Konsesjonsloven og jordlova - Praksis det siste året

(1)

Konsesjonsloven og jordlova - Praksis det siste året

Lovsamling 29. mai 2018

Øivind Fredlund

Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen

(2)

Jordlova – FM klagesak - Deling

 Saken gjelder: X søkte om fradeling av ca. 10 dekar på gbnr. X i Tønsberg kommune. Gnr. X hører til landbrukseiendommen på gbnr. X i Tønsberg kommune. Det omsøkte arealet ønskes lagt til gbnr. X (hovednummer gbnr. X) i Re kommune, som tilleggsareal.

Gbnr. X tilhører landbrukseiendommen på gbnr. X i Re kommune.

 Formålet med delingen:

▪ Benytte arealet som tilleggsareal til den tilgrensede naboeiendommen

▪ Forbedre de landbruksmessige forholdene på stedet, herunder utføre tiltak som stabiliserer grunnforholdene.

▪ Sikre en alternativ tilkomst via det omsøkte arealet til sin eiendom der han driver råstoffutvinning/bergverksdrift.

(3)

Kommunens vedtak og klage



Kommunen avslo søknaden om deling med begrunnelse at

«[f]radeling vil redusere gårdens driftsgrunnlag og motvirke målet om en rasjonell bruksstruktur.»



Påklaget. Anført at vedtaket baserte seg på feil faktum og uriktig rettsanvendelse.



Kommunen opprettholdt sitt vedtak.

«Det omsøkte arealet vil etter kommunens skjønn ikke gjøre kjøpers eiendom så mye mer rasjonell at det oppveier for i den grad selgers eiendom blir mindre rasjonell. Søkers ønske om eiendomsrett over en mulig framtidig atkomst til eget

pukkverk kan løses med fradeling av det regulerte veiarealet

og LNF-arealet nord for veien dersom dette skulle være i tråd

med gjeldende og framtidige reguleringsplaner.»

(4)

Selgers eiendom – gbnr. X

 Består av flere gbnr., bla.

gbnr. X.

 Areal ca. 276 daa:

▪ 141 daa fulldyrka jord

▪ 108 daa produktiv skog

▪ 10 daa uproduktiv skog

▪ 5 daa myr

▪ 12 dekar annet areal, herunder tunet.

 Avstanden i luftlinje fra tunet på gården til omsøkte areal er ca. 4 km.

(5)

Omsøkte areal – gbnr. X

 Frittliggende teig.

 Areal 36 daa, hvorav 35 daa produktiv skog og 1 daa veiareal.

 Eiendommen er delvis regulert til LNF og delvis til annet formål.

 Omsøkte areal er 10 daa

nord i teigen.

(6)

Kjøpers eiendom – gbnr. X

 Består av flere gbnr., bla.

gbnr. X som grenser til omsøkte areal.

 Areal 377 daa

▪ 5 daa innmarksbeite

▪ 72 daa jorddekt fastmark

▪ 14 daa annet areal, herunder tunet.

 Avstanden i luftlinje fra tunet på gården til omsøkte areal er

(7)

FMs vurdering – rettslig grunnlag

 Overordnet spørsmål: Samtykke til deling som omsøkt?

 Delingsbestemmelsen nær sammenheng med lovens formål. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene på bruket for

nåværende og fremtidige eiere.

 Vektlegge om delingen legger til rette for en «tenleg og variert bruksstruktur i landbruket».

 I vurderingen inngår særlig vurderingstemaene «omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.»

 «Utgangspunktet må vere at deling kan tillatast dersom det ikkje går ut over dei interessene delingsføresegna skal verna».

 Helhetsvurdering.

(8)

FMs vurdering – vern av arealressurser

 Det første vurderingstemaet er om hensynet til vern av arealressursene taler mot å gi delingssamtykke.

 Forarbeidene/rundskrivet:

▪ Hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk.

▪ Hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer.

▪ Ved fradeling av tilleggsjord kan det legges vekt på at ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket.

(9)

FMs vurdering – vern av arealressurser – forts.

Konkrete saken:

 Eventuell fradeling av 8,5 dekar produktiv skog av gbnr. X fra gbnr.

X medføre at det gjenværende arealet på gbnr. X vil bli 268 daa. Av dette vil 141 daa være fulldyrka jord og 100 daa produktiv skog.

Gjenværende areal på gbnr. X vil være 26 dekar produktiv skog (1,5 dekar veiareal er også trukket fra).

 FM mener at det gjenværende arealet på gbnr. X ikke vil være vanskelig å drive rasjonelt eller opprettholde som aktivt bruk.

 Eiendommen vil fortsatt være tilnærmet like ressurssterk og fullt mulig å drive selvstendig.

 FM legger til grunn at skogsarealet vil bli like godt ivaretatt ved omsøkte deling.

 Hensynet til vern av arealressursene taler ikke for at delingen bør nektes.

(10)

FMs vurdering – driftsmessig god løsning

 Vurderingstemaet er om delingen fører til en driftsmessig god løsning.

 Forarbeidene/rundskrivet:

▪ Vektlegge utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift, samt at arronderingsmessige forhold må vurderes.

▪ Vurderingen av driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv.

▪ Tilstrekkelig at løsningen er god.

▪ Tilleggsareal: Vurderingen om driftsmessig god løsning både til den

eiendommen som deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til.

▪ Om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning.

▪ Hensynet til bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstruktur.

(11)

FMs vurdering – driftsmessig god løsning – forts.

Konkrete saken:

 FM mener at totalløsningen ved delingen ikke vil føre til en driftsmessig god løsning, og at dette taler for at fradeling som omsøkt bør nektes.

 Ved en eventuell fradeling vil skogteigen på ca. 35 dekar som

allerede må anses som forholdsvis liten, bli enda mindre og dermed gi en mindre kostnadseffektiv drift.

 Videre vil den vedtatte reguleringsplanen for atkomstveien til Re pukkverk medfører at arealet sør for den regulerte veien, blir atskilt fra resten av skogarealet til klageren ved en eventuell fradeling.

 FM mener at fradeling av et mindre areal, dvs. arealet nord for den regulerte veien, vil gi en driftsmessig god løsning.

(12)

FMs vurdering – driftsmessig god løsning – forts.

 Skogteigen vil i dette tilfellet ikke reduseres i like stor grad, og den regulerte veien vil være et naturlig driftsmessig skille mellom

eiendommene.

 Fradelingen av dette arealet vil også ivareta klagerens formål med søknaden.

 Kommunen mener at en slik fradeling er akseptabel.

 Ved dialog med klager klargjøres det at hans primære ønske var samtykke til å fradele det omsøkte arealet, men at han subsidiært ønsker å få fradelt den delen av det omsøkte arealet som er regulert i reguleringsplanen for adkomstveien til Re pukkverk.

 FM fant grunnlag for å akseptere det sistnevnte.

(13)

FMs vurdering – andre hensyn

 Delingen fører ikke til drifts- eller miljømessige ulemper for

landbruket i området. Bosettingshensynet eller andre hensyn er heller ikke gitt vesentlig betydning i saken.

 For øvrig vektlegges kommunens syn ved vår avgjørelse av denne saken, jf. forvaltningsloven § 34 annet tredje punktum der det

fremgår at fylkesmannen i klagesaker skal «legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn».

(14)

Miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven

«Fradelingen endrer ikke direkte bruken av området og påvirker heller naturmangfoldet i nevneverdig grad, jf.

naturmangfoldloven § 8. Det foretas derfor ingen vurdering

av naturmangfoldloven §§ 9 til 12.»

(15)

FMs konklusjon

 Utgangspunktet i jordlova § 12 er at det kan gis samtykke dersom det ikke går ut over de interessene delingsbestemmelsen skal verne.

 Fylkesmannen finner etter en helhetsvurdering at omsøkte fradeling vil gå ut over de interessene jordlova § 12 skal verne, herunder at delingen skal føre til en driftsmessig god løsning, og at samtykke til deling ikke kan gis. Fylkesmannen finner imidlertid grunnlag for å gi samtykke til å fradele et mindre areal enn det som er omsøkt.

 Det betyr at klagen tas delvis til følge.

 På denne bakgrunn gir Fylkesmannen med hjemmel i jordlova § 12 samtykke til fradeling av ca. 4 dekar (som anvist på vedlagte kart) fra gbnr. X i Tønsberg kommune. Samtykket gis med vilkår om at arealet legges til gbnr. X (hovednummer gbnr. X) i Re kommune, som tilleggsareal.

(16)

FMs konklusjon - kart

(17)

Konsesjonslov – Lund kommune - avstand

 Saken gjelder søknad om konsesjon på erverv av gbnr.

X i Lund kommune. Formålet med ervervet er å bruke eiendommen som tilleggsjord.

 Kommunen ga konsesjon. Lund Bondelag ba om omgjøring.

 FM i Rogaland omgjorde kommunens vedtak. Påklaget.

 LD fastholdt FMs avgjørelse. Søker begjærte omgjøring.

 LMD gir søker medhold og omgjør LDs vedtak.

(18)

Konsesjonseiendommen – gbnr. X

 Gbnr. X i Lund kommune i Rogaland.

 Arealet 2556 daa

▪ 1561 daa skog

▪ Resten annet areal

▪ Bebygd med våningshus, redskapsbygg og en driftsbygning

 LNF-område

 Kjøpesum kr 2.850.000

 Eiendommen drives av søker

(19)

Konsesjonssøker

 Formålet med ervervet er å bruke konsesjonseiendommen som tilleggsjord.

 Eier gbnr. X mfl. i Flekkefjord kommune i Vest-Agder.

 Arealet 3050 daa

▪ 928 daa skog

 27 km mellom eiendommene.

 Søker driver husdyrproduksjon.

 Drevet konsesjonseiendommen i 17 år og brukt den som en del av sitt driftsopplegg.

 Driften av konsesjonseiendommen skal fortsette som før. Husdyrgjødsel fraktes fra søkers eiendom i Flekkefjord til konsesjonseiendommen, og grasavlingen fraktes tilbake fra konsesjonseiendommen til eiendommen i Flekkefjord.

(20)

Konsesjonssøker - forts

 Vanskelig å sikre seg tilleggsjord i området der konsesjonssøker eier eiendom.

 Søker har behov for 358 daa dyrka jord og 226 daa innmarksbeite for å opprettholde det driftsomfanget virksomheten har i dag.

 Søker dekker 80 % av arealbehovet sitt ved jordleie, og har leieavtaler med 27 andre eiendommer.

 Konsesjonseiendommen er en av dem. Mange av leiekontraktene er ikke langsiktige.

 Driftsbygningen på søkers eiendom er lite egnet for den pågående driften, og han har søkt Innovasjon Norge om tilskudd til bygging av ny driftsbygning med melkerobot kombinert med ammekyr. Søkers selveide arealgrunnlag er imidlertid for dårlig, og arealgrunnlaget må

(21)

Kommunes og FMs vedtak

 Kommunen ga konsesjon. Vedtaket ikke begrunnet.

 FM i Rogaland omgjorde kommunens vedtak.

▪ Søker stort behov for tilleggsjord, men ervervet av tilleggsjord vil ikke føre til en driftsmessig god løsning på grunn av avstanden mellom

eiendommene.

▪ Trafikkmessige ulemper fordi 12,5 km av strekningen mellom eiendommene går langs E39.

▪ Flere bønder i området har behov for tilleggsjord, og har reell interesse av å få kjøpt eiendommen.

 Påklaget.

(22)

LDs vedtak

 LD fastholdt FMs avgjørelse.

▪ Avstanden mellom eiendommene er vesentlig lengre enn det som normalt er tjenlig. Den er også vesentlig lengre enn det som har vært godtatt

tidligere.

▪ Generelt mangel og behov for tilleggsjord i det aktuelle området der konsesjonseiendommen ligger. Flere bønder i området er interessert i å kjøpe hele eller deler av eiendommen. Samtidig er det manglende tilgang og det synes svært vanskelig å oppdrive jordbruksarealer der klageren bor, noe som gjør hans situasjon vanskelig.

▪ Klagers situasjon kan imidlertid ikke være avgjørende når det skal ses hen til hva slags eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.



Anmodet LMD om omgjøring.

(23)

LMDs vedtak

 Konsesjonspraksis der landbruksmyndighetene godtar lange

avstander kan føre til at eiendomsstrukturen lokalt og nasjonalt blir utjenlig på lang sikt. Dette er ikke en ønsket utvikling, og det er et forhold som kan begrunne en vurdering av om kommunens vedtak bør omgjøres.

 Enig med Fylkesmannen/LD i at avstanden i dette tilfellet, som er på 27 kilometer mellom de to enhetene som skal drives sammen, er lengre enn det som er ønskelig.

 Både avstanden i seg selv og strekningen på 12,5 km langs

hovedveien E39 innebærer at ervervet ikke legger til rette for en driftsmessig god løsning. Dette kan begrunne et avslag på

konsesjonssøknaden i tråd med FM/LDs vedtak.

(24)

LMDs vedtak – forts.

 Vurderingen av hvilke eier- og bruksforhold som vil være mest gagnlig for samfunnet må imidlertid legges være noe bredere enn bare å vurdere spørsmålet om avstand mellom de to eiendommene.

 Avgjørelse av en konsesjonssøknad skal bygge på en individuell og konkret helhetsvurdering.

 Under tvil kom LMD til at konsesjon bør gis, og oppsummert sine synspunkter slik:

▪ Den lange avstanden er en saklig grunn til å avslå denne søknaden, men alle de øvrige relevante momentene i saken tilsier at konsesjon bør gis.

▪ Spørsmålet i denne saken er hvor stor vekt det skal legges på avstand sett i lys av aktuell driftsform og målt i forhold til de øvrige relevante

momentene i saken.

▪ Til gunst for klager må legges stor vekt på at ervervet innebærer en

(25)

LMDs vedtak – forts.

 Oppsummeringen fortsetter:

▪ Harmonisering mellom eiendoms- og bruksstruktur. Må det legges stor vekt på at driften av de to eiendommene sammen har pågått i svært lang tid.

▪ Selv om ulempene med lang avstand gjør seg

gjeldende, har departementet derfor under tvil kommet til at dette ikke alene bør bli utslagsgivende for den

helhetlige avveiningen av om konsesjon skal gis.

(26)

Jordlova - Deling – Ullensaker kommune - avstand

▪ Saken gjelder søknad om fradeling av deler av gbnr. X i Ullensaker kommune. Arealet ønskes lagt til gbnr. X i Østre Toten som tilleggsjord.

▪ Kommunen ga samtykke til fradeling.

▪ FM i Oslo og Akserhus omgjorde vedtaket av eget tiltak.

Påklaget.

▪ LD opprettholdt FMs vedtak. Anmodet om omgjøring.

▪ LMD omgjorde LDs vedtak, og ga dermed samtykke til

deling.

(27)

Selgers eiendom – gbnr. X

 Gbnr. X i Ullensaker kommune i Akershus har et areal på 771 daa.

▪ Bebygd med bla. våninghus og redskapshus, samt stabbur og en gammel tømmerbygning som er restaurert og omgjort til herberge for pilgrimmer.

 Omsøkte areal er en del av gbnr. X og har et areal på 483 daa.

▪ 445 daa fylldyrka jord

▪ Resten skog

▪ Ingen bygninger

▪ Arrondert som en sammenhengende teig

 Eieren ønsker fradeling for å kunne fokusere på å videreføre

arbeidet med blant annet å restaurere kulturlandskap og gjenskape en tidligere park.

(28)

Kjøpers eiendom – gbnr. X

 Omsøkte areal ønskes lagt til gbnr. X i Østre Toten kommune i Oppland, som tilleggsjord. Eiendommens areal er 464 daa.

 Avstanden mellom gbnr. X og omsøkte areal er ca. 70 km ved kjøring på offentlig vei.

 Eieren av gbnr. X eier 34 % av et AS. AS driver omfattende

produksjon og foredling av grønnsaker. AS leier det omsøkte arealet i dag, og produserer grønnsaker der.

 Omsøkte areal er svært velegnet for produksjon av grønnsaker. Det er mangel på slikt areal på Toten.

 AS driver sin produksjon som en «maskinstasjon».

(29)

Kommunens og FMs vedtak

 K

ommunen ga samtykke til deling.

▪ Utviklingen i mekanisering og nye samarbeidskonstellasjoner innenfor eier- og driftsformer, sett i lys av en klar utvikling i flere samdrifter og stigende antall dekar med leiejord.

▪ AS, som driver arealet i dag, og som forutsettes å skulle drive i framtiden, driver på en profesjonell måte med maskinpark ved de aktuelle jordteigene som er i produksjon.

▪ Jordart er viktig for å få et godt resultat ved denne produksjonen.

Man ønsker å sikre bruk av jorda til fortsatt grønnsaksproduksjon.

 FM i Oslo og Akershus omgjorde vedtaket av eget tiltak.

▪ Kommunens vedtak endrer dagens praktisering av

delingsbestemmelsen fordi det er lagt for liten vekt på avstanden mellom brukene og for stor vekt på leietakers egne vurderinger og ønske om å få kjøpe arealene.

(30)

LDs vedtak

 LD opprettholdt FMs vedtak om å nekte delingstillatelse.

 Hensynet til vern av arealressursene:

▪ Omsøkte fradeling innebærer at det blir igjen en eiendom på totalt 288 daa, hvorav 27 daa er fulldyrka jord. LD mener det er en enhet som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som eget bruk. Dette taler mot fradeling.

▪ Legger til grunn at klager driver det omsøkte arealet på en god måte gjennom AS. Dette taler for fradeling.

 Driftsmessig god løsning:

▪ Det omsøkte areal ligger om lag 70 kilometer unna driftssenteret til AS. Tilsier at fradelingen gir en dårlig driftsmessig løsning.

(31)

LDs vedtak – forts.

 Driftsmessig god løsning:

▪ Nokså god driftsmessig løsning med den driftsformen ASet har i dag, men understreker at løsningen på ingen måte er optimal, og at det vil innebære en svært urasjonell løsning dersom driftsformen eller leien av arealer i

nærheten opphører.

▪ Bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstrukturen. Dette taler for fradeling.

 Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området:

▪ Fradelingen vil i noen grad innebære miljømessige ulemper ved at det er lang kjøreavstand fra driftssenteret til det omsøkte arealet.

▪ ASet driver imidlertid jorda på en måte som begrenser mengden kjøring til og fra arealet, og leier areal andre steder i kommunen. Dette begrenser de miljømessige ulempene fradelingen vil gi ved den driftsformen som er i dag.

▪ Dersom driftsformen eller leien av arealer i nærheten opphører, vil

imidlertid de miljømessige ulempene kunne bli større som følge av den

(32)

LDs vedtak – forts.

▪ Samlet vurdering

▪ LD legger til grunn at kjøper driver en rasjonell og moderne landbruksdrift gjennom AS, og at han har behov for areal som egner seg for hans spesialiserte produksjon.

▪ Dette, og at han leier areal i nærheten, tilsier at fradelingen gir en tjenlig bruksstruktur i dag.

▪ På den annen side blir det igjen en lite rasjonell eiendom etter fradelingen. Det tilsier at fradelingen gir en mindre tjenlig

bruksstruktur i dag.

▪ I tillegg kommer den driftsmessige løsningen å bli langt dårligere, og at de miljømessige ulempene vil øke, dersom driftsformen eller leien av nærliggende arealer opphører.

▪ Etter en samlet vurdering kom LD til at delingen ikke gir "ein tenleg

(33)

LMDs vedtak

 LMD omgjorde LDs vedtak etter anmodning. Departementet ga samtykke til deling.

 Enig i at avstanden mellom tilleggsjorda og hovedbruket er så lang at fradeling normalt ikke vil føre til en driftsmessig god løsning.

Avstanden taler dermed mot å gi delingssamtykke.

 Omstendighetene rundt dagens drift er imidlertid spesielle. Kjøper representerer de samme driftsinteresser som har drevet

eiendommen på leiebasis de siste årene.

 Fradelingen kan gi økt forutberegnelighet for kjøpers produksjon.

 Tillates fradelingen, bidrar det også til en harmonisering mellom eiendoms- og bruksstruktur.

 Fortsatt drift som i dag ivaretar etter dette både hensynet til en

driftsmessig god løsning og vern av arealressursene. Fradeling fører heller ikke til at det oppstår nye drifts- og miljømessige ulemper i

(34)

LMDs vedtak – forts.

 Slik eiendommen framstår i dag, er det etter departementets vurdering lite som tyder på at det arealet som søkes fradelt på et senere tidspunkt igjen vil drives sammen med resten av eiendommen. Det vises til at det som blir igjen av jordbruksareal ligger adskilt fra det arealet som søkes fradelt, og til at aktuell og påregnelig produksjonsform på det omsøkte arealet forutsetter en annen landbruksfaglig spesialkunnskap enn det som trengs for driften av den gjenstående delen av eiendommen.

 Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at avstanden alene ikke kan tillegges så stor vekt at kommunens vedtak bør

omgjøres.

 Departementet legger i den forbindelse også stor vekt på hensynet til det lokale selvstyret. Kommunen har gjort en konkret vurdering av de relevante momentene i saken.

(35)

Jordlova - Deling – Elverum kommune



Saken gjelder søknad om fradeling av gbnr. X mfl. i Elverum kommune i Hedmark. Eier ønsker å dele fra hjemmeteigen med tun, jordbruksareal og noe skog, samlet ca. 350 dekar.

Eier skal beholde resten av eiendommen som ren

skogeiendom og tilflytte en annen eiendom. Kjøperne ønsker å bosette seg på eiendommen og drive gården med

hjorteoppdrett.



Kommunen ga samtykke til deling.



FM i Hedmark omgjorde vedtaket av eget tiltak. Påklaget.



LD opprettholdte vedtaket. Begjært omgjort.



LMD omgjorde vedtaket og ga samtykke til deling.

(36)

Om eiendommen – gbnr. X m.fl.



Arealet er ca. 8472 daa fordelt på 22 teiger.

▪ 7618 daa skog

▪ 734 daa annet areal



Eier ønsker å dele fra hjemmeteigen med tun, jordbruksareal og noe skog, samlet ca. 350 daa. Kjøperen skal bosette seg på denne delen og starte hjorteoppdrett.



Eier skal beholde resten av eiendommen, dvs. ca. 8160 daa.,

som ren skogeiendom og tilflytte en annen eiendom.

(37)

Kommunens og FMs vedtak

 Kommunen samtykket i deling.

▪ Delingen vil gi en driftsmessig god løsning for hele eiendommen.

▪ Spesielt vekt på at delingstillatelsen vil sikre fremtidig bosetting på hjemmeteigen og muliggjøre satsing på nyskapende

næringsvirksomhet.

 FM omgjorde kommunes vedtak av eget tiltak og nekte deling.

▪ Ikke er i tråd med de hensyn jordloven skal ivareta.

▪ Svekker vernet av arealressursene. Deling vil føre til at det opprettes to enheter. Hver av enhetene vil ha redusert

ressursgrunnlag dersom hjemmeteigen og skogarealene adskilles uten at det skjer som ledd i en rasjonalisering.

(38)

LDs vedtak

 LD opprettholdt FMs vedtak.

▪ Enig at delingen ikke vil medføre en god driftsmessig løsning.

▪ Dersom vedtaket blir stående innebærer det et vedtak som strider mot jordlovens formål og som vil dreie

praksis i en klart uheldig retning.

(39)

LMDs vedtak



LMD omgjorde LDs vedtak etter anmodning, og ga samtykke til deling.



Hensynet til vern av arealressursene:

▪ Oppretting av to enheter, hver med redusert ressursgrunnlag, vil i utgangspunktet kunne føre til en svekkelse av hensynet til vern av arealressursene.

▪ Likevel er det slik at hver av enhetene i dette tilfelle har slikt

ressursgrunnlag at det er grunn til å anta at både jorda og skogen vil bli forsvarlig drevet.

▪ Grunn til å tro at bygningsmassen vil bli tatt vare på da kjøperne skal bosette seg på eiendommen.

▪ Hensynet til arealressursene taler ikke i avgjørende grad mot å tillate deling.

(40)

LMDs avgjørelse

▪ Deling av eiendommen til to enheter, uten at det er som ledd i en

rasjonalisering, vil kunne føre til en dårligere driftsmessig løsning enn dagens situasjon. Det vises til at hver at eiendommene etter deling vil ha dårligere ressursgrunnlag, og skogeiendommen vil være uten driftssenter.

▪ Samtidig, er begge enhetene som oppstår ved omsøkte deling av en slik størrelse at de gir grunnlag for drift.

▪ Aktuelle driften som planlegges for hjemmeteigen er en næring som det er mulig å drive med akseptabel risiko innenfor ulvesonen. Skogdelen av

eiendommen gir også grunnlag for selvstendig drift.

▪ Hensynet til en driftsmessig god løsning taler ikke for å tillate fradelingen, men taler heller ikke alene for avslag.

 Delingen vil ikke føre til noen påregnelige drifts- eller miljømessige

(41)

LMDs avgjørelse forts.

 Helhetsvurdering :

▪

LMD mener, etter å ha vurdert de ulike momentene, at det etter en helhetsvurdering er grunnlag for å gi

delingstillatelse.

▪

Særlig vektlagt kommunens syn om at fradelingen vil gi en driftsmessig god løsning og at delingen vil muliggjøre

satsing på nyskapende næringsvirksomhet i kommunen.

▪

Det er også lagt vekt på at fradelingen, slik departementet

ser det, ikke svekker hensynet til arealressursene.

(42)

Jordlova – Fradeling – Fræna kommune



Saken gjelder søknad om fradeling av gbnr. X i Fræna kommune i Møre og Romsdal, fra driftsenheten gbnr. X.

Formålet med delingen er at hans datter med familie ønsker å flytte til kommunen for å bosette seg på og drive

eiendommen. Planen er å bygge nytt våningshus og enkel driftsbygning.



Kommunen ga samtykke til deling.



FM i Møre og Romsdal omgjorde vedtaket av eget tiltak.

Påklaget.



LD tok ikke klagen til følge, og nektet deling som omsøkt.

(43)

Om driftsenheten

 Driftsenheten består av gbnr. X1, X2 og X3.

 Samlet sett har driftsenheten et areal 1143 daa, hvorav 188 daa er fulldyrka jord og 432 daa er produktiv skog.

 Omsøkte areal, gbnr. X2, har et areal på 551 daa, hvorav 62 daa er fulldyrka jord, 5 daa innmarksbeite, 240 daa produktiv skog og 244 annet areal. Eiendommen er ubebygd.

 Gbnr. X1 har et totalareal på 482 daa, hvorav 80 daa er fulldyrka jord, 128 daa produktiv skog, og 273 daa annet areal. Eiendommen er bebygd, og er driftsenhetens driftssenter.

 Gbnr. X3 har et totalareal på 140 daa, hvorav 48 daa er fulldyrka jord, 63 daa produktiv skog og 28 daa annet areal. I

kommuneplanens arealdel er eiendommen regulert til boligformål.

(44)

Kart

(45)

Kommunens og FMs vedtak

 Kommunen ga samtykke til deling, i strid med administrasjonens innstilling.

 FM omgjorde vedtaket av eget tiltak.

▪ Deling av driftsenheten som omsøkt vil føre til en betydelig svekkelse av brukets arealressurser.

▪ En oppdeling av driftsenhetens arealressurser vil redusere mulighetene for en kostnadseffektiv drift.

▪ Etter en samlet vurdering kom FM frem til at en fradeling som omsøkt ikke vil legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket.

▪ En fradeling begrunnet i hensynet til bosettingen kunne heller ikke føre frem, ettersom kommunen ikke har tatt stilling til bosettingsspørsmålet, verken i

plansammenheng eller i vedtaket. For øvrig vurderte FM det slik at det aktuelle området er et område i kommunen med stor vekst og tilflytting.

(46)

LDs vedtak

 LD opprettholdt FMs vedtak, og nektet deling som omsøkt.

 Hensynet til vern av arealressursene:

▪ Samlet sett har driftsenheten et areal på 1143 daa, hvorav 187,8 daa er fulldyrka jord, og 431,6 daa er produktiv skog. Etter en fradeling som omsøkt vil driftsenheten ha redusert det fulldyrkede arealet med 62 daa, samt 240 daa av det produktive skogarealet. Dette vil utgjøre en betydelig reduksjon av driftsenhetens produktive areal.

▪ En fradeling som omsøkt vil dermed føre til at det opprettes to relativt ressurssvake bruk. Dette taler mot fradeling.

▪ Gbnr. X og X er begge regulert til LNF-område i kommuneplanen, og har samlet sett betydelige ressurser.

▪ Når fradelingen ikke tilfører et aktivt bruk ressurser, men å opprette to

(47)

LDs vedtak – forts.

 Helhetsvurdering:

▪ Etter en helhetsvurdering kom LD frem til at fradeling av gbnr. X ikke bør tillates. Fradelingen vil splitte opp et bruk med betydelige ressurser, og opprette to gårdsbruk som det vil være vanskelig å opprettholde en rasjonell drift på. En fradeling som omsøkt vil således stride mot jordlovens formål.