SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

26.01.2021

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

1. Generell informasjon

a) Søker (tiltakshaver)

Navn Hustadvika kommune

Adresse Tingplassen 1, 6440 Elnesvågen

b) Kontaktperson (søker eller konsulent) Navn Jan Kristensen

Adresse

Telefon 90 53 70 38

E-post [email protected]

c) Ansvarlig entreprenør (dersom kjent) Navn

Adresse

Telefon

2. Beskrivelse av tiltaket

a) Type tiltak

(sett kryss)

: b) Lokalisering:

Mudring fra land Kommune Hustadvika kommune

Mudring fra fartøy Navn på sted Vestadvika

Dumping Gnr./bnr. 3/10, 4/13, 4/23, 5/1, 5/2,

5/5 og 8/6

Utfylling X Koordinater

^{UTM32, x:} ^{UTM32, y:}

Strandkantdeponi

(ved dumping

)

³⁹⁶⁵⁸¹ ^6974096 Kart MÅ legges ved!

(8)

side 2 av 6

c) Formål med tiltaket:

Gjentatt mudring

Årstall siste mudring:

Førstegangs mudring

Privat brygge

Felles båtanlegg Infrastruktur X

Annet X Utfylling av regulert kommunalt område for Industri/Lager og adkomstveg.

d) Mengde

(ved mudring eller utfylling)

:

Omtrent 180 000 m³

e) Areal som omfattes av tiltaket

(vises på kart)

:

Omtrent 54 200 m²

f) Mudringsdyp

(hvor dypt i sedimentene det skal mudres)

:

g) Tiltaksmetode ved mudring

(sett kryss):

Graving fra lekter

Grabbmudring

Sugemudring

Annet

forklar:

i) Metode for transport av massene:

forklar:

Masser transporteres på lastebil fra deponi på Indre Harøya langs Indre Harøyvegen til utfyllingsområdet.

Transportlengde 0,5 – 1 km.

j) Tidsperiode for gjennomføring av tiltaket: 2021 - 2024

(9)

side 3 av 6

k) Påvirkede eiendommer:

Eier: Gnr./bnr.:

FRÆNA KOMMUNE 3/10

PENDLERBOLIGER AS 4/13

INDERHAUG BIRGIT 4/23

ENGELSETH ANITA 4/23

SØRHUS EDEL M VESTAVIK 5/1

KVEUM TORFINN 5/2

KVEUM KJELL 5/5

FLØNES JOSTEIN GUNNAR 8/6

3. Lokale forhold

a) Vanndyp før tiltaket: 0-4 m (Sjøkartnull) b) Beskrivelse av

bunnforholdene: Se vedlegg 4 – Rapport Grunnundersøkelser

c) Beskrivelse av

naturforholdene: Se vedlegg 3 – Rapport Miljøgeologi og forurensning

4. Mulig fare for forurensning

a) Finnes det kilder til forurensning i nærheten?

^ja ^nei

X angi kildene:

Eksisterende spillvannsutløp fra boliger øst for utfyllingsområdet er lagt ut i sjø i området for ny fylling.

Spillvannsutløp er planlagt lagt gjennom ny fylling eller kobles til framtidig pumpeledning for spillvann i området som er under planlegging.

b) Prøvetaking av sjøbunnen

(analyserapport legges ved søknaden)

Antall prøvesteder

(vis på kart): Se vedlegg 3 – Rapport miljøgeologi og forurensning.

Totalt antall prøver:

Analyser

(sett kryss)

:

Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Totalt organisk karbon (TOC)

Bly (Pb) TBT Tørrstoff

Kobber (Cu) PAH Kornfordeling

Krom (Cr) PCB Annet (angi nedenfor):

Kadmium (Cd) Bromerte (PBDE, HBSD) Sink (Zn) Perfluorerte (PFOS)

(10)

side 4 av 6

c) Sedimentenes sammensetning

^{(angi i %)}

:

Grus: Skjellsand: Leire:

Sand: Silt: Annet:

Vanninnhold i masser som skal dumpes

^{(angi i %)}

:

5. Utfyllingsmasser

a) Hva slags masser skal brukes i fyllingen:

(ta med opphav/kilde)

Reine masser av sprengt stein som har vært lagret i røys på Indre Harøya.

b) Avfall i massene

Fyllmasser inneholder ofte sprengtråd, skyteledning, armeringsfibre eller lignende avfall som kan spre seg i vannmassene og miljøet ved utfylling. Forsøpling av det marine miljøet er forbudt. Se også kapittel 5 i veilederen vår.

Er det fare for marin forsøpling under tiltaket?

I hvilken grad inneholder massene avfall?

Nei

Hvilke tiltak skal gjøres for å hindre marin forsøpling?

Ingen

6. Behandling av andre myndigheter

vet

ikke ja nei

a) Er tiltaket i tråd med gjeldende plan for området? X

Angi plangrunnlaget:

Reguleringsplan for Vestadvika Industriområde – Harøysundet (PlanID 03160.

Ikraftredelsesdato 17.10.2005)

ja nei

X b) Er tiltaket vurdert og eventuelt behandlet etter annet lovverk i kommunen?

(er

svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak legges ved)

ja nei

X c) Er tiltaket vurdert av kulturmyndighetene?

(er svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak

legges ved)

(11)

side 5 av 6

X Søkeren er kjent med at tiltakshaver har ansvaret for at eventuelle målinger på

sjøbunnen utført i forbindelse med tiltaket blir registrert i databasen Vannmiljø

^{(kryss av}

for å bekrefte)

.

Les mer om Vannmiljø i veilederen vår til søkere.

X Søkeren er kjent med at det skal betales et gebyr for behandling av søknaden

(kryss av for å bekrefte)

.

Jf. forurensningsforskriften kap. 39.

__________________ _____________________

Jan Kristensen

Sted, dato Søkerens underskrift

(12)

side 6 av 6

Vedlegg:

Nr. Tittel

1 Situasjonsplan – Utfyllingsområde

2 Situasjonsplan – Utfyllingsområde med gjeldende reguleringsplan 3 Rapport – Miljøgeologi og forurensning

4 Rapport – Grunnundersøkelser

Utfylt søknad underskrives og sendes til Statsforvaltaren med kopi til berørte parter for kommentarer. Søkeren må selv vurdere om det kan være andre parter i saken enn de obligatoriske som er listet opp nedenfor.

PARTENE FÅR EN FRIST PÅ 4 UKER FOR Å SENDE STATSFORVALTAREN EN KOMMENTAR TIL TILTAKET

Kopi:

kopi er sendt(kryss av)

NTNU Vitenskapsmuseet (for Romsdal og Nordmøre) X

Bergen Sjøfartsmuseum (for Sunnmøre)

Fiskeridirektoratet Region Sør (postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen)

Lokal havnemyndighet X

Aktuell kommune v/plan- og bygningsmyndighet X

Andre berørte parter

(for eksempel naboer, interesseorganisasjoner og velforeninger. Listes opp nedenfor.)

(13)

Utfyllingsområde

54 200 m

²

(14)

(15)

side 1 av25

Hustadvika kommune

GRUNNUNDERSØKELSER I VESTADVIKA INDUSTRIOMRÅDE MILJØGEOLOGI - FORURENSNING

Dato: 28.08.2020 Versjon: 01

www.asplanviak.no

(16)

Dokumentinformasjon

Oppdragsgiver: Hustadvika kommune

Tittel på rapport: Grunnundersøkelser i Vestadvika - Miljøgeologi - Forurensning Oppdragsnavn: Grunnundersøkelser i Vestadvika

Oppdragsnummer: 629417-01 Utarbeidet av: Ulf Hauptfleisch Oppdragsleder: Ulf Hauptfleisch Tilgjengelighet: Åpen

Kort sammendrag

Vestavika Industriområde ligger ved Harøysund i Hustadvika kommune. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for utvidelse av industriområde Indre Harøy, har Hustadvika kommune behov for miljøtekniske grunnundersøkelser i sjøområdet som er regulert til Vestavika Industriområde.

Tiltaksområdet består av 4 delområder som omfatter i alt ca. 264 000 m². Sedimentprøver ble tatt fra 26 stasjoner, fordelt over de fire delområdene. Prøvene ble analysert for innholdet av miljøgifter (arsen, metaller, PAH16, PCB7 og TBT) og sedimentologiske parametere.

Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklasser for sedimenter iht. kap. 11.11 i Miljødirektoratets veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment.

Sedimentet i alle undersøkte stasjoner er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av skjellrester. I 2 av 26 undersøkte stasjoner ble det påvist forurensning som overskrider grensen for tilstandsklasse II. Forurensningen er i tilstandsklasse III og er knyttet til PAH- enkeltforbindelser (M19) og TBT (M27).

Ved totalvurdering av området er det iht. gjeldende veiledere utført en Trinn 1 risikovurdering. Alle gjennomsnittsverdier i delområdene er innenfor grensen for Trinn 1 risikovurdering, med unntak av PAH-enkeltforbindelsen antracen. Deteksjonsgrensen for antracen er 0,010 mg/kg TS, og

antraceninnholdet i 25 av 26 prøver er lavere enn deteksjonsgrensen. I disse tilfellene har man i henhold til veilederen benyttet halvparten av deteksjonsgrensen (0,005 mg/kg TS) ved beregning av gjennomsnittsverdi. Dette gir 0,005 mg/kg TS antracen for delområde 0a, 1a og 1b, og 0,0056 mg/kg TS antracen for delområde 2. Dette er likevel over grenseverdien for Trinn 1 som er på 0,0046 mg/kg TS. Ettersom overskridelsen er såpass liten (0,0004 µg/kg TS over grensen for trinn 1 i delområde 0a, 1a og 1b og 0,001 µg/kg TS over grensen for trinn 1 delområde 2), og det ikke er noen andre PAH- forbindelser som overskrider grenseverdien for trinn 1, vurderes antraceninnholdet likevel å være innenfor akseptabel risiko.

Samlet sett vurderes dermed sedimentprøvene å tilfredsstille kravene til Trinn 1 risikovurdering, og delområdene kan friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

01 28.08.20 Rapport for oversendelse til kommunen ULHA MHR

VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS

(17)

side 3 av25

Forord

Asplan Viak og Multiconsult har på vegne av Hustadvika kommune utført grunnundersøkelser av sjøbunnen ved Vestadvika industriområde. Oppdraget omfatter miljøtekniske og geotekniske undersøkelser. Asplan Viak har utført de miljøtekniske undersøkelser og har engasjert Multiconsult som geoteknisk rådgiver.

Geir Tore Vestad og Jan Henry Kristensen har vært Hustadvika kommune sine kontaktpersoner for arbeidet.

Ulf Hauptfleisch har vært oppdragsleder for Asplan Viak, og har utført rapportering av miljøtekniske grunnundersøkelser. Rapporten er kvalitetssikret av Mari Helen Riise.

Silje Mordal har vært kontaktperson i Multiconsult og har utført geotekniske grunnundersøkelser og vurderinger. Resultatene er fremlagt i en separat rapport fra Multiconsult.

Trondheim, 28.08.2020

Ulf Hauptfleisch Mari Helen Riise

Oppdragsleder Kvalitetssikrer

(18)

Innhold

1. INNLEDNING ... 5

1.1. Bakgrunn og formål ... 5

1.2. Ansvar ... 5

2. UNDERSØKELSESOMRÅDET ... 6

2.1. Batymetri ... 8

2.2. Grunnforhold ... 9

2.3. Resipient ... 9

2.4. Beskyttede områder ... 10

3. VURDERINGSGRUNNLAG ... 11

4. SEDIMENTUNDERSØKELSE ... 12

4.1. Prøvetakingsprogram ... 12

4.2. Kjemiske og sedimentologiske analyser ... 13

4.3. Feltarbeid... 13

5. RESULTATER ... 16

5.1. Karakterisering av sedimentprøvene ... 16

5.2. Sedimentkjemi ... 17

5.2.1. Arsen og metaller ... 17

5.2.2. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) ... 18

5.2.3. Tinnorganiske forbindelser (TBT) ... 19

5.2.4. Polyklorerte bifenyler (PCB-7) ... 19

6. VURDERING ... 20

6.1. Vurdering av PAH-enkeltforbindelser ... 20

6.2. Risikovurdering trinn 1 ... 21

KILDER ... 24

VEDLEGG 1 – ANALYSERAPPORTER ... 25

(19)

side 5 av25

1. INNLEDNING

1.1. Bakgrunn og formål

Asplan Viak og Multiconsult har på vegne av Hustadvika kommune gjennomført hhv. miljøtekniske og geotekniske undersøkelser i sjøområdet som er regulert til Vestavika Industriområde. Bakgrunnen for undersøkelsene, er at det er behov for deponering av masser i dette området i forbindelse med opparbeiding av det nye industriområdet. Massene skal hentes fra Indre Harøy Industriområde.

Figur 1: Oversiktskart som viser omtrentlig plassering av Vestavika industriområde.

1.2. Ansvar

Asplan Viak har utført miljøtekniske sedimentundersøkelser og tilstandsklassevurdering i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all

forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påviste konsentrasjoner av miljøgifter i sediment. Asplan Viak påtar seg ikke ansvar dersom det ved senere undersøkelser eller tiltak på tiltaksområdet avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i rapporten.

(20)

2. UNDERSØKELSESOMRÅDET

Vestavika Industriområde ligger ved Harøysund i Hustadvika kommune (tidl. Fræna kommune).

Tiltaksområdet er forholdsvis grunt og ligger mellom Indre Harøya i vest og fastlandet i øst, se figur 1 og figur 2. Tiltaksområdet består av 4 delområder (figur 2) som omfatter i alt ca. 264 000 m². I østlig del av tiltaksområdet (delområde 1b og 2) ligger det store tørrfallområder. Arealstørrelsen er estimert på grunnlag av oversiktskartet hentet fra Hustadvika kommune sin tilbudsforespørsel.

Figur 2: Undersøkelsesområdet med delområder. Planlagt ny tilkomstvei er avmerket med oransje linje. Kilde:

Hustadvika kommune.

Tabell 1: Arealstørrelse av delområdene (estimat)

Delområde Betegnelse Areal (m²) *

0a Industriområde 2 14 000

1a Industriområde 2 10 000

1b Ny tilkomstvei 40 000

2 Knutholmen 200 000

*estimert på grunnlag av oversiktskartet i Hustadvika kommune sitt tilbudsforespørsel

(21)

side 7 av25

Figur 3: Tiltaksområdet med delområde 2 og Knutholmen. Bildet er tatt mot sør. Foto: Silje Mordal, Multiconsult.

Figur 4: Undersøkelsesområdet med delområde 1b. Trondsholmen vises på bildets høyre rand. Foto: Silje Mordal, Multiconsult.

(22)

2.1. Batymetri

En detaljert kartlegging av sjøbunnen ble i 2009 utført med posisjonsmåling ved CPOS-korrigert GPS, og dybdemåling med digitalt ekkolodd (Buset 2009 og GeoVest-Haugland 2009). Sjøbunnen i

tiltaksområdet er forholdsvis grunn og heller slakt mot sørvest. Resultater av kartleggingen er presentert i figur 5.

Figur 5: Kotekart over sjøbunn i undersøkelsesområdet (Kilde: Buset AS, 2009).

(23)

side 9 av25

2.2. Grunnforhold

Kyststrekningen i tiltaksområdet karakteriseres av tynt humus-/torvdekke over fjell og fjellblotninger på land. Stedvis er det registrert tykke strandavsetninger, se figur 6 (NGU, 2020). I sammenheng med planlagt utbygging i Harøysundområdet utførte GeoVest-Haugland i 2009 grunnundersøkelser i delområde 0a og 1a (industriområde 2) og 1b (ny tilkomstvei). I delområde 0a og 1a ble det registrert løsmasser med en mektighet mellom 6,5 og 14,8 m over fjell. Løsmassene består av et topplag på mellom 0,5-1,5 m med sand eller siltig sand med skjell. Underliggende lag ble tolket som fast og til dels svært fast morene. I delområde 1b ble det registrert løsmasser med en mektighet mellom 2,1- 8,2 m over fjell. Løsmassene består av et topplag på inntil 1,5 m med skjellsand over antatt

moreneleire og botnmorene (GeoVest, 2009).

Figur 6: Kartutklipp som viser løsmassegeologi i kyststrekningen ved tiltaksområdet (Kilde: NGU, 2020).

2.3. Resipient

Tiltaksområdet er en del av vannforekomsten Harøyfjorden, Buadjupet, Julsundet (Vannforekomst-ID 0302012300-3-C, per 19.08.2020) i vannområdet Romsdal. Vannforekomsten er klassifisert med god økologisk tilstand og ukjent kjemisk tilstand.

I databasen vannmiljo.miljodirektoratet.no er nærmeste registrerte miljøundersøkelse ved Skjæret (ca. 260 m nord for område 1b), hvor GeoVest-Haugland på vegne av Fræna kommune i mai 2010 utførte analyse av miljøgifter i sediment (GeoVest-Haugland, 2010). En blandprøve fra 6 stasjoner ble analysert for utvalgte metaller (As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni og Zn), tjærestoffer (PAH), PCB og

tinnorganiske forbindelser (TBT). I sedimentet ble det påvist 79 µg/kg TS TBT som tilsvarer tilstandsklasse 4 (dårlig) og PAH-enkeltforbindelser i tilstandsklasse 3 (moderat) og 4 (dårlig).

Tiltaksområdet grenser mot nord mot et tidligere kommunalt deponi som er registrert i

Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase (Lokalitet ID: 4599). Arealet er estimert til å være 28855 m², og det er mistanke om forurensning med PAH, PCB og THC (total hydrokarboner).

Prosesstatus er uavklart, i databasen er ingen miljøtekniske rapporter registrert.

Tiltaksområdet grenser mot nord mot en landbasert industribedrift for fiskeforedling (Vikomar AS) som er registrert i Miljødirektoratets database (Anleggsnr. 1579.0013.01). Det er registrert utslipp av biologisk oxygenforbruk (BOF5) og fett. Det foreligger tillatelse fra Fylkesmannen fra 21.10.2015 (tillatelsesnummer 2015.0482.T)

(24)

Lengre vest for tiltaksområdet ligger Indre Harøya. En stor del av øyen er preget av masseuttaket Indre Harøya (objektnr. 686). I henhold til Direktoratet for mineralforvaltning sin database er aktivtetsstatus satt til 03 Avslutningsarbeider (status 19.08.2020).

2.4. Beskyttede områder

I Miljødirektoratets database Miljøstatus er det per 20.08.2020 ikke registrert verneområder i tiltaksområdet. Deler av område 2 er avmerket som marin naturtype «Tareskog» (ID: BM00118415), se figur 7. Tareskogforekomsten ble registrert den 15.12.2019 og er kategorisert som «svært viktig».

Figur 7: Kartutklipp som viser tareskogsforekomsten BM00118415 (Kilde: Miljødirektoratet, 2020).

(25)

side 11 av25

3. VURDERINGSGRUNNLAG

Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklasser for sedimenter iht. kap. 11.11 i Miljødirektoratets veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppen vanndirektivet, 2018). Tilstandsklassene er inndelt fra I til V, der en økning i tilstandsklasse

representerer forventet økende grad av skade på organismesamfunnet i vannsøylen og sedimentene, se tabell 1. Generelt anbefaler Miljødirektoratet at det skal være tilstandsklasse II eller bedre i områder der vesentlige kilder til forurensning i sjø er sanert. Lavere ambisjonsnivå kan aksepteres under gitte forutsetninger, f.eks. tilstandsklasse III i områder der tilførsel fra landbaserte kilder vanskelig kan stoppes. For det aktuelle tiltaksområdet er miljømålet tilstandsklasse II eller bedre.

Tabell 1. Klassifiseringssystem for vann og sediment. Hentet fra veileder 02:2018.

Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment. Risikovurdering Trinn 1 er en forenklet risikovurdering som kun omhandler risiko for økologiske effekter, ikke risiko for human helse. Trinn 1 innebærer ingen egentlig vurdering, men er en ren klassifisering av sedimentene i forhold til grenseverdiene. Dette illustreres ved at grenseverdiene for Trinn 1 tilsvarer grensen mellom klasse II og III i veileder 02:2018 for nesten alle stoffene. Unntaket er TBT, hvor grensen for risikovurdering Trinn 1 er satt til 35 µg/kg TS (ref.

veileder M409).

(26)

4. SEDIMENTUNDERSØKELSE

4.1. Prøvetakingsprogram

Utforming av prøvetakingsprogrammet styres av Miljødirektoratets veileder M409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment. Antall prøvepunkter er avhengig av arealstørrelse på området som skal kartlegges, vanndybde og sedimentets homogenitet. I områder som er grunnere enn 20 m skal det tas prøver fra minimum 5 stasjoner fra hvert område, der hver stasjon maksimalt skal representere et areal på 10 000 m². På hver stasjon tas det være 4 parallelle prøver, som forenes til én blandprøve pr. stasjon.

Tabell 3: Antall sedimentstasjoner per delområde.

Delområde Areal (m²)* Antall sedimentstasjoner (prøvepunkter)

0a 14 000 2

1a 10 000 1

1b 40 000 4

2 200 000 20

*estimert på grunnlag av oversiktskartet i Hustadvika kommune sitt tilbudsforespørsel

Delområdenes arealstørrelse er gitt i tabell 1 og 3. Iht. Kystverkets kartløsning er tiltaksområdet grunnere enn 20 m. Tidligere grunnundersøkelser indikerer en forholdsvis ensartet sedimenttype i tiltaksområdet (sand). Prøvetakingskonseptet omfatter derfor uttak av prøver fra 27

sedimentstasjoner (tabell 3) som er fordelt over de fire delområdene, se figur 8. Posisjonen av sedimentstasjon M13 ble valgt med tanke på mulig plassering av ny tilkomstvei.

Figur 8: Delområder med planlagte sedimentstasjoner.

Prøvepunktenes posisjon måtte tilpasses beliggenheten av sjøkabler, ledninger og kulturminner på sjøbunnen.

(27)

side 13 av25

4.2. Kjemiske og sedimentologiske analyser

Miljødirektoratets veileder M409/2015, Risikovurdering av forurenset sediment, angir parametere for sedimentundersøkelser. Som et minimum er det anbefalt å analysere for:

Sedimentologiske parametere:

• Vanninnhold

• Kornstørrelse (silt- og leirinnhold)

• TOC (total organisk materiell) Miljøgifter:

• Arsen (As) og metallene bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn)

• Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) – 16 enkeltforbindelser og ΣPAH

• polyklorerte bifenyler (PCB7)

• tinnorganiske forbindelser (TBT)

Kjemiske analyser er utført av Eurofins AS, som er akkreditert for utførte analyser. Fullstendige analyserapporter er vist i Vedlegg 1.

4.3. Feltarbeid

Feltarbeidet ble gjennomført fra 28.-30.06.2020 av Multiconsult med BoreCat-båt. Det var noe vind og bølger, men forholdene for prøvetaking var greie. Prøvene ble tatt av boreleder Tor Arne Hansen og Johan Arnt Myraunet.

Figur 9: Bore Cat. Foto: Silje Mordal, Multiconsult.

(28)

Prøvene ble tatt i 26 stasjoner fra de øvre 10 cm som representerer det biologisk aktive laget av sedimentet. Alle prøver, med unntak av prøver fra stasjon GM7, M19 og M23, ble tatt med en Van- Veen grabb, se figur 10. Ved GM7 og M19 ble prøvene tatt med sylinder i tørrfallsområdet pga. fjæra sjø, se figur 10 og 11. Bunnforholdene ved punkt M23 var uegnet for miljøprøvetaking. Mange kast med grabben ga tom grabb som indikerer enten fast fjell eller steinholdige sjøbunn.

Figur 10: Prøvetaking med van-Veen grabb i punkt 17 (venstre bildet) og med sylinder i punkt 7 (høyre bildet).

Foto: Johan Arnt Myraunet & Tor Arne Hansen, Multiconsult.

Figur 11: Tørrfallområdet mellom holmene og fastlandet. Foto: Johan Arnt Myraunet & Tor Arne Hansen, Multiconsult.

(29)

side 15 av25

Tabell 4 og figur 13 viser de ulike stasjonene som ble undersøkt. Koordinater for sedimentstasjonene er gitt i tabell 4.

Tabell 4: Sedimentstasjoner med koordinater og vanndybder. Stasjon med felles uttak av geotekniske og miljøtekniske sedimentprøver er avmerket med «GM». Stasjoner med uttak av kun miljøtekniske sedimentprøver er avmerket med «M».

(30)

5. RESULTATER

5.1. Karakterisering av sedimentprøvene

Sedimentet i alle stasjoner unntatt M23 er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av skjellrester, se figur 12. Analyse av kornstørrelse indikerer sjøbunnsediment med lavt innhold av leire (maks. 1,3 % i stasjon 16) og varierende innslag av silt (1,8-18,8 %). I den sørlige delen av område 2 blir det ofte observert tare i grabben.

Figur 12: Eksempel på observert sediment i utvalgte sedimentstasjoner. Foto: Johan Arnt Myraunet & Tor Arne Hansen, Multiconsult.

(31)

side 17 av25

5.2. Sedimentkjemi

5.2.1. Arsen og metaller

Det er ikke detektert arsen og metaller som overskrider øverste grenseverdien for tilstandsklasse II i noen av stasjonene, se tabell 5.

Tabell 5: Analyseresultater sedimentprøver (arsen og metaller) sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder 02:2018 (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse 3).

(32)

5.2.2. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16)

Med unntak av stasjon GM2, GM10, M19 og M24, ble det ikke påvist PAH-enkeltforbindelser over deteksjonsgrensen, se tabell 6. I stasjon M19 ble det påvist PAH-enkeltforbindelser over

deteksjonsgrensen som overskrider grensen for tilstandsklasse II (antracen og pyren).

Tabell 6: Analyseresultater sedimentprøver (PAH(16)EPA) sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder 02:2018. (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse 3).

For enkelte av forbindelsene er deteksjonsgrensen høyere enn grensen for tilstandsklasse I, og for antracen er deteksjonsgrensen høyere enn grensen for tilstandsklasseklasse II. Det vil være svært konservativt å benytte deteksjonsgrensen ved klassifisering av disse verdiene. Håndtering av verdier under deteksjonsgrensen er nærmere beskrevet i kapittel 6.1.

(33)

side 19 av25 5.2.3. Tinnorganiske forbindelser (TBT)

TBT er meget giftig overfor flere typer marine organismer, og de effektbaserte klassegrensene er derfor svært lave (I = 0 µg/kg TS, II = 0-0,002 µg/kg TS, III = 0,002-0,016 µg/kg TS, IV = 0,016-0,032 µg/kg TS, V = >0,032 µg/kg TS). Det er nesten umulig å analysere så lave verdier, og dette gjør det utfordrende å vurdere analyseresultater for TBT. Siden stoffet bare er moderat nedbrytbart i sediment, vil det bli overskridelse ved de aller fleste lokaliteter langs med Norskekysten. I tillegg er det fortsatt aktive kilder av TBT som fører til rekontaminering av sanerte områder. Det er derfor utarbeidet egne forvaltningsmessige klassegrenser for TBT som brukes i forbindelse med tiltak i sediment (I = 0-1 µg/kg TS, II = 1-5 µg/kg TS, III = 5-20 µg/kg TS, IV = 20-100 µg/kg TS, V = >100 µg/kg TS).

I 25 av 26 undersøkte stasjonene er innhold av TBT lavere enn laboratoriets deteksjonsgrense på 2,5 µg/kg TS, se tabell 7. Deteksjonsgrensen 2,5 µg/kg TS tilsvarer tilstandsklasse V for de effektbaserte klassegrensene, og tilstandsklasse II for de forvaltningsmessige klassegrensene. Håndtering av verdier under deteksjonsgrensen er nærmere beskrevet i kapittel 6.1.

I stasjon M27 ble det registrert 13 µg/kg TS TBT, se tabell 7. Dette tilsvarer tilstandsklasse III (forvaltningsmessig klassegrense).

Tabell 7: Analyseresultater sedimentprøver (PCB og TBT) sammenlignet med forvaltningsmessige tilstandsklasser for sediment fra veileder 02:2018. (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse III).

5.2.4. Polyklorerte bifenyler (PCB-7)

Det er ikke detektert PCB ved noen av stasjonene, se tabell 7.

(34)

6. VURDERING

6.1. Vurdering av PAH-enkeltforbindelser

For enkelte av PAH-forbindelsene er deteksjonsgrensen høyere enn grensen for tilstandsklasse I, dette gjelder for naftalen, acenaftylen, acenaften, fluoren og flere. For PAH-enkeltforbindelsen antracen er deteksjonsgrensen høyere enn grensen for tilstandsklasseklasse II. Det vil være svært konservativt å benytte deteksjonsgrensen ved klassifisering av disse verdiene. Sedimentprøver der alle analyserte PAH-enkeltforbindelser ligger under deteksjonsgrensen ble derfor vurdert som rene, se figur 13.

Figur 13: Analyseresultater sedimentprøver (PCB og TBT) sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder 02:2018. Prøver der alle analyserte PAH-enkeltforbindelser ble påvist under deteksjonsgrensen og alle øvrige parameter ligger innenfor tilstandsklasse 1 ble vurdert som rene (Blått). Prøver som ikke ble tatt ut pga.

uegnede sjøbunnforhold er avmerket med grått.

(35)

side 21 av25

6.2. Risikovurdering trinn 1

Ved risikovurderingen benyttes gjennomsnittsnivåer av miljøgiftene ved alle stasjonene i et delområde, ikke nivået i den mest forurensede stasjonen. Dette er fordi det er områdets samlede risiko som vurderes. For analyseresultater under deteksjonsgrensen benyttes halvparten av deteksjonsgrensen ved fastsettelse av risiko.

Gjennomsnittverdi for sedimentprøvene er for de enkelte delområder presentert i tabell 8 sammen med grenseverdiene for trinn 1.

Tabell 8: Risikovurdering trinn 1. Overskridelser av grenseverdi for trinn 1 ble fremhevet med rødt.

Gjennomsnitt (delområde)

Gruppe Parameter Enhet 0a 1a 1b 2 Grenseverdi Trinn 1 =

Grense klasse II/III Arsen og

metaller

Arsen mg/kg TS 1,75 1,5 1,94 1,34 18

Bly mg/kg TS 0,845 1,7 3,255 1,01 150

Kadmium mg/kg TS 0,0395 0,053 0,027 0,04 2,5

Kobber mg/kg TS 4,1 2,8 1,973 1,77 84

Krom mg/kg TS 6,75 5,4 5,12 5,23 660

Kvikksølv mg/kg TS 0,002 0,008 0,0056 0,0046 0,52

Nikkel mg/kg TS 4,5 3,6 3,6 3,7 42

Sink mg/kg TS 10,75 11 9,15 9,3 139

PCB Sum 7 PCB Nd Nd Nd Nd 4,1

PAH (16)

Naftalen mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,005 0,027

Acenaftylen mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,005 0,033

Acenaften mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,005 0,096

Fluoren mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,005 0,15

Fenantren mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0094 0,78

Antracen mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0056 0,0046

Fluoranten mg/kg TS 0,005 0,005 0,007 0,0149 0,4

Pyren mg/kg TS 0,005 0,005 0,00625 0,0124 0,084

Benzo[a]antracen mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0068 0,06 Krysen/Trifenylen mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0073 0,28 Benzo[b]fluoranten mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0082 0,14 Benzo[k]fluoranten mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0062 0,135 Benzo[a]pyren mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0073 0,183 Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0068 0,063 Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,005 0,027 Benzo[ghi]perylen mg/kg TS 0,005 0,005 0,005 0,0066 0,084

SUM PAH16 mg/kg TS 2

TBT Tributyltinn (TBT) µg/kg tv 1,875 1,25 1,25 1,87 35

(36)

Alle gjennomsnittsverdier i delområdene 0a, 1a, 1b og 2 er innenfor Trinn 1, med unntak av PAH- enkeltforbindelsen antracen, se tabell 8. Deteksjonsgrensen for antracen er 0,010 mg/kg TS, men siden antraceninnholdet i 25 av 26 prøvene er lavere enn deteksjonsgrensen, har man i henhold til veilederen benyttet 0,005 mg/kg TS som gjennomsnittsverdi for alle prøver unntatt M19 ved gjennomføring av risikovurdering Trinn 1. Dette er likevel over grenseverdien for Trinn 1 som er på 0,0046 mg/kg TS. Ettersom overskridelsen er såpass liten (0,0004 µg/kg TS over grensen for trinn 1 i 25 av 26 prøver og 0,001 µg/kg TS over grensen for trinn 1 i prøve M19), og det ikke er noen andre PAH-forbindelser som overskrider gjennomsnittsverdien for trinn 1, vurderes antraceninnholdet likevel å være innenfor akseptabel risiko.

Samlet sett vurderes dermed sedimentprøvene å tilfredsstille kravene til Trinn 1 risikovurdering, og området kan friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

(37)

side 23 av25

7. KONKLUSJON

I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for utvidelse av industriområde Indre Harøy, har Hustadvika kommune behov for miljøtekniske grunnundersøkelser i sjøområdet som er regulert til Vestavika Industriområde. Asplan Viak har på vegne av Hustadvika kommune utført miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen ved Vestadvika industriområde.

Tiltaksområdet består av 4 delområder som omfatter i alt ca. 264 000 m². Sedimentprøver ble tatt fra 26 stasjoner, fordelt over de fire delområdene. Prøvene ble analysert for innholdet av miljøgifter (arsen, metaller, PAH16, PCB7 og TBT) og sedimentologiske parametere.

Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklasser for sedimenter iht. kap. 11.11 i Miljødirektoratets veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment.

Sedimentet i alle undersøkte stasjoner er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av skjellrester. I 2 av 26 undersøkte stasjoner ble det påvist forurensning som overskrider grensen for tilstandsklasse II. Forurensningen er i tilstandsklasse III og er knyttet til PAH- enkeltforbindelser (M19) og TBT (M27).

Ved totalvurdering av området er det iht. gjeldende veiledere utført en Trinn 1 risikovurdering. Alle gjennomsnittsverdier i delområdene er innenfor grensen for Trinn 1 risikovurdering, med unntak av PAH-enkeltforbindelsen antracen. Deteksjonsgrensen for antracen er 0,010 mg/kg TS, og

antraceninnholdet i 25 av 26 prøver er lavere enn deteksjonsgrensen. I disse tilfellene har man i henhold til veilederen benyttet halvparten av deteksjonsgrensen (0,005 mg/kg TS) ved beregning av gjennomsnittsverdi. Dette gir 0,005 mg/kg TS antracen for delområde 0a, 1a og 1b, og 0,0056 mg/kg TS antracen for delområde 2. Dette er likevel over grenseverdien for Trinn 1 som er på 0,0046 mg/kg TS. Ettersom overskridelsen er såpass liten (0,0004 µg/kg TS over grensen for trinn 1 i delområde 0a, 1a og 1b og 0,001 µg/kg TS over grensen for trinn 1 delområde 2), og det ikke er noen andre PAH- forbindelser som overskrider grenseverdien for trinn 1, vurderes antraceninnholdet likevel å være innenfor akseptabel risiko.

Samlet sett vurderes dermed sedimentprøvene å tilfredsstille kravene til Trinn 1 risikovurdering, og delområdene kan friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

Vi anbefaler at tareskogforekomsten og ev. kulturminner vurderes i sammenheng med planlagt utbygging.

(38)

KILDER

• GeoVest-Haugland AS (07.07.2010) Fræna commune. Harøysund Hamn og Industriområde.

Delområdet Skjæret. Miljøundersøkelse – innledende studie. Rapport nr. 2009.104-2

• Buset AS (17.07.2009) Indre Harøy, Harøysund hamn og Vestavik. Kartlegging og masseberegning.

• GeoVest-Haugland AS (21.06.2010) Harøysund Hamn og Industriområde. Grunnundersøking.

Rapport nr. 2009.104-1

• Hustadvika kommune (28.05.2020) Pristilbud på grunnundersøkelser i Vestadvika Industriområde. Tilbudsforespørsel.

(39)

side 25 av25

VEDLEGG 1 – ANALYSERAPPORTER

(40)

RAPPORT

Grunnundersøkelser Vestadvika industriområde

OPPDRAGSGIVER

Asplan Viak

EMNE

Geoteknisk vurdering

DATO / REVISJON: 31. august 2020 / 00 DOKUMENTKODE: 10220281-RIG-RAP-002

(41)

10220281-RIG-RAP-002 31. august 2020 / 00 Side 2 av 16 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(42)

00 31.08.20 Rapport utarbeidet Silje Mordal C. R. Havnegjerde C. R. Havnegjerde

RAPPORT

OPPDRAG Grunnundersøkelser Vestadvika industriområde DOKUMENTKODE 10220281-RIG-RAP-002

EMNE Geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Asplan Viak OPPDRAGSLEDER Silje Mordal

KONTAKTPERSON Ulf Hauptfleisch UTARBEIDET AV Silje Mordal

KOPI Hustadvika kommune v/Geir Tore Vestad

KOORDINATER SONE: 32 ØST: 396616 NORD: 6974166 ANSVARLIG ENHET 10234011 Geoteknikk Midt GNR./BNR./SNR. - / - / - / Hustadvika kommune

SAMMENDRAG

Utførte grunnundersøkelser av Multiconsult (10220281-RIG-RAP-001) og tidligere utførte grunnundersøkelser av GeoVest Haugland viser at løsmassene i området består av et topplag av sand over morene. I noen punkter påtreffes et lag fast silt/leire, og i ett punkt påtreffes bløte masser. Berget har dårlig kvalitet, så overgangen fra morene til berg er usikker.

Det planlegges en større sjøfylling og etablering av industriområde. Fyllinga med tilhørende plastring og ny tilkomstvei må detaljprosjekteres, men vurderes foreløpig å ha følgende klassifisering:

- Geoteknisk kategori 2 - Tiltaksklasse 2

- Pålitelighetsklasse (CC/RC) 2

- Kontrollklasse PKK 2 for prosjektering og UKK2 for utførelse

(43)

Grunnundersøkelser Vestadvika industriområde multiconsult.no

Geoteknisk vurdering INNHOLDSFORTEGNELSE

10220281-RIG-RAP-002 31. august 2020 / 00 Side 4 av 16

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 5 2 Områdebeskrivelse ... 5 2.1 Området og topografi ... 5 3 Grunnforhold ... 6 3.1 Område 0a og 1a... 7 3.2 Område 1b ... 9 3.2.1 Veg ... 9 3.3 Område 2 ... 9 4 Geoteknisk vurdering ... 11 4.1 Område 0a og 1a... 12 4.2 Område 1b ... 12 4.3 Område 2 ... 12 4.4 Fylling i sjø ... 13 4.5 Plastring ... 14 4.6 Setninger ... 15 4.7 Rekkefølgebestemmelser ... 15 5 Konklusjon og videre arbeider ... 15 6 Referanser ... 16

TEGNINGER

10220281-RIG-TEG -002 Borplan med profiler

-003 Borplan med reguleringsplan -600 Profil A

-601 Profil B -602 Profil C -603 Profil D -604 Profil E -605 Profil F

(44)

Geoteknisk vurdering 1 Innledning

1 Innledning

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av industriområdet Indre Harøy har Hustadvika kommune engasjert Asplan Viak AS for å utføre geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser, samt vurdering av stabilitet og forurensing. Multiconsult Norge AS er underleverandør til Asplan Viak i oppdraget, og leverer geotekniske tjenester, samt bistår med utførelse av miljøgeologisk

prøvetaking.

Industriområdet Indre Harøy ligger ved Harøysundet i Hustadvika kommune. Målet med oppdraget er å framskaffe informasjon om type sediment på sjøbunn, sedimentmektighet og dybde til berg.

Dette skal benyttes i forbindelse med videre vurderinger av utfylling i sjø.

Alle høyder benyttet i denne rapporten er i høydesystem NN2000.

2 Områdebeskrivelse

2.1 Området og topografi

Undersøkelsesområdet ligger rundt Knutholmen, Knutholmsfleå og Trondsholmen, sør for

Harøysundet i Hustadvika kommune. Sjøbunnen er formet som to renner på hver side av holmene med svake helninger i sørvestlig retning. Helningene øker lenger ut i Harøyfjorden. Kotenivået på sjøbunnen varierer mellom -1,1 (BP.7) og -11,8 (BP.12) i undersøkelsesområdet.

Figur 2-1: Oversiktskart med aktuelt område markert (www.norgeskart.no)

(45)

Geoteknisk vurdering 3 Grunnforhold

3 Grunnforhold

Kvartærgeologisk kart over området (Figur 3-1) viser generelt bart fjell, stedvis tynt dekke, men på land øst for området og på Indre Harøy er det registrert noen mindre områder med marin

strandavsetning. Det vurderes at eventuelle løsmasser på havbunn vil være marine

strandavsetninger. Marin strandavsetning består generelt av sand og finere materialer, men kan også bestå av grus og stein. Materialet gjenkjennes som rundet og godt sortert, og ligger ofte som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter.

Figur 3-1: Utsnitt fra kvartærgeologisk kart [www.ngu.no]

GeoVest-Haugland har tidligere utført grunnundersøkelser i området. Disse undersøkelsene er utført øst for brua over til Indre Harøy, i område 0a og 1a vist i Figur 3-2, samt i planlagt ny veitrasé markert med oransje strek i område 1b. Det vises til datarapport [1] som dekker en liten del av området som er ønsket kartlagt av Hustadvika kommune. Multiconsult har utført undersøkelser for å dekke resterende undersøkelsesområder, 10210281-RIG-RAP-001 [2]. Tidligere grunnundersøkelser og utførte grunnundersøkelser er benyttet for å kunne gjøre vurderinger for hele området som er ønsket undersøkt.

Utførte grunnundersøkelser viser at grunnen generelt består av sand over fast morene, med noen tilfeller av fast silt/leire i øst. Overgangen mellom fast morene og berg er vanskelig å fastsette da berget er løst i toppen. Løsmassemektigheten varierer mellom 1,3 og 14,8 meter. I forbindelse med tidligere undersøkelser har det blitt tatt opp prøver i 3 punker, og Multiconsult har tatt opp prøver i to punkter. På grunn av fastheten til løsmassene er prøvetaking krevende, og det har ikke lyktes med å få prøver av noe annet enn sanden i topplaget. Sanden inneholder rester av skjell, og i noen prøver organisk materiale. I borpunkt GV3 er det i dybde 3-5 meter funnet silt/leire med skjell. Multiconsults tolkning av overgang mellom morene og berg gir en bergflate som varierer mellom kote -4,6 og -22,1.

(46)

Figur 3-2: Kart med områder for undersøkelser fra tilbudsforespørsel

3.1 Område 0a og 1a

Figur 3-3: Utsnitt fra borplan, 10220281-RIG-TEG-002 som viser utførte boringer i område 0a og 1a

(47)

Figur 3-4: Sondering fra borpunkt 4

To profiler gjennom området, profil B og D er vist på henholdsvis tegning 10220281-RIG-TEG-601 og - 603. Utførte grunnundersøkelser i området viser at man her har 6,0-14,8 m løsmassetykkelse.

Løsmassene er imidlertid svært faste, det har vært benyttet slag og spyling for å komme ned til berg.

Det har vært vanskelige forhold for prøvetaking i dette området på grunn av fastheten. Topplaget av sand vurderes å være inntil en meter. De faste massene under vurderes å være morene, da også her er det vanskelig å fastsette en overgang til berg. Ett borpunkt avviker fra resten, i borpunkt 5 er det påtruffet bløte masser fra ca. 3 til 7m under sjøbunn, på grunn av fast topplag var det også her ikke mulig å fått tatt opp prøver.

Figur 3-5: Sondering fra borpunkt 5

(48)

3.2 Område 1b 3.2.1 Veg

Veitrasé er inntegnet over Trondsholmen. Det er tegnet opp profil for vegtrasé i GeoVest Hauglands rapport [1]. Profiler på tvers av vei, profil A og C, er vist i henholdsvis tegning 10220281-RIG-TEG-600 og -602.

Tidligere utførte grunnundersøkelser viser at det er vest for Trondsholmen er et tynt topplag av skjellsand. Under sanden påtreffes fastere masser som er beskrevet som fast til svært fast

moreneleire. Ned mot berg går denne over i svært fast bunnmorene. Dybden til berg er usikker, men på bakgrunn av flere borpunkter i området vurderes berget å ligge på ca. kote -11 - -12.

Figur 3-6: Figur 4 3: Utsnitt fra borplan, 10220281-RIG-TEG-002 som viser utførte boringer i område 1b Øst for Trondsholmen viser utførte grunnundersøkelser at det er grunt til berg i øst, men at dybden til berg øker mot Trondsholmen. Berget ligger på kote -7,7 - -9,3. I dette området påtreffes det mindre faste løsmasser, særlig inn mot Trondsholmen hvor man har et lag hvor det veksler mellom sand og fast silt/leire.

3.3 Område 2

Det er generelt lite vanndybde i området, noe som gjorde grunnundersøkelsene i området krevende.

Det er utført boringer der hvor båten har kommet til på høyvann. Kombinasjonen av vanskelig tilgjengelighet og faste løsmasser medførte at prøvetaking ikke var mulig i dette området.

Omtrentlig vegtrasé

(49)

Figur 3-7: Figur 4 3: Utsnitt fra borplan, 10220281-RIG-TEG-002 som viser utførte boringer i område 2

Utførte undersøkelser viser at topplaget med sand også i dette området har en begrenset mektighet.

Løsmassemektigheten i området varierer mellom 1,3 og 10,2 m. Løsmassene under sandlaget er også her fast morene som vanskeliggjør detektering av bergoverflaten. Unntaket er borpunkt 8 hvor det påtreffes et lag med noe mindre motstand fra 2,5 – 4 meters dybde. Dette kan være det samme laget med fast leire/silt som er påtruffet i punkt GV3 og GV4.

Profil E og F er vist i henholdsvis tegning 10220281-RIG-TEG-604 og -605.

(50)

Geoteknisk vurdering 4 Geoteknisk vurdering

4 Geoteknisk vurdering

I tilbudsforespørsel fra Hustadvika kommune er det bedt om at det utføres geotekniske vurderinger av reguleringsplan som vist i Figur 4-1, samt at stabilitet inkluderes.

Figur 4-1: Utsnitt av reguleringsplan hentet fra tilbudsforespørsel

Det foreligger lite opplysninger om fylling eller vei utenom plassering. Det er i tegningene skissert ei fylling som dekker hele det regulerte området med fyllingshøyde på kote +3,0. Fyllinga har i

reguleringsgrensa en høyde på kote 0, og er presentert med en helning på 1:1,5 i fronten. Det er gjort en grov beregning av fyllingsvolum basert på beskrevet geometri, denne er vist i tabell under.

Område Omtrentlig fyllingsvolum

0a 83 000 m³

1a 57 000 m³

1b 183 000 m³

2 1 550 000 m³

Både fylling og vei må detaljprosjekteres. I kapitlet under er det gjort vurderinger basert på det grunnlaget som finnes og temaer som vil bli aktuelle i detaljprosjekteringen er belyst.

Foreløpig vurderes tiltaket til følgende klassifisering:

- Geoteknisk kategori 2 - Pålitelighetsklasse (CC/RC) 2 - Tiltaksklasse 2

- Kontrollklasse PKK2 for prosjektering og UKK2 for utførelse

(51)

4.1 Område 0a og 1a

Av reguleringsplan sees det at det skal holdes åpent vann mellom dette området (0a og 1a) og område 1b/2. Foten av ei fylling vil ha en utstrekning også på sjøbunn. Det må derfor fastlegges nærmere hvor langt ut fyllingstå kan gå, og hvilken seilingsdybde man skal ha mellom fyllingene.

Det vurderes at stabilitetsforholdene i området er gode da løsmassene har høy fasthet, med unntak av de tidligere nevnte bløte massene i punkt 5. Området vurderes derfor å være velegnet for fylling i sjø, men at man vil måtte gjøre noen tiltak rundt borpunkt 5. Et utsnitt av profil D er vist i Figur 4-2.

Tåa på fyllinga treffer akkurat i området med dårlige masser, noe som ikke er tilrådelig. Aktuelle tiltak som løser dette vil være å trekke fyllingståa bak til borpunkt 6 eller å legge ut ei motfylling mellom punkt 5 og 8. Motfylling må legges ut før fylling over punkt 5 starter. Ei motfylling vil også redusere seilingsdybden i leia. Motfylling og redusert fylling er tegnet inn med rød strek i profil D og Figur 4-2.

Figur 4-2: Utsnitt av profil D, tegning -603

4.2 Område 1b

Å legge ut ei veifylling i dette området vurderes å være greit å gjennomføre uten tiltak på sjøbunn, da det er påtruffet faste masser. Fyllingen må detaljprosjekteres som beskrevet lengre ned.

Figur 4-3: Utsnitt av østre del profil A, tegning -600

4.3 Område 2

Også i dette området vurderes det gode forhold for fylling i sjø. Selve fyllingen må detaljprosjekteres når man har mer detaljer rundt høyder og plassering av fyllingsfront. På bakgrunn av topografien på sjøbunn vurderes det gunstig å etablere en fyllingsfront ved Langfleå. Dersom fronten skal trekkes ut til Nesaholmen, Kråka og Kråkungen, vil vanndypet være vesentlig større, og etablering av en front her vil være vesentlig mer krevende og på grensen til hva som er tilrådelig å utføre fra tipp på land

(52)

Figur 4-4: Utsnitt av fyllingsfront fra profil F, tegning -605

4.4 Fylling i sjø

Informasjon innhentet fra kartverket [3] viser at man må ha en fyllingshøyde på minimum kote +2,6 (NN2000) for etablering av bygg i sikkerhetsklasse 2. Anbefalte nivåer for planlegging er vist i Figur 4-5. Bølger/dønninger vil skylle over dette nivået. Signifikant dønnings-/bølgehøyde bør beregnes i forbindelse med dimensjonering av plastring og en økning av høyden tilsvarende bølgeoppskyllingen er tilrådelig. Erfaring tilsier at fyllingshøyde på minimum kt. +3 - +3,5 vil være nødvendig og at det kan være aktuelt med krone på fyllingen eventuelt erosjonssikring innover fyllingen dersom bølgeoppskylling er en nevneverdig utfordring i området. Opptegnede profiler viser fylling til kote+

3,0.

(53)

Figur 4-5: Anbefalte nivå for planlegging (NN200) [3]

I forbindelse med utfylling i sjø må det søkes til fylkesmannen. Det gjøres oppmerksom på at behandlingstiden for disse søknadene kan være på 2-3 måneder.

Det vurderes videre at all utfylling i området kan skje fra land med egnede redskaper, tipp direkte fra bil/dumper er ikke tilrådelig av hensyn til HMS. Fyllingen bygges opp trinnvis fra bunnen med

kontrollert utlegging. Fylling med langtrekkende gravemaskin er anbefalt. Helning på fyllingsfront under utlegging skal ikke være brattere enn 1:1,3. Det må ikke benyttes stein større enn 1,5 m³ og steinmassen skal være velgraderte.

4.5 Plastring

Fronten på sjøfyllinga bør ha en gjennomsnittlig helning på 1:1,5, og må plastres. For å kunne utføre plastring må det etableres plastringshylle(r).

Plastring må detaljprosjekteres. Det er vist en utforming av plastring i Figur 4-6, hentet fra Statens Vegvesens håndbok V221 [4].

(54)

Geoteknisk vurdering 5 Konklusjon og videre arbeider

Symbol Enhet Tekst

Hs m Signifikant dimensjonerende bølgehøyde

ht m Avstand fra sjøoverflate (ved dimensjonerende lavvann) til topp underfylling hs m Vanndybde foran skråningen ved dimensjonerende lavvann

D50u m Ekvivalent, gjennomsnittlig diameter av steinmateriale i underfylling

Figur 4-6: Utforming av steinplastring som bølgesikring

4.6 Setninger

Det må forventes setninger i fyllingen etter utlegging. Erfaringsmessig må det forventes 2 – 5 % av fyllingshøyden i setninger. For å redusere setningstid/redusere risiko for skjevsetninger kan dypkomprimering av fyllingen være et godt alternativ for å tidlig kunne utnytte det nye arealet.

Før man etablerer permanente dekker og bygninger på fyllingen må man sørge for å ha kontroll på at setningsutviklingen er redusert til et minimum.

4.7 Rekkefølgebestemmelser

Det legges ikke til grunn noen rekkefølgebestemmelser for hvilket av områdene som må/skal utføres først. Det legges derimot til grunn at all utfylling skal skje fra trygg grunn og at dette vil spesifiseres i en utfyllingsprosedyre i geoteknisk prosjektering.

5 Konklusjon og videre arbeider

Det vurderes på bakgrunn av utførte grunnundersøkelser og tidligere utførte grunnundersøkelser som viser at grunnforholdene er velegnet for fylling i sjø. Grunnundersøkelser viser et topplag av

(55)

Geoteknisk vurdering 6 Referanser

sand over morene og dårlig berg. I noen punkter påtreffes et lag fast silt/leire, og i ett punkt påtreffes bløte masser. Berget har dårlig kvalitet, så overgangen fra morene til berg er vanskelig å detektere.

Fylling i sjø med tilhørende plastring må detaljprosjekteres. Ny tilkomstvei må også detaljprosjekteres.

6 Referanser

[1] Geovest-Haugland, «2009.104-1. Harøysund Hamn og Industriområde. Grunnundersøking,» 21. juni 2010.

[2] Multiconsult , «10220281-RIG-RAP-001, Datarapport grunnundersøkelser Vestadvika industriområde,» 2020.

[3] Kartverket, «Se havnivå,» [Internett]. Available: https://www.kartverket.no/sehavniva/. [Funnet 08.juli 2020].

[4] Statens Vegvesen, «Håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger,» 2014.

(56)

Ø=396000 Ø=396400 Ø=396800 Ø=397200

N=6973600 N=6974000

8 -1.9

-10.7 8.8 +4.0

9 -6.7

-8.0 1.3 +3.4 10

-5.7-7.7 2.0 +3.3

11 -7.5

-8.9 1.4 +3.0

12

-11.8

-20.9 9.0 +3.1

1 -2.3

-4.6 2.3 +3.5

2 -5.3

-12.4 7.1 +3.0 3 -6.5

-12.5 6.0 +3.3

4 -6.7

-12.4 5.7 +3.0

7 -1.1

-11.3 10.2 +3.0 5 -9.0

-22.1 13.1 +0.1

6 -6.7

-12.1 5.5 +2.7

PR-1 -2.3 0.6

PR-4 -6.7 0.7

GV1 1.6

-0.5 2.1 +2.2 GV2

-0.3-7.7 7.4 +2.2 GV3P

-0.7 5.0 GV3

-1.0-8.6 7.6 +2.1 GV4

-1.1-9.3 8.2 +1.5 GV5 -4.6

-11.7 7.1 +0.9 GV6 -4.1 9.7

GV7 -4.9 -19.7 14.8 +1.1 GV8 -6.9

-18.0 11.1 +1.5 GV9 -4.5 10.8

GV10 -7.2 10.2 GV11 -4.7

-11.2 6.5 +4.3 GV12 -8.5

-21.4 12.9 +1.1

8 -1.9

-10.7 8.8 +4.0

9 -6.7

-8.0 1.3 +3.4 10

-5.7-7.7 2.0 +3.3

11 -7.5

-8.9 1.4 +3.0

12

-11.8

-20.9 9.0 +3.1

1 -2.3

-4.6 2.3 +3.5

2 -5.3

-12.4 7.1 +3.0 3 -6.5

-12.5 6.0 +3.3

4 -6.7

-12.4 5.7 +3.0

7 -1.1

-11.3 10.2 +3.0 5 -9.0

-22.1 13.1 +0.1

6 -6.7

-12.1 5.5 +2.7

PR-1 -2.3 0.6

PR-4 -6.7 0.7 A

A

B

C

C D

D

E

F

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Kontrollert

Dato Målestokk

Rev.

Status Fag Original format

Godkjent Konstr./Tegnet

BORET DYBDE + BORET I BERG ANTATT BERGKOTE

TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE

SKRUPLATEFORSØK

PORETRYKKMÅLING PRØVEGROP

PRØVESERIE TOTALSONDERING

RAMSONDERING

BERG I DAGEN VINGEBORING

TRYKKSONDERING DREIETRYKKSONDERING BERGKONTROLLBORING DREIESONDERING

ENKEL SONDERING KJERNEBORING

43.028.2 14.8 +2.4 EKSEMPEL

BP 1 TEGNFORKLARING

ASPLAN VIAK AS

VESTADVIKA INDUSTRIOMRÅDE

Borplan med profiler 10220281 RIG-TEG-002 ^1:4000

2020-08-13

SILM CRH CRH

00

- RIG A3

KARTGRUNNLAG:

KOORDINATSYSTEM:

HØYDEREFERANSE: EUREF89, sone 32 NN2000

DIGITALT KART FRA ASPLAN VIAK AS

TIDLIGERE BORINGER:

Tidligere boringer er angitt med indekser foran borhullsnr:

GVX BORINGER FRA GEOVEST-HAUGLAND RAPPORT NR. 2009.104-1. HARØYSUND HAMN OG INDUSTRIOMRÅDE

(57)

Ø=396000 Ø=396400 Ø=396800 Ø=397200

N=6973600 N=6974000

8 -1.9

-10.7 8.8 +4.0

9 -6.7

-8.0 1.3 +3.4 10

-5.7-7.7 2.0 +3.3

11 -7.5

-8.9 1.4 +3.0

12

-11.8

-20.9 9.0 +3.1

1 -2.3

-4.6 2.3 +3.5

2 -5.3

-12.4 7.1 +3.0 3 -6.5

-12.5 6.0 +3.3

4 -6.7

-12.4 5.7 +3.0

7 -1.1

-11.3 10.2 +3.0 5 -9.0

-22.1 13.1 +0.1

6 -6.7

-12.1 5.5 +2.7

PR-1 -2.3 0.6

PR-4 -6.7 0.7

GV1 1.6

-0.5 2.1 +2.2 GV2

-0.3-7.7 7.4 +2.2 GV3P

-0.7 5.0 GV3

-1.0-8.6 7.6 +2.1 GV4

-1.1-9.3 8.2 +1.5 GV5 -4.6

-11.7 7.1 +0.9 GV6 -4.1 9.7

GV7 -4.9 -19.7 14.8 +1.1 GV8 -6.9

-18.0 11.1 +1.5 GV9 -4.5 10.8

GV10 -7.2 10.2 GV11 -4.7

-11.2 6.5 +4.3 GV12 -8.5

-21.4 12.9 +1.1

8 -1.9

-10.7 8.8 +4.0

9 -6.7

-8.0 1.3 +3.4 10

-5.7-7.7 2.0 +3.3

11 -7.5

-8.9 1.4 +3.0

12

-11.8

-20.9 9.0 +3.1

1 -2.3

-4.6 2.3 +3.5

2 -5.3

-12.4 7.1 +3.0 3 -6.5

-12.5 6.0 +3.3

4 -6.7

-12.4 5.7 +3.0

7 -1.1

-11.3 10.2 +3.0 5 -9.0

-22.1 13.1 +0.1

6 -6.7

-12.1 5.5 +2.7

PR-1 -2.3 0.6

PR-4 -6.7 0.7 A

A

B

C

C D

D

E

F

Godkj.

Tegn. Kontr.

Dato

Rev. Beskrivelse Endr.liste

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Kontrollert

Dato Målestokk

Rev.

Status Fag Original format

Godkjent Konstr./Tegnet

www.multiconsult.no

BORET DYBDE + BORET I BERG ANTATT BERGKOTE

TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE

SKRUPLATEFORSØK

PORETRYKKMÅLING PRØVEGROP

PRØVESERIE TOTALSONDERING

RAMSONDERING

BERG I DAGEN VINGEBORING

TRYKKSONDERING DREIETRYKKSONDERING BERGKONTROLLBORING DREIESONDERING

ENKEL SONDERING KJERNEBORING

43.028.2 14.8 +2.4 EKSEMPEL

BP 1 TEGNFORKLARING

ASPLAN VIAK AS

VESTADVIKA INDUSTRIOMRÅDE

Borplan med fylling og reguleringsplan 10220281 RIG-TEG-003 ^1:4000

2020-08-13

SILM CRH CRH

00

- RIG A3

KARTGRUNNLAG:

KOORDINATSYSTEM:

HØYDEREFERANSE: EUREF89, sone 32 NN2000

DIGITALT KART FRA ASPLAN VIAK AS

TIDLIGERE BORINGER:

Tidligere boringer er angitt med indekser foran borhullsnr:

GVX BORINGER FRA GEOVEST-HAUGLAND RAPPORT NR. 2009.104-1. HARØYSUND HAMN OG INDUSTRIOMRÅDE

(58)

Godkj.

Tegn. Kontr.

Dato Rev. Beskrivelse

00 - - - - -

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

Format

Asplan Viak

Grunnundersøkelser Vestadvika Industriområde Profil A-A

Tolket lagdeling

10220281 RIG-TEG-600

SILM CRH CRH

28.08.2020

1:400 -

Utsendt

00

Geoteknikk