Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg og tiltak RAPPORT SWECO

(1)

SWEC O Postboks 400

Finn R. Gravem Telefon direkte: 67128217

SW EC O AS

Org. nr.: NO-967 032 271 MVA

RAPPORT

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

145531-1 145531 04.07.2012

Oppdragsnavn:

Uldalsvassdraget

Kunde:

Agder Energi Produksjon AS

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg og tiltak

Emneord:

gyteområder, oppvekstområder, tiltak, aure, naturlig reproduksjon, fiskekultivering

Sammendrag:

SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet i Uldalsvassdraget.

Målet med å skape selvreproduserende bestander av aure i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, ved å bedre vannkvaliteten i innsjøene og tilløpsbekker synes å være nådd. Behovet for å sette ut fisk der er derfor ikke lenger til stede. Kvaliteten på fisken synes å være god og i framgang i Høvringsvatnet. Et forsøk på habitatforbedring i en av gytebekkene i Høvringsvatnet var ikke vellykket, og det ennå usikkert om naturlig rekruttering er stor nok til en stabil populasjon over tid. Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet med tilløpsbekker bør derfor fortsatt overvåkes i fremtiden. I overvåkingen bør det legges vekt på å samle inn data som gir mulighet for vurdere kvaliteten på fisken (lengde, vekt, alder, vekst, kjønnsmodning, fettdeponering, kjøttfarge, magefylling, mageinnhold og parasittering).

Kalkingen må opprettholdes og i bekken som renner fra Bekkerhusvatnet og ned i Guddalsvatnet og videre ut i Høvringsvatnet bør kalkingen styrkes. Her bør det i tillegg gjøres habitatforbedringer som bedrer gytemulighetene.

Kvaliteten på fisken i Vikestølsvatnet i 2011 var forholdsvis god, særlig sett i lys av at reguleringshøyden er stor (16 m), noe som gir et dårlig næringstilbud til fisken. En bør derfor være forsiktig med å styrke rekrutteringen i dette vannet. Tett aurebestand i vannene rett oppstrøms bidrar trolig til bestanden i Vikestølvatnet ved nedvandring. Lav fangst i vannet i 2011 ga begrenset grunnlag for å vurdere bestandssituasjonen, og et nytt prøvegarnsfiske bør derfor gjennomføres i 2012, med vekt på innsamling av data som gir grunnlag for å vurdere kvaliteten av fisken.

I Homstølvatnet / Eptevatnet (reguleringshøyde 21 m) og i Gjuvvatnet (uregulert) er fiskebestanden svært tynn, men av god kvalitet. Fisken stammer sannsynligvis fra utsettinger av villfisk høyere opp i vassdraget.

Vannkvaliteten i begge vannene er dårlig og gir trolig ikke grunnlag for naturlig reproduksjon. Skal dette oppnås må det kalkes i innløpselvene til begge vann.

Rev.: Dato: Sign.:

Utarbeidet av:

Finn R. Gravem og Håkon Gregersen 04.07.2012

Kontrollert av:

Erik Heibo

Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.:

Frode Løset Finn R. Gravem

(2)

1 FORORD

SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet. Alle innsjøene tilhører Uldalsvassdraget som ligger i Evje kommune i Aust-Agder fylke. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av fiskebestandene basert på de foreliggende resultatene og evalue re effekten av tiltak som er gjennomført for å fremme naturlig reproduksjon. Det er også gitt råd om fiskekultivering i de nevnte vann.

Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen (begge AEP) har foretatt alle de fiskefaglige oppgavene som prøvefiske og elektrofiske, og sammen med Aleksander L. Andersen skrevet årsrapportene og bidratt med omfattende opplysninger om vassdraget.

Håkon Gregersen (Sweco) har lest alder, bestemt mageprøver og bearbeidet datamaterialet fra prøvefisket.

Dag Matzow (FMAA) har gitt konstruktiv tilbakemelding på rapporten.

Aleksander Andersen (AEP) har vært kontaktpersoner under oppdraget.

Vi takker for oppdraget og uvurderlig hjelp fra alle som har bidratt.

Finn R. Gravem Prosjektleder

(3)

Innhold

1 FORORD ...2

2 SAMMENDRAG ...4

3 INNLEDNING ...6

4 OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN ...7

5 METODER ...11

5.1 FISKEUNDERSØKELSER ... 11

5.2 NAVNSETTING ... 12

5.3 UNDERSØKELSER GJENNOMFØRT I PERIODEN 2007-2011 ... 12

6 DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER ...15

HØVRINGSVATNET ... 15

6.1.1 Områdebeskrivelse ... 15

6.1.2 Vannkvalitet ... 15

6.1.3 Fiskebestanden i Høvringsvatnet ... 17

6.1.4 Oppvekst og gytebekker ... 26

VIKESTØLVATNET ... 31

6.1.6 Vannkjemi ... 31

6.1.7 Fiskebestanden i Vikestølvatnet ... 33

6.1.8 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker ... 40

6.1.9 Tiltak i perioden 2007 - 2011 ... 40

HOMSTØLVATNET /EPTEVATNET ... 41

6.1.11 Vannkvaliteten i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet ... 42

6.1.12 Fiskebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet ... 42

6.1.13 Oppvekst- og gytebekker i Homstølvatnet / Eptevatnet ... 43

GJUVVATNET ... 46

6.1.15 Vannkvaliteten i Gjuvvatnet ... 47

6.1.16 Fiskebestanden i Gjuvvatnet ... 48

7. DISKUSJON ...53

GJUVVATNET ... 59

8. KONKLUSJONER / FORSLAG TILTAK...61

GJUVVATNET ... 62

9. LITTERATUR ...63

(4)

2 SAMMENDRAG

SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Vikestølvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet. Hensikten med rapporten har vært å vurdere resultatene, evaluere tiltakene og komme med forslag til framtidige tiltak. De fiskefaglige aktivitetene i denne perioden har hatt som mål å sikre selvreproduksjon i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, samt å få en overskit over bestandene i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet. Sistnevnte vann er uregulert og har fungert som en referanselokalitet. I perioden 2007 til 2011 har det blitt gjennomført prøvegarnsfiske i alle vannene, men flest i Høvringsvatnet (2008, 2009 og 2011). Det har også blitt samlet inn fangstoppgaver i dette vannet, og mange potensielle gytebekker er undersøkt i alle vannene.

I tilegg har kalkingsvirksomheten vært opprettholdt og vannprøver er samlet inn og analysert.

Det opprinnelige utsettingspålegget i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, som gjaldt utsetting av fisk fra settefiskanlegg ble i 2007 omgjort til utsetting av villfisk, som ble flyttet fra overtallig bestand i Keppslandsåna. Dette pålegget ble stoppet i 2008 da andel villfisk fortsatte å øke i fangstene.

Generelt synes aurebestanden i Høvringsvatnet å være i god utvikling idet egenrekruttert fisk overtar for utsatt fisk, og andelen villfisk var i 2011 oppe 90,5 % mot 10 % i 2006. Kvaliteten på fisken synes dessuten å være i framgang, idet K-faktoren har steget fra 0,94 i 2006 til 1,18 i 2011. Andelen av fisk som var rød i kjøttet har dessuten økt fra 10,8 % i 2006 til 46 % i 2011. Det er likevel usikkert om den naturlige reproduksjonen er stor nok til å opprettholde en stabil populasjon over tid, fordi det er indikasjoner på at fangstutbyttet går ned og fordi tiltaket med å tilføre gytegrus i Rennanesbekken ikke synes å gi resultater.

Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet og tilløpsbekkene til innsjøen bør derfor fortsatt overvåkes, nå med større fokus fiskens kvalitet. I tillegg bør det sikres god vannkvalitet i bekken som renner fra Guddalsvatnet. Det bør også legges til rette for å bedre gyteforholdene i denne bekkens nedre deler som tidligere var hovedgytebekken for auren i Høvringsvatnet. Siden det fanges svært få større fisk bør reglene for maskevidder vurderes, særlig dersom antall selvreproduserte yngel øker.

Også i Vikestølvatnet har egenrekruttert aure overtatt for utsatt fisk, som har økt fra 25 % i 2006 til 100 % i 2011. Strategien med å satse på naturlig rekruttering ser dermed ut til å lykkes. Kvaliteten på fisken synes, ut fra foreliggende data å være god med en K-faktor på 1,02 i 2011. Dette må ses i sammenheng med den store reguleringshøyden på 16 m, som sannsynligvis begrenser næringstilbudet. Fangstutbyttet i 2011 var imidlertid lavt sammenlignet med i 2006, 2008 og 2009, trolig på grunn av ugunstige forhold da fisket ble gjennomført. Men, fordi det bare ble fanget 11 fisk, er grunnlag for å vurdere bestanden begrenset. For å få et mer klart bilde av bestandssituasjonen bør derfor et nytt prøvegarnsfiske gjennomføres i 2012, da med noe større innsats av garn enn det som ble benyttet i 2011. For framtiden bør det også følges opp med undersøkelser av vannkvalitet og ungfiskregistreringer i Voilane, da vannkvaliteten synes å variere en del og det foreligger få data fra fisk i denne bekken. Det hadde også vært en fordel om det kunne skaffes opplysninger fra ordinært garnfiske i vannet, slik det foreligger for Høvringsvatnet. Et annet forhold som er uavklart er den totale beskatningen.

Som i Høvringsvatnet bør det for framtiden samles inn data som i større grad enn tidligere gir mulighet til vurdere kvaliteten på fisken.

Aurebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet er svært tynn fordi vannkvaliteten er dårlig.

Vannkvaliteten er spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken i vannet fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Svært høy reguleringshøye på 21 m bidrar til et begrenset næringstilbud. Skal det oppnås naturlig reproduksjon må det igangsettes omfattende

(5)

Effekten av tiltaket vil imidlertid være begrenset, gitt den høye reguleringshøyden. Utsetting av et begrenset antall villfisk som flyttes fra overtallig bestand kan likevel gi grunnlag for spennende sportsfiskeopplevelser i vannet.

Også i Gjuvvatnet er bestanden av aure svært tynn fordi vannkvaliteten er dårlig.

Vannkvaliteten var spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken, som er av god kvalitet, fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Skal en oppnå naturlig reproduksjon i dette vannet må det igangsettes omfattende kalkingstiltak i innløpsbekkene. Dersom det er ønskelig å fortsette å bruke Gjuvvatnet som en referanselokalitet bør det i tillegg til fiskeundersøkelser samles inn data om vannkvalitet, zooplankton og bunndyr. Bunndyr og zooplankton vil ofte respondere raskere på endringer i miljøforholdene enn fisken.

(6)

3 INNLEDNING

Agder energi produksjon A/S (AEP) eier og drifter reguleringsmagasinene Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Vikestølvatnet som omfattes av denne undersøkelsen. I tillegg til de nevnte reguleringsmagasinene inngår Lislevatn, Ljosevatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden i Uldalsvassdraget, som ligger delvis i Evje, Hornes Birkenes og Froland kommune i Aust-Agder fylke. Alle disse reguleringsmagasinene som ble regulert på 50 og 60-tallet, drenerer til en kraftstasjon på Hanefossen (Figur 1).

Det antas at de opprinnelige aure- og delvis abborbestandene døde ut på 1960-tallet som følge av forsuring og rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere antas å ha vært utsatt fisk. Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander. Det har sannsynligvis vært restbestander flere steder i vassdraget til ut på 1970-tallet. I noen sidevassdrag har aure og abbor overlevd gjennom hele forsuringsperioden (http://www.vanninfo.no/).

For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget, noe som har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten. Ovenfor kalka områder er vannet mange steder fortsatt svært surt. Alle innsjøene som opprinnelig hadde pålegg om utsetting av fisk blir nå kalket, men i noen av dem mangler fortsatt gytebekker som har god nok vannkvalitet til at auren kan formere seg og opprettholde en bestand (Matzow 2004). Det siste tiåret har forsuringssituasjonen forbedret seg og mange steder har dette ført til at selvrekrutteringen av aure har bedret seg betydelig.

Som en følge av denne utviklingen tok Fylkesmannen i Aust-Agder i 2004 et initiativ for å evaluere de foreliggende utsettingspåleggene som omfattet seks av reguleringsmagasinene i området. I 2006 fikk SWECO Norge AS dette oppdraget av AEP, og det ble utarbeidet en rapport om fiskebestandene i reguleringsmagasinene der det ble gitt en vurdering av utsettingspåleggene (Gravem og Gregersen 2006).

På bakgrunn av denne rapporten opphevet fylkesmannen utsetningspåbudet i fire av magasinene (Lislevatn, Ljosevatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden). I to magasiner, Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, ble det gitt nye pålegg om tiltak. AEP ble her pålagt å utarbeide en tiltaksplan med 5 års varighet for habitattiltak og fiskekultivering. I tillegg ble AEP pålagt og årlig sette ut 5500 og 1000 ensomrige aure i hhv.

Høvringsvatnet og Vikestølvatnet. I 2007 vedtok Fylkesmannen at utsettingene (flytting av villfisk) i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet burde reduseres da forhold tydet på at utsettingspålegget var for stort. I 2008 ble videre flytting av fisk stoppet.

For å følge utviklingen av fiskebestandene har det i perioden 2007 – 2011 blant annet vært gjennomført prøvegarnsfiske i Høvringsvatnet, Vikestølvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet og elektrofiske i en rekke bekker. SWECO Norge AS har fått i oppdrag av Agder energi produksjon A/S (AEP) å skrive en rapport som sammenfatter alle disse aktivitetene.

Alle vannene er regulert unntatt Gjuvvatnet som er tatt med som referanselokalitet etter ønske fra Fylkesmannen. Rapporten, som skal gi en faglig vurdering av de foreliggende resultatene, skal også gi råd om fremtidig fiskekultivering i de nevnte vann.

(7)

4 OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN

Uldalsvassdraget er en del av Tovdalsvassdraget, som ligger i Aust-Agder fylke. Vassdraget munner ut i Herefossfjorden, der det møter den uregulerte Tovdalsgreina. Uldalsvassdraget representerer ca 53 % av nedbørfeltet til Herefossfjorden.

Uldalsvassdraget består av flere grener, som alle er regulerte. Grenene munner ut i et system av elvebassenger; Mjåvassfjorden, Nystølfjorden, Vågsdalsfjorden, Kolstraumfjorden, Skripelandsfjorden og Hanefossmagasinet. Det nederste av disse bassengene, Hanefossmagasinet, er inntaksmagasin for Hanefossen kraftstasjon, som er den eneste kraftstasjonen i vassdraget (Matzow 2004) (Figur 1).

To av vannene som denne rapporten omhandler, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet, drenerer fra den nordvestlige delen av nedbørsfeltet, mens Vikestølvatnet og Høvringsvatnet ligger litt lengre syd, men også i den nordlige delen av nedbørsfeltet. Alle vannene drenerer mot Mjåvassfjorden og Hanefossmagasinet (Figur 1).

Tabell 1. Oversikt over de aktuelle reguleringsmagasinene i Uldalsvassdraget som omfattes av denne rapporten (Matzow 2004 og NVE.atlas.no).

Innsjø Vassdragsnr. H.o.h. Areal (ha) Reguleringshøyde (m)

Høvringsvatnet 020.BBF ⁴⁸¹ ³⁸¹ ⁸

Vikstølvatnet 020.BBD ⁴³⁷ ⁷² ¹⁶

Homstøl/Eptevatnet 020.BCB ³⁵⁰ ³⁹³ ²¹

Gjuvvatnet 020.BCD ³⁵⁸ ⁴⁵ ^uregulert

Tovdalsvassdraget karakteriseres av å ha et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjellandskap i nord (800 – 1000 m.o.h.) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Samla Plan rapport for Tovdalsvassdraget (Samla Plan 1984) gir oversikt over vassdragets naturkvaliteter.

Berggrunnen i området domineres av sure bergarter som for eksempel grovkornet granittisk øyegneis, kvartsrik gneis og båndgneis (www.ngu.no). Sammen med grunt jordsmonn og sur nedbør har dette bidratt til at Uldalsvassdraget har vært sterkt forsuret, og de aller fleste naturlige fiskebestandene gikk tapt før 1960. Forsuringsproblemene startet sannsynligvis svært tidlig i dette området, sannsynligvis ble flere fiskebestander borte allerede i årene 1910 - 20. Matzow (2004) henviser til Alf Dannevig sine beskrivelser av problemet i 1938 (i Skardsåna som går fra Byglandsheiene til Tovdalselva, like nord for Skjeggedalsgreina.) Dannevig mente at årsaken til tilbakegangen av fisk var forsuring.

Før vassdraget ble forsuret og regulert var det aure i hele vassdraget. Fiskeundersøkelser som ble utført av Kjell W. Jensen i 1957 viste at de fleste undersøkte vannene var glimrende fiskevann, selv om enkelte (for eksempel Lislevatn og Uldalsåna nedenfor Kolstraumfjorden) var klart overbefolket av aure (Gunnerød m.fl. 1981). Alf Dannevig beskrev Vågsdalsfjorden på samme måte i 1958, men mente at bestanden alt da var sterkt redusert. Det er svært sannsynlig at bestandene på denne tida var reduserte i hele vassdraget, og den gode kvaliteten på fisken var tegn på at det var få fisk igjen til å dele på matfatet. Trolig gikk de opprinnelige bestandene tapt på 1960-tallet som følge av rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere har mest trolig vært utsatt fisk.

(8)

––

Figur 1. Oversiktskart over Udalsvassdraget som drenerer til Hanefoss kraftverk (Tegning Ernst Olav

(9)

Utenfor den regulerte del av vassdraget har restbestander overlevd i enkelte sidevassdrag, I flere innsjøer i Tveitåna, som munner ut i Vågsdalsfjorden, har både aure- og abborbestander overlevd gjennom hele forsuringsperioden, ifølge registreringer og intervjuundersøkelser på 1970, -80 og 90-tallet. Også i et parti av en sidebekk til Skjeggedalselva (Lonebekken) skal aure ha overlevd (http://www.vanninfo.no/).

For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget (tabell 2). Prestøygard-Storøygardsvatn, som ligger nedstrøms Høvringsvatnet og drenerer videre til Vikestølvatnet, er blitt kalket med omfattende lokal innsats siden ca 1970. Her ble det satt ut aure, som klarte å etablere seg. I 1996 ble det satt i gang et omfattende kalkingsprosjekt med sikte på å reetablere laks i nedre del av Tovdalselva. Flere tiltak er blitt gjennomført i Uldalsgreina, med store kalkdoserere i Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna nedstrøms Høvringen. I tillegg blir Ogge kalket og en mindre kalkdoserer er satt opp ved Vassvatnet som drenerer til Rettåna. Også Haukomvatnet oppstrøms Ljosevatn, og flere innsjøer med avrenning til Hovlandsåna blir kalket. Alle disse tiltakene har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten i vassdraget.

Tabell 2. Oversikt over større kalkingstiltak i Uldalsvassdraget. Dugnadsbasert kalking er ikke tatt med i tabellen (Kilde: Matzow 2004).

Innsjø/elv Innsjønr Kalkingsmetode Første

kalkingsår Antall tonn i 2006

Lisleøygardsvatnet 9969 Helikopter 1991 5*

Store Stangevatnet 9994 Helikopter 1991 7

Haukomvatnet 1334 Båt 1996 60

Bellandstjørna 10539 Båt 1990 15*

Høvringsvatnet 1326 Båt 2002 230

Førevatnet 1335 Båt 1992 25

Store Hovvatn 1336 Helikopter/terrengkalking 1981

Saurdalsvatnet 10080 Båt 1991 21*

Flekevatnet 10164 Båt 1990 17*

Ogge 1322 Båt 1996 350

Skjeggedalsåna Doserer 1996 585**

Vatnedalsåna Doserer 1996 35**

Hovlandsåna Doserer 1996 536**

Kateråsåna Doserer 1996 35**

* Har vært kalket hvert andre år, siste gang i 2005.

** Mengde i 2005

Reguleringskonsesjonene for Uldalsvassdraget ble gitt i 1957/58 (Høvringsvatnet – Vikestølvatnet og Ljosevatnet) og i 1969 (Homstølvatnet-Eptevatnet). Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander (Tabell 3).

Fram til 1979/80 ble det satt ut aure, både 1-somrige, 2-somrige og villfisk (fra Tovdalselva).

Ved undersøkelsene i 1972 og 1973 var både auren og abboren i sterk tilbakegang og i 1978 om var de nesten helt borte. Utsettingene av aure ble vurdert som helt nytteløse og i 1980 ble de omgjort til utsetting av bekkerøye. Bekkerøya tåler surt vann langt bedre enn aure og abbor, og selv om den i første omgang ikke lyktes i å få i gang naturlig formering overlevde de og ga et bra fiske. Overlevelsen var så god at et prøvefiske i 1984 (upublisert) førte til revisjon av påleggene 1985 (Møkkelgjerd og Gunnerød 1985). Mengden settefisk ble betydelig redusert for at fisken skulle ha en god fangstkvalitet.

(10)

I 1996 ble utsettingspålegget igjen endret, som følge av at vassdraget ble kalket. Med unntak av Høvringsvatnet ble alle påleggene omgjort til aure av lokal stamme. I Høvringsvatnet, som ikke ble påvirket av kalkingstiltakene ble bekkerøye opprettholdt, med den forutsetningen at det skulle endres til aure i tilfelle vannkvaliteten blir forbedret. Fra og med 2002 er Høvringsvatnet fullkalket, og fra samme år er det blitt satt ut aure. Dermed var det slutt på utsetting av bekkerøye i Uldalsvassdraget.

All settefisk ble levert av K. O. Tveits fiskeanlegg på Øvre Ramse i Tovdal. Anlegget som i dag er lagt ned, har tidligere lagt inn stamfisk av flere lokale aurestammer.

Tabell 3. Oversikt over konsesjonspålagte fiskeutsettinger i regulerte vann i Uldalsvassdraget.

Innsjø 1973 -

1980

1980- 1985

1985-

1996 1996-2004 2005-2006 2007 2008 - dd Høvringsvatnet 2000 2-

a 2000 v-

10000 1-b 5500 1-b 5500 1-b, (5500 1-a i 1997) (1-a fra 2002)

5500 1-a* 2768 villfisk aure, en og tosomrig (omregnet)

Ingen fisk

Vikestølvatnet 1500 1-b 1000 1-b 1000 1-a 1000 1-a* 502 villfisk aure, en og tosomrig (omregnet)

Ingen fisk

1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye. (Omregnet) innebærer at 1 ettårig villfisk er vurdert til å

tilsvare 3 ensomrig utsatt fisk.

(11)

5 METODER

5.1 Fiskeundersøkelser

Alt feltarbeid som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 er utført av personell fra Syrtveit Fiskeanlegg AEP.

Garnfisket ble utført med bunngarn av typen nordisk serie (multigarn) i, Vikestølvatnet, Høvringsvatnet, Eptevatnet / Homstølvatnet og Gjuvvatnet. Hvert garn består av flere ulike maskevidder. Bunngarnene er 30 meter lange, 1,5 meter dype og er sammensatt av følgende maskevidder: 5, 6,25, 8, 10, 12, 16, 19, 24, 29, 35, 43 og 55 mm. Det ble benyttet henholdsvis 5, 10, 10 og 6 garn i de ulike vannene.

Bunngarnene ble satt vinkelrett ut fra land. Garna ble satt på ettermiddagen og trukket om morgenen og sto ute ca. 15 timer. Der det ikke er oppgitt fisketid er det antatt at denne fisketiden er benyttet.

Fisken som ble tatt på garn i 2006 og 2011 ble analysert med hensyn på art, lengde, vekt, kjønn, kjønnsmodningsstadium, alder, vekst, ernæring, kjøttfarge, grad av parasittering og fettavleiring. Fisken som ble fanget på garn i perioden 2007 – 2010 er analysert med hensyn på art, villfisk / utsatt / flytta fisk, lengde og vekt.

Fiskens lengde ble målt til nærmeste mm på målebrettet (naturlig utstrakt). Vekten ble målt til nærmeste gram på elektronisk vekt av type NJW 3000, kapasitet 3000g x 0,1 g.

Kjønn og modningsstadium ble vurdert etter en skala fra 1-7 (Dahl, 1917) der 1 og 2 er umoden fisk, 3-5 er fisk som skal gyte inneværende sesong, 6 er gytende fisk og 7 er utgytt fisk.

Otolittene ble lest hele under en stereolupe. Otolittene ble klarnet i sprit og aldersbestemt i glyserol og brent for å klarne vekstsonene ytterligere, dersom dette ikke ga resultat. I tillegg ble skjell fra hver fisk lest ved hjelp av en mikrofilmleser. Den årlige empiriske lengdeveksten ble beregnet.

Fiskens mageinnhold ble undersøkt i felt og volumet av ulike næringsdyr ble vurdert i prosent. Fyllingsgraden i magene ble notert. Kjøttefargen ble bestemt til hvit, lys rød eller rød.

Fiskens kondisjonsfaktor er beregnet etter Fultons formel:

vekt (gram) x 100

lengde³ (cm)

Kondisjonsfaktoren gir et mål på fiskens kvalitet og kan derfor si noe om næringstilgangen for fisken (Bagenal & Tesh, 1978). Kondisjonsfaktorens sammenheng med fiskens kvalitet kan grovt klassifiseres som vist i tabell 1.

K =

(12)

Tabell 4. Forholdet mellom kondisjonsfaktor og fiskens kvalitet.

Svært

mager Mager Middels

kvalitet God kvalitet Meget god

kvalitet Svært feit

Ørret k = 0,85 k = 0,90 k = 0,95 k = 1,0-1,05 k = 1,1-1,15 k = 1,2

Røye k = 0,75 k = 0,80 k = 0,85 k = 0,9-0,95 k = 1,0-1,05 k = 1,1

Fettavleiring på innvollene ble vurdert etter en skala fra 0-3 der 0 representerer fravær av synlig fett, 1 = noe fett rundt blindtarmene, 2 = delvis dekte blindtarmer og 3 = fullstendig dekking av fett rundt blindtarmregionen. Graden av parasittisme ble vurdert etter en skala fra 0 til 3 og har en tendens til å øke med bl.a. alderen på fisken og bestandstettheten. Ved litt infisering er det kun enkeltcyster på innvollene (spesielt magesekk og tarm) (grad 1). Ved sterk infisering (grad 3) er også bukhuleveggen angrepet og innvollene kan være sammenvokst med bukveggen.

5.2 Navnsetting

Ved navnsetting er det som hovedregel brukt navnene på topografisk hovedkartserie Norge M-711 (1:50 000), Evje (1512 III) og Mykland (1512 II). Omtalte navn kan variere i forhold til det som er brukt lokalt.

5.3 Undersøkelser gjennomført i perioden 2007 - 2011

De ulike aktivitetene som er gjennomført i henholdsvis Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet i perioden 2007 – 2011 er vist i tabell 5-8.

(13)

Tabell 5. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Høvringsvatnet i perioden 2007 – 2011.

Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011

Vannkvalitet X X X X X

Usetting av aure (0+

og 1+) 2768 ind

Ansett som unødvendig (FM)

Ansett som unødvendig (FM) Bonitering og

vurdering av

habitattiltak i aktuelle gytebekker

1.Rennanes- bekken 2. Guddals- bekken

Ungfiskregistreringer

1.Bekk fra Mørkevatn 2. Guddals- bekkent 3. Rennanes- bekken 4. Hisåna

1. Bekk fra Mørkevatn 2 Guddals- bekken 3.Rennanes- bekken 4. Hisåna

2.Guddals- bekken 3.Rennanes- bekken

3.Rennanes- bekken

Registrering av gytefisk

1. Rennanes- bekken 2. Guddals- bekken 3. Bjønnås- bekken

1. Bekk fra Mørkevatn 2. Guddals- bekken 3.Rennanes- bekken 4. Hisåna

2.Guddals- bekken 3.Rennanes- bekken

Ikke

gjennomført pga flom

Prøvegarnsfiske (bunngarn)

10 nordiske garn

10 nordiske garn- to ganger.*

Biotopforbedrende tiltak

Rennanes- bekken (gytesub)

Rennanes- bekken befaring

Fangsstatistikk X X X X

*Prøvefisket i Høvringsvatnet i 2011 ble første gang gjennomført 19.08.2011, men ga kun 21 aurer og 1 bekkerøye på grunn av ugunstige forhold. Et nytt prøvefiske ble derfor gjennomført 7.9.2012.

(14)

Tabell 6. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Vikestølvatnet i perioden 2007 – 2011.

Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011

Vannkvalitet X X X X

Usetting av aure (0+ og 1+) 502 ind.

Ansett som unødvendig (FM) Bonitering og vurdering av

habitattiltak i aktuelle gytebekker

1.Bekk fra NØ 2.Voilane

Ungfiskregistreringer 1.Bekk fra

NØ Ikke utført

Registrering av gytefisk 1.Bekk fra NØ Prøvegarnsfiske (bunngarn) 6 nordiske

garn

6 nordiske garn

5 nordiske garn Biotopforbedrende tiltak

Fangsstatistikk X

Tabell 7. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Homstølvatnet / Eptevatnet i perioden 2007 – 2011.

Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011

Vannkvalitet X

Prøvegarnsfiske 10 nordiske

garn

Tabell 8. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Gjuvvatnet i perioden 2007 – 2011

Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011

Vannkvalitet X

Prøvegarnsfiske 6 nordiske

garn

(15)

6 DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER

Høvringsvatnet

6.1.1 Områdebeskrivelse

Før resultatene presenters, gis her en kort beskrivelse av området for å hjelpe leseren til å få bedre oversikt.

Høvringsvatnet ligger i Evje og Hornnes kommune. Vannet ligger på 481 moh. Innsjøen har et nedbørsfelt på 37,7 km², et innsjøareal på 3,89 km². Høvringsvatnet ble regulert i 1959 – 1960 og reguleringshøyden er på 8 m (482 HRV og 474 LRV). Reguleringshøyden utnyttes fullt ut og tilsiget medfører at magasinet normalt fylles opp to ganger i året (Svein Trygve Vaagenes pers. medd.).

Innsjøen har mange øyer og grunne områder (Figur 2). Barskog og noe lauvskog dominerer vegetasjonen. Bergrunnen i området består av sure bergarter som gneiser og granitter.

Figur 2. Høvringsvatnet har store grunne områder med holmer og skjær.

6.1.2 Vannkvalitet

PH målinger fra 1975 – 2002 viser verdier fra ca. 4,6 – 5,4. Fra 2002 ble Høvringsvatnet kalket og målinger av pH fram til 2005 viser pH-verdier mellom 6,2 – 6,7 (Simonsen 2006).

Fra 2007 – 2011 foreligger analyseresultater fra et utvalg av potensielle gytebekker og fra innsjøen av blant annet pH, ledningsevne, aluminium reaktivt, aluminium ikke labil, aluminium labil, ANC, kalsium og magnesium.

I juni 2007 varierte eksempelvis pH i de ulike lokalitetene, Hisåna, Guddalsbekken, Rennesbekk og bekk fra Mørkevatnet mellom 5,1, og 6,8 (Tabell 9). NIVA, som har vurdert resultatene, konkluderte med at kun Rennanesbekk viste gode levevilkår for aure (NIVA 2007). Bekken er kalket med skjellsand.

(16)

Tabell 9. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i innløpsbekker til Høvringsvatnet i juni 2007.

Analyse-

variabel Enhet Bekk fra Mørkevatn

Guddals-

bekken Hisåna Rennanes- bekken

Surhetsgrad pH 5,10 5,30 5,19 6,81

Kalsium mg/l 0,51 0,59 0,30 3,95

Magnesium mg/l 0,17 0,22 0,15 0,40

I september 2008 ble vannkvaliteten analysert med hensyn på pH, kalsium og magnesium i bekken fra Mørkevatn, Guddalsbekken, Hisåna, Rennanesbekken og Bjørnåsbekken (Tabell 10). Resultatene viser at Rennanesbekken og Bjørnåsbekken hadde god vannkvalitet, mens at forholdene for aure var dårligere i bekken fra Mørkevatn, Guddalsbekken og Hisåna.

Tabell 10. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i innløpsbekker til Høvringsvatnet i september 2008.

Analyse-

variabel Enhet Bekk fra Mørkevatn

Guddals-

Bjørnås- bekken

Surhetsgrad pH 4,77 4,97 5,04 6,29 7,02

Kalsium mg/l 0,36 0,39 0,29 2,19 5,96

Magnesium mg/l 0,16 0,16 0,13 0,28 0,53

I september 2011 ble det igjen tatt vannprøver, men denne gangen i selve vannet og Guddalasbekken, Hisåna og Rennanesbekken. Analyseprogrammet var noe mer omfattende enn i 2008 (NIVA 2011). Under er det gitt et utdrag fra analyseresultatene (Tabell 11).

Resultatene viser en relativt god vannkvalitet for fisk i selve Høvringsvatnet. I forhold til i 2008 synes vannkvaliteten å ha blitt bedre i Hisåna, omtrent som tidligere i Guddalsbekken og noe dårligere i Rennanesbekken. Bedringen i vannkvaliteten i Hisåna høsten 2011 skyldes kalking.

Tabell 11. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Høvringsvatnet og noen innløpsbekker til vannet i september 2011.

Analyse-

variabel Enhet Høvrings- vatnet

Guddals-

Surhetsgrad pH 6,58 4,95 5,92 5,61

Kalsium mg/l 2,21 0,08 1,17 1,30

Magnesium mg/l 0,18 0,16 0,13 0,25

(17)

Figur 3. Høvringsvatnet med tilhørende gyte- og oppvekstbekker. Den røde flekken i Rennanesbekken markerer hvor det ble lagt ut gytegrus i 2008. (Kartet er hentet fra www.nveatlas.no).

6.1.3 Fiskebestanden i Høvringsvatnet

I 1957 var fiske godt, med vanlig fiskestørrelse 250-300 gram (Matzow 2004). Det er uklart om dette var utsatt fisk eller naturlig bestand. I 1972 og 1978 var auren borte, sannsynligvis som følge av forsuring. Utsettingene fram til da var mislykte, selv om det fra 1973 årlig ble satt ut 2000 tosomrige og 2000 villfangede aurer fram til 1980. Fra 1980 til 1984 ble det årlig satt ut 10000 ensomrige bekkerøye. Antall fisk som ble satt ut ble i 1985 redusert til 5500 ensomrige bekkerøye, fordi fisketettheten var i ferd med å bli for stor (Matzow 2004).

Ved et prøvefiske i 1999 ble det benyttet 5 nordiske garn og fanget 27 aurer og 35 bekkerøyer. Det ble fanget flest aurer på 16 og 19 mm og flest bekkerøyer på 29 og 24 mm maskevidde. Lengden på auren var mellom 15 og 25 cm, og alderen var to år hos 25 individer og tre år hos de to siste. Alle aurene stammet sannsynligvis fra en utsetting i 1997, da bekkerøye ble erstattet med aure (Simonsen 2000). Den gjennomsnittlige K-faktoren var på 1,07. Den gjennomsnittlige mengde fett rundt innvollene var 1,15. Kjøttfargen var rød hos 4 %, lys rød hos 89 % og hvit hos 7 % av auren. Auren hadde hovedsakelig spist vårfluer, fjæremygglarver og store planktonarter.

Hovedfangsten av bekkerøya i 1999 var mellom 20 og 27 cm, med en alder fra to til tre år (Simonsen 2000). Gjennomsnittlig K-faktor og fettdeponering var henholdsvis 1,19 og 1,09 for to og treåringene. Kjøttfargen var rød hos 77 %, lys rød hos 17 % og hvit hos 6 % av bekkerøya. Mageinnholdet var dominert av buksvømmere og vannkalver (Simonsen 2000).

(18)

I 2002 ble utsettingspålegget endret til 5500 ensomrige aurer. I 2005 og 2006 ble det satt ut 5500 ettårige aurer i mai måned.

Prøvefiske i 2006

Ved bunngarnfisket i 2006 ble det fanget 83 aurer på 10 nordiske garn (Gravem og Gregersen 2006). Av disse var 75 individer (vel 90 %) settefisk (fettfinneklippet). I tillegg ble det fanget én bekkerøye. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten var 32,8 aurer pr 100 m²/ 24 timer. Fangsten av settefisk var vel ni ganger så stor som for umerka aure, henholdsvis 29,6 og 3,2 aurer pr 100 m²/ 24 timer. Fangstene av settefisken var forholdsvis store for maskeviddene mellom 12 og 24 mm, med største verdi på 16 mm med 96 aurer pr 100 m²/ 24 timer (Figur 4).

a) b)

Figur 4. Fangst pr 100 m² / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.

Lengden på settefisken varierte mellom 11,8 og 34,0 cm, med et gjennomsnitt på 21,0 cm.

Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 13,5 og 26,6 cm, med et snitt på 17,1 cm (Figur 5). Både hunner og hanner av auren i Høvringsvatnet synes å kjønnsmodne ved en lengde på ca 25 cm.

a) b)

Figur 5. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.

Settefisk

0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0

5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55

Maskevidde mm Fangst pr 100m2/24 timer

N = 75

Umerka aure

0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0

5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55

Maskevidde mm Fangst pr 100m2/24 timer

N = 8

0 2 4 6 8 10 12 14

6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Lengde cm

Antall

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden

N (settefisk) = 75

0 2 4 6 8 10 12 14

6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Lengde cm

Antall

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden N (umerka aure) = 8

(19)

Alderen på den utsatte og umerkede fisken varierte henholdsvis mellom to til syv og tre til syv år.

a) b)

Figur 6. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.

Den utsatte fisken hadde en forholdsvis lav vekst, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner.

Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var 0,94 og 1,0 hos umerkede auren. Det synes å være en trend til avtakende kondisjonsfaktor med økende lengde hos den utsatte fisken, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner

Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte auren var 1,9 og 2,1 hos den umerkede auren.

Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var i underkant av 40 % hos den utsatte fisken og 30 % hos den umerkede fisken. Kjøttfargen hos den utsatte fisken var rød hos 10,7 %, lys rød hos 60 % og hvit hos 29,3 % av auren.

Mer enn halvparten av volumet (63 %) av de næringsdyrene som auren spiste ble tatt fra bunnære områder (Figur 7). Bunndyrene var dominert av husbyggende vårfluer og fjærmygglarver. Bunnlevende plankton (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus), mens pelagiske plankton var dominert av Bhytothrepes longimanus. Dette ga en indikasjon på at næringstilbudet i strandsona var av en viss betydning.

0 5 10 15 20 25 30

1 3 5 7 9 11 13 15

Alder

Antall

N (settefisk) = 75

0 5 10 15 20 25 30

1 3 5 7 9 11 13 15

Alder

Antall

N (umerka aure) = 8

(20)

Figur 7. Gjennomsnittlig diett hos settefisk fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.

Tiltak i 2007

I 2007 ble det flyttet 1751 én og tosomrige aurer fra Suva i sør til Nedre Hyland i nord i Kleppslandåna til Høvringsvatnet (Kile m. fl. 2007). Kleppslandsåna har en overtallig aurebestand. Dersom en regner om antall villfisk som ble satt ut til settefisk tilsvarer det 2768 ettårige settefisk.

Prøvefiske i 2008

Ved bunngarnfisket i mai i 2008 ble det fanget 61 aurer på 10 nordiske garn (Kile og Martinsen 2008). Av disse var 14 individer (23 %) egenreprodusert fisk mens resten, 47 individer (77 %) var settefisk (fettfinneklippet). Dette var en markert en økning i andel egenrekruttert fisk i forhold til i 2006 (9,6 %). To av de merkede individene var villfisk som var flyttet.

Fangsten i 2008 var noe lavere (CPUE: 21,7 aurer pr 100 m²/ 24 timer), enn i 2006 (CPUE:

32,8 aurer pr 100 m²/ 24 timer), men det kan skyldes at det var mye pollen/humus i vannet som satte seg på gana og sannsynligvis reduserte fangsteffektiviteten. Lengden på settefisken varierte mellom 15 og 33 cm. Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 10 og 40 cm. Fisk mellom 23 og 29 cm dominerte fangsten. Gjennomsnittslengden på fisken var 112 g og gjennomsnittskondisjonen var 0,92 (maksimum (1,03) og minimum (0,73)).

På bakgrunn av resultatene bestemte Fylkesmannen at det ikke skulle flyttets fisk til Høvringsvatnet i 2008.

Bunndyr (47% ) Bentisk plankton (16% ) Pelagisk plankton (7% ) Overflateinsekter (30% )

N = 11

(21)

Figur 8. Antall merka og umerka (villfisk) av ulik lengde som ble fanget på 10 nordiske bunngarn i mai 2008 i Høvringsvatnet. (Figuren er hentet fra årsrapporten (Kile m fl. 2008).

Prøvefiske i 2009

Ved bunngarnfisket i mai i 2009 ble det fanget 148 aurer og 6 bekkerøyer på 10 nordiske garn og to 16 mm garn (Kile m fl. 2009). Av auren var 14 individer (9,5 %) bukfinneklippet, det vil si villfisk som ble flyttet til Høvringsvatnet i 2007. I alt 33 individer (22,3 %) var fettfinneklippet og følgelig settefisk. De øvrige 101 aurene (68,2 %) var villfisk. Dette var en betydelig økning i andel egenrekruttert fisk i forhold til de to foregående årene, 9,6 % i 2006 og 23 % i 2008. Gjennomsnittlig K-faktor for den egenreproduserte auren og den utsatte / flytta auren var så godt som den samme, henholdsvis 0,99 og 1,01.

De tre gruppene av fisk, settefisk, flyttet fisk og villfisk hadde en gjennomsnittlengde med standardavvik på henholdsvis 29, ± 2,7 cm, 18,1 ± 1,9 cm og 19,7 ± 3,8 cm.

Lengdefordelingen viser at den villfisken (gule søyler i figur 9) har en topp rundt 16 til 17 cm.

I tillegg ser vi at den merka fisken (burgunder fagre i figur 9) opptrer i to grupper, én i lengdeintervallet 16 - 21 cm og én i lengdeintervallet 25 - 35 cm. Fisken i lengdeintervallet 16 – 21 cm er villfisk, som ble flyttet til Høvringsvatnet i 2007 fra Kleppslandsåna 2007 (bukfinnemerket). Dette var da små fisk, 0+ og 1+ (for å unngå å overføre fisk med parasitter). Selv om det ikke foreligger noe lengdefordeling på den flytta fisken er det tydelig at den har vokst godt etter utsettingen i Høvringsvatnet. Den andre gruppen med fisk i lengdeintervallet 25 – 35 cm er fisk som ble satt ut fra klekkeriet i Tovdal. Utsettingen av aure foregikk i 1997 og i perioden 2002 – 2006.

Gjennomsnittlig fangst pr innsats (CPUE), dersom vi utelater de 10 fiskene fanget på garna med 16 mm, var 40,9 aurer pr 100 m² og 24 timer om vi antar at det ble fisket i 15 timer.

(22)

Figur 9. Antall merka og umerka (villfisk) av ulik lengde som ble fanget på 10 nordiske bunngarn i mai 2009 i Høvringsvatnet. (Figuren er hentet fra årsrapporten (Kile m fl. 2009).

Prøvefiske i 2011

I 2011 ble det gjennomført prøvegarnsfiske to ganger, henholdsvis 19.08 og 7.09. Den første gangen var det helt vindstille og klarvær og fangsten på 10 nordiske bunngarn ble kun 21 aurer, hvorav to var settefisk og to stammet fra flyttingen av fisk i 2007. I tillegg ble det fanget en bekkerøye. Gjennomsnittlig CPUE var 7,5 aurer pr 100 m²/ 24 timer. Ved bunngarnfisket i september 2011 var forholdene mer gunstig og det ble fanget 42 aurer og en bekkerøye på 10 nordiske garn. Av auren var 2 individer (ca 5 %) settefisk (fettfinneklippet) / merka flytta.

Ser vi på begge fangstene ble det fanget totalt 63 aurer hvorav 6 individer (9,5 %) var settefisk (fettfinneklippet) / merka flytta og resten, 57 individer (90,5 %) var villfisk. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten i september var 16,0 aurer pr 100 m²/ 24 timer.

Fangstene av villfisken var forholdsvis store på maskeviddene mellom 19 og 39 mm, med største verdi på 19 mm med 45,7 aurer pr 100 m²/ 24 timer (Figur 10). Regnet i CPUE var gjennomsnittlig fangst 19 ganger større for villfisken sammenlignet med den utsatte fisken.

a) b)

Figur 10. Fangst pr 100 m² / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure (villfisk) fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 7. september 2011.

Av villfisken var 60 % av aurene hanner. Av disse var 68 % kjønnsmodne. Av hunnene var

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

5 6.3 8 10 16 19 24 29 35 39 43 55

Fangst pr 100 m2/ 24 timer

Masekevidde (mm)

Settefisk / flytta villfisk _{N = 2}

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

5 6.3 8 10 16 19 24 29 35 39 43 55

Fangst pr 100 m2/ 24 timer

Masekevidde (mm)

Villfisk _{N = 40}

(23)

Lengden på villfisken varierte mellom 15 og 38 cm, med et gjennomsnitt på 26,7 cm.

Lengden på de kjønnsmodne hunnene varierte mellom 28 og 36 cm og kjønnsmodningen synes å inntre rundt 30 cm. Lengden på de kjønnsmodne hannene varierte mellom 16 og 38 cm. På bakgrunn av det relativt begrensede materialet er det vanskelig å si noe generelt om lengde ved kjønnsmodning for hannene, annet enn at den varierer mer enn for hunnene, noe som er vanlig i de fleste bestander. Den største umodne hannen var vel 32 cm (Figur 11).

a) b)

Figur 11. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk / flytta fisk og b) villfisk fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september og 2011.

a) b)

Figur 12. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk / flytta aure, og b) villfisk av aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september 2011.

Alderen hos auren som ble fanget i bunngarna varierte fra 2 til 11 år. Aldersgruppe 5 var den mest dominerende (Figur 12). Med forbehold om et relativt lite materiale ser det ut til at hannene kjønnsmodner ved 3-årsalderen, mens hunnene kjønnsmodner ved 5-årsalderen.

Alder ved kjønnsmodning defineres ofte som den alderen da 50 % eller mer av individene er kjønnsmodne.

Veksten hos villfisken var forholdsvis lav (Figur 13). Det var for få individer av den utsatte fisken til å si noe fornuftig om veksten.

0 2 4 6 8 10 12 14

6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40

Antall

Lengde cm Kjønnsmoden hunn

N (settefisk / flytta fisk) = 6

0 2 4 6 8 10 12 14

6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40

Antall

Lengde cm

Kjønnsmoden hann Umoden Kjønnsmoden hunn

N (villfisk) = 57

0 5 10 15 20

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Antall

Alder (år) Kjønnsmoden hunn

N (settefisk / flytta villfisk) = 6

0 5 10 15 20

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Antall

Alder (år)

Kjønnsmoden hann Umoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden hunn

N (villfisk) = 57

(24)

Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var 1,1 og 1,2 hos villfisken. Dette er en svak økning siden 2006 da tilsvarende K-faktor var 0,94 og 1,0. Kondisjonsfaktoren til de minste fiskene var lavest. I lengdeintervallet 22 – 36 cm syntes gjennomsnittlig kondisjonsfaktor å holde seg relativt stabilt og høy, men standardavviket var forholdsvis stort for enkelte lengder.

Figur 13. Empirisk vekst med standardavvik hos vill aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september 2011.

Figur 14. Gjennomsnittlig K-faktor med standardavvik for de ulike lengdene (16 – 38 cm) av villfisk aure fanget på bunngarn i august og september i Høvringsvatnet i 2011.

Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte og villfisken var henholdsvis 1,5 og 1,8.

Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var 15 % hos den utsatte fisken og 33 % hos villfisken. Hos den utsatte auren var den prosentvise fordelingen av hvit, lys rød og rød kjøttfarge 16,5, 16,5 og 67 % var rød kjøttfargen, men antall fisk var lavt, bare 6 individer. Hos villfisken var tilsvarende verdier for kjøttfargen 21, 35 og 44 %.

Næringsdyr som befant seg i overflata (overflateinsekter) og i de frie vannmasser (pelagisk plankton) utgjorde den største volumprosenten og av mageinnholdet til den ville auren både i august (57 %) og september (85 %) (Figur 15). Planktonet var dominert av Bhytothrepes longimanus med innslag av noen Dapnia sp.

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15

Lengde (cm)

Alder (år)

0.7 0.8 0.9 1.0 1.1 1.2 1.3 1.4

6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 >40

Kondisjonsfaktor

Lengdeintervaller (cm)

(25)

Bunndyrene var dominert av døgnfluenymfer og frittlevende vårfluelarver og vannbiller, mens det bunnlevende planktonet (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus).

Denne fordelingen viste at næringstilbudet i de fire vannmasser var av størst betydning på denne tiden av året. Dette skiller seg fra 25.08 i 2006 da bunndyrene var av størst betydning (Gravem og Gregersen 2006).

a) b)

Figur 15. Fordeling av næringsdyr i magen på villfisk av aure fanget i a) august, b) september 2011 i bunngarn i Høvringsvatnet.

Fangstrapportering

Det ble hovedsakelig benyttet 16 – 18 omf. garn (39 – 35 mm) ved garnfiske i Høvringsvatnet. Bjørgulf Gautestad og Elg Ingemann Kile sto for innrapporteringen.

Tabell 12. Antall garnnetter det er fisket med 16 – 18 omf. garn i Høvringsvatnet av Bjørgulf Gautestad og Elg Ingemann Kile i perioden 2008 – 2011 og fangsten de har innrapportert.

År

Antall garnnetter

Antall vill aure

Antall settefisk / flytta villfisk aure

Sum antall aure

Prosent- andel vill aure

Antall vill aure pr garnnatt

Antall utsatt aure pr garnnatt

Totalt antall aure / garnnatt

Antall bekke- røye

Antall bekke- røye pr garnnatt

2008 120 42 469 511 8,2 0,4 3,9 4,3 6 0,05

2009 113 81 270 351 23,1 0,7 2,4 3,1 3 0,03

2010 93 136 60 196 69,4 1,5 0,6 2,1

(3,5) 2 0,02

2011 52 134 23 157 85,4 2,6 0,4 3,0 4 0,08

I 2010 ble det i tillegg til de oppgitte fangstene fanget 128 aurer der det ikke var skilt på om fisken var vill eller utsatt. Den totale fangsten av aure dette år var derfor 324 aurer og 3,5 aurer pr garnnatt (Tabell 12). Som det framgår av Tabell 12 har prosentandelen av villfisk økt dramatisk fra 2008 til 2011, men samtidig har fangstutbyttet holdet seg relativt stabilt.

Overflateinsekter (10,2 %) Pelagisk plankton (46,8 %)

Bentisk planton (3.5

%)

Bunndyr (40 %) N = 10

Bunndyr (15 %)

Pelagisk plankton (85 %)

N = 12

(26)

6.1.4 Oppvekst og gytebekker

I alt 7 bekker i tilknytning til Høvringsvatnet er tidligere karakterisert i forhold til oppvekst og gytemuligheter (Simonsen 2006, Gravem og Gregersen 2006). Disse bekkene er bekken syd for Sellandkilen, som ikke har noe navn, og renner inn i Høvringsvatnet i nordvest, bekk fra Mørkevatn som renner inn Høvringsvatnet i nordvest, innløpsbekken fra Guddalsvatnet (Guddalsbekken) / Bekkerhusvatnet, Hisåna, en liten bekk sydøst for Hisåna, Sandbekken / Rennanesbekken og Kleppelandsåna (Figur 3). Tidligere undersøkelser i de ulike bekkene viser lave yngeltettheter av aure og røye (Kile og Martinsen 2003, Kile og Martinsen 2005, Simonsen 2006), noe som trolig kan ha sammenheng med dårlig vannkvalitet. Boniteringen i 2006 viser videre at det generelt er få og små gyteområder i bekkene (Gravem og Gregersen 2006).

I perioden 2007 – 2011 har særlig Rennanesbekken og Guddalsbekken vært overvåket med hensyn på yngeltetthet og forekomst av gytefisk (Tabell 13 og Tabell 14). I tillegg har også bekken fra Mørkevatn, Hisåna og Bjønnåsbekken vært undersøkt noen ganger.

Bjønnåsbekken ble ikke undersøkt i 2006 (Gravem og Gregersen 2006) fordi den da hadde svært liten vannføring og ble antatt å ha liten betydning.

Tabell 13. Innløpsbekker til Høvringsvatnet som i perioden 2007 til 2011 har vært overvåket med hensyn på yngeltetthet av aure. Dataene er hentet fra årsrapporter (Kile m. fl. 2007, 2008, 2009, 2010, 2011).

Rennanesbekken 2007 2008 2009 2010 2011

Ca antall gytefisk som ble

registrert 63 57 ? ingen

registrering*

ingen registrering*

Andel utsatt / flytta aure

(%) 91 62 42 ingen

registrering*

ingen registrering*

Gjennomsnittsstørrelse

(cm) 29.9 27.5 26.9 ingen

registrering*

ingen registrering*

Guddalsbekken 2007 2008 2009 2010 2011

registrert 30 20 ingen

registrering

ingen registrering*

(%) 94 80 ingen

registrering

ingen registrering*

(cm) 30 26 ingen

registrering

ingen registrering*

Bekk fra Bjønnåsen 2007 2008 2009 2010 2011

registrert 100** ingen

registrering

ingen registrering

ingen registrering*

(%) ? ingen

registrering

ingen registrering

ingen registrering*

(cm) ? ingen

registrering

ingen registrering

ingen registrering*

*flom

(27)

Som det framgår av tabell 13 foreligger få data fra de bekkene som er undersøkt. Dette skyldes delvis vaskelige forhold som flom i 2008 og 2011. Best data foreligger fra Rennanesbekken, også kalt Sandbekken og Guddalsbekken.

Rennanesbekken

Det ble ikke påvist fisk i bekken i 2005 (Simonsen 2006). Under boniteringen i 2006 ble det observert både yngel og eldre fisk av aure og bekkerøye i nedre del av bekken.

I 2007 ble det påvist svært høy tetthet av årsyngel av aure (199,2 individer pr 100 m²), noe som tydet på vellykket gyting i 2006.

I 2008 var det høy vannføring da elfiske ble fortatt og det ble ikke registrert yngel selv om det ble observert vel 60 gytefisk i bekken høsten 2007 (Tabell 14). I september 2008 ble det foretatt habitatforbedrende tiltak i bekken (Kile m. fl. 2009). Terskler og kulper ble etablert i nedre del ved hjelp av en gravemaskin og det ble lagt ut gytegrus i hele lokaliteten.

Tilgjengelig areal med gode gyteområder ble anslagsvis økt fra 15 til 57 m². I oktober 2008 ble det registrert i underkant av 60 gytefisk av aure i tiltaksområdet, noe som tydet på at tiltaket fungerte. Med god utnyttelse av gyteområdene ble det anslått en mulig produksjon av årsyngel på mellom 2850 og 5700 individer (Kile m. fl. 2008)

Høsten 2009 ble det registrert 59,4 individer pr 100 m² årsyngel av aure i bekken, noe som viser at gyting fant sted i 2008. Hva som var årsaken til den relativt store nedgangen i tetthet fra 2007 (199,2 individer pr 100 m²) er vanskelig å si. Denne høsten ble det også observert et større antall gytefisk av aure, hvorav 19 fisk ble lengdemålt. Største og minste fisk var henholdsvis 36,2 og 21,0 cm og gjennomsnittslengden var 26,9 cm. I alt 57,9 % av de målte gytefiskene var umerket (villfisk). I alt 7 hunner og 7 hanner ble strøket. Rogna ble fordelt i tre Vibertbokser, som ble gravd ned i bekken for å studere overlevelse og klekkeprosent (Kile m. fl. 2009). Dagen etter nedleggelse ble det påvist en befruktningsprosent av egga på nær 100 %.

I 2010 medførte vår og høstflommer at det meste av den utlagte gytegrusen ble transportert til nedre del av bekken. Samtidig ble det tilført finmasser som sand og silt til området som var habitatforbedret. Dette finmaterialet kom fra områder lengre oppe vassdraget som følge av veibygging og et nyetablert steinuttak (Kile m. fl. 2010). En del av gytegrusen ble derfor tilslammet. Rogna som var lagt ut i Vibertbokser i bekken høsten 2009 var død da den ble sjekket 25. mai 2010. Boksen var fylt av finsedimenter og årsaken til rogndødeligheten var sannsynligvis disse sedimentene hadde tettet rognmembranen, noe som igjen trolig førte til mindre eller intet oksygen til egget.

Det ble heller ikke registrert gytefisk, gytegroper eller yngel i bekken høsten 2010 (Tabell 13 og Tabell 14).

I 2011 ble det ikke gjort registreringer av verken av yngel eller gytefisk pga flom (Tabell 13 og Tabell 14).

(28)

Tabell 14. Innløpsbekker til Høvringsvatnet som i perioden 2007 til 2011 har vært overvåket med hensyn på gytefisk av aure. Dataene er hentet fra årsrapporter (Kile m. fl. 2007, 2008, 2009, 2010, 2011).

Rennanesbekken 2007 2008 2009 2010 2011

Antall villfisk aureunger

(0+) pr 100 m2 199.2 0* 59.4 0 ingen

registrering*

eldre fisk ? 0* ? 0 ingen

registrering*

Guddalsbekken 2007 2008 2009 2010 2011

Antall villfisk aureunger

(0+ og eldre) pr 100 m2 15.4 0* 54.5 ingen registrering

ingen registrering*

eldre fisk ? noen* ? ingen

registrering ingen registrering*

Bekk fra Mørkevatn 2007 2008 2009 2010 2011

0+ 0 0* ingen

registrering ingen registrering

ingen registrering*

eldre fisk 0 0* ingen

ingen registrering*

Hisåna 2007 2008 2009 2010 2011

0+ 0 0* ingen

ingen registrering*

eldre fisk 0 noen* ingen

ingen registrering*

Bekk fra Bjønnåsen 2007 2008 2009 2010 2011

0+

ingen

registrering 0*

ingen registrering

ingen registrering*

eldre fisk

ingen

registrering 0*

ingen registrering

ingen registrering*

* flom; ** Ble kalket i 2007 og mye vann i gytetiden tiltrakk seg gytefisk

Guddalsbekken

Innløpsbekken fra Guddalsvatnet / Bekkerhusvatnet har, i følge Kile og Martinsen (2003), gode fysiske forhold for gyting og oppvekst. Det ble hevdet at dersom denne bekken blir kalket, vil det være tilstrekkelig til at auren kunne bli selvreproduserende i Høvringsvatnet. I følge Simonsen (2006) skal Guddalsbekken ha vært den beste gytebekken for auren i Høvringsvatnet før forsuring og regulering.

Strekningen mellom Høvringen og Bekkerhusvatnet skifter mellom bekkeløp, loner og forholdsvis store vann og er i underkant av to km lang, inkludert bekkestrekningene, lonene og småvanna. Lengden av nedre del av bekken før utløp i Høvringsvatnet ble målt til 55 m og en bredde på 7 m under boniteringen i 2006. Strekningen var dominert av berg, blokk og stein.