Bakgrunn for vedtak om
konsesjonsendringer, detaljplan og MTA Bremangerlandet vindkraftverk
Bremanger kommune i Vestland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Bremangerlandet Vindpark
Referanse
Dato 10.07.2020
Ansvarlig Arne Olsen og Øyvind Leirset
Saksbehandlere Jon Krogvold, Mikkel Kvasnes, Petter Glorvigen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avslo konsesjonssøknaden for Bremangerlandet vindkraftverk den 01.12.2015. Avslagsvedtaket ble påklaget. Etter endelig avgjørelse av Olje- og energidepartementet (OED) utstedte NVE den 06.06.2017 anleggskonsesjon til bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk på en samlet installert effekt på 80 MW til Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS).
Bremangerlandet Vindpark AS har nå søkt om konsesjonsendringer og godkjenning av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for en ny utbyggingsløsning for vindkraftverket
sammenlignet med løsningen som lå til grunn for konsesjonsvedtaket i 2017. Den nye
utbyggingsløsningen innebærer endringer i antall og høyde på vindturbiner. De konsesjonspliktige endringene omfatter endring av samlet installert effekt, utvidelse av planområdet, endret spenning for det interne kabelanlegget i vindkraftverket og endring i ilandføring og transport. De konsesjonspliktige endringene er vurdert i sammenheng med detaljplan og MTA i dette dokumentet.
NVE avslår endring av ilandføringssted og transportløsning
NVE viser til at OED i sin behandling av spørsmålet om ilandføringssted og transportløsning la stor vekt på de viktige og positive virkningene for lokalsamfunnet som en utbedring av fylkesveien mellom Smørhamn og Oldeide vil gi. NVE legger til grunn at OED som overordnet forvaltningsorgan allerede har tatt endelig stilling til ilandføringssted og transportløsning. NVE avslår på denne bakgrunn søknad om endring av ilandføringssted og transportløsning.
NVE godkjenner øvrige deler av den nye utbyggingsløsningen
Gitt OEDs beslutning om å tildele konsesjon, mener NVE at den omsøkte utbyggingsløsningen er samfunnsmessig rasjonell, og godkjenner øvrige konsesjonsendringer og detaljplanen for
Bremangerlandet vindkraftverk.
NVE har vektlagt at når det først bygges ut et vindkraftverk, er det, avveid mot miljø- og samfunnsvirkninger, riktig å ta i bruk ny teknologi som gir bedre ressursutnyttelse innenfor
konsesjonens rammer. NVE mener at mulig økt risiko for kollisjon for fugl er den største potensielle ulempen ved endelig utbyggingsløsning. Vi mener likevel eventuelle negative virkninger kan reduseres ved å iverksette avbøtende tiltak når resultatene fra de pålagte etterundersøkelsene
foreligger. Vi har i denne sammenheng utvidet vilkåret om etterundersøkelser i dette vedtaket. Vi har i tillegg endret vilkåret om støy og vilkåret om lysmerking. Avveid mot andre virkninger for miljø- og samfunnsinteresser, som NVE vurderer til å være akseptable, har NVE konkludert med at det gis konsesjon til økt installert effekt fra 80 til 86,4 MW. Det gis også tillatelse til utvidelse av
planområdet, endret spenning for det interne kabelanlegget i vindkraftverket og endring i ilandføring og transport.
NVE godkjenner miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA)
NVE har stort fokus på at det gjøres minst mulig varige inngrep og at den permanente arealbruken blir redusert til et nivå som er helt nødvendig. NVE vurderer at detaljplan/MTA på en tilfredsstillende måte beskriver prinsippene for etablering av Bremangerlandet vindkraftverk, både når det kommer til planlegging, men også gjennomføring og istandsetting. NVE understreker at disse prinsippene aktivt skal benyttes i anleggsarbeidet, og det er viktig at prinsippene videreformidles til de som praktisk skal gjennomføre arbeidet. NVE er også opptatt av at tilbakeføring og istandsetting av midlertidig
arealbruk gjøres på en tilfredsstillende måte. NVE har derfor satt som vilkår for godkjenningen at konsesjonær skal lage en plan for etablering og tilbakeføring av massetak. Videre understreker NVE at
det skal benyttes landskapsfaglig kompetanse i det videre arbeidet med planlegging, detaljprosjektering, bygging og eventuelle endringer i prosjektet.
Etter NVEs vurdering vil innsendte planer sikre at arbeidene blir utført på en god måte for å redusere skade på naturmangfoldet ved å gi rom for detaljtilpasning av terrenginngrep innenfor rammene planene gir. Vi vurderer også at detaljplan/MTA i tilstrekkelig grad redegjør for tiltak som sikrer ivaretagelse av vann, vassdrag og kulturminner.
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 4
1.1 Bakgrunn ... 4
1.2 Forklaring av begrepene konsesjonsendring, detaljplan og MTA ... 4
1.3 Hva vurderes i behandlingen av detaljplan og MTA? ... 4
2 Beskrivelse av søknader og planer ... 5
2.1 Innledning ... 5
2.2 Beskrivelse av søknad om konsesjonsendringer ... 8
2.3 Beskrivelse av detaljplan/MTA ... 8
3 NVEs behandling av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA ... 9
3.1 Innledning ... 9
3.2 Høring av søknad og detaljplan/MTA ... 9
3.3 Innkomne merknader ... 10
3.4 Tilleggsinformasjon ... 11
4 NVEs vurdering av konsesjonspliktige endringer ... 11
4.1 Innledning ... 11
4.2 Økt installert effekt og endret turbintype ... 11
4.3 Endring av internt spenningsnivå ... 12
4.4 Utvidelse av planområdet ... 12
4.5 Endret ilandføringssted og transportløsning ... 13
5 NVEs vurdering av detaljplan ... 15
5.1 Innledning ... 15
5.2 Detaljplan med Smørhamn som konsesjonsgitt ilandføringssted ... 16
5.3 Planområder og turbinplassering ... 16
5.4 Endrede virkninger for landskap og endrede visuelle virkninger ... 16
5.5 Endrede støyvirkninger ... 19
5.6 Endret omfang av skyggekast ... 22
5.7 Ising og iskast ... 23
5.8 Friluftsliv og reiseliv ... 25
5.9 TV- og radiosignaler ... 25
5.10 Forsvarets anlegg ... 26
5.11 Virkninger for fugl ved endelig utbyggingsløsning ... 27
5.12 Øvrig naturmangfold ... 34
6 NVEs vurdering av MTA ... 36
6.1 Naturmangfold... 36
6.2 Terrenginngrep og istandsetting ... 37
6.3 Bygging på myr ... 40
6.4 Drikkevann ... 41
6.5 Flom og flomskred ... 43
6.6 Kulturminner ... 44
6.7 Øvrige merknader til MTA ... 45
6.8 Forholdet til NML §§ 8-12 ... 45
7 NVEs samlede vurdering av konsesjonsendringer, detaljplan og MTA... 46
7.1 Vilkår for godkjenning av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA ... 47
8 NVEs vurdering av andre temaer ... 49
8.1 Om konsesjonen, konsekvensutredning og endringer ... 49
8.2 NVEs vurdering av helsevirkninger av lavfrekvent lyd og infralyd fra vindturbiner ... 50
8.3 Eiendomsverdier ... 52
8.4 Istandsetting og nedleggelse ... 52
9 Andre forhold som konsesjonær må være oppmerksom på ... 53
9.1 Konsesjonsvilkår som ikke er vurdert ... 53
9.2 Plan og bygningsloven ... 53
9.3 Nødvendige tillatelser etter annet lovverk ... 54
9.4 Krav om internkontroll ... 54
10 Vedlegg ... 54
10.1 Vedlegg 1. Sammenfatning av høringsuttalelser ... 54
10.2 Vedlegg 2. Konsesjonærs kommentarer til høringsuttalelser ... 54
1 Innledning
NVE vil i dette dokumentet - Bakgrunn for vedtak - beskrive vår behandling av søknad om
konsesjonsendringer, detaljplan og miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) for Bremangerlandet vindkraftverk. Dette dokumentet presenterer vurderingene som er lagt til grunn for vedtakene i saken, men selve vedtakene er fattet i to separate dokumenter: 1) vedtak av de konsesjonspliktige endringene for vindkraftverket med oppdatert anleggskonsesjon og 2) godkjenning av detaljplan/MTA for vindkraftverket. For godkjenning av MTA og konsesjonspliktige endringer for nettilknytningen av vindkraftverket, viser NVE til vedtak av i dag, NVE ref: 201904229-63 (MTA-plan) og 201104378- 377 (konsesjonsendringer).
1.1 Bakgrunn
NVE avslo konsesjonssøknaden for Bremangerlandet den 01.12.2015. Avslagsvedtaket ble påklaget.
Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS) ble den 06.06.2017 meddelt anleggskonsesjon til bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk på en samlet installert effekt på 80 MW, etter avgjørelse av Olje- og energidepartementet (OED). OED ba samtidig NVE om å behandle søknadene om
ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for vindkraftverket. NVE ga den 09.08.2017 Bremangerlandet vindpark AS ekspropriasjonstillatelse for å kreve avstått nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk. OEDs klagevedtak ble gitt med vilkår om for- og etterundersøkelser av fugl og vilkår om ivaretakelse av forsvarets interesser.
I vilkår nr. 9 og 11 i gjeldende konsesjon av 06.06.2017 er det satt krav om utarbeidelse av
MTA/detaljplan for vindkraftverket. Planene må være godkjent av NVE før konsesjonær kan begynne å bygge anlegget. NVE mottok den 14.10.2019 detaljplan/MTA og søknad om konsesjonspliktige endringer for Bremangerlandet vindkraftverk.
1.2 Forklaring av begrepene konsesjonsendring, detaljplan og MTA
En søknad om konsesjonsendring innebærer at det ønskes endring av rammene som er gitt i konsesjonen. Eksempler på slike endringer kan være økt installert effekt eller utvidelse av planområdet.
Formålet med en detaljplan er å konkretisere utbyggingsløsningen for vindkraftverket innenfor de rammene som er gitt i konsesjonen. Planen skal gi en beskrivelse av det som skal bygges, og den skal omtale eventuelle endringer fra utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonssøknaden.
Vesentlige virkninger av endringene skal utredes og beskrives i detaljplanen.
Formålet med en MTA er å sikre at det tas miljø- og landskapshensyn ved bygging og drift av anlegget. Planen skal baseres på miljøinformasjon som er kommet frem i konsesjonsprosessen og eventuelle nye utredninger.
1.3 Hva vurderes i behandlingen av detaljplan og MTA?
Det er ved konsesjonstidspunktet det bestemmes om et vindkraftverk kan etableres eller ikke. For Bremangerlandet vindkraftverk foreligger det en endelig konsesjonsavgjørelse fra OED.
Utgangspunktet for behandlingen av en detaljplan er at vindkraftverket kan bygges i tråd med utbyggingsløsningen fra konsesjonsbehandlingen. NVE legger derfor til grunn at den opprinnelige
utbyggingsløsningen er nullalternativet. Dette betyr at virkningene av vindkraftverket som nå
foreligger vurderes opp mot den opprinnelige utbyggingsløsningen, og ikke opp mot et alternativ uten utbygging.
Erfaringsmessig er det flere høringsinstanser i detaljplansaker som ønsker en ny vurdering av hele konsesjonsspørsmålet. Dette er ikke relevant å vurdere som en del av detaljplanbehandlingen NVE nå skal gjøre. Det kan eventuelt begjæres tilbaketrekking av konsesjon, jf. energiloven § 10-3, men det er en høy terskel for en slik tilbaketrekking.
I behandlingen av konsesjonsendringer og detaljplan vurderer vi både om virkningene av endringene er godt nok utredet og om det bør gis tillatelse til endringene. Det opprinnelige utredningsprogrammet og vilkår i konsesjonen gir føringer for utredningene. Det er i utgangspunktet kun virkninger av endringene som skal utredes. NVE kan imidlertid også stille andre utredningskrav dersom det foreligger nye viktige hensyn.
2 Beskrivelse av søknader og planer
2.1 Innledning
Søknaden om konsesjonsendringer og detaljplan/MTA er fremmet samtidig den 14.10.2019.
Utbyggingsløsningen som er lagt frem i detaljplan/MTA er endret sammenlignet med
utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen, jf. figur 1-5 nedenfor. Endringene vil beskrives i det følgende.
Figur 1. Konsesjonsgitt planområde med turbinplasseringer, adkomstvei og internveinett.
Figur 2. Endelig utbyggingsløsning beskrevet i detaljplan med områder avsatt til vindkraftverk med turbinplasseringer, oppstillingsplasser, massetak, trafostasjon, adkomstvei og internveinett.
Figur 3. Detaljplankart vestre del av planområdet.
Figur 4. Detaljplankart, sentrale deler av planområdet.
Figur 5. Detaljplankart, østre del av planområdet.
2.2 Beskrivelse av søknad om konsesjonsendringer Konsesjonær søker om følgende konsesjonsendringer:
Endring av samlet installert effekt
Utvidelse av planområdet
Endret spenning for det interne kabelanlegget i vindkraftverket
Endring i ilandføring og transport Øking i samlet installert effekt
Konsesjonær søker om konsesjon til økt installert effekt fra 80 MW til 86,4 MW. Økingen i installert effekt er ifølge konsesjonær omsøkt på grunn av teknologiutviklingen etter konsesjonsvedtaket. Det totale antallet turbiner er redusert fra 26 til 18. Konsesjonssøkt turbinhøyde var 130,5m. Ny
turbinhøyde vil være 149,5 meter. Turbinplasseringene er endret sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Reduksjonen i antall turbiner gjør at fysiske inngrep fra internveier reduseres fra 17 til 12 km.
Utvidelse av planområdet
Konsesjonær søker om å utvide planområde i øst med 9000m2 for å etablere massetak langs adkomstveien til planområdet. Dette massetaket vil være ett av tre planlagte massetak.
Øking i vindkraftanleggets interne spenningsnivå
Med grunnlag i endelig utforming av vindkraftverket har konsesjonær vurdert at det vil være teknisk- økonomisk lønnsomt å benytte en internspenning på 33 kV istedenfor 22 kV.
Endring i ilandføring og transport
I opprinnelig konsesjon var det planlagt å bruke Smørhamn til ilandføring og transportere vindkraftverkets komponenter på den 19 km lange fylkesveien fra Smørhamn til Oldeide.
Konsesjonær har vurdert at det vil være mer rasjonelt å benytte eksisterende fergekai på Oldeide til ilandføring av vindkraftverkets komponenter. Transporten vil ifølge konsesjonær dermed foregå over en kortere strekning langs fylkesvei 616 fra Oldeide fergekai til adkomstveien til planområdet like før Oldeide-tunellen.
2.3 Beskrivelse av detaljplan/MTA
En konsesjon er en rammetillatelse til å ta i bruk et areal til vindkraftformål. I henhold til konsesjonen, vilkår nr. 9 og 11, skal det utarbeides detaljplan og MTA for anlegget. Vilkårene i konsesjonen gir fleksibilitet til å utnytte best tilgjengelig teknologi og sikre best mulig utnyttelse av områdets vindressurser. Samtidig pålegger vilkårene konsesjonær å utforme anlegget slik at landskaps- og miljøforhold ivaretas på en god måte. Planene må være godkjent av NVE før anleggsstart.
Formålet med en detaljplan er å konkretisere utbyggingsløsningen for vindkraftverket innenfor de rammene som er gitt i konsesjonen. Planen skal gi en teknisk beskrivelse av komponentene som skal bygges, og den skal omtale eventuelle endringer i endelig utbyggingsløsning sammenlignet med utbyggingsløsningen som lå til grunn for endelig konsesjonsvedtak. Dersom endelig
utbyggingsløsning medfører vesentlig endrede virkninger for miljø og samfunn, skal virkningene av endringene utredes og beskrives i detaljplanen.
Formålet med en MTA er å sikre at det tas miljø- og landskapshensyn ved bygging og drift av anlegget. Vurderingene i planen skal baseres på miljøinformasjon som er kommet frem i
konsesjonsprosessen og eventuelle nye utredninger som er gjort i forbindelse med detaljplan/MTA.
Utbyggingsløsningen som er fremmet i detaljplanen innebærer høyere turbiner enn det som lå til grunn på konsesjonstidspunktet. I opprinnelig konsesjonssøknad (2011) er konsekvensutredningene basert på samlet installert effekt på 80 MW, med 26 turbiner med en installert effekt på 3 MW per turbin med 80 m navhøyde og rotordiameter 101 m. Det vil si en samlet høyde på 130,5 m, et fribord på 29.5 m over bakken og et sveipeareal på 8012 m2.
Endelig utbyggingsløsning presentert i detaljplan/MTA av 14.10.2019 har en installert effekt på 4,8 MW per turbin, med 83 m navhøyde og rotordiameter 133 m. Det vil si en samlet høyde på 149,5 m, et fribord på 16,5 m over bakken og et sveipeareal 13893 m2. Den endelige utbyggingsløsningen består av 18 turbiner med samlet installert effekt på 86,4 MW.
Tabell 1. Oversikt over endringer mellom konsesjonsgitt (utredet) løsning og endelig utbyggingsløsning for Bremangerlandet vindkraftverk.
3 NVEs behandling av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA
3.1 Innledning
Gjeldende konsesjon av 06.06.2017 gir konsesjonær rett til å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk innenfor de spesifikasjonene som følger av konsesjonsdokumentet med vedlegg. NVE konstaterer at de omsøkte endringene, er endringer av forhold som er spesifisert i den gjeldende konsesjonen av 06.06.2017. Dette er med andre ord konsesjonspliktige endringer som NVE behandler med hjemmel i energiloven § 3-1.
Når NVE behandler detaljplan/MTA med hjemmel i gjeldende anleggskonsesjon, gjør vi blant annet en vurdering av om endelig utbyggingsløsning med tilhørende endringer og justeringer medfører vesentlige endringer i forhold til vurderingene som lå til grunn for konsesjonsvedtaket. Se en nærmere beskrivelse av NVEs behandling av detaljplan og MTA-plan i nedenfor.
3.2 Høring av søknad og detaljplan/MTA
I arbeidet med konsesjonsendringer, detaljplan og MTA opplyser konsesjonær om at det har blitt gjennomført flere møter med grunneiere, Bremanger kommune og andre offentlige aktører og berørte parter, hvor detaljutformingen av Bremangerlandet vindkraftverk er blitt diskutert og tilpasset.
NVE sendte detaljplan og MTA med søknad om konsesjonsendringer på høring den 01.11.2019.
Planene og søknaden ble sendt på høring til BKK AS, Bremanger kommune, Den Norske Turistforening, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv, La Naturen Leve, Luftfartstilsynet, Luftforsvaret, Mattilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jeger-
og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Televisjon AS, Norkring AS, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening Sogn og Fjordane, Riksantikvaren, SFE Nett AS, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Sogn og Fjordane Turlag, Statens Vegvesen, Statnett SF, Vindkraftforum Sogn og Fjordane og Vågsøy kommune i brev av 01.11.2019.
Fylkesmannen i Vestland ble orientert om høringen via et eget brev av 01.11.2019.
NVE påla konsesjonær å orientere berørte grunneiere og andre rettighetshavere, i tillegg til berørte støy- og/eller skyggekastmottakere over anbefalte grenseverdier (basert på worst-case beregninger), om høringen og fristen for å uttale seg til NVE. I epost av 20.11.2019 har konsesjonær oversendt til NVE varslingslisten og en bekreftelse på at varslingen vil bli gjennomført i samsvar med pålegget.
Høringen ble kunngjort i Firdaposten og Fjordenes Tidende og på Bremanger kommunes hjemmesider. Høringsdokumentene ble umiddelbart gjort tilgjengelige på NVEs nettsider.
Fristen for å komme med merknader til planene var satt til 06.12.2019.
Bremanger kommune søkte om og fikk innvilget utsatt høringsfrist til 20.12.2019. Norsk ornitologisk forening (NOF), Naturvernforbundet (NF), Den norske turistforening (DNT) og Forum for natur- og friluftsliv (FNF) søkte om utsatt frist for å få muligheten til å gi et samlet høringsinnspill, og fikk innvilget utsatt høringsfrist til 13.12.2019. Harris DA på vegne av grunneiere fikk utsatt høringsfrist til 13.12.2019.
3.3 Innkomne merknader
NVE har mottatt 138 høringsuttalelser til planene. Flere av høringsinstansene har også sendt tilleggsuttalelser.
De fleste høringspartene mener at vindkraftverket ikke bør bygges. Flere krever at det må gjøres nye utredninger før NVE kan fatte vedtak i saken. Blant annet påpekes negative konsekvenser for landskap, friluftsliv, reiseliv og fugl. Videre at støy, inkludert lavfrekvent- og infralyd, kan ha
konsekvenser for folks helse. Mange mener konfliktgraden er så stor for mange temaer at konsesjonen bør trekkes tilbake. Fugletrekket nevnes blant annet som ett tema som er så konfliktfylt at det alene er tilstrekkelig for å trekke konsesjonen. Mange mener ny kunnskap om negative konsekvenser av vindkraft har blitt kjent etter konsesjonen ble gitt og at dette må tas høyde for ved behandling av saken. Det er også kommet en rekke uttalelser med generell motstand mot vindkraft på land med argumentasjon om at vindkraft ikke er et bærekraftig alternativ, at det er svært arealkrevende, har lav virkningsgrad og at det raserer norsk natur. Noen argumenterer også med at Norge ikke har behov for vindkraft enten på grunn av potensialet for ytterligere utnyttelse av vannkraft eller fordi den nye kraften ikke brukes i Norge.
Høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg 1 «Sammenfatning av høringsuttalelser». Uttalelsene er forelagt konsesjonær i henhold til forvaltningsloven § 33. Konsesjonærs kommentarer til
høringsinnspillene fremkommer i vedlegg 2 «Konsesjonærs kommentarer til høringsuttalelsene».
NVE vurderer all informasjon som fremkommer i høringsuttalelsene. Hensikten med å sammenfatte mottatte uttalelser er å gi et overordnet innblikk i hvilke temaer som tas opp i de ulike uttalelsene. Alle høringsinnspill inngår derfor i beslutningsgrunnlaget i saken, men NVE vil i dette dokumentet kun gå nærmere inn på og vurdere forhold som er relevante for behandling av detaljplan/MTA og som ikke tidligere er vurdert, eller forhold som bør utdypes nærmere. Virkninger av konsesjonspliktige
endringer og virkninger av detaljendringer kan overlappe. Vi vil tematisk gjennomgå våre vurderinger av relevante endrede virkninger.
3.4 Tilleggsinformasjon
Fylkesmannen i Vestland og flere organisasjoner og privatpersoner påpekte i sine høringsinnspill at kartleggingen av arter og naturtyper var mangelfull. Mange har også stilt spørsmål til hvordan det skal tas hensyn til stien mot Vetvika under driften av vindkraftverket. Konsesjonær informerte NVE i e- post av 02.03.2020 om at de vurderte å bruke en «shut down on demand»-radar som et avbøtende tiltak rettet mot virkninger for fugl.
NVE ba om tilleggsopplysninger i e-post av 04.03.2020. Her orienterte NVE konsesjonær om at kunnskapsgrunnlaget for naturtyper og enkelte artsgrupper hadde mangler. Det ble derfor meddelt at det ved godkjenning av detaljplan/MTA kunne bli satt vilkår om ytterligere kartlegging av arter innenfor prosjektets veikorridorer og marksikringsgrenser før anleggsstart, og ba konsesjonær ta høyde for dette. NVE vurderte også at det var nødvendig med ytterligere informasjon om hvordan
konsesjonær ville ta hensyn til friluftslivet til Vetvika med tanke på eventuell iskast-problematikk.
NVE ba også om ytterligere informasjon vedrørende konsesjonærs eget forslag om å bruke en «shut down on demand»-radar som et avbøtende tiltak rettet mot virkninger for fugl.
Konsesjonær orienterte samme dato at de setter i gang kartlegging av arter innenfor prosjektets veikorridorer og marksikringsgrenser i vekstsesongen 2020. NVE mottok 13.03.2020 en plan for omlegging av stien til Vetvika for å unngå skade fra iskast for brukere av stien. NVE vil vurdere tilleggsopplysningene i punktene om øvrig naturmangfold og om ising og iskast.
Konsesjonær orienterte NVE av 26.05.2020 at de ved driften av vindkraftverket vil bruke en «shut down on demand»-radar av hensyn til fugl. NVE vil redegjøre nærmere om dette i punkt om virkninger for fugl ved endelig utbyggingsløsning nedenfor.
Det er vanlig praksis at NVE krever tilleggsopplysninger i forbindelse med behandling av planer, ofte som følge av høringsinnspill, og at den nye informasjonen innarbeides i NVEs vedtak. Når NVE mottar tilleggsopplysninger i en sak, gjør vi en konkret vurdering av behovet for høring.
Tilleggsopplysningene har inneholdt informasjon om avbøtende tiltak for virkninger for omgivelsene.
Etter NVEs vurdering var det i dette tilfellet ikke nødvendig med høring av de nye opplysningene.
4 NVEs vurdering av konsesjonspliktige endringer
4.1 Innledning
I det etterfølgende vurderer NVE de omsøkte konsesjonsendringene og virkningene av disse, sammenlignet med gjeldene konsesjon. Endringene omfatter; samlet installert effekt, internt spenningsnivå, utvidet planområde og ilandførings- og transportløsning.
4.2 Økt installert effekt og endret turbintype
Som beskrevet i søknad av 14.10.2019 søkes det om å øke samlet installert effekt for Bremangerlandet vindkraftverk fra 80 MW til 86,4 MW ved at installert effekt per turbin økes fra 3 MW til 4,8 MW og antall turbiner reduseres fra 26 til 18. Den nye turbintypen som legges til grunn for utbyggingen har endrede dimensjoner sammenlignet med turbinene som ble lagt til grunn i konsesjonsvedtatt løsning (se tabell 1). I konsesjonen for Bremangerlandet vindkraftverk er det ikke satt noen grense for størrelsen på turbinene. De omsøkte endringene av turbindimensjon er derfor ikke en
konsesjonspliktig endring. Turbindimensjonene er med andre ord en endring som vurderes av NVE i vår behandling av detaljplan/MTA.
Endringen av økt samlet installert effekt er konsesjonspliktig etter energiloven. Effektøkningen medfører fysiske endringer som potensielt kan medføre endrete virkninger for omgivelsene. Blant annet reduseres kildestøyen fra vindturbinene fra 108 dB(A) til 106 dB(A).
Innkomne merknader
NVE har mottatt høringsinnspill om at konsesjonspliktige endringer må behandles før MTA, at endringene er så omfattende og konfliktgraden så høy for mange temaer at konsesjonen må behandles på nytt. Det kreves også ny full konsekvensutredning. Noen krever at søknad om konsesjoneringer bør avslås siden økt installert effekt gir lite rom for avbøtende tiltak.
NVEs vurdering
Den omsøkte endringen av samlet installert effekt gir økt kraftproduksjon. Konsesjonsgitt løsning var i konsesjonssøknaden estimert til å produsere om lag 250 GWh årlig. Konsesjonær oppgir på sine hjemmesider at med den nye utbyggingsløsningen vil vindkraftverket kunne produsere om lag 300 GWh årlig. NVE har gjennomført produksjonsberegninger basert på de nye turbinene og økt installert effekt, og mener det er sannsynlig at vindkraftverket vil kunne produsere om lag 300 GWh årlig. NVE konstaterer at økningen i produksjon på om lag 18% er et resultat av at effekten økes samt at økt tårnhøyde og økt rotorstørrelse vil gi flere brukstimer og dermed mer kraftproduksjon. Antallet turbiner reduseres fra 26 til 18, noe som på sin side vil redusere det fysiske fotavtrykket noe. NVE mener det er positivt med mest mulig energiproduksjon per arealenhet, og vektlegger at når det først bygges ut et vindkraftverk på et areal, er det, avveid mot miljø- og samfunnsvirkninger,
samfunnsmessig rasjonelt at vindkraftverket produserer mest mulig kraft.
Virkningene for omgivelsene av endret antall, endelig plassering og fysiske mål på turbinene, vil vurderes i tilknytning til vår behandling av detaljplanen nedenfor.
Etter en samlet vurdering mener NVE at forutsetningene for å gi konsesjon til den omsøkte endringen i installert effekt, i medhold av energiloven § 3-1, er til stede. NVE konkluderer derfor med at søknaden om økt installert effekt kan godkjennes, og at BVAS vil tildeles konsesjon på opptil 86,4 MW samlet installert effekt.
4.3 Endring av internt spenningsnivå
På bakgrunn av endelig utforming på vindkraftverket har konsesjonær identifisert at det vil være teknisk-økonomisk lønnsomt å benytte 33 kV istedenfor 22 kV på det interne kabelnettet i vindkraftverket.
NVE har ikke mottatt høringsinnspill som retter seg mot økning av internspenningen. NVE konstaterer at konsesjonær har gjennomført teknisk-økonomiske analyser som viser at endringen vil være optimalt for vindkraftverket. Økningen har i seg selv ingen virkninger for miljø- og samfunnsinteresser. NVE konkluderer med at det, i medhold av energiloven § 3-1, vil gis konsesjon til at spenningen økes fra 22 kV til 33 kV på det interne jordkabelnettet.
4.4 Utvidelse av planområdet
Det søkes om en mindre utvidelse av planområdet på 9000 m2 for å etablere et massetak ved avkjøringen fra fylkesvegen.
Innkomne merknader
NVE har mottatt flere høringsinnspill om at det tidvis er svært sterk vind på nordsiden av Oldeide- tunellen og at trailere har veltet som følge av sterke vindkast. Flere frykter at etablering av massetak der kan fjerne vindskjermings-effekten fra den lille kollen der massetaket skal etableres. Det anføres også at enkelte ønsker at området hvor massetaket skal etableres kan gi grunnlag for andre formål etter istandsetting, eksempelvis parkeringsplass.
NVEs vurdering
NVE kan ikke se at Statens Vegvesen har kommentert at massetaket vil medføre problemer for trafikksikkerten i sin høringsuttalelse. Dersom istandsettingen av massetaket gjøres på en
hensiktsmessig måte, mener NVE at trafikksikkerheten kan ivaretas tilstrekkelig, uten risiko for økt vindpåvirkning. NVE viser her til vår vurdering i kapittelet om MTA nedenfor. NVE kan ikke se at det er gjort funn av rødlistede arter eller øvrige ansvarsarter i det aktuelle arealet. Utvidelsen kan således ikke forventes å medføre vesentlig negative virkninger for naturmangfold eller andre verdier. NVE konstaterer at dette er forbeholdt om nye funn i tilleggsutredningene NVE har pålagt konsesjonær å gjennomføre, som kan medføre justeringer eller krav om avbøtende tiltak.
Så lenge konsesjonær istandsetter massetaket på en god måte, mener NVE etablering av massetaket medfører akseptable virkninger for miljø- og samfunn. NVE forutsetter at konsesjonær innhenter nødvendige tillatelser for etablering av massetaket fra relevante myndigheter. NVE mener med dette at det foreligger grunnlag for å gi konsesjon til utvidelsen av planområdet på 9000 m2, i medhold
av energiloven § 3-1.
4.5 Endret ilandføringssted og transportløsning 4.5.1 NVEs begjæring om omgjøring til OED
NVE sendte 02.07.2020 brev til OED og ba departementet behandle den delen av søknaden om konsesjonsendringer som går på endret ilandføringssted og transportløsning. NVEs begrunnelse for dette var at vi mente søknaden om endret ilandføringssted og transportløsning skulle behandles som en begjæring om omgjøring av OEDs vedtak fra 06.06.2017. Videre la NVE til grunn at OED i
klagevedtaket fra 06.06.2017 har tatt endelig stilling til ilandføringssted av turbindeler og at
transporten skal foregå fra Smørhamn ved at konsesjonæren gjennomfører og bærer kostnadene ved oppgradering av fylkesveien.
I brev av 07.07.2020 har OED uttalt at de ikke kan se at det er grunnlag for å skille ut for egen behandling én del av søknaden fra Bremangerlandet Vindpark AS, som omfatter diverse
konsesjonsendringer. De skriver at saksbehandlingen av denne søknaden er best tjent med at det foretas en samlet behandling og fattes et samlet vedtak for alle de omsøkte konsesjonsendringene for vindkraftverket. I dette inkluderer OED også behandling av godkjenning av detaljplan og MTA-plan.
Departementet har videre bemerket at NVE i medhold av delegert myndighet etter energiloven og i henhold til vanlig praksis, fatter førsteinstansvedtak i slike saker.
NVE oppfatter brevet fra OED som en instruks om at vi skal foreta en samlet behandling av
søknadene om konsesjonsendringer, detaljplan og MTA-plan. Vi kan imidlertid ikke se at brevet er en instruks om at vi skal innvilge endring av konsesjonen når det gjelder ilandføringssted og
transportløsning med hjemmel i energiloven § 3-1. NVE kan heller ikke se at OED har vurdert den begrensning som ble påpekt av NVE, om at vi ikke har myndighet til å endre punkter som har vært avgjørende for OEDs klagevedtak om konsesjon. Etter en samlet vurdering av OEDs vedtak med begrunnelse og brevet av 07.07.2020, legger vi til grunn at OED som overordnet forvaltningsorgan, i
denne spesielle saken, allerede har tatt endelig stilling til ilandføringssted og transportløsning. NVE avslår på denne bakgrunn endring av ilandføringssted og transportløsning.
I brev av 07.07.2020 skriver OED at NVE må foreta en samlet tilrettelegging av saken med gjennomgang av de innkomne høringsuttalelser og med en faglig tilråding for samtlige omsøkte konsesjonsendringer. NVEs faglige vurdering av ilandføringssted følger nedenfor.
4.5.2. NVEs faglige vurdering av endret ilandføringssted og transportløsning
I gjeldende konsesjon er det forutsatt å bruke Smørhamn som ilandføringssted. Transporten skal foregå langs fylkesvei 616 til adkomstveien til planområdet. Strekningen er på 19 km. Konsesjonær søker nå om å benytte Oldeide ilandføringssted. Transporten skal forgå langs fylkesvei 616 til adkomstveien til planområdet. Strekningen er på 2 km. Konsesjonær begrunner endringen med betydelige utbedringskostnader av fylkesvei 616 med Smørhamn som ilandføringssted. De økte utbedringskostnadene forklares med økt vekt og lengde på turbinkomponentene sammenlignet med turbinene som lå til grunn i konsesjonsgitt løsning.
Innkomne merknader
Under høringen av detaljplan/MTA og søknadene og konsesjonsendringer, har NVE mottatt mange høringsinnspill med ønsker om oppgradering av veien fra Smørhamn til Oldeide. Flere uttrykker skuffelse nå som sted for ilandføring er søkt endret. Flere organisasjoner og privatpersoner trekker blant annet frem at utbedring av fylkesvegen var en viktig forutsetning for lokal aksept for
vindkraftutbyggingen under konsesjonsbehandlingen. Når denne fordelen blir borte mener mange at de er forledet av konsesjonær til å samtykke. Kommunen presiserer at oppgradering av fylkesvegen var en vesentlig forutsetning for deres positive vedtak i 2012 og at OED la vekt på kommunens positive innstilling i klagebehandlingen. Med endringene konstaterer kommunen at deres forutsetning ikke blir innfridd og legger til at avtale om kompensasjon ikke endrer dette faktum. Som et alternativ til nytt massetak er det i høringen også fremmet ønske om at de nødvendige massene tas ut av
Oldeidetunellen slik at denne kan bli oppgradert i tråd med gjeldende konsesjon. Naboer ved Oldeide fergekai er bekymret for støy i anleggsfasen ved ilandføring ved Oldeide.
Konsesjonær opplyser i søknad om konsesjonsendringer at de har vurdert de ulike alternativene for kai og adkomstveier i samråd med berørte havnemyndigheter, vegmyndigheter, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt berørte grunneiere. I kommentarene til høringsuttalelsene anfører konsesjonær at den nye turbintypen med lengre vinger og økt vekt på hver seksjon, vil stille strengere krav til utbedringer og oppdrageringer av fylkesvei 616. Kravet til veibredde vil øke, større svingradius vil bli nødvendig, og flere sidehindre må fjernes, herunder naust og hus. Med de nye turbinene vil ilandføring ved Smørhamn derfor utløse vesentlige økte kostnader. I
konsesjonssøknaden, der mindre turbiner var lagt til grunn, var utbedringen estimert til å koste om lag 32,5 millioner kroner. I nye økonomiske vurderinger, der de endrede kravene til utbedringer og oppgraderinger av fylkesveien og tunellen er lagt til grunn, er ilandføring ved Smørhamn estimert til å koste opp mot 300 millioner kroner. Med de nye turbinene er ilandføring ved Oldeide til
sammenligning estimert til å koste om lag 3 millioner kroner. Av den grunn har konsesjonær søkt om å endre sted for ilandføring. Som en kompensasjon til lokalsamfunnet, dersom endret sted for
ilandføring blir godkjent, oppgir konsesjonær at de i tillegg vil kompensere kommunen med de opprinnelige kostnadene tilknyttet opprustning av fylkesveien, Oldeidetunellen og etablering av kai ved Smørhamn (32,5 millioner kroner).
NVEs vurdering
NVE vil i det følgende redegjøre for vår vurdering av søknaden om endret sted for ilandføring og transportløsning. I OEDs klagevedtak har de vektlagt at utbedring av fylkesveien 616 mellom Smørhamn og Oldeide er en viktig og positiv virkning for lokalsamfunnet som trekkes inn i vurderingen av om prosjektet anses samfunnsmessig rasjonelt.
I denne saken mener vi at det er viktig å skille mellom sted for ilandføring, transportvei langs
fylkesvei 616 og adkomstvei inn til selve planområdet. Når det gjelder adkomstveien, har OED lagt til grunn at adkomstveien skal gå fra nordsiden av Oldeheidetunellen til planområdet.
Når det gjelder sted for ilandføring og transportvei, ønsket BVAS i konsesjonssøknaden å prioritere ilandføring i Smørhamn og utbedring av den 19 km lange transportruten og oppgradering av Oldeidstunnelen til planområdet. NVE konstaterer videre at OED i sine vurderinger trakk inn de viktige og positive virkningene for lokalsamfunnet som en utbedring av fylkesveien mellom Smørhamn og Oldeide ville gi.
Konsesjonær har i medhold av energiloven § 3-1 søkt om endring av sted for ilandføring og transportvei på bakgrunn av ny kunnskap om økte kostnader for konsesjonsgitt løsning. Den konsesjonsgitte løsningen har vist seg å få store konsekvenser for kostnadsbildet, ved at det nå planlegges større turbiner enn det som var aktuelt på konsesjonstidspunktet. Kostnadsrammen tilknyttet valg av Smørhamn med turbintransport langs fylkesvei 616 vil utgjøre en kostnad opp mot 300 millioner kroner. Med de nye turbinene er ilandføring ved Oldeide til sammenligning estimert til å koste om lag 3 millioner kroner. NVE konstaterer at kostnadsendringen er betydelig, og kan utgjøre et hinder for vindkraftverkets realiserbarhet.
NVE konstaterer at den konsesjonssøkte ilandføringen av turbindeler fra Oldeide ferjekai vil medføre en transportrute på 2 km fra ferjekaien opp til adkomstveien til planområdet. Denne transportruten er 17 km kortere enn den konsesjonsgitte løsningen fra Smørhamn.
NVE mener at isolert sett at Oldeide ferjekai som ilandføringssted for turbinkomponenter er det mest samfunnsmessig rasjonelle alternativet grunnet en lavere kostnad ved utbedring av fylkesvei 616. Den konsesjonsgitte ilandføringen i Smørhamn innebærer en utbedringskostnad av fylkesvei 616 på opp mot 300 millioner kroner, noe som er langt mer enn kostnaden for utbedring fra Oldeide ferjekai på ca. 3 millioner kroner.
NVE avslår derfor, som redegjort for over, endring av sted for ilandføring og transportvei da dette er endelig avgjort av OED.
5 NVEs vurdering av detaljplan
5.1 Innledning
I det etterfølgende vurderer NVE om detaljplan/MTA er i samsvar med de krav som stilles i konsesjonens vilkår 9 (detaljplan) og 11 (MTA), og sammenligner virkningene av
utbyggingsløsningen i detaljplan/MTA med virkningene av utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonsvedtaket i 2017. De ikke-konsesjonspliktige endringene i utbyggingsløsningen som er vurdert i dette kapitlet, er knyttet til blant annet endret størrelse og type vindturbin. Konsesjonær har i detaljplan/MTA oversendt oppdaterte utredninger for temaene støy, skyggekast og virkninger for fugl.
I tillegg er det utarbeidet et synlighetskart og oppdaterte fotomontasjer for å illustrere de visuelle virkningene av økte turbindimensjoner.
5.2 Detaljplan med Smørhamn som konsesjonsgitt ilandføringssted
NVE har avslått den konsesjonspliktige endringen av ilandføringssted og transportløsning.
Konsesjonsgitt løsning er derfor fortsatt Smørhamn. Konsesjonær har imidlertid utarbeidet
detaljplan/MTA med Oldeide som ilandføringssted. NVE har ikke tatt stilling til hvilke endringer i detaljplan/MTA som konsesjonær vil finne nødvendig med Smørhamn som ilandføringssted. NVE vil stille som vilkår for godkjenning av detaljplan/MTA at:
Detaljplan/MTA skal oppdateres med konsesjonsgitt ilandføringssted og transportløsning, og de endringer konsesjonær finner nødvendig med Smørhamn som ilandføringssted. NVE skal godkjenne detaljplan/MTA før bygging av vindkraftverket kan starte.
5.3 Planområder og turbinplassering
NVE konstaterer at turbinplasseringer og plassering av internveier er endret sammenlignet med konsesjonsgitt løsning, se figur 1-5. Vanlig praksis i vindkraftkonsesjoner er at konsesjonen angir et sammenhengende planområde hvor vindturbiner, internveier, jordkabler og annen nødvendig
infrastruktur kan plasseres. Nøyaktig plassering av vindturbiner og annen infrastruktur innenfor dette området skal legges fram for NVE i detaljplan/MTA. Denne fleksibiliteten er viktig for at konsesjonær skal kunne optimalisere turbinplasseringen ut fra vindressursene og landskaps- og miljøhensyn. Dette skjer normalt etter lang tids måling av vindressursene i planområdet.
Innkomne merknader
Flere organisasjoner samt Bremanger kommune krever at planområdet reduseres i samsvar med utnyttet areal, slik at uutnyttet areal blir tilbakeført til grunneier. Man er bekymret for at det foreligger planer for ytterligere utnyttelse av området dersom dette ikke gjøres nå. La naturen leve mener også det er konfliktskapende at områder som ikke er relevant for vindkraftverket blir hensyntatt i
kompensasjonen som fordeles mellom grunneierne.
NVEs vurdering
NVE mener konsesjonær i detaljprosjekteringen har tatt sikte på å optimalisere vindkraftverket innenfor planområdet, samt innenfor begrensninger på grunn av Steinfjellet kringkastingsmast, Forsvarets anlegg og miljø- og samfunnsinteresser. NVEs vurdering av endelig turbinplassering og utnyttelse av planområdet må sees i sammenheng med våre vurderinger av andre temaer. Vi konstaterer at de fysiske inngrepene i form av turbinfundamenter, internveier og
kranoppstillingsplasser er redusert i endelig utbyggingsløsning. NVE vektlegger dette som positivt.
Når det gjelder innskrenkning av planområdet skriver konsesjonær i sine kommentarer at de ønsker å beholde planområdet slik det er. Dette ønsker de av hensyn til senere teknologiutvikling og muligheter for videre optimalisering og utnyttelse av området. De legger også til at det er viktig med fleksibilitet til tilpasninger innenfor planområdet blant annet av hensyn til radiodekning. NVE vil understreke at det er detaljplan/MTA som bestemmer hvilke komponenter som skal bygges og hvor de skal plasseres.
Konsesjonær kan ikke plassere komponenter i planområdet som ikke er beskrevet og kartfestet i detaljplanen/MTA, selv om konsesjonsgitt planområde omfatter mer enn det som er utnyttet. NVE mener dette ikke er forhold som påvirker vår vurdering av detaljplan/MTA i denne saken. Vi vil samtidig understreke at en eventuell videre utnyttelse av området vil kreve endring av konsesjonen siden omsøkte endringer og detaljplan ikke gir rom for ytterligere utnyttelse av området.
5.4 Endrede virkninger for landskap og endrede visuelle virkninger Innkomne merknader
Flere høringsinnspill er kritiske til visualiseringene. Det vises blant annet til at rotorblader går i ett med bakgrunnen og at dimensjonene på turbinene ikke er riktige. Det vises til manglende
visualiseringer fra platået på Bremangerlandet og at enkelte turbiner mangler i visualiseringene. Det argumenteres for at saken ikke er godt nok opplyst siden visualiseringene kom sent på NVEs nettsider og andre mener konsesjonær ikke har overholdt informasjonsplikten eller har bevisst unnlatt å vise realitetene. Mange høringsinnspill som ikke ønsker vindkraftverket, begrunner dette med negative landskapsvirkninger og visuelle virkninger. Det trekkes blant annet frem at vindturbinene blir synlig på lange avstander, fra flere turruter og turposter og at vindkraftverket vil forringe kystlandskapet.
Sumvirkningene av flere vindkraftverk i kommunen og regionen trekkes også frem av mange.
Konkrete innspill på endrede virkninger handler om at det visuelle inntrykket øker med turbiner trukket nærmere bebyggelse og at større turbiner gir et større visuelle virkninger. Av hensyn til visuelle virkinger foreslås det også å redusere antallet turbiner på kanten mot Fåfjorden. Det trekkes også frem at lysmerking bør omtales i planene siden lysmerking vil være plagsomt ved utøvelse av friluftsliv.
NVEs vurdering
NVE viser til OEDs klageavgjørelse av 06.06.2017 hvor det står at «at vindkraftverket vil være synlig (…) er etter departementets mening likevel ikke til hinder for å kunne gi konsesjon. Selv om
friluftsverdier og landskap blir påvirket i betydelig grad, vil de negative virkningene på landskap og friluftsliv ikke være av et slikt omfang at dette i seg selv overstiger fordelene med Bremangerlandet vindkraftverk».
NVE konstaterer at landskapsvirkningene er vurdert i klagebehandlingen til ikke å være til hinder for realiseringen av Bremangerlandet vindkraftverk. Allikevel bør det ved detaljprosjekteringen av prosjektet tas sikte på at påvirkningen av landskapsbildet og de visuelle inntrykkene, blir minst mulig.
Samtidig mener NVE det er positivt at detaljprosjekteringen etterstreber utforminger og tekniske løsninger for vindkraftverket som gir mest mulig energiproduksjon per arealenhet. Å utnytte best tilgjengelig turbinteknologi ved utbyggingstidspunktet er etter NVEs vurdering positivt med hensyn til mest mulig kraftproduksjon per arealenhet. Den endelige utbyggingsløsningen innebærer færre, men høyere turbiner enn konsesjonsgitt løsning. Tiltakets endelige utforming viser at turbinene er plassert lenger inn i planområdet.
Etter NVEs vurdering gir de oppdaterte visualiseringene et representativt inntrykk av hvordan nye turbiner vil fremstå på ulike avstander og fra ulike fotostandpunkter. NVE vurderer at vindturbinene vil være et dominerende element over store områder. På korte avstander vil ikke endringen i høyde være av vesentlig betydning. I umiddelbar nærhet vil turbinene fremstå som dominerende, enten de er 130,5 meter eller 149,5 meter høye. På lengre avstander kan det være lettere å oppfatte en endring i turbinhøyde. Den endelige utbyggingsløsningen har færre, men større turbiner. I tillegg til at turbiner er fjernet fra den nordvestre delen av planområdet, er de gjenværende turbinene trukket lenger inn i planområdet (se endelig turbinplassering i figur 1 og 2). Basert på visualiseringene mener NVE at den endelige utbyggingsløsningen med færre, men større turbiner i seg selv ikke medfører en vesentlig endring i landskapsbildet og visuelle virkninger. Dette gjelder spesielt på lengre avstand, som for eksempel visualiseringen fra Vågsvåg, nord for vindkraftverket, eller Nøtset, sørvest for
vindkraftverket.
NVE konkluderer med at endringen i landskapsvirkning er tilstrekkelig opplyst gjennom konsesjonærs kart og visualiseringer. NVE mener økningen i høyde, sett opp mot reduksjon i antall turbiner og flytting av turbiner, ikke medfører vesentlig endrede visuelle virkninger sammenlignet med løsningen som ble lagt til grunn for konsesjonen.
Visuelle virkninger av lysmerking
I vilkår 22 i anleggskonsesjonen heter det at: «Konsesjonær skal merke vindturbinene i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter om merking av luftfartshinder. Konsesjonær skal, i henhold til forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, melde vindturbinenes posisjon til Statens kartverk.»
Lysmerking av luftfartshinder er regulert av Luftfartstilsynets forskrift BSL E 2-1. Vindturbiner med totalhøyde inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B eller C (2000 candela, rødt fast eller blinkende hinderlys). Vindturbiner med totalhøyde over 150 meter skal merkes med høyintensitets hinderlys type B (100 000 candela hvitt blinkende lys i daglys, 2000 candela blinkende lys i mørke). I konsesjonsgitt løsning ble det tatt utgangspunkt i vindturbiner med en høyde på ca.
130,5 meter. I den endelige utbyggingsløsningen har vindturbinene en høyde på 149,5 meter.
Virkninger av lysmerking kan reduseres ved bruk av systemer som kan identifisere luftfartøy og slå på lys når luftfartøyet har en gitt avstand til vindkraftverket. Slike systemer er blant annet brukt ved Raskiftet vindkraftverk i Innlandet.
NVE konstaterer at endelig turbintype faller innenfor samme reglement for lysmerking som
konsesjonsgitt løsning. NVE mener likevel det er viktig å minimere visuelle virkninger av lysmerking.
På bakgrunn av endret praksis om krav vi vil stille til lysmerking, vil NVE i denne saken sette krav om at det skal installeres et system som gjør at hinderlysene kun slås på når luftfartøy nærmer seg
vindkraftverket. NVE har fått bekreftet av Luftfartstilsynet at det kan være krevende å godkjenne radarsystemer. Etter NVEs vurdering bør det likevel være mulig å finne en løsning, enten ved bruk av radar eller andre systemer. I den sammenheng viser vi til at tyske myndigheter har satt krav om installering av slike systemer ved alle vindkraftverk i Tyskland. Der er det også åpnet for systemer med bruk av transpondere i fly. Et slikt system kan ha vesentlig mindre kostnader, og er ikke avhengig av radardekning. Alle slike systemer krever imidlertid godkjenning fra Luftfartstilsynet. I henhold til sitt regelverk og praksis gir Luftfartstilsynet først godkjenning etter at vindkraftverket er bygd. NVE må ta hensyn til dette når vi utformer vilkår om merking av luftfartshinder.
På dette grunnlag vil NVE sette krav om at det skal installeres system som sikrer at hinderlysene i vindkraftverket kun slås på når luftfartøy er i nærheten. Dersom det på nåværende tidspunkt ikke er teknisk gjennomførbart å installere et system som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, må
Bremangerlandet Vindpark AS etter dialog med Luftfartstilsynet oversende en dokumentert
begrunnelse for dette til NVE før anleggsstart. Et slikt system skal da installeres i etterkant, så snart det blir mulig å få det godkjent av Luftfartstilsynet. Dersom systemet må installeres i etterkant, skal lysvirkningene i mellomtiden minimeres så langt det er mulig i henhold til forskrift om rapportering m.m. av luftfartshinder. I medhold av energiloven § 10-4 vil NVE utvide vilkår 22 i den oppdaterte anleggskonsesjonen med følgende avsnitt:
«Det skal installeres system som sikrer at hinderlysene i vindkraftverket kun slås på når luftfartøy er i nærheten. Dersom det på nåværende tidspunkt ikke er teknisk gjennomførbart å installere et system som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, skal Norsk Vind etter dialog med Luftfartstilsynet oversende en dokumentert begrunnelse for dette til NVE før anleggsstart. Et slikt system skal likevel installeres så snart det blir mulig å få det godkjent av
Luftfartstilsynet.»
5.5 Endrede støyvirkninger
I vilkår nummer 14 i anleggskonsesjonen står det at: «Støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk ikke bør overstige Lden 45 dBA. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets
realiserbarhet at støynivået overstiger Lden 45 dBA ved bygninger med støyfølsom bruk, skal
detaljplanen omfatte aktuelle tiltak for å avbøte virkninger ved disse bygningene. Dersom konsesjonær mener bygninger med støynivå over Lden 45 dBA ikke har støyfølsom bruk, skal dette dokumenteres i detaljplanen».
Støy fra vindturbiner reguleres av den norske retningslinjen for støy; T-1442 og veilederen M-128, fastsatt av henholdsvis Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. NVE har stilt krav om at (worst case) støyberegningene som skal legges til grunn for driften av vindkraftverket og eventuelle avbøtende tiltak. Dette er i tråd med NVEs brev vedrørende støyberegninger for fremtidige
vindkraftverk, sendt landets vindkraftaktører, høsten 2019.
Innkomne merknader
Flere av høringsinstansene er bekymret for støy fra vindkraftverket. Det nevnes at man med støy på over 40 dBA aldri mer vil kunne oppleve fred og ro og at dette vil gå utover livskvalitet og helse.
Beboere på Husevågøy mener det ikke er tatt nok hensyn til støyvirkninger for innbyggere der. Det er også kommet innspill som går på selve beregningene, da disse oppleves som teoretiske og ikke egnet til å forutsi opplevelsen av støy. Flere mener at tiltakshaver ikke bør være ansvarlig for å velge hvem som skal utføre støyberegningene, men at den må bestilles av andre enn utbygger. Infralyd og lavfrekvent støy er også temaer mange er bekymret for. Det nevnes konkrete helseutfordringer ved eksponering for infralyd og det hevdes at lavfrekvent støy fremkaller fryktreaksjoner som over tid vil være helseskadelig. I høringen trekkes Varpestølen frem som et særlig utsatt område, med støynivåer over grenseverdiene. Flere privatpersoner og organisasjoner, fylkeskommunen og kommunen mener turbin T11 må trekkes lenger vekk fra stølen eller fjernes helt. Dette begrunnes blant annet med støyvirkninger på stølen, som er et nyere tids kulturminne. Flere mener det ikke er greit at konsesjonær inngår avtaler med støymottagere og dermed betaler seg ut av støyproblemet.
Resultater fra støyberegningen
NVE viser til støy- og skyggekastrapporten i redegjørelsen av resultatene fra støyberegningen. NVE konstaterer at støyberegningene i detaljplanleggingen er utført i tråd med retningslinjer/veiledning (T- 1442/M-128). I den reviderte støyutredningen er støyvirkninger basert på Nordex N133 4,8 MW vindturbiner med 83 m navhøyde. Det opplyses at det er 87 bygg med støyfølsom bruk innen 2 km fra tiltaket. Kildestøyen til Nordex N133 4,8 MW er oppgitt til maksimalt 106 dB(A), som ifølge
beregningen nås ved vindstyrke på 11 m/s i navets høyde. Oppgitt kildestøy er forutsatt bruk av et vindbrytersystem på turbinvingene som kalles «serrated trailing edges» eller vipper.
I tråd med NVEs krav har konsesjonær lagt til grunn «worst case» støyberegningene, med forslag til avbøtende tiltak. Beregningene er utført med modellen «Nord 2000». Ved beregning av verst tenkelig støyscenario er det forutsatt at vinden alltid er på et nivå som gir maksimal støy fra turbinene og at det alltid blåser fra vindturbinene mot støymottakerne (medvind fra alle retninger). Det oppgis at
beregningene er utført med konservative parametervalg. I beregningene er det redegjort for
beregningsparametere som markabsorbsjon, luftfuktighet med mer, og det er lagt til grunn drift i alle årets timer. I tråd med M-128s veiledning er beregningshøyde for mottaker satt til 4 m over
terrenghøyde. Markens hardhet er holdt konstant gjennom året, uten å ta hensyn til snødekke på vinteren. Utreder mener at et eventuelt snødekke vinterstid vil føre til økt markabsorpsjon, og dermed et lavere støynivå enn det som her beregnes.
Uten avbøtende tiltak viser «worst case» støyberegningene at 32 støymottakere vil eksponeres for støyverdier over Lden 40 dBA. 10 av disse vil eksponeres for støyverdier over den anbefalte grenseverdien på Lden 45 dBA.
Med avbøtende tiltak, som innebærer at utpekte turbiner i perioder driftes i støyredusert modus (også kalt curtailment), i tillegg til vipper, viser «worst case» beregningene at 4 av de 10 byggene (markert på kart som bygg E, F, G og H) dermed havner under grenseverdien, men det vil fremdeles være 6 bygg (Varpestølen) midt i planområdet med støyfølsom bruk som havner over grenseverdien.
Konsesjonær anfører at den supplerende «real case» støyberegningen viser at bygg E, F, G og H, som i worst case ligger over grenseverdien, i liten grad ligger nedstrøms for den målte vindretningen (se vindrose figur 5 i støyrapport). I «worst case» beregningene er det forutsatt at vinden hele tiden blåser mot alle bygg med støyfølsom bruk. Basert på de målte vindretningene mener konsesjonær at det i realiteten er liten sannsynlighet for at disse 4 byggene i gul sone basert på «worst case», faktisk vil bli påvirket av støy over grenseverdien.
Konsesjonær skriver at dersom «worst case» beregningene skal legge grunnlaget for driften av vindkraftverket, vil de iverksette avbøtende tiltak. Konsesjonær opplyser om at de fortrinnsvis vil inngå minnelige avtaler med samtlige eiere av byggene som eksponeres for støy over anbefalt grenseverdi, fremfor å drifte enkelte turbiner i støyredusert modus. Konsesjonær opplyser imidlertid om at nødvendige rettigheter vil forsøkes å sikres gjennom skjønn. Konsesjonær sendte den
22.03.2019 skjønnsbegjæring til Sogn og Fjordane Tingrett. Skjønnsbegjæringen omfatter de 6 byggene på Varpestølen som ligger innenfor planområdet. NVE konstaterer for øvrig at
kompensasjonsordninger/ minnelige avtaler er akseptert som et avbøtende tiltak i henhold til kapittel 7.8.6 i T-1442/M-138.
Dersom vindkraftverket skal driftes i støyredusert modus, opplyses det i detaljplan/MTA at turbinene T01, T02, T03, T14, T15, T16, T17 og T18 kan driftes i støyredusert modus på dag, kveld og nattestid, se tabell 2. Dette vil medføre at byggene E, F, G og H, ikke vil eksponeres for støyverdier over
grenseverdien. For de 6 resterende byggene ved Varpestølen vil det ikke være aktuelt med curtailment som avbøtende tiltak, ettersom Varpestølen ligger såpass nærme vindkraftverket. I tabell 3 oppgis hvilken reduksjon i kildestøy de forskjellige curtailment-modusene vil medføre. Konsesjonær opplyser om at bruk av støyredusert modus vil medføre et produksjonstap på om lag 2,6%.
Tabell 2: Plan for støyredusert modus
Tabell 3: Forskjell i støyvirkninger med og uten støyreduksjon for både worst- og real case beregninger.
NVEs vurdering av støy
Fremlagte støyberegninger gir etter NVEs vurdering et godt grunnlag for å vurdere støyvirkninger fra Bremangerlandet vindkraftverk. Beregningene er utført med konservative parametervalg. NVE forutsetter at oppgitt kildestøy er garantert kildestøy fra leverandør, og at dette ikke endres ved slitasje i drift av anlegget.
I tråd med vårt brev av 05.11.2019 konstaterer NVE at resultatene fra worst case beregningene skal legge grunnlaget for driften av vindkraftverket, og vil derfor ikke legge til grunn konsesjonærs «real case» beregninger ved støyvurderingene. Med mindre det oppnås minnelige avtaler med eierne av byggene som er markert som bygg E, F, G og H, vil det, basert på resultatene fra støyberegningene, være nødvendig med curtailment av enkelte turbiner for at grenseverdien skal overholdes. Når det gjelder de 6 byggene på Varpestølen legger NVE til grunn at det vil være utfordrende å avbøte støyvirkninger for disse byggene ved curtailment av enkelte turbiner. Byggene ligger i umiddelbar nærhet til T11, og et driftsregime som innebærer stans av turbinen for å overholde grenseverdien for disse byggene, kan være uforholdsmessig kostbart. Som en forutsetning for godkjenningen av detaljplan/MTA legger NVE til grunn at konsesjonær må sikre nødvendige rettigheter for disse 6 byggene gjennom skjønn. NVE viser i denne sammenheng til ekspropriasjonstillatelsen meddelt av NVE 09.08.2017, Tillatelsen ble påklaget og stadfestet av OED 23.03.2018. Konsesjonær fremsatte begjæring av skjønn for Sogn og Fjordane Tingrett den 22.03.2019, innen ett år fra endelig
ekspropriasjonstillatelse ble meddelt av OED.
Konsesjonær har i sine kommentarer til høringsuttalelsene oppgitt at de vurderer å fjerne T11 for å redusere virkninger for de 6 stølsbyggene inne i planområdet. På bakgrunn av at konsesjonær oppgir at avtaler vil forsøkes å sikres gjennom skjønn, finner ikke NVE grunnlag for å pålegge fjerning av T11.
NVE konstaterer at det per dags dato ikke er inngått minnelige avtaler med de resterende fire byggene som ligger utenfor planområdet og som kan eksponeres for støy over grenseverdien. Dersom det ikke blir inngått minnelige avtaler vil dette legge grunnlaget for at vindkraftverket må driftes i støyredusert modus som illustrert i støy-rapporten. Med grunnlag i at worst case beregningene skal legge
grunnlaget for driften av vindkraftverket, vil NVE med hjemmel i energiloven § 10-4 oppdatere støy- vilkår 14 i tråd med vårt brev av 05.11.2019:
«Vindkraftverket skal bygges og drives på en måte som gjør at støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk ikke skal overstige et worst case-nivå på Lden 45 dBA, jf. M-128 veiledning.
For å overholde grenseverdien kan avbøtende tiltak være fysiske tiltak på berørt bebyggelse, kompensasjonsordninger, støyreduserende tiltak på turbiner mm. Tiltakshaver kan også fremlegge et regime for redusert drift, slik at alle bygg det ikke er inngått andre avbøtende tiltak for, ikke får støy over retningslinjens grenseverdi på Lden 45 dBA, beregnet i et worst case scenario. Det er opp til konsesjonær å utarbeide en endelig plan med avbøtende tiltak og et driftsregime for dette som gjør at konsesjonsvilkåret oppfylles. Dersom det inngås
privatrettslige avtaler plikter konsesjonær å forelegge dokumentasjon på at avtaler er inngått før anleggsarbeidene starter. NVE skal orienteres om dette før arbeider med
internveier/turbinfundament etc. kan påbegynnes. Konsesjonsvilkåret skal følges opp med emisjonsmålinger i tråd med veiledning i M-128. Dette måleprogrammet skal gjennomføres innen to år etter at alle turbiner er satt i drift.»
5.6 Endret omfang av skyggekast
I vilkår nummer 15 i anleggskonsesjonen står det at: «Omfanget av skyggekast ved bygninger med skyggekastfølsom bruk bør ikke overstige åtte timer faktisk skyggekast per år eller 30 minutter per dag. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets realiserbarhet at skyggekastomfanget overstiger åtte timer per år, skal detaljplanen omfatte aktuelle tiltak for å avbøte virkninger ved disse bygningene. Konsesjonær skal da legge frem dokumentasjon på hvilke bygninger som har
skyggefølsom bruk.»
Innkomne merknader
Det har kommet flere uttalelser om skyggekast fra private og organisasjoner. Blant annet anføres bekymring for negative effekter på Husevågøy og det fremmes ønske om å redusere antall turbiner av hensyn til innbyggerne der. Andre mener større turbiner vil føre til mer skyggekast sammenlignet med konsesjonsgitt løsning.
BVAS skriver i kommentarene til høringsuttalelsene at turbinene vil utstyres med et automatisk system for styring av turbinene slik at de ikke eksponerer noen skyggekastmottakere for skyggekast over grenseverdien på 8 timer per år og 30 minutter per dag.
NVEs vurdering
I NVEs retningslinje fremgår det at bygninger med skyggekastfølsom bruk ikke bør overstige åtte timer faktisk skyggekast pr år eller 30 minutter per dag. Dette er i tråd med NVEs standard konsesjonsvilkår for skyggekast.
Uten avbøtende tiltak fremgår det av detaljplan/MTA og skyggekastanalysen at 7 bygg forventes å bli eksponert for skyggekast over anbefalt grenseverdi på 8 timer faktisk skyggekast per år. Dette
omfatter ett bygg utenfor planområdet (bygg E) og 6 bygg innenfor planområdet (Varpestølen). For de 6 byggene ved Varpestølen, opplyser konsesjonær om at nødvendige rettigheter vil sikres gjennom skjønn dersom det ikke inngås minnelige avtaler. Konsesjonær sendte den 22.03.2019
skjønnsbegjæring til Sogn og Fjordane Tingrett. NVE konstaterer for øvrig at
kompensasjonsordninger/ minnelige avtaler er akseptert som et avbøtende tiltak i henhold til kapittel 7.8.6 i T-1442/M-138. For å overholde grenseverdien for bygg E, vil turbinene utstyres med et system som forhindrer skyggekastvirkninger over anbefalt grenseverdi på 8 timer faktisk skyggekast per år.
Nedstengingen i perioder vil hovedsakelig gjelde for turbin 18. Med forutsetning om at et slikt system iverksettes, konstaterer NVE at omfanget av skyggekast for utbyggingsløsningen som er lagt frem i detaljplan/MTA, er i tråd med dagens anbefalte grenseverdier. NVE forutsetter at BVAS og eiere av de 6 byggene på Varpestølen kommer frem til minnelige avtaler som avbøtende tiltak, eller at nødvendige rettigheter blir sikret gjennom skjønn.
I NVEs vurdering av konsesjonen i «bakgrunn for vedtak» av 01.12.2015 ble det lagt til grunn at skyggekastvirkningene på en avstand på mer enn 1500 m ikke kan forventes å være til vesentlig plage.
Ved en slik avstand vil rotorbladene bare dekke en liten del av solskiven slik at skyggekasteffekten blir minimal, både fra tårn og rotorblad. NVE mener den endelige utbyggingsløsningen samlet sett har akseptable skyggekastvirkninger. Ettersom retningslinjen er fulgt og avbøtende tiltak vil iverksettes, mener NVE at Husevågøy ikke kan forvente vesentlig skyggekastproblematikk. Konsesjonær plikter å overholde grenseverdiene som stilles i konsesjonsvilkårene under hele konsesjonsperioden.
5.7 Ising og iskast
I vilkår nummer 18 i anleggskonsesjonen står det at: «Konsesjonær skal vurdere omfanget av ising og risikoen for iskast i anlegget. En slik vurdering skal oversendes NVE før anlegget settes i drift. Det skal installeres avisingssystemer i vindturbinene, dersom konsesjonær finner dette teknisk og økonomisk forsvarlig. Konsesjonær skal utarbeide forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette. NVE skal godkjenne foreslått opplegg for varsling før idriftsettelse av
vindkraftverket. NVE kan stille krav om tiltak dersom omfanget av ising og risikoen for iskast viser seg å begrense muligheter for utøvelse av friluftsliv.»
I sammenheng med detaljplan/MTA har det blitt utarbeidet en rapport om isingsforholdene på Bremangerlandet. Rapporten vurderer faren for iskast og isnedfall med utgangspunkt i endelig utbyggingsløsning. Ifølge rapporten kan det dannes ismengder som kan gi farlig isnedfall i 1,2 % av tiden for en vindturbin plassert i gjennomsnittlig høyde i Bremangerlandet vindkraftverk, og mellom 0,1 – 8,6 % av tiden for enkeltturbiner. Dette tilsvarer lett til moderat ising (klasse to og tre) i henhold til IEA Wind sin isingsklassifisering.
Sannsynligheten for iskast er i rapporten beregnet ved å kombinere vinddata og størrelsesfordeling av isbiter med detaljerte beregninger i en trajektorie-modell. Sannsynlighetsberegningen viser at det vil gå 1 million år mellom hver gang en farlig isklump treffer innenfor et definert område på én
kvadratmeter 250 meter fra gjennomsnittsturbinen i Bremangerlandet vindkraftverk. Tilsvarende er det beregnet at det vil gå 10 000 år mellom hver gang en farlig isklump treffer en kvadratmeterrute 210 meter unna, 1000 år mellom hver gang den treffer 170 meter unna og 100 år mellom hver gang den treffer 110 meter unna. Utreder opplyser at det ikke er tatt hensyn til overhøyden mellom
turbinposisjonene og omgivelsene i disse beregningene. Overhøyden er imidlertid hensyntatt i beregningen av konkrete sikkerhetssoner rundt hver enkelt vindturbin.
På bakgrunn av resultatene anbefales det i rapporten at det etableres en sikkerhetsavstand på 200 m til hver turbin. Videre anbefales det at det bør etableres varslingssystemer for når det foreligger
meteorologiske forhold som kan danne ising og dermed en risiko for iskast og isnedfall.
Konsesjonær skriver i MTA/detaljplan at det vil etableres varslingsrutiner dersom risikoen for iskast inntreffer. En plan for dette skal legges ifølge MTA/detaljplan legges frem for NVE før anlegget settes i drift.
Innkomne merknader
Flere privatpersoner, organisasjoner og Bremanger kommune er bekymret for iskast fra turbinene. Det trekkes blant annet frem et større turbiner vil gi en større negativ konsekvens med hensyn til iskast.
Flere anfører at det ikke blir mulig å oppholde seg i eller drive friluftsliv i planområdet store deler av året som følge av iskast-restriksjoner. Derfor mener mange at risikoen for iskast gir en urimelig innskrenking av allemannsretten. Veldig mange nevner stien til Vetvika som svært viktig for friluftsliv og reiseliv, og at den blir ubrukelig store deler av året på grunn av risiko for iskast fra turbin T18.
Noen mener det ikke er praktisk mulig å flytte turbinen, samtidig som andre mener stien enkelt kan flyttes utenfor fare for iskast. Kommunen og andre mener iskast må vurderes som en del av MTA. Det trekkes også frem at detaljplan/MTA mangler en risikovurdering av iskast og at konsesjonær
ufarliggjør risikoen for iskast i sine planer. Det ønskes også en utredning om faren for dyrelivet i området. Flere mener Bremangerlandet er spesielt utsatt for ising og flere, blant annet kommunen ber om at det installeres tekniske løsninger for å hindre iskast.
NVEs vurdering
NVE konstaterer at detaljplan/MTA inneholder en kort vurdering av omfanget av ising og faren for iskast i anlegget. Med bakgrunn i innkomne merknader i høringen ba NVE den 02.03.2020 om tilleggsopplysninger fra konsesjonær om avbøtende tiltak for å unngå at stien til Vetvika risikerer å bli påvirket av iskast. Konsesjonær sendte en plan for omlegging av stien til NVE den 13.03.2020. Planen innebærer at stien til Vetvika vil legges om slik at den havner utenfor iskast-sonen. Konsesjonær opplyser i sine kommentarer til høringsuttalelsene at det vil bli gjennomført tiltak for å varsle om risikoen for iskast.
For å oppfylle konsesjonsvilkår 18, må konsesjonær legge fram et endelig forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette, som må være godkjent av NVE før idriftsettelse av vindkraftverket. Det framgår av detaljplan/MTA at en tursti i planområdet ligger innenfor den
anbefalte sikkerhetsavstanden til en av de planlagte vindturbinene. Vi viser til at risikoen for iskast ved ferdsel på denne stien kan håndteres ved at stien legges om, jamfør konsesjonærs forslag. Vi vil imidlertid sette vilkår om at konsesjonær skal inkludere forslag til tiltak for å håndtere risikoen for iskast ved ferdsel på stien til Vetvika i sin oppfølging av konsesjonsvilkår nr. 18. Vi anbefaler at konsesjonær benytter NVEs veileder nr. 5/2018 om håndtering av risiko for iskast i det videre arbeidet med oppfølgingen av dette vilkåret.
NVE viser til at det i rapporten om isingsforholdene på Bremanger er opplyst om at Nordex tilbyr avisningssystemer i turbinbladene. Jamfør konsesjonsvilkår 18 skal det installeres avisingssystemer i vindturbinene, dersom konsesjonær finner dette teknisk og økonomisk forsvarlig. Vi kan ikke se at dette er omtalt i detaljplan/MTA. NVE ber derfor om konsesjonærs vurdering av om
avvisingssystemer er teknisk og økonomisk forsvarlig.
NVE konkluderer med at det, som en forutsetning for godkjenningen av detaljplan/MTA, vil settes følgende vilkår for å ivareta de kravene som fremkommer av vilkår 18 i konsesjonen:
