Side 273 - 334
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 6 - 2001
Utgitt 23. januar 2002
Dette er siste hefte i 2001-årgangen.
Innhold
Side Forskrifter
April 3. Forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Buskerud (Nr. 1567) ... 273
Mars 17. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Gratangen (Nr. 1702) ... 274
Juni 21. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 85, Lindås (Nr. 1305) ... 274
Nov. 5. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Borre (Nr. 1306) ... 276
Nov. 28. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 69 nr. 3, Kongsberg (Nr. 1307) ... 279
April 17. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 69 nr. 4, Kongsberg (Nr. 1359) ... 282
Nov. 19. Forskrift om gebyrer for byggesaker, delingssaker og plansaker, Stokke (Nr. 1361) ... 282
Nov. 30. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2002, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1362) ... 282
Nov. 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os (Nr. 1363) ... 283
Des. 7. Forskrift om verneplan for Oslomarka del I, vedlegg 1, fredning av Asdøljuvet naturreservat, Lier (Nr. 1423) ... 286
Des. 7. Forskrift om verneplan for Oslomarka del I, vedlegg 2, fredning av Mørkgonga naturreservat, Ringerike og Hole (Nr. 1424) ... 287
Des. 7. Forskrift om verneplan for Oslomarka del I, vedlegg 3, fredning av Ramstadslottet naturreservat, Rælingen og Lørenskog (Nr. 1425)... 288
Des. 7. Forskrift om verneplan for Oslomarka del I, vedlegg 4, fredning av Mellomkollen naturreservat, Oslo kommune, Oslo. (Nr. 1426)... 289
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 1, fredning av Lindåsmyra naturreservat, Eidskog (Nr. 1427) ... 290
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 2, fredning av Kynndalsmyrene naturreservat, Åsnes (Nr. 1428)... 292
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 3, fredning av Glorvikmyra naturreservat, Åsnes (Nr. 1429)... 293
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 4, fredning av Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat, Løten og Hamar (Nr. 1430)... 294
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 5, fredning av Harasjømyrene naturreservat, Ringsaker og Hamar (Nr. 1431) ... 295
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 6, fredning av Tanarkjølen naturreservat, Åmot (Nr. 1432) ... 296
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 7, fredning av Hovdsjømyrene naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1433) ... 298
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 8, fredning av Bersvenmyra naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1434) ... 299
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 9, fredning av Hesjemarka naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1435) ... 300
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 10, fredning av Atnsjømyrene naturreservat, Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron (Nr. 1436)... 301
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 11, fredning av Stormyra naturreservat, Tynset (Nr. 1437) ... 302
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 12, fredning av Galådalen naturreservat, Tolga (Nr. 1438) ... 303
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 13, fredning av Olafloen naturreservat, Tolga (Nr. 1439) ... 305
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 14, fredning av Storflotjønna naturreservat, Os (Nr. 1440) ... 306
Des. 7. Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 15, fredning av Storfloen naturreservat, Os (Nr. 1441) ... 307
Des. 7. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Oppland), Oppland. (Nr. 1443) ... 308
Okt. 17. Forskrift om juridisk bindende retningslinjer for endringsarbeider på tak, Torshovkvartalene, Oslo (Nr. 1444) ... 308
Des. 10. Forskrift om jakt etter hjort og elg, Sogn og Fjordane (Nr. 1445) ... 310
Des. 20. Forskrift om konsesjonsplikt for eigedom det er bygd på, Skjåk (Nr. 1448) ... 311 Des. 20. Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen (Nr. 1449)... 311 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 1, vern av
Forollhogna nasjonalpark, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu, Os, Tolga og Tynset
(Nr. 1564) ... 312 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 2, vern av
Budalen landskapsvernområde, Midtre Gauldal (Nr. 1565) ... 314 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 3, vern av
Vangrøftdalen – Kjurrudalen landskapsvernområde, Os (Nr. 1566) ... 315 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 4, vern av
Londalen – Ørvilldalen landskapsvernområde, Tolga (Nr. 1567) ... 317 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 5, vern av
Ledalen landskapsvernområde med plantelivsfredning, Holtålen (Nr. 1568)... 318 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 6, vern av
Øyungen landskapsvernområde, Holtålen og Røros (Nr. 1569)... 320 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 7, vern av
Magnilldalen – Busjødalen landskapsvernområde, Tolga og Tynset (Nr. 1570)... 321 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 8, vern av
Endalen landskapsvernområde, Midtre Gauldal (Nr. 1571) ... 322 Des. 21. Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 9, vern av
Forddalen landskapsvernområde, Midtre Gauldal og Holtålen (Nr. 1572)... 324 Des. 12. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger
(vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1628) ... 325 Des. 12. Forskrift for transport av funksjonshemmede, Oslo (Nr. 1629)... 325 Des. 13. Forskrift om kommunale gebyrer, Fjell (Nr. 1630) ... 327 Des. 18. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Moss
(Nr. 1631) ... 327 Des. 20. Forskrift om adgang for ungdom til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
og å fiske etter rognkjeks i 2002 (ungdomsfiskeordningen), Nordland, Troms og
Finnmark (Nr. 1632) ... 329 Des. 21. Forskrift om fredning av Høytorp fort, Eidsberg (Nr. 1639) ... 331 Des. 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger
(vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 1641) ... 334 Endringsforskrifter
Okt. 10. Endr. i forskrift for renovasjon, Kvænangen (Nr. 1360) ... 282 Des. 17. Endr. i forskrift om konsesjonsplikt for bygd eigedom, Forsand (Nr. 1447)... 310 Des. 21. Endr. i forskrift om fredning av Godfjordbotn naturreservat, Kvæfjord (Nr. 1640)... 333 Diverse
Des. 7. Endring av navn på Våle og Ramnes lensmannsdistrikt, Våle og Ramnes (Nr. 1442) ... 308 Des. 20. Opph. av forskrifter, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1633) ... 330 Des. 20. Opph. av forskrifter om midlertidig vern av naturreservater, Rissa, Overhalla, Flatanger
og Osen (Nr. 1634)... 330 Des. 20. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av Atnamyrene som naturreservat, Folldal,
Stor-Elvdal, Sør-Fron (Nr. 1635) ... 330 Des. 20. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Liafjellet naturreservat, Ørskog og Skodje
(Nr. 1636) ... 330 Des. 20. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Elstad landskapsvernområde, Ullensaker
(Nr. 1637) ... 331 Des. 20. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Prestseter naturreservat, Hof og Sande
(Nr. 1638) ... 331 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
3. april Nr. 1567 1998 273 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 23. januar 2002 Nr. 6 - 2001
3. april Nr. 1567 1998
Forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Buskerud.
Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 3. april 1998 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. kgl.res.
av 27. november 1992 nr. 877. Kunngjort 20. desember 2001.
§ 1. Fisketider
Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag i de angitte tidsrom:
Vassdrag Tidsrom
Drammenselva
– Opp til Hellefoss 15. mai – 30. september
– Hellefoss til Døvikfoss 15. mai – 31. oktober
Lierelva 15. mai – 15. september
Åroselva 15. mai – 30. september
Numedalslågen 15. mai – 30. september
(Vestfold grense – Skollenborg)
§ 2. Redskap
Til fangst av anadrome laksefisk kan det ikke benyttes stang eller håndsnøre med mer enn til sammen tre kroker (en trippelkrok regnes som tre kroker). Det er ikke tillatt å bruke flere stenger eller håndsnører samtidig. Det er forbudt å bruke stang og håndsnøre på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Stang og håndsnøre skal ikke forlates under fiske. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 12 mm (krok nr 2/0).
For enkeltkrok ikke større enn 15 mm (krok nr 4/0). Som agn er det tillatt å bruke: Mark, sluk, spinner, wobbler og flue hvor flytende dupp eller fluesnøre, unntatt rene blyliner, utgjør kastevekten. I Drammenselva og Numedalslågen er det også tillatt å bruke reke. For reke kan det benyttes søkke, men bare enten enkel-, dobbel- eller trippelkrok. I Drammenselva er også tubeflue med søkke tillatt. Søkke skal festes med eget oppheng, hvor snøret til søkket har maksimum tykkelse 0,45 mm. I Lierelva og Åroselva er søkke bare tillatt ved markfiske.
§ 3. Sjøørret og innlandsfisk
I Drammenselva opp til bru for Rv 11 i Nedre Eiker (32VNM579245), er det fra og med 1. februar, tillatt å fiske sjøørret og innlandsfisk fra land med redskap som er nevnt i § 2. Fiske etter annen innlandsfisk enn ørret er tillatt hele året i Drammenselva i Drammen kommune. I fredningstida for laks og sjøørret er slikt fiske bare tillatt med wobbler større enn 15 cm og med agn.
§ 4. Andre vassdrag
I de vassdrag som fører anadrome laksefisk (laks, sjøørret), men som ikke er nevnt i denne forskriften, er det tillatt å fiske fra og med 1. juni til og med 17. august.
§ 5. Straff
Fiske utenom angitte fisketider er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49.
§ 6. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves alle andre forskrifter, eventuelt deler av forskrifter som angir spesielle fisketider som gjelder laksefiske i vassdrag i Buskerud.
17. mars Nr. 1702 2000
Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Gratangen kommune, Troms.
Fastsatt av Gratangen kommunestyre 17. mars 2000 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a, og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 3 andre ledd, § 5 og § 7. Kunngjort 12. desember 2001.
I
I medhold av nasjonal forskrift § 5 kan kommunen etter skriftlig søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark. Med hjemmel i samme forskrift § 3 andre ledd og § 7 kan kommunen sette vilkår for motorferdselen.
a) Med hjemmel i samme forskrift, bestemmer kommunestyret at det ikke gis tillatelse til bruk av snøscooter mellom kl. 23.00 og kl. 06.00.
b) Dispensasjonen for snøscooter gjelder for tidsrommet 1. november – 30. april.
c) Det gis dispensasjon for inntil 5 år av gangen i kurante saker.
II
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 9. juni 1995 nr. 717 til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Gratangen kommune, Troms.
21. juni Nr. 1305 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 85, Lindås kommune, Hordaland.
Fastsett av Lindås kommunestyre 21. juni 2001 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 4 jf. § 85. Kunngjort 29. november 2001.
I Til § 85
Campingplassar kan berre etablerast på område som er avklart i kommuneplanen sin arealdel eller i godkjent reguleringsplan/utbyggingsplan.
Før godkjenning kan gjevast skal reguleringsplan eller utbyggingsplan med planteikningar ha avklart følgjande:
Arealbruken i området Avkjørsle og parkering
Tal på campingvogner for langtidsoppstilling og korttidsoppstilling Bygningar og faste installasjonar
Vatn, avløp og renovasjon Terrengutforming og planting.
Campingvogner skal ikkje stillast opp før området/campingplassen er opparbeidd og tilrettelagt i samsvar med godkjent plan.
Denne vedtekta gjeld ikkje for mellombels oppstilling av campingvogn på eigedom med heilårsbustad, mellombels oppstilling av transportable bygningar, konstruksjonar eller anlegg på byggje- eller anleggstomt og for opplagsplassar for vogner som ikkje er i bruk.
Slike plassar må godkjennast av kommunen på vanleg måte.
I tillegg til denne vedtekta vert det tilknytt eigne føresegner for campingplassar og generelle reglar for oppsetjing av fortelt på campingvogner.
II
Føresegner for etablering av campingplassar i Lindås kommune Arealbruken i området:
Før godkjenning av området til oppstilling/parkering av campingvogner skal det føreliggja ein reguleringsplan eller utbyggingsplan når arealet er avklart i kommuneplanen sin arealdel. Det må takast særskilt omsyn til kultur- og naturmiljøet på staden. Slike plassar bør ikkje leggjast i nærleiken av bustadområde eller på dyrka mark. Dersom det er fare for at viktige viltbiotopar er truga skal den lokale viltnemnda ha øve til å uttala seg i planleggingsfasen.
Attraktive strand- og friluftsområde og tilkomst til desse må ikkje bandleggjast. På campingplassar skal det avsetjast nødvendig areal til leik og rekreasjon.
Avkjørsle og parkering:
I samband med planlegging og tilrettelegging av plassar for oppstilling/parkering av campingvogner skal det føreliggja godkjent avkjøring og planleggjast og opparbeidast parkeringsareal i samsvar med normalkrav. Der det er nødvendig skal planen visa skjerming mot trafikkareal og nærliggjande bustadområde.
21. juni Nr. 1305 2001 275 Norsk Lovtidend Tal på campingvogner for langtidsoppstilling og korttidsoppstilling:
Plan for oppstilling av campingvogner skal visa tal på oppstilte vogner og plassering av desse. Dersom plassen skal ha ei blanding av langtidsplassar og vanlege korttidsplassar må planen klart skilja mellom desse oppstillingsformene. Kommunen kan fastsetja nærare tidsavgrensing for langtidsplassane.
Brannlova med forskrifter:
Campingvogn med fortelt og andre brennbare konstruksjonar, samt frittståande telt, skal plasserast slik at det ikkje på nokon stad vert mindre avstand enn 3 m til nabotelt eller campingvogn med tilhøyrande utstyr.
Minsteavstand frå campingvogn/telt til næraste bygning skal vera 8 m.
For kvar tiande campingeining skal det vera ei branngate på minst 8 m til neste eining.
Det skal ikkje vera meir enn 75 m frå ei kvar campingeining til næraste handslokkingsutstyr, vanlegvis 6 kg ABC pulverapparat (tidlegare ABE). Slokkeutstyret skal vera tydeleg markert med lett synlege skilt som også er opplyst i mørket (fosforecerande eller nødlys).
Eigar eller den som driv plassen har ansvar for at desse føresegnene vert følgde.
Uteplass:
Terrassar og/eller skjerma uteareal i tilknyting til oppstilt campingvogn skal ha einsarta heilskapsløysing og skal godkjennast av kommunen som del av planføresegnene i samband med reguleringa. Terrassar skal maksimalt vera 0,5 m høge. Rekkverk skal maksimalt vera 0.8 m høge og skal vera i naturvennlege fargar.
Eigar eller den som driv plassen har ansvar for at lause konstruksjonar vert fjerna når vogner vert tatt bort.
Bygningar og faste installasjonar:
Bygg som inngår i planane skal byggjemeldast på vanleg måte. Planar for sanitærbygg skal godkjennast av kommunen.
Vatn, avløp og renovasjon:
Før oppstillingsplass kan godkjennast må det føreliggja godkjent vassforsyning og avløpsordning.
Både campingplassar og oppstillingsplassar/parkeringsplassar for campingvogner skal vera tilknytt renovasjonsordninga i kommunen og skal betala avgift etter dei reglar som til ei kvar tid gjeld.
Terrengutforming og planting:
Utforming av plassen skal så langt som mogleg følgja naturlege terrengformasjonar. I tilfelle der det er nødvendig med skjæring eller utfylling skal desse plantast/såast til.
Det skal føreliggja plan for planting av plassen som skjermar denne mot bustadområde og offentlege vegar og som gjev plassen eit visst parkmessig preg. Planting/såing av plassen i samsvar med planen skal vera gjennomført før plassen vert teke i bruk.
III
Generelle reglar for oppsetjing av fortelt til campingvogner i Lindås kommune:
1. Fortelt til campingvogn kan i tillegg til teltduk, setjast opp i tre eller plast.
2. Fortelt kan bestå av seksjonar som kan setjast opp og takast ned på under 2 timar. Plassbygde tak over eksisterande fortelt er ikkje tillate.
3. Storleiken på fortelt som ikkje er i teltduk skal ikkje vera over 12 m2 . Største breidde skal ikkje vera over 2,5 m (ut frå campingvogn). Største lengde 4,8 m (for store vogner).
Fortelt i teltduk som høyrer til campingvogna kan setjast opp med den storleik som er standard for dei einskilde typar campingvogner. Denne type fortelt skal ikkje gå lengre ut i breidda frå campingvogna enn 3,5 m og ikkje vera lengre enn campingvogna.
4. Lengda på forteltet skal ikkje vera større enn campingvogna (for små vogner).
5. For å få tett overgang mellom campingvogntak og fortelt kan høgda på forteltet vera 0,1 m høgare enn vogna.
6. Campingvogner skal ikkje byggjast inn med hytteliknande kledning.
7. Det skal vera skråtak på fortelta, ikkje flatt tak. Takvinkel må vera mest mogeleg sams for den enkelte plass.
8. Det skal vera vindauge i fortelta, men storleik og tal vindauge må tilpassast den enkelte campingplass. Det same gjeld døropningar.
9. På fortelt skal det nyttast naturvennlege fargar som harmonerer med campingvogna og med omgjevnaden.
10. Når campingvogna vert teke bort frå plassen i lengre tid enn 6 veker skal forteltet demonterast og fjernast.
11. Fortelt og liknande som ikkje kjem inn under reglane ovanfor vert ikkje tillate oppsett utan særskilt løyve.
5. nov. Nr. 1306 2001
Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Borre kommune, Vestfold.
Fastsatt av Borre kommunestyre 5. november 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 29. november 2001.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter
2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, sist endret 13. juli 2000 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Borre kommune (dette dokumentet)
4. Øvrige dokumenter:
– Gebyrregulativ
– Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester
– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) – Bestemmelser for bruk av vannmålere
– Bestemmelser for midlertidig tilknytning.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner – Abonnent:
– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.
Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste.
For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av Plan og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
– Abonnementsgebyr:
Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.
– Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:
– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og
– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger.
For detaljer se NS 3940.
– Bruksendring:
Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.
– Engangsgebyr tilknytning:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
– Felles privat stikkledning:
Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning.
– Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).
– Fritidsbolig/hytte:
Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning.
– Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
– Næringsvirksomhet:
Ervervsmessig virksomhet.
5. nov. Nr. 1306 2001 277 Norsk Lovtidend – Offentlig virksomhet:
Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
– Stipulert forbruk:
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
– Leveringsvilkår:
Beskrivelse av abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.
– Årsgebyr:
Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.
Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Engangsgebyr for tilknytning
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning.
§ 5. Engangsgebyr for tilknytning
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.
Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning.
Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:
– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.
Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori for bolig og næring. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet.
– Abonnementsgebyr for næring
Betales av næringseiendommer og offentlige virksomheter.
– Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter.
Forbruksgebyr
Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler.
Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3 . Andelen, som vil variere etter forventet brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8.
Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.
§ 7. Leie av vannmåler
For kjøp, installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.
Kostnader ved kjøp, installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten.
§ 8. Avvik i årsgebyret
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester.
§ 9. Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Tekniske bestemmelser, jf. I. Generelle bestemmelser.
§ 10. Pålegg om utbedring – tilleggsgebyr
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. foruresningsloven
§ 7. iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan pålegge abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg og avløpsanlegg med en måneds frist etter at skriftlig pålegg er gitt. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres et tilleggsgebyr.
Dette skal avspeile de økte driftskostnadene mangelen medfører for kommunen.
Vedtak i henhold til § 10 er et enkeltvedtak.
§ 11. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr (Årsgebyr) innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.
Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning.
Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 13. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av leder av kommunalteknisk planavdeling (KTP).
§ 14. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift. Dette vedtas av kommunestyret og kan ikke påklages.
28. nov. Nr. 1307 2001 279 Norsk Lovtidend
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2002. Fra samme tid oppheves forskrift av 14. desember 1999 nr. 1417 for vann- og avløpsgebyrer, Borre kommune, Vestfold.
28. nov. Nr. 1307 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 69 nr. 3, Kongsberg kommune, Buskerud.
Fastsatt av Kongsberg kommunestyre 17. april 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 28. november 2001. Kunngjort 29. november 2001.
Til § 69 nr. 3
Kapittel 1. Hjemmel, definisjoner og beregninger
§ 1–1. Virkeområde
Vedtekten er hjemlet i plan- og bygningsloven § 69 nr. 3. Vedtekten gjelder for oppføring av alle typer næringsbygg, offentlige bygg og boligbebyggelse i Kongsberg kommune.
§ 1–2. MUA (minste uteoppholdsareal)
Den del av tomta som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering og som er egnet til uteopphold. Ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal. Areal brattere enn 1:3 regnes ikke med.
Arealer med støy fra jernbane/vegtrafikk over 55 dBA (døgn) regnes ikke som uteoppholdsareal. Lekeareal i friareal, felles lekeplasser og felles uteoppholdsarealer kan regnes inn i MUA. MUA angis i m2 pr. boenhet og skrives MUA
= X m2.
§ 1–3. Tomt
Tomt er det areal som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser til den enkelte plan gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte eiendom.
§ 1–4. BRA (bruksareal)
Bebyggelsens bruksareal beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940 men med visse endringer i henhold til § 3–5 i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Skrives BRA = X m2.
Kapittel 2. Soneinndeling
Området er delt inn i følgende soner:
A. Vestsiden og Nymoen.
B. Bynært fortettingssentrum inkl. Hvittingfoss sentrum.
C. Resten av kommunen.
Sonene er vist på kart, vedlegg 1.1 1 Kart utelatt.
Kapittel 3. Generelle bestemmelser
§ 3–1. Krav om fagkyndighet
Utbygger skal gjøre skriftlig rede for at vedtekten er oppfylt (beregning og beskrivelse). Det kan stilles samme krav til fagkyndighet ved utarbeidelse av utomhusplan som ved utarbeidelse av reguleringsplan og bebyggelsesplan.
§ 3–2. Plan for utearealer ved utbygging av næringsbygg, boliger og offentlige områder
(1) Kommunen kan kreve at det utarbeides en utomhusplan som vedlegg til søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven. Planen skal være i målestokk 1:200, eventuelt 1:500, avhengig av detaljnivå og områdets størrelse. Planen skal vise følgende:
a) Terrengforhold (eksisterende og prosjekterte koter).
b) Vegetasjon (eksisterende og nyplanting) og hvordan vegetasjon og markdekke skal beskyttes i byggeperioden.
c) Utforming av lekeplasser.
d) Adkomst for gående og adkomst og parkering for syklende, kjørende og for funksjonshemmede.
e) Bortleding av overflatevann/slukplassering.
f) Belegg/markdekke, renovasjonsstativer, postkasser, belysning, gjerder samt høyder og plassering av eventuelle murer, trapper, ramper og rekkverk.
g) Bygningers plassering med høydeangivelse (kote overkant golv).
h) Eventuelle utelagringsplasser i) Skilt reklame, flaggstenger m.m.
j) Eventuelle andre forhold.
(2) En slik plan skal alltid legges frem når det gjelder tomt som skal bebygges av eller til det offentlige.
Kapittel 4. Lekeplasser
§ 4–1. Avstands- og arealkrav
Lekeplass Maksimal avstand fra bolig Minimum areal1
Sandlekeplass for de minste Synsavstand, 50 m 50 m2 /10 boenheter Nærlekeplass/ballplass 150 m (200 m i bysentrum) 1500 m2 /150 boenheter
Strøkslekeplass for større barn 500 m 5.000 m2 /500 boenheter, eventuelt 2 à 2.500 m2
1 Arealer brattere enn 1:3 (såfremt arealet ikke er avsatt til akebakke på strøkslekeplass) og skjermbelter tas ikke med i beregningen.
Lekeplasser kan anlegges sammen dersom forholdene tilsier det. I slike tilfeller skal det laveste avstandskravet benyttes. Ved sammenslåing av lekeplass for småbarn og nærlekeplass, må en sørge for en viss skjerming mellom disse.
§ 4–2. Kvalitetskrav
(1) Lekeplassen skal være beskyttet fra støy over 55 dBA og biltrafikk.
(2) Lekeplassen skal plasseres lett tilgjengelig fra boligene med trygg og trafikksikker adkomst.
(3) Lekeplassen skal ha tilfredsstillende sol- og lysforhold.
(4) Lekeplassen bør gi mulighet for lek og samvær mellom barn og voksne og for fellesarrangementer.
(5) Nærlekeplasser bør kunne islegges.
§ 4–3. Utstyr
På sandlekeplass kreves det som et minimum:
(1) Sandkasse og huske beregnet på småbarn.
(2) Noe fast dekke (grus, stein, asfalt o.l.) for trehjulssykkel, barnevogn og rullestol.
(3) Sitteplass for voksne.
(4) Ballplasser bør utstyres med egnet utstyr (fotballmål, basketmål, o.l.).
Kapittel 5. Parkering
§ 5–1. Parkeringsplasser for bebyggelse med servicefunksjoner
For bebyggelse med servicefunksjoner (institusjoner, idrettsanlegg, forsamlingslokaler, hotell, restaurant, skjenkesteder osv.) stilles ingen generelle krav om opparbeidelse av parkeringsplasser. Krav til parkering må avgjøres ved skjønn av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Ved slik skjønnsmessig vurdering skal nærhet til kollektivnettet og gang- og sykkelvegnett, nærhet til offentlige og private parkeringsanlegg, samt avstand fra brukergruppe til den aktuelle servicefunksjon vektlegges. Kravene skal reflektere hvilken sone bebyggelsen ligger i, ved at det stilles lavere krav til parkering i sone A enn sone B og C.
§ 5–2. Parkeringsplass for bil
Biloppstillingsplassene omfatter også areal for motorsykkelparkering.
§ 5–3. Sykkelparkering for næring og offentlig virksomhet
Parkeringsplassene bør ligge så tett opp til inngangene som mulig. Syklene bør kunne plasseres under tak og låses til en fast innretning.
§ 5–4. Parkeringsplasser for funksjonshemmede
Alle parkeringsanlegg bør ha minst 5% plasser beregnet for bevegelseshemmede. Disse plassene må være tydelig merket og ligge så nær inngangene til bygningene som mulig.
Kapittel 6. Spesielle bestemmelser for sone A. Vestsiden og Nymoen
§ 6–1. Boliger
Småhus og rekkehus MUA = 25 m2 pr. boenhet.
Blokk og terrassehus MUA = 25 m2 pr. boenhet.
For boliger tilpasset beboere med spesielle behov, f.eks. omsorgsboliger, fastsettes MUA ved skjønn.
Parkering 1-roms/hybler 2- og 3-roms 4-roms og større
Biloppstillingsplass1 0,3 pr. boenhet 1,0 pr. boenhet 1,0 pr. boenhet Sykkelparkering2 1,0 pr. boenhet 1,5 pr. boenhet 2,0 pr. boenhet 1 Alle tall avrundes opp/ned til nærmeste hele.
2 Krav til sykkelparkering gjelder for blokk og terrassehus.
§ 6–2. Næringsbygg og offentlige bygg
Minimum 5% av tomten skal opparbeides til grøntområde. For institusjoner gjelder MUA = 15 m2 pr. pasientrom.
Parkering Kontor1 Detaljhandel
Biloppstillingsplass 1 pr. 80 m2 BRA 1 pr. 50 m2 BRA
Sykkelparkering 1 pr. 50 m2 BRA 1 pr. 50 m2 BRA
28. nov. Nr. 1307 2001 281 Norsk Lovtidend
1 Omfatter også arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet.
Kapittel 7. Spesielle bestemmelser for sone B. Bynært fortettingssentrum inkl. Hvittingfoss sentrum
§ 7–1. Boliger
Frittliggende enebolig MUA = 150 m2 pr. boenhet1. Småhus og rekkehus MUA = 100 m2 pr. boenhet.
Blokk og terrassehus MUA = 100 m2 pr. boenhet.
1 For bygninger med hybler beregnes et tillegg på 25 m2 pr. hybel.
For boliger tilpasset beboere med spesielle behov (omsorgsboliger, mindre utleieboliger o.l.) fastsettes MUA ved skjønn.
Parkering 1-roms/hybler 2- og 3-roms 4-roms og større
Biloppstillingsplass1 0,3 pr. boenhet 1,2 pr. boenhet 1,2 pr. boenhet Sykkelparkering2 1,0 pr. boenhet 1,5 pr. boenhet 2,0 pr. boenhet 1 Alle tall avrundes opp/ned til nærmeste hele.
2 Gjelder for blokk og terrassehus.
§ 7–2. Næringsbygg og offentlige bygg
Minimum 10% av tomten skal opparbeides til grøntområde. For institusjoner gjelder MUA = 15 m2 pr.
pasientrom.
Parkering Kontor1 Lett industri Detaljhandel
Biloppstillingsplass 1 pr. 80 m2 BRA 1 pr. 100 m2 BRA 1 pr. 50 m2 BRA Sykkelparkering 1 pr. 50 m2 BRA 1 pr. 80 m2 BRA 1 pr. 50 m2 BRA 1 Omfatter også arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet.
Kapittel 8. Spesielle bestemmelser for sone C. Resten av kommunen
§ 8–1. Boliger
Frittliggende enebolig MUA = 250 m2 pr. boenhet1 Småhus og rekkehus MUA = 150 m2 pr. boenhet Blokk og terrassehus MUA = 150 m2 pr. boenhet
1 For bygninger med hybler beregnes et tillegg på 50 m2 pr. hybel.
For boliger tilpasset beboere med spesielle behov (omsorgsboliger, mindre utleieboliger o.l.) fastsettes MUA ved skjønn.
Parkering 1-roms/hybler 2- og 3-roms 4-roms og større
Biloppstillingsplass1 0,3 pr. boenhet 1,2 pr. boenhet 1,5 pr. boenhet Sykkelparkering2 1,0 pr. boenhet 1,5 pr. boenhet 2,0 pr. boenhet 1 Alle tall avrundes opp/ned til nærmeste hele.
2 Gjelder kun for blokk og terrassehus.
§ 8–2. Næringsbygg og offentlige bygg
Minimum 15% av tomten skal opparbeides til grøntområde. For institusjoner gjelder MUA = 15 m2 pr.
pasientrom.
Parkering Kontor1 Industri og lager Detaljhandel
Biloppstillingsplass 1 pr. 60 m2 BRA 1 pr. 80 m2 BRA 1 pr. 50 m2 BRA Sykkelparkering 1 pr. 50 m2 BRA 1 pr. 100 m2 BRA 1 pr. 40 m2 BRA 1 Omfatter også arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet
Kapittel 9. Diverse
§ 9–1. Dispensasjoner
Når særlige grunner foreligger, jf. plan- og bygningslovens § 7, kan kommunen gi dispensasjon fra disse vedtektene.
§ 9–2. Ikraftsetting
Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring. Fra samme dato oppheves vedtekt til plan- og bygningsloven § 69 nr. 3 stadfestet av Kommunaldepartementet 28. mai 1980 (parkeringsvedtekt).
17. april Nr. 1359 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 69 nr. 4, Kongsberg kommune, Buskerud.
Fastsatt av Kongsberg kommunestyre 17. april 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Kunngjort 12. desember 2001.
Til § 69 nr. 4
Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde.
10. okt. Nr. 1360 2001
Forskrift om endring i forskrift for renovasjon, Kvænangen kommune, Troms.
Fastsatt av Kvænangen kommunestyre 10. oktober 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 12. desember 2001.
I forskrift av 10. mai 1985 nr. 4243 for renovasjon, Kvænangen kommune, Troms, gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Kommunen skal samle inn avfall, herunder legge til rette for kildesortering, tømme slamavskillere, privet mv.
som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen. Alle eiendommer/husstander som ligger i renovasjonsområdet omfattes av kommunens renovasjonsordning. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer/husstander i området fra ordningen.
Sortering og resirkulering av avfall:
Kommunen kan bestemme at det kan igangsettes egen innsamlingsordning for spesielle typer avfall. Dette gjelder blant annet avfall som skal leveres til gjenvinning.
Renovasjonsavgiften begynner å løpe f.o.m. midlertidig brukstillatelse, bygget tas i bruk, men dog senest 1. år etter byggesøknad er innvilget.
Regler for fritak/reduksjon av renovasjonsavgift gjengis i vedlegg til denne forskriften.
I vedlegget skal punkt 2.2 lyde:
2.2 Reduksjon av avgiften for eiendommer/husstander som bebos deler av året.
19. nov. Nr. 1361 2001
Forskrift om gebyrer for byggesaker, delingssaker og plansaker, Stokke kommune, Vestfold.
Fastsatt av Stokke kommunestyre 19. november 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 12. desember 2001.
I
Stokke kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrer for behandling av byggesaker, delingssaker og plansaker etter plan- og bygningsloven. Nærmere opplysning om gebyrene kan fås ved henvendelse til Stokke kommune, teknisk sektor, Nygaards Allé 1, 3160 Stokke.
II Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.
30. nov. Nr. 1362 2001
Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2002, Nordland, Troms og Finnmark.
Fastsatt av Fiskeridepartementet 30. november 2001 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4, § 4a, § 5 og § 9 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. kgl.res. av 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 12. desember 2001.
§ 1. Forbud
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2002.
§ 2. Vilkår for deltakelse
Uten hensyn til forbudet i § 1 kan eier av fartøy på eller under 13 meter største lengde likevel delta i fisket når følgende vilkår er oppfylt:
a) eier av fartøyet må være ført i fiskermanntallet, og b) fartøyet må være registrert i merkeregisteret.
Uten hensyn til forbudet i § 1 kan eier av fartøy over 13 meter største lengde likevel delta i fisket når følgende
30. nov. Nr. 1363 2001 283 Norsk Lovtidend vilkår er oppfylt:
a) eier av fartøyet må være ført i fiskermanntallet, og b) fartøyet må være registrert i merkeregisteret, og
c) eier av fartøyet har fisket og levert rognkjeks med eget fartøy i minst ett av årene 1999, 2000 eller 2001.
Adgangen til å delta i fisket etter rognkjeks etter andre ledd kan ikke overføres til annet fartøy eller annen eier.
Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsen om at fartøyet må være registrert i merkeregisteret.
§ 3. Maksimalkvote
Det enkelte fartøy som fyller vilkårene i § 2 kan fiske og levere et kvantum rognkjeks beregnet til inntil 2.000 liter rognkjeksrogn.
Ved levering av sjøltilvirket rogn skal det benyttes en omregningsfaktor slik at en tønne med rominnhold på 105 liter sukkersaltet rogn avregnes med 130 liter fersk rogn på kvoten.
§ 4. Begrensning i deltakelsen
Eier av fiskefartøy kan ikke delta i fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark med mer enn ett fartøy.
Det er forbudt å benytte leiefartøy.
Det er forbudt å benytte leieskipper.
§ 5. Levering av fangst mv.
Hvert fartøy kan bare fiske og levere én kvote.
Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy må fiskes og leveres av dette fartøyet og kan ikke overføres til annet fartøy.
Det er forbudt å motta og levere fangst fisket av annet fartøy.
§ 6. Rapporteringsplikt
Fiskeridirektoratet kan pålegge eier av fartøy som deltar i fisket å gi opplysninger om fisketid, fangstmengde, redskapsbruk mv.
§ 7. Fritidsfiske
Personer som ikke er registrert i fiskermanntallet kan ikke drive fiske etter rognkjeks.
§ 8. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.
§ 9. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes i henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 10. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002 og gjelder til og med 31. desember 2002.
30. nov. Nr. 1363 2001
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor- Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os kommuner, Hedmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 30. november 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr.
788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 12. desember 2001.
I
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i disse kommuner med følgende grunnlag for fellingstillatelse:
II Kommune/
Del av kommune Elg Minsteareal i
daa Hjort Minsteareal i
daa Rådyr Minsteareal i
daa Beverjakt
Hamar, allmenningen 3000 500
Hamar resten av kommunen 1500 500
Kongsvinger 3000 1000 Åpnet
Ringsaker, allmenningene 3000 1000
Ringsaker, resten 2000 1000
Ringsaker, Helgøya 200
Kommune/
Del av kommune Elg Minsteareal i
daa Hjort Minsteareal i
daa Rådyr Minsteareal i
daa Beverjakt
Løten, allmenning 4000 500 Åpnet
Løten, områdene Borregaard skoger, Embret Gaukerud og Arne Gaukerud
2000 500 Åpnet
Løten, resten 1500 500 Åpnet
Stange, Statens skoger og
private skogarealer 2000 450 Åpnet
Stange, allmenningene 2500 450 Åpnet
Nord-Odal 2000 1000 Åpnet
Sør-Odal 2000 1000 Åpnet
Eidskog 2000 1000 Åpnet
Grue 3000 1500 Åpnet
Åsnes 2500 1000 Åpnet
Våler 3000 1000 Åpnet
Elverum, Alle arealer vest for Glomma. Driftsplanområde Strandbygda øst
2000 3000 Åpnet
Elverum, Driftsplanområdene Nordre Elverum og
Sørskogbygda samt enkeltvaldene innen dette området.
4000 7000 Åpnet
Elverum, Driftsplanområdene Heradsbygda og Storberget, Nysetermarka og
Hvarstadsetra samt enkeltvaldene innen dette området.
2500 3000 Åpnet
Trysil 3000 5000 Åpnet
Åmot, Vestre Åbu Viltstellområde
2000 3000 Åpnet
Åmot øst for Glomma, området vest for Glomma, nord for Åsta elv og øst for Raufjellsameiet
2500 3000 Åpnet
Åmot for områdene Søndre og
Nordre Raufjellsameiet 8000 Åpnet
Stor-Elvdal 3000 10000 5000 Åpnet
Rendalen, valdene Ytre Rendal Grunneier-forening, Storsjølia og Osdalen
6000 15000 1000 Åpnet
Rendalen når det gjelder området begrenset slik: Sølnas utløp i Trysilelva –
Aursjøvola (høgeste punkt) Kverningshøgda (høgeste punkt) over Vakkerfjellet (høgeste punkt) –
kommunegrensa mot Tynset, Tolga og Engerdal
8000 15000 1000 Åpnet
Rendalen øvrige arealer 3000 15000 1000 Åpnet
Engerdal, for viltstellområde III og Statsalmenningens område
5000 2000 Åpnet
Engerdal, viltstellområde IV
og Sylenområdet 3000 2000 Åpnet
Engerdal, øvrige deler 2500 2000 Åpnet
Tolga 3000 Åpnet 5000 Åpnet
Tynset, Kvikne 6000 Åpnet 5000 Åpnet
Tynset, øvrige deler 4000 Åpnet 5000 Åpnet
30. nov. Nr. 1363 2001 285 Norsk Lovtidend Kommune/
Del av kommune Elg Minsteareal i
daa Hjort Minsteareal i
daa Rådyr Minsteareal i
daa Beverjakt
Alvdal 10000 10000 3000 Åpnet
Folldal 8000 10000 8000 Åpnet
Os 6000 Åpnet
III
Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter:
– Forskrift av 6. april 1984 nr. 874 om adgang til hjortejakt, Os kommune, Hedmark, Øyer kommune Oppland, Sandnes kommune Rogaland og Malvik kommune, Sør-Trøndelag,
– Forskrift av 30. april 1985 nr. 1027 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Ålesund og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal, Luster kommune, Sogn og Fjordane, Folldal, Elverum, Alvdal kommuner, Hedmark, Vestre Slidre kommune, Oppland,
– Forskrift av 26. februar 1988 nr. 258 om adgang til jakt etter hjort, Vang kommune, Hedmark,
– Forskrift av 19. desember 1990 nr. 1078 om adgang til jakt etter kanadagås i Grue kommune, Hedmark, – Forskrift av 8. oktober 1982 nr. 1504 om adgang til jakt og fangst av bever i Rendalen kommune, Hedmark, – Forskrift av 8. oktober 1982 nr. 1505 om adgang til jakt og fangst av bever i Åmot kommune, Hedmark, – Forskrift av 30. juni 1983 nr. 1174 om adgang til jakt og fangst av bever, Tolga kommune, Hedmark, – Forskrift av 30. juni 1983 nr. 1175 om adgang til jakt og fangst av bever, Åsnes kommune, Hedmark, – Forskrift av 18. juli 1986 nr. 1677 om adgang til jakt og fangst av bever, Våler kommune, Hedmark, – Forskrift av 19. august 1987 nr. 720 om adgang til jakt og fangst av bever, Eidskog kommune, Hedmark, – Forskrift av 18. august 1988 nr. 670 om adgang til jakt og fangst av bever, Stor-Elvdal kommune, Hedmark, – Forskrift av 7. august 1989 nr. 772 om adgang til jakt og fangst av bever, Kongsvinger kommune, Hedmark, – Forskrift av 7. august 1989 nr. 775 om adgang til jakt og fangst av bever, Tynset kommune, Hedmark, – Forskrift av 7. august 1990 nr. 649 om adgang til jakt og fangst av bever, Grue kommune, Hedmark, – Forskrift av 7. august 1990 nr. 650 om adgang til jakt og fangst av bever, Sør-Odal kommune, Hedmark, – Forskrift av 23. september 1992 nr. 725 om åpning av jakt og fangst av bever, Løten kommune, Hedmark, – Forskrift av 24. september 1992 nr. 727 om adgang til jakt og fangst av bever, Folldal kommune, Hedmark, – Forskrift av 24. september 1992 nr. 728 om adgang til jakt og fangst av bever, Nord-Odal kommune,
Hedmark,
– Forskrift av 13. mai 1998 nr. 505 om oppheving av jaktåpning for hjort, Hamar kommune, Hedmark, – Forskrift av 13. mai 1998 nr. 507 om oppheving av jaktåpning for hjort, Åsnes kommune, Hedmark, – Forskrift av 15. mai 1998 nr. 515 om oppheving av jaktåpning for hjort, Ringsaker kommune, Hedmark, – Forskrift av 20. mai 1998 nr. 530 om oppheving av jaktåpning for hjort, Stange kommune, Hedmark, – Forskrift av 20. mai 1998 nr. 531 om oppheving av jaktåpning for hjort, Åmot kommune, Hedmark, – Forskrift av 16. april 1985 nr. 892 om minsteareal for felling av elg, Nord-Odal kommune, Hedmark, – Forskrift av 13. mai 1985 nr. 1044 om minsteareal for felling av elg, Stor-Elvdal kommune, Hedmark, – Forskrift av 31. mars 1987 nr. 241 om minsteareal for felling av elg, Elverum kommune, Hedmark, – Forskrift av 8. mars 1988 nr. 264 om minsteareal for felling av hjort, Vang, kommune Hedmark, – Forskrift av 18. mai 1994 nr. 447 om minsteareal for felling av elg, Engerdal kommune, Hedmark, – Forskrift av 21. april 1995 nr. 421 om minsteareal for felling av rådyr, Kongsvinger kommune, Hedmark, – Forskrift av 21. april 1995 nr. 422 om minsteareal for felling av rådyr, Nord-Odal kommune, Hedmark, – Forskrift av 27. april 1995 nr. 427 om minsteareal for felling av rådyr, Åsnes kommune, Hedmark, – Forskrift av 2. mai 1995 nr. 435 om minsteareal for felling av rådyr, Elverum kommune, Hedmark, – Forskrift av 2. mai 1995 nr. 437 om minsteareal for felling av elg i Åsnes kommune, Hedmark, – Forskrift av 3. mai 1995 nr. 439 om minsteareal for felling av rådyr, Stange kommune, Hedmark, – Forskrift av 19. mai 1995 nr. 454 om minsteareal for felling av elg, Våler kommune, Hedmark, – Forskrift av 20. juni 1995 nr. 652 om minsteareal for felling av elg, Åmot kommune, Hedmark, – Forskrift av 8. mai 1996 nr. 474 om minsteareal for felling av elg, Trysil kommune, Hedmark, – Forskrift av 8. mai 1996 nr. 475 om minsteareal for felling av rådyr, Trysil kommune, Hedmark, – Forskrift av 9. mai 1996 nr. 479 om minsteareal for felling av rådyr, Grue kommune, Hedmark, – Forskrift av 9. mai 1996 nr. 480 om minsteareal for felling av elg, Stange kommune, Hedmark, – Forskrift av 21. mai 1996 nr. 548 om minsteareal for felling av elg, Rendalen kommune, Hedmark, – Forskrift av 21. juni 1996 nr. 653 om minsteareal for felling av elg, Kongsvinger kommune, Hedmark,
– Forskrift av 25. april 1997 nr. 506 om minsteareal for felling av elg i deler av elgregionen Mjøsa-Glomma, Løten og Åmot kommuner, Hedmark,
– Forskrift av 14. mai 1997 nr. 520 om minsteareal for felling av elg, Folldal kommune, Hedmark, – Forskrift av 20. juni 1997 nr. 697 om minsteareal for felling av rådyr, Ringsaker kommune, Hedmark, – Forskrift av 2. juli 1997 nr. 742 om minsteareal for felling av rådyr, Åmot kommune, Hedmark,
– Forskrift av 2. juli 1997 nr. 743 om minsteareal for felling av elg i Raufjellsameiet, Åmot kommune, Hedmark, – Forskrift av 27. april 1998 nr. 417 om minsteareal for felling av elg, Elverum kommune, Hedmark,
– Forskrift av 27. april 1998 nr. 418 om minsteareal for felling av elg, Sør-Odal kommune, Hedmark, – Forskrift av 13. mai 1998 nr. 506 om minsteareal for felling av elg i Åmot kommune, Hedmark, – Forskrift av 3. mai 1999 nr. 476 om minsteareal for felling av rådyr, Elverum, Hedmark, – Forskrift av 14. april 2000 nr. 405 om minsteareal for felling av elg, Åsnes kommune, Hedmark,
– Forskrift av 27. april 2000 nr. 493 om minsteareal for felling av elg i Vestre Åbu viltstellområde i Åmot samt i Strandbygda vest i Elverum innen virkeområdet i elgregionen Mjøsa – Glomma i Åmot og Elverum kommuner, Hedmark,
– Forskrift av 5. juli 2001 nr. 900 om minsteareal for felling av rådyr, Eidskog, Hedmark, og
– alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort, rådyr og bever i Hedmark fylke.
7. des. Nr. 1423 2001
Forskrift om verneplan for Oslomarka del I, vedlegg 1, fredning av Asdøljuvet naturreservat, Lier kommune, Buskerud.
Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2001 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 18. desember 2001.
§ 1. Avgrensning
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 136/6, 198/1, 198/2,4,8, 200/7.
Naturreservatet dekker et totalareal på 401 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet desember 2001.
De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Forskriften med kart oppbevares i Lier kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
§ 2. Formål
Formålet med fredningen er å bevare et egenartet landskap og natur med interessant og instruktiv geologi, samt spesielle vegetasjonstyper og forskjellige utforminger av edelløvskog og bekkekløftvegetasjon, deriblant flere sjeldne og plantegeografisk interessante arter.
§ 3. Vernebestemmelser
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
4. Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt.
6. Bruk av sykkel og hest utenom eksisterende veier er forbudt.
7. Bålbrenning er forbudt.
8. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.
§ 4. Generelle unntak
Bestemmelsene i § 3 med unntak for pkt. 4 er ikke til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. Øvingskjøring i tilknytning til slike formål krever særskilt tillatelse.
2. Sanking av bær og matsopp.
3. Jakt og fiske.
4. Bruk og vedlikehold av eksisterende anlegg.
5. Motorisert ferdsel på parkeringsplassen ved riksveg 285.
6. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet.
§ 5. Eventuelle unntak etter søknad
Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi tillatelse til:
1. Uttransport av felt storvilt med elgtrekk eller lignende.
2. Vedlikehold og merking av stier og gamle ferdselsveier.
7. des. Nr. 1424 2001 287 Norsk Lovtidend 3. Restaurering av kulturminner i forbindelse med tidligere virksomhet i Asdøljuvet.
4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3, punkt 5.
§ 6. Generelle dispensasjonsregler
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med fredningen.
§ 7. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 8. Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 9. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
7. des. Nr. 1424 2001
Forskrift om verneplan for Oslomarka del I, vedlegg 2, fredning av Mørkgonga naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud.
Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2001 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 18. desember 2001.
§ 1. Avgrensning
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 6/2, 8/4, 8/34, 31/1, 31/3, 31/4, 31/8, 31/17, 31/19, 31/26, 35/2, 36/5, 38/8, 39/2, 40/1, 40/18, 41/1 i Ringerike kommune og 180/46, 186/5,24, 186/47, 217/33, 229/25 i Hole kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på 1.539 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert Miljøverndepartementet desember 2001. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Forskriften med kart oppbevares i Ringerike og Hole kommuner, hos Fylkesmannen i Buskerud fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
§ 2. Formål
Formålet med fredningen er å bevare et område med velutviklet edellauvskog, boreal løvskog, løvrik barskog og barskog i kløfter og skrenter som alle har forekomst av mange sjeldne og truede arter, samt å bevare interessant klippevegetasjon og geologiske forekomster.
§ 3. Vernebestemmelser
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
4. Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt.
6. Bruk av sykkel og hest er forbudt utenom Migarskardsveien (opp til Skardtjern).
7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.
§ 4. Generelle unntak
Bestemmelsene i § 3 med unntak for punkt 4 er ikke til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. Øvingskjøring i tilknytning til slike formål krever særskilt tillatelse.
2. Sanking av bær og matsopp.
3. Jakt og fiske, herunder uttransport av felt storvilt med elgtrekk eller lignende.
4. Bruk og vedlikehold av eksisterende bygninger.
5. Bruk av traktorveien sør for Skarmyra (øst for Søndre Gaupeskaret) på frosset og snødekt mark i forbindelse
med framkjøring av tømmer.
6. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet.
7. Rydding av vegetasjon som hindrer transport langs traktorveien sør for Skarmyra (øst for Søndre Gaupeskaret).
8. Fjerning av vegetasjon innen 10 meter fra hyttevegg.
9. Bålbrenning med tørre kvister.
§ 5. Eventuelle unntak etter søknad
Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi tillatelse til:
1. Nyttetransport på Migarskardsveien opp til Skardtjern.
2. Felling av trær ved hytter i en avstand på inntil 30 meter fra hyttevegg, dersom det er fare for at de kan påføre eiendommen skade.
3. Vedlikehold, merking og omlegging av eksisterende stier.
4. Restaurering av gamle ferdselsveger, vedlikehold av traktorveien sør for Skarmyra (øst for Søndre Gaupeskaret) og vedlikehold av utsiktspunktet ved Mørkgonga.
5. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3, punkt 5.
§ 6. Generelle dispensasjonsregler
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med fredningen.
§ 7. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 8. Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 9. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
7. des. Nr. 1425 2001
Forskrift om verneplan for Oslomarka del I, vedlegg 3, fredning av Ramstadslottet naturreservat, Rælingen og Lørenskog kommuner, Akershus.
Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2001 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 18. desember 2001.
§ 1. Avgrensning
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 84/3 og 95/5,10,11 i Rælingen kommune, 86/6 og 91/1 i Lørenskog kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på 2.100 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:6.000 datert Miljøverndepartementet desember 2001.
De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Forskriften med kart oppbevares i Rælingen og Lørenskog kommuner, hos Fylkesmannen i Akershus fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
§ 2. Formål
Formålet med fredningen er å bevare en representativ barskog i østlandsområdet med stor variasjon i topografi og skogvegetasjon, med alt naturlig plante- og dyreliv.
§ 3. Vernebestemmelser
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
