Hvem skal bestemme?
Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta
Thomas Wrigglesworth - @thomaswri
”Innbyggerne inviteres til å delta i
utformingen av politikk, ordninger og tjenester”
Statens kommunikasjonspolitikk
Vi vil høre fra dere på Bryn!
Hva trenger dere i nabolaget?
Si hva du mener her
Her er en kaffeprodusent
som satser mye på innspill fra publiku
Denne produsenten lar ungdom
designe produktet sitt
Unges meninger er nødvendig
Nå jeg er ferdig her så kan dere (litt) mer om dette:
1. Artikkel 3 og artikkel 12 i Barnekonvensjonen
2. Litt teori
3. Noen modeller for medvirkning 4. Praktisk – noen erfaringer og
oppfordringer
Litt om Barneombudet
Barneombudet heter Anne Lindboe
Barneombudet skal være barn
og unges talsperson
Anne er….
• barnelege
• intervjuet og valgt av et barne- og ungdomspanel
Hun skal være Barneombud i seks år (åremål).
• Ivareta barns interesser
• Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet
• Informasjon om barns rettigheter
• Følge opp Barnekonvensjonen
Barneombudet skal:
Og barneombudet får også
kjeft:
Store lokaler midt i Oslo
Møteplasser for voksne, ungdom og barn
Vi har egen ”utrykningssykkel”
Rådgivere som Ane jobber med en rekke viktige tema som gjelder barn og unge
Barneombudets
Ekspertmøter syn
Ekspertgrupper
Ungdomspanel Forskning og
rapporter
Organisasjoner og enkelthenvendelser
Sosiale medier
Vi tar i mot råd og innspill:
Barneombudets
Høringer syn
Innspill til utvalg etc
Brev til
myndighetene Notater til Storinget
Møter med regjering, politikere og andre
Medier
(Radio, TV, aviser, etc)
Så sier vi fra på forskjellige måter
1981
Vi skal beskytte
barn
2014
Vi skal
beskytte og høre barn
(Generelle) Endringer i måten Barneombudet
jobber på:
FNs konvensjon
for barns
rettigheter
(Barnekonvensjonen)
Artikkel 3
- Voksne skal gjøre det som er best for
barn.
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av:
• offentlige eller private velferdsorganisasjoner
• domstoler
• administrative myndigheter
• lovgivende organer
skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Hva med andre hensyn?
• Hensynet til lov og orden
• Allmennpreventive hensyn
• Hensynet til regulert innvandring
• Hensynet til den allmenne rettsoppfatning
• Hensynet til effektivitet
• Hensynet til økonomi
Hva bør inngå i vurderingen?
• Barnets egne meninger
• Barnets identitet (egenskaper i vid forstand)
• Familiemiljø og nære relasjoner
• Beskyttelse, omsorg, sikkerhet
• Sårbarhet
• Helse
• Retten til utdanning
Konklusjoner
• En praksis som i et stort flertall av sakene lar
andre hensyn veie tyngre enn hensynet til barnet, vil kunne være i strid med barnekonvensjonen.
• Ikke bare veie hensynet til barnet opp mot
andre hensyn på lik linje. Grunnleggende hensyn.
• Det må foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle for å kunne avgjøre vekten av
barnets beste.
Hvordan anvende prinsippet om barnets beste i saksbehandling?
• Hva innebærer en barnets beste- vurdering?
• Når er vurderingen forsvarlig utført?
• Hvilken vekt skal hensynet til barnet ha i en vurdering opp mot andre hensyn?
• Når er vurderingen og vektingen godt nok dokumentert i vedtaket?
Endringer som berører barn – en liten sjekkliste
1. Kartlegge barnets/barnas behov
2. Vise hvilke konsekvenser – positive og negative - en eventuell endring vil få for barnet.
3. Synliggjøre at det har blitt gjort en vurdering av barnets beste, og også hvilken vekt dette hensynet har fått.
4. Der hvor en også har måttet ivareta andre hensyn, må det eventuelt komme fram hvordan barnets interesser har blitt veid opp mot andre hensyn.
Artikkel 12
- Alle barn har rett til å si sin mening,
og deres mening skal bli tatt på alvor.
Fra generell kommentar:
• Står ikke spesifikt om ‘deltakelse’ i artikkel 12.
• Utviklet seg over tid – og er nå allment brukt.
• Beskriver pågående prosesser (dialog, informasjon) mellom barn og voksne basert på gjensidig respekt.
• Barn erfarer hvordan deres, og voksnes,
synspunkter blir tatt hensyn til og former resultatet av disse prosessene.
Artikkel 12 og begrepet deltakelse
Hvordan skal barn delta på samfunnsnivå?
Artikkel
Høres i hjemmet
12
Elevråd med reell innflytelse på skolehverdagen
Ungdomsråd med definerte strukturer og makt i kommune
og regioner
Alle som jobber med områder som angår barn, skal involvere
barn i arbeidet.
Offentlige utredninger og høringer skal være
barnevennlige
Stemmerett for 16- åringer
” (..)fjerne alle juridiske, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle
hindringer som står i veien for at barn skal
få medvirke(..)”
”(...)utfordre gamle forestillinger om barns evner og kapasitet(..)”
Grunnleggende krav til gjennomføring av barnets rett til å bli hørt
• Åpne og
informative
• Frivillige
• Basert på respekt
• Relevante
• Barnevennlige
• Inkluderende
• Støttet av opplæring
• Sikre og sensitive
• Ansvarlige
Litt teori..
Negativ medvirkningsspiral
Fra ”human becomings” til
”human beings?”
«Barn må møtes som
medmennesker, og ikke ut fra et mangelperspektiv som fokuserer på hva de en gang skal bli»
(Bente Hasle, Norsk senter for barneforskning)
Axel Honneth: Om å anerkjenne ungdoms deltakelse I
«..skal ikke bare anerkjennes som en rettighet, men aktivt anerkjennes
gjennom handlinger som gjør at unge
faktisk erfarer det som anerkjennelse. .»
«Det forutsetter ikke at det de
(ungdom) foreslår nødvendigvis blir
realisert, men det er nødvendig at
det blir realitetsbehandlet.»
Willigs kritikk av Honneth
• «Etisk vold»
• Behovet for anerkjennelse kan være til hinder for frigjøring
• Unge kan begynne å tilpasse sine
synspunkt og deltakelse til det som gir tilgang på anerkjennelse
Litt om modeller for deltakelse
Deltakelsesstigen (Hart)
Grader av deltakelse (Treseder)
Deltakelseshjulet (Davidson)
Deltakselsesveien (Shier)
http://www.nya.org.uk/quality/hear-by-right/standards-and-indicators
Hear by Right (Storbritannia)
• Voksne tar initiativ. Unge deltar med ekspertise
Konsulterende deltakelse
• Voksne tar initiativ. Unge og voksne bidrar i prosessen sammen
Deltakelse gjennom samarbeid
• Barn og unge styrer alt selv Barne- og
ungdomsledet deltakelse
Hovedtrekk
Praktisk
• Deltakende metoder og barneombudets erfaringer med eksperter
www.barneombudet.no/eksperter
Eksperter?
Ekspertmøter
- korte engangsmøter Ekspertgrupper
- Jobber med et tema over tid
Et eksempel
• Skolehelsetjenesten
• Helsen til barn på flukt
• Vold og overgrep
• Barn på sykehus
Ekspertmøter ga grunnlag
For alle kapitlene
Barn på sykehus
• De minste barna og de eldste
• Hvordan høre for tidlig fødte barn?
• Ungdom på sykehus
Ekspertmøte med ungdom med erfaring fra sykehus
Ungdomsrådet på Ahus
Spørreundersøkelse / sosiale medier
Ingen grenser for tema
• Helsetjenester
• Skole
• By- og bygdeutvikling
• Drift
• Plan- og bygg
• Etc
Lærer vs prosessleder
Lærer:
• Sitter på fasiten selv
• Kjører et fast opplegg
• Har en mer autoritær holdning overfor
elevene
• Forelesning
Prosessleder:
• Har ingen fasit, målet er å få deltakerne til å reflektere over gitte tema og få frem deres erfaringer
• Fleksibel, tilpasser opplegget til gruppa etter hvert
• Deltakende metoder
Eks på metode: «Drømmelandet»
Hvordan ser unge for seg kommunen i fremtiden?
La dem tegne, male og drømme
Flere metoder og verktøy i eksperthåndboken
- Bli kjent-øvelser
- Innhenting av informasjon - Enkle evalueringsmetoder + Tips til hvordan du skal
oppføre deg
Eksempel på opplegg med 4 møter
Uke 1: Bli kjent og definere hovedproblemstillinger Uke 2: Fokusere og utdype hovedproblemstillingene
Uke 4: Videre arbeid og oppsummering
Uke 3: Hvordan løse problemene som ble definert i forrige møte?
