E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 8148 Dep 0033 OSLO
Vår dato: 08.07.2021
Vår ref.: 201904158-287
Arkiv: 517 Saksbehandler:
Deres dato: Ane Næsset Ramtvedt
Deres ref.:
Bremangerlandet vindkraftverk – oversendelse av 85 klager på fire vedtak om detaljplan/MTA og konsesjonsendringer for vindkraftverket og nettilknytningen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt 85 klager på fire vedtak fattet 10.07.2020:
Vedtak om endringer i konsesjonen for Bremangerlandet vindkraftverk
Vedtak om godkjenning av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan for Bremangerlandet vindkraftverk
Vedtak om endringer i konsesjonen for 132 kV kraftledning Bremangerlandet- Rugsundøy, Bremangerlandet transformatorstasjon og 132 kV kraftledning Ålfoten- Deknepollen
Vedtak om godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for etablering av 132
kV kraftledning Bremangerlandet-Rugsundøy og Bremangerlandet transformatorstasjon
NVE har mottatt totalt 85 klager på ett eller flere av vedtakene av 10.07.2020. NVE har i tillegg mottatt begjæring om omgjøring av konsesjonen. Alle klagene er gitt innen klagefristen. Mange av klagene har like eller tilsvarende klagegrunner. NVE har derfor tatt alle klagene til
klagebehandling uten en nærmere og inngående vurdering av rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven (fvl.) § 28. NVE har forberedt klagene i tråd med fvl. § 33.
Vi kan ikke se at noen av klagene gir grunnlag for å endre våre vedtak av 10.07.2020 om konsesjonsendringer for vindkraftverket, godkjenning av detaljplan/MTA for vindkraftverket, konsesjonsendringer for nettilknytningen og godkjenning av MTA for nettilknytningen. Klagene oversendes derfor til Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse.
Når det gjelder sted for ilandføring og transportvei, mener NVE isolert sett at Oldeide ferjekai som ilandføringssted for turbinkomponenter er det mest samfunnsmessig rasjonelle
alternativet. NVE konstaterer imidlertid at da OED besluttet å gi konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk, ble det i deres behandling lagt stor vekt på de viktige og positive virkningene for lokalsamfunnet som en utbedring av fylkesveien mellom Smørhamn og Oldeide vil gi. NVE er av
den oppfatning at sted for ilandføring og transportvei ble endelig avgjort av OED i vedtak av 06.06.2017. På denne bakgrunn mener vi at myndigheten til å avgjøre spørsmålet ligger hos departementet, og vi anmoder departementet om å ta stilling til sted for ilandføring og transport i forbindelse med klagebehandlingen.
1. Bakgrunn for saken
NVE avslo konsesjonssøknaden for Bremangerlandet vindkraftverk den 01.12.2015. Vedtaket ble påklaget, og etter endelig avgjørelse av OED utstedte NVE den 06.06.2017 anleggskonsesjon til bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk med en samlet installert effekt på 80 MW.
Detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA), heretter omtalt detaljplan/MTA, og søknad om konsesjonsendringer ble oversendt til NVE for behandling av Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS) den 14.10.2019. Den 10.07.2020 godkjente NVE detaljplan/MTA for Bremangerlandet vindkraftverk og SFE Netts tilhørende 132 kV ledning fra Bremangerlandet til Rugsundøy i Bremanger kommune i Vestland. Endringer i konsesjonen ble også godkjent. Det ble altså fattet fire vedtak som er påklaget og som omfattes av denne klageoversendelsen:
Vedtak om endringer i konsesjonen for Bremangerlandet vindkraftverk
Vedtak om godkjenning av detaljplan/MTA for Bremangerlandet vindkraftverk
Vedtak om endringer i konsesjonen for 132 kV kraftledning Bremangerlandet-
Rugsundøy, Bremangerlandet transformatorstasjon og 132 kV kraftledning Ålfoten-Deknepollen
Vedtak om godkjenning av MTA for etablering av 132 kV kraftledning Bremangerlandet- Rugsundøy og Bremangerlandet transformatorstasjon
NVE konstaterer at det i konsesjonen til Bremangerlandet vindkraftverk er satt vilkår om at anlegget må være idriftsatt innen 01.09.2022. Det kan dermed synes lite realistisk at vindkraftverket vil rekke idriftsettelse innenfor den nåværende fristen.
2. Klagene
2.1. Innledning
NVE har mottatt 85 klager på de ovennevnte vedtakene. Ettersom mange av klagene inneholder like klagegrunner og retter seg mot flere av eller alle vedtakene som ble fattet 10.07.2020, har NVE valgt å presentere klagenes begrunnelse tematisk. Den tematiske oversikten er lagt som vedlegg i dette dokumentet. For øvrig viser vi til at de fullstendige klagene er tilgjengelige gjennom SeDOK/eInnsyn.
Nye forhold som klagerne anfører og som ikke tidligere er vurdert, samt forhold som NVE mener bør utdypes nærmere, er omtalt i kapittel 3, 4 og 5.
2.2. Hovedpunkter i klagene
2.2.1. NVEs skjønnsutøvelse
De fleste klagerne er uenige i NVEs skjønnsutøvelse, og mener NVE burde kommet frem til et annet resultat i vurderingene i vedtakene av 10.07.2020. De mener den godkjente utbyggingsplanen for vindkraftverket og nettilknytningen vil medføre vesentlige negative virkninger for omgivelsene. Temaer som nevnes av mange er blant annet støy, virkninger for fugl og øvrig naturmangfold, drikkevann og visuelle virkninger. Mange klagere ber om at NVEs vedtak trekkes tilbake og at søknadene/planene avslås.
2.2.2. Saksbehandlingen
Flere klagere mener det hefter saksbehandlingsfeil ved NVEs vedtak. Saksbehandlingsfeilene som anføres er knyttet til at kunnskapen er mangelfull, NVEs begrunnelse for vedtakene og kvaliteten på de behandlede søknadene og planene.
2.2.3. Lovtolkningen
Flere klagere mener at NVEs vedtak blant annet er i strid med naturmangfoldloven og at konsesjonen må trekkes tilbake.
2.3. Konsesjonærens kommentarer til klagene
Konsesjonær har blitt gitt anledning til å kommentere klagene og gjorde dette i brev av 24.09.2020.
Deres kommentarer vil trekkes inn nedenfor der det er relevant. For øvrig viser vi til at brevet er tilgjengelig gjennom SeDOK/eInnsyn.
3. NVEs vurdering av klagene
3.1. Innledning
Etter forespørsel fikk DNT og FNF med samarbeidspartnere utsatt klagefrist til 01.09.2020. I tillegg fikk Bremanger kommune utsatt klagefrist til 18.09.2020 slik at saken kunne behandles politisk.
De øvrige klagene som er behandlet i dette dokumentet er alle gitt innen klagefristen som ble satt til 24.08.2020.
NVE kan oppheve eller endre vedtaket dersom NVE finner klagene begrunnet, alternativt oversende klagene til OED for endelig avgjørelse (fvl. § 33).
NVE kommenterer kun nye forhold som klagerne anfører og som ikke tidligere er vurdert, og forhold som vi mener bør utdypes nærmere. For øvrig viser vi til våre vedtak av 10.07.2020.
I flere klager anføres det klagegrunner som gjelder flere av vedtakene, og mange klager har
sammenfallende begrunnelser. Samtidig er det i de fleste klagene ikke spesifisert hvilke(t) vedtak som påklages. Vi behandler derfor klagene på vedtakene samlet. Vi oppfatter imidlertid at klagene på
endringene i konsesjonen og detaljplan/MTA for vindkraftverket er de mest sentrale. Klagene vurderes i kapittel 3. I kapittel 4 presenteres begjæring om omgjøring av sted for ilandføring og transportvei, og klager knyttet til dette temaet er kommentert her. I kapittel 5 kommenterer vi anmodninger om at konsesjonen til Bremangerlandet vindkraftverk er ugyldig og må trekkes tilbake.
3.2. Klager på lovanvendelsen og saksbehandlingen
3.2.1. Naturmangfoldloven
NOAH og flere andre klagere mener NVEs vedtak strider imot naturmangfoldloven (nml.) og at NVE tolker loven feil. Det anføres at forundersøkelsene av fugl er mangelfulle fordi det mangler viktige data om fugletrekket, og flere klagere mener at usikkerheten omkring virkningene for fugl er i strid med føre- var-prinsippet i nml.. Det vises videre til at de samlede konsekvensene av vindkraftverkene Hennøy, Guleslettene og Bremangerlandet for trekkfugl og andre arter er vanskelige å forutse.
En klager mener at pålegget om å kartlegge lav, mose og sopp ikke er tilstrekkelig, og viser til at det ikke er i tråd med god forvaltningspraksis å fatte vedtak før kartleggingene er lagt frem. Klager mener at viktige funn dermed ikke vil få konsekvenser for utbyggingsplanen, og at dette ikke er i tråd med føre- var-prinsippet.
I henhold til nml. § 7 skal prinsippene i nml. §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nml. § 8 stiller krav om et kunnskapsgrunnlag som er rimelig med hensyn til
«kostnadene ved fremskaffing av kunnskapen, sakens karakter og mulig miljøpåvirkning», jf. Ot.prp. nr.
52 (2008-2009) på side 379. Vi viser til kapittel 5.11 og 5.12 i vårt notat Bakgrunn for vedtak av
10.07.2020, hvor vi vurderer de endrede virkningene for fugl og øvrig naturmangfold. NVE mener kunnskapsgrunnlaget om virkningene for fugl og øvrig naturmangfold i området er tilstrekkelig til å fatte vedtak, og at vedtakene av 10.07.2020 dermed ikke er i strid med nml. § 8.
NVE mener at vedtakene er i tråd med føre-var-prinsippet i nml. § 9. Når det gjelder fugl har
konsesjonær i sine kommentarer til klagene påpekt at de mener NVE sitt vedtak er basert på riktig og fullstendig informasjon for fugl og fugletrekk, og at kravene til saksbehandling er oppfylt. NVE understreker at det er innhentet eksisterende kunnskap, og at ny kartlegging om virkninger for fugl er gjennomført. Selv om forundersøkelsene er tilstrekkelige for å fastslå at fugletrekket er omfattende og at det forekommer rødlistede arter og arter av nasjonal forvaltningsinteresse i området, er det likevel knyttet en viss usikkerhet til både omfang av fugletrekk og kollisjonsrisiko. Etter NVEs vurdering vil ikke endringene av vindkraftprosjektet medføre vesentlige virkninger for mulighetene til å nå
forvaltningsmålene i § 4 og § 5. Ifølge Klima- og miljødepartementets veileder til nml. skal det legges mindre vekt på føre-var-prinsippet dersom det er tale om en skade, men den ikke i særlig grad påvirker mulighetene til å nå forvaltningsmålene. Med henvisning til føre-var-prinsippet oppdaterte NVE likevel konsesjonsvilkår nr. 13 om for- og etterundersøkelser for fugl i vedtaket av 10.07.2020, og viste til at det kan pålegges avbøtende tiltak for fugl dersom resultatene av etterundersøkelsene tilsier dette. På dette grunnlag er det etter NVEs vurdering liten risiko for alvorlig eller irreversibel skade på lokale eller trekkende fuglebestander, jf. nml. § 9.
I henhold til nml. § 10 skal en påvirkning på et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Dette innebærer at man må ha kunnskap også om andre tiltak og påvirkninger på økosystemet slik at man kan identifisere den samlede belastningen, jf. også
formuleringen i § 8 om «effekten av påvirkninger». I vurderingen av samlet belastning skal det både tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep. Valg av lokaliseringssted for vindkraftverket for å redusere samlet belastning, må nødvendigvis tas når det gis konsesjon.
Bremangerlandet vindkraftverk har endelig konsesjon, og NVE vurderte endringene av prosjektet i vedtakene av 10.07.2020. Etter NVEs vurdering gir ikke endringene i seg selv et stort bidrag til den samlede belastningen på naturmangfoldet. Det viktigste temaet når det gjelder samlet belastning er etter NVEs vurdering fugl, og det skal gjennomføres etterundersøkelser ved flere vindkraftverk i regionen. På denne måten kan NVE vurdere den samlede belastningen etter noen år, og eventuelt pålegge nye
avbøtende tiltak dersom den samlede belastningen i henhold til nml. § 10 blir for stor.
Når det gjelder naturtyper og arter, krevde NVE tilleggsutredninger i forbindelse med behandlingen av detaljplan/MTA. Kartleggingene ble utført i vekstsesongen 2020, og resultatet av undersøkelsene ble sendt til NVE 05.02.2021. I rapporten konstaterer utreder at det ikke er påvist arter av nasjonal forvaltningsinteresse innen artsgruppene moser, lav, karplanter og sopp. Som følge av innføringen av Natur i Norge (NiN) har utreder også gjort en ny vurdering av naturtypene kystlynghei og
terrengdekkende myr, ettersom det ble kartlagt forekomster av disse i utredningene fra 2011 og 2013.
Kartleggingen konkluderer med at enkelte områder innenfor planområdet har naturtyper som omfattes av ny rødliste for naturtyper, samt en viktig naturtype etter DN Håndbok 13 basert på faktaarkutkast fra 2015. På bakgrunn av dette anbefaler utreder at veilinjene i vindkraftverket justeres enkelte steder slik at påvirkning på de registrerte naturtypene unngås.
NVE konstaterer at konsesjonær den 30.10.2020 sendte inn en planendringssøknad for vindkraftverket.
Konsesjonær opplyser om at planendringssøknaden blant annet er utarbeidet for å hensynta resultatene fra den siste kartleggingen. Veitraseer ønskes altså justert slik at påvirkning på de registrerte naturtypene unngås. Som omtalt i kapittel 7 vil NVE ta planendringssøknaden til behandling når klagene på
vedtakene av 10.07.2020 er sendt over til departementet. Resultatene fra den siste kartleggingen vil altså ligge til grunn for den videre behandlingen av Bremangerlandet vindkraftverk, som forutsatt i vilkår i
vedtaket av 10.07.2020: «Kartleggingen av arter i vekstsesongen 2020, med eventuelle forslag til avbøtende tiltak for rødlistede arter, skal forelegges NVE før anleggsstart.» NVE deler ikke klagers oppfatning om at pålegget om ytterligere kartlegging ikke er tilstrekkelig, og er heller ikke enig i klagers anførsel om at viktige funn ikke vil få konsekvenser for utbyggingen.
3.2.2. Oreigningslova
Det anføres av enkelte klagere at siden NVE i Bakgrunn for vedtak av 01.12.2015 mente at «de samlede ulempene (…) er større enn fordelene tiltaket kan medføre», så er ikke vedtaket gyldig jf. oreigningslova
§ 2 som sier at «vedtak eller samtykke kan ikke gjøres eller gjengis uten at det må regnes at inngrepet utvilsomt er til mer gangs enn skade.»
NVE viser i den forbindelse til at OED er øverste beslutningsmyndighet i klagesaker. Når departementet vurderte konsesjonsspørsmålet annerledes enn NVE, og landet på at fordelene var større enn ulempene, er det denne beslutningen som står som gjeldende opp mot oreigningslova. I sammenheng med OEDs beslutning om å omgjøre NVEs vedtak og meddele konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk, ble konsesjonær den 09.08.2017 meddelt ekspropriasjonstillatelse av NVE. Tillatelsen ble påklaget, men stadfestet av OED i vedtak av 23.03.2018.
3.2.3. Manglende høring og involvering og behandling av høringsinnspill
Enkelte klagere anfører at det har blitt gjennomført manglende høring, og at kommunen ikke ble involvert i utarbeidelsen av detaljplan/MTA i tråd med konsesjonsvilkåret. Det anføres også at det er manglende involvering av grunneierne fra konsesjonærs side.
Bremanger kommune og DNT er kritiske til at deres innspill i høringsprosessen har blitt hensyntatt i så liten grad.
NVE konstaterer at Bremanger kommune var involvert på flere måter i forbindelse med utarbeidelsen av detaljplan/MTA. Når det gjelder involvering av grunneiere og andre parter med rettigheter, har
konsesjonær redegjort for hvordan disse partene er ivaretatt i planleggingen i kapittel 1.8. i detaljplan/MTA. I henhold til vilkår nr. 11 i anleggskonsesjonen skal detaljplan/MTA utarbeides i samråd med Bremanger kommune, representanter for grunneiere og andre rettighetshavere. NVE har forståelse for at det kan være ulike forventninger til medvirkning i detaljplanleggingen av et
vindkraftverk, men kan ikke se at det er forhold i denne saken som tilsier at det foreligger feil ved vedtaket knyttet til manglende involvering av kommune og grunneiere/rettighetshavere.
Når det gjelder NVEs behandling av høringsinnspill, vil vi presisere at NVE vurderer all informasjon som spilles inn i høringsuttalelser. Alle høringsinnspill som omhandler endringene i utbyggingsløsning inngår i NVEs beslutningsgrunnlag i saken, og vi mener at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til høringen eller NVEs behandling av mottatte uttalelser.
3.2.4. Manglende utredninger
Flere klagere mener at endringene ikke er tilstrekkelig utredet og at beslutninger er fattet på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Det hevdes at vedtaket ikke er i samsvar med fvl. § 17. Det anføres videre at detaljplan/MTA ikke oppfyller NVEs egen standard, og at planen ikke inneholder beskrivelser som er detaljert nok til at det er mulig å slå fast hva slags virkninger vindkraftverket vil ha for natur og miljø. Det blir også påpekt at kunnskapsinnhentingen om sopp og lav kommer for sent i prosessen, og en klager mener at ny kunnskapsinnhenting må være gjenstand for høring.
NVE mener saksbehandlingen tilfredsstiller de særskilte saksbehandlingskravene i forskrift om konsekvensutredninger. Kravene innebærer at konsekvensutredningen skal legges til grunn for
behandlingen av tiltaket gjennom alle saksbehandlingstrinnene. Konsekvensutredningen skal eventuelt oppdateres eller suppleres med ny informasjon for å oppnå formålet om en så godt opplyst sak som mulig før vedtaket treffes, jf. fvl. § 17. NVE mener dette er oppfylt i denne saken. De største endringene av prosjektet gjelder antall vindturbiner og turbinenes størrelse, og etter NVEs vurdering er særlig fugl et viktig tema. Vi viser til at beslutningsgrunnlaget for vedtakene av 10.07.2020 blant annet omfatter en ny rapport om fugl. I tillegg omfatter detaljplan/MTA vurderinger av endrete virkninger knyttet til blant annet støy, skyggekast, friluftsliv og kulturminner.
NVE konstaterer at det i vedtak av 10.07.2020 ble vurdert om kunnskapsgrunnlaget var tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak, og viser til kapittel 7 i Bakgrunn for vedtak. For å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes, er det vanlig praksis at NVE kan kreve tilleggsopplysninger og/eller utredninger dersom det er behov for dette. Dette ble gjort i behandlingen av Bremangerlandet vindkraftverk. Når NVE mottar tilleggsopplysninger og/eller tilleggsutredninger i en sak, gjør vi en konkret vurdering av behovet for høring. Dersom det ikke er lagt frem informasjon om nye virkninger for omgivelsene, er det etter NVEs vurdering ubetenkelig å unnlate høring, jf. energiloven § 2-1 sjuende ledd.
Når det gjelder anførselen om at detaljplan/MTA ikke oppfylte NVEs standard, kan ikke NVE slutte seg til dette. NVE foretar alltid en kvalitetskontroll av planene før de sendes på høring. Dette var også tilfellet for planene til Bremangerlandet vindkraftverk - planene hadde ikke blitt tatt til behandling dersom konsesjonær ikke hadde utbedret manglene i henhold til vår tilbakemelding.
3.3. Klager på skjønnsutøvelsen
3.3.1. Internt spenningsnivå og flytting av linjetrasé
Motvind Norge anfører at endringen fra 22 kV til 33 kV ikke understøtter argumentet om at
vindkraftverket vil sikre forsyningssikkerheten til ytre Bremanger, noe som er vektlagt som et argument for konsesjonen.
Konsesjonær skriver i sine kommentarer til klagene at SFE Nett har gått bort ifra å knytte
vindkraftverkets transformering til forsyning av Bremangerlandet, ettersom SFE Nett heller mener det eksisterende 22kV-nettet mellom Bremangerlandet og fastlandet bør forsterkes. Konsesjonær skriver videre at vindkraftverket likevel skal tilknyttes det lokale 22 kV nettet via egen 33/22kV transformering, men som en back-up-forsyning til stasjonen. De mener det i tillegg er ulike samfunnsrasjonelle grunner til å gå fra 22 kV til 33 kV.
NVE viser til OEDs klageavgjørelse av 06.06.2017, og konstaterer at endringen i internspenning ikke endrer på vurderingen om at vindkraftverket vil bidra til å dekke både det eksisterende og fremtidige kraftbehovet i regionen. Utover dette har vi ingen kommentarer.
En klager viser til avtale fra 2011 mellom konsesjonær og et flertall av grunneierne, som gikk ut på at alle linjer skulle føres som kabler i grunnen, for å ikke påvirke tredjepart. Det påpekes at dette var avgjørende for at et flertall av grunneierne skrev under avtalen med konsesjonær. Klager mener at ved å gi tillatelse til ekspropriasjon overkjører saksbehandlingen den ene parten til fordel for den andre. Den nye linjetraseen går igjennom et område med stor hjorteaktivitet, den vil påvirke det kjente landemerket Hornelen og vil få følger for de nasjonale planene om landskapsvernområde. Linjetraseen vil også få store konsekvenser for naturmangfoldet i området, og klager mener at de nevnte forholdene tilsier at den nye linjetraseen må flyttes.
NVE ga i vedtak av 10.07.2020 konsesjon til å kable de siste 250 meterne inn til Bremangerlandet transformatorstasjon. Utover dette ble det ikke gitt konsesjon til andre traséendringer. Det ble heller ikke
gitt noen ny ekspropriasjonstillatelse for 132 kV kraftledningen fra Rugsundøy til Bremangerlandet.
OED meddelte 10.04.2018 endelig anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for bygging og drift av 132 kV Bremangerlandet–Rugsundøy. Denne konsesjonen er endelig og kan ikke påklages. NVE har ikke myndighet til å omgjøre vedtakene og endre traseen med mindre konsesjonær selv søker formelt om dette. Konsesjonær har ikke søkt om konsesjonsendinger påstrekningen som blir omtalt i klagen.
NVE presiserer at eventuelle avtaler mellom konsesjonær og grunneiere er et privatrettslig anliggende.
3.3.2. Utvidelse av planområdet
Roger Igland og Motvind Norge klager på utvidelsen av planområdet. Det anføres at det ikke er noen grunn til å utvide planområdet når NVE avslo søknaden om endret ilandføring. Massene kan da hentes fra Oldeidetunellen som opprinnelig var planen. Det påpekes videre at ryggen der massetaket skal bli plassert er viktig for å dempe vinden på nordsiden av Oldeidetunellen, og at etablering av massetak vil medføre en vesentlig ulempe for lokalsamfunnet og samfunnstryggheten.
NVE viser til at trafikksikkerheten i forbindelse med etableringen av massetaket er vurdert i Bakgrunn for vedtak av 10.07.2020. Når det gjelder behovet for utvidelsen av planområdet for å etablere massetak, oppgir konsesjonær i detaljplan/MTA at det er knyttet usikkerhet til behovet for masser. Selv om det skulle ende opp med at Smørhamn skal brukes som ilandføringssted, og at masser fra utvidelse av Oldeidetunellen dermed kan tas i bruk, kan det likevel bli behov for massetaket.
NVE viser til at sted for ilandføring og transport, og klager knyttet til dette temaet, er nærmere omtalt i kapittel 4. Som det fremgår av kapittel 4 er NVEs faglige vurdering at ilandføring ved Oldeide er den mest samfunnsmessig rasjonelle løsningen. Vi oppfatter imidlertid at det er OED som må ta stilling til dette spørsmålet, da sted for ilandføring er omfattet av OEDs vedtak av 06.06.2017. Ettersom etablering av massetaket må ses i sammenheng med sted for ilandføring, oppfordrer vi OED til å se nærmere på dette ved behandling av klagene.
3.3.3. Støy og skyggekast
Flere klagere anfører at kompensasjonsordninger ikke er en tilstrekkelig måte å avbøte støyvirkninger på for Varpestølen, og at det ikke vil gå an å leve med de støyvirkningene som det ligger an til å bli nå. Det opplyses videre om at det per nå ikke foreligger noen kompensasjonsordninger, da forhandlingene om disse kompensasjonsavtalene skal skjønnsbegjæres i Sogn og Fjordane tingrett. Flere klagere mener også det er manglende vurderinger av infrastøy og lavfrekvent lyd. Videre mener enkelte klagere at det bør bestilles støy- og skyggekastrapporter fra andre enn konsesjonær, da slikt materiale lett kan
manipuleres til fordel for konsesjonær. Det klages i tillegg på at vindkraftverket vil medføre vesentlige negative støy- og skyggekastvirkninger for enkelte eiere av boliger på Husevågøy.
NVE viser til at det er gitt ekspropriasjonstillatelse for erverv av grunn og rettigheter for å bygge og drive anleggene. Konsesjonær sendte den 22.03.2019 skjønnsbegjæring til Sogn og Fjordane Tingrett for bygningene på Varpestølen som ligger innenfor planområdet. NVE viser videre til Miljødirektoratets støyveileder M 128, som er erstattet av ny veileder M-2061, der det står at ekspropriasjon er et aktuelt tiltak dersom det er beregnet svært høye støynivåer. Etter NVEs vurdering er erstatning gjennom skjønn et hensiktsmessig tiltak når det gjelder bygningene på Varpestølen. Disse bygningene ligger midt i planområdet. Selv om planlagte vindturbiner hadde blitt flyttet og/eller drevet med støymodus, hadde disse bygningene blitt sterkt påvirket av vindkraftverket, gjennom både støy, skyggekast og andre virkninger.
Det klages på at vindkraftverket vil medføre vesentlige negative støy- og skyggekastvirkninger for enkelte eiere av boliger på Husevågøy. Av figur 3 og 6 i støy- og skyggekastrapporten som lå vedlagt detaljplan/MTA, kan ikke NVE se at eiendommer på Husevågøy blir påvirket av hverken skyggekast
eller støy over anbefalte grenseverdier. «Verste tilfelle» støyverdier med avbøtende tiltak (figur 6 i støy- og skyggekastrapporten) ligger på under Lden 45 dBA. Skyggekastverdiene for teoretisk maksimalt skyggekast viser at Husevågøy ikke vil påvirkes av skyggekast. NVE mener den dokumentasjonen som er fremlagt er tilstrekkelig til å vurdere støy- og skyggekastvirkninger.
Når det gjelder lavfrekvent støy og infralyd, kan vi ikke se at det fremkommer ny informasjon om dette i klagene som ikke allerede er vurdert. Vi viser til de faglige vurderingene om helsevirkninger av
lavfrekvent lyd og infralyd fra vindturbiner som er gjort rede for under kapittel 8.2 i Bakgrunn for vedtak.
3.3.4. Iskast og friluftsliv
En rekke klagere mener turen til Vetvika vil være omfattet av en betydelig risiko for å bli truffet av iskast, og at vindkraftverket medfører avgrensninger for allemannsretten og utøvelse av friluftsliv. Det anføres videre at omkringliggende omgivelser, blant annet Oldeide og området ut mot Fåfjorden, vil være omfattet av høyere risiko for iskast enn det som fremgår av kunnskapsgrunnlaget og NVEs vurderinger. Telenor Infra krever sikker tilkomst til sine installasjoner på Steinfjellet til alle døgnets tider hele året.
NVE viser til at ising, iskast og friluftsliv er behandlet i kapittel 5.7 og 5.8 i Bakgrunn for vedtak. Når det gjelder stien til Vetvika, konstaterer NVE at konsesjonær skal legge om denne slik at stien havner utenfor sikkerhetssonen for iskast, og at stien dermed blir trygg å ferdes på. Etter NVEs vurdering er det ingen nye momenter i klagene som tilsier at våre tidligere vurderinger av temaene iskast og friluftsliv bør endres, og vi oppfatter at det er NVEs samlede skjønnsvurdering det klages på.
Konsesjonær opplyser i sine kommentarer til klagene at de er i dialog med Telenor Infra for å løse utfordringene knyttet til adkomsten på Steinfjellet. Konsesjonær opplyser igjen i endringssøknad av 30.10.2020 at de fremdeles er i dialog med Telenor Infra for å finne en løsning. I e-post av 03.02.2021 orienterer konsesjonær etter forespørsel fra NVE, om at Telenor Infra ikke har respondert på deres forsøk på å inngå dialog. NVE forutsetter at problemstillingene knyttet til Telenor Infras interesser er endelig avklart i forbindelse med at forslaget til varslingsrutiner for iskast skal forelegges NVE før idriftsettelse av anlegget.
3.3.5. Visuelle virkninger
Det anføres fra enkelte klagere at det foreligger et mangelfullt bildemateriell som ikke viser de faktiske visuelle virkningene av vindkraftverket. Flere klagere mener at de bildene som konsesjonær har fremlagt er et bevisst forsøk på å skjule de visuelle virkningene. Videre anføres det at den endelige
utbyggingsløsningen i godkjent detaljplan/MTA medfører en betydelig økning i visuell forurensning.
NVE konstaterer at for å kunne vurdere endringen i visuelle virkninger fra en utbyggingsløsning til en annen, så må det tas utgangspunkt i de samme fotopunktene. I behandlingen av detaljplan/MTA vurderte NVE at de fremlagte visualiseringene, sammen med et oppdatert synlighetskart, var tilstrekkelige til å vurdere endringen i visuelle virkninger. Vi mente derfor at det ikke var grunnlag for å be om ytterligere visualiseringer. For øvrig viser vi til vår vurdering av visuelle virkninger i Bakgrunn for vedtak av 10.07.2020. Utover dette har vi ingen kommentarer.
3.3.6. Myr
Flere har klaget på NVEs vurderinger av myr, og det påpekes at konsesjonær ikke vil klare å bygge veien på en måte som oppfyller NVEs vilkår om å ikke påvirke vannstanden i myra. For å kunne oppfylle intensjonen med vilkåret, mener en klager at det eneste som vil fungere er å fjerne flere turbinpunkter og tilhørende veier. Videre anføres det at inngrepene vil påvirke myras flomdempende
egenskaper og det vises til økte utslipp av CO2 som følge av bygging på myr. Det anføres også at det er gjort manglende vurderinger av myras verdi som naturtype.
NVE viser til at både myras flomdempende egenskaper, utslipp av klimagasser og myras verdi som naturtype ble spilt inn i forbindelse med høring av detaljplan/MTA, og at innspillene er vurdert av NVE i kapittel 6.3 i Bakgrunn for vedtak. Videre konstaterer NVE at klager mener det ikke vil være mulig for konsesjonær å overholde vilkåret om myr. Etter NVEs vurdering er klager altså uenig i NVEs vurdering og håndtering av temaet myr, men det er ikke presentert noen nye momenter i klagene som ikke var kjent da NVE behandlet detaljplan/MTA. Vi mener derfor at det ikke er grunnlag for å endre vurderingene og vilkåret om myr i Bakgrunn for vedtak.
3.3.7. TV- og radiosignaler
Flere klagere anfører at tv-signalene i området er dårlige, og etterspør en plan for å unngå at
vindkraftverket bidrar til enda dårligere signal. I tillegg fremmes bekymring for at konsesjonær ikke tar tv- og radioproblematikk på alvor. Klagerne mener konsekvensene vil ramme tredjepart og få store konsekvenser for berørte parter lokalt og regionalt. Telenor Infra peker i sin klage på at mulige
virkninger og aktuelle avbøtende tiltak også må utredes for mobilkommunikasjon, nødkommunikasjon og radiolinjesamband. De mener konsesjonær må pålegges å bekoste og kartlegge virkninger i
samarbeid med Telenor.
NVE viser til at TV- og radiosignaler er vurdert i kapittel 5.9 i Bakgrunn for vedtak. Vi konstaterer at konsesjonen har et eget vilkår om ivaretakelse av TV-signaler (nr. 17), og viser til at NVE ikke
behandlet dette vilkåret i våre vedtak av 10.07.2020. NVE vil gjøre konkrete vurderinger av avbøtende tiltak knyttet til TV-signaler når vi mottar informasjonen som konsesjonær er pålagt å sende inn gjennom nevnte konsesjonsvilkår.
For øvrig opplyser konsesjonær i sine kommentarer til klagene at de er i dialog med Telenor Infra med mål om å finne en løsning på utfordringene som Telenor Infra fremmer i sin klage. Konsesjonær vil komme tilbake til NVE med nærmere informasjon om dette. NVE tar dette til orientering, og avventer videre oppfølging.
3.3.8. Turist- og reiselivsnæring
Flere klagere anfører at virkninger for turistnæringen burde vært vektlagt mer i de samlede
vurderingene. Det anføres videre at det ikke er gjort en vurdering av vindkraftverkets virkninger for pilegrimsleden Kinn-Selja.
Pilegrimsleden Kinn-Selja er en tur man kan ta med båt fra Florø til Selja på Stadt. NVE konstaterer at man på enkelte strekninger av turen vil kunne se vindkraftverket. Virkningene for pilegrimsleden isolert sett er ikke vurdert tidligere. NVE finner imidlertid ikke at virkningene for pilegrimsleden endrer den samlede vurderingen i kapittel 7 i Bakgrunn for vedtak. Når det gjelder øvrige virkninger for turist- og reiselivsnæring viser NVE til at dette er vurdert i tidligere konsesjonsvedtak.
3.3.9. Kulturminner
Flere klagere anfører at Varpestølen vil bli ødelagt som kulturminne og fritidsbolig dersom
vindkraftverket blir bygget. Det vises til at nærmeste turbin (T11) er plassert ca. 125 meter fra det ene stølshuset på Varpestølen, og at det ikke vil være mulig å oppholde seg der så lenge vindkraftverket står.
Flere klagere mener at NVE burde pålegge konsesjonær å flytte eller fjerne de turbinene som er nærmest Varpestølen.
NVE viser til at Bremangerlandet vindkraftverk har konsesjon, og at virkninger for kulturminner ble vurdert i konsesjonsbehandlingen; OED vurderte i klagebehandlingen at virkningene for kulturmiljøet ved Varpestølen ikke var avgjørende for konsesjonsspørsmålet. Selv om NVE i Bakgrunn for vedtak av 10.07.2020 har vurdert at endrede turbinplasseringer, og særlig plasseringen av turbin T11, vil påvirke den kulturelle opplevelsen av Varpestølen ytterligere sammenlignet med utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonsspørsmålet, er dette ikke avgjørende for den samlede vurderingen i kapittel 7 i Bakgrunn for vedtak. Når det gjelder flytting av turbiner viser vi til at dette er vurdert blant annet i kapittel 5.5 i Bakgrunn for vedtak.
3.3.10. Fleksibilitet og detaljeringsgrad
DNT klager på at konsesjonær har for mye fleksibilitet i planleggingen, og mener dette kan stride mot hensynet til forutsigbarhet og de alminnelige forvaltningsrettslige regler som ligger til grunn for konsesjonsvurderingen. De anfører videre at kartenes detaljeringsgrad og beskrivelse av arealbruk er mangelfull. Andre klagere etterspør klarere og strengere kriterier for vegtraseer og terrenghåndtering.
NVE oppfatter at den første delen av DNT sin klage, som omhandler fleksibilitet i planleggingen, er en generell klage på dagens konsesjonspraksis fordi dette ikke er et forhold som er særskilt for
Bremangerlandet vindkraftverk. Det er riktig som DNT skriver at konsesjonær har fleksibilitet i planleggingen, dette er blant annet for å sikre at best tilgjengelig teknologi kan benyttes slik at vindressursen utnyttes på best mulig måte. Konsesjonen kan forstås som en rammetillatelse, der avgrensning av planområdet og installert effekt (MW) er gitt i konsesjonen. Ved behandling av detaljplan/MTA skal NVE altså vurdere de endrede virkningene av endelig utbyggingsløsning, og om dette er innenfor rammen av den gitte konsesjonen. NVE har forståelse for at det kan være krevende for omgivelsene og høringsparter med en prosess der det ofte går flere år fra konsesjonen er gitt til
detaljplan/MTA sendes til behandling. NVE deler imidlertid ikke oppfatningen om at fleksibiliteten strider imot «hensynet til forutsigbarhet og de alminnelige forvaltningsrettslige regler som ligger til grunn for konsesjonsvurderingen.»
Når det gjelder kartenes detaljeringsgrad, beskrivelse av arealbruk og kriterier for vegtraseer og terrenghåndtering viser vi til at dette er vurdert i kapittel 6.2 i Bakgrunn for vedtak. For øvrig understreker vi at NVE vil følge opp landskapstilpasning, istandsetting og revegetering med tilsyn i anleggsperioden. Utover dette har NVE ingen kommentarer.
3.3.11. Drikkevann
Flere klagere påpeker at Blandevatnet som ligger rett ved massetak nummer tre vil være utsatt for forurensning, og det ytres bekymring for hva som kommer til å skje med drikkevannet. Videre mener flere klagere at forurensing av drikkevann ikke tas hensyn til av konsesjonær, da planen er å tilby flaskevann dersom skaden skulle skje. Det vises også til at kommunen har forbudt etablering av vindkraftverk som representerer en forurensningsfare for drikkevannskilder, og klager ber derfor NVE fjerne all infrastruktur som ligger innenfor nedslagsfeltet til drikkevannskilder som følge av vedtaket fra Bremanger kommune.
NVE viser til at hensynet til drikkevann og tiltak for å håndtere risiko for forurensning av drikkevann, er omtalt i detaljplan/MTA, inkludert vedlegg 9A og 9B, og vurdert av NVE i kapittel 6.4 i Bakgrunn for vedtak av 10.07.2020. NVE kan ikke se at klagene vedrørende drikkevann bringer frem noen nye momenter som ikke er vurdert i kapittel 6.4. NVE presiserer at ROS-analysen og tiltaksplanen for drikkevann er utarbeidet i samråd med Bremanger kommune, og at Mattilsynet som fagmyndighet har uttalt seg til planen.
Som det fremgår av kapittel 6.4 i Bakgrunn for vedtak har NVE vurdert at det ikke fremkommer tydelig nok hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes for å hindre avrenning til Blandevatnet fra området der det er planlagt massetak og transformatorstasjon. På bakgrunn av dette satte NVE følgende vilkår ved godkjenning av detaljplan/MTA: «Det skal i samarbeid med SFE Nett utarbeides en konkret tiltaksplan for området med massetak, riggområder og transformatorstasjon som skal hindre forurensning av Blandevatnet. Planen skal forelegges kommunen og Mattilsynet for uttalelse og godkjennes av NVE før arbeidene i området kan starte». NVE understreker at vi på nåværende tidspunkt ikke har mottatt en slik tiltaksplan, og at planen vil behandles i tråd med vilkåret når den foreligger. Utover dette har vi ingen kommentarer til temaet.
3.3.12. Fugl
Flere klagere mener at økningen i sveipareal ikke er tatt godt nok hensyn til når økt effekt er godkjent.
Klager mener at å godkjenne økt effekt innebærer å legge til rette for økt fugledødelighet, som er i strid med forpliktelsene Norge har om å verne om sårbare arter langs kysten. Videre påpekes det at det har vært mangelfull kartlegging av fugletrekk, og det anføres at vedtak om godkjenning av detaljplan/MTA er ugyldig fordi NVE har godkjent forundersøkelser som ikke oppfyller konsesjonsvilkåret. Videre stilles det spørsmål om hvordan det er mulig å godta en utbygging av dette området når det i rapport om fugletrekk foreligger anbefalinger om hvor turbiner ikke bør plasseres. Det påpekes også at myrområdet er en viktig rasteplass for trekkfugler, og det innebærer stor kollisjonsfare dersom det blir bygd
vindturbiner i nærheten av dalføret med myr. Dette er ikke omtalt i NVEs vurdering av kollisjonsfare.
Når det gjelder klager som omhandler fugl og at NVEs vedtak er i strid med nml. §9 (føre-var-
prinsippet) viser vi til at dette er vurdert i kapittel 3.2.1 i dette dokumentet. NVE mener temaet fugl er krevende, men viser til at det er gjort grundige vurderinger i Bakgrunn for vedtak av 10.07.2020.
Vurderingene omfatter blant annet økt sveipeareal, kollisjonsrisiko, kartlegging, vilkår om forundersøkelser og videre oppfølging, herunder etterundersøkelser og avbøtende tiltak. NVE
konstaterer at det alltid vil være usikkerhet knyttet til virkningene av vindkraftverk. Ved tidspunktet for konsesjon er det imidlertid gitt tillatelse til vindkraftverket, selv om det innebærer virkninger for fugl og selv om omfanget av virkninger er usikre. Som følge av dette er det etter NVEs vurdering rimelig at fugl følges opp tett for å kunne iverksette avbøtende tiltak, dersom etterundersøkelsene sannsynliggjør bestandsmessige konsekvenser for fugl. Vi viser til at vurderingen kan leses i sin helhet i kapittel 5.11 i Bakgrunn for vedtak. Når det gjelder trekkfugl som raster på myrene i planområdet, er ikke dette konkret omtalt i Bakgrunn for vedtak. Vi viser til våre generelle vurderinger av fugl og kollisjonsfare, og vi mener disse vurderingene er dekkende for rastende trekkfugl i planområdet. NVE oppfatter at klagerne mener at de endrede virkningene for fugl som følge av endret utbyggingsløsning er så store at dette burde ført til avslag på søknaden om godkjenning av detaljplan/MTA. Det er altså klaget på den samlede skjønnsvurderingen til NVE. Etter vår vurdering er det imidlertid ingen nye momenter i klagene om fugl som gjør at den samlede vurderingen i kapittel 7 i vårt notat Bakgrunn for vedtak bør endres.
3.3.13. Nedlegging
Klager påpeker at et anlegg som Bremangerlandet vindkraftverk ikke vil kunne tilbakeføres, og viser til at det for eksempel er planlagt tre masseuttak som aldri kan tilbakeføres. Klager mener videre det ikke er holdbart at det skal gå 12 år før konsesjonær må legge frem en plan om garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbiner og tilbakeføring av området.
NVE viser til konsesjonsvilkår nr. 5, der det står at konsesjonæren skal tilbakeføre anlegget til sin naturlige tilstand så langt det er mulig. Konsesjonæren må legge frem en plan for dette i god tid før konsesjonen utløper. NVE planlegger å utarbeide en veileder for nedlegging av vindkraftverk, og denne veilederen vil gi rammer for hvordan tilbakeføring skal skje. Innen utgangen av det 12. driftsåret skal
konsesjonæren oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved konsesjonsperiodens utløp. Bakgrunnen for at NVE har satt krav om at dette skal skje innen det 12. driftsåret, er at dersom en konsesjonær går konkurs eller på andre måter ikke blir i stand til å oppfylle vilkårene i konsesjonen før dette tidspunktet, er restverdien på anlegget så stor at det vil bli solgt og videreført av andre eiere. NVE kan ikke se at det er forhold i denne saken som tilsier at det er nødvendig å sette supplerende vilkår knyttet til nedlegging ved godkjenning av detaljplan/MTA. Vi vil for øvrig bemerke at det er konsesjonæren sitt ansvar å påse at alle krav i konsesjonen blir fulgt.
3.3.14. Andre tema
Flere klagere nevner negative virkninger for en rekke andre temaer i sine klager, deriblant flom- og skredfare, tap av eiendomsverdi, landskap, jakt og flaggermus.
NVE kan ikke se at det er lagt frem nye opplysninger eller synspunkt som ikke allerede er vurdert i NVEs notat Bakgrunn for vedtak av 10.07.2020. Vi viser til disse vurderingene.
4. Begjæring om omgjøring av sted for ilandføring og transportvei
4.1. Bakgrunn
I konsesjonen til Bremangerlandet vindkraftverk er det forutsatt å bruke Smørhamn som
ilandføringssted. Transporten skal ved denne løsningen foregå langs fylkesvei 616 frem til adkomstveien til planområdet, en strekning på 19 kilometer. I forbindelse med behandlingen av detaljplan/MTA søkte konsesjonær om å i stedet benytte Oldeide som ilandføringssted. Transporten vil også ved dette
alternativet foregå langs fylkesvei 616, men strekningen frem til planområdet utgjør kun to kilometer.
Konsesjonær har begrunnet den omsøkte endringen med at ilandføring ved Smørhamn vil medføre betydelige utbedringskostnader av fylkesvei 616. Utbedringskostnadene har altså økt betraktelig siden konsesjonen ble gitt, grunnet økt vekt og lengde på turbinkomponentene sammenlignet med turbinene som lå til grunn i konsesjonsgitt løsning.
02.07.2020: NVE sendte brev til OED, der NVE ba departementet behandle den delen av søknaden om konsesjonsendringer som omhandler endret ilandføringssted og transportløsning. NVEs begrunnelse for dette var at OED i vedtaket av 06.06.2017 har tatt endelig stilling til sted for ilandføring. Vi mente derfor at søknaden om endret ilandføringssted og transportløsning burde behandles som en begjæring om omgjøring av OEDs vedtak.
07.07.2020: I brev av 07.07.2020 har OED uttalt at de ikke kan se at det er grunnlag for å skille ut en egen behandling av én del av søknaden fra konsesjonær, som omfatter diverse konsesjonsendringer. De skriver at saksbehandlingen av denne søknaden er best tjent med at det foretas en samlet behandling og at det fattes et samlet vedtak for alle de omsøkte konsesjonsendringene for vindkraftverket. I dette inkluderer OED også behandling av detaljplan/MTA. Departementet har videre bemerket at NVE i medhold av delegert myndighet etter energiloven, og i henhold til vanlig praksis, fatter
førsteinstansvedtak i slike saker.
10.07.2020: NVE avslo søknaden om endret ilandføringssted. I Bakgrunn for vedtak av samme dato har NVE gjort en konkret vurdering av de to ilandførings- og transportalternativene, henholdsvis Smørhamn og Oldeide. NVE mente isolert sett at Oldeide ferjekai som ilandføringssted for turbinkomponenter er det mest samfunnsmessig rasjonelle alternativet grunnet en vesentlig lavere kostnad ved utbedring av fylkesvei 616. I tillegg vil ilandføring ved Oldeide innebære en vesentlig enklere logistikk sammenlignet med Smørhamn.
NVE konstaterte imidlertid også at da OED besluttet å gi konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk, ble det i deres behandling lagt stor vekt på de viktige og positive virkningene for lokalsamfunnet som en utbedring av fylkesveien mellom Smørhamn og Oldeide vil gi. NVE la til grunn at sted for ilandføring og transportvei allerede var avgjort av OED gjennom vedtaket av 06.06.2017, og avslo derfor søknaden.
4.2. Klager og videre behandling
Flere klagere, deriblant Bremanger kommune, anfører at Smørhamn må brukes som ilandføringssted. De fremhever dette som en viktig forutsetning for at konsesjonen ble gitt.
Konsesjonær v/Advokatfirmaet Haavind AS har påklaget NVEs avslag om endret ilandføringssted. I klagen presiseres blant annet følgende:
«Det er noe uklart for BVAS hvorfor NVE har valgt å ikke etterkomme departementets føringer for videre saksbehandling slik disse fremkommer i brevet fra departementet 7. juli. Det sentrale for BVAS er uansett at det per i dag ikke er fattet vedtak av konsesjonsmyndighetene i favør av det «mest
samfunnsrasjonelle alternativet» for ilandføring og transport. Dette har store konsekvenser for prosjektet, herunder for den videre fremdrift.
Det er uansett ingen tvil om at departementet har kompetanse til å treffe vedtak om å innvilge søknaden om konsesjonsendring når saken med dette påklages. Uavhengig av NVEs vurdering av egen
kompetanse bes det derfor om at departementet omgjør NVEs vedtak 10. juli 2020 slik at Oldeide legges til grunn som ilandføringssted med tilhørende transportløsning, jf. søknaden fra BVAS datert 14.
oktober 2019».
Som tidligere omtalt, har NVE vurdert at myndigheten til å avklare spørsmålet om sted for ilandføring og transport i denne konkrete saken ligger hos departementet. Vi anmoder derfor departementet om å ta stilling til spørsmålet i forbindelse med klagebehandlingen.
5. Begjæring om omgjøring av konsesjonen
Flere klagere mener konsesjonen til Bremangerlandet vindkraftverk er ugyldig og ber om at konsesjonen trekkes tilbake. Det anføres videre at OED må trekke tilbake konsesjonen ettersom konsesjonen er gitt på uriktige eller ufullstendige opplysninger av vesentlig betydning.
NVE konstaterer at OED har tatt endelig stilling til spørsmålet om konsesjon i vedtak 06.06.2017. Det er derfor OED som må ta stilling til spørsmålet om konsesjonen skal omgjøres. Vi har likevel som en del av saksforberedelsen for OED valgt å knytte noen kommentarer til begjæringen om å trekke konsesjonen tilbake.
Energiloven § 10-3 tredje ledd
Det følger av energiloven § 10-3 tredje ledd at: «Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller konsesjonæren overtrer denne lov eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven, kan konsesjonen trekkes tilbake.»
Vilkårene for å trekke tilbake konsesjonen, er at konsesjonen er gitt på grunnlag av «uriktige» eller
«ufullstendige opplysninger». Det må også gjelde forhold av «vesentlig betydning».
NVE viser til at det er en høy terskel for å trekke tilbake en konsesjon etter energiloven § 10-3 tredje ledd. Vesentlighetskravet er satt av hensyn til de alvorlige konsekvenser en slik tilbaketrekking kan få for konsesjonæren og andre som har innrettet seg etter vedtaket. Hensynet til den som har fått en rettighet gjennom tillatelsen, og innrettet seg etter vedtakets innhold, veier normalt tyngre jo lengre tid det har gått siden et vedtak ble truffet.
NVE kan ikke se at konsesjonen er gitt på «uriktige» opplysninger av vesentlig betydning.
NVE kan heller ikke se at kunnskapsgrunnlaget var ufullstendig på vedtakstidspunktet. Mange av klagerne har pekt på ny kunnskap med hensyn til blant annet myr, fugl og lavfrekvent støy. NVE viser til utfyllende vurderinger av disse temaene i Bakgrunn for vedtak av 10.07.2020.
Omgjøring etter forvaltningsloven
Etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c) kan OED omgjøre sitt eget vedtak dersom «vedtaket må anses som ugyldig.» Brudd på forvaltningslovens saksbehandlingsregler kan føre til ugyldighet, men et vedtak er likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Vedtaket kan også anses som ugyldig dersom det viser seg at avgjørelsen er truffet på feil eller ufullstendig faktisk grunnlag. På samme måte som for saksbehandlingsfeil, vil vedtaket likevel være gyldig når det er grunn til å regne med at feil eller ufullstendig faktisk grunnlag ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold.
NVE mener at det ikke foreligger brudd på forvaltningslovens eller energilovens saksbehandlingsregler.
Videre mener NVE at vedtakene som gjelder Bremangerlandet vindkraftverk ikke er truffet på feil eller ufullstendig grunnlag.
6. Konklusjon
NVE kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre våre vedtak av 10.07.2020. Klagene oversendes derfor departementet for endelig avgjørelse, jf. fvl. § 33.
Alle sakens dokumenter gjøres tilgjengelige for departementet gjennom internettløsningen SeDok.
7. Planendringssøknad
Under behandlingen av detaljplan/MTA ble NVE kjent med at Forsvaret har lagt til grunn at to turbiner må flyttes. Av den grunn har BVAS den 30.10.2020 sendt inn en planendringssøknad til NVE for å imøtekomme Forsvarets interesser. NVE har hatt planendringssøknaden på høring, og vi vil
realitetsbehandle denne søknaden etter at klagene på vedtakene av 10.07.2020 er oversendt til OED.
Med hilsen
Anne Rogstad fungerende direktør
Øyvind Leirset seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: Klageoversikt
Vedlegg - klageoversikt
Tema Utdypende innhold i klage/endring som ønskes
Lovanvendelsen - klager mener NVE har fattet et vedtak i strid med loven
Naturmangfoldloven Klager skriver at NVE viser til at antallet døde fugler per MW vil synke ved økt effekt per turbin. NVE bruker ratioen for døde fugler per MW som argument for å øke installert effekt og la være å fjerne særlig utsatte turbiner. Døde fugler per MW har aldri vært en relevant målestokk for å vurdere om et tiltak er akseptabelt, jf.
naturmangfoldloven. NVE tolker derfor loven feil.
Klager viser til at NVE i «bakgrunn for vedtak» av 10.07.2020 vurderer at kravet til forundersøkelser for fugl i henhold til konsesjonsvilkår nr.
13 er oppfylt. Det følger av vilkåret at «det skal gjennomføres for- og etterundersøkelser for å kartlegge fugletrekk over planområdet bedre [...] i minimum en sesong (vår og høst)». Klager påpeker at resultatene fra forundersøkelsene som er presentert av NINA imidlertid dekker drøyt 3 måneder, der bare 12 av dagene var på høsten. Det mangler altså data fra viktige perioder av fugletrekket. Som NVE også konstaterer i «bakgrunnen for vedtak» har de tekniske utfordringene med radaren innskrenket perioden for kartlegging i så stor grad at
«undersøkelsene ikke fullt ut oppfyller intensjonen med vilkåret». Til tross for manglene som påpekes, konstaterer NVE i «bakgrunn for vedtak» at forundersøkelsene dokumenterer at fugletrekket i regionen er omfattende, og at det forekommer rødlistede arter og arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Det vises også til at det gjennom konsekvensutredningen er dokumentert rødlistede arter og arter av nasjonal forvaltningsinteresse i planområdet som lirype og havørn.
Klager minner om at Norge er forpliktet til å ivareta bestandene av rødlistede arter gjennom Bernkonvensjonen, og mener at usikkerheten omkring virkningene for fugl er i strid med føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9. Bestemmelsen slår fast at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger en beslutning kan ha for naturmiljøet, skal mulig vesentlig skade på naturmangfoldet unngås. Det følger at «bakgrunn for vedtak» at: «Da det ved
konsesjonstidspunktet er besluttet at vindkraftverket skal bygges, selv med usikkerhet omkring virkningene for fugl, er det etter NVEs vurdering rimelig at vindkraftverkets virkninger for fugl følges opp tett for å kunne iverksette avbøtende tiltak, dersom etterundersøkelsene sannsynliggjør bestandsmessige konsekvenser for fugl». Klager skriver at det ikke er tilstrekkelig at det foretas etterundersøkelser,
kunnskapsgrunnlaget må foreligge før det besluttes å bygge. Videre nevner NVE i «bakgrunn for vedtak» at konsesjonær på eget initiativ har lagt til grunn at de som et avbøtende tiltak for fugl vil ta i bruk en
«shut down on demand»-radar. NVE påpeker at dette er en relativt ny teknologi, og at det er usikkert hvilken effekt et slikt radarbasert stopp- system kan ha. Klager mener det er problematisk at det ikke er satset mer på forskning på effektive tiltak for å hindre at fugler flyr inn i vindturbiner, før det satses på utbygging. Klager ber om at
departementet tar klagen til følge og trekker tilbake godkjenningen da den er i strid med naturmangfoldloven, og da forundersøkelsene som er foretatt ikke oppfyller konsesjonsvilkår nr. 13.
Naturmangfoldlovens «føre var»-prinsipp
Klager mener føre-var-prinsippet ikke er ivaretatt for naturmangfold og spesielt med hensyn til trekkfugler, fordi de samlede konsekvensene av kraftverkene Hennøy, Guleslettene og Bremangerlandet for trekkfugl og andre arter er vanskelige å forutse.
Klager mener det er uansvarlig å benytte etterundersøkelser istedenfor føre-var, fordi eventuelle permanente skader ikke kan bøtes.
Klager etterspør klare vilkår for overvåking, tilsyn og driftsstans basert på føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9.
Klager mener at pålegget om å kartlegge lav, mose og sopp ikke er tilstrekkelige. Det er ikke i tråd med god forvaltningspraksis å fatte vedtak før kartleggingene er lagt frem. Viktige funn vil ikke få
konsekvenser for utbyggingsplanen slik saken står nå, og er derfor ikke i tråd med føre-var-prinsippet.
Energiloven/begjæring om omgjøring
Klager mener at konsesjonen er gitt på ulovlig vis.
Etter energiloven § 10.3, fjerde ledd kan konsesjoner gitt på uriktig eller ufullstendig grunnlag trekkes tilbake. OED må etter denne paragrafen trekke tilbake konsesjonene av 10.07.2020 og 06.07.2020.
Klager er ikke enig i at strømproduksjonen fra anlegget betyr at anlegget vil være et positivt samfunnsbidrag.
Statlig plan Klager mener at statlig plan ikke er i henhold til forarbeidene til energiloven, det vil si at statlig plan slik det blir praktisert i vindkraftsaker ikke er etter norsk lov.
Oreigningslova I NVEs dokument «Bakgrunn for vedtak», s. 38-39 står det at: Etter NVEs vurdering er de samlede ulempene ved etablering av
Bremangerlandet vindkraftverk større enn fordelene tiltaket medfører.
Klager mener at vedtaket derfor ikke er gyldig, jf. oreigningsloven § 2, andre ledd, som sier; «Vedtak eller samtykke kan ikke gjøres eller gjengis uten at det må regnes med at inngrepet utvilsomt er til mer gagn enn skade».
Klager viser til vedtak om ekspropriasjonstillatelse, og mener at NVE her gjennomfører en betydelig innsnevring av begrepet "skade" til
"hensynet til de grunneiere som blir berørt". Klager mener at NVE hverken har hjemmel eller myndighet til en slik innsnevring av begrepet "skade" i oreigningsloven §2, andre ledd. NVEs vedtak er derfor ikke i samsvar med loven og vedtaket er ikke gyldig.
Forvaltningsloven/begjæring om omgjøring
Konsesjonen av 10.07.2020 må trekkes tilbake i samsvar med energiloven § 10.3, fjerde ledd og forvaltningsloven.
Forvaltningsloven § 17 sier at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtaket treffes. Dette prinsippet er ikke oppfylt ettersom saken har svært mangelfulle utredninger.
Skjønnsutøvelsen - klager er uenig i NVEs konklusjon/skjønnsutøvelse og mener NVE burde ha kommet frem til et annet resultat i vedtaket/vedtakene
Endring av internt spenningsnivå
Klager skriver at endring av internt spenningsnivå fra 22 kV til 33kV medfører at hverken vindkraftverket eller tilførselslinja vil være koblet på 22 kV-strømnettet i ytre Bremanger. Forsyningssikkerhet er vektlagt som en fordel i konsesjonen, og dette vil ikke lenger være gjeldende.
Bremanger, regionen og landet har betydelige kraftoverskudd, og det er etter klagers syn kun ved å sikre mer stabil strømforsyning til ytre Bremanger at forsyningssikkerhet er noe å snakke om. Med dette ivaretar ikke konsesjonsendringen eller godkjenningen av MTA/detaljplan samfunnsrasjonaliteten som utgjør lovlighetsgrunnlaget til konsesjonen.
Økt installert effekt Klager mener at økningen i sveipareal ikke er tatt godt nok hensyn til når økt effekt er godkjent. Klager mener at å godkjenne økt effekt innebærer å legge til rette for økt fugledødelighet, som er i strid med forpliktelsene Norge har om å verne om sårbare arter langs kysten.
Klager viser til at NVE har besluttet å ikke gi flere konsesjoner i området Hennøy, Guleslettene og Bremangerlandet av hensyn til viktige fugletrekk i området. Samtidig vil ikke NVE trekke gitte konsesjoner. Klager er derfor kritisk til at økt installert effekt godkjennes da dette kan ha negativ effekt på fugletrekket.
Klager mener at økt installert effekt har negativ effekt på myr, fritidsboliger, kulturminner, fugl, flaggermus, turstier, hjortedyr, folkehelse, drikkevannskilder, TV-signal, nødnettet, mobilsignal, rastrygghet, reiseliv og klimamål fordi det bygges ut et større areal enn det man hadde gjort dersom den installerte effekten ikke hadde økt.
Klager mener det derfor er uforståelig at godkjenning av økt installert effekt kan forsvares. Klager mener også denne avgjørelsen viser at konsesjonærs interesser vektlegges mer enn berørte parters interesser.
Klager påpeker at det under forhandlinger ble sagt at maksimal høyde på turbinene ville være ca. 130 meter. Begrunnelsen for dette var den store turbulensen i deler av planområdet. Nettopp av den grunn ble den ene målemasten i østre del av området fjernet. Det er derfor med stor undring at disse turbinene nå kan økes til 149,5 meter uten at
problematikken med turbulens er verken nevnt eller har kommet fram under saksbehandlingen. Høyere turbiner vil også medføre økte visuelle virkninger, turbinene vil blant annet bli mye mer synlige fra
bebyggelsen i Bremangerområdet, Kalvågområdet og Måløyområdet.
Det er heller ikke lagt fram tilfredsstillende visualiseringer som viser nye turbinhøyder- og plasseringer.
Klager skriver at de negative samfunnsmessige virkningene ved realisering av det planlagte vindkraftverket med tilhørende kraftlinje er store. Ny konsesjon vil medføre økte negative virkninger som større inngrep i myr og økt sveipeareal.
Total belastning Klager skriver at året 2020 vil bli merkeåret for den største
industrialiseringen av urørt natur i historien i ytre Sogn og Fjordane.
Totalt er det gitt konsesjon til åtte vindkraftverk langs kysten i Sogn og Fjordane, seks av de er gitt på kyststrekningen fra Florø til Stad som har en luftlinje på omtrent 60 km. Det burde vært en grense for hvor mange konsesjoner som kan gis i et område, og belastningen for natur, miljø og lokalsamfunn blir stor i ytre Nordfjord og Sunnfjord.
Endret ilandføringssted og transportløsning
Klager påpeker at avslaget på vedtak om konsesjonsendring for ilandføringssted og transportløsning er i strid med NVEs faglige vurdering av søknaden etter energiloven, slik det blant annet fremgår av NVEs dokument “Bakgrunn for vedtak” på side 15.
Klager viser til notatet fra Multiconsult, vedlegg 5a, og skriver at det ikke er gjort noen vurdering av eventuelle forskjeller når det gjelder terrenginngrep, som veier og plasser.
Klager mener det er negativt at konsesjonær ignorerer lokale og kommunale holdninger og vedtak knyttet til Bremangerlandet vindkraftverk, ved å gå rett til regjeringen med klage når det gjelder ilandføring og samtidig kreve statlig plan. At et utbyggingsselskap overkjører rettmessige lokale demokratiske vedtak må ikke få gå upåaktet hen.
Klager mener det er helt riktig å bruke Smørhamn når det gjelder ilandføring, og viser til at det var dette utbygger lovet bygda i det opprinnelige prosjektet. Dette var også grunnen til et knapt flertall fra grunneierne og i kommunen. Videre vises det til at veiutbedringen er en forutsetning for hele konsesjonen og vektlagt som en stor fordel. Å endre «balansen» mellom fordeler og ulemper skal ikke kunne
godkjennes som en endringssøknad. Forslaget om å flytte ilandføringen til Oldeide er grov overtramp som ikke må aksepteres.
Utvidelse av planområdet Klager påpeker at søknad om utvidelse av planområdet for å etablere et tredje massetak var motivert av avslått omsøkt endring av ilandføring til Oldeide. I den opprinnelige utbyggingsplanen skulle massene tas fra utvidelse av Oldeidetunellen. Med avslag på endring av ilandføring er NVEs godkjenning av nytt massetak og utvidelse av planområdet gjort uten formål. Utvidelse av planområdet er kontroversielt, der en vil fjerne vinddempende masser ved fylkesvegen der det har vært ulykker på grunn av turbulent vind. Dette representerer derfor en vesentlig ulempe for lokalsamfunnet og samfunnssikkerheten. Klager har ingen tillit til at konsesjonær vil gjøre tilpasninger for å redusere denne risikoen, da de til nå i prosessen ikke har tatt hensyn til allmenne og private interesser. Klager tror dette må være en ærlig glipp av NVE, der NVE ga avslag på endret ilandføring sent i prosessen og ikke fanget opp at det dermed også måtte gis avslag på utvidelse av planområdet og etablering av massetaket. Klager ber om at denne feilen blir rettet opp.
Detaljplanlegging Klager mener det ikke går an å endre på turbinplasseringer etter at detaljplan/MTA er godkjent og er kritisk til at dette skjer.
Turbinplasseringen betyr mye for grunneiere når det gjelder støy og visuelle ulemper. Klager mener at dette punktet er viktig for hvordan de som grunneiere stiller seg til saken som helhet. Små endringer kan få store konsekvenser for den enkelte grunneier.
Klager etterspør klarere og strengere kriterier for vegtrasé og
terrenghåndtering, samt høyde, lengde og hellingsgrad på skjæringer og fyllinger. Fjellskjæringer på 10:1 over to meters høyde uten noen begrensninger i lengde må unngås.
Det vises til at NVE ikke har noen relevant begrunnelse for hvorfor areal som ikke brukes til vindkraft og annen infrastruktur ikke skal gå tilbake til grunneierne. Søknad om konsesjonsendringer skal ikke godkjennes slik den er nå. Ved ev. ny konsesjonssøknad må planområdet være i samsvar med areal brukt til vindkraft.
Klager mener at prosjektet ikke er ferdig planlagt fra utbyggers side, og at NVE derfor ikke kan behandle MTA/detaljplan.
Fleksibiliteten til konsesjonær er for stor, og det er vanskelig å se for seg hvordan prosjektet kommer til å bli ettersom for eksempel veier ikke er kartfestet nøyaktig. Planen inneholder ikke beskrivelser som er detaljert nok til at det er mulig å slå fast hva slags virkninger
vindkraftverket har for natur og miljø.
Fugl/flaggermus I endringene som blir lagt fram er det en økning på 20% i sveipareal.
Dette vil påvirke flere fugler som har trekkrute gjennom området og medføre økt dødelighet sammenlignet med det som ble lagt til grunn i konsesjonsbehandlingen.
Det har vært svært mangelfulle radarmålinger for fugletrekk.
Klager spør hvordan det er mulig å godta en utbygging av dette området når det i rapport om fugletrekk foreligger anbefalinger om hvor turbiner ikke bør plasseres? Hvorfor er ikke konsesjonær pålagt å følge anbefalingene fra denne rapporten?
Bremangerlandet blir sannsynligvis det vindkraftverket i Norge med størst fugledødelighet per MW.
Klager skriver at det ikke er utført hverken konsekvensutredning eller undersøkelser når det gjelder påvirkning på flaggermus. Dette burde vært gjennomført før konsesjon ble tildelt og ikke etter at
vindkraftverket settes i drift.
Konsesjonsvilkåret om forundersøkelser for trekkfugl har ikke blitt innfridd. Klager viser til at OED har understreket at målingene skal dekke minimum seks måneder over vår og høst. Målingene som ble gjort dekker til sammen tre måneder, og det ble bare målt 12 dager på høsten. Klager mener at NVE ikke har myndighet til å overprøve konsesjonsvilkåret ved å godkjenne fugleundersøkelsene og detaljplan/MTA. Godkjenning av detaljplan/MTA er ikke gyldig.
En vurdering av sumbelastningen for alle vindkraftverk som er og skal bygges i det internasjonale fugletrekket på vestlandskysten er ikke utført. Dette må være et ufravikelig krav i all konsesjonsbehandling av vindkraftverk.
Det må forhindres at eventuell flytting av turbiner på grunn av
interessekonflikt mellom konsesjonær og forsvaret, NTV, NORKRING og andre brukere av Bremangersenderen fører til økt belastning for trekkende og stedbundne fugl og mer bygging i myr.
Myrområdet er en viktig rasteplass for trekkfugler, og det innebærer stor kollisjonsfare dersom det blir bygd vindturbiner i nærheten av dalføret med myr. Dette er ikke omtalt i NVEs vurdering av kollisjonsfare.
Iskast Klager skriver at turen til Vetvika er svært populær, men at den kan bli påvirket av iskast fra spesielt en turbin. Klager mener at dette burde veie tyngre i totalvurderingen.
Bremangerplatået er spesielt utsatt for ising. Grunneiere har opplevd dette mange ganger på Steinfjellet med ising som skjer på omformeren der. Det samme vil kunne skje på turbiner og vingeparti, og ved spesielle værforhold vil i praksis hele fjellområdet være stengt for turgåing og vintersportsaktiviteter.
