• No results found

Mestring av kronisk sykdom

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Mestring av kronisk sykdom"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Mestring av kronisk sykdom

Helene J. Haugland Rådgiver / spesialsykepleier

LMS Rikshospitalet November 2021

(2)

Mestring – når livet gjør en u-sving

• Hva skjer når livet ikke blir slik vi hadde tenkt?

• Fysiske reaksjoner

• Livssorg – livsglede

• Psykiske og følelsesmessige reaksjoner

• Mestring

• Hva er det?

• Verdier

• Mestringsstrategier og - verktøy

(3)

Livet Sykdom Sykdom Livet

Identitet

Skiftende perspektiv

Paterson m.fl. 2001

(4)

Stress

• Stress er en fysisk respons på en utfordring - ofte en forandring som vi opplever som truende eller farlig

• En biologisk mekanisme som er nødvendig for vår tilpasning til omgivelsene

– Det sympatiske nervesystemet kommer i beredskap og

stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol strømmer ut i blodbanen

– Oppmerksomheten vår øker, pupillene blir større, hjertet og

åndedrettet går fortere, blodtrykket går opp, musklene spennes, vi svetter mer, konsentrasjon av sukker og fettstoffer øker i

blodbanen

– Vi er i beredskap til å møte utfordringene. Fight, flight, freeze.

(5)

Stressreaksjoner over tid – noen konsekvenser

Persepsjon - oppfattelse

Umiddelbar reaksjon

Kamp

Flukt

Frys

Vedvarende indre

stress reaksjon

Uhensikts -messig stress mestring

Sammen -brudd i systemet Stressfaktorer:

Ytre og indre stimuli / hendelser

Hjernen setter i gang en kjedereaksjon som bl.a.

ender med utskilling av stresshormoner adrenalin, noradrenalin og kortisol fra

binyrene

Økt puls

Økt blodtrykk

Høyt blodtrykk

Rytmeforstyrrelser

Søvnvansker

Hodepine

Muskelsmerter

Angst

Overarbeid

Hyperaktivitet

Overspising

Misbruk av ulike stoffer

Utmattelse

Utbrenthet

Depresjon

Hjertesykdom

(6)

Livssorg

• En helt naturlig reaksjon på noe helt unaturlig som har skjedd deg =

normal sorgreaksjon

• Mange ulike årsaker (eks. når jeg selv eller en jeg er glad i rammes av

sykdom, tap av arbeidsevne, samlivsbrudd, ensomhet,

pårørenderollen…)

• Det går ikke an å måle livssorg eller smerte opp mot hverandre, for vi har ulike verdier, og vi tåler ulike ting.

• Ingen tidsbegrensning

(7)

Å være pårørende

• Også pårørende kan oppleve livssorg, og mange av de

følelsesmessige reaksjonene kan være like

• Endring i rollene

• Snakk sammen om

forventninger og grenser

• Viktig å få være frisk uten å ha dårlig samvittighet

• Gjennom å ta vare på seg selv, tar man også vare på den andre

• Barn som pårørende

• Når søke hjelp utenfra?

(8)

Støtte til pårørende

• https://helsenorge.no/parorende

• http://piosenteret.no/

• https://parorendeprogrammet.no

• https://parorendealliansen.no/

• https://sshf.no/helsefaglig/kompetansetjenester/barnsbeste

• https://ungeparorende.no/

• http://snakketoyet.no/

• https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-

forskning/samhandling-helsekompetanse-og-likeverdige-

helsetjenester/barn-som-parorende

(9)

Livssorg og livsglede

Psykolog Christine Lien

(10)

Livssorg og livsglede

Livsglede Livssorg

(11)

«Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha

krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv.

Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye

virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på

• det du må leve med

• det du selv kan være med på å endre»

(Vifladt & Hopen, 2004)

(12)

Tilstedeværelse

(13)

Verdier

Kreftsykepleier Eva Bjørnø

Er våre sentrale prinsipper og vår generelle overbevisning, og kan fungere som

veivisere for våre handlinger, vurderinger og holdninger.

Bevisst kan de fungere som stjerner vi styrer livet etter, og ubevisst vil de kunne gi oss en intuitiv fornemmelse av hva som er riktig eller galt for oss

- Hva er grunnleggende verdifullt for deg?

- Hva er med på å motivere deg?

- Hva er drivkraften bak det du gjør?

(14)

Positive og negative mestringsstrategier

• Kunnskap om sykdommen og muligheter for hjelp

• Be om hjelp og støtte når du trenger det

• Del erfaringer, tanker og følelser med andre i

tilsvarende situasjon

• Fysisk aktivitet / hvile

• Humor

• Søvn

• Oppmerksomt nærvær

• Lytte til kroppen

• Å ta seg sammen

• Å bite tennene sammen

• Å yte mer enn kroppen tåler

• Ikke ta ordentlig på alvor at

dagsformen varierer

(15)

Hvordan ser din verktøykasse ut?

Ressurser i omgivelsene Ressurser i meg

• Familie, venner, kolleger og andre

• Mulighet for praktisk hjelp

• Helsehjelp jeg har og kan få

• Boforhold og økonomi

• Foreninger, organisasjoner mm

• Tidligere erfaringer

• Har jeg tilstrekkelig kunnskap og forståelse?

• Mine mestringsstrategier

• Min personlighet

• Interesser og hobbyer

• Styrker og svakheter

(16)

Tips fra en tidligere deltaker

1: Aktivt få pulsen opp 2: Aktivt få pulsen ned 3: Vær litt sosial

4: Gjør noe nyttig hvor du liker resultatet

5: Gjør noe gøy hvor du like selve aktiviteten

(17)

Sett av tid til bekymring

Kognitiv teori Gjestad og Strand

(18)

Bekymringskommode

Akseptere NÅ

Be om hjelp Kan vente

Etter psykolog Hildegard Löhr

(19)

Minnekrukke og selvmedfølelse

• Finne 3 hendelser/forhold som var positive for deg i dag. Skriv hver enkelt

hendelse på en lapp og putt de i minnekrukka

• Vær din beste venn!

Fra boka «Livssorg» av J. Røseth og E K. Werner, 2020

(20)
(21)

Livet Sykdom Sykdom Livet

Identitet

Skiftende perspektiv

Paterson m.fl. 2001

(22)

Nyttige nettsider

• www.revmatiker.no

• sklerodermi@revmatiker.org Leder Hild Fronth

• Karin Eckhoff: kaeckhof@gmail.com T: 915 98 559

• Astrid Sundby astrid.sundby@gmail.com T: 414 54 892

• Rettigheter ved kronisk sykdom: https://ffo.no/rettighetssenteret/

• Tips ved langvarig smerte: http://365painfreedays.blogspot.com/

• Podkast fra spesialisthelsetjenesten for pasienter og pårørende:

https://mestringforalle.no/syktfrisk/

• Mer om mestring: https://mestringforalle.no/kategori/metoder/

• J. Røseth / E. K. Werner 2020: «Livssorg. Når livet ikke ble slik du hadde tenkt», Frisk forlag . Selvhjelpsbok

• FB: Psykolog Janette Røseth

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum ble derfor opprettet i 2002 av folk som hadde vært aktive i planleggingen av det nasjonale museet, og som ikke uten videre aksepterte at

Om jeg skulle framheve étt aspekt som særlig karakteristisk for talemålutviklingen her i landet de siste tiårene, ville jeg poengtere følgende etter hvert ganske velkjente

Det er heller ikke så lett å forklare hvorfor vi har valgt å la dårlig syn og tannhelse behandles særskilt: I svært mange land, inkludert både Frankrike og Argentina

Et slikt verktøy skal ikke erstatte bruk av tolk, men brukes i situasjoner der pasient eller helsepersonell har behov for å kommunisere når ikke det er tolk til stede. Det brukes

• Det går ikke an å måle livssorg eller smerte opp mot hverandre, for vi har ulike verdier, og vi tåler ulike ting.. Å

Forskeren Svend Aage Madsen sier det slik: «(…det karakteristiske ved menns helsepsykologi og helse- atferd ser ut til å være at menn ønsker å beskjeftige seg så lite som mulig

– utvikling av ett europeisk område for høyere utdanning innen 2010... Hvorfor har vi fått mastergrader i

• Unge mennesker med kronisk idiopatisk sykdom som trenger langvarig behandling.. • Heterogen pasientpopulasjon med ulike behov for oppfølging