Nr. 1 - 2002 Side 1 - 50
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 1
Utgitt 26. februar 2002
Innhold
Side Forskrifter
2001
Okt. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vefsn (Nr. 1651) ... 1
Des. 13. Forskrifter for kommunale avgifter/gebyrer, Hol (Nr. 1652) ... 4
Des. 15. Forskrifter om gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1653)... 4
Des. 17. Forskrift om gebyrer, Bergen (Nr. 1654) ... 5
Des. 21. Forskrift om sammensetningen av og myndighet for Sandnessjøen interkommunale havnestyre, Nordland (Nr. 1655) ... 5
Juni 21. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Lillestrøm Syd fjernvarmeanlegg, Skedsmo (Nr. 1665) ... 6
Des. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alta (Nr. 1666)... 6
Des. 13. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger, Sola (Nr. 1667) ... 10
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 1669)... 12
2002Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 39)... 12
Jan. 4. Forskrift om politivedtekt, Nesodden (Nr. 40)... 12
Jan. 7. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak til Sirdal (Nr. 41)... 15
Jan. 7. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 42) ... 15
Jan. 15. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus (Nr. 45)... 16
Jan. 16. Forskrift om politivedtekt, Fet (Nr. 46)... 17
Jan. 15. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav g og § 107 første ledd, og naturvernloven § 15, Nes (Nr. 70)... 21
Jan. 23. Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2002, Nordland (Nr. 87)... 26
Jan. 23. Forskrift om jakt på gaupe i 2002, Troms (Nr. 88) ... 26
Jan. 25. Forskrift om fredet sone ved utløpet av Hjelmungbekken innerst i Røsneskilen, Sarpsborg og Halden (Nr. 90) ... 27
Jan. 29. Forskrift om jakt på gaupe i 2002, Finnmark (Nr. 91) ... 28
Jan. 29. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Buskerud og Vestfold (Nr. 92)... 28
Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 103) ... 29
Jan. 29. Forskrift om jakt på gaupe, Møre og Romsdal (Nr. 105) ... 29
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R307» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør- Trøndelag (Nr. 106)... 30
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R308» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Nr. 107)... 30
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R309» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 108) ... 31
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R310» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 109) ... 31
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R311» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 110) ... 31
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R312» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 111) ... 32
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R313» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nord-Trøndelag (Nr. 112)... 32
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R314» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 113)... 32
Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R420» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nordland (Nr. 114) ... 33
Jan. 30. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2002, Sør-Trøndelag (Nr. 115) ... 33
Jan. 31. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Grimstad (Nr. 116)... 35
Jan. 31. Forskrift om politivedtekt, Samnanger (Nr. 117) ... 36
Feb. 1. Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag (Nr. 118) ... 39
Feb. 6. Forskrift om snøscooterløyper, Storfjord (Nr. 119)... 40
Feb. 1. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland (Nr. 138)... 41
Feb. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark (Nr. 139) ... 43
Feb. 5. Forskrift om snøscooterløype, Skjervøy (Nr. 140) ... 43
Feb. 5. Forskrift for motorferdsel i utmark, Sunndal (Nr. 141) ... 44
Feb. 6. Forskrift om fiske ved inntak og avløp fra kraftverk, vannverk m.m., Sør-Trøndelag (Nr. 142) ... 45
Feb. 7. Forskrift om politivedtekt, Radøy (Nr. 143) ... 46
Feb. 11. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak, Kvinesdal (Nr. 144)... 48
Feb. 11. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak, Valle (Nr. 145)... 49
Feb. 12. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Holmestrand (Nr. 146)... 49
Endringsforskrifter 2002 Jan. 14. Endr. i forskrift om fredning av Arstadlia – Tverviknakkan naturreservat, Beiarn (Nr. 68)... 20
Jan. 14. Endr. i forskrift om fredning av Holandsosen naturreservat, Vega (Nr. 69)... 20
Jan. 15. Endr. i forskrift om fredning for Borrevannet naturreservat, Borre (Nr. 71) ... 23
Jan. 23. Endr. i forskrift om vern av Kalvøya – Ytre Tronderøya som landskapsvernområde med fuglefredning, Lillesand (Nr. 89) ... 27
Jan. 28. Endr. i forskrift om fredning av Bekkenesholmen naturreservat, Tysfjord (Nr. 104)... 29
Diverse 2001 Des. 21. Opph. av forskrift om sammensetning av og myndighet for Sandnessjøen havnestyre, Alstahaug (Nr. 1656) ... 6
Jan. 11. Opph. av 15 forskrifter til kinoloven 1913 etter forskriftsgjennomgåelse i Justis- og politidepartementet, Nesset, Kvam, Vanylven, Askøy, Norddal, Surnadal, Odda, Lindås, Selje, Stordal, Sande, Hemne, Eid, Lensvik, og Lier (Nr. 43) ... 15
2002 Jan. 11. Endring av kommunenavnet Borre kommune, Vestfold (Nr. 44) ... 16
Jan. 11. Opph. av forskrift om fredning av del av Frøylandsvannet med Tangen, Time (Nr. 67) ... 19
Jan. 16. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av grunn, gnr. 6, bnr. 10, Fet (Nr. 72)... 23
Jan. 17. Opph. av forskrift om fredning av fuglelivet, Sørumsneset, Skedsmo, Rælingen og Fet (Nr. 73) ... 23
Jan. 17. Opph. av forskrift om midlertidig naturfredning, Akersvika, Vang, Hamar og Stange (Nr. 74) ... 23
Jan. 17. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av Grandefjæra som naturreservat, Ørland (Nr. 75) ... 24
Jan. 18. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Mannfjorden naturreservat, Tysfjord (Nr. 76) ... 24
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Årdalen naturreservat, Bygland og Åmli (Nr. 77) ... 24
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Grønknuten naturreservat, Ringerike og Modum (Nr. 78) ... 24
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av Karlsrudtangen med omkringliggende områder som naturreservat, Ringerike (Nr. 79) ... 24
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Setervadmyra som naturreservat, Ringerike (Nr. 80) ... 24
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av våtmarksområdet Holandsosen, Vega (Nr. 81) ... 25
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av våtmarksområdet Stormyra/Grunnfjorden/Gisløya, Øksnes (Nr. 82) ... 25
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av et område ved Øyastølsmyra som landskapsvernområde, Hjelmeland (Nr. 83) ... 25
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Fornesevja som naturreservat, Melhus (Nr. 84) ... 25
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Nesheimvann som naturreservat, Farsund (Nr. 85) ... 25
Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av Sognevannet som naturreservat, Sogndalen og Vennesla (Nr. 86) ... 25
Jan. 15. Opph. av forskrift om forbud mot bruk av lys ved notfiske i Masfjorden, Masfjorden
(Nr. 137) ... 41 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
3. okt. Nr. 1651 2001 1 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 26. februar 2002 Nr. 1
3. okt. Nr. 1651 2001
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vefsn kommune, Nordland.
Fastsatt av Vefsn kommunestyre 3. oktober 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 24. januar 2002.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer.
3. Forskrift av 3. oktober 2001 nr. 1651 om vann- og avløpsgebyrer i Vefsn kommune (dette dokumentet).
4. Øvrige dokumenter:
Gebyrregulativ,
Kommentar til forskriften,
Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser), Bestemmelser for bruk av vannmåler.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner Abonnent:
Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
Abonnementsgebyr:
Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.
Boenhet:
En boenhet består av ett eller flere rom, utenom kjøkken, og er bygd eller ombygd som helårs bolig for en eller flere personer, og har adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig.
Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet).
Forenklet kan man si at bruksareal omfatter; Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940.
Engangsgebyr for tilknytning:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
3. okt. Nr. 1651 2001 2 Norsk Lovtidend Felles privat stikkledning:
Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning.
Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).
Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
Næringsvirksomhet:
Ervervsmessig virksomhet.
Offentlig virksomhet:
Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
Stipulert forbruk:
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
Årsgebyr:
Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.
Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
§ 4. Rettigheter og plikter Abonnenten har krav på:
– vannforsyning hele døgnet med tilstrekkelig mengde av god kvalitet iht. gjeldende lovverk, samt vanntrykk som beskrevet i «Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser» utgitt av Kommuneforlaget.
– sikker bortledning og rensing av avløpsvann hele døgnet iht. gjeldende lovverk og som ikke skaper lukt eller hygieniske problemer på abonnentens eiendom reduksjon i vann- og avløpsgebyret dersom tjenestene over tid ikke tilfredsstiller lovpålagt kvalitet, mengde eller trykk.
Abonnenten plikter å:
– betale vann- og avløpsgebyrer i den størrelse og til den tid som kommunen bestemmer innrette seg etter kommunens Tekniske og Administrative bestemmelser.
Kommunen har krav på å:
– få dekket alle kostnader knyttet til vann- og avløpstjenestene og som fremkommer av gebyrgrunnlaget
– kunne vedta og endre bestemmelser, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som leverandør på en god måte.
Kommunen plikter å:
– levere vann- og avløpstjenester iht. gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og fellesskapet
– informere om innhold i og endringer i vann- og avløpstjenestene, som er av betydning for abonnentene.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 5. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Engangsgebyr for tilknytning
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning.
§ 6. Engangsgebyr for tilknytning
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.
Engangsgebyret differensieres etter boareal i henhold til NS 3940, –20% for boliger. Eiendommer til og med 300 m2 betaler et minimumsgebyr. Eiendommer over 300 m2 betaler minimumsgebyret samt en arealpris på overstående areal.
Alle abonnentene i en brukerkategori betaler like stort engangsgebyr for tilknytning (fast beløp og/eller pr. m2 ) og skal betales ved første gangs tilknytning.
De som kommer over minimumsarealet, m2 bruksareal, skal betale et ekstra gebyr ved utvidet areal.
I områder der utbygger/eiendom har betalt alle kostnadene med hovednettet, blir gebyret satt til 1/3 av engangsgebyret.
Abonnenter som far uforholdsmessige store kostnader med å tilknytte seg kommunens nett, kan etter skriftlig
3. okt. Nr. 1651 2001 3 Norsk Lovtidend søknad og særlige grunner få endret engangsgebyret til redusert sats.
Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Det kan fastsettes avvikende engangsgebyr for tilknytning dersom kommunen påføres ekstra høye eller lave kostnader ved etablering av tjenesten.
§ 7. Årsgebyr
Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:
Abonnementsgebyr og Forbruksgebyr
Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Årsgebyret skal beregnes fra og med det halvåret (1. januar eller 1. juli) etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret differensieres etter vannforbruket og/eller antall boenheter. Gebyret blir beregnet ved at et grunnbeløp multipliseres med en fast faktor avhengig av forbruk og boenheter.
Alle abonnenter i en brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet.
Forbruksgebyr
Større eiendommer med over 230 m2 i bruksareal betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler.
Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal, og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 / m2 ] er definert i gebyrregulativet.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 9.
Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.
§ 8. Bruk av vannmåler
For installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.
§ 9. Avvik i årsgebyret
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene.
§ 10. Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle medgåtte kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse.
§ 11. Pålegg om utbedring
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist jf. forurensningsloven
§ 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.
§ 12. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer.
15. des. Nr. 1653 2001 4 Norsk Lovtidend Abonnementsgebyret betales også à konto fordelt over 2 terminer. À konto-beløpene blir basert på fjorårets forbruk.
Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto-beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.
Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning dersom.
Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 13. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 14. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunen. Forskriftene utøves på vegne av kommunen av rådmannen.
§ 15. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.
§ 16. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2002 og erstatter gjeldende forskrift vedtatt av kommunestyret i 1977.
13. des. Nr. 1652 2001
Forskrifter for kommunale avgifter/gebyrer, Hol kommune, Buskerud.
Fastsatt av Hol kommunestyre 13. desember 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 34 og § 52a, plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3, forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer § 2, lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. jf.
forskrift av 15. januar 1998 nr. 33 om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7.
Kunngjort 24. januar 2002.
I
Hol kommune har fastsatt forskrifter om kommunale avgifter/gebyr på følgende områder:
– renovasjonsavgift – slamgebyr
– gebyr for avløpsanlegg – vann- og kloakkavgifter – feieavgift
– gebyr etter plan- og bygningsloven
– gebyr for saksbehandling etter lov om eierseksjoner.
II
Forskriftene gjelder fra 1. januar 2002 og kan fås ved henvendelse til Hol kommune, teknisk etat, 3576 Hol.
Satsene vil bli lagt ut på Hol kommunes internettside: http://www.hol.kommune.no . 15. des. Nr. 1653 2001
Forskrifter om gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark.
Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 15. desember 2001 med hjemmel i lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v., plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 106, § 109, lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3, forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, og forskrift av 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk § 9–5. Kunngjort 24. januar 2002.
I Nord-Odal kommune har fastsatt forskrifter om
– feiegebyr,
– betalingsregulativ for gebyrer 2002, gebyrer for kart- og oppmåling, byggesak, slamtømming, renovasjon, feiing og landbrukssaker,
– vann- og kloakkavgifter,
21. des. Nr. 1655 2001 5 Norsk Lovtidend – gebyrregulativ for plansaker, byggesaker, kart- og delingssaker og eierseksjonering,
– normalreglement sanitæranlegg, – gebyrregulativ, vann og avløp.
II
Forskriftene trer i kraft 1. januar 2002. Forskriftene kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, Næringsetaten, 2120 Sagstua.
III Fra samme tid oppheves:
– forskrift av 16. desember 2000 nr. 1617 om gebyrregulativ for plansaker, byggesaker, kart- og delingssaker og eierseksjonering, Nord-Odal kommune, Hedmark,
– forskrift av 5. november 1998 nr. 4179 om feiegebyr, Nord-Odal kommune, Hedmark,
– forskrift av 12. desember 1998 nr. 4180 om gebyr for slamtømming, Nord-Odal kommune, Hedmark, – forskrift av 1. januar 1994 nr. 4182 for vann- og kloakkavgifter, Nord-Odal kommune, Hedmark.
17. des. Nr. 1654 2001
Forskrift om gebyrer, Bergen kommune, Hordaland.
Fastsatt av Bergen bystyre 17. desember 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2 og lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7.
Kunngjort 24. januar 2002.
I Bergen bystyre har fastsatt nye
– oppmålingsgebyrer – byggesaksgebyrer – plangebyrer.
Nærmere informasjon kan fås i Bergen Rådhus, tlf. 55 56 63 10. Gebyrregulativet er også tilgjengelig på Bergen kommunes hjemmesider http://bergen.kommune.no/oppmalingen , http://bergen.kommune.no/byggesak , http://bergen.kommune.no/planavdelingen .
II Forskriften trer i kraft 1. februar 2002.
21. des. Nr. 1655 2001
Forskrift om sammensetningen av og myndighet for Sandnessjøen interkommunale havnestyre, Nordland.
Fastsatt av Fiskeridepartementet 21. desember 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd og § 17 sjette ledd. Kunngjort 24. januar 2002.
I
I medhold av lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd bestemmes:
De samarbeidende kommuner bestemmer hvor mange medlemmer det skal være i Sandnessjøen interkommunale havnestyre, jf. dog bestemmelsene i andre og tredje ledd.
Som medlemmer av Sandnessjøen interkommunale havnestyre er: ett medlem med varamedlem oppnevnt av Nordland fylkeskommune, ett medlem uten stemmerett med varamedlem oppnevnt av Forsvarsdepartementet.
Etter forslag fra landsomfattende brukerorganisasjoner eller grupper av slike, skal de samarbeidende kommuner velge to brukerrepresentanter og varamedlemmer til havnestyret.
De samarbeidende kommuner kan bestemme hvilke brukerorganisasjoner eller grupper av slike som skal være representert i Sandnessjøen interkommunale havnestyre. Hver organisasjon eller gruppe av organisasjoner skal foreslå minst to medlemmer med vararepresentanter for hver representant den skal ha i havnestyre. De samarbeidende kommuner har plikt til å foreta oppnevning blant de foreslåtte kandidatene.
De samarbeidende kommuner velger de øvrige medlemmer og varamedlemmer. Blant disse velges leder og nestleder av havnestyret. Ved stemmelikhet i havnestyret har møteleder dobbeltstemme.
II
I medhold av lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 17 sjette ledd bestemmes:
3. des. Nr. 1666 2001 6 Norsk Lovtidend De samarbeidende kommuner kan ikke begrense Sandnessjøen interkommunale havnestyres myndighet etter lov av 8. juni nr. 51 om havner og farvann m.v. § 17 tredje og femte ledd.
III Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.
21. des. Nr. 1656 2001
Forskrift om opphevelse av forskrift om sammensetning av og myndighet for Sandnessjøen havnestyre, Alstahaug kommune, Nordland.
Fastsatt av Fiskeridepartementet 21. desember 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd og § 17 sjette ledd. Kunngjort 24. januar 2002.
I
Fiskeridepartementet opphever forskrift av 13. desember 1996 nr. 1406 om sammensetning av og myndighet for Sandnessjøen havnestyre, Alstahaug kommune, Nordland.
II Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.
21. juni Nr. 1665 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Lillestrøm Syd fjernvarmeanlegg, Skedsmo kommune, Akershus.
Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 21. juni 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 66a jf. § 3. Kunngjort 31. januar 2002.
I
1. Skedsmo kommune kan kreve at bygninger som oppføres innenfor det området i kommunen som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven) til: Lillestrøm syd, tilknyttes aktuelt fjernvarmeanlegg.
Områdets begrensning framgår av kartutsnitt datert Skedsmo kommune 1. februar 2001.
Krav om tilknytting skal foregå overensstemmende med kommunestyrets vedtatte retningslinjer for saksforberedelse, se vedlegg 1.1
1 Vedlegg utelatt.
2. Forslag til Retningslinjer for saksbehandling av krav om tilknytting til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 66a datert 1. november 2000 skal legges til grunn for kommunens behandling av sak om fjernvarmeanlegg/tilknytting.
3. Det forutsettes at eventuelle endringer av prissettingen etter energiloven gjøres gjeldende for fjernvarmetilknytting krevd av kommunen.
4. Det forutsettes at fjernvarmeanlegget, herunder installasjonene er behandlet og godkjent etter plan- og bygningsloven før vedtekten endelig fastsettes av kommunestyret.
Dette gjelder også nøyaktig innmåling av hovedanlegget/tilførselsledningene m.m.
5. Ved eventuell etablering av nytt fjernvarmeanlegg i området, så kan de to fjernvarmeanleggene av kommunen pålegges koplet sammen.
II Forskriften trer i kraft straks.
3. des. Nr. 1666 2001
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alta kommune, Finnmark.
Fastsatt av Alta kommunestyre 3. desember 2001 i med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 31. januar 2002.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester Alta kommune leverer.
3. des. Nr. 1666 2001 7 Norsk Lovtidend
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens vann- og avløpsabonnenter.
§ 3. Definisjoner Abonnent:
Eier/fester av eiendom med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.
Abonnementsgebyr:
Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.
Beregnet areal (BA):
Beregnet areal (BA, se Husbankens arealregler i HB 7.B.1.2) fremkommer ved å multiplisere bruksarealet (BRA) med beregningsfaktoren for arealet. Beregningsfaktorene er:
– Kjellerplan: 0,2 – Underetasjeplan: 0,5 – Loftsplan: 0,3 – Hovedareal: 1,0 Bruksareal (BRA):
Bruksareal (BRA, se NS 3940) omfatter:
– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og
– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger.
Ved næringsbygg gjelder begrepet bygning i stedet for bolig.
Bruksendring:
Med bruksendring menes her endring mellom type enhet. Dette omfatter i boenhet og nærings-/offentlig enhet, i tillegg til fritidsbolig/hytte.
Bygning:
En bygning er registrert med eget bygningsnummer og bygningstype i GAB-registeret.
Enhet:
En enhet i denne forskriften betyr enten en boenhet eller en nærings-/offentlig enhet som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Enhetene finnes i GAB-registeret.
– En boenhet er en selvstendig bolig som:
– består av ett eller flere rom, utenom kjøkken, og
– er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og – har egen adkomst til rommet/rommene uten av en må gå gjennom en annen bolig.
Utdyping er gitt i «Veiledning for tildeling av Bolignummer» utgitt av Statens kartverk.
– En nærings-/offentlig enhet er definert som en bygning med bygningstype i GAB-registeret (bygningstype fra og med 200) bortsett fra boligbyggene (bygningstype opptil 199).
Felles privat stikkledning:
Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett.
Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).
Fritidsbolig/hytte:
Boenhet regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte.
Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
Hybel:
Rom med egen inngang hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom en annen bolig.
Hybelbygg:
Bygg regulert/godkjent som bygning for bofellesskap med bygningstype 150–159 i GAB.
Stipulert forbruk:
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
3. des. Nr. 1666 2001 8 Norsk Lovtidend Tilknytningsgebyr:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
Vanningsanlegg til landbruksformål:
Vanningsanlegg til landbruksformål skal normalt ikke tilknyttes kommunalt nett. Driftsansvarlig kan i særlige tilfeller likevel gi enkelte anlegg tillatelser i begrensete tidsrom. Ved bruk av slike vanningsanlegg skal forbruket knyttes til vannmåler.
Årsgebyr:
Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Tilknytningsgebyr
– Årsgebyr fordelt på abonnementsgebyr og forbruksgebyr – Gebyr for leie av vannmåler.
Kommunens faste kostnader dekkes av tilknytnings- og abonnementsgebyrene for henholdsvis vann- og avløpstjenestene. Kommunens variable kostnader dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes
§ 5. Tilknytningsgebyr
Tilknytningsgebyret betales for hver bygning som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.
Tilknytningsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning.
Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler:
– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.
Årsgebyr skal beregnes fra første terminforfall etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Årsgebyr beregnes bare for bygninger som er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett.
Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 7. Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret skal betales av alle abonnenter. Abonnenter med mer enn to enheter skal betale et abonnementsgebyr per enhet. Hybler i hybelbygg skal betale 1/4 abonnementsgebyr.
Størrelsen på abonnementsgebyret fremkommer i gebyrregulativet.
§ 8. Forbruksgebyr
Abonnentene betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 eller etter stipulert forbruk basert på beregnet areal (BA), en stipuleringsfaktor [m3 /m2 ] og en kubikkpris [kr/m3 ].
Nærings-/offentlige enheter skal betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og en kubikkpris [kr/m3 ]. Forbruket måles med installert vannmåler.
For hytter og fritidsboliger beregnes stipulert forbruksgebyr basert på en redusert brukstid. Forholdstallet defineres i gebyrregulativet.
Kubikkpris [kr/m3 ] og stipuleringsfaktor [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette er gitt i § 10.
Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.
Abonnenter som skal betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) forbruk, men som ikke har installert vannmåler, skal avregnes basert på stipulert areal (BRA) inntil vannmåler er installert.
Der korrekt areal ikke foreligger, kan kommunen anslå arealet inntil dette er registrert.
Hvis en abonnent har flere gebyrpliktige boligbygninger på eiendommen, kan forbruksgebyret beregnes etter faktisk (målt) forbruk for noen bygninger og etter stipulert forbruk for de resterende bygningene.
§ 9. Leie av vannmåler
Kommunen skal eie vannmålerne. For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.
Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av gebyrregulativet.
§ 10. Avvik i årsgebyret
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig
3. des. Nr. 1666 2001 9 Norsk Lovtidend husholdningsavløp og virker henholdsvis fordyrende/besparende på forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner i vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene.
§ 11. Midlertidig tilknytning
Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann som skal brukes kun en begrenset periode. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse.
Det betales ikke tilknytningsgebyr ved midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Tilknytningsgebyr betales dersom tilknytningen opprettholdes ut over kommunens godkjennelse for midlertidig tilknytning.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr i henhold til det som fremkommer av gebyrregulativet. Avregningen gjøres i forhold til den tid tilknytningen er operativ.
§ 12. Pålegg om utbedring
Kommunen kan gi abonnenten pålegg om å utbedre feil eller mangler ved abonnentens drikkevanns-, avløps- eller andre sanitæranlegg innen angitt frist.
Dersom abonnenten unnlater å etterkomme pålegg om utbedring innen angitt frist kan kommunen sørge for å iverksette tiltakene på abonnentens regning. Ubebodd eiendom kan kreves frakoblet.
§ 13. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis, eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning eller ved frist som er angitt på faktura.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over to terminer pr. år.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over to terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Målerleie forfaller til betaling på 1. termin.
Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, avtales nytt à konto beløp.
Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett.
Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når kommunen har mottatt melding om at anboringspunkt er plombert. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av tilknytningsgebyr. Kostnader ved frakobling og tilkobling dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
§ 14. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 15. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen etter delegering fra kommunestyret.
§ 16. Klage
Avgjørelser etter denne forskrift er enkeltvedtak som følger forvaltningslovens kapittel IV–VI og kan påklages.
Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningsloven kapittel VII.
Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf.
forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav c. Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.
§ 17. Andre bestemmelser
Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av denne forskrift samt blant annet følgende lover og forskrifter, lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner:
– Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
– Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer.
– Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alta kommune (dette dokumentet).
– Gebyrregulativ for Alta kommune.
– Bestemmelser for bruk av vannmålere.
– Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).
– Forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg.
– Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).
– Plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77.
– Normalbestemmelser for rørleggere.
13. des. Nr. 1667 2001 10 Norsk Lovtidend
§ 18. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.
13. des. Nr. 1667 2001
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger, Sola kommune, Rogaland.
Fastsatt av Sola kommunestyre 13. desember 2001 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5 jf.
lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 31. januar 2002.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger med innlagt vann i områder uten offentlig avløpsnett i Sola kommune. Utslippet må ikke være større enn 15 PE.
§ 2. Definisjoner
Med avløpsvann menes i denne forskriften husholdningsavløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende boligrom. Forskriften omfatter også utslipp av avløpsvann fra næringsvirksomhet. Med innlagt vann menes vann som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.
§ 3. Utslipp uten særskilt tillatelse
Etablering av utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger som er omfattet av § 1 og § 2 i denne forskrift kan utføres uten tillatelse etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, dersom:
a) naboer og andre berørte parter er varslet skriftlig og deretter ikke krever at planene blir lagt fram for kommunen som søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Krav om slik saksbehandling må være kommunen i hende senest 2 uker etter at varsel er sendt, og
b) melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter at slik melding er mottatt, krever at utslippet blir lagt fram for kommunen som søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, og
c) utslippet blir renset og ført til utslipp i resipient i samsvar med § 5 i denne forskriften, og
d) utslippet ikke skal knyttes til offentlig nett, jf. plan- og bygningsloven § 66 nr. 2 eller § 67 nr. 1 bokstav b, og e) utslippet ikke skal knyttes til private felles avløpsanlegg, jf. § 23 i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot
forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).
Reglene i første ledd gjelder også når utslippet øker vesentlig. Innlegging av vann og installering av vannklosett blir regnet som vesentlig økning.
Retten til å etablere utslipp faller bort dersom arbeidet ikke er satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt til kommunen, eller dersom arbeidet er innstilt i lengre tid enn 2 år. Dersom utslipp fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn, jf. § 3 første ledd.
§ 4. Innhold i melding
Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for at eventuelle berørte parter kan ta stilling til utslippet, og ellers dokumentere at planlagt avløpsløsning er i samsvar med utslippsreglene i § 5.
§ 5. Utslippsregler for Sola
Avgrensing av nedslagsfelt er vist i vedlagte1 kart.
1 Kart utelatt.
Nedslagsfelt Krav til renseklasse for minirenseanlegg godkjent av DNV
Nordsjøen Klasse 2
Hafrsfjord Klasse 1
Skas-Heigre kanalen og Harvalandsvatnet Klasse 1
Anlegget plasseres maksimum 20 meter fra veg slik at tankbil kan brukes ved tømming av slam. Slamtømming skal skje i samsvar med krav i DNV's godkjenning. I tillegg skal det inngås serviceavtale med leverandør av anlegget. Serviceavtalen skal tinglyses på eiendommen. Utslippsledningen føres til dykket utslipp under laveste vannivå i ferskvannsresipient. Ved utslipp direkte til sjø føres Utslippsledningen til minimum 1,5 m under normalvannstand. Utslippsledningen skal ha diameter på minimum 110 mm. Minimumskravet til dimensjon på utslippsledning gjelder ikke dersom vannet må pumpes til utslippspunktet. Kommunen skal godkjenne ansvarshavende i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, ved bygging av avløpsanlegg etter denne paragraf.
§ 6. Tilsyn
Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for drift og vedlikehold av anlegget i samsvar med kravene i denne forskriften. Når flere enn 3 enheter har felles avløpsanlegg skal det velges et styre og en formann som er ansvarlig for driften av avløpsanlegget. Sola kommune fører tilsyn med at denne forskriften blir fulgt.
§ 7. Unntak
Sola kommunestyre kan etter søknad gjøre unntak fra hele eller deler av denne forskriften.
13. des. Nr. 1667 2001 11 Norsk Lovtidend
§ 8. Iverksetting
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2002.
Kommentarer til forskrift om utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger, Sola.
Til § 1 Virkeområde
PE: Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg benytter EU sin definisjon av PE. I EU er en personenhet den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over 5 døgn (BOF3 ) på 60 gram oksygen per døgn. Den spesifikke forurensningsproduksjonen i Norge er satt noe lavere enn standarden for EU, og for norske forhold tilsvarer 15 PE utslipp fra ca. 22 personer. Denne forskriften gjelder derfor for avløpsanlegg dimensjonert for å håndtere avløp tilsvarande utslipp fra opptil 22 personer.
Hus: Sola kommune legger til grunn at det bor 3 personer i hver helårsbolig. 15 PE tilsvarer da utslipp fra 7 hus.
Hytter:
a) med vannklosett og full sanitærteknisk standard tilsvarer 1,0 PE/brukerdøgn, b) med innlagt vann, men uten vannklosett tilsvarer 0,3 PE/brukerdøgn,
En regner med at hver hytte i Sola kommune blir brukt i snitt av 5 personer ca. 50 døgn hvert år, dvs. at hver hytte har ca. 250 brukerdøgn. I et hyttefelt med innlagt vannklosett og full sanitærteknisk standard kan 10 hytter koble seg til et avløpsanlegg dimensjonert for 15 PE. I et hyttefelt med innlagt vann, men uten vannklosett kan opptil 35 hytter knytte seg til et anlegg dimensjonert for 15 PE.
Alle nye avløpsanlegg større enn 15 PE må søke om utslippstillatelse, jf. § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg.
Til § 2 Definisjoner
Melkerom, fjøs, drivhus og annen næringsvirksomhet kan kobles til avløpsanlegget dersom det er dokumentert at samlet utslipp ikke er større enn 15 PE, og at det minirenseanlegget som er tenkt brukt kan håndtere avløpsvannet.
Sola kommune kan bistå med utregning av forurensningsproduksjon.
Til § 3 Utslipp uten særskilt tillatelse
For å unngå sterk økning i antall enkeltutslipp ønsker Sola kommune at nye enkeltutslipp i størst mulig grad kobler seg til eksisterende offentlige eller private avløpsanlegg. Der forholdene ligger til rette for tilkobling til eksisterende avløpsanlegg vil kommunen kreve søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Ved tilkobling til kommunalt avløpsanlegg må tilknytningsavgift betales, jf. lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Ved tilkobling til privat avløpsanlegg må eier av den enheten som kobler seg på betale refusjon for anleggsutgiftene til eier av det eksisterende avløpsanlegget, og dekke kostnadene til nødvendig ombygging og utvidelse av avløpsanlegget, jf. § 23 i forurensningsloven.
Til § 4 Innhold i melding
Sola kommune har laget et eget meldingsskjema som skal benyttes til skriving av melding. Kommunen kan også hjelpe til med å skaffe nødvendig kartgrunnlag. Meldingen skal inneholde opplysninger om
– hvor mange PE avløpsanlegget skal håndtere,
– hvor mange hus/hytter/andre bygninger som skal kobles til avløpsanlegget, – Gnr./bnr. for eiendommen/eiendommene som skal kobles til avløpsanlegget, – renseklasse og hvilken type prefabrikert minirenseanlegg som er tenkt brukt,
– kart (målestokk 1:1000 eller 1:5000) med oversikt over hvor avløpsanlegget og utslippsledningen er planlagt plassert, hvilke hus/hytter/andre bygninger som skal kobles til, eiendomsgrenser og gnr./bnr. for naboeiendommene, avstand til nærmeste hus/hytte/andre bygninger og deres avløpsanlegg, eksisterende og planlagt vannforsyning, brønner og vanlig brukte badeplasser i området,
– hvem som er ansvarshavende for utførelsen av anlegget.
Til § 5 Utslippsregler for Sola
Denne forskriften åpner kun for bruk av prefabrikerte minirenseanlegg godkjent av Det Norske Veritas (DNV).
Informasjon om godkjente minirenseanlegg kan fås fra Sola kommune eller fra DNV. Ansvarshavende for utførelse av avløpsanlegget må ha lokal eller sentral godkjenning i samsvar med krav i plan- og bygningsloven.
Til § 6 Tilsyn
Kommunen kan føre tilsyn med at avløpsanleggene er bygd og blir driftet i samsvar med kravene i denne forskriften og DNVs godkjenning av anlegget. Dersom kommunen gjennom kontroll eller på annen måte avdekker ulovlige utslipp eller brudd på denne forskriften, kan kommunen pålegge den ansvarlige å sette i verk tiltak for å hindre forurensning innen en gitt frist, jf. § 7 i forurensningsloven. Kommunen kan også vedta utslippstillatelse med vilkår og tidsfrister uten søknad, jf. § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg.
4. jan. Nr. 40 2002 12 Norsk Lovtidend 15. des. Nr. 1669 2001
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland.
Fastsatt av vegkontoret i Nordland 15. desember 2001 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24.
november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2. Kunngjort 14. februar 2002.
I
Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Nordland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller veg- og trafikkstasjonene.
II Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2002.
III
Forskriften opphever forskrift av 15. desember 2000 nr. 1616 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland.
1. jan. Nr. 39 2002
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder.
Fastsatt av Vegsjefen i Vest-Agder 1. januar 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. januar 2002.
Vegsjefen i Vest-Agder har gitt ny forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2002. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. januar 2001 nr. 52 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder.
Av forskriften framgår hvilke veger som har fått endret aksellast, totalvekt, bredde og totallengde fra 1. januar 2002.
Veglisten kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller trafikkstasjonen i Kristiansand, Mandal og Flekkefjord.
4. jan. Nr. 40 2002
Forskrift om politivedtekt, Nesodden kommune, Akershus.
Fastsatt av Nesodden kommunestyre 25. oktober 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 4. januar 2002. Kunngjort 24. januar 2002.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Samles mange mennesker ved forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l.
4. jan. Nr. 40 2002 13 Norsk Lovtidend 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten å ha gitt melding til politiet på forhånd. Melding om
slik aktivitet kan unnlates i tidsrommet 31. desember kl. 1800 til 1. januar 0200.
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 6. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.
Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.
Reklame- og varestativer foran forretninger og salgssteder må ikke være til hinder for funksjonshemmedes ferdsel.
§ 7. Sport, lek
Politiet kan forby aking, bruk av rullebrett og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 8. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 9. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 11. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 12. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 13. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Den som skjærer åpninger i isen, skal innhegne åpningen på betryggende måte.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 15. Lys- og luftegraver
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 16. Takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.
§ 17. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 18. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å etterlate glass, flasker, plast, papir, fruktskall eller annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse.
4. å spre opprop, reklame og lignende ved å etterlate seg slikt materiell på parkerte kjøretøyer.
Forbudet under pkt. 3 gjelder ikke oppslag på tavler som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på
4. jan. Nr. 40 2002 14 Norsk Lovtidend eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
Urinering på offentlig sted i tettbygd strøk er forbudt.
§ 19. Avfall
Den som driver salg av mat og drikke som fortæres på offentlig sted i umiddelbar nærhet av salgsstedet, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Om nødvendig må den næringsdrivende besørge renhold på offentlig sted ved salgsstedet.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 20. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård.
Kapittel VII. Dyr
§ 21. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
§ 22. Farlige hunder
Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv.
§ 23. Båndtvang m.m.
1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden.
2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte.
3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted.
§ 24. Løse hunder salg, avliving o.a.
Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 22 og § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må søke politiet om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel IX. Barn
§ 27. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 28. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
11. jan. Nr. 43 2002 15 Norsk Lovtidend
§ 29. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 30. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 19. november 1979 nr. 4410 om politivedtekt for Nesodden kommune, Akershus.
7. jan. Nr. 41 2002
Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak til Sirdal kommune, Vest-Agder.
Fastsett av Sirdal kommunestyre 29. november 2001 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 7. januar 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 24. januar 2002.
§ 1. Virkeområde
Denne forskrifta får anvendelse for klagesaker etter forvaltningslova § 28 andre ledd som gjeld dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvaret for den del av Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde som ligg i Sirdal kommune, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldande regelverk.
§ 2. Forholdet til forvaltningslova sin § 28 andre ledd
§ 28 andre ledd sin siste setning blir erstatta av Kommunen er klageinstans for de vedtak som vert treft knytta til virkeområdet for denne forskrifta.
§ 3. Opplysningsplikt
Kommuner som deltar i forsøket plikter å gje naudsynt informasjon og bidra til evalueringa av forsøket.
§ 4. Lovbestemmelser det er gjort unnatak frå
Forskrifta sin § 2 erstatter forvaltningslova sin § 28 andre ledd siste setning.
§ 5. Ikrafttreden og varighet
Forskriften trer i kraft straks, og varer til 7. januar 2006.
7. jan. Nr. 42 2002
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud.
Fastsatt av Statens vegvesen, Vegkontoret i Buskerud 7. januar 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24.
januar 2002.
I
Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Buskerud fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til trafikkstasjonene og vegkontoret.
II Forskriften gjelder fra 1. januar 2002.
III
Forskriften opphever forskrift av 29. januar 2001 nr. 66 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger, Buskerud, (vegliste for Buskerud), og forskrift av 8. februar 2001 nr. 135 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger, Buskerud, (vegliste for Buskerud).
11. jan. Nr. 43 2002
Forskrift om opphevelse av 15 forskrifter til kinoloven 1913 etter forskriftsgjennomgåelse i Justis- og politidepartementet, Nesset, Kvam, Vanylven, Askøy, Norddal, Surnadal, Odda, Lindås, Selje, Stordal, Sande, Hemne, Eid, Lensvik, og Lier kommuner, Møre og Romsdal, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Buskerud.
Fastsatt ved kgl.res. 11. januar 2002. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 24. januar 2002.
I Følgende forskrifter oppheves:
1. Forskrift av 21. april 1948 nr. 4117 om kinematografvedtekt, Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke.
15. jan. Nr. 45 2002 16 Norsk Lovtidend 2. Forskrift av 2. mai 1949 nr. 4143 om kinematografvedtekt, Kvam kommune, Hordaland fylke.
3. Forskrift av 14. juli 1949 nr. 4138 om kinematografvedtekt, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke.
4. Forskrift av 18. oktober 1949 nr. 4133 om kinematografvedtekt, Askøy kommune, Hordaland fylke.
5. Forskrift av 8. januar 1951 nr. 3984 om kinematografvedtekt, Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke.
6. Forskrift av 26. juli 1951 nr. 3973 om kinematografvedtekt, Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke.
7. Forskrift av 28. juli 1951 nr. 3972 om kinematografvedtekt, Odda kommune, Hordaland fylke.
8. Forskrift av 17. august 1951 nr. 3969 om kinematografvedtekt, Lindås kommune, Hordaland fylke.
9. Forskrift av 10. oktober 1951 nr. 3961 om kinematografvedtekt, Selje kommune, Sogn og Fjordane fylke.
10. Forskrift av 28. januar 1952 nr. 4006 om kinematografvedtekt, Stordal kommune, Møre og Romsdal fylke.
11. Forskrift av 7. februar 1952 nr. 4005 om kinematografvedtekt, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke.
12. Forskrift av 18. september 1952 nr. 3992 om kinematografvedtekt, Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.
13. Forskrift av 5. juli 1951 nr. 3978 om kinematografvedtekt, Eid kommune, Møre og Romsdal fylke.
14. Forskrift av 22. juni 1954 nr. 4055 om kinematografvedtekt, Lensvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.
15. Forskrift av 27. januar 1956 nr. 3857 om kinematografvedtekt for Lier kommune, Buskerud.
II Forskriften trer i kraft straks.
11. jan. Nr. 44 2002
Endring av kommunenavnet Borre kommune, Vestfold.
Fastsatt ved kgl.res. 11. januar 2002 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3 nr. 3. Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 24. januar 2002.
Med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3 nr. 3 vedtar Kongen at kommunenavnet Borre i Vestfold fylke endres til Horten kommune med virkning fra 1. juni 2002.
15. jan. Nr. 45 2002
Forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus.
Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 15. januar 2002 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 2, § 4, § 6 og § 7 jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 24. januar 2002.
§ 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fastsetter for år 2002 en totalkvote for felling av gaupe i Akershus på inntil 8 dyr. Kvoten fordeles på 2 regioner som følger:
Region 1.
Omfatter kommunene Nannestad, Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Aurskog-Høland, Sørum, Fet og Skedsmo, samt Nittedal øst for Nitelva.
5 dyr hvorav maksimalt 2 voksne hunndyr 1 år eller eldre.
Region 2.
Omfatter kommunene Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Nesodden, Frogn, Ås, Ski, Vestby, Lørenskog, Rælingen og Enebakk, samt den del av Nittedal som ligger vest for Nitelva.
1 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre.
Restkvote til eventuell senere fordeling:
2 dyr.
Fylkesmannen kan utfra en bestandsmessig vurdering, ved fylt hunndyrkvote eller dersom spesielle forhold skulle tilsi det til enhver tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvoten.
