Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 12. mai 2004
Innhold
Side Forskrifter
2000Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og
innmark, Verdal (Nr. 1720)... 95
2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ... 95
2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)... 97
Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ... 99
Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)... 100
Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)... 101
2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)... 101
Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ... 103
Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) ... 104
Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ... 104
April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ... 105
2004Jan. 26. Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger (Nr. 506)... 105
Jan. 28. Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger (Nr. 507)... 107
Feb. 26. Forskrift om salgstid for øl og åpnings- og skjenketider, Molde (Nr. 510)... 109
Jan. 28. Forskrift om vedtekt til forsøk med overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor i Nome, Sauherad og Bø (Nr. 518) ... 109
Feb. 17. Forskrift om opplysningsplikt for oljetankar, Flora (Nr. 519) ... 110
Feb. 24. Forskrift for håndtering av husholdningsavfall og for avfallsgebyr, Moss (Nr. 520) ... 111
Mars 1. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 521)... 113
Mars 11. Forskrift om forsøk med overføring av mynde til eit interkommunalt barnevernkontor i Seljord, Nissedal, Tokke, Vinje, Fyresdal og Kviteseid (Nr. 522) ... 116
Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Lillesand (Nr. 524)... 117
Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Larvik (Nr. 525)... 117
Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Tjøme (Nr. 526) ... 118
Mars 19. Forskrift om fiske etter innlandsfisk, Nord-Trøndelag (Nr. 549)... 119
Mars 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Trysil (Nr. 579)... 121
Mars 25. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden (Nr. 601) ... 123
April 1. Forskrift om snøskuterløyper, Nordkapp (Nr. 602)... 126
April 1. Forskrift om Gjeving som typisk turiststed, Tvedestrand (Nr. 603) ... 127
April 1. Forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Flekkefjord (Nr. 604) ... 127
April 2. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, (vegliste for Akershus), Akershus (Nr. 606)... 128
April 2. Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger (Nr. 607)... 128
Mars 18. Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerde i utmark, Ørskog (Nr. 635)... 130
Mars 25. Forskrift om skjenketider og salgstider for øl, Sola (Nr. 636) ... 130
April 1. Forskrift om opningstider for severingsstader, Aurland (Nr. 638) ... 131
April 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Nr. 639)... 131
April 21. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Lenvik kommune, Troms fylke, sjøkart nr. 83, 84, 85 og 86, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1433 I, II, III og 1434 II og III, Lenvik (Nr. 640) ... 132
Mars 4. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker, Gjøvik (Nr. 658)... 132
Mars 18. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Kragerø (Nr. 660) ... 134
April 27. Forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar, Ølen, Vindafjord, Tysvær og Bokn (Nr. 662)... 135
April 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Bardu (Nr. 663) ... 135
Endringsforskrifter 1999
Mars 8. Endr. i forskrift om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/Nesseby (Nr. 1650) ... 91
2000 April 12. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamar (Nr. 1719) ... 92
2003 Des. 18. Endr. i forskrift om skuddpremie, Vefsn (Nr. 1906) ... 105
2004 Jan. 30. Endr. i forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal (Nr. 508) ... 108
Mars 11. Endr. i forskrift om tidsinnskrenkninger for salg av øl og endring av åpnings- og skjenketider, Ålesund (Nr. 523) ... 117
Mars 12. Endr. i forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke, Møre og Romsdal (Nr. 527)... 118
Mars 18. Endr. i forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 19, fredning av Vikaleiret fuglefredningsområde, Inderøy (Nr. 547) ... 119
Mars 18. Endr. i forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg (Nr. 548) ... 119
Mars 24. Endr. i forskrift om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal (Nr. 578)... 121
Mars 1. Endr. forskrift om renovasjon, Fet (Nr. 600)... 121
April 2. Endr. i forskrift om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark (Nr. 605) ... 127
April 1. Endr. i forskrift om salgstid for øl og skjenketid for alkoholholdig drikk, Rakkestad (Nr. 637) ... 130
Mars 18. Endr. i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 659) ... 133
Diverse 2004 Feb. 26. Opph. av forskrift om lukningstider for gatekjøkken, Askim (Nr. 509)... 109
Feb. 12. Opph. av vedtekt til plan- og bygningsloven § 79, Balestrand (Nr. 577) ... 120
April 26. Opph. av forskrift om tillegg til forskrift om fiskereglar i vassdrag med anadrome laksefisk, Rogaland (Nr. 661) ... 135
Rettelser Nr. 2/2003 s. 236 (i forskrift 8. april 2003 nr. 522 om høve til jakt etter hjort og rådyr, Skodje kommune, Møre og Romsdal) ... 136 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
8. mars Nr. 1650 1999 91 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 12. mai 2004 Nr. 2
8. mars Nr. 1650 1999
Forskrift om endring i forskrift om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/Nesseby kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 8. mars 1999 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd.
Kunngjort 16. mars 2004.
I
I forskrift 15. september 1994 om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/Nesseby kommune, Finnmark, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort, og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene.
§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf.
kart i målestokk 1:50.000 datert Unjárgga gielda/Nesseby kommune 24. november 1997.
Løype 1, Klubbvikløypa:
Fra Klubbvik vest for høyde 198 via Çoskajávri til løype nr. 2 ved Inggájeaggi.
Løypa åpnes tidligst 15. desember.
Løype 2, Nessebyløypa:
Fra parkeringsplassen nord for Nesseby kirkested, etter «Kjærlighetsstien» over myrdrag til «travbanen» ved jordbruksveg opp Bergebydalen, videre langs sti/traktorveg på vestsida av Bergebydalen til Suoidneguolbal og Máđđavarjohka hyttefelt. Herfra krysses Bergebyelva via Boaltán og Leavdnjevárre til Bergebyvann.
Fra kryss E75 og kommunal veg, langs denne vegen (Jordbruksvegen) fram til hovedløypa i Bergebydalen.
Løypa åpnes tidligst 15. desember.
Løype 3, Skalvejávriløypa:
Fra enden av kommunal veg ved Per Johnsen, Bunes til Gálbajohka, og fra E75 opp kommunal veg langs Gálbajohka. Videre langs Gálbajohka etter traktorveg, via Gálbajohkmyra, Snurrejávri og Gárdanjunni til Skálvejávri. Videre over Eaggejávri (vatn 196) til høyde 198 sør for Thrane-hytta, øst for Noste-hytta og til løype 2 ved Máđđavarjohksletta.
Fra Skálvejávri går en avstikker til Gáhkkojávri.
Løypa åpnes tidligst 15. desember.
Løype 4, Nyborgløypa:
Fra Nyborglia langs kjørevegen til Nieidavárretoppen. Herfra etter traktorveg, via politihytta ved Jokkageahci, over Eliasjohka, syd for Báldásvadoaivi til løype nr. 3 nord for Gárdanjunladdo.
Løype 5, Varangerbotnløypa:
Fra Varangerbotn langs fjæra rundt Sauanesset til utløpet av Vesterelva og opp langs elva til nedre Vesterelv bru.
Videre til sørøstsida av kommunal veg, langs E6 på østsida av Bjørneberget til Karlebotnhøgda, hvor E6 krysses, til Karlebotn grustak.
Løype 6, Luokkejeaggiløypa:
Fra Karlebotnhøgda til og langs jordbruksvegen over Vesterelva, og videre til de vestligste hyttene ved Luokkejeaggi.
Løype 7, Holmvannløypa:
Fra sandtaket på Karlebotnsletta langs kjøre-/gangvegen via Vesterelvvann til Holmvann.
På strekningen fra Vesterelvvann til Holmvann holdes løypa stengt i perioden 1. november til 15. desember.
12. april Nr. 1719 2000 92 Norsk Lovtidend Løype 8, Sirdagohppiløypa:
Fra Sirdagohppi til løype 7 på Karlebotnsletta.
Løype 9, Álášjávriløypa:
Fra løype nr. 7 ved Mággesuoidnejávri via Rávdoroggi, Sávvetluobbal og Leidnunjohka til Álášjávri.
Løypa holdes stengt i perioden 1. november til 20. februar.
Løype 10, Diergiløypa:
Fra løype nr. 7 på Karlebotnsletta ved Áddjalašguolba og Reatkaguolba til sørenden av Diergijávri etter kjørevegen som benyttes av reindrifta.
Løypa holdes stengt i perioden 1. november til 31. desember.
Løype 11, Nyelvløypa:
Fra Nyelv via Sundajávri, Sábbenjávri og Holmvann.
Løypa kan stenges på kort varsel, når dette er nødvendig av hensyn til reindrifta.
Løype 12, Nyborglialøypa:
Fra Nyborglia langs (nord for) kommunal veg til vegende. Herfra østenfor lysløypa til Varangerbotn.
Løypa åpnes tidligst 1. januar.
§ 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen.
Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Tidligere forskrifter om snøscooterløyper i kommunen oppheves samtidig.
12. april Nr. 1719 2000
Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamar kommune, Hedmark.
Fastsatt av Hamar kommunestyre 12. april 2000 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift 10.
januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 25. mars 2004.
I
I forskrift 20. desember 1995 om vann- og avløpsgebyrer, Hamar kommune, Hedmark, er det foretatt endringer.
Forskriften er ikke kunngjort tidligere og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene.
§ 1. Gebyrplikt
§ 1–1. Plikten til å betale vann- og/eller kloakkgebyr gjelder:
Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, direkte eller gjennom privat fellesledning.
Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevet tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning.
§ 1–2. Eieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet betaler festeren i stedet for grunneieren.
Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtale forlenges blir 30 år.
§ 1–3. Boligblokker, rekkehus etc. som er organisert som selveierleiligheter, kan betale gebyrene samlet ved at det for disse eiendommer etableres et felles rettssubjekt, for eksempel en huseierforening.
§ 2. Definisjon av avløpsledning
Med avløpsledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp av enhver art. (Kloakk/spillvann, overvann, drensvann mv.)
§ 3. Gebyrform Gebyrene omfatter:
– Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for kloakk – Årsgebyr for vann
– Årsgebyr for kloakk.
§ 4. Gebyrsatser
Gebyrsatsene fastsettes hvert år av kommunestyret under budsjettbehandlingen for det kommende år.
12. april Nr. 1719 2000 93 Norsk Lovtidend
§ 5. Restriksjoner for vannleveranser m.m.
Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene.
§ 6. Arealberegningsmetode
Arealberegningen følger de regler som er trukket opp i Norsk Standard nr. 3940 for bruksareal (BRA). For boliger korrigeres BRA i samsvar med Den Norske Stats Husbanks gjeldende regler for beregnet areal (BA).
§ 7. Tilknytningsgebyr
§ 7–1. Tilknytningsgebyr for vann- og/eller kloakk skal betales:
Ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg. Det kan ved arealberegningen kreves fradrag for tidligere bebyggelse på tomten når denne rives.
Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning.
§ 7–2. Tilknytningsgebyret beregnes etter følgende regler:
For boliger/fritidsboliger fastsettes gebyret etter bebyggelsens størrelse, jf. forskriftenes § 6, med unntak av garasjer som bygges som del av boligen og loftsareal som på grunn av takkonstruksjonen ikke kan benyttes som hoveddel eller tilleggsdel. For slike arealer betales det ikke tilknytningsgebyr før søknad innsendes som viser at arealet kan tas i bruk til avgiftspliktig areal.
For kontorbygg, forretningsbygg, velferdsbygg o.l. beregnes tilknytningsgebyret ved at byggets BRA multipliseres med gjeldende gebyrsats. Dette gjelder både dersom bygget er selvstendig utformet eller en del av et bygg som ellers har en annen karakter.
For landbruksbygg, industriproduksjonslokaler og alle typer isolerte lager, herunder kjøle- og fryserom, beregnes gebyret ved at byggets BRA multipliseres med gebyrsatsen. (For bygninger til disse formål gis det mulighet for betalingsutsettelse for deler av gebyrbeløpet, jf. § 7–3.)
For bebyggelse som blir stående 3 måneder eller mindre, svares ikke tilknytningsgebyr.
For bebyggelse som blir stående mellom 3 og 12 måneder, svares delvis tilknytningsgebyr. Størrelsen beregnes som fullt gebyr multiplisert med forholdstallet mellom den tiden bygget blir stående (avrundet oppover til nærmeste hele måned) og et helt år.
For midlertidig bebyggelse som blir stående mer enn ett år, svares fullt tilknytningsgebyr.
For skur, arbeidsbrakker og boligbrakker som oppføres til bruk under bygge- og anleggsarbeider betales det ikke tilknytningsgebyr, men gebyr etter medgått forbruk.
For uisolerte bygg eller uisolert del av bygg (landbruksbygg, kaldtlager, garasjeanlegg o.l.) samt tilfluktsrom, heissjakter og drivhus, beregnes ikke tilknytningsgebyr. For deler av slike bygg som innredes til kontorer, velferdsrom mv., beregnes tilknytningsgebyr fullt ut som for kontorbygg/forretnings bygg mv.
§ 7–3. Tilknytningsgebyret forfaller normalt til betaling senest ved tilknytning.
Arbeider som krever byggetillatelse, herunder graving og fylling, må ikke settes i gang før gebyret er betalt.
Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 eller melding etter § 81, § 84, § 85 og § 86a og § 86b.
For bygninger nevnt under § 7–2, tredje punkt, kan det inngås avtale om betalingsutsettelse for inntil 80% av tilknytningsgebyret. Avtalen gjelder på ubestemt tid så lenge bygget nyttes til angitte formål, men opphører ved bruksendring til annet formål. Avtalen skal tinglyses som heftelse på vedkommende eiendom. Rådmannen eller den han bemyndiger gis fullmakt til å inngå slik avtale på kommunens vegne.
§ 7–4. Formannskapet kan i spesielle tilfeller dispensere fra bestemmelsene om tilknytningsgebyr.
§ 8. Årsgebyr
§ 8–1. Årsgebyr for vann og/eller kloakk skal betales:
For eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller kloakkledning, enten direkte eller via privat fellesledning.
§ 8–2. Årsgebyr skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk og avløpsmengde med de reservasjoner som eller følger av disse forskrifter.
§ 8–3. Eiendom som nytter godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og kloakk i henhold til målt vannforbruk og gjeldende m3 -pris. (Vann inn = kloakk ut.)
Dersom kloakkmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, skal kloakkgebyret baseres på den kloakkmengde som fastsettes av teknisk sjef.
Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes kloakkgebyr for vann som medgår i bedrifters produkter eller prosesser.
Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes kloakkgebyr for hagevann.
For eiendom som betaler gebyr etter målt vannforbruk, gjelder et minste årlig gebyr, basert på et minste faktureringsvolum som fastsettes av kommunestyret.
For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsens i § 10 i disse forskrifter.
12. april Nr. 1719 2000 94 Norsk Lovtidend
§ 8–4. For bebygd, ubenyttet eiendom skal det betales minimumsgebyr.
§ 8–5. Årsgebyr beregnes fra og med at måler er installert.
§ 9. Tillegg i årsgebyr
§ 9–1. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank eller avslammingstank, skal betale et tillegg til kloakkgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 6 måneder etter at pålegg er gitt, hvis arbeidet innen den tid ikke er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 50% av eiendommens gjennomsnittlige kloakkgebyr for de 3 siste år og beregnes for hvert påbegynte kvartal inntil pålegget er etterkommet.
§ 9–2. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved kloakkanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og/eller kloakkgebyret.
Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tilleggsgebyret utgjør 50% av eiendommens gjennomsnittlige vann- og/eller kloakkgebyr for de 3 siste år vann- og/eller kloakkgebyr og beregnes for hvert påbegynte kvartal inntil pålegget er etterkommet.
§ 10. Installasjon og bruk av vannmålere
§ 10–1. Alle abonnenter skal ha installert vannmåler etter følgende bestemmelser:
Måler som eies av abonnenten:
Vannmålere i bolighus skal være eiet av abonnenten.
Alle monteringskostnader bæres av abonnenten. Det samme gjelder drifts-/vedlikeholds og utskiftingskostnader.
Teknisk etat bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Måleren skal alltid være plombert.
Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig og ikke hindre kontroll, avlesning og vedlikehold. Blir en måler skadd eller er i uorden, skal abonnenten omgående melde dette til teknisk etat. Abonnenten er ansvarlig for at måleren er i orden.
Måler som eies av kommunen:
Vannmålere til industri, bedrifter, institusjoner og annet enn boliger skal som hovedregel være eiet av kommunen. Teknisk etat bestemmer type, plassering og størrelse på måleren samt hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, og eventuell flytting, utskifting eller fjerning av måleren.
For anskaffelse, montering og vedlikehold av måler beregnes en årlig leie.
Abonnent som selv tidligere har installert måler fritas for målerleie inntil måleren må overhales/skiftes. Fra dette tidspunkt overtar kommunen ansvar for drift og vedlikehold og beregner målerleie fra samme tidspunkt.
Fellesbestemmelser:
Teknisk etat har anledning til å foreta kontroll av vannmåleren.
Viser kontroll en misvisning på minst 5% utover målerens oppgitte nøyaktighet må måleren justeres/eventuelt skiftes.
Når måleren har vært ute av drift eller eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittlig forbruk de 3 siste år før feilen er oppstått, der dette er mulig.
For installasjon og bruk av vannmålere gjelder forøvrig kommunens tekniske bestemmelser.
§ 10–2.
Avlesning:
Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendt avlesningskort returneres til fastsatt tid.
Abonnenter som unnlater å returnere avlesningskortet til fastsatt tid vil få vann- og kloakkgebyret stipulert eller beregnet etter gjennomsnittlig forbruk de 3 siste år.
Ved unnlatelse av innsendelse to år etter hverandre ilegges abonnenten et avlesningsgebyr for avlesning utført av kommunen. Gebyrets størrelse skal tilsvare størrelsen på plomberingsgebyret som fastsettes av kommunestyret.
§ 10–3. Alle bygg under oppføring skal ha vannmåler fra anborring skjer.
Bygninger med flere abonnenter kan ha en hovedvannmåler.
Det fastsettes et minimumsforbruk som vedtas av kommunestyret.
9. april Nr. 1705 2001 95 Norsk Lovtidend
§ 11. Innbetaling av årsgebyr
§ 11–1. Gebyret fordeles over 2 eller flere terminer pr. år. For eiendommer som avregnes etter målt forbruk, stipuleres a kontobeløp for hvert av terminene basert på foregående års forbruk, med avregning første termin det etterfølgende år.
§ 11–2. Dersom årsgebyret ikke er betalt innen 30 dager etter at den gebyrpliktige har mottatt varsel om innbetaling, kan kommunen, dersom helsemyndighetene ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen.
For oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyningen skal den gebyrpliktige betale et gebyr som hvert år fastsettes av kommunestyret. (Plomberingsgebyret.)
§ 11–3. Krav på gebyrer er med hensyn til pantsikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom.
§ 12. Klagesaker
Administrativ avgjørelser som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages til kommunens klageutvalg.
For klagesaker gjelder reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) så langt de passer.
§ 13. Endring av forskriftene
Kommunestyret kan fastsette endringer i eller gi tillegg til disse forskrifter.
§ 14. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 1996.
II Endringene trer i kraft straks.
8. sept. Nr. 1720 2000
Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal kommune, Nord-Trøndelag.
Fastsatt av Verdal kommunestyre 26. juni 2000 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29. Stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn 8. september 2000. Kunngjort 31. mars 2004.
1. Verdal kommunestyre vedtar med hjemmel i dyrevernlovens § 29, generelt forbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark i Verdal kommune.
2. Kommunens politiske viltorgan kan i samråd med dyrevernsnemnda dispensere fra forbudet, og fastsatte frister (jf. pkt. 3), etter søknad.
3. All piggtråd, som nevnt under pkt. 1, skal være fjernet innen 1. desember 2001. Alle nedfalne piggtrådgjerder og piggtrådrester i utmark og mellom utmark og innmark skal også være fjernet innen 1. desember 2001. All fjernet piggtråd skal lagres/destrueres på forsvarlig måte.
4. Brudd på denne forskriften kan straffes med bot eller fengsel inntil et halvt år (jf. dyrevernloven § 31).
5. Kommunen tar et særlig ansvar for å påse at forskriften gjennomføres.
6. Denne forskrift trer i kraft når den er stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn.
9. april Nr. 1705 2001
Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 9. april 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.
§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Deanu gielda – Tana kommune 9. april 2001.
Løype 1:
Levajok – Leavajávri Fra Tanaelva under Levajok bru – langs Leavajohka – til Leavajávri.
Løype 2A: Sirbmá – Bajimuš Lavdnjušjávri
Fra Tanaelva ved Sirbmá – opp jordbruksvegen vest for eiendommen til Magnus Varsi – over E6 – opp jordbruksveien – etter traktorveg nordvestover – over Njuorggánjávri – nordvestover nord for høyde 355 – nordover langs skoggrensa – over Deavkehanjohka – etter traktorveg til Bihtušjávri – øst for Bihtušjávri – nordover til Gurtejávri – nordvest til Námmejávri – Čeavresjávri – nord til Vuolimuš Lavdnjušjávri – østover til Gaskamuš Lavdnjušjávri – Bajimuš Lavdnjušjávri.
Løype 2B: Lakšjok – Garpejohkguolba
Fra Tanaelva ved Laksjokmunningen, etter sørsiden av Lakšjohka – nord for Geairavárri – nordsida av Lakšjohka
9. april Nr. 1705 2001 96 Norsk Lovtidend fram til løype 3A og 3C ved Garpejohkguolba.
Åpen for motorferdsel kun ved særskilt kunngjøring.
Løype 3A: Båteng – Gurteluobbal
Fra elva ved Båteng, nedenfor munningen av Njuorggánjohka – under E6 – Fanasgieddeladdo – nord for Erkejávrit etter etablert traktorspor – nordvestover over Laddelašjávrit – over Garcujávri – nordvestover til løypa møter traktorvegen – etter traktorveg – sør for Saddumiellevuovdi – nordvest til Guhkesjohka – nordvest over Guhkesjávri – etter Gurtejohka – til løype 2A ved Gurteluobbal.
Løype 3B: Storfossen – vest for Laddelašjávrit
Galdujohka (Nedre Storfossen camping) – nordover – til løype 3A vest for Laddelašjávrit.
Løype 3C: Garpejohkguolba – Gaskamuš Lavdnjušjávri
Fra løype 3A ved Garpejohkguolba – etter Garpejohka – Ladnajávri – Bajimuš Lavdnjus – Gaskamuš Lavdnjušjávri.
Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 2A og løype 3A mellom Garpejohkguolba og Gurteluobbal.
Løype 4: Hillágurra – Linkun
Fra Tanaelva etter stien til Jon Aslaksen i Hillágurra – over E6 – etter jordbruksvegen opp fra Hillágurra – nordvestover til Njuorggánjávri – etter traktorveg først nordvestover, så nordover til Duottar Guhkečkeroš – nord til Meresjávri – nordvest innom Linkunjávri – øst for Juggiidájá, langs vestsida av Linkunoaivi og til løype 5 ved kraftlinja.
Løype 5: Masjok – Stuorra Ilis
Fra Tanaelva opp Masjokelva – under brua rv 98 – opp fra elva til snuplass på Nordnesvegen – videre langs Masjokvegen til enden av vegen – etter traktorveg sørvestover – rett sør for/over høydene 202, 216, 235 – til kraftlinjehytta – etter kraftlinja til Duolbaljávri – nordvestover til Bovčča-Geassájávri – vest til Geassájávri – sør for Luomenjárga – rett linje til høyde 248 – krysser Juggiidaja 500 meter sør for Čieggaluobbalat (215) – til Čieggajohka og langs denne til sørenden av Mohkeluobbalat – vestover mellom høydene 295 og 294 – over Njukčajávri sørvest til kraftlinja – etter kraftlinja til kommunegrensa på Stuorra Ilis.
Løype 6A: Bonakas – Geassajávri
Fra Tana S-lag i Bonakas etter kjørevei til Tanaelva – sørover til privat eiendom – over denne – over fylkesveien ved vei til gml. søppelplass – etter traktorveg – krysser rv 98 – nordenden av Darrujeaggi – opp Siidaleakki – over 1.
Bjørnevatn – sørvestover til Golgutjávri – mot vest over Hannujaralas til Hannujávri – vest til nordenden av Geassajávri – sørover til løype 5, øst for Luomenjárga.
Løype 6B: Smalfjord – løype 6A
P-plass ved rv 93 i Smalfjordbotn – over Holmevatn/Suolujávri – sørøst over 3. og 2. Bjørnevatn/Guovšajávrit – løype 6A.
Løype 6C: Boftsa – løype 6A
Fra Tanaelva ved Boftsa, Urabakken langs ubrøytet vei fra laksehytte, krysser rv 98 nord for grustaket – langs ubrøytet vei til steintak og inn på Dárrujeaggi – til løype 6A.
Løype 6D: Golgutjávri – løype 5 ved Luottemourjohka
Fra løype 6A sørvest av Golgutjávri – sør/sørvestover via vatn 168 til østre Luottemourjávri og videre til løype 5 der denne krysser Luottemourjohka.
Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 6A mellom Golgutjávri og løype 5.
Løype 7: Ifjordfjellet
Sjursjok – vegen over Ifjordfjellet – kommunegrense Gamvik.
Løype 8: Storelva – Stuorra Ilis
Tar av fra løype 7 øst for Storelv bru – øst for Gurruskaidi – øst for Gurrujaralaš – over Gurrujávri – over Lođejávri – Stuorra Ilis.
Løype 9: Tanaelva
Tanaelva, fra munningen til kommunegrense Karasjok.
Avstikker fra Tanaelva nord for Tana bru ved kommunalt renseanlegg til parkeringsplass ved Tana Turisthotell/campingplass.
Løype 10A: Austertana – Ridovei bru
Bil og Maskin i Austertana – Čámmájok bru – etter Čámmájohka – nordover langs Mielkeveajjohka – Mielkeveajjávri – Loameoaivi – øst til Čámmájohkjávri, vatn 297 – til parkeringsplass ved rv 890 vest for Ridovei bru.
5. mars Nr. 1907 2002 97 Norsk Lovtidend Løype 10B: Løype 10A – Geresjávri
Fra løype 10 A ved Čámmájohka – opp til Geresjávri på vestsida av bekken.
Løype 10C: Čámmájok bru – bru ved Jouvlajohka
Fra løype 10A ved Čámmájok bru – langs gammel riksveg – til bru ved Juovlajohka (Lia).
Løype 11: Birkestrand – Lille Klokkarvatn
Opp fra Tanaelva, til veg på Birkestrand – over rv 890 – nordover langs nedlagt telegraflinje 10–15 m fra rv 890 – tar av mot øst etter gammel kjøreveg til myrkanten – nordover til høgspentlinja – etter høgspentlinja til løypa svinger ned ved privat eiendom – til Leirpollnes – vest for Daneljávri – over Store og Lille Klokkarvatn – løype 12.
Løype 12: Austertana – Harrelv
Bil og Maskin i Austertana – over rv 890 ved Austertana kapell – langs rv 890 – over Geinodatjohka – etter boligveg – krysser rv 890 – veg ved Breiviks hytte – etter gammel kjøreveg – sør for Bielluvárri til Lille Klokkervatn – Harrejávri og videre langs kjørevegen til Harrelv.
Løype 13: Luftjok – Austertana
Fra Tanaelva via søndre Luftjok til Goikejohka – Luftjokdalen – Stuorat Hánájávri – Boatka – Bil og Maskin i Austertana.
Avstikker fra Hánájohka østover til Hearragorssa.
Løype 13B: Austertana – Stjernevatn – Berlevåg grense
Fra Bil og Maskin i Austertana – krysser rv 890 ved Holger Jessen – langs høyspentlinja ved Jouvlajohka – langs Jouvlajohka til gammel transportveg – langs denne til rv 890 ved Gakcajohka – langs sperregjerde til kryss høyspentlinje – langs høyspentlinja ca 2 km og deretter i nordøstlig retning opp Čámmájohkdalen til løype 10 A vest for Čámmájohkjávri. Løypa følger 10 A til Čámmájohkjávri, deretter langs Riiduveaijávrit under Hagŋalančearru til rv 890 – krysser rv 890 – til Fáhccabealjohka via Guorrulattu (Tørrvatnet) og over Nástejávri (Stjernevatn) mot kommunegrensen til Berlevåg kommune.
Løype 14: Alleknjarg – Skálvejávri
Alleknjarg over Seibos (høyde 296) – ned til Savetjávri og videre til Skálvejávri.
Løype 15: Polmak – Polmakvatn Polmak – etter vegen til Polmakvatn.
Løype 16: Langnes – Gávesluokta
Fra Tanaelva ved Langnes langs kommunal ubrøytet vei til Benjaminsbukt – langs ubrøytet vei over fjellet til Tanafjorden nord for bebyggelsen i Gávesluokta. Ved vanskelige snøforhold på veien legges løypa opp i fjellsiden fra avkjørsel nord for Aronsen.
§ 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen.
Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves alle andre forskrifter som omhandler snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana kommune.
5. mars Nr. 1907 2002
Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 5. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd.
Kunngjort 16. mars 2004.
§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf.
kart i målestokk 1:50.000 datert Kvalsund kommune 5. mars 2002.
Løype 1: Fra Porsa langs Porsavassdraget (over Storvatnet, Gruvvatnet, Hansvatnet og Rustvatnet) til Holmvatnet (Gittaidsuolujávri), videre via nordspissen av Gressvatnet (Gievdnejávri) over Ramsujávri og Gardejávri, sørover til Geaidnuvággi (Iselvdalen) og ned langs Geaidnujohka til Áisároaivi bru.
En gren av løypa går sør for Storvannet, langs løype 7 mot Saraby, fra løype 7 til Trollvannet, sør for Porsahompen, sørøst mot høyde 263 moh., nordøstover og inn på løype 1 mellom Storvatnet og Gruvvatnet.
Løype 2: Fra Neverfjord opp langs Vesterdalen til løype 1 vest for Storvatnet.
Løype 3: Fra utgangspunkt i løype 10 i Skaidi, langs Skaidielva og Guorrujohka til Guorrujohka bru, under
5. mars Nr. 1907 2002 98 Norsk Lovtidend Guorrujohka bru og videre vest for Çiñkaráóóa og over Dabmutjavri, Çiñkajávri og Ákkujávri, rett nordover over Goavkejávri og Boazuluoppal, herfra nordøstover via Oaggonjávri til Kokelv.
Løype 4: Fra Kokelv opp Russelvdalen til Tverrusselv bru, herfra vestover langs Miessejohka og over Miessejávri, videre sørover øst for Bierfetoaivi til Bierfetjávri og videre vestover til Çiñkajávri og løype 3.
Løype 5: Fra Áisároaivi bru mot sørøst over lulimus Skaddjavárri (mellom høyde 375 og høyde 345), videre over NjunnasbuolÞa og Gaççalangielas til bajit Gaççalanjávri, herfra sørvestover til Gussoaivi og Gussajávri (Kuvatnet) og østover fram til kommunegrensa mot Porsanger (med forbindelse til løype over Leaktujávri i Porsanger kommune).
Løype 6: Fra Miljøbygget i Kvalsund, over Kvalsundelva langs Kvalsunddalveien til Neverfjordvatnet, over Neverfjordvatnan og Sennavatnan til løype 1 på Storvatnet.
Løype 7: Fra Saraby nordøstover til løype 1 vest for Storvannet.
Løype 8: Fra Fægfjord ved den gamle skoletomta, til Fiskevann, Ásájávri, Rundvannet, østenden av Langvannet (Hoallujávri), Saltvatnan, Triovatnan til løype 1 og løype 16 på Holmvatnet (Gittaidsuolujávri).
Løype 9: Fra Miljøbygget i Kvalsund, over elva og opp langs Kvalsunddalveien til Okselv. Langs Okselv til løype 13 til Bergelv. Vestsiden av Nussirjávri, øst for høyde 312 moh., vuolit Suoluluoppal, bajit Suoluluoppal, nedre Saltvatn (Nussir Suolujávri) og til løype 8. Fra Gargo ved campingplassen, opp til Bierajavri, sør for Bergvannet og videre til Nussirjavri.
Løype 10: Fra Skaidi etter løype 3, tar av fra løypa etter ca. 1 km, mot sørøst via høyde 133 moh., sørøstover til Luoktabogejohka, Luoktabogejávrit og øst for Doggoaivi til Doggejávri, videre til vestre Jåvsabajavrit, over Muvravarri og Muvravarsæiboš til løype 19 vest for sørenden av Gukkesgurjavri.
Løype 11: Fra Erdal bru til Storvatnet (Raššajávri) og videre til Akkujávri til løype 3.
Løype 12: Fra Stallogargo v/parkeringsplass ved grendehuset, vestover sør for Nourejávri, videre mot nordvest opp til Spartujávrit og nordøst til bajimus Spartujávri, mot nord til Goavdeluokjávrit og øst til Suolujávri (302), og nordover via unna Dorskavuonjávri til kommunegrensa til Hammerfest ved Dorskavuonçohkka.
Løype 13: Fra Kvalsund ovenfor idrettsplassen (på statsgrunn), gjennom Latovaivedalen bak Aresfjellet, langs reingjerdet til løype 9 ved Bergelv.
Løype 14: Fra Klubbukt via vatn 65 moh. til sørenden av Brennsvikvatnet, herfra sørøstover til Vinterelva, videre mot nordøst langs Vinterelv til vatn 322 moh., langs Fálsejohka og deretter langs nuortat Fálsejohka og over Rievdnjaçeabet til Gielduluohkvággi, ned langs Gielduluokjohka til vann 192 moh., deretter nordover til unna Guommajávraš og nordvestover til Guommajávri, og deretter via Njargajávri til Revsneshamn. Fra sørenden av Brennsvikvannet går det forgrening ned til Brennsvik.
Løype 15: Fra løype 11 i samløpet mellom Eanjoasjohka og Heargejohka, opp langs Heargejohka og nordvestover via vann 290 moh., over Gumpenjunni til løype 14 ved Vinterelva.
Løype 16: Fra krysset mellom løype 1 og løype 8 på Holmvann, vestover over Trangvann til Lille Lerresfjordelva og kommunegrensa mot Alta (med forbindelse til løype fra Lille Lerresfjord i Alta kommune).
Løype 17: Fra Skaiditun boligfelt langs vannverkets trasé til løype 3.
Løype 18: Fra løype 3 ved Oaggonjávri, nordvestover til Masterelva, etter platået nordvestover til Durejávri, Sloavkajávri, Nikkajohka, vestover til Lissajohka, nordover til vann ved høyde 167 moh., til vann 16 moh., vestover til Gáttátuvkjávri, Njárgajávri og inn på løype 14 til Revsneshamn.
Løype 19: Fra parkeringsplass i Trangdalen, følger traktorveg i sørøstlig retning, passerer nord for Buikujavrit, videre sørøst midt mellom Juovsajavrit og Gavvajavri, herfra til sørvestenden av Gukkesgurjavri, videre i sørøstlig retning mot kommunegrensen til Porsanger, følger denne i sørvestlig retning til Goattemuorjavri, og videre inn på løype 5 nord for bajit Gaccalanjavri.
§ 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen.
Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks.
Forskrift 16. januar 1990 nr. 40 om scooterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark og forskrift 1. november 1998 nr. 1503 om snøscooterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark, oppheves.
12. mars Nr. 1908 2002 99 Norsk Lovtidend 12. mars Nr. 1908 2002
Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 12. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag av § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.
§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart over løypenettet i Karasjok kommune datert 12. mars 2002:
Løype 1: Langs elva fra Karasjokbrua til Ássebákti – Gárdin/Ravnastua – Mollešjohka fjellstue – Iešjávri (tilknytning til løype 15 i Kautokeino kommune).
Sideløype: fra sørenden av Geaimmejávri langs hele vatnet til nordenden av vatnet.
Sideløype: fra Oivošluoppal – Gavnjavuotna – Likçavuotna – Gasadat – langs Likçanjárga – Elle-Aslat suolo og tilbake til Oivošluoppal.
Løype 2: Ássebákti – Jergul – Coavddatmohkki – Suoššjávri fjellstue – Nedre Mollešjohka – Mollešjohka fjellstue, etter Kárášjohka/Iešjohka.
Sideløype: Suoššjávri fjellstue – ned til Vuottašjohka – langs denne til Suoidnerohtu og til kommunegrensa mot Kautokeino (tilknytning til løype 15 i Kautokeino kommune).
Løype 3: Ássebákti – Myrskog – Beaivvašgieddi etter Kárášjohka.
Løype 4: Çoavddatmohkki – Nedre Mollešjohka – Mollešjohka fjellstue.
Løype 5: Fra Kárášjohka ved Kirkegårdsparkeringsplassen – Doakteroavvi – Guovžilbohki/Iškoras – Vuhculjávri – Rievkkároggi – nord for Dábmotsuohkkadas – Beaivvašgieddi.
Løype 6: Karasjokbrua – etter Kárášjohka/Anárjohka til Dorvonjárga – etter Anárjohka til Goššjohkbrua – etter Anárjohkveien til Basevuovdi og etter Anárjohka til grensa for Øvre Anárjohka Nasjonalpark.
Løype 7: Fra samløpet av Anárjohka og Kárášjohka – langs Tanaelva til grensa mot Tana kommune.
Løype 8: Fra løype 7 ved Váljohka – Sohpparavađđa – Gaškogielas – Ástejávrrit.
Løype 9: Fra Karasjok ved slalombakken – Oalgevarri – langs vestsiden av E6 til sørenden av Guhkesjávri der løypa krysser E6 – langs østsiden av E6 til Seidájávri – Idjájávreluoppal – Idjájávri – langs østsiden av E6 til kommunegrensa mot Porsanger.
Løype 10: Fra løype 5 ved Ročhi til løype 6 ved Iškorasjohka.
Løype 11: Fra løype 3 ved Námmájohka til løype 5 ved Guovžilbohki/Iškoras.
Løype 12: Fra løype 7 ved Geahtaveadji til Gimešjávri.
Løype 13: Beaivvašgieddi – Duoibil – Ásttejávri – Suoššjávri fjellstue.
Løype 14: Fra løype 2 ved Jergul – Roancegialas – Beatnatluoppal – til løype 1 ved Návlesaigielas.
Løype 15: Fra parkeringsplass i sørenden av Idjajávri – Geađgejávri – Geassájávri.
Løype 16: Fra løype 3 ved Bieskenjárga – Skáiddejávri – til løype 2 ved Jergul.
Løype 17: Fra løype 2 på Kárášjohka ved Niitoš til Badjenjárgaveien og langs denne – krysse Svinengveien – opp til løype 5 ved Doakteroavvi.
Løype 18: Fra løype 9 ved Sávkadasmáđii – krysse E6 ved trafostasjonen – Niitonjárga – Kárášjohka (løype 6) – Riidoluhppu – krysse Finnlandsveien – langs veien mot Helander og opp til løype 5 ved Doakteroavvi.
§ 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen.
Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. januar 19881 om snøscooterløyper i Karasjok kommune, Finnmark.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
21. mars Nr. 1909 2002 100 Norsk Lovtidend 21. mars Nr. 1909 2002
Forskrift om snøskuterløyper, Alta kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 21. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5. Kunngjort 16. mars 2004.
§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper:
Løype 1: Fra Tappeluft over Tappelufteidet via løype i Loppa kommune til Rivarbukteidet (med avstikker til Rivarbukt). Videre til Nasvann (med avstikker til Kovvatnets vestside) – opp Livllevággi til Livllevággegieratjávri.
Løype 2: Fra Langfjordbotn ved Storeng – Rundfjellets vestside – langs Skinnelva –Vesterkråvannan (535 og 562) – vann 598 på grensa til Troms – Bieranovlláláhko – Storsteinvann –Villreinvann – østover til sydøstsiden av høyde 759, der den møter løype 3, – sydøstover på østsiden høyde 748 til Holmvatna – til Flomvann (5. Oaggojávri), hvor den møter løype 4 og 5.
Avstikker fra sørsiden av Rundfjell til grensa mot Kvænangen kommune.
Løype 3: Fra Erdal i nordenden av Storvannet ved Talvik – Rundfjellmyra – langs gml. linje til Bydalen over Sørhøgda og sydvestover over Vassbotnelva – på sydsiden av Vassbotnelva forbi Konespennefjellet – vann 670 – vann 607 til østsiden av høyde 759, øst for Villreinvann, der den møter løype 2.
Avstikker fra lille Bydalen til Svartfjellvann og videre til Røde kors hytta og Timetoppen hyttefelt.
Løype 4: Fra brua innerst på Mathisdalsveien – Setermyra – Skrapdalsvann – Tverrelvvann – Rundvannet (2.
Oaggojávri) – Flomvannet med forbindelse til løype 2 og 5.
Avstikker til Kåfjord JFFs hytte ved Fiskarvann (1. Oaggojávri).
Løype 5: Fra parkeringsplass ved Gampvannslia – Gampvannet – Vuossogálvárri (Glupskaret) – over Fielbmajohka – langs Cuorvunjohka – Cuorvunjávri – rundt Rávduoavi – Rávdujávri – Loahccajávrit – ned Loahccavággi – Skoađđojávri (Stuevann). Fra Stuevann – Galbmejávri – Di-noi-vággi (Flintdalen) – Botnfrostvannet – ned til Flomvannet (5. Oaggojávri), hvor den møter løype 2 og 4.
Løype 6: Fra Gargia – Beaskkáđas langs den gamle veien til kommunegrensa hvor løypa fortsetter i Kautokeino kommune. Avstikker fra Goastebatcorru til Cahppesjávri (Mustajávri).
Løype 7: Fra Romsdal i Tverrelvdalen langs den gamle «skiferveien» til Detsika.
Avstikker fra «Bollohøyden» langs gammel vei opp Bollolia til Stilla, hvor den møter løype 8.
Løype 8: Fra Stilla bru – Gámasvárri – Stuorajávri – Joatkjávri – til Joatkajávri fjellstue.
Avstikker over Stilladalen sør for Svartberget til løype 11.
Løype 9: Fra Joatkajávri fjellstue – over Roavvejávri – til Iešjávri (v/Vattaluokta) hvor løypa fortsetter i Kautokeino kommune.
Løype 10: Fra Joatkajávri fjellstue – Njoaskejávrit – Øvre Stabbursdalsvann til kommunegrensa hvor den fortsetter i Porsanger kommune.
Løype 11: Fra parkeringsplassen sør for «Nullpunktet» (bommen) i Stilla – Ræipusjavrazat – Nesvannet – Suopatjávri – til innløpet i Ruhkkojávri.
Løype 12: Fra løype 11 ved Nesvannet – langs gml. telefonlinje til kommunegrensa hvor den fortsetter i Porsanger kommune.
Løype 13: Fra Storekorsnes – Lilleelvas utspring – Nyvoll. Fra Nyvoll – Skarfedalen – Skillefjordvann – Bollevann – Store Korsfjordbotnvann sør for Gárdevárri – Vigdejávrit (forbindelse løype 16) – sør for Halvorhaugen til toppen av eidet mellom Komagfjord og Korsfjord – nord for Kufjellet (285) til Lamvik.
Avstikker fra Halvorhaugen og ned til Komagfjord.
Løype 14: Fra E6 ved Nibelluoppal – over høyde 352, syd for Ánnejávri til Láttejávri med avstikker fra Stuorracohka ned Ulvelia til Rafsbotn – Øvre Sørelvvann – Flatvann – Márttejávris østside – bøyer så sørover til østenden av Ramlevann – vann 404 og ned til Suohpatjávris østside, hvor den møter løype 11.
Løype 15: Fra Laukeng i Lille Lerresfjord – opp Lerresfjorddalen til kommunegrensa, hvor den fortsetter i Kvalsund kommune.
Løype 16: Fra Elvebukta i Store Lerresfjord – Vigdejávri (hvor den møter løype 13) – østover over Snártaljávri – til Nastejávri.
4. sept. Nr. 1900 2003 101 Norsk Lovtidend Løype 17: Fra idrettsplassen i Kviby – Kvanndalsvannet – Voinastanjávrit – Liksebiđđinjávri – Holevannet – Raššajávri – via Veivannets vestende til Skillefjordvannene og inn på løype 13.
Løype 18: Fra Midtstua, sydover langs Autsivann, parallelt med riksveien til kommunegrensa, hvor den fortsetter i Kautokeino kommune.
§ 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen.
Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 21. januar 1997 nr. 161 om snøscooterløyper, Alta kommune, Finnmark.
17. juni Nr. 1910 2002
Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal kommune, Nord-Trøndelag.
Fastsatt av Verdal kommunestyre 17. juni 2002 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 31. mars 2004.
§ 1. Jakttid
Jakttiden for elg i Verdal kommune er fastsatt til tiden fra og med 25. september til og med 1. oktober, fra og med 10. oktober til og med 31. oktober, og fra og med 15. november til og med 28. november.
Jakttiden for hjort i Verdal kommune er fastsatt til tiden fra og med 10. september til og med 1. oktober, og fra og med 10. oktober til og med 15. november.
§ 2. Dispensasjon
Jakttiden for elg i perioden fra 15. november til 28. november er gitt med bakgrunn i særlige bestandsmessige forhold i Verdal kommune. Dette er årvisse forhold knyttet til trekkelg som er dokumentert gjennom forskning.
Kommunen kan også av hensyn til andre brukere innskrenke jakttiden. Det kan gjelde hele eller deler av kommunen.
Kommunens politiske viltorgan gis myndighet til å foreta slik innskrenking som enkeltvedtak.
§ 3. Straff
Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens § 56.
§ 4. Ikrafttredelse og oppheving
Forskriften trer i kraft straks og gjelder til den erstattes av en ny.
Fra samme tid oppheves forskrift 18. mars 1987 nr. 239 om utvidet jakttid etter hjort, Verdal kommune, Nord–
Trøndelag.
4. sept. Nr. 1900 2003
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn kommune, Telemark.
Fastsatt av Porsgrunn kommune 4. september 2003 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 15. april 2004.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.
§ 2. Virkeområde
Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift menes med:
a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs.
b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
c) Tettbygd strøk: SSBs definisjon.
§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.
§ 5. Unntak fra forbudet
Følgende brenning skal likevel være tillatt:
4. sept. Nr. 1900 2003 102 Norsk Lovtidend a) vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv,
b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn,
d) brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk,
e) St. Hansbål (det må ikke brennes materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer), f) brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk.
§ 6. Dispensasjon
Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.
§ 8. Klage
Vedtak truffet av rådmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd.
§ 9. Straff
Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.
§ 10. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 4. september 2003.
Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall.
Til § 1 Formål
Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen ønsker også gjennom forskriften å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse.
Til § 2 Virkeområde
Forskriften kan ikke tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall.
Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall.
Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (direktiv 2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002.
Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner.
Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc.
Til § 3 Definisjoner
Definisjonene på åpen brenning og småovner er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere.
Som definisjon på tettbygd strøk benytter vi Statistisk sentralbyrås definisjon på tettsted:
1. En hussamling skal defineres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der.
2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.
Ved å benytte SSBs definisjon vil for eksempel Valebø ikke regnes som tettbygd strøk. Kommuneplanens arealdel som angir bebygde områder er en alternativ definisjon som har vært vurdert. Sist nevnte definisjon vil innebære at en arealmessig større del av kommunen vil komme inn under forbudet mot brenning av hageavfall. Slik vi vurderer det er SSBs definisjon tilstrekkelig for å ivareta intensjonen i departementets delegering av myndighet.
29. okt. Nr. 1901 2003 103 Norsk Lovtidend Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner
All åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt med mindre det omfattes av unntakene i § 5.
Til § 5 Unntak fra forbudet
Unntakene fra forbudet blir tillatt. I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. På grunn av brannfare er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark i perioden 15. april–15. september.
a) Vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv.
Bål brukt i tradisjonelt friluftsliv er for eksempel kaffebål, nying osv.
b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke.
Brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet er ikke tillatt idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer og giftig aske.
c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn.
d) Brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk.
Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB.
e) St. Hansbål.
Avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmaterialer osv. skal ikke brennes på St. Hansbål, da slikt avfall kan avgi svært giftige stoffer.
f) Brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk.
Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB.
Til § 6 Dispensasjon
Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.
Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet.
Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11.
Til § 7 Tilsyn
Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler:
– Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
– Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73.
– Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74).
– Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74.
– Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79).
Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.
29. okt. Nr. 1901 2003
Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler kommune, Hedmark.
Fastsatt av utvalg for kultur, næring og miljø i Våler kommune 29. oktober 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 15. april 2004.
I
Jakt etter elg i Våler kommune er tillatt i perioden 5. oktober–14. november.
Jakt etter bever i Våler kommune er tillatt i perioden 1. oktober–15. mai.
Jakt etter kanadagås i Våler kommune er tillatt i perioden 1. august–23. desember.
II Forskriften trer i kraft 29. oktober 2003.
12. juni Nr. 1905 2003 104 Norsk Lovtidend 21. mai Nr. 1904 2003
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn kommune, Nordland.
Fastsatt av Vefsn kommunestyre 21. mai 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 22. april 2004.
I
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Vefsn kommune. Adgangen til jakt på hjort er begrenset til deler av kommunen som beskrevet i tabell.
II
Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstilsagn som angitt i tabell:
Områdeavgrensning Elg Hjort Rådyr
Hele kommunen 3.000 daa
Hele kommunen 3.000 daa
Det åpnes for jakt på hjort innenfor et avgrenset område.
Området er i sør og øst avgrenset av ei linje langs Grønnlielva/Ravasselva og videre til nordenden av Storbjørnvatnet, derfra rett over Rossvollfjellet til
jernbanebrua over Vefsna, videre fra Vefsna langs grensen mellom Statskog og Grøva, gnr. 21, bnr. 1, til snaufjellet. I vest er området avgrenset av ei linje langs Grøvfjellet–
Steinlikammen–Forholten ned til kommunegrensen i Eiteråga.
10.000 daa
III
Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Vefsn kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.
12. juni Nr. 1905 2003
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog kommune, Østfold.
Fastsatt av Rømskog kommune 12. juni 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 22. april 2004.
I
Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Rømskog kommune i Østfold.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Hele/deler av kommunen Elg minsteareal
daa Rådyr
minsteareal daa Bever fordelingsgrunn
lag
Hele Rømskog kommune 2.000 3.000 Minste
vannlengde III
Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Rømskog kommune i forskrift 25.
august 2001 nr. 1255 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Askim, Eidsberg Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rømskog, Rygge, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler kommuner, Østfold.
26. jan. Nr. 506 2004 105 Norsk Lovtidend 18. des. Nr. 1906 2003
Forskrift om endring i forskrift om skuddpremie, Vefsn kommune, Nordland.
Fastsatt av Vefsn kommunestyre 18. desember 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 4, jf. § 51. Kunngjort 22. april 2004.
I
I forskrift 15. mars 1991 om skuddpremie, Vefsn kommune, Nordland, er det foretatt endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:
§ 1. For kråke (corvus cornix), mink (mustela vision) og rødrev (vulpes vulpes) som felles innafor Vefsn kommunes grenser og for gaupe (lynx lynx) som felles i kommunene Hattfjelldal, Grane, Rana og Vefsn, utbetaler Vefsn kommune skuddpremie.
§ 2. Den som krever skuddpremie må legge frem dyret helt, eller hele huden av flådde dyr. For kråker er det tilstrekkelig at den som krever premie innleverer begge ben av fuglen.
§ 3. Den som kommunen bemyndiger1 til å anvise skuddpremien klipper innerste klo på høyre bakfot for mink, rødrev og gaupe. Føtter av kråke beholdes.
1 Skuddpremie attesteres på brannstasjonen.
§ 4. Skuddpremiens størrelse fastsettes av kommunestyret for 3 år av gangen.1
1 Skuddpremiene settes til kr 30,– for kråke, kr 100,– for mink, kr 200,– for rødrev og kr 500,– for gaupe gjeldende fra 2004. Samlet skuddpremie pr. gaupe blir kr 2.500,–.
§ 5. Tidligere fastsatte bestemmelser og vedtak om skuddpremie på gaupe, mink og skabbrev oppheves.
II Endringen trer i kraft straks.
23. april Nr. 1907 2003
Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag.
Fastsatt av Snåsa kommune, Viltnemnda, 23. april 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 29. april 2004.
§ 1. Jakttid
Elg: 25.09–01.10 og 10.10–31.10.
Fjellgårdene: Gaundalen, Gaunmoen, Holdern og Gjefsjøen 25.09–01.10 og 10.10–14.11.
Hjort: 10.09–01.10 og 10.10–15.11.
§ 2. Straff
Overtredelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens § 56.
26. jan. Nr. 506 2004
Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 26. januar 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.
§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf.
kart i målestokk 1:250.000 datert Porsanger kommune 2. januar 2004. Nummereringen henviser til løypenummer og tall i parentes står for moh.
1. Olderfjord bru (E6) – Multebærheiene – Smørfjord – Unna Garjiljávrraš (141) – Stuorra Garjiljávri (190) – Andarasmáhtejávri (272) – Ruoššajávrrit (296) – Lávvarjávrrit (228) – Rággevárjavrrit (141).
Sideløype: Fálas.
Sideløype: Stuorra Garjiljávri – vest for Karlhaugen – Eidevann/Vuolit Muotkejávri (92).
Sideløype: Unna Garjiljávrraš – Litleng.
Sideløype: Strandajohka – kommunegrensa Nordkapp.
2. Fra Tverrusselva ved Stohpojohka – langs Stohpojohka til Stohpojávrit (317).
3. Háhttirjohka (bru E6) – Ráksevárjávri (306) – Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet (215) (til løype nr. 4).
4. Olderfjord (bru E6) –Davit Fránssajávri/Nedre Fransvannet (201) – Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet – Jovnnajávri (241) – Suolojávri/Njárgajávri (294) – Sálletjávri (297) – Goa-ehisjávrrit (301/302) – Skáiddejávri (325) – Gádjáriegádanjávri (359) – Čoalbmejávri (375) – Leaktojávri (367) – Gussasáiva (373) – kommunegrensa Kvalsund.
