kostnadsberegnet til ca 4 mrd (2001) kr. Av dette vil nær 3 mrd kr benyttes til investeringer i bygg og anlegg. Det øvrige fordeler seg på grunnereverv/erstatninger, avbøtende tiltak, prosjektering, etc. I alt beregnes

investeringene i ØG å beløpe seg til vel 2 mrd kr, hvorav ca to tredeler til Rena og en tredel til Terningmoen. Investeringene vil i hovedsak skje i perioden 2002-2007.

Våre beregninger tilsier at Sør-Østerdalsregionen pluss tilgrensende kommuner vil kunne få en sysselsettingseffekt av disse investeringene på 1500-2000 årsverk (inkl.

ringvirkninger i andre næringer) fordelt over investeringsperioden. Den faktiske

virkningen vil imidlertid avhenge av flere faktorer, hvorav de viktigste sannsynligvis er:

lokal bygge- og anleggsnærings konkurranseevne, kapasitetsutnyttelse i regional B&A næring, og hvordan Forsvaret legger til rette for at mindre firmaer kan ta del i anbudene.

Uansett er det viktig for aktørene i denne næringen å søke å utnytte mulighetene for slike leveranser. Her er erfaringene fra Rena Leir ganske gode.

Det finnes ikke tilgjengelige planer fra Forsvarets side over størrelsen på driftsbudsjettene i ØG. Basert på erfaringsinnhenting fra garnisoner i Forsvaret, og St. meld nr 11 (1998- 99), kan det samlede driftsbudsjett for RØ/ØG anslås til 125-150 mill. Hvor stor andel næringslivet i Åmot kan komme til å få av disse anbudene er vanskelig å anslå. Vi har imidlertid støttet oss på nevnte erfaringsinnhenting, og utfra dette anslått at det kan dreie seg om vel 20 mill kr og 30-40 årsverk. Næringslivet i Elverum har med sitt bredere næringsgrunnlag i utgangspunktet bedre muligheter å kunne oppnå leveranser, men har på den annen side ulempen av at mesteparten av aktiviteten i ØG/RØ vil skje i Åmot.

Mulighetene for å oppnå leveranser til, evt. samarbeid med, Forsvaret må bl.a ses i lys av endringsprosesser i Forsvaret. Dette er omhandlet i et eget kapittel.

ØG/RØ vil potensielt kunne bli en viktig etterspørrer etter sivile overnattings- og

serveringstjenester. Omfanget av ”eksterne” overnattingsdøgn ifm kurs/øving/seminarer er foreløpig uklart, det samme er størrelsen på overnattingskapasiteten i forhold dette. Det synes imidlertid klart at Forsvaret ikke vil kunne dekke alle toppbelastningene med egen kapasitet. I tillegg kommer behovet som utløses av personer som er på ”besøk” i ØG/RØ.

Erfaringer fra Hjerkinn tilsier at omfanget av slike besøk er betydelig. Dette vil

sannsynligvis bli større etter at aktiviteten er flyttet til RØ. En positiv side ved trafikken

(13)

knyttet til Forsvarets aktivitet er at den i liten grad konkurrerer ift. øvrig sivil trafikk, ved at den stort sett kommer når belegget for øvrig er lite. Samtidig vil dette isolert sett redusere behovet for utbygging av ny kapasitet.

Øvrige samfunnsøkonomiske ringvirkninger av RØ/ØG

Når det gjelder ringvirkninger av Forsvarets virksomhet i regionen vil disse i hovedsak bli skapt gjennom de ansatte og deres forbruk, og av skatteinntekter til kommunene. Den lokaløkonomiske betydningen av valg av bosted forsterkes ved at det følge statlige overføringer fra staten til kommunene som tar utgangspunkt i befolkningens størrelse og sammensetning. Dette betyr at det er av stor betydning for vertskommunene at de ansatte i ØG vil bosette seg lokalt. I den grad målet er å maksimere de lokaløkonomiske og

sysselsettingsmessige effekter av Østerdal Garnison, bør oppmerksomhet rettes mot tiltak, tilrettelegging og framtidig næringsutvikling som kan sikre at de ansatte i forsvaret

bosetter seg i kommunen. Når det gjelder Åmot er det imidlertid flere forhold som tilsier at antall innbyggere vil utvikle seg svakere enn økningen i antall ansatte skulle tilsi.

Det synes klart at grendene i nærheten av regionfeltet er svært utsatt både nærings- og bosettingsmessig som følge av Regionfelt Østlandet. Muligheter for positiv

næringsutvikling kan imidlertid vise seg, særlig med utgangspunkt i overnatting/servering ifm. Forsvarets virksomhet, evt i kombinasjon med turistnæring. Mulighetene knyttet til slike tjenesteleveranser til Forsvaret er som nevnt generelt uklare, og det er uvisst om det vil være særlig etterspørsel etter slike tilbud så langt unna Rena Leir. Ny bosetting kan også være en mulighet, også i næringssammenheng. Det er imidlertid høyst uvisst hvilke betingelser som må oppfylles for at positiv utvikling skal kunne komme i gang, jf

delutredningene befolkning og bolig/fritidsbolig.

Mulighet for næringsutvikling i lys av Forsvarets virksomhet

Sentrale deler av Handlingsplanen for Omstillingsarbeidet er gjennomgått med spesiell vekt på planer og aktiviteter som har berøring mot Forsvarets virksomhet i Åmot. Det samme gjelder den delen av det forløpige kommuneplandokumentet som tar for seg langsiktige strategier for næringsutvikling.

Hva angår muligheten for leveranser til og samarbeid med Forsvaret er utgangspunkt tatt i omstillingsprosessen i Forsvaret. Det er lagt vekt på aktuelle organisasjonsmessige og forvaltningsmessige endringer som kan innebære slike muligheter, evt, trusler, sett i et lokalt/regionalt perspektiv.

Det finnes ikke med gjeldende kunnskap om den videre utvikling i Forsvaret på dette området grunnlag for å slutte at underleveranser til Forsvaret vil være noen direkte sysselsettingsfaktor av betydning i en kommune som Åmot. Organisasjonsmessige og forvaltningsmessige endringer kan imidlertid gi åpning for større innslag av lokale leveranser, men det er også stor sannsynlighet for at det vil slå ut den andre retningen.

Forsvaret ønsker tettere samarbeid med færre samarbeidspartnere over et større

geografisk og virksomhetsmessig område, noe som kan innebære særskilte utfordringer.

At Forsvaret ønsker å tenke ”helhet” kan imidlertid også åpne for muligheter for lokalt/regionalt næringsliv på utvalgte områder, spesielt hvor Østerdal Garnison vil fungere som tyngdepunkt i Forsvaret. Her kan det også være aktuelt med ”knoppskyting”

evt, lokal etablering fra bedrifter andre steder som vil komme til å samarbeide med Forsvaret i regionen. En del behov vil Forsvaret dessuten fortsatt måtte dekke lokalt, her vil lokalt næringsliv ha konkurransefordeler.

(14)

Vurderinger av foreliggende strategier og planer for næringsutvikling

Når det gjelder Omstillingsprogrammets arbeid etterlyses en tilnærming til hvordan det store antall arbeidsplasser i Forsvaret i Åmot griper inn i næringsutviklingarbeidet, og hvordan dette bør innrettes i lys av dette.

Det er flere problemstillinger som kan reises i denne sammenheng:

- blir det mindre behov for jobbskaping?

- kan det bli mangel på arbeidskraft, f.eks av spesielle kategorier?

- er det behov for andre typer arbeidsplasser, enn om Forsvaret ikke hadde kommet så tungt inn?

- skal man rette nyskaping og næringsutvikling mer mot Forsvaret for å utnyttet mulighetene som ligger der lokalt?

- skal man rette mindre inn mot Forsvaret for å bli mer uavhengig av

”Forsvarskonjunkturene”?

- bør næringsutvikling og nyskaping ses i en annen sammenheng pga.

Forsvarsetableringen, f.eks for å understøtte den slik at det blir flere forsvarsfamilier som velger Åmot som bosted.

Når det gjelder føringene så langt i kommuneplanarbeidet er vi av den oppfatning at det kunne være spesielt relevant å trekke tematikken rundt utvikling av Rena sentrum/Rena Sør i næringssammenheng, over mot mulige bopreferanser til potensielle nye bosettere.

Blant disse utgjør de forvarsansatte med familier den største gruppen. Alt i alt er

utviklingen i sysselsettingen i Rena Leir den sikreste faktor kommunen har å holde seg til når det gjelder den videre næringsmessige utvikling av kommunen de neste 10 årene, og som alt og dømme vil få vesentlig betydning i form av lokaløkonomiske ringvirkninger og muligheter for øvrig næringsvekst. Det meste av dette kommer imidlertid ikke som følge av sysselsettingen i Rena leir, men av i hvor sterk utstrekning de ansatte velger Åmot som bosted for seg og sin familie.

(15)

1 Beskrivelse av tilstand og utviklingstrekk i Næringslivet

Beskrivelsen av tilstand og utviklingstrekk for næringslivet i utredningsområdet tar utgangspunkt i offentlig sysselsettingsstatistikk, men supplert med annen offentlig statistikk samt materiale og vurderinger innhentet fra representanter fra lokale

myndigheter og lokalt næringsliv. Sysselsettingstallene er i hovedsak hentet fra PANDA som har kommunetall fordelt på 30 næringer for årene 1986-2000. For å identifisere typer virksomhet innenfor disse 30 næringene, har vi i tillegg innhentet findetaljert

sysselsettingsstatistikk fra SSB og Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret. Disse har imidlertid kun for 4. kvartal 1999.

I dette kapittelet vil vi først gi et bilde av hovedtrekkene i næringsstrukturen og de senere års næringsutvikling innenfor utredningsområdet. Sammenlikninger vil bli gjort med situasjonen på Hedmarksnivå og på landsbasis. Deretter vil vi gi en nærmere omtale av næringslivet i de enkelte kommunene. Åmot vil av naturlige årsaker vies noe større oppmerksomhet enn de to andre kommunene.

Til slutt i dette kapitlet er det tatt inn en grundigere beskrivelse av næringsvirksomhet som er spesielt utsatt for negativ påvirkning av aktiviteten i RØ, og da særlig i forhold til støy. Vi har med en fellesbetegnelse rubrisert disse som utmarksnæringer.

1.1 Næringsstruktur og utvikling i grove trekk

Vedleggstabell 1 viser antall arbeidsplasser i de tre analysekommunene, samt Hedmark og Landet under ett, per 4. kvartal 2000 fordelt på 30 næringer (nasjonale tall gjelder per 4. kvartal 1999). Tabellen angir også endringer i arbeidsplassene siden 1990, både i antall og prosent. Noen hovedtrekk fra vedleggstabell 1 er gjengitt i figur 1.1.

Figur 1.1: Hovedtrekk i næringsstruktur 1990 og 2000. Andeler av totale arbeidsplasser

996 1 289

1 874 2 063

5 6236 237 390

123

393

289 1 216 1 444 192

126

431

264 537

294

60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 %

ÅMOT TRYSIL ELVERUM HEDMARK NORGE

Primærnæringer Industri

Tjenester

(16)

Det fremgår her at tjenestesektoren er den klart viktigste sysselsetter i alle de tre kommunene, i likhet med i Hedmark og landet for øvrig. Tjenestesektoren sto ved utgangen av 2000 for 84 prosent (1.289) av arbeidsplassene i Åmot, noe som er høyere enn på landsbasis. I Trysil og Elverum utgjorde tjenestesektoren hhv. 79 og 78 prosent.

Primærnæringene, som i det vesentligste består av jord- og skogbruk, selv om også fiskeri og oljesektoren har en viss betydning ellers i landet, sto ved utgangen av 2000 for 8 prosent (126) av arbeidsplassene i Åmot. Enda viktigere er primærnæringene i Trysil med 10 prosent, mens de kun sto for 4 prosent av arbeidsplassene i Elverum.

Etter nedleggelsen av Rena kartong står industrien for kun 8 prosent (123) av

arbeidsplassene i Åmot. Industrien er dermed bare halvparten så viktig som sysselsetter i Åmot som på landsbasis. Industriandelen i Trysil var 11 prosent, mens den i Elverum var 18 prosent og dermed over landsgjennomsnittet.

Tjenestesektoren har på 1990-tallet økt sin andel av arbeidsplassene i våre tre analysekommuner i likhet med i Hedmark og landet for øvrig, i de fleste tilfeller på bekostning av både primærnæringene og industrien. Spesielt sterk har økningen i tjenestesektorens relative betydning vært i Åmot. Dette skyldes i stor grad nye

arbeidsplasser i forsvaret (økt ”teller”) kombinert med nedleggelsen av kartongfabrikken (redusert ”nevner”).

Figur 1.2 viser at i totalt antall arbeidsplasser hadde Åmot en utvikling om lag som landet sett under ett frem mot 1997. Deretter har kommunen mistet 185 arbeidsplasser, eller over 10 prosent. Denne nedgangen kan i stor grad tilskrives nedleggelsen av Kartongen samt at de nye arbeidsplassene i Forsvaret bare delvis fanges opp i sysselsettingsstatistikken.

Mens Elverum har hatt en jevn positiv utvikling siden 1992, har sysselsettingen i Trysil hatt større svingninger og falt svak gjennom 1990-tallet. De lave sysselsettingstallene for Åmot og Trysil i 1999 antas å skyldes feil-/underrapportering av kommunale

arbeidsplasser.

Figur 1.2: Utvikling i antall arbeidsplasser 1990-2000. Indeks 1990=100

80 85 90 95 100 105 110 115 120

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Åmot

Trysil Elverum Hedmark Norge

(17)

1.2 Næringslivet i Åmot

1.2.1 Primærnæringene

Åmot hadde ved utgangen av 2000 126 arbeidsplasser innenfor primærnæringene, 50 i jordbruk, 75 i skogbruk og 1 i fiskeoppdrett. Mens det på landsbasis går 12 ”jordbrukere”

på hver ”skogbruker”, har altså Åmot flest arbeidsplasser innen skogbruk. Både

jordbruket og skogbruket utgjør en større del av næringslivet i Åmot enn på landsbasis.

Siden 1990 har imidlertid kommunen mistet 41 arbeidsplasser i jordbruket og 26 i skogbruket. Prosentvis er denne nedgangen over landgjennomsnittet for jordbruket, men noe under for skogbruket.

1.2.2 Industrien

Etter nedleggelsen av Rena kartong sto industrien i 4. kvartal 2000 for kun 8 prosent (123) av arbeidsplassene i Åmot. Industrien er dermed bare halvparten så viktig som sysselsetter i Åmot som på landsbasis. I 4. kvartal 1999 var det 116 industriarbeidsplasser i Åmot som fordelte seg slik:

Produksjon av bølgepapp og emballasje av papir og papp: 52 Produksjon og distribusjon av elektrisitet: 37

Produksjon av håndverktøy: 5

Slakting og produksjon av kjøtt: 5 Produksjon av medisinsk og kirurgisk utstyr og ortopediske artikler: 4

Andre industrinæringer: 13

I perioden 1990-2000 har Åmot netto mistet 267 industriarbeidsplasser, hvorav 263 innenfor treforedling. Dette skyldes naturlig nok nedleggelsen av Rena Karton i tillegg til noe bemanningsreduksjoner på tidligere Rena Emballasje, nåværende Kappa Rena.

1.2.3 Tjenestesektoren

Som tidligere nevnt er tjenestesektoren den klart viktigste sysselsetter i Åmot. Den sto ved utgangen av 2000 for 1.289 arbeidsplasser eller 84 prosent av arbeidsplassene, noe som er høyere enn på landsbasis. Tilsvarende tall for 4. kvartal 1999 (hvor kommunal sysselsetting som nevnt er antatt underrapportert) var på 1.116 som vi ved å koble data fra PANDA og AA-registeret kan dekomponere slik:

Varehandel: 204 (nær alt i butikkhandel og bensinstasjoner) Bygg- og anleggsvirksomhet: 100

Transport: 79 (lastebil 40, buss 19, drosje 11 og jernbane 7) Hotell og restaurant: 61 (overnattingssteder 31 og restauranter/kantiner 29)

Post: 15

Bank og forsikring: 21

Omsetning og drift av fast eiendom 10 Regnskap, revisjon og skatterådgivning. 21 Forretningsmessig tjenesteyting ellers: 22 Interesseorganisasjoner 10

Forsvaret: 192

Høgskolen: 62

(18)

Øvrig statlig : 18 (politi/påtalemyndighet 7, trygdeadm. 5)

Kommunal adm. 43

Øvrig undervisning 2 (voksenopplæring. Førskole/grunnskole er manglende rapportert)

Helse og sosial: 207 (mest kommunalt) Idrett, underholdning, kultur: 17 (noe kommunalt)

Annen personlig tjenesteyting: 20 (frisør, skjønnhetspleie, helsestudio med mer.)

Uoppgitt/korreksjoner: 12

De siste 6 linjene summerer seg til 301 arbeidsplasser, hvorav 230 er kommunale (NB: underrapporert), 3 fylkeskommunale og resten private.

Som det fremgikk foran er Åmot overrepresentert mht. tjenesteyting, dvs. har en større del av sine arbeidsplasser i slike næringer enn tilfellet er på landsbasis. Dette skyldes i hovedsak forsvaret og høgskolen. Staten står for nesten 20 prosent av alle arbeidsplassene i Åmot, mot drøyt 5 prosent på landsbasis. De fleste private tjenestesektorer er

underrepresentert i Åmot. Størst er underrepresentasjonen innen vektsnæringen forretningsmessig tjenesteyting. Det kan for eksempel bemerkes at Åmot i 1999 ikke hadde registrert en eneste arbeidsplass innenfor databehandlingsvirksomhet på tross av informatikkutdanning ved høgskolen.

1.3 Næringslivet i Elverum

Elverum hadde i 4. kvartal 2000 294 arbeidsplasser innenfor primærnæringene, 117 i jordbruk, 160 i skogbruk og 17 i bergverksdrift. I likhet med Åmot har altså Elverum langt flere arbeidsplasser innen skogbruk enn jordbruk. Dette henger i noen grad sammen med Elverums rolle som ”skoghovedstad” med administrasjon og tjenesteyting i

tilknytning til skogbruk. Skogbruket utgjør en større del av næringslivet i Elverum enn på landsbasis, mens jordbruket er mindre viktig i Elverum enn på landsbasis. Siden 1990 har kommunen mistet 91 arbeidsplasser i jordbruket og 157 i skogbruket. Prosentvis er denne nedgangen langt større enn ellers i landet, både for jordbruk og skogbruk.

Elverum har i 4. kvartal 2000 1.444 industriarbeidsplasser. Dette tilsvarer 18 prosent av totale arbeidsplasser, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 15 prosent. Mens industrisysselsettingen på landsbasis er redusert på 1990-tallet, har den økt i Elverum med 228. Per 4. kvartal 1999 hadde Elverum 1. 354 industriarbeidsplasser som fordelte seg slik:

Støping av jern: 190

Produksjon av farmasøytiske preparater: 166

Forlegging av aviser: 140

Slakting og produksjon av fjørfekjøtt: 130 Produksjon og distribusjon av elektrisitet: 109 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og krydderier: 84 Produksjon av monteringsferdige hus og bygningsartikler: 56

Bearbeiding av planglass: 56

(19)

Produksjon av karosserier og tilhengere: 54 Produksjon av brød og ferske konditorvarer: 51 Saging, høvling og impregnering av tre: 41

De største industribedriftene regnet i antall sysselsatte er Sperre Støperi, Nycomed Pharma, kyllingslakteriet Prior Nor, næringsmiddelbedriften Nopal, Pilkington Norge og Bjølseth Caravan.

Tjenestesektoren er også Elverums klart viktigste sysselsetter med 78 prosent av arbeidsplassene. Sammenliknet med landsgjennomsnittet, er Elverum overrepresentert mht. statlig og kommunal tjenesteyting, i hovedsak pga. forsvar og sentralsykehus, samt mht. bygg- og anleggsvirksomhet. Andre tjenesteområder er underrepresentert i Elverum.

Størst er underrepresentasjonen for forretningsmessig tjenesteyting.

1.4 Næringslivet i Trysil

Trysil hadde i 4. kvartal 2000 264 arbeidsplasser innenfor primærnæringene, 142 i jordbruk og 122 i skogbruk. Samlet utgjør dette 10 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Siden 1990 har kommunen mistet 65 arbeidsplasser i jordbruket og 102 i skogbruket. Prosentvis er denne nedgangen over landgjennomsnittet for både jordbruket og skogbruket.

Trysil hadde i 4. kvartal 2000 289 industriarbeidsplasser, tilsvarende 11 prosent av totale arbeidsplasser. I 4. kvartal 1999 var det 279 industriarbeidsplasser som fordelte seg slik:

Saging, høvling og impregnering av tre: 80 Produksjon av trebaserte plater: 36 Produksjon av monteringsferdige hus og bygningsartikler: 33

Produksjon av meierivarer: 27

Produksjon og distribusjon av elektrisitet: 26 Produksjon av brød og ferske konditorvarer: 11

Trykking og forlegging: 11

Produksjon av møbler: 9

Produksjon av bygningsartikler av metall: 9 Produksjon av kontorartikler av papir: 8 Bearbeiding av metaller på kontraktbasis: 7 Produksjon av datamaskiner og annet databehandlingsutstyr: 7 Produksjon av spesialmaskiner: 6

(20)

I perioden 1990-2000 har Trysil mistet 104 industriarbeidsplasser, en tilbakegang på 26 prosent. Tilbakegangen i industrisysselsettingen på landsbasis var i samme periode kun 5 prosent. Bortfallet av industriarbeidsplasser i Trysil skjedde i hovedsak innenfor

treindustrien. De største industribedriftene er sagbruket Trysil Skog og plateprodusenten Trysil Interiørtre.

Trysil hadde i 4. kvartal 2000 i alt 2.063 arbeidsplasser innenfor privat og offentlig tjenestesektor. Tilsvarende tall for 4. kvartal 1999 var 1.842 som vi ved å koble data fra PANDA og AA-registeret kan dekomponere slik:

Varehandel: 355 (i hovedsak butikkhandel og bensinstasjoner) Bygg- og anleggsvirksomhet: 219

Vanlig landtransport: 101 (lastebil 48, buss 44 og drosje 9) Annen landtransport: 12 (skiheiser?)

Reisebyrå-/arrangør: 35

Andre transporttilknyttede tjenester: 11

Hotell og restaurant: 125 (overnattingssteder 79, restauranter/catering 49)

Post: 36

Bank og forsikring: 38

Omsetning og drift av fast eiendom 56 Databehandlingsvirksomhet: 7 Regnskap, revisjon og skatterådgivning. 19 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet 11 Formidling og utleie av arbeidskraft 10

Rengjøringsvirksomhet 15

Forretningsmessig tjenesteyting ellers: 14 Interesseorganisasjoner 14

Forsvaret: 18

Øvrig statlig : 35 (politi/påtalemyndighet 14, trygdeadm. 9)

Kommunal adm. 81

Førskole- og grunnskoleundervisning 152 Undervisning i allmennfag 61

Øvrig undervisning 17 (voksenopplæring) Helse og sosial: 266 (mest kommunalt) Idrett, underholdning, kultur: 82 (noe kommunalt)

Annen personlig tjenesteyting: 21 (frisør, skjønnhetspleie, helsestudio med mer.)

Uoppgitt/korreksjoner: 31

De siste 8 linjene summerer seg til 711 arbeidsplasser, hvorav 516 er kommunale, 66 fylkeskommunale (55 årsverk) og resten private. NB: Merk at kommunale arbeidspasser som nevnt er antatt å være

underrapportert i 1999.

Som det fremgikk foran er Trysil noe underrepresentert mht. tjenesteyting, dvs. har en noe mindre del av sine arbeidsplasser i slike næringer enn tilfellet er på landsbasis. Dette skyldes i hovedsak underrepresentasjon av forretningsmessig tjenesteyting og statlige arbeidsplasser. Kommunal tjenesteyting er overrepresentert noe som i noen grad også gjelder reiselivspåvirkede næringer som bygg og anlegg, hotell og restaurant og transport.

(21)

2 Beskrivelse av næringer og områder som kan bli påvirket av Forsvarets aktivitet

2.1 Innledning

I dette kapittelet beskrives næringsliv som antas å være særlig utsatt i forhold til

arealinngrep/-beslag, og/eller som vil kunne bli negativt påvirket som følge av aktivitet i og støy fra Regionfelt Østlandet. De næringene det er snakk om er jord- og skogbruk, og øvrige utmarksnæringer/reiseliv. Sistnevnte vil bli behandlet under ett pga. den nære nærings- og markedsmessige sammenhengen det er mellom disse. For en mer utførlig beskrivelse av landbruket og utmarksnæringene vises det til rapport fra Temautredning Landbruk (Østlandsforskning/Høgskolen i Hedmark). Næringsliv og sysselsetting i grendene i tilknytning til RØ vil bli omtalt spesielt ettersom de komme i en utsatt posisjon som følge av RØ.

2.2 Landbruket (jord og skogbruk)

Landbrukets relative betydning for sysselsettingen er redusert gjennom 1990-årene i alle kommunene i influensområdet, i likhet med ellers i fylket og landet. Det er imidlertid verdt å merke seg at tilbakegangen har vært sterkere enn på landsbasis i alle de 3

kommunene. Karakteristisk for influensområdet er skogbrukets viktige posisjon i forhold til jordbruket, når en sammenligner med landet for øvrig.

Tabellen under gir en oversikt over sentrale størrelser for skogbruket i regionen.

Tabell 2.1: Avvirkning og investeringer 2000

Avvirkning volum Avvirkning bruttoverdi (tusen kr) Investeringer (tusen kr)

Åmot 172680 57.000 7.319

- herav RØ* 90973 30.312 4.279

Elverum 172787 54.748 7.781

Trysil 183045 59.357 8.949

Kilde: Landbruksregister, skogavgiftsregnskapet, virkesdatabasen for skogavgift og måleopplysninger.

* de eiendommene som har areal innenfor regionfeltets grenser, omfatter både areal i og utenfor RØ.

Som det framgår av tabellen avvirkes det omtrent like mye i hver av kommunene Åmot, Elverum og Trysil. Bruttoverdien av avvirkningen utgjorde i 2000 i underkant av 60 mill for hver av de tre kommunene. Disse kommunene er tre av de viktigste skogkommunene i landet, de lå på hhv. 3., 4. og 5. plass på listen over norske kommuner med størst

avvirkning i 2000. Fordelt på eierkategorier, er det overveiende enkeltpersoner som avvirker i Åmot og Elverum. I Trysil står offentlig eide skoger (hovedsakelig kommuneskog og statsalmenning) for ca halvparten av avvirkningen.

(22)

Tabell 2.2 og 2.3 gir en oversikt over jordbruksarealet og driftsenhetene i

influensområdet. Kun 23 av de 64 landbrukseiendommene som er berørt arealmessig av RØ har jordbruksproduksjon. Dette indikerer at størsteparten av eiendommene pr i dag driver ensidig skogproduksjon¹.

Tabell 2.2. Jordbruksareal innen influensområdet

Jordbruksareal i drift

I alt Fulldyrket eng

Korn og oljevekster

Poteter Annet åker- og hageareal

Overflate- dyrket

Åmot 17924 7401 8809 345 514 855 -herav RØ* 3668 1285 2080 : 76 213 Elverum 47014 14797 27654 1373 1527 1663 Trysil 22914 20534 - 195 760 1425 Kilde: Jordbrukstellinga 1999 (SSB).

* dvs eiendommer som har areal innenfor regionfeltets grenser.

Størstedelen av jordbruksarealet i Trysil er eng, mens det i Elverum og Åmot er korn og oljevekster. Hoveddriften i Trysil er knyttet til melkekyr, med 87 av totalt 159 bruk med husdyrproduksjon (jf. Jordbrukstellinga 1999). Bildet er litt mer nyansert i Åmot og Elverum. For det første er det en stor andel av brukene som ikke har dyr, for det andre er husdyrproduksjonen ikke så spesialisert mot melkeku.

Tabell 2.3 omfatter areal i gårdbrukerens eget eie samt innleid areal. Andelen innleid jordbruksareal er relativt betydelig, for Hedmark under ett ligger andelen nå på ca 30 prosent (Hofstad, FMLA 8.10.01).

Tabell 2.3: Driftsenheter innen influensområdet fordelt på størrelsen på jordbruksarealet og antall årsverk innen jord-, hage- og skogbruk

Drifts- enheter i alt

Driftsenheter etter størrelse på jordbruksareal i drift

Driftsenheter etter antall årsverk i jord-, hage- og skogbruk

5-99 daa 100-299 daa 300 daa- -0,9 årsv. 1.0-1,9 årsv. 2,0 årsv.-

Åmot 113 45 56 12 78 26 9

-herav RØ* 23 7 16 - 18 5 -

Elverum 292 150 92 50 212 50 30

Trysil 171 71 91 9 72 57 42

Kilde: Jordbrukstellinga 1999 (SSB).

* dvs eiendommer som har areal innenfor regionfeltets grenser.

Åmot og Elverum har noe større gjennomsnittlig jordbruksareal på eiendommene (hhv.

159 og 161 daa) enn Trysil (134 daa). Eiendommene er også jevnt over større i totalareal.

Likevel er det en relativt større andel som utfører mindre enn ett årsverk innen jord-, hage- og skogbruk i Åmot og Elverum enn hva som er tilfelle i Trysil . Samme forhold mellom kommunene reflekteres også i at det i gjennomsnitt legges ned mer arbeid i

1 Det er verd å merke seg at utleid areal ikke er med i disse tallene. Hvis noen av eiendommene leier ut jordbruksareal uten å drive jordbruk selv, blir de ikke talt med i denne statistikken.

(23)

jordbruket i Trysil enn i Åmot og Elverum. Når det gjelder utført arbeid i skogbruket var dette derimot høyest i Åmot.

Eiendommene som er berørt av RØ hadde en gjennomsnittlig arbeidsinnsats pr driftsenhet på 2159 timer. Verdt å merke seg er at nesten halvparten (906 timer) er knyttet til aktivitet i skogen, noe som viser betydningen av skogbruket for de brukene som er arealmessig berørt av RØ. Dette reflekteres også av at RØ-eiendommene utgjør en langt større del av den totale arbeidsinnsatsen i Åmot for skogbruk enn for jord- og hagebruk. Disse

eiendommene representerer 56 prosent av arbeidsinnsatsen for skogbruket, mens tilsvarende for jord- og hagebruk kun er 15 prosent.

2.3 Utmarksnæringer og reiseliv

2.3.1 Innledning

Den utmarksbaserte næringsutøvelsen er delvis rettet mot tilreisende, og denne delen er derfor overlappende mot reiselivsnæringen. Dette gjelder spesielt for Åmot og de berørte deler av Elverum. Reiselivsnæringen i Trysil vesentlig er basert på vinter-/skiturisme og

”resorten” Trysilfjellet². Imidlertid selges fortsatt store deler jakt og fiskerettigheter fortsatt til innenbygdsboende på ”tradisjonelt” vis. Det er et mål både i

landbrukspolitikken, så vel som i lokal næringsutviklingssammenheng, å øke lokal verdikapning på basis av ”utmarksproduktene” gjerne i kombinasjon med reiselivsbaserte tilbud.

I regionen består hovedsakelig utmarksnæringene av følgende elementer/aktiviteter:

• jakt

• fiske

• naturbaserte opplevelser

• utleie av hytter og koier

• hytteturisme

De ulike delene av utmarksnæringene vil bli omtalt for hver av kommunene i influensområdet.

2.3.2 Åmot

Åmot er pr i dag kapasitetsmessig en relativt liten kommune i reiselivssammenheng. Mye av tyngden i reiselivsnæringen dreier seg om fiske og jakt (Kaizen 2001).

Jakt

Av de 608 elgene som ble felt i 2001, ble 195 felt innenfor Regionfeltets grenser.

Grunneiere og andre innenbygdsboende står for mesteparten av denne jakta (kilde: Åmot

2 Et sted der de ferierende bor fast under et ferieopphold for i utgangspunktet benytte tilbud rettet mot turister på stedet.

(24)

Utmarkslag). Kjøttverdien av denne er ca 5 mill kr. Etterspørselen er ifølge Åmot Utmarksråd stor etter gjestejegerjakt og opplevelser knyttet til jakt. Her finnes det både firmaer og individuelle grunneiere som har utviklet tilbud. Tre av de 10 viltstellområdene i kommunen har deler av sitt areal innfor RØs grenser. Dette gjelder Nordre Oskjølen viltstellområde, Deset-Osen viltstellområde og Løsset viltstellområde.

Åmot Utmarksråd anslår verdien av selve småviltjakten til ca 0,5 mill. Denne jakten er også viktig for utnyttelsen av koier og hytter utenfor elgjakt-sesongen. Småviltjakta i området som vil bli omfattet av RØ selges dels via jaktkort og dels som ekslusiv terrengutleie av større skogeiere i området. Terrengutleie er mest fremtredende i den nordre delen av dette området, mens kortsalg er mest vanlig i den søndre.

Det felles også ca 30 rådyr og 20 reinsdyr årlig i kommunen.

Fiske

Fiskekortsalget utgjør en omsetning på 0.5 mill (ca 5500 kort pr år). Renaelva er den mest brukte fiskeelva i Åmot, og må sies å være hovedkomponenten i ”fiskeproduktet” Åmot.

Elva er kjent blant fluefiskere, spesielt i Norge og Sverige, men det kommer også en del tyskere og andre nasjonaliteter for å fiske i Rena. Attraktiviteten av fisket bygger på at det både er mye fisk og stor fisk, samt at forholdene for fisket er gode. Fisket i Rena danner utgangspunkt for en god del turisme knyttet til fisket. Mange av fiskerne er tilreisende som legger igjen betydelige beløp i overnatting, servering og øvrige innkjøp.

Det drives lite fritidsfiske innen Regionfeltets grenser, med et lite unntak for litt fiske i tre tjern i den nordre delen av området. Det er imidlertid ikke tilrettelagt for fiske, og det utøves primært av lokalbefolkning.

Private hytter

I kommunen er det totalt 850 hytter og 50 feriesteder/feriehus (Åmot Kommune, Faktabok 2001). Hovedvekten av disse fritidseiendommene er på Skramstadsetra,

Digeråsen, Osdalen og Valmen. Hyttebebyggelsen i områdene i og rundt RØ finnes først og fremst i Osdalen/Osen/Valmen med ca 200 hytter og i Æra (30 hytter).

Øvrig reiseliv

Østerdalen skisenter/Sorknes golfbane er basis for en reiselivsvirksomhet både sommer og vinter. Her finnes det også private hytter av til dels høy standard (Digeråsen).

Hotellene og overnattingsbedriftene i kommunen hadde i 2000 samlet 43 000 overnattingsdøgn, sysselsettingen utgjorde 29 årsverk (1999).

Nordre Osen har tradisjoner knyttet til utmarksbasert reiseliv. Basis for denne næringen i områder er først og fremst naturomgivelsene og rekreasjonsmulighetene som Osensjøen i form av bading, seiling, med mer. Turismen har vært både sommer- og vinterbasert.

(25)

2.3.3 Elverum

Jakt

Den delen av kommunen hvor feltartilleriet vil legge sine standplasser dekkes av Nordre Elverum driftsplanområde. Resultatet av elgjakta i 2000 var 148 dyr av en kvote på 160.

Hvis en benytter samme kalkulert kiloverdi på kjøttet som for de andre kommunene, har dette en samlet verdi på 1,1 mill kr.

Innen området til Nordre Elverum jakt&fiskeforening og Hernes Nordskogbygda og Strandbygda grunneierforening (HNS) som samarbeider om salg av jakt og fiskekort, selges noen hundre småviltkort og en del rådyrkort og beverkort. I tillegg kommer salg fra eiendommer som leier ut utenom grunneiersamarbeidet. 5-10 eiendommer driver utleie av jakt i egen regi.

Fiske

Det selges ca 100 fiskekort i det relevante området pr år. Dette tilsier at fritidsfiske har en relativt beskjeden økonomisk betydning.

Private hytter

Hvis en tar med de aktuelle kretsene (i den østre del av kommunen) på begge sider av Trysilveien finnes det totalt 950 fritidsboliger, hvorav 550 ligger i det mest berørte området.

2.3.4 Trysil

I Trysil foregår næringsutøvelsen basert på utmarka i stor grad i småskala, og på

enkeltgrunneiernivå. I og med at kommunen har noen store skogeiere (Trysil kommune, Statskog, Borregaard Skoger), får næringen allikevel et visst omfang. Utmarksnæringene er langt mindre organisert enn i Åmot, jf nedenfor.

Jakt

Det er i hovedsak elgjakt som utnyttes kommersielt over større arealer, med utleie av areal og salg av jakt. Trysil er landets største elgkommune med 850 fellinger (2000). Med en gjennomsnittlig slaktevekt på 140 kilo (og en kalkulert kjøttpris på ca 70 kroner pr kg), tilsvarer kjøttverdien alene en inntekt på vel 8 mill kr pr år.

Når det gjelder småviltjakt har de største grunneierne (nevnt ovenfor) avtaler med lokale jakt- og fiskeforeninger, som på relativt rimelige vilkår administrerer kortsalg.

Fiske

Det drives utstrakt fiske i kommunen, både i Trysilelva og i vannene rundt om i

kommunen. Det selges fiskekort for ca 1 mill kr pr år, og fiske utgjør en viktig aktivitet for turistene på sommerstid.

Private hytter

Trysil er pr i dag en av landets største hyttekommuner. Pr 1.7.1998 var det registrert i alt 4685 fritidsboliger. Av disse ligger 1140 i Trysilfjellet, noe som utgjør 8 400 senger.

(26)

Fageråsenområdet³ har ca 500 hytter. I kommuneplanen 2000-2010 inngår at dette antallet vil øke til hhv. 1625 hytter og 13100 senger.

Øvrig reiselivsnæring

Reiselivsnæringen i Trysil er i stor grad basert på vinterturisme. Trysilfjellet, med det store skianlegget og øvrige tilbud innen handel, bevertning og overnatting, danner kjernen i turistproduktet Trysil. I den siste 30-årsperioden har utviklingen i Trysilfjellet med utbygging av alpinanlegg, kommersielle overnattingstilbud, private hytter, campingplass og tilbud innen varehandel og tjenesteyting, ført til at Trysil i dag er Norges ledende vinterdestinasjon og en hovednæring i skogkommunen Trysil.

I utviklingen av Trysil som destinasjon har Trysilfjell Utmarkslag BA og Trysil kommune vært dominerende aktører. Gjennom Trysil Skog er kommunen stor grunneier og medlem av utmarkslaget som totalt består av 23 medlemmer med ulike antall andeler. Trysilfjell Utmarkslag eier i dag 100 prosent av Trysilfjellet AS som er det selskap som driver skiheisene, skiutleie og andre aktiviteter knyttet til alpinanlegget. Trysilfjell Utmarkslag eier også Trysil Booking som er den viktigste operatør i det kommersielle

overnattingsmarkedet, og som opprinnelig ble startet av reiselivsbedriftene. Utmarkslaget er også aktive i den utbyggingen som skjer i Trysilfjellet, herunder den store satsingen på 18-hulls golfane.

Trysilfjellet AS hadde i 2000 en heisomsetning på 87 mill kroner, noe som er nesten dobbelt så mye som heisomsetningen i Norges nest største alpindestinasjon, Hemsedal.

Heisomsetningen er doblet de siste 7 år. En regner at det i gjennomsnitt er 6000 gjester i Trysil pr uke i høysesongen⁴. Ukevariasjonen i sesongen er fra 5.000 – 23.000 gjestedøgn pr uke . Forskjellen i betydning mellom vinter- og sommersesong belyses ved at om sommeren er det samlet ca 60.000 gjestedøgn, mens vinteren har ca 470.000 gjestedøgn.

Høysesongen er perioden fra februar til etter påske med et jevnt belegg på 15.000

gjestedøgn pr uke. Hovedvekten av besøket er dansker (ca 250.000 døgn), svensker utgjør 120.000 døgn og nordmenn 110.000 døgn, mens Tyskland er et nytt og spennende

marked. Trysilfjellet AS omsatte i 2000 for 87 mill i heiskort, hvorav 80 % kommer fra kommersielle gjester (ikke hytteiere) som overnatter. Skiutleie utgjør 17 mill og skiskole 15 mill.

Antall kommersielle senger i Trysil antas å ligge rundt 7000 eller noe i overkant. Av dette antas det at ca halvparten eies av profesjonelle aktører, mens de øvrige stort sett er private hytter hvor hytteeierne leier ut hytta i hele eller deler av året. De to ledende formidlerne av overnattingssenger (Trysil Booking og TOP Trysil) omsetter for hhv. 85 og 50 mill (2000). Det antas av representanter for næringen at reiselivet i kommunen sysselsetter 400-500 årsverk⁵, hvorav ca 70 i Trysilfjellet AS. Pga. det ujevne sesongmønsteret er det flere hundre gjestearbeidere i høysesongen for kommunen som helhet.

3 Området ligger på nordsiden av Trysilfjellet, vendt mot Regionfelt-området. Søyberegningene viser at dette området får større negative effekter av støyen fra RØ enn Trysilfjellet for øvrig.

4 I tallene er ikke bruken av de private hyttene talt med. Denne er betydelig. Vi vil komme tilbake dette ifm.

lokal verdiskapning fra landbruket og utmarksnæringene i kap 2.4.

5 Pga. av at reiselivsnæringen ikke er entydig definert i offentlig statistikk, er det vanskelig å få verifisert dette tallet.

(27)

I reiselivet i Trysil pågår det for tiden en betydelig satsing på sommerturisme. Sommeren har langt lavere belegg enn vinteren, turistene ligger mindre i ro og Trysil har ikke like store attraksjoner som på vinteren. Nå satses det tungt på golfbane til 45 mill, og andre prosjekter i samarbeid med SND og øvrige investorer. Strategien er nå blitt endret fra vinterturisme til helårsturisme. Dette henger sammen med at sommeren er

marginalavkastning for investorer, gir muligheten for flere helårs arbeidsplasser og bedre muligheter for å skaffe kompetent personell.

Ytterligere beskrivelse av reiselivsnæringen i Trysil er gitt i rapporten som er utarbeidet av Horwath Consulting for Temautredning samfunn. Den følger som vedlegg 1.

Naturbaserte opplevelser

I tillegg til satsingen på golf er fiske et viktig produkt og et satsingsområde på sommeren.

Det finnes en rekke prosjekter knyttet til utvikling av fisketurisme, og det samarbeides med Norges Turistråd i markedsføringen. Aktører for andre typer utmarksopplevelser er bl.a Villmarkscompaniet (rafting med mer), Trysilstallen (hester) og Aktiv Fritid

(elgsafari, padling).

Osensjøen hadde en svært positiv utvikling på 1960- og 70-tallet, men har siden hatt en beskjeden utvikling. Noen unntak finnes, bla har Osensjøen Turistsenter vært positivt.

Den dårlige utviklingen i dette området de senere år kan muligens ha sammenheng med planene for RØ.

2.4 Landbrukets og utmarksnæringenes regionale betydning

I forhold til landsgjennomsnittet er landbruket viktig som sysselsetter i Åmot og Trysil, med ca 10 prosent av sysselsettingen innen ”tradisjonelt” landbruk (jf kap 1.1) . Elverum ligger nær landsgjennomsnittet på 3,5 prosent, men har likevel flest ansatte i landbruket av de tre kommunene. Selv om både Åmot og Trysil har en overrepresentasjon av sysselsetting i jordbruket i forhold til landsgjennomsnittet, er det særlig mht.

arbeidsplasser i skogbruket at influensområdet avviker fra resten av landet.

Landbrukets lokaløkonomiske betydning knytter seg i tillegg til sysselsetting, og de inntekter som følger av denne, til økonomiske ringvirkninger i form av økt aktivitet og verdiskaping i andre næringer. Slike økonomiske ringvirkninger de vil i hovedsak være av tre typer:

1. Virkninger på aktivitet, sysselsetting og verdiskaping i landbruksbasert foredlingsvirksomhet. Disse koblingene blir svakere ettersom betydningen av fysisk nærhet er svekket bl.a gjennom økt stordrift

2. Virkninger på aktivitet, sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører.

Dette skaper igjen ringvirkninger fordi inntekter skapes hos de som leverer til landbruket.

3. Virkninger av skapt kjøpekraft (hos ansatte og eiere) og skatteinntekter - på aktivitet, sysselsetting og verdiskaping i (lokal) varehandel, privat og offentlig tjenesteyting mv.

I kap 2.3 ble det fokusert på de inntektene som utmarksnæringene skaper for grunneiere og rettighetshavere i form av kjøttverdi, salg av jakt-/fiskerettigheter, etc. Den øvrige

(28)

omsetning som de næringene danner grunnlag for utgjør imidlertid en viktig del av den lokale verdiskapning som disse næringene som gir opphav til. For å studere dette må en trekke inn reiselivsnæringen (overnatting/bevertning/andre tilbud til tilreisende),

varehandel, transport og øvrig tjenesteyting. Her skiller utmarksnæringene seg fra tradisjonelt jord- og skogbruk. Litt forenklet kan en si at de sistnevnte kun henter inn

”eksportinntekter” til regionen fra de produktene som selges, i mer eller mindre foredlet tilstand (matvarer, tømmer).

Det finnes imidlertid lite konkret kunnskap om den lokaløkonomiske betydningen av utmarksnæringene med basis i Sør-Østerdalsregionen. Østlandsforskning har under Temautredning Landbruk forsøkt å anslå verdien av inntektene med basis i de viktigste utmarksnæringene i Åmot. Våre undersøkelser tilsier at private hytter, jakt og fiske er de deler av utmarksnæringene som genererer de høyeste inntektene. For jakt utgjør selve kjøttverdien den dominerende verdi, mens verdien av øvrig omsetning fra tilreisende jegere kan dreie seg om ca 3 mill kr. Fisket i Renaelva står iht våre anslag for 3-4 mill kr i årlig inntekt fra tilreisende fiskere. Private hytteeiere legger igjen betydelig større beløp i kommunen (ca 15 mill), ifølge en undersøkelse som Temautredning Landbruk har gjennomført i samarbeid med Temautredning Friluftsliv.

Betrakter en RØ og ”nærområdet”, og konsekvensene av arealbeslag/-inngrep og støy, er det grunn til å rette størst fokus mot fiske og private hytter. Årsaken til dette er at fisket i Rena vil kunne bli sterkt påvirket av både arealinngrep og aktivitet. Det samme gjelder hyttene i Osen-området pga. støy, noe som kan påvirke de markedsmessige mulighetene for ny hyttebygging, med de negative følger dette vil få lokaløkonomisk.

2.5 Næringsliv og sysselsetting i grendene i tilknytning til RØ

Grendene nærmest RØ, Haugedalen, Deset og Osen har i perioden etter 1990 hatt en kraftig befolkningsnedgang, til tross for at bl.a kommunen har forsøkt å legge til rette for positiv utvikling. Dette er utførlig omtalt i seksjon Bolig, bopreferanser og flytting.

Åmot kommune generelt har naturgitte og gode forutsetninger for å lykkes med utvikling av reiseliv og turistnæring. Derfor anses reiseliv og turistnæring som det desidert viktigste satsingsområdet for utvikling av næringsvirksomhet i grendene, spesielt i Osen og Deset.

Deset

Deset hadde 222 innbyggere pr 1.1.2000. Den viktigste næringen i Deset er landbruk.

Lokale arbeidsplasser for øvrig finnes primært innen offentlig og privat tjenesteyting (Deset oppvekstsenter, aldershjem og dagligvareforretning). Pendling (særlig til Rena) er en viktig sysselsettingsfaktor.

Det finnes ikke lenger turistbedrifter av særlig størrelse tilknyttet Deset. Nord for Deset er det område regulert til Campingplass, men det er ikke etablert virksomhet der. Ca 10 km sør for Deset ligger Holmbo Camping. Det finnes imidlertid en viss satsing på småskala næringsutvikling av, eller i nær tilknytning, til primær-/utmarksnæringene:

* Canorado – bedrift som satser på utleie av kano, guiding i forhold til jakt, safariopplevelser, overnatting i lavo, koier osv.

(29)

* Desetlaft – har investert i lafte-hall hvor det produseres håndlaftede hus og hytter, utemøbler i lafteteknikk, samt drives minisagbruk. To til tre personer er tilknyttet bedriften.

* Melgården - satser på utvikling av jaktutleie/jaktopplevelser basert på gårdens historie og råstoffbase, samt servering i egne lokaler av vilt og kjøtt fra eget oppal.

Tilsvarende satsinger er det flere andre skogeiere som gjør basert på egne vilt- og utmarksressurser, bl.a småviltjakt med koieutleie.

* Det er satset på oppdrett av kjøttfe, med nye driftsbygninger til dette. Disse er basert på store utmarksarealer som gir gode beitemuligheter. Dyra går fritt ute i 4 mnd i året. 5 besetninger utnytter utmarksbeitet fra Deset/Løsset/Rød-sida i 2001.

Av øvrig virksomhet kan nevnes Rena Elektronikk – enmannsbedrift som bygger og selger datamaskiner, samt driver service. Det finnes et sagbruk med salg av

byggematerialer, snekkerverksted, en spesialist på restaurering av gamle hus, og en møbelsnekker. Et mini-gartneri selger egenproduserte sommerblomster.

Osen

Osen hadde pr 1.1.2000 523 innbyggere. Osen sogner tradisjonelt like mye til Trysil som til Rena, noe som kan ha en viss betydning for de videre utviklingsmuligheter i tettstedet.

Pendling utgjør en betydelig del av sysselsettingen, tradisjonelt har bygg og anlegg vært en viktig basis for pendlingen. Av lokale arbeidsplasser utgjør kommunal sektor en viktig del (Osen Oppvekstsenter, barnehage, SFO og pensjonistheim). Hva angår lokalt

næringsliv har reiseliv og turisme vært en viktig næring, men det finnes også noen mindre industribedrifter. Primærnæringene, og da spesielt skogbruket, har tradisjonelt vært viktige for Osen og områdene rundt, men har mistet mye av sin betydning, særlig som følge av mekaniseringen i skogbruket. I følge et oppslag om Osen i Østlendingen (6.2.01) er det ca 30 virksomheter i Osen knyttet til jord- og skogbruk, industri/transport utgjør 11 bedrifter, servicenæringen (inkludert turisme) består av 16 bedrifter.

Turistnæringen i Osen har lange tradisjoner. Den er i stor grad bygget opp rundt

campingturisme og turistenes bruk av Osensjøen og utmarka i området rundt denne. En viktig attraksjon i reiselivssammenheng er Osmundsand i nordenden av innsjøen rett ved tettbebyggelsen på Osnesset. Osmundsand er en ”innlandsriviera” med 1 km sandsstrand.

Dette området er opparbeidet med ny campingplass, stor båthavn samt offentlig parkeringsplass og sanitæranlegg. Det finnes 200-300 hytter i Osen-området, de fleste bygd på 60-tallet og er av relativt enkel standard. Disse hyttene er pr i dag relativt lite brukt, sannsynligvis først og fremt grunnet den enkle standarden kombinert med relativt få aktivitetstilbud i området.

Reislivsbasert næringsvirksomhet med basis i Osen har som hovedtrend vist en viss tilbakegang siden 70-tallet. Eksisterende turistvirksomheter i Nordre Osen er

¾ Berget Turisttun og Osen Vandrerhjem samt Sørlistøla Fløtemuseum på vestsiden av Osensjøen

¾ Osen Vannsport og Camping på østsiden av Osensjøen

¾ Sandvik Camping på østsiden av Osensjøen

¾ Osen bygdemuseum i Osen

¾ Østre Æra Camping, Riksanlegget for fallskjemhopping på Æra

(30)

Treemballasjefabrikken Steda med 7 ansatte, og omsetning på ca 5 mill kr i året, er den eneste industribedriften av betydning.

Haugedalen

Haugedalen hadde 262 innbyggere pr 1.1.2000. Grenda har få arbeidsplasser, det finnes f.eks ikke skole, butikk eller aldershjem. Det finnes heller ikke lokale bedrifter utover enmannsforetak og gårdsbruk. Grunnet den korte avstanden til Rena, reiser de fleste dit for å arbeide.

(31)

3 Utvikling over tid og forventede utviklingstrekk uten regionfeltet

3.1 Innledning

Sentrale utviklingstrekk i de mest berørte næringer er behandlet fordi evt. effekter av Regionfeltet ikke bare kan måles opp mot dagens situasjon, men må ses i forhold til den utvikling en ville ha fått hvis ikke Regionfeltet hadde kommet til området.

Den faktiske effekten av Regionfeltet i stor grad avhengig av hvilken utvikling som kunne påregnes i disse næringene i influensområdet i årene framover uten Regionfeltet.

Arealbeslag, aktivitet i og støy fra dette området vil kunne forstyrre, og dermed virke negativt på næringsutøvelsen i disse næringene. Dette må da måtte måles opp mot hvilken utviklingsbane disse næringene mest sannsynlig ville ha hatt uten disse forstyrrelsene.

Utviklingen i de mest berørte næringene i området er dessuten i stor utstrekning avhengig av hvordan næringen og næringsutøverne lokalt opptrer. Og spesielt om de klarer å utnytte det markedspotensiale som finnes, slik at både lokalbefolkning og turister velger å drive jakt/fiske/friluftsliv/rekreasjon i dette området, og ikke oppsøker andre områder.

For en mer fullstendig vurdering av utviklingstrekk i landbruket og utmarksnæringene vises det til rapport fra Temautredning landbruk. Kap 3.4 er konsentrert om den utmarksbaserte delen av reiselivet. Dette skyldes at utviklingen i reiselivsnæringen i Trysil omhandles i egen rapport som har blitt utarbeidet av Horwath Consulting som ledd i samfunnsutredningens arbeid, jf kap 4.

3.2 Jordbruket

Selv om det er lite sannsynlig med en rask og dramatisk omlegging av

jordbrukspolitikken, er en skjerping av rammevilkårene blitt gjennomført og ytterligere endringer er signalisert gjentatte ganger. Dette gjelder både nivå og innretning på overføringsordninger rettet mot primærproduksjonen. I tillegg har det kommet signaler om at "markedet" i større grad skal være bestemmende for hvor jordbrukproduksjonen i fremtiden skal finne sted. Når det gjelder jordbrukets foredlingsindustri er den lokalisert til de sentrale delene av fylket, og spesielt Ringsaker og Elverum. Det synes ikke

realistisk at de større foredlingsanleggene vil bli desentralisert. Åmot og Trysil vil derfor fremdeles hovedsakelig bli en leverandør av råstoff til sentrale Hedmarken.

I Sør-Østerdalen er det relativt mange som arbeider innenfor jordbruket, men flesteparten av disse har landbruket som biinntektskilde. Dette betyr at en evt. nedbygging av

landbruket ikke får slike dramatiske konsekvenser for den personlige økonomien og dermed etterspørselsnivået lokalt og i fylket, som det en kan få inntrykk av ved utelukkende å se på sysselsatte og årsverk i jordbruket.