SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

(1)

26.01.2021

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

Vi anbefaler å lese vår veileder for søkere, som kan lastes ned her:

https://www.fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/Miljo-og-klima/Forureining/Navigering-Forureining/Rettleiing- for-bransjar-og-aktivitetar/mudring-dumping-og-utfylling2/.

1. Generell informasjon a) Søker (tiltakshaver)

Navn

Kristiansund kommune

Adresse

Vågeveien 4, 6509 Kristiansund

b) Kontaktperson (søker eller konsulent) Navn

Asplan Viak v/Ulf Hauptfleisch

Adresse

Asplan Viak AS, Abels gate 9, 7030 Trondheim

Telefon

^94243986

E-post

[email protected]

c) Ansvarlig entreprenør (dersom kjent)

Navn

^-

Adresse

Telefon

2. Beskrivelse av tiltaket

a) Type tiltak

(sett kryss)

: b) Lokalisering:

Mudring fra land x Kommune

Kristiansund

Mudring fra fartøy - Navn på sted

Nordsundet nord / sør Teistholmen nord / sør Sterkoder og Dale

Dumping - Gnr./bnr.

8/104, 9/392, 10/50, 31/364 (se vedlagt kart)

Utfylling x Koordinater

^{UTM32, x:} ^{UTM32, y:}

Strandkantdeponi -

(ved dumping

)

Kart MÅ legges ved! – se vedlegg 1

(2)

c) Formål med tiltaket:

Gjentatt mudring -

Årstall siste mudring: -

Førstegangs mudring - Privat brygge - Felles båtanlegg - Infrastruktur -

Annet

Graving og plastring i landtakssone Utvidelse av landareal i forbindelse med etablering av nytt industribygg

forklar:

d) Mengde

(ved mudring eller utfylling)

:

^{Ca. 600 m}³(utfylling)

Ca. 20 m³ (A-Nordsundet nord – graving/sprenging fra land)

Ca. 10 m³ (C-Teistholmen sør – graving fra land) Ca. 10 m³ (E-Teistholmen nord – graving fra land)

e) Areal som omfattes av tiltaket

(vises på kart)

:

Ca. 300 m² (D-Sterkoder – utfylling)

Ca. 200 m² (A-Nordsundet nord – graving/sprenging fra land)

Ca. 100 m² (C-Teistholmen sør – graving fra land) Ca. 100 m² (E-Teistholmen nord – graving fra land)

f) Mudringsdyp

(hvor dypt i sedimentene det skal mudres)

:

Ca. 1 m ved ledningstrase

g) Tiltaksmetode ved mudring

(sett kryss):

Graving fra lekter -

Grabbmudring -

Sugemudring -

Annet

Graving i landtakssone foregår fra land forklar:

i) Metode for transport

Utfyllingsmasser transporteres med lastebil fra steinbrudd/uttak til tiltaksområdet.

av massene:

forklar:

j) Tidsperiode for gjennomføring av tiltaket:

Sommer/Høst 2021

k) Påvirkede eiendommer:

Eier:

Kristiansund kommune Kristiansund kommune UMOE Sterkoder AS Kristiansund kommune

Gnr./bnr.:8/104

Gnr./bnr.: 9/392

Gnr./bnr.: 10/50

Gnr./bnr.: 31/364

(3)

3. Lokale forhold

a) Vanndyp før tiltaket:

^{Ca. 0-8 m}

b) Beskrivelse av

bunnforholdene:

Sand med varierende innslag av silt, se vedlegg 2, kap. 7

c) Beskrivelse av naturforholdene:

Se egent notat om vurdering av naturmangfold (vedlegg 3)

4. Mulig fare for forurensning

a) Finnes det kilder til forurensning i nærheten?

^ja ^nei

x

angi kildene:

Sedimentet ved landtakspunktene er forurenset, se vedlegg 2, kapittel 5. Det er påvist grunnforurensning på eiendommen 10/50 (landtakspunkt D-Sterkoder), men grunnen ved landtakspunktet er påvist rent, se vedlegg 4.

b) Prøvetaking av sjøbunnen

(analyserapport legges ved søknaden)

Antall prøvesteder

(vis på kart): 5 (for analyserapporter se vedlegg 2)

Totalt antall prøver:

⁵

Analyser

(sett kryss)

:

Kvikksølv (Hg) x Nikkel (Ni) x Totalt organisk karbon (TOC) x

Bly (Pb) x TBT x Tørrstoff x

Kobber (Cu) x PAH X Kornfordeling x

Krom (Cr) x PCB X Annet (angi nedenfor):

Kadmium (Cd) x Bromerte (PBDE, HBSD) -

Sink (Zn) x Perfluorerte (PFOS) -

c) Sedimentenes sammensetning

(angi i %)

:

Grus:

^-

Skjellsand:

^-

Leire:

^0-1,4%

Sand:

^84-92%

Silt:

^7-28%

Annet:

Vanninnhold i masser som skal dumpes

(angi i %)

:

-

(4)

5. Utfyllingsmasser

a) Hva slags masser skal brukes i fyllingen:

Geoteknisk egnede mineralske masser som er påvist rene og som inneholder ingen avfallsfraksjoner. Steinbrudd eller uttak (kilde til masser) velges av entreprenør. Syredannende bergarter skal ikke brukes.

(ta med opphav/kilde)

b) Avfall i massene

Fyllmasser inneholder ofte sprengtråd, skyteledning, armeringsfibre eller lignende avfall som kan spre seg i vannmassene og miljøet ved utfylling. Forsøpling av det marine miljøet er forbudt. Se også kapittel 5 i veilederen vår.

Er det fare for marin forsøpling under tiltaket?

I hvilken grad inneholder massene avfall?

Nei. Masser som skal brukes i fylling skal ikke inneholde avfall.

Hvilke tiltak skal gjøres for å hindre marin forsøpling?

-

6. Behandling av andre myndigheter

vet ikke

ja nei

a) Er tiltaket i tråd med gjeldende plan for området? x

Angi plangrunnlaget:

Gnr./bnr.:8/104 – Plan -ID: R-300 (Brannstasjon Goma)

Gnr./bnr.: 9/392 – Plan ID: R-212 (Utvidelse Bentnesset/Teistholmen fiskeribase) Gnr./bnr.: 31/364 – Plan ID: R-147 (Dale nordøst)

Gnr./bnr.: 10/50 – Reguleringsplan mangler

ja nei

b) Er tiltaket vurdert og eventuelt behandlet etter annet lovverk i kommunen?

(er svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak legges ved) – se vedlagte tillatelser fra Kristiansund kommune (vedlegg 5)

x

ja nei

c) Er tiltaket vurdert av kulturmyndighetene?

(er svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak legges ved) – se vedlagt marinarkeologisk uttalelse fra NTNU (vedlegg 6)

x

Andre opplysninger som er relevante for saken legges ved søknaden.

Sett kryss

x Søkeren er kjent med at tiltakshaver har ansvaret for at eventuelle målinger på

sjøbunnen utført i forbindelse med tiltaket blir registrert i databasen Vannmiljø

(kryss av for å bekrefte)

.

Les mer om Vannmiljø i veilederen vår til søkere.

x Søkeren er kjent med at det skal betales et gebyr for behandling av søknaden

(kryss av for å bekrefte)

.

Jf. forurensningsforskriften kap. 39.

På vegne av tiltakshaver:

Trondheim, 11.06.2021 Asplan Viak AS

Sted, dato Søkerens underskrift

(5)

Vedlegg:

Nr. Tittel

1 2 3 4 5.1 5.2 5.3 6

Kart over tiltaksområdet. Asplan Viak, 11.06.2021

Vurdering av forurenset sjøbunn og anbefaling av tiltak i forbindelse med etablering av nye sjøledninger. Notat. Asplan Viak, 11.06.2021

Vurdering av naturmangfold i forbindelse med etablering av nye sjøledninger. Notat. Asplan Viak, 09.04.2021

Tiltaksplan for terrenginngrep i forurenset grunn. E03S Sterkoder. Rapport. Asplan Viak, 29.04.2021

Kristiansund kommune - Tillatelser til å legge sjøledninger i Dalasundet. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS, 16.10.2020.

Kristiansund kommune - Tillatelser til å legge pumpeledning i Dalasundet. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS, 12.08.2019.

Gnr. 8 Bnr. 366, Dispensasjon og tillatelse til etablering av VA-ledninger samt oppføring av konstruksjoner i forbindelse med brannstasjonen på Goma. Kristiansund kommune, 12.04.2021 Marinarkeologisk uttalelse – vurdering av bunnundersøkelse – ny pumpeledning fra Melkvika til Teistholmen – Kristiansund kommune. MTNU Vitenskapsmuseet, 04.03.2021.

Utfylt søknad underskrives og sendes til Statsforvaltaren med kopi til berørte parter for kommentarer. Søkeren må selv vurdere om det kan være andre parter i saken enn de obligatoriske som er listet opp nedenfor.

PARTENE FÅR EN FRIST PÅ 4 UKER FOR Å SENDE STATSFORVALTAREN EN KOMMENTAR TIL TILTAKET

Kopi:

kopi er sendt(kryss av)

NTNU Vitenskapsmuseet (for Romsdal og Nordmøre) Bergen Sjøfartsmuseum (for Sunnmøre)

Fiskeridirektoratet Region Sør (postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen) x

Lokal havnemyndighet x

Aktuell kommune v/plan- og bygningsmyndighet x

Andre berørte parter

(for eksempel naboer, interesseorganisasjoner og velforeninger. Listes opp nedenfor.)

(6)

(7)

VEDLEGG 1 - OVERSIKTSKART

(8)

(9)

VEDLEGG 2 – VURDERING FORURENSET SJØBUNN

(10)

Oppdragsgiver: Kristiansund kommune Oppdragsnavn: Prosjektering Goma Oppdragsnummer: 622116-01

Utarbeidet av: Ulf Hauptfleisch Oppdragsleder: Tor Erling Vassrusten Tilgjengelighet: Åpen

Vurdering av forurenset sjøbunn og anbefaling av tiltak i forbindelse med etablering av nye sjøledninger

1. Innledning

2. Beskrivelse av tiltak 3. Vurderingsgrunnlag 4. Områdebeskrivelse 5. Forurensningssituasjon 6. Sedimentundersøkelse 7. Resultater

8. Risikovurdering trinn 1

9. Vurdering av tiltaket – anbefaling til anleggsfase 10. Konklusjon

01 11.06.21 Notat for oversendelse til oppdragsgiver ULHA MHR

VER. DATO BESKRIVELSE AV KS

(11)

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og formål

Kristiansund kommune planlegger å legge nye sjøledninger for vann over Nordsundet og spillvann over Dalasundet. Asplan Viak har på vegne av Kristiansund kommune gjennomført miljøtekniske undersøkelser av sjøbunn i tiltaksområdet. Formålet med undersøkelsene er å avklare forurensningssituasjonen i sjøbunnsområdet som berøres av tiltaket. I dette notatet vurderes forurensning av sjøbunn og det anbefales

forurensningsbegrensende tiltak under anleggsfasen.

Figur 1: Oversiktskart som viser omtrentlig plassering av tiltaksområdet.

1.2 Ansvar

Asplan Viak har utført miljøtekniske sedimentundersøkelser og tilstandsklassevurdering i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert.

Rapporten gir en oversikt over påviste konsentrasjoner av miljøgifter i sediment. Asplan Viak påtar seg ikke ansvar dersom det ved senere undersøkelser eller tiltak på

tiltaksområdet avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i rapporten.

(12)

2. Beskrivelse av tiltak

Sjøledningene skal legges i tre parseller (figur 2) som senkeledninger som holdes på plass ved hjelp av runde betonglodd, se figur 4. Overløpsledningen i parsell 2 avsluttes med et fundament som graves ned i sjøbunnen.

Ved noen av landtakssonene er det nødvendig å grave ned eller sprenge ned ledningene på kortere strekninger. Ved punktene A og E (Teistholmen) må

eksisterende storsteinplastring graves opp og reetableres. Ved Nordsundet nord (A) kan det bli aktuelt å sprenge ned ledningen mot land. Ved Sterkoder (D) er løsning foreløpig uavklart, men sannsynligvis vil ledningen legges oppå slippen og fylles over med masser. Alternativt må slippen graves opp.

Figur 2: Planlagte traseer for nye sjøledninger og landtakspunkter.

Tabell 1: Beskrivelse av planlagte tiltak.

Ledningstrasé Landtakspunkter Berørt sjøareal Tiltak

Parsell 4 (A-B) A – Nordsundet nord

Ca. 200 m² Ledningen må trolig graves/sprenges ned i grunn mot land.

Parsell 2 (C-D) C – Teistholmen sør

Ca. 100 m² Storsteinplastring mot sjø må graves opp og reetableres.

Parsell 2 (C-D) D – Sterkoder Ca. 300 m² To alternative løsninger for ilandføring; legge ledningen oppå slippen og fylle over med masser,

(13)

eller grave opp slippen. Utfyllingen berører også et sjøareal.

Parsell 3 (E-F) E – Teistholmen nord

Ca. 100 m² Storsteinplastringen graves opp og reetableres.

Figur 3: Detaljer for de nye sjøledninger. Kilde: Asplan Viak, 2021.

(14)

3. Vurderingsgrunnlag

Samlet tiltaksområde (landtakssoner og sjøledninger) omfatter ca. 5 000 m². Basert på Miljødirektoratets Veileder for håndtering av sediment - revidert 25.mai 2018.

M350/2015, defineres planlagt tiltak som «mellomstort tiltak» (samlet areal <50 000 m²), se tabell 2. Dette utløser krav om sedimentundersøkelser, se tabell 3.

Tabell 2: Klassifisering av tiltakets størrelse basert på volum og areal (Kilde: M350/2015)

Tabell 3: Oversikt over sammenheng mellom tiltaksstørrelse og krav om undersøkelser/vurderinger (Kilde: M350/2015)

Sedimentundersøkelser er utført med uttak av sedimentprøver som er analysert for miljøgifter og sedimentologiske parametere. Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklasser for sedimenter iht. kap. 3.3 i Miljødirektoratets veileder M-608

Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020.

(15)

Tilstandsklassene er inndelt fra I til V, der en økning i tilstandsklasse representerer forventet økende grad av skade på organismesamfunnet i vannsøylen og sedimentene, se tabell . Generelt anbefaler Miljødirektoratet at det skal være tilstandsklasse II eller bedre i områder der vesentlige kilder til forurensning i sjø er sanert. Lavere

ambisjonsnivå kan aksepteres under gitte forutsetninger, f.eks. tilstandsklasse III i områder der tilførsel fra landbaserte kilder vanskelig kan stoppes. For det aktuelle tiltaksområdet er miljømålet tilstandsklasse II eller bedre.

Tabell 4. Klassifiseringssystem for vann og sediment. Hentet fra veileder M-608/2016.

Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M-409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment. Risikovurdering Trinn 1 er en forenklet

risikovurdering som kun omhandler risiko for økologiske effekter, ikke risiko for human helse. Trinn 1 innebærer ingen egentlig vurdering, men er en ren klassifisering av sedimentene i forhold til grenseverdiene. Dette illustreres ved at grenseverdiene for Trinn 1 tilsvarer grensen mellom klasse II og III i veileder M-608 for nesten alle stoffene.

Unntaket er TBT, hvor grensen for risikovurdering Trinn 1 er satt til 35 µg/kg TS (ref.

veileder M-409/2015).

(16)

4. Områdebeskrivelse

Området rund landføringspunktene er nærmere beskrevet i tabell 5.

Tabell 5: Nærmere beskrivelse av ledninger og ilandføringspunkter.

Lednings- trasé

Rørtype i sjø Landtak - punkter

Landtaksone utforming/tiltak

Flyfoto/foto

Parsell 4 To vannledninger diam. 315 mm

A –

Nordsundet nord

Ny natursteinsmur mot sjø (E01)

Ledningen må trolig graves/sprenges ned i grunn mot land.

B –

Nordsundet sør

Støpt kloss med flenser i sjøkant. Bygd fra før.

Ingen graving

Parsell 2 Avløpsledning pumpeledning diam. 400 mm

I tillegg legges en overløpslending på 400 mm fra Sterkoder (D) til 12 meters dyp

C –

Teistholmen sør

Storsteinplastring mot sjø

Plastringen må graves opp og reetableres.

D – Sterkoder

Støpt slipp fra verftet

To alternative løsninger for ilandføring; legge ledningen oppå slippen og fylle over med masser, eller grave opp slippen.

(17)

Parsell 3 Pumpeledning spillvann, diam.

250 mm

E –

Teistholmen nord

Storsteinplastring mot sjø

Storsteinplastringen graves opp og reetableres.

F - Dale Støpt kloss med flens i sjø

Ingen graving

Sjøbunnen i tiltaksområdet er forholdsvis grunn og heller mot nordøst, se figur 4. Iht.

Kystverkets kartløsning er tiltaksområdet ikke dypere enn ca. 50 m. Ifølge Miljødirektoratets database «vann-nett» har vannforekomsten «Dalasundet» (ID:

0303011301-C) en moderat strømningshastighet (1-3 knop).

Figur 4: Batymetri i tiltaksområdet. Kilde: Fiskeridirektoratet, 2021.

(18)

5. Forurensningssituasjon

Tiltaksområdet ligger i et område som allerede er preget av forurenset grunn og

forurenset sjøbunn. I tiltaksområdet ligger det to områder med forurenset sjøbunn som er registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase (Lokalitet ID: 11956-A og 11957-A), se figur 5. Arealet er estimert til å være henholdsvis 69 746 m² og 267 841 m², og det er påvist forurensning med PAH, TBT, arsen og metaller. Påvirkningsgrad er definert som ikke akseptabel forurensning. Områdene grenser i sør mot lokaliteter med forurenset grunn (Lokalitet ID: 4465-A og 4465-B, Lokalitetstype: Skipsverft). Det ble påvist forurensning med oljeforbindelser, PAH, TBT, arsen og metaller. Tiltak mot grunnforurensning ble gjennomført. Påvirkningsgrad er definert som akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk.

Ved landtakspunk C Sterkoder er det tidligere påvist grunnforurensning innen tilstandsklasse 3-5 (Multiconsult (2009) og Cowi (2012 og 2016)). Forurensningen er knyttet til metaller, tjærestoffer (PAH) og tinnorganiske forbindelser (TBT). Basert på en tiltaksplan for forurenset grunn (Cowi 2016a), ble forurensede masser i tilstandsklasse 5 fjernet fra overflatenære deler av tiltaksområdetarealet. Tiltaket ble dokumentert med sluttrapport etter gjennomførte tiltak (Cowi, 2016b). Da det er påvist

grunnforurensning som overskrider øvre verdi for tilstandsklasse 1 i tiltaksområdet på land, ble det utarbeidet en tiltaksplan som gir føringer for håndtering av forurenset grunn (Asplan Viak, 2021).

Figur 5: Kartutklipp fra grunnforurensningsdatabasen. Kilde: Miljødirektoratet, 2021.

(19)

6. Sedimentundersøkelse

6.1 Prøvetakingsprogram

Utforming av prøvetakingsprogrammet styres av Miljødirektoratets veileder M-

409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment. Antall prøvepunkter er avhengig av arealstørrelse på området som skal kartlegges, vanndybde og sedimentets

homogenitet. Sjøledningenes samlede lengde er ca. 1900 m, sjøledningene har en diameter på 400, 315 og 250 mm. Samlet tiltaksområde estimeres til å være ca. 5 000 m². Planlagte tiltak (graving/sprenging) skal foregå i landføringspunktene. Det vurderes derfor som mest hensiktsmessig å ta sedimentprøver fra landtaksonene og en

stikkprøve i planlagt sjøledningstrase.

Prøvetakingskonseptet omfatter derfor uttak av prøver fra 6 sedimentstasjoner som er fordelt over tiltaksområdet i sjø, se figur 6. På hver stasjon tas det 4 parallelle prøver, som forenes til én blandprøve pr. stasjon.

Figur 6: Området med prosjekterte sjøledninger og planlagte sedimentstasjoner.

(20)

6.2.Kjemiske og sedimentologiske analyser

Miljødirektoratets veileder M-409/2015, Risikovurdering av forurenset sediment, angir parametere for sedimentundersøkelser. Som et minimum er det anbefalt å analysere for:

Sedimentologiske parametere:

• Vanninnhold

• Kornstørrelse (silt- og leirinnhold)

• TOC (total organisk karbon) Miljøgifter:

• Arsen (As) og metallene bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn)

• Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) – 16 enkeltforbindelser og ΣPAH

• Polyklorerte bifenyler (PCB7)

• Tinnorganiske forbindelser (TBT)

Kjemiske analyser er utført av Eurofins AS, som er akkreditert for utførte analyser.

Fullstendige analyserapporter er vist i Vedlegg 1.

6.3. Feltarbeid

Feltarbeidet ble gjennomført 16.04.2021 av Lingen Grunnboring AS. Værforholdene for prøvetaking var greie.

Prøvene ble tatt i 5 stasjoner fra de øvre 20 cm som representerer det biologisk aktive laget av sedimentet. Det var ikke mulig å ta prøve ved stasjon S3-2021 pga. dårlige grunnforhold (stein). Alle prøver ble tatt med en van-Veen grabb. Det ble utført

kamerabefaringer av sjøbunn med undervannsdrone. Figur 7 viser de ulike stasjonene som ble undersøkt. Koordinater for sedimentstasjonene er gitt i tabell 6.

Tabell 6: Sedimentstasjoner med koordinater og vanndybder.

(21)

Figur 7: Tiltaksområde med prøvetatte sedimentstasjoner.

Prøvepunktenes posisjon måtte tilpasses beliggenheten av sjøkabler, ledninger og kulturminner på sjøbunnen.

7. Resultater

7.1 Karakterisering av sedimentprøvene

Sedimentet i alle stasjoner er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av silt. Eksempel av observerte sedimenter er vist i figur 8. Analyse av kornstørrelse indikerer sjøbunnsediment med svært lavt innhold av leire (maks. 1,4

% i stasjon S4-2021) og varierende innslag av silt (6,9-28,2 %), se tabell 9. Total organisk karbon (TOC) i sedimentets øvre lag varierer mellom 13 900 mg/kg TS (M1) og 3330 mg/kg TS (M4).

(22)

Figur 8: Eksempel på observert sediment i utvalgte sedimentstasjoner. Kilde: Lingen Grunnboring.

7.2 Sedimentkjemi

7.2.1 Arsen og metaller

I prøve S5-2021 (Landtakspunk D Sterkoder) ble det påvist metaller som overskrider øverste grenseverdier for tilstandsklasse II, se tabell 7. Forurensingen er knyttet til bly, kvikksølv og sink.

Tabell 7: Analyseresultater sedimentprøver (arsen og metaller) sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder M-608/2016 (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse 3).

Fargelegging i kolonne «Prøvereferanse» er basert på en samlet vurdering av alle undersøke miljøgifter (se tabell 8 og 9).

7.2.2 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-16)

I alle stasjoner ble det påvist PAH-enkeltforbindelser som overskrider øverste grenseverdier for tilstandsklasse II, se tabell 8. I stasjon S5-2021 (Landtakspunk D Sterkoder) ble det påvist PAH-enkeltforbindelser i tilstandsklasse V (antracen) og nest høyeste innehold av total organisk karbon. I stasjon S2-2021, S4-2021 og S6-2021 ble det registrert PAH-enkeltforbindelser i tilstandsklasse IV, se figur 14. I stasjon S1-2021 ble det registrert PAH-enkeltforbindelser i tilstandsklasse III.

(23)

Tabell 8: Analyseresultater sedimentprøver (PAH(16)EPA) sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder M-608/2016. (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse 3,

Oransje=Tilstandsklasse IV og Rødt=Tilstandsklasse V).

Figur 9: Analyseresultater sedimentprøver sammenlignet med tilstandsklasser for sediment fra veileder M-608/2016. (Gult=Tilstandsklasse 3, Oransje=Tilstandsklasse IV og

Rødt=Tilstandsklasse V).

(24)

7.2.3 Tinnorganiske forbindelser (TBT)

TBT er meget giftig overfor flere typer marine organismer, og de effektbaserte klassegrensene er derfor svært lave (I = 0 µg/kg TS, II = 0-0,002 µg/kg TS, III = 0,002- 0,016 µg/kg TS, IV = 0,016-0,032 µg/kg TS, V = >0,032 µg/kg TS). Det er nesten umulig å analysere så lave verdier, og dette gjør det utfordrende å vurdere analyseresultater for TBT. Siden stoffet bare er moderat nedbrytbart i sediment, vil det bli overskridelse ved de aller fleste lokaliteter langsmed Norskekysten. I tillegg er det fortsatt aktive kilder av TBT som fører til rekontaminering av sanerte områder. Det er derfor

utarbeidet egne forvaltningsmessige klassegrenser for TBT som brukes i forbindelse med tiltak i sediment (I = 0-1 µg/kg TS, II = 1-5 µg/kg TS, III = 5-20 µg/kg TS, IV = 20- 100 µg/kg TS, V = >100 µg/kg TS).

Tabell 9: Analyseresultater sedimentprøver (PCB og TBT) sammenlignet med forvaltningsmessige tilstandsklasser for sediment fra veileder M-608/2016. (Blått=Tilstandsklasse I, Grønt=Tilstandsklasse II, Gult=Tilstandsklasse III). Fargelegging i kolonne «Prøvereferanse» er basert på en samlet vurdering av alle undersøke miljøgifter (se tabell 6 og 7).

I 3 stasjoner ble det påvist TBT-konsentrasjoner som overskrider øverste grenseverdier for tilstandsklasse II, se tabell 9. I stasjon S5-2021 (Landtakspunk D Sterkoder) ble det påvist TBT i tilstandsklasse V, i stasjon S4-2021 ble det registrert TBT i tilstandsklasse IV.

I begge stasjoner ble det også registrert høye TOC-konsentrasjoner. I stasjon S1-2021 ble det registrert PAH-enkeltforbindelser i tilstandsklasse III.

7.2.4 Polyklorerte bifenyler (PCB-7)

I 3 stasjoner ble det påvist PCB-konsentrasjoner som overskrider øverste grenseverdier for tilstandsklasse II, se tabell 9. I stasjon S5-2021 (Landtakspunk D Sterkoder) ble det påvist PCB i tilstandsklasse IV. I stasjonene S4-2021 og S6-2021 ble det registrert PCB i tilstandsklasse III.

(25)

8. Risikovurdering trinn 1

Ved risikovurderingen benyttes gjennomsnittsnivåer av miljøgiftene ved alle stasjonene i et område, ikke nivået i den mest forurensede stasjonen. Dette er fordi det er

områdets samlede risiko som vurderes. For analyseresultater under deteksjonsgrensen benyttes halvparten av deteksjonsgrensen ved fastsettelse av risiko.

Gjennomsnittverdi for sedimentprøvene er presentert i tabell 10 sammen med

grenseverdiene for trinn 1. Overskridelser av grenseverdi for trinn 1 er fremhevet med rødt i tabellen.

Tabell 10: Risikovurdering trinn 1. Overskridelser av grenseverdi for trinn 1 er fremhevet med rødt.

Gruppe Parameter Enhet Gjennomsnitt Grenseverdi Trinn 1 =

Grense klasse II/III Arsen og

metaller

Arsen mg/kg TS 4,2 18

Bly mg/kg TS 58,3 150

Kadmium mg/kg TS 0,1 2,5

Kobber mg/kg TS 29,6 84

Krom mg/kg TS 22 620

Kvikksølv mg/kg TS 0,3 0,52

Nikkel mg/kg TS 9 42

Sink mg/kg TS 84,4 139

PCB Sum 7 PCB mg/kg TS 0,02 4,1

PAH (16)

Naftalen mg/kg TS 0,020 0,027

Acenaftylen mg/kg TS 0,019 0,033

Acenaften mg/kg TS 0,039 0,096

Fluoren mg/kg TS 0,042 0,15

Fenantren mg/kg TS 0,367 0,78

Antracen mg/kg TS 0,097 0,0048

Fluoranten mg/kg TS 0,607 0,4

Pyren mg/kg TS 0,478 0,084

Benzo[a]antracen mg/kg TS 0,280 0,06 Krysen/Trifenylen mg/kg TS 0,224 0,28 Benzo[b]fluoranten mg/kg TS 0,403 0,14 Benzo[k]fluoranten mg/kg TS 0,158 0,135

Benzo[a]pyren mg/kg TS 0,309 0,183

Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS 0,2322 0,063

(26)

Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS 0,049 0,027 Benzo[ghi]perylen mg/kg TS 0,199 0,084

SUM PAH16 mg/kg TS 3,492 2

TBT Tributyltinn (TBT) µg/kg tv 42,37 35

Gjennomsnittsverdier for 10 av 16 PAH-enkeltforbindelser, summert PAH nivå og TBT ligger over grenseverdiene for Trinn 1, se tabell 10. Samlet sett vurderes dermed sedimentprøvene å ikke tilfredsstille kravene til Trinn 1 risikovurdering. Tiltaksområdet kan ikke friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

9. Vurdering av tiltaket – anbefaling til anleggsfase

Under anleggsfasen kan utfylling på sjøbunn føre til oppvirvling av bunnsedimenter med økt turbiditet og spredning av miljøgifter. Utfylling i sjø kan – avhengig av type sediment og fyllmasser – føre til utpressing av forurenset porevann fra bunnsedimentet.

Også sprenging og graving i landtaksonene kan føre til oppvirvling av bunnsedimenter med økt turbiditet og spredning av forurensning.

Viktige naturtyper og nøkkelområder som kan være sårbare for påvirkning ved partikkelforurensning er bl.a. større tareskogsforekomster, bløtbunnsområder, ålegrasenger, større kamskjellforekomster, gyteområder m.m. Naturmangfold i forbindelse med planlagt tiltak er vurdert i eget notat (Asplan Viak, 2021). I notatet vurderes at sjøledningene ikke vil gi vesentlige konsekvenser for naturmangfold.

Sjøledningene legges som senkeledninger. Kun på begrensede strekninger vil

ledningene graves ned eller sprenges ned. Ilandføring av ledningene gjøres i områder med storsteinplastring, slipp eller støpte murer/klosser. Ledningene vil altså ikke utgjøre fysiske inngrep i naturlige fjæresoner.

Det er registrert et belte med tareskog i området ved Teistholmen, med verdi «viktig».

To av sjøledningene (400 og 250 mm) vil ligge på bunn og krysse den registrerte tareforekomsten ved Teistholen. Dette vil utgjøre et lite inngrep arealmessig i denne naturtypen.

(27)

9.1 Graving i landtaksoner

Planlagt tiltak omfatter graving ved 4 av 5 landtakspunkter, berørt sjøareal varierer mellom ca. 100 m² (E-Teistholm nord og sør) og ca. 200 m² (A-Nordsundet nord). Ved Teistholmen, der det er registrert potensiell forekomst av tareskog, bør det utvises ekstra forsiktighet ved graving for å unngå partikkeltransport og nedslamming. Graving i storsteinplastringen i dette området vurderes å ha begrenset potensial for oppvirvling av finmateriale og nedslamming av tareskogen. Grunnforhold ved landtakspunktene kjentegnes av fjell i dagen og et tynt lag med fyllmasse over fjell. Også ved

landtakssonen A-Nordsundet nord vurderer vi graving i landtakssonen som ubetydelig med tanke på oppvirvling av bunnsedimenter og mulig spredning av

partikkelforurensning og miljøgifter.

Ved landtakspunkt D-Sterkoder ble det påvist grunnforurensning på land. Det er utarbeidet en tiltaksplan for terrenginngrep i forurenset grunn. Graving i forurenset grunn skal ikke føre til spredning av partikkelforurensning og miljøgifter til sjø.

9.2 Utfylling av sjøbunn

Planlagt tiltak omfatter utfylling i sjø ved landtakspunkt D-Sterkoder. Berørt sjøareal estimeres til ca. 300 m². Finpartikler og organisk materiale har vanligvis de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter og det største spredningspotensialet. Høyeste

konsentrasjoner av miljøgifter i sediment ble påvist i stasjon S5-2021 (Landtakspunk D Sterkoder).

Utfylling på forurenset sjøbunn kan derfor resultere i spredning av forurensning. Berørt sjøareal er forholdsvis lite, men pga. sedimentets forurensningssituasjon

(tilstandsklasse 5 - TBT og PAH) og sedimentets kornstørrelse (sand med varierende 15,3 % silt, anses det som sannsynlig at oppvirvling av finpartikler vil medføre spredning av forurensning av betydning for en kort tidsperiode.

Utfylling på sjøbunn kan føre til komprimering av bunnsedimentenes øverste lag med utpressing av forurenset porevann. Komprimeringsgraden er generelt avhengig av bunnsedimentets finnstoffandel og innhold av organisk materiale. Pga. tiltaksområdets størrelse (ca. 300 m²) og sedimentets forholdsvis høye innhold av sand, vurderes en mulig utpressing av forurenset porevann til overlagrende vannmasser som moderat.

(28)

Anleggsarbeidene som omfatter utfylling på sjøbunn må planlegges slik at spredning av finpartikler og miljøgifter blir minimert. Utlegging av en sandpute og/eller

etablering av en molo ved den ytre grensen av tiltaksområdet anbefales som tiltak for å redusere spredning av finstoff og miljøgifter fra tiltaksområdet. Dersom

strømningsforholdene ved landtakssonen D-Sterkoder tillater dette, anbefales det bruk av siltgardin når det fylles ut i sjø.

Før planlagt utfylling i sjø kan igangsettes må det utarbeides en søknad om tillatelse til utfylling i sjø. Søknaden behandles av forurensningsmyndigheten (Statsforvalteren i Møre og Romsdal).

Etter avsluttet tiltak i sjø (utfylling) må det lages en sluttrapport som oppsummerer gjennomført tiltak, resultatene fra overvåking og ev. avvik registrert ved kontroll.

9.2 Sprenging i landtakssone

I områder med forurenset grunn eller sjøbunn kan sprenging føre til

partikkelforurensning og mobilisering/spredning av miljøgifter. Planlagt tiltak omfatter sprenging ved landtakspunkt A-Nordsundet nord. Berørt sjøareal estimeres til å være ca. 200 m². Omfanget av sprenging er noe uavklart, men omfanget synes såpass lite at det trolig ikke vil gi stor partikkeltransport med påfølgende nedslamming i

omkringliggende områder.

Skadevirkninger på marine organismer som følge av sprengningsarbeider i sjø er beskrevet i HI-rapport 2019-10, Havforskningsinstituttets rådgivning for menneskeskapt støy i havet: seismikk, elektromagnetiske undersøkelser og undersjøiske sprengninger (Sivle, Forland, Nyqvist, de Jong, & Grimsbø, 2019). I følge nevnte veileder er det lite sannsynlig at lokale sprengninger i sjø får konsekvenser på bestands- og

populasjonsnivå, og rådgivningen retter seg derfor særlig mot lokale fiskebestander, gytefelt, akvakulturanlegg og andre mer lokale eller sårbare arter og bestander.

Før planlagt sprenging i sjø kan igangsettes må det utarbeides en søknad om tillatelse til sprenging i sjø.

(29)

Figur 10: Utdrag fra HI-rapport 2019-10, Havforskningsinstituttets rådgivning for

menneskeskapt støy i havet: Seismikk, elektromagnetiske undersøkelser og undersjøiske sprengninger.

10. Konklusjon

I forbindelse med etablering av nye sjøledninger for vann og spillvann har Asplan Viak på vegne av Kristiansund kommune utført miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen i Nordsundet og Dalesundet. Tiltaket omfatter graving ved 4 av 5 landtakspunkter, sprenging i landtakspunkt A-Nordsundet nord og utfylling i sjø ved landtakspunkt D- Sterkoder. Berørt sjøareal varierer mellom ca. 100 m² (E-Teistholm nord) og ca. 300 m² (D-Sterkoder.)

Samlet tiltaksområdet (landtakssoner og sjøledninger) omfatter ca. 5 000 m².

Sedimentprøver ble tatt fra 5 stasjoner som i hovedsak skal representere sedimentets forurensningssituasjon i landtakssonene. Prøvene ble analysert for innholdet av miljøgifter (arsen, metaller, PAH16, PCB7 og TBT) og sedimentologiske parametere.

Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklasser for sedimenter iht. kap. 3.3 i Miljødirektoratets veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020. Resultatene er så risikovurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder M-409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment.

Sedimentet i alle undersøkte stasjoner er forholdsvis homogent og består i hovedsak av sand med varierende innslag av silt. I alle undersøkte stasjoner ble det påvist forurensning som overskrider grensen for tilstandsklasse II. Forurensningen er i tilstandsklasser III-V og er knyttet til PAH, TBT og metaller. Høyeste

miljøgiftkonsentrasjoner ble påvist i stasjon S5-2021 (Landtakspunk D Sterkoder).

(30)

Ved totalvurdering av området er det iht. gjeldende veiledere utført en Trinn 1 risikovurdering. Gjennomsnittsverdier for TBT, 10 PAH-enkeltforbindelser og det summerte PAH-nivå ligger over grensen for Trinn 1 risikovurdering. Tiltaksområdet kan ikke friskmeldes med hensyn til økologisk risiko.

Anleggsarbeidene som omfatter utfylling i sjø og graving og sprenging i

landtakspunktene må planlegges slik at spredning av finpartikler og miljøgifter blir minimert.

Planlagt tiltak omfatter graving ved 4 av 5 landtakspunkter. Ved landtakspunktene E- Teistholm nord og C-Teistholmen sør, der det er registrert potensiell forekomst av tareskog, bør det utvises ekstra forsiktighet ved graving for å unngå partikkeltransport og nedslamming. Graving i storsteinplastringen i dette området vurderes å ha

begrenset potensial for oppvirvling av finmateriale og nedslamming av tareskogen.

Ved landtakspunkt D-Sterkoder ble det påvist grunnforurensning. Det er utarbeidet en tiltaksplan for terrenginngrep i forurenset grunn.

Under anleggsfasen kan utfylling på sjøbunn ved landtakspunkt D-Sterkoder i en kort tidsperiode føre til oppvirvling av bunnsedimenter med økt turbiditet og spredning av miljøgifter. Utfyllingen kan også i en kort tidsperiode føre til utpressing av forurenset porevann fra bunnsedimentet. Utlegging av en sandpute og/eller etablering av en molo ved den ytre grensen av tiltaksområdet anbefales som tiltak for å redusere spredning av finstoff og miljøgifter fra tiltaksområdet. Dersom strømningsforholdene ved landtakssonen D-Sterkoder tillater dette, anbefales det bruk av siltgardin når det fylles ut i sjø.

Før planlagt utfylling og sprenging i sjø kan igangsettes må det utarbeides en søknad om tillatelse til utfylling og sprenging i sjø. Søknaden behandles av forurensningsmyndigheten (Statsforvalteren i Møre og Romsdal).

Kilder

[1] Asplan Viak (2021) Tiltaksplan for terrenginngrep i forurenset grunn. E03S Sterkoder. Oppdragsnr. 622116-03-02.

[2] Cowi (2012a) Miljøteknisk grunnundersøkelse for verftsområde i Melkvika, Kristiansund. Oppdragsnr. 1356983.

(31)

[3] Cowi (2012b) Tiltaksplan for verftsområde i Melkvika, Kristiansund. Oppdragsnr.

1356983.

[4] Cowi (2016) Sluttrapport for verftsområde ved Melkvika, Kristiansund. Oppdragsnr.

A084521.

[5] Miljødirektoratet (2015) Veileder for håndtering av sediment – revidert 25.mai 2018.

Veileder M-350 I 2015.

[6] Miljødirektoratet (2015) Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder M- 409/2015.

[7] Miljødirektoratet (2020) Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020. Veileder M-608/2016.

[8] Multiconsult (2009) Sterkoder mekanisk Verkstad, Melkvika. Miljøgeologiske undersøkelser av verftsområde. Rapportnr. 412997-2.

[9] Sivle, Forland, Nyquist, de Jong & Grimsbø (2019) Havforskningsinstituttets

rådgivning for menneskeskapt støy i havet: Seismikk, elektromagnetiske undersøkelser og undersjøiske sprengninger. HI-rapport 2019-10

DATABASER

Miljødirektoratet: https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/ , sist besøkt 26.03.2021

(32)

Vedlegg 1 – Analyserapporter fra Eurofins

(33)

NO-1538 Moss

Tlf: +47 69 00 52 00 [email protected]

Asplan Viak AS Postboks 6723 7490 Trondheim Attn: Ulf Hauptfleisch

AR-21-MM-040689-01

EUNOMO-00292506

Í%R5vÂ!M%CYÎ

Prøvemottak: 22.04.2021

ANALYSERAPPORT

Temperatur:

Referanse: 622116-01-02 22.04.2021-20.05.2021 Analyseperiode:

S.H. Lingen Prøvetaker:

Prøvetakingsdato:

Sedimenter Prøvetype:

439-2021-04220277

Prøvenr.: 16.04.2021

Prøvemerking: S1-2021 Analysestartdato: 22.04.2021

Resultat

Analyse Enhet LOQ MU Metode

Arsen (As) Premium LOQ b)

Arsen (As) 2.0 mg/kg TS

b) SS

28311:2017mod/SS- EN ISO

17294-2:2016 25%

0.5

Bly (Pb) Premium LOQ b)

Bly (Pb) 5.7 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Kadmium (Cd) Premium LOQ b)

Kadmium (Cd) 0.080 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.01

Kobber (Cu) 21 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Krom (Cr) 7.3 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Kvikksølv (Hg) Premium LOQ b)

Kvikksølv (Hg) 0.060 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 20%

0.001

Nikkel (Ni) 3.9 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Sink (Zn) 24 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

2

PCB(7) Premium LOQ b)

PCB 28 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 0.0005

Tegnforklaring:

* Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet

<: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ‘ikke påvist’.

Måleusikkerhet er angitt med dekningsfaktor k=2. Måleusikkerhet er ikke tatt hensyn til ved vurdering av om resultatet er utenfor grenseverdi/ -området.

For mikrobiologiske analyser oppgis konfidensintervallet. Ytterligere opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet.

Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). AR-001 v 166

(34)

EUNOMO-00292506

Í%R5vÂ!M%CYÎ

9

PCB 52 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 101 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 118 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 153 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 138 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 180 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

Sum 7 PCB nd

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

PAH(16) Premium LOQ b)

Naftalen < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Acenaftylen < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Acenaften < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Fluoren < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Fenantren 0.028 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Antracen < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Fluoranten 0.056 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Pyren 0.051 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Benzo[a]antracen 0.028 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Krysen/Trifenylen 0.024 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Benzo[b]fluoranten 0.047 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Benzo[k]fluoranten 0.020 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 30%

0.01

Benzo[a]pyren 0.036 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.025 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Dibenzo[a,h]antracen < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Benzo[ghi]perylen 0.028 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Sum PAH(16) EPA 0.34 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod

Tributyltinn (TBT) 6.1 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Tegnforklaring:

(35)

EUNOMO-00292506

Í%R5vÂ!M%CYÎ

Dibutyltinn (DBT) 6.1 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Monobutyltinn (MBT) <2.5 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Kornstørrelse <2 µm 1.1 % TS

a) 1 Internal Method 6

Kornstørrelse < 63 µm 12.8 %

a) 0.1 Internal Method 6

Totalt organisk karbon (TOC) 3330 mg/kg TS

a) NF EN 15936 -

Méthode B 743

1000

Tørrstoff 72.6 %

b) 0.1 5% SS-EN 12880:2000

Preptest - TBT,DTB,MBT a)*

Injeksjon blank value/Imported

a)* GC-MS/MS

Dibutyltinn-Sn (DBT-Sn) 3.1 µg Sn/kg tv

a) 2 0.98 XP T 90-250

Monobutyltinn kation <2.0 µg Sn/kg tv

a) 2 XP T 90-250

Tributyltinn-Sn (TBT-Sn) 2.5 µg Sn/kg TS

a) 2 0.88 XP T 90-250

Utførende laboratorium/ Underleverandør:

a)* Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne

a) Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne COFRAC TESTING (scope on www.cofrac.fr) 1-1488,

b) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2017 SWEDAC 1125,

Stig Tjomsland

Analytical Service Manager

Moss 20.05.2021

Tegnforklaring:

(36)

NO-1538 Moss

Tlf: +47 69 00 52 00 [email protected]

Asplan Viak AS Postboks 6723 7490 Trondheim Attn: Ulf Hauptfleisch

AR-21-MM-040690-01

EUNOMO-00292506

Í%R5vÂ!M%DbÎ

Prøvemottak: 22.04.2021

ANALYSERAPPORT

Temperatur:

Referanse: 622116-01-02 22.04.2021-20.05.2021 Analyseperiode:

S.H. Lingen Prøvetaker:

Prøvetakingsdato:

Sedimenter Prøvetype:

439-2021-04220278

Prøvenr.: 16.04.2021

Prøvemerking: S2-2021 Analysestartdato: 22.04.2021

Resultat

Analyse Enhet LOQ MU Metode

Arsen (As) Premium LOQ b)

Arsen (As) 2.2 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Bly (Pb) Premium LOQ b)

Bly (Pb) 8.0 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Kadmium (Cd) Premium LOQ b)

Kadmium (Cd) 0.049 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.01

Kobber (Cu) 7.9 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Krom (Cr) 5.7 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Kvikksølv (Hg) Premium LOQ b)

Kvikksølv (Hg) 0.108 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 20%

0.001

Nikkel (Ni) 3.5 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

0.5

Sink (Zn) 23 mg/kg TS

b) SS

17294-2:2016 25%

2

PCB(7) Premium LOQ b)

PCB 28 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 0.0005

Tegnforklaring:

(37)

EUNOMO-00292506

Í%R5vÂ!M%DbÎ

9

PCB 52 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 101 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 118 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 153 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 138 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

PCB 180 < 0.00050 mg/kg TS

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

0.0005

Sum 7 PCB nd

b) SS-EN

16167:2018+AC:201 9

PAH(16) Premium LOQ b)

Naftalen < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Acenaftylen < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Acenaften < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Fluoren < 0.010 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 0.01

Fenantren 0.068 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Antracen 0.015 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Fluoranten 0.14 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Pyren 0.12 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Benzo[a]antracen 0.061 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Krysen/Trifenylen 0.056 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Benzo[b]fluoranten 0.11 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Benzo[k]fluoranten 0.042 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 30%

0.01

Benzo[a]pyren 0.077 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.066 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Dibenzo[a,h]antracen 0.013 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 30%

0.01

Benzo[ghi]perylen 0.056 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod 25%

0.01

Sum PAH(16) EPA 0.82 mg/kg TS

b) SS-ISO 18287:2008,

mod

Tributyltinn (TBT) <2.5 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Tegnforklaring:

(38)

EUNOMO-00292506

Í%R5vÂ!M%DbÎ

Dibutyltinn (DBT) <2.5 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Monobutyltinn (MBT) <2.5 µg/kg tv

a) 2.5 XP T 90-250

Kornstørrelse <2 µm <1.0 % TS

a) 1 Internal Method 6

Kornstørrelse < 63 µm 6.9 %

a) 0.1 Internal Method 6

Totalt organisk karbon (TOC) 4370 mg/kg TS

a) NF EN 15936 -

Méthode B 927

1000

Tørrstoff 73.3 %

b) 0.1 5% SS-EN 12880:2000

Preptest - TBT,DTB,MBT a)*

Injeksjon blank value/Imported

a)* GC-MS/MS

Dibutyltinn-Sn (DBT-Sn) <2.0 µg Sn/kg tv

a) 2 XP T 90-250

Monobutyltinn kation <2.0 µg Sn/kg tv

a) 2 XP T 90-250

Tributyltinn-Sn (TBT-Sn) <2.0 µg Sn/kg TS

a) 2 XP T 90-250

Utførende laboratorium/ Underleverandør:

a)* Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne

a) Eurofins Analyses pour l'Environnement France (S1), 5, rue d'Otterswiller, F-67700, Saverne COFRAC TESTING (scope on www.cofrac.fr) 1-1488,

b) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2017 SWEDAC 1125,

Stig Tjomsland

Analytical Service Manager

Moss 20.05.2021

Tegnforklaring: