Undersøkelser av krepsdyr og fisk i fem regulerte og reguleringspåvirkede innsjøer i Mandalsvassdraget høsten 2014
Trygve Hesthagen Bjørn Walseng
1127
NINA Rapport
Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.
NINA Temahefte
Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige
problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport.
NINA Fakta
Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema.
Annen publisering
I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
Undersøkelser av krepsdyr og fisk i fem regulerte og reguleringspåvirkede innsjøer Mandalsvassdraget høsten 2014
Trygve Hesthagen
Bjørn Walseng
KONTAKTOPPLYSNINGER
NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Hesthagen, T. & Walseng, B. 2015. Undersøkelser av krepsdyr og
fisk i fem regulerte og reguleringspåvirkede innsjøer i Mandalsvass- draget høsten 2014. NINA Rapport 1127. 38 s.
Trondheim, mars 2015 ISSN: 1504-3312
ISBN: 978-82-426-2749-0
RETTIGHETSHAVER
© Norsk institutt for naturforskning
Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
TILGJENGELIGHET
Åpen
PUBLISERINGSTYPE
Digitalt dokument (pdf)
KVALITETSSIKRET AV
Odd Terje Sandlund
ANSVARLIG SIGNATUR
Forskningssjef Odd Terje Sandlund (sign.)
OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E)
Agder Energi Vannkraft
KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER
Aleksander Andersen
FORSIDEBILDE
Øyvind Haugland styrer båten under prøvefiske i Langevatn høsten 2014. Foto: Trygve Hesthagen
NØKKELORD
-Mandalsvassdraget, Vest-Agder -Vannkvalitet
-Krepsdyr -Fisk (aure) -Utsettinger
-Etterundersøkelser -Vassdragsreguleringer
Sammendrag
Hesthagen, T. & Walseng, B. 2015. Undersøkelser av krepsdyr og fisk i fem regulerte og reguleringspåvirkede innsjøer i Mandalsvassdraget høsten 2014. NINA Rapport 1127. 38 s.
Denne rapporten omhandler vannkvalitet, krepsdyr og fisk i Store Kvernevatn og Langevatn- magsinet (Langestølstjern, Roddeivsvatn, Sandvatn og Langevatn), og i tre reguleringspåvirk- ede innsjøer; Lisle Kvernevatn (nedstrøms Store Kvernevatn), Tjørni (nedstrøms Langevatn- magasinet) og Tjønnæ (nestrøms Ljoslandsvatn). Alle de fem innsjøene er lokalisert i øvre deler av Mandalsvassdraget i Åseral kommune, Vest-Agder. Langevatn og Store Kvernevatn har reguleringshøyder på henholdsvis 16,8 og 25,8 m. Innsjøene ble prøvefisket med Nordisk oversiktsgarn, og utbyttet uttrykkes som antall individ pr. 100 m2 garnareal (Cpue). Fiskens vertikalfordeling ble undersøkt ved å sette garna på standard dyp; 0-3, 3-6, 6-12 og 12-20 m.
Fiskebestandene i Langevatn og Store Kvernevatn ble også undersøkt i 2003 og 2009. Dette ble foretatt på de samme stasjonene og med samme garninnsats som i 2014. Krepsdyrunder- søkelsene er begrenset til Store Kvernevatn og Langevatn.
For Langevatn og Store Kvernevatn er det fastsatt utsettingspålegg tidligere. I de tre siste årene (2012-2014) har det vært satt ut henholdsvis 1000 og 2000 énsomrig aure pr. år. I Lisle Kvernevatn og Tjørni ble utsettingene satt i gang i 2011, og siden er det satt ut henholdsvis 250 og 500 individ pr. år. I Tjønnæ blir det ikke satt ut fisk. Settefisken er fettfinneklippet for å skille den fra naturlig rekruttert fisk. Settefiskproduksjonen ble fra 2014 lagt til Syrtveit Fiskeanlegg i Evje og Hornnes.
Innsjøene i øvre deler av Mandalsvassdraget er fremdeles påvirket av forsuring. Men i seinere år har vannkvaliteten i enkelte lokaliteter bedret seg noe, som i tilløpsbekkene til Store Kvernevatn. Her varierte pH i 2003 og 2014 mellom henholdsvis 4,91-5,16 og 5,03-5,38. Også innholdet av labilt og giftig aluminium (Ali) har avtatt noe i løpet av de siste 10 årene, fra 17-72 µg/L i 2003 til 11-27 µg/L i 2014. ANCmod (syrenøytraliserende kapasitet) er fremdeles negativ i alle lokaliteter, fra -3 til -8 µekv/L. Lisle Kvernevatn har en liknede vannkvalitet som Store Kvernevatn. Blant tilløpsbekkene til Langevatn er den til Langestølstjern surest, med pH 4,99.
Tilløpene til Sandvatn og Roddeivsvatn hadde noe høyere pH-verdier, med henholdsvis 5,30 og 5,40. Innholdet av Ali er i dag moderat med 20-26 µg/L. I selve magasinet, basert på en prøve nær dammen, er vannkvaliteten omtrent den samme som i innløpselvene, med pH=5,27-5,35 og Ali=16-33 µg/L (2003-2014). ANCmod var pr. 2014 noe lavere i Langevatn med tilløpsbekker enn i Store Kvernevatn, med -3 til +1 µekv/L. Tjørni hadde en svært dårlig vannkvalitet med pH=
4,64, Ali=49 µg/L og ANCmod = - 9 µekv/L. Dette skyldes trolig tilførsel av surt vann fra tilløpsbekkene i øst (fra Falkefjellet og Geitheii). Tjønnæ har en noe bedre vannkvalitet både mht pH (5,27), Ali (18 µg/L) og ANCmod (-1 µekv/L).
Langevatn og Store Kvernevatn har svært artsfattige krepsdyrsamfunn. I Langevatn ble det funnet 9 arter (4 arter vannlopper og 5 arter hoppekreps), mens Store Kvernevatn hadde 14 arter (9 arter vannlopper og 5 arter hoppekreps). Alonella excisa var den eneste av artene i Langevatn som ikke ble funnet i Store Kvernevatn. Selv om begge insjøene har artsfattige krepssamfunn, er det indikasjoner på at situasjonen for ferskvannsfaunaen er noe bedre i sistnevnte lokalitet.
Dette er basert på funn av flere arter, men også at den svakt forsuringsfølsomme hoppekrepsen C. scutifer er mer vanlig.
I Langevatn var det en kraftig økning i fangstutbyttet fra 2003 og fram til 2009, med Cpue på henholdsvis 4,8 og 12,0 individ. I 2014 var det noe lavere enn i 2009 med Cpue på 10,4. Store Kvernevatn var nærmest fisketomt i 2003. Men utsettingene fra 2006 og utover resulterte i en relativt tett bestand, og allerede i 2009 var Cpue på 12,7 individ. I 2014 var fangsten en god del lavere, med 7,2 individ. Både Lisle Kvernevatn og Tjønnæ har middels tette aurebestander med Cpue på ca. 12 individ. Tjørni har derimot en relativt tynn bestand med Cpue = 5,3 individ.
Vertikalfordelingen av garnfangstene viste at i Langevatn i 2003 avtok mengden fisk klart med økende dyp. Det ble ikke fanget fisk på 12-20 m dyp. Fram til 2009 hadde dette endret seg vesenlig da fisken også i stor grad ble fanget på 12-20 m dyp. I 2014 ble det også fanget fisk på 12-20 m dyp. Undersøkelsen i Store Kvernevatn i 2009 viste at mengden fisk avtok klart med økende dyp. I 2014 fordelte fisken seg derimot mer jamnt på ulike dyp.
I Langevatn har andelen settefisk avtatt gradvis i seinere år. I 2003 var 56 % av fisken i fangstene utsatt, mens den i 2009 og 2014 var henholdsvis 43 og 17 %. I Store Kvernevatn var nær all fisk i 2009 utsatt (98 %). Også her har andelen settefisk avtatt, og var i 2014 på 69 %. I Lisle Kvernevatn var andelen settefisk enda lavere (45 %), mens det i Tjørni var en dominerende andel utsatt fisk (63 %). Aurebestanden i Tjønnæ består kun av naturlig rekruttert fisk.
I Langevatn har stedegen aure en normal alderssammensetning. I Store Kvernevatn var kun enkelte årsklasser representert, noe som tyder på en varierende naturlig rekruttering. Auren i Lisle Kvernevatn og Tjønnæ synes å ha en relativt stabil naturlig rekruttering. I Tjørni er den naturlige rekrutteringen svak, og trolig sviktende i enkelte år.
Auren i Langevatn har nå en betydelig dårligere tilvekst enn tidligere. Oppnådd gjennomsnittlig lengde etter tredje leveår i 2003 og 2014 var f eks henholdsvis 209 og 167 mm. Forskjellen blir enda tydligere blant eldre individ. Det har vært en tilsvarende negativ utvikling hos auren i Store Kvernevatn. Her var oppnådd lengde etter tredje leveår hos fisk fanget i 2009 og 2014 henholdsvis 206 og 162 mm. Auren i de andre innsjøene har også relativt dårlig vekst, spesielt gjelder det bestanden i Tjønnæ. Nedenfor blir det gitt konklusjoner for hver innsjø.
Langevatn Både tilvekst og kondisjon viser at bestanden er alt for stor i forhold til næringsgrunnlaget. Selv om ikke utsettingene har blitt vesentlig redusert i de siste årene, utgjør den en stadig mindre del av bestanden. Utsettingene bør derfor avsluttes, men selv uten utsettinger vil bestanden være alt for stor i forhold til næringsgrunnlaget.
Store Kvernevatn Fangstutbyttet var i 2014 en del mindre enn i 2009. Innslaget av naturlig rekruttert fisk har imidlertid økt kraftig siden 2009. Dette viser at det foregår noe gyting i én eller flere bekker. Det er usikkert om nedgangen i fangstutbyttet skyldes tilfeldigheter eller om det er en effekt av reduserte årlige utsettingene siden 2010, fra 3000 til 2000 énsomrige individ.
Produksjonsgrunnlaget er kraftig redusert både pga. regulering og forsuring. Beskatningen synes også å være svært begrenset. Både fiskens tilvekst, størrelse og kondisjon vitner om relativt dårlige bestandsforhold. Dette må hensyntas ved fastsettelsen av utsettingspålegg.
Dersom det er ønske om å opprettholde er viss størrelse og kvalitet på fisken framfor mengde, anbefales det at utsettingene blir redusert til 1 000 individ pr. år. Tilløpsbekken i nordvest antas å være det viktigste rekrutteringsområdet for betanden. Men flom under feltarbeidet i 2014 hindret både elfiske og bonitering. Det ble imidlertid påvist flere mindre områder med gyte- substrat. Ellers kan det være visse fysiske hindringer mht oppvandring av fisk i elva i form av svaberg og større steiner. Det bør foretas en nærmere vurdering av gyte- og oppgangsforhold- ene i denne bekken. Tilløpsbekkene til Store Kvernevatn er fortsatt relativt sure, og kan trolig ha en effekt på den naturlige rekrutteringen.
Lisle Kvernevatn Utsettingene av énsomrig settefisk ble satt i gang i 2011, med 250 individ.
Innsjøen har i dag en middels tett aurebestand, hvorav ca. halvparten er naturlig rekruttert.
Bestanden består av individ med middels størrelse, vekst og kvalitet. Adkomsten til vannet er lett, og det blir drevet noe stangfiske blant hytteeiere i området. En bør derfor tilstrebe en bestand med så storvokst fisk som mulig. Vi anbefaler at utsettingene blir redusert til 200 individ pr. år.
Det finnes trolig også en liten reproduserende bestand av bekkerøye i vannet.
med en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 1,24. I de siste årene har garnfisket også gitt gode fangster, og det er ikke uvanlig å ta fisk på > ½ kg. Skal en tilsvarende kvalitet og størrelse på fisken vedvare, er det viktig å begrense rekrutteringen. Utsettingene bør derfor reduseres noe, i første omgang til 400 individ pr. år.
Tjønnæ har en middels tett aurebestand av dårlig kvalitet. Veksten stagnerer ved vel 20 cm, bare et fåtall individ når ei lengde på 23 cm, alle individ hadde hvit kjøttfarge og gjennomsnittlig lengde blant kjønnsmodne hunner var 20,1 cm. Auren i vannet vurderes som nærmest verdiløs både til konsum og sportsfiske.
Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim.
E-post: [email protected]. Mobil: 99593389. Bjørn Walseng, Norsk institutt for naturforskning. Gaustadalèen 21, 0349 Oslo. E-post: [email protected]
Innhold
Sammendrag ... 3
Innhold ... 6
Forord ... 7
1 Innledning ... 8
2 Områdebeskrivelse ... 10
2.1 Beliggenhet og reguleringer ... 10
2.2 Fiskeutsettinger ... 11
3 Materiale og metoder ... 13
3.1 Vannkjemiske analyser ... 13
3.2 Krepsdyr ... 13
3.3 Garnfiske og prøvetaking av fisk ... 14
4 Resultater ... 16
4.1 Vannkvalitet ... 16
4.2 Krepsdyr ... 18
4.2.1 Artsforekomst...18
4.2.2 Planktonsamfunnet...18
4.2.3 Littoralsamfunnet...21
4.2.4 DCA-ordinasjon...21
4.3 Fisk ... 24
4.3.1 Fangstutbytte på garn... 24
4.3.2 Vertikalfordeling ... 24
4.3.3 Forholdet mellom utsatt og naturlig rekruttert fisk ... 25
4.3.4 Alder, størrelse og vekst ... 26
4.3.5 Kondisjon og kjøttfarge ... 29
4.3.6 Kjønnsmodning ... 31
4.3.7 Ernæring ... 31
5 Diskusjon ... 33
6 Referanser ... 36
Forord
Denne undersøkelsen ble gjort på oppdrag for regulanten i Mandalsvassdraget, Agder Energi Vannkraft (AEVK). Hovedhensikten med prosjektet var å gi en vurdering av vannkjemi og økologisk tilstand basert på forekomst av ulike krepsdyrarter, samt gi en status for bestandsforholdene hos fisk med tilrådninger om kompensasjonstiltak. Feltarbeidet ble utført av Trygve Hesthagen (NINA), Svein Haugland (AEVK) og Øyvind Haugland. Leidulf Fløystad (NINA) har aldersbestemt fisken, mens Randi Saksgård (NINA) har analysert mageinnholdet.
NINA takker med dette AEVK for oppdraget.
Mars 2015
Trygve Hesthagen
1 Innledning
I øvre deler av Mandalsvassdraget ble det i perioden 1932-1961 etablert ni regulerings- magasiner; Juvatn, Lognavatn, Langevatn, Store Kvernevatn, Storevatn, Stegil, Nåvatn, Skjerkevatn og Ørevatn (figur 1). I tillegg påvirket disse reguleringene flere innsjøer lengre ned i vassdraget. Området ble etter hvert også ble hardt rammet av forsuring, og på 1970-tallet ble pH målt til rundt 4,5-4,9 i flere av de regulerte innsjøene (Gunnerød mfl. 1981). De fleste aurebestandene i øvre deler av vassdraget ble trolig utryddet i løpet av 1960/70-tallet (Sevaldrud
& Muniz 1980, Hesthagen & Østborg 2008). I reguleringsmagasinene ble det derfor satt i gang omfattende utsettinger av aure som kompensasjon for tapt naturlig rekruttering. Men forsuringen førte til at denne fisken også etter hvert forsvant. Utsettingene ble derfor stoppet (Møkkelgjerd &
Gunnerød 1985). Mange av reguleringsmagasinene i øvre deler av Mandalsvassdraget var derfor i en periode trolig helt fisketomme.
Fra ikring 1985 ble det satt ut bekkerøye i mange av reguleringsmagasinene på Sørlandet (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Utsettingsforsøk i sure innsjøer hadde nemlig vist at bekke- røya hadde en høy toleranse for surt vann (Grande mfl. 1970, Grande & Andersen 1976a, b, Grande mfl. 1980). I 2005 ble det ikke lenger tillatt å sette ut bekkerøye fordi den var en fremmed art (Hesthagen & Kleiven 2013). Det ble derfor nødvendig å teste ut om vanlig aure igjen kunne leve og eventuelt reetablere seg i de sure magasinene på Sørlandet. På tidlig 2000-tall ble det derfor på nytt satt i gang utsettinger av aure. Dette kunne også motiveres ut fra at vannkvaliteten ettrr hvert også hadde bedret seg (Klif 2012).
Fiskebestanden i Langevatn ble undersøkt første gang i 1950 (Gunnerød mfl. 1981). Innsjøen hadde da en tallrik bestand av aure, men fisken hadde likevel middels god vekst og kvalitet. I 1975 samlet SNSF-prosjektet inn data om fiskestatus fra både Langevatn og Store Kvernevatn (Sevaldrud & Muniz 1980). Det ble da opplyst at aurebestandene i begge magasinene hadde forsvunnet pga sur nedbør i henholdsvis 1960- og 1970-årene. Det er derfor grunn til å tro at disse aurebestandene ble skadet allerede på slutten av 1950-tallet eller tidlig 1960-tall.
Langevatn ble prøvefisket på nytt i 1978. Magasinet hadde da en tynn bestand av aure, men dette kunne i sin helhet ha vært utsatt fisk (jf. Gunnerød mfl. 1981). Store Kvernevatn ble prøvefisket i 1972, men uten at det ble fanget fisk.
Siden 2003 er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i alle de regulerte innsjøene i Mandalsvassdraget. Noen av av dem har også vært undersøkt to ganger, bl.a. Langevatn og Store Kvernevatn i 2003 og 2009 (Hesthagen 2003, Hesthagen mfl. 2010). Etter den siste under- søkelsen ble utsettingene i begge magasinene redusert. Hensikten med denne undersøkelsen er å foreta en ny vurdering av fiskebestandene. I tillegg skulle Lisle Kvernevatn og Tjørni også inngå i undersøkelsen, der det ble satt igang utsettinger i 2011. I tillegg var det ønske fra lokalt hold om å undersøke bestandsforholdene hos aure nedenfor Ljoslandsvatn. Her ble Tjønnæ valgt ut. Alle de fem innsjøene ble prøvefisket høsten 2014, samtidig med at det ble samlet inn vannprøver. I Langevatn og Store Kvernevatn ble krepsdyrsamfunnene også undersøkt for å kunne vurdere innsjøenes økologiske tilstand. Hensikten med undersøkelsene ellers var å gi en status for de aktuelle fiskebestandene, evaluere fiskeutsettingene i seinere år, og om mulig foreslå habitatforbedrende tiltak med tanke på å etablere og styrke sjølreproduserende aure- bestander. En hovedmålsetting med fiskekultiveringstiltakene i de regulerte innsjøene i Mandals- vassdraget, er å styrke svake bestander som ikke har tilstrekkelig selvrekruttering (Anonym 2010).
Figur 1. Kart over Mandalsvassdraget der de enkelte reguleringsmagasinene er markert i rødt.
2 Områdebeskrivelse
2.1 Beliggenhet og reguleringer
Alle de undersøkte innsjøene ligger i Åseral kommune i nordlige deler av Mandalsvassdraget (figur 1). Vassdraget har et areal på 224 km2, og er dominert av harde bergarter som forvitrer seint, og lite løsmasser. De undersøkte innsjøene er lokalisert i bjørkeregionen mellom 500 og 771 moh.
Tillatelsen til å regulere Store Kvernevatn og Langevatn-magasinet ble gitt ved kgl. res. av 11.
desember 1950. Store Kvernevatn har en reguleringshøyde på 25,8 m. Langevatn-magasinet er dannet av fire mindre innsjøer: Langevatn, Sandvatn, Roddeivsvatn og Langestølstjern. Største reguleringshøyde er 16,0 m. Vann fra begge magasinene blir ført i tunnel til Nåvatn og videre til Skjerkavatn (Skjerkamagasinet). Herfra går vannet i tunnel til Skjerka Kraftverk ved Ørevatn, og videre i tunnel til Håverstad Kraftverk ved Mandalselva.
Store Kvernevatn med dam på utløpet. Foto: Trygve Hesthagen.
Lisle Kvernevatn er lokalisert rett nedstrøms Store Kvernevatn. Store Kvernevatn hadde opprinnelig ikke avløp til Lisle Kvernevatn, men den regulære tappetunnelen går ned i dette vannet. Det innebærer tilførsel av kaldt vann fra dypere lag av Store Kvernevatn. Lisle Kvernevatn består av to bassenger, med en mindre mellomliggende elvestrekning. Det nederste delen er dypest med et maks dyp på 20 m. Det går en anleggsvei langs sørsiden av vannet, og det er anlagt ei bru ved utløpet.
Tjørni er lokalisert nedstrøms Langevatn-magasinet. Det er følgelig påvirket av denne reguleringen ved manglende vannslipp, bortsett fra i perioder med overvann fra magasinet.
Tjørni er grunn med 1-3 m som dominererende dyp, og med et maksdyp på 6,6 m. Det er bygd en terskel på utløpet, men dette har ikke økt vannspeilet i vesentlig grad (Hans Ackermann, pers.
medd.). Derimot har vannstanden blitt betydelig mer stabil etter at terskelen ble etablert. Det er fem hytter ved eller i nærheten av vannet. En beverhytte ble registrert på østsiden.
Lisle Kvernevatn med osen i forgrunnen. Foto: Trygve Hesthagen.
Tjønnæ er lokalisert ikring ½ km nedstrøms utløpet av Ljoslandsvatn, og må nærmest karakteriseres som en utvidelse av elva. Lokaliteten er grunn med et godt utviklet vegetasjonsbelte. Største dyp ble målt til 15 m.
Tabell 1. Noen fysiske data for de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 2014.
Fysiske data Langevatn Store
Kvernevatn
Lisle Kvernevatn
Tjørni Tjønnæ
Magasin-nr. 307 306 - - -
Vann nr. (NVE) 1164 1163 68910 8857 67982
Høyde i moh (HRV) 683,6 771,0 747 598 500
Høyde i moh (LRV) 667,6 745,2 - - -
Reguleringshøyde (m) 16,0 25,8 - - -
Areal HRV (km2) 2,0796 2,0028 0,0777 0,1464 0,1233
Største målte dyp (m) 31 20 6,6 15
Siktedyp 4 10 8 2 3
2.2 Fiskeutsettinger
Utsettingene av aure i de regulerte innsjøene i Mandalsvassdraget omfattet i perioden 2003- 2013 avkom av stamfisk fra innløpselva til Sandvatn nedstrøms Juvatn (Hesthagen & Walseng 2104). I denne perioden ble det hver høst fanget gytefisk med ruser og elektrisk fiskeapparat.
Det ble også satt ut settefisk i dette vannet (merket), men gytemodne individ ble ekskludert som stamfisk. Gytefisken ble transportert til Finså Klekkeri for stryking, og ble deretter avlivet. Den befruktede rogna ble lagt inn i anlegget, der settefisken også ble produsert. Finså Klekkeri ble nedlagt i 2013.
I 2014 startet produksjon av settefisken til de regulerte innsjøene i Mandalsvassdraget ved Syrtveit Fiskeanlegg i Evje og Hornnes kommune (Hesthagen & Walseng 2014). Grunnlaget for
produksjonen ble lagt høsten 2009 da det ble det lagt inn befruktet rogn av stamfisk fra Sandvatn.
Høsten 2013 var den klar som stamfiskbeholdning (Nils Børge Kile, pers. medd.). Anlegget bruker altså 2009-årgangen til å bygge opp en ny årgang stamfisk. Men det skal også hentes inn ny stamfisk fra Sandvatn, og det forventes å skje første gang i 2016. Settefisken i de regulerte innsjøene i Mandalsvassdraget blir satt ut som énsomrige individ i slutten av juni. Den er merket ved å fjerne fettfinnen. Settefisken produsert ved Finså Klekkeri hadde en gjennomsnittlig lengde±sd på 65±3 mm, basert på målinger fra 2006-08 (Hesthagen & Walseng 2014).
Tabell 2. Antall énsomrig settefisk utsatt i Store og Lisle Kvernevatn, Langevatn og Tjørni i perioden 2005-2014.
År Store
Kvernevatn
Lisle Kvernevatn
Langevatn Tjørni
2005 3000
2006 3000
2007 3000 1500
2008 3000 1500
2009 3000 1500
2010 2000 1000
2011 3000 250 3000 500
2012 2000 250 1000 500
2013 2000 250 1000 500
2014 2000 250 1000 500
I Store Kvernevatn ble utsettingene satt i gang i 2006 med 3000 individ fram til og med 2009.
Siden har det vært satt ut 2000 individ pr. år, bortsett fra 3000 individ i 2011 (tabell 2). I Langevatn har utsettingsantallet variert en god del i løpet av de siste årene. Utsettingene er nå trappet ned, og siden 2012 har de omfattet 1000 individ. I Lisle Kvernevatn og Tjørni ble utsettingene satt i gang i 2011, med henholdsvis 250 og 500 individ pr. år. I Tjønnæ har det aldri vært satt ut fisk.
3 Materiale og metoder
3.1 Vannkjemiske analyser
I Langevatn og Store Kvernevatn ble det tatt vannprøver fra ymse tilløpsbekker, samt i selve magasinene nær utløpet. Det foreligger også vannprøver fra disse lokalitetene i 2003 og 2009.
Fra de øvrige innsjøene ble det tatt en vannprøve fra utløpet. Alle prøvene ble analysert for full ionebalanse for beregning av syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Den er definert som summen av basekationer [BC] (Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke syrers anioner [SAA] (SO4 + NO3 + Cl). ANC er modifisert (ANCmod) slik at organiske syrer som opptrer permanent som anioner i pH-området for naturlig vatn (pH>4,5), inngår sammen med de uorganiske sterksyre- anionene (Lydersen mfl. 2004). Parameteren blir beregnet på basis av to konstanter og innholdet av TOC (total organisk carbon): ANCmod = (BC) – (SAA + (⅓ *10,2 *TOC)). ANCmod for 2003 er tidligere ikke beregnet pga manglende TOC-målinger det året. Vi har nå beregnet TOC for det året vha en regresjon mellom TOC og Fargetall (Pt/L) fra et datasett for regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget for årene 2005-2014. Det omfatter også data fra Langevatn og Store Kvernevatn i 2009 og 2014. Det foreligger 34 parallelle målinger av Fargetall og TOC. Forholdet mellom de to parametrene kan beskreves ved ligningen:
TOC=0,082 * Fargetall +1,53 (F1,33=83,91, R2ad=0,71, P < 0,0001)
Ulike Al-fraksjoner ble analysert for alle prøver, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen (labilt Al). Vannprøvene ble analysert ved Analysesenteret, Trondheim kommune.
3.2 Krepsdyr
To planktonprøver fra de frie vannmassene i Langevatn og Store Kvernevatn ble tatt med en håv fra 15 m dyp og opp til overflaten fra ett av de dypeste områdene i hver innsjø. I tillegg ble det tatt to kvalitative littoralprøver med planktonhåv. Prøvene ble tatt med kast like over bunnen i et habitat som er representativt for lokaliteten. Totalt trekklengde på hver prøve var ca. 25 m. Håven som ble benyttet hadde en maskevidde på 90 µm, og med diameter og dybde på henholds 30 og 57 cm.
Individrike krepsdyrprøver ble fraksjonert og minst 200 individer ble artsbestemt. Resten av prøven ble så gjennomgått for eventuelt flere arter. Rotatoriene er bestemt etter Ruttner-Kolisko (1972). Vannloppene (cladocerene) er bestemt ved hjelp av Smirnov (1971), Flössner (1972) og Herbst (1976), mens hoppekrepsene (copepodene) er bestemt ved hjelp av Sars (1903, 1918), Rylov (1948) og Kiefer (1973, 1978). Nauplier og små copepoditter er ikke artsbestemt.
Krepsdyrmaterialet er analysert med Detrended Correspondence Analysis (DCA) (Hill 1979, 1980), med programmet CANOCO (ter Braak & Smilauer 1998). Ordinasjon er gjort på forekomst/fravær data sammen med ni vann i Vest-Agder som ble prøvetatt etter samme opplegg i 2006 (Hesthagen mfl. 2006). Disse vannene er behandlet passivt i et datasett bestående av forsurede lokaliteter (Bjorvatn og Kvernelandsvatn i Rorevassdraget), samt artslister fra Sognevatn (minus tre survannstolerante arter). De er ment å representere en tilnærmet uforsuret situasjon. DCA arrangerer artslistene slik at de med lik artssammensetning blir liggende nær hverandre når resultatet plottes i et aksekors, mens artslister med ulik artssammensetning blir liggende lengre fra hverandre i plottet. Da forskjeller i artssammen- setning mellom stasjonene gjenspeiler forskjeller i miljøet, vil aksene i plottet representere underliggende miljøvariabler. Selv i en uforsuret situasjon må vi påregne å finne survannstolerante arter. Vi kan derfor ikke forvente at de undersøkte lokalitetene får en arts- sammensetning lik den vi har "konstruert" i DCA-analysen. Resultatet vil imidlertid fortelle oss i hvilken retning utviklingen går, samt forskjeller mellom de undersøkte lokalitetene.
3.3 Garnfiske og prøvetaking av fisk
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 10. - 14. august 2014, med bunngarn og flytegarn (kun Langevatn). Bunngarna var av typen Nordisk oversiktsgarn, med 12 ulike maskevidder representert på samme garn; 5,0; 6,3; 8,0; 10,0; 12,5; 15,5; 19,5; 24,0; 29,0; 35,0; 43,0 og 55,0 mm (Appelberg mfl. 1995). Disse garna er 30 m lange og 1,5 m dype (areal 45 m2), og hver maskevidde utgjør ei lengde på 2,5 m (areal 3,75 m2). I Langevatn er det opprettet 8 stasjoner fordelt på alle de fire opprinnelige innsjøene i magasinet, totalt 29 garn (figur 2, tabell 3). Garna ble satt i standard dybdeintervaller: 0-3 m, 3-6 m, 6-12 m og 12-20 m. I Store Kvernevatn er det opprettet 7 stasjoner fordelt over hele magasinet, med en totalinnsats på 16 garn i dybdeintervallene 0-3, 3-6 og 6-12 m. I Lisle Kvernevatn, Tjørni og Tjønnæ varierte innsatsen mellom 4-8 garn. En flytegarnserie består av ei lenke på 54 m med åtte maskevidder: 10, 12,5, 16, 21, 25, 29, 35 og 43 mm (Rosseland mfl. 1979).
Flytegarnet er 6 m dypt og dekker følgelig et areal på 324 m2. Sterk vind gjorde det ikke mulig å sette flytegarn i Store Kvernevatn. Fangstutbyttet (Cpue) blir uttrykt som antall fisk pr. 100 m2 garnareal pr. natt, eller ca. 12 timers fiske. Vanntemperaturen i overflaten i de undersøkte innsjøene varierte mellom 14,4 og 16,8 oC. Unntatt var Lisle Kvernevatn hvor det ble målt 7,9
oC. Lavere temperatur her skyldes tilførsel av kaldt bunnvann fra Store Kvernevatn.
Figur 2. Skisse av Langevatn-magasinet og Store Kvernevatn, med angivelse av stasjonene for bunngarn (B) og flytegarn (F), samt tilløpsbekker for vannprøvetaking i Store Kvernevatn (Bekk 1-3) .
For hver fisk ble det registrert lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn, modningsgrad og kjøttfarge (hvit, lys rød og rød). Til aldersbestemmelsen ble det tatt skjellprøver av all fisk, samt øresteiner (otolitter) fra et utvalg individ. Fiskens lengde ble tilbakeregnet ved å anta et lineært forhold mellom fiskens lengde og skjellradius. All fisk ble undersøkt med hensyn til om de var merket (fettfinneklippet). Det ble også notert om fisken hadde ytre tegn til oppdrett i form av slitte eller deformerte rygg- hale eller bukfinner. I tvilstilfeller mellom naturlig rekruttert
Det er foretatt en sammenstilling av fangstutbyttet, som for Langevatn og Store Kvernevatn som også omfatter data fra 2003 og 2009 (tabell 4). I tillegg til aure i alle innsjøer, ble det i 2014 også tatt én bekkerøye i Langevatn og to individ i Lisle Kvernevatn.
Tabell 3. Fangstinnsatsen med Nordiske bunngarn på de enkelte stasjonene i de fem innsjøene i Mandalsvassdraget som ble prøevfisket høsten 2014, fordelt på ulike dyp (0-3, 3-6,6-12 og 12- 20 m).
Dyp (m) Lange- vatn
Store Kvernevatn
Lisle Kvernevatn
Tjørni Tjønnæ
0-3 8 7 2 6 3
3-6 8 7 2 2 2
6-12 8 2 0 0 2
12-20 3 0 0 0 0
Totalt 29 16 4 8 7
Antall st. 8 7 2 6 3
Tabell 4. Fangstene av aure og bekkerøye på bunngarn og flytegarn i Langevatn og Store Kvernevatn i 2003, 2009 og 2014, og på bunngarn i Lisle Kvernevatn, Tjørni og Tjønnæ i 2014.
– betyr at ingen undersøkelser ble foretatt.
Innsjø Aure: Bunngarn Aure: Flytegarn Bekkerøye: Bunngarn 2003 2009 2014 2003 2009 2014 2003 2009 2014
Langevatn 59 156 136 4 0 6 3 0 1
Store Kvernevatn
1 93 52 0 0 - 14 0 0
Lisle Kvernevatn
- - 22 - - - 2
Tjørni - - 19 - - - 0
Tjønnæ - - 38 - - - 0
4 Resultater
4.1 Vannkvalitet
Fra innløpsbekkene til Langevatn og Store Kvernevatn foreligger det vannkjemiske data også for årene 2003 og 2009 (Tabell 5). Resulatene viser at innsjøene i øvre deler av Mandals- vassdraget fortsatt er relativt sure. I løpet av de siste ti årene har vannkvaliteten likevel bedret seg noe. Dette gjelder spesielt i tilløpsbekkene til Store Kvernevatn, der pH i 2003 var 4,91-5,16, mmens den i 2014 hadde økt til 5,03-5,38. Også prøver tatt ved dammen viste en pH-øking i samme periode, fra 5,13 til 5,37. Innholdet av labilt Al (Ali) har avtatt i løpet av de siste 10 årene basert på de fire målepunktene, fra 17-72 µg/L i 2003 til 11-27 µg/L i 2014. ANCmod er likevel negativ i alle lokaliteter, fra -3 til -8 µekv/L. Lisle Kvernevatn, som tilføres vann fra Store Kvernevatn, har naturlig nok en liknede vannkvalitet, med pH = 5,27, Ali = 29 µg/L og ANCmod
= - 6 µekv/L.
Blant tilløpsbekkene til Langevatn-magasinet er den fra Langestølstjern surest, med pH 4,99.
Her har vannkvaliteten faktisk blitt dårligere siden 2003 da pH var 5,49. Tilløpene til Sandvatn og Roddeivsvatn hadde en noe høyere pH, med henholdsvis 5,30 og 5,40. Her har ikke pH endret seg vesenlig i løpet av de siste 10 årene. Innholdet av Ali i disse lokalitetene er moderat med 20-26 µg/L. Vannkvaliteten i selve Langevatn, basert på en prøve nær dammen, er omtrent den samme som i innløpselvene, med pH 5,27-5,35 og Ali på16-33 µg/L. ANCmod er pr. 2014 noe lavere i Langevatn enn i Store Kvernevatn med -3 til +1 µekv/L.
Tjørni, som ligger nedstrøms Langevatn hadde en svært dårlig vannkvalitet med pH 4,64, Ali på 49 µg/L og ANCmod - 9 µekv/L. Dette skyldes trolig tilførsel av surt vann fra tilløpsbekkene i østlig retning. I Tjønnæ nedstrøms Ljoslandsvatn var derimot vannkvaliteten langt bedre både mht pH (5,27), Ali (18 µg/L) og ANCmod (-1 µekv/L).
Innholdet av næringssalter er svært lavt i alle forsøkslokalitene med bare 0,08-0,40 mg Ca/L.
Innløpsbekkene til Store Kvernevatn har de laveste verdiene. Total organisk carbon (TOC), eller mengden humus, er relativt lavt med 1,2-6,8 mg/L. Ett unntak var Tjørni med 10,6 mg/L.
Siktedypet er også en indiasjon på mengden humus i vannet. Kvernevatna er mer klarvanns- sjøer med siktedyp på 8-10 m, mot bare 2-4 m i de andre tre innsjøene (tabell 1).
Tabell 5. Noen vannkjemiske data for Langevatn (2003, 2009 og 2014), Store Kvernevatn (2003, 2009 og 2014), samt Lisle Kvernevatn, Tjørni og Tjønnæ i 2014. ANC er også modifisert etter innholdet av TOC, kalt ANCmod (jf. Metoder). For lokaliseringen av de enkelte bekkene i Langevatn og Store Kvernevatn, se figur 2.
Lokali- tet
Sted År pH Alk Ca Ledn Turb Farge TOC Ali ANC ANCmod
µek v/L
mg/L µS/c m
FTU mg
Pt/L
mg/L µg/L µekv/L µekv/L Lange-
vatn
Bekk Langs.
tjern
2003 5,49 0 0,22 9,1 0,83 34 13 22 7
2009 5,02 0 0,22 10,0 0,67 50 6,8 33 12 -11
2014 4,99 6 0,21 9,0 0,96 54 5,3 26 15 -3
Bekk Sandvatn
2003 5,35 0 0,25 8,1 0,78 16 25 7 -3
2009 5,30 2 0,19 9,0 0,57 24 3,6 31 9 -4
2014 5,40 15 0,20 8,0 0,77 16 3,3 20 9 -2
Bekk Rod.
tjern
2003 5,46 0 0,36 8,5 0,67 23 6 -3
2009 5,40 3 0,24 9,0 0,47 15 2,6 21 7 -1
2014 5,30 14 0,28 9,0 0,80 24 4,1 23 12 -2
Ved dam 2003 5,27 0 0,27 8,2 0,97 16 33 1 -9
2009 5,32 4 0,24 9,0 1,70 22 6,9 20 11 -13
2014 5,35 15 0,22 8,0 0,58 18 2,4 16 10 1
St.Kver- nevatn
Bekk 2 2003 4,91 0 0,46 15,3 0,47 13 72 -12 -21
2009 5,12 0 0,09 9,0 0,53 28 4,0 28 4 -10
2014 5,03 7 0,11 8,0 0,42 33 4,4 34 7 -8
Bekk 1 2003 5,00 0 0,11 9,0 0,24 4 53 -11 -17
2009 5,13 0 0,08 9,0 0,31 2 2,4 23 -5 -13
2014 5,38 15 0,11 9,0 0,52 6 1,5 11 -3 -8
Bekk 3 2003 5,16 0 0,22 8,8 0,52 9 17 -1 -8
2014 5,40 14 0,13 9,0 0,58 9 1,8 25 3 -3
Ved dam 2003 5,13 0 0,21 10,3 0,43 9 58 -10 -17
2009 5,34 1 0,21 10,0 0,44 5 1,6 7 -2 -7
2014 5,37 13 0,17 10,0 0,33 4 1,2 27 -3 -7
Lisle Kvernevt
Utløp 2014 5,27 13 0,20 11,0 0,34 10 1,7 29 0 -6
Tjørni Utløp 2014 4,64 0 0,42 19,0 0,77 129 10,6 49 27 -9
Tjønnæ Utløp 2014 5,29 17 0,40 11,0 0,58 39 5,5 22 18 -1
Tjønnæ er omgitt av bratte fjell i vest. Foto: Trygve Hesthagen.
0 5 10 15 20 Stemvatn
Sjåvasstjern Kårbekkvatn Stegil Storevatn
Sandvatn Juvatn Skjerkevatn Nåvatn St Kvernevatn Langevatn
Antall arter Vannlopper Hoppekreps
4.2 Krepsdyr
4.2.1 Artsforekomst
Både Langevatn og Store Kvernevatn har svært artsfattige krepsdyrsamfunn, og totalt ble det kun registrert 15 arter fordelt på 10 vannlopper og 5 hoppekreps (tabell 6). I Langevatn ble det funnet 9 arter (4 arter vannlopper og 5 arter hoppekreps), mens Store Kvernevatn hadde 14 arter (9 arter vannlopper og 5 arter hoppekreps). Alonella excisa var den eneste av artene i Langevatn som ikke ble funnet i Store Kvernevatn.
Artsantallet er mindre enn gjennomsnittet for ni andre vann i Mandalsvassdraget (Hesthagen &
Walseng 2012, 2013, 2014), som er blitt undersøkt tidligere etter samme opplegg som i 2014 (figur 3). Artsantallet i disse vannene har variert mellom 8 og 17, med et gjennomsnitt på 14.
Åtte arter (5 vannlopper og 3 hoppekreps) ble registrert i Nåvatn i 2013. Hesthagen mfl. (2006) fant 41 arter i en undersøkelse av ni vann med samme innsats som i denne undersøkelsen. I følge Fauna Norvegica (Walseng & Halvorsen 1996 a,b, oppdatert våren 2013), er det registrert 65 arter (42 arter vannlopper og 23 arter hoppekreps) i Vest-Agder.
Sammenligner vi de regulerte innsjøene (Langevatn, Store Kvernevatn, Nåvatn, Skjerkevatn, Juvatn, Storevatn og Stegil) med vann som ikke er påvirket av regulering, er gjennomsnittlig artsrikdom størst i den sistnevnte kategorien; med 16,8 mot 11,3 arter. Det er spesielt littoralsamfunnene i reguleringsmagasinene som er artsfattige, noe som skyldes svært ustabile forhold i strandsonen.
Figur 3. Artsrikdommen av vannlopper og hoppekreps i 11 vann i Mandalsvassdraget, både regulerte, påvirket av regulering (Sandvatn) og ikke-regulerte vann (Kårbekkvatn, Sjåvasstjern og Stemvatn) (jf. Hesthagen & Walseng 2012, 2013, 2014).
4.2.2 Planktonsamfunnet
Det kolonidannende hjuldyret (Rotatoria) Conochilus unicornis/hippocrepes dominerte i begge
Lokalitet Langevatn Langevatn St Kvernev St Kvernev
Dato 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014
lengde plankton I plankton II plankton I plankton II
Rotatoria
Keratella hiemalis Carlin 0,6
Kellicottia longispina (Kellicott) 0,9 2,9 45,5 43,5
Conochilus unicornis/Rousselet/
hippocrepes (Schrank) 99,1 97,1 54,0 56,5
tot ant individer 22500 2085 17600 18400
trekklengde 15 15 15 15
ant dyr pr m3 21225 1967 16603 17357
Lo kalitet Langevatn Langevatn Langevatn Langevatn St Kvernev St Kvernev St Kvernev St Kvernev Dato 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014 11.08.2014 lengde plankto n I plankto n II litto ral I litto ral II plankto n I plankto n II litto ral I litto ral II
Cladocera
Holopedium gibberum Zaddach 52,4 81,3 4,7 7,0 + +
Bosmina longispina Leydig 38,7 10,2 98,2 97,5 0,4 0,1 24,9 35,6
Acroperus harpae (Baird) + 0,4
Alonella excisa (Fischer) 0,1
Alonella nana (Baird) 1,0 +
Alonopsis elongata Sars + 0,0 21,2 21,2
Chydorus sphaericus (O.F.M.) + 2,7 5,2
Rhynchotalona falcata Sars +
Polyphemus pediculus (Leuck.) 1,8 2,5 1,7 0,8
Bythoptrephes longimanus Leydig +
Copepoda
Eudiaptomus gracilis Sars 3,2 0,5 + + 6,2 8,5 23,9 6,0
Heterocope saliens (Lillj.) 1,0 1,6 + + 0,1
cal. naup 0,5
Eucyclops serrulatus (Fisch.) + 0,2 0,4
Cyclops scutifer Sars 1,5 1,6 2,8 3,2 3,2 1,2
Diacyclops nanus (Sars) 0,5 +
cycl. naup 2,0 4,3 85,7 81,3 21,2 29,2
cycklopoditt indet 0,5
tot ant vannlopperarter 3 2 2 2 6 3 7 7
tot ant hoppekrepsarter 4 3 2 2 3 2 4 3
tot ant krepsdyrarter 7 5 4 4 9 5 11 10
tot ant individer 982 187 83402 36202 3816 2791 4103 2502
trekklengde 15 15 25 25 15 15 25 25
arter har blitt oversett. Før kalkingen av Nesvatn var K. longispina enerådende hjuldyr. Straks etter kalking, og med en pH på rundt 5,0, dukket den kolonidannenede arten Conochilus unicornis /hippocrepes opp. I både Langevatn og Store Kvernevatn var det høye tettheter av hjuldyr.
Tabell 6. Rotatoria (hjuldyr) sin sammensetning i Langevatn og Store Kvernevatn i august 2014.
Det ble tatt to prøver fra hver lokalitet (plankton I og II).
Tabell 7. Krepsdyrsamfunnenes sammensetning i Langevatn og Store Kvernevatn høsten 2014.
Vannloppene Holopedium gibberum (gelékreps) og Bosmina longispina (snabelkreps) dominerte planktonet i Langevatn, og utgjorde henholdsvis 52,4 % og 38,7 % av individene i den mest individrike planktonprøven (jf. plansje 1). I tillegg ble det funnet et individ av den littorale formen Alonella excisa (stripedvergkreps). De to calanoide hoppekrepsene Eudiaptomus gracilis (sørhops) og Heterocope saliens (spasmehops), samt de cyclopoide hoppekrepsene, Cyclops scutifer (vingehops) og Diacyclops nanus (myrvannshops), forekom i mindre tettheter. C.
scutifer var representert med et fåtall voksne hunner samt noen få nauplier, mens det ble påvist et voksent individ av D. nanus.
I Store Kvernevatn var hoppekrepsen C. scutifer dominerende art når vi teller med nauplier tilhørende arten. Også voksne hunner var tallrike. Vannloppen H. gibberum og hoppekrepsen E.
gracilis var også vanlige. Sistnevnte art var representert med copepoditter (cop II - cop V). H.
saliens ble kun påvist som enkeltindivid.
Når vi inkluderer nauplier, var individtettheten størst i Store Kvernevatn. Men på grunn av den høye andelen av H. gibberum i Langevatn, er biomassen av krepsdyr størst her. H. gibberum er en av våre største arter (jf. plansje 1).
Plansje 1. Eksempler på vannloppene som ble registrert i planktonet i Langevatn og Store Kvernevatn: Holopedium gibberum (til venstre), Bosmina longispina (i midten) og Bythotrephes longimanus (høyre). Den siste arten inngikk også i dietten hos auren i flere av de undersøkte innsjøene (jf. Kap. 4.3.7. (Tegninger av G.O. Sars).
Vi kan konkludere med at Store Kvernevatn har en solid bestand av C. scutifer, noe som tyder på at vannet ikke er veldig forsuringsskadet. Denne arten (plansje 2) får problemer når pH<5,0, og en økning i bestanden er ofte registrert etter kalking (Eriksson mfl. 1983, Sandøy & Nilssen 1987). Det har vist seg at arten bl.a. får nedsatt eggproduksjon ved lav pH (Arvola mfl. 1986).
Den er vår vanligste planktoniske hoppekreps, og er utbredt over hele landet, fra lavland til høyfjell. Den viser en utrolig variasjon i livssyklus (Halvorsen & Elgmork 1976, Elgmork 1981, Elgmork 1985, Elgmork & Eie 1989). At det ble funnet få individer i Langevatn, kan tyde på at dette vannet er mer forsuret enn Store Kvernevatn. Selv om pH var den samme i de to vannene da prøvene ble tatt, kan situasjonen ha vært annerledes under snøsmeltingene eller under episoder med store nedbørmengder.
Plansje 2. Hoppekrepsen Cyclops scutifer. (Tegninger av G.O. Sars).
4.2.3 Littoralsamfunnet
Store Kvernevatn har et mer artsrikt littoralsamfunn enn Langevatn. Her ble det kun funnet to arter av vannlopper, B. longispina og Polyphemus pediculus (rovkreps). Det var total dominans av førstnevnte art, med 98,2 % og 97,5 % i de to prøvene. Den forekom i ekstremt høye tettheter, og i den ene prøven var det nærmere 100 000 individer pr. m3. I tillegg til disse vannloppene ble hoppekrepsartene E. gracilis og H. saliens også påvist. Det er ikke uvanlig at enkeltprøver kan bli fulle med B. longispina. Dette kan skyldes en kombinasjon av generelt høye tettheter, i tillegg til at fremherskende vindretning kan ha resultert i en oppstuving av dyr. Erfaringen er at når dette skjer, kan andre arter være sjeldne eller utebli helt. B. longispina er en planktonlittoral art, dvs.
at den forekommer både i planktonet og littoralsonen. Den formerer seg parteno-genetisk i løpet av sommermånedene, og antall individer varierer. Noen ganger kan vannet i littoralen være blakket når arten forekommer i ekstreme tettheter.
Også i Store Kvernevatn var B. longispina dominerende art i begge prøver (24,9 % og 35,6 %), Vannloppen Alonopsis elongata (klarvannskreps) (plansje 3) var også dominant, og utgjorde 21,2 % av individene i begge prøvene. Dette er vår vanligste littorale art, sammen med B.
longispina og Chydorus sphaericus. Den er typisk for næringsfattige klare innsjøer. Dette er i god overensstemmelse med at vannprøven fra utløpet hadde et fargetall på kun 4.
De øvrige artene som ble funnet i Store Kvernevatn er alle vanlige i norske vann, og har en vid toleranse i forhold til pH. Tettheten av dyr var omtrent som i planktonet, dvs. med et gjennomsnittsnitt på i underkant av 3000 individer pr. m3.
Planje 3. Vannloppen Alonopsis elongata. (Tegning av G.O. Sars).
4.2.4 DCA-ordinasjon
Forekomst/fravær-data fra Langevatn og Store Kvernevatn ble analysert passivt ved hjelp av en DCA–ordinasjon som bestod av artslister fra respektive forsurede og ikke-forsurede lokaliteter (jf. Metodekapitlet og figur 4). Tillegg er ni vann fra Hesthagen mfl. (2006) vist i figuren.
Nedveiing av sjeldne arter ble benyttet. Erfaring fra andre undersøkelser som inkluderer lokaliteter med et stort spenn i pH, er at DCA-analyser resulterer i ordinasjonsplott der variasjonen langs 1-aksen er sterkt korrelert med pH. Hvorvidt pH direkte eller indirekte påvirker artsinventaret, tar vi ikke stilling til.
Ordinasjonen resulterte i at 41,8 % av variasjonen i materialet kunne forklares av de to første aksene der 1-aksen forklarte 34,3 % av variasjonen, mens 2-aksen bidro med ytterligere 7,5 %.
Lengden til 1-aksen var 1,41, mens lengden av 2-aksen var 0,95 SD-enheter. De sure og de nøytrale referansevannene la seg i hver sin ende av akse 1, mens vi finner de øvrige vannene som er behandlet passivt, et sted i mellom. Store Kvernevatn legger seg omtrent midt i plottet, noe nærmere de nøytrale referansevannene enn Langevatn. Diacyclops nanus, som ble påvist i begge vannene, er regnet som en survannsindikator. A. excisa er også oftest assosiert med sure lokaliteter, mens de øvrige artene er indifferente i forhold til pH.
Store Kvernevatn
Sur referanse Nøytral referanse Hesthaget mfl. 2006
0,5 1,0
0,5
akse 1
akse 2
Langevatn
Figur 4. Passiv DCA-ordinasjon av krepsdyrfaunaen (forekomst/fravær) i Langevatn og Store Kvernevatn (angitt i gult), samt i ni andre sørlandslokaliteter (Hesthagen mfl. 2006).
Selv om både Langevatn og Store Kvernevatn har artsfattige krepssamfunn, er det indikasjoner på at situasjonen for ferskvannsfaunaen er noe bedre i sistnevnte lokalitet. Dette er både med tanke på funn av flere arter, men også at den svakt forsuringsfølsomme hoppekrepsen C. scutifer er mer vanlig.
4.3 Fisk
4.3. 1. Fangstutbytte på garn
I Langevatn skjedde det er kraftig økning i fangstutbyttet fra 2003 og fram til 2009, med Cpue (antall pr. 100 m2 garnareal) på henholdsvis 4,8 og 12,0 individ (figur 5). Fangstutbyttet i 2014 var noe lavere enn fem år tidligere med Cpue = 10,4 individ. Store Kvernevatn var nærmest fisketomt da innsjøen ble prøvefisket første gang i 2003, med et utbytte på ett individ.
Utsettingene her ble altså satt i gang i 2006, og det resulterte i en relativt tett bestand allerede i 2009, med et utbytte (Cpue) på 12,7 individ. I 2014 var fangsten en god del lavere med 7,2 individ. Både Lisle Kvernevatn og Tjønnæ hadde middels tette aurebestander med Cpue på ca.12 individ. Bestanden i Tjørni synes derimot å være betydelig mindre med Cpue=5,3 individ.
I Langevatn ble det bare tatt seks individ på flytegarn (tabell 4). Auren i dette magasinet utnytter derfor i liten grad de frie vannmassene. Dette er i samsvar med utbyttet på flytegarn i 2003 og 2009, som gav henholdsvis fire og null fisk.
Figur 5. Fangstene av aure på bunngarn uttrykt som antall fisk pr. 100 m2 areal (Cpue); i Langevatn og Store Kvernevatn i 2003, 2009 og 2014, og i Lisle Kvernevatn, Tjørni og Tjønnæ i 2014.
4.3.2 Vertikalfordeling
Vertikalfordelingen av prøvefiskefangstene fra Langevatn i 2003 viste at mengden fisk avtok klart med økende dyp (figur 6). Fangstene (Cpue) på 0-3 og 6-12 m dyp var da henholdsvis 8,9 og 2,8 individ. Det ble ikke fanget fisk på dypere områder av magasinet (12-20 m). Fram til 2009 hadde dette endret seg vesenlig da fisken også i stor grad ble fanget på 12-20 m dyp. Det var relativt små forskjeller i mengden fisk på de fire dypene, med en variasjon i Cpue mellom 9,8 og 15,0 individ. I 2014 ble det fanget mest fisk på 3-6 og 6-12 m dyp (13,9 vs. 11,1 individ) og klart minst på 12-20 m dyp (4,9 individ).
Figur 6. Vertikalfordelingen av prøvefiskefangsten hos aure i Langevatn og Store Kvernevatn i 2003, 2009 og 2014, fordelt på 0-3, 3-6, 6-12 og 12-20 m dyp. n=antall fisk. I Store Kvernevatn er det ikke satt garn på 12-20 m dyp.
4.3.3 Forholdet mellom utsatt og naturlig rekruttert fisk
I Langevatn var 56 % av all fisk fanget i 2003 utsatt (figur 7). Seinere har andelen settefisk avtatt gradvis, til 43 % i 2009 og til bare 17 % i 2014. I Store Kvernevatn var nær all fisk i 2009 utsatt (98 %). Også i dette magasinet har andelen settefisk avtatt, til 69 % i 2014. I Lisle Kvernevatn var andelen settefisk enda lavere med 45 %. I Tjørni var derimot en dominerende andel av fisken utsatt (63 %).
Figur 7. Andel utsatt aure i Langevatn og Store Kvernevatn i årene 2003, 2009 og 2014, og i Lisle Kvernevatn og Tjørni i 2014. I Tjønnæ blir det ikke satt ut fisk.
Det er foretatt en sammenstilling av aldersfordelingen hos utsatt og naturlig rekruttert aure i Langevatn og Store Kvernevatn fordelt på årene 2003, 2009 og 2014 (tabell 8). I Langevatn var
0 2 4 6 8 10 12 14 16
0-3 3-6 6-12 12-20
Cpue
Langevatn
2003 n=59
0 2 4 6 8 10 12 14 16
0-3 3-6 6-12 12-20
Cpue
2009 n=156
0 2 4 6 8 10 12 14 16
0-3 3-6 6-12 12-20
Cpue
Dyp (m )
2014 n=130
0 5 10 15 20
0-3 3-6 6-12 12-20
Store Kvernevatn
2003 n=1
0 5 10 15 20
0-3 3-6 6-12 12-20
2009 n=93
0 5 10 15 20
0-3 3-6 6-12 12-20
Dyp (m )
2014 n=52
innslaget av utsatt fisk i de yngste aldersgruppene betydelig lavere i 2014 enn i 2009. Dette var ikke forventet, idet utsettingsmengden ikke har blitt vesentlig redusert. I 2009 ble det fanget 21 settefisk i aldersgruppene 1+ og 2+, mot bare seks individ i 2014. Det samme mønsteret synes å være tilfelle i Store Kvernevatn. Her ble det i 2009 fanget 52 settefisk som tilhørte aldersgruppene 1+ og 2+. Til sammenligning var det i 2014 bare ni individ i disse to alders- gruppene. Resultatene tyder på at overlevelsen hos utsatt fisk har avtatt i seinere år.
Tabell 8. Antall stedegen og utsatt aure i Langevatn og Store Kvernevatn i 2003, 2009 og 2014, fordelt på i ulike aldersgrupper.
Alder Langevatn Store Kvernevatn
2003 2009 2014 2003 2009 2014
Vill Utsatt Vill Utsatt Vill Utsatt Vill Utsatt Vill Utsatt Vill Utsatt
0+ 2 0 21 0 0
1+ 14 0 0 8 4 2 0 25 0 2
2+ 4 0 11 17 21 1 0 27 2 7
3+ 3 6 18 4 13 5 1 18 8 9
4+ 2 20 12 7 22 4 0 0 5 15
5+ 5 7 5 2 8 0 1 0 0 0 2
6+ 0 2 4 0 3 0 0 0 0 0 1
7+ 1 0 3 0 0 0 0 0 0
8+ 1 0 0 0 0 0 0 1 0
9+ 0 0 0 0 1 0 0 0
Tot 28 35 52 40 74 12 0 1 2 91 16 36
4.3. 4 Alder, størrelse og vekst
I Langevatn har naturlig rekruttert aure en normal alderssammensetning, idet alle aldersgrupper mellom 1+ og 7+ var representert (figur 8, venstre del). Ettåringene var riktignok fåtallige, men det skyldes i hovedsak garnseleksjon idet de er mindre fangbare på garn enn større og eldre individ. I Store Kvernevatn tilhørte den ikke-merkede fisken aldergruppene 2+, 3+ og 4+. I tillegg ble det fanget ett individ på åtte år. Fraværet at eldre naturlig rekruttert fisk skyldes at det er først i seinere år at en ny aurestamme har etablert seg. I Lisle Kvernevatn og Tjønnæ synes aurebestandene å ha en relativt stabil naturlig rekruttering. Aldersfordelingen fra Tjørni tyder derimot på sviktende rekruttering i enkelte år.
Når det gjelder den utsatte fisken, så var flere årsklasser representert både i Langevatn og Store Kvernevatn (figur 8, høyre del). I Lisle Kvernevatn var aldersfordelingen som forventet ut fra utsettingene i 2011-2014, med innslag av ettårig til tre-årig (énsomrig fisk fra 2014 ikke fanget).
I tillegg ble det fanget ett individ på seks år som må ha vandret ned fra Store Kvernevatn. I Tjørni var også aldersfordelingen som forventet ut fra utsettingene, med fisk i aldersgruppene 1+ til 3+.
I tillegg ble det tatt to 4-åringer (utsatt i 2010), som må ha vandret ned fra Langevatn.
Figur 8. Aldersfordelingen hos stedegen og utsatt aure i prøvefiskefangstene fra de fem undersøkte innsjøene i 2014. n=antall fisk.
Lengdefordelingene viser en dominans av fisk mellom 15-25 cm i alle de undersøkte innsjøene, bortsett fra i Tjønnæ (figur 9). Et fåtall individ oppnår lengder over 30 cm. Det største individet ble tatt i Tjørni, og var på 35,7 cm. I Tjønnæ ble det ikke tatt fisk med en lengde over 24 cm.
Tilbakeregnet lengde for de enkelte aldersgruppene viser at veksten hos auren i Langevatn har avtatt i seinere år (tabell 9). I 2003 og 2014 var oppnådd gjennomsnittlig lengde etter tredje leveår henholdsvis 209 og 167 mm. Omregnet i vekt ved å anta en kondisjonsfaktor på 1,0, tilsvarer det 91 og 47 gram. Blant eldre individ blir forskjellen enda tydligere, som for 6-åringene blir henholdsvis 325 og 137 gram. Tilsvarende utvikling ser en hos auren i Store Kvernevatn, der tilbakeberegnet lengde etter tredje leveår for fisk fanget i 2009 og 2014 var henholdsvis 206 og 162 mm (87 vs. 43 gram). Også auren i de andre innsjøene vokser dårlig. Det gjelder spesielt i Tjønnæ der tilbakeberegnet lengde etter 5. leveår bare var 207 mm.
Det er en tendens til at utsatt fisk er noe større enn stedegne individ ved samme alder (tabell 10). Forskjellene er imidlertid ikke systematiske og tydelige. At settefisken kan være noe større
Stedegen Utsatt
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
Prosent
Langevatn
n=74
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
n=12
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
Prosent
St. Kvernevatn
n=16
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
n=36
0 10 20 30 40 50 60
1 2 3 4 5 6 7 8
Prosent
Lille Kvernevatn
n=12
0 10 20 30 40 50 60
1 2 3 4 5 6 7 8
n=10
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
Prosent
Tjørni
n=7
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
n=12
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
Prosent
Alder Tjørnæ
n=38
0 10 20 30 40 50
1 2 3 4 5 6 7 8
Alder
n=0
enn villfisken av samme alder, skyldes nok i stor grad at settefisken har et forsprang i størrelse etter første leveår, som er tilbrakt i oppdrett.
Figur 9. Lengdefordelingen hos aure i prøvefiskefangstene i de fem innsjøene i 2014.
Tabell 9. Tilbakeberegnet lengde i mm vist som gjennomsnitt±standard avvik hos aure i Lanegvatn i 2003, 2009 og 2014, i Store Kvernevatn i 2009 og 2014 og i de tre andre innsjøene i 2014, fordelt på alder 1-6 (L1-L6)
Innsjø År L1 L2 L3 L4 L5 L6
Langevatn 2003 61±12 146±21 209±23 256±23 279±29 319±47 2009 54±14 118±22 177±32 233±41 273±43 301±47 2014 50±13 108±20 167±3 205±28 219±17 239±14 Store
Kvernevatn
2009 82±13 140±20 206±29
2014 60±11 113±23 162±32 205±41 257±32 292±90
Lisle Kvernevatn
2014 69±12 129±23 185±28 244±50
0 2 4 6 8 10 12 14
Antall
Langevatn
0 2 4 6 8 10 12 14
Antall
S. Kvernevatn
0 2 4 6 8 10 12 14
Antall
L. Kvernevatn
0 2 4 6 8 10 12 14
Antall
Tjørni
0 2 4 6 8 10 12 14
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
Antall
Lengde, cm Tjønnæ
