• No results found

Netto driftsresultat

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Netto driftsresultat "

Copied!
45
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

(2)

2

Forord

KOSTRA (KOmmune og STat

RApportering) gir oss nå muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Ved å sammenholde regnskapsmessige

nøkkeltall med demografiske data kan forskjeller i strukturelle forhold,

driftseffektivitet og politiske prioriteringer i noen grad synliggjøres.

Østfold analyse, som er et partnerskap mellom Fylkesmannen og

fylkeskommunen, presenterer her et utvalg økonomiske nøkkeltall hentet fra SSB / KOSTRA i den hensikt å belyse den økonomiske situasjonen i

Østfoldkommunene og forskjeller mellom kommunene. Vi håper på denne måten å bidra til at materialet fra KOSTRA-

rapporteringen i større grad blir et verktøy i den kommunale planleggingen.

Kommentarene er utarbeidet av seniorrådgiver Birger Overskott, Fylkesmannen i Østfold.

Sarpsborg 15.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse

(3)

3

Innhold

Forord ... 1

Sammendrag ... 4

Netto driftsresultat ... 5

Brutto driftsresultat ... 9

Disposisjonsfond ... 11

Akkumulert regnskapsresultat ... 13

Langsiktig lånegjeld ... 15

Netto finans og avdrag ... 17

Fondsbeholdningen ... 19

Frie inntekter ... 20

Brukerbetalinger ... 23

Driftsutgifter ... 25

Prioriteringer ... 28

Barnehager ... 28

Grunnskole ... 29

Pleie- og omsorg ... 30

Kommunehelsetjenesten ... 31

Sosialtjenesten ... 32

Barneverntjenesten ... 33

Dekningsgrader ... 34

Barnehageplasser ... 34

Grunnskolen - spesialundervisning .... 35

Pleie og omsorg – institusjonsplasser 36 Kommunehelsetjenesten - legeårsverk ...37

Sosialhjelp – mottakere ...38

Barnevern – mottakere ...39

Produktivitet ...40

Kommunal barnehage ...40

Grunnskole ...41

Institusjoner ...42

Kommunehelsetjenesten ...43

Sosialhjelp ...44

Barnevern ...45

(4)

4

Sammendrag

Østfoldkommunene fikk vesentlig svakere netto driftsresultat enn landssnittet i 2012.

Det er likevel positivt at resultatet samlet for kommunene i fylket er klart bedret fra året før. Tolv av kommunene hadde et positivt netto driftsresultat, men bare 6 kommuner hadde det vi kan kalle et akseptabelt resultat på 3 % eller bedre.

Halden har hatt negative resultater fire år på rad. Den positive motsatsen er

Trøgstad, Skiptvet og Rømskog som har hatt positive resultater i alle år fra 1994.

I tillegg til at kommunene i Østfold har svake driftsresultater har de også lite frie reserver. Kommunene er dermed i en sårbar situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Det er stor variasjon kommunene i mellom når det gjelder midler på fond. Store kommuner som Fredrikstad og Halden har nesten kun bundne fond og lite frie fond til regulering av drift. Det er kun gode resultater som kan bygge opp disse fondene til et akseptabelt nivå igjen.

De fleste av kommunene i Østfold har netto utgifter til finans og avdrag som spiser av det økonomiske

handlingsrommet. Hvaler og Fredrikstad ligger høyest i 2012. Motsatsen er

Rømskog som øker handlingsrommet ved hjelp av netto inntekter til finans og avdrag Det er i stor grad gjeldsnivået som

bestemmer finanssituasjonen. Ved utgangen av 2012 er det fem kommuner i Østfold, Halden, Askim, Fredrikstad, Sarpsborg og Moss, som har passert en mulig smertegrense ved at langsiktig gjeld utgjør over 100 % av sum driftsinntekter.

(5)

5

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.

Netto driftsresultat er det viktigste

resultatmålet for kommunene og bør over tid være minimum 3 % for å opprettholde kommunenes verdier/formue.

Det er store variasjoner i kommunenes driftsresultater i de årene oversikten i tabellen viser. Det er bare Rømskog, Skiptvet og Trøgstad som har hatt positive resultater hele denne perioden. Halden kommune skiller seg ut negativt ved at kommunen har hatt negativt netto driftsresultat de 4 siste åra. I 2001, 2002 og 2003 hadde østfoldkommunene i gjennomsnitt svært dårlige driftsresultater, mens årene 2005, 2006 og til dels 2007 var gode år. I 2008 fikk vi en klar forverring igjen med et fylkesgjennomsnitt på minus 0,8 %. Landet utenom Oslo hadde minus 0,6 %, som er det dårligste resultatet så langt tilbake vi har sammenlignbare data, det vil si i perioden fra tidlig på 1990-tallet.

I 2009 fikk kommunene igjen bedre

resultater med 0,4 % i fylket og 2,7 % i landet.

Østfoldkommunene fikk en bedre utvikling enn landet i 2010, men lå fortsatt 1

prosentpoeng under. I 2011 fikk vi igjen en vesentlig svekkelse av resultatene i

Østfold, mens gjennomsnittet på

landsbasis var tilnærmet uendret fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i kommunene i Østfold var det svakeste av alle fylkene i 2011. Foreløpige KOSTRA-tall for 2012 viser at kommunene i fylket oppnådde netto driftsresultat på 1,5 % dette året.

Dette er en vesentlig forbedring fra året før, og det beste resultatet for fylket samlet siden 2007. Resultatet er imidlertid

vesentlig svakere enn landssnittet, og dersom vi sammenligner oss med andre fylker er det bare Aust-Agder og Nord- Trøndelag som har svakere resultater i 2012.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

0124 Askim -2,6 -6,2 1,1 2,2 6,4 9,1 3,3 4,1 2,3 2,4 3,5 9,9

0122 Trøgstad 4,2 2,2 0,9 8,4 7,0 5,9 1,9 0,7 6,7 3,5 1,4 8,4

0121 Rømskog 13,0 9,8 6,2 4,1 14,9 17,0 7,7 11,1 4,1 4,7 5,5 4,0 0125 Eidsberg 3,8 5,2 -1,8 0,6 2,6 7,2 2,9 -2,0 -0,5 -0,1 1,3 3,3

0135 Råde 0,2 -4,9 -4,2 1,2 1,2 3,4 -4,1 -4,8 1,0 0,8 2,0 3,3

0123 Spydeberg 0,2 0,9 -0,1 4,0 7,1 5,7 2,5 -2,2 0,4 1,3 1,2 3,0 0106 Fredrikstad -4,7 -3,8 -1,8 -1,6 5,4 5,9 1,8 -0,8 -0,6 -0,5 2,0 2,8

EAK Landet 2,0 0,5 0,5 1,9 3,5 5,6 2,3 0,0 2,7 2,1 2,0 2,7

EAKUO Landet uten Oslo 1,9 0,1 0,7 2,0 3,5 5,2 1,9 -0,6 2,7 2,2 1,8 2,6 0118 Aremark 1,8 2,3 -5,6 -5,2 -7,8 13,7 2,4 -4,2 -1,8 0,7 -7,9 2,2 EKA01 Østfold -0,6 -1,5 -1,1 0,6 4,5 5,6 2,1 -0,8 0,4 1,1 0,2 1,5 0105 Sarpsborg 1,4 0,4 -0,3 2,0 4,9 7,8 2,6 -2,5 0,4 2,9 0,4 1,3 0128 Rakkestad 1,0 1,7 1,2 2,4 4,5 3,0 0,6 -1,9 2,2 1,8 1,6 1,0 0138 Hobøl 0,3 -1,1 -3,5 -0,6 -2,3 -0,9 4,6 2,5 -0,8 -0,3 0,0 0,6 0111 Hvaler 8,5 -4,6 -5,2 4,9 6,0 8,5 -2,1 -1,2 6,6 8,4 -3,8 0,0 0136 Rygge 0,5 -1,2 -2,0 -3,0 -2,3 -2,2 1,2 0,8 2,2 0,7 -1,3 -0,1

0119 Marker -0,5 4,2 3,9 1,3 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,6 0,2 -0,3

0104 Moss -1,0 -2,1 -1,5 -0,6 4,6 3,5 3,1 -3,7 -1,5 1,8 1,6 -0,8 0101 Halden 0,3 -2,7 -1,7 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8 -0,6 -0,8 -8,1 -3,7 0137 Våler (Østf.) 2,3 4,9 2,2 0,2 3,7 5,1 2,2 1,5 1,9 -1,8 -0,8 -4,1 0127 Skiptvet 5,5 4,8 2,1 1,6 7,1 13,1 9,9 6,6 5,9 1,7 1,4 ikke rapp Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

(6)

6 Det er store forskjeller mellom

kommunene når man ser på oppnådde resultater over tid. Rømskog har oppnådd normen på 3 % hvert år de siste 19 åra!

Motsatsen er Rygge og Halden som har negative driftsresultater i 9 eller 10 av de siste 19 åra.

Diagrammet ovenfor viser at det har vært store svingninger i resultatene i perioden.

Bare i to av åra, 2005 og 2006, har kommunene i fylket samlet oppnådd netto driftsresultat over 3 % av sum

driftsinntekter. Resultatene har vært dårligere enn landssnittet hvert år utenom 2005 og 2006.

Tabellen ovenfor viser at bare 7

kommuner i fylket ville oppnådd positivt netto driftsresultat dersom man ser bort fra eiendomsskatt. Ut fra denne

forutsetningen ville Halden fått det

svakeste resultatet i 2012, mens Trøgstad ville fått det beste resultatet.

< 0 % 0-3 % >3 %

Rømskog 0 0 19

Hvaler 5 1 13

Skiptvet 0 5 13

Trøgstad 0 9 10

Askim 2 8 9

Aremark 6 5 8

Marker* 5 6 8

Eidsberg 4 7 8

Moss 8 4 7

Sarpsborg 3 9 7

Spydeberg 2 10 7

Våler 4 9 6

Råde 5 8 6

Halden 10 6 3

Fredrikstad 7 9 3

Rakkestad 3 13 3

Hobøl 7 9 3

Rygge 9 8 2

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter siste 19 år fordelt på resultatnivå (ant år)

Med

eiendomsskatt Uten

eiendomsskatt

0122 Trøgstad 8,4 % 8,4 %

0124 Askim 9,9 % 5,9 %

0121 Rømskog 4,0 % 4,0 %

0125 Eidsberg 3,3 % 3,3 %

0118 Aremark 2,2 % 2,1 %

0123 Spydeberg 3,0 % 0,9 %

0135 Råde 3,3 % 0,1 %

0111 Hvaler 0,0 % 0,0 %

0119 Marker -0,3 % -0,6 %

0128 Rakkestad 1,0 % -1,1 %

0106 Fredrikstad 2,8 % -1,3 %

0138 Hobøl 0,6 % -1,9 %

0105 Sarpsborg 1,3 % -2,8 %

0136 Rygge -0,1 % -5,0 %

0104 Moss -0,8 % -5,2 %

0137 Våler (Østf.) -4,1 % -6,9 %

0101 Halden -3,7 % -8,3 %

0127 Skiptvet ikke rapp ikke rapp Netto driftsresultat i % av brutto

driftsinntekter 2012 - m ed og uten eiendom skatt

(7)

7 Til og med 2013 skal momsrefusjon påløpt

i investeringsregnskapet regnskapsføres i driftsregnskapet. Fra og med 2014 skal denne inntektsposten i sin helhet føres i investeringsregnskapet. I forhold til hva som kan disponeres til driftsformål av disse inntektene er det fastsatt en overgangsordning som innebærer at det

fra og med 2010 har vært et krav at en andel av beløpet skal overføres til

investeringsregnskapet. I 2012 er denne andelen 60 % mens andelen i 2013 er 80

%.

Ved å trekke ut momsrefusjon påløpt i investeringsregnskapet får man et mer reelt bilde av størrelsen på netto

driftsresultat, og får synliggjort hva netto driftsresultat ville vært basert på

bestemmelsene som gjelder fra 2014.

Diagrammet ovenfor viser netto

driftsresultat for 2011 og 2012. Foreløpige KOSTRA-tall for 2012 viser at netto

driftsresultat for landets kommuner utenom Oslo ble 2,6 %, mens resultatet i Østfold ble 1,5 %. Østfold kom altså vesentlig dårligere ut enn landssnittet i 2012, men resultatet for fylket samlet er likevel vesentlig forbedret fra året før.

Publiserte KOSTRA-data viser ellers at netto finanskostnader og avdrag i % av sum driftsinntekter i 2012 er omtrent på samme nivå som i 2011.

Resultatforbedringen for fylket samlet er dermed i sin helhet knyttet til drifta. Det er

Med moms-ref. Uten moms-ref.

0122 Trøgstad 8,4 % 8,3 %

0124 Askim 9,9 % 5,7 %

0121 Rømskog 4,0 % 3,9 %

0135 Råde 3,3 % 2,8 %

0125 Eidsberg 3,3 % 2,7 %

0106 Fredrikstad 2,8 % 2,1 %

0118 Aremark 2,2 % 2,0 %

0123 Spydeberg 3,0 % 1,0 %

0138 Hobøl 0,6 % 0,5 %

0105 Sarpsborg 1,3 % -0,3 %

0136 Rygge -0,1 % -0,7 %

0111 Hvaler 0,0 % -0,8 %

0104 Moss -0,8 % -0,9 %

0128 Rakkestad 1,0 % -1,0 %

0119 Marker -0,3 % -1,7 %

0101 Halden -3,7 % -4,1 %

0137 Våler (Østf.) -4,1 % -4,6 % 0127 Skiptvet ikke rapp ikke rapp Netto driftsresultat i % av brutto

driftsinntekter 2012 - m ed og uten m om s-ref på investeringer

(8)

8 positivt at et flertall av kommunene, 12 av

17, basert på de foreløpige KOSTRA- dataene oppnådde en resultatforbedring fra 2011 til 2012. 12 av kommunene i fylket oppnådde positive netto

driftsresultater i 2012. Diagrammet ovenfor viser ellers at 6 kommuner oppnådde netto driftsresultat over 3 % av sum

driftsinntekter.

(9)

9

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene.

Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid

avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv.

Tabellen ovenfor viser resultatet i den enkelte kommune dersom man bare ser på drifta. I resultatbegrepet brutto driftsresultat er avskrivninger med som utgiftspost og den beregnede

verdiforringelsen av kommunenes anleggsmidler er dermed også tatt med.

Avskrivningene har ikke reell

resultatvirkning for kommunene, og er eliminert før netto driftsresultat.

Østfoldkommunene har et resultat på linje med landet for øvrig i 2012 dersom man ser på brutto driftsresultat, og tabellen viser også at man har oppnådd en

betydelig resultatmessig forbedring fra året før. Basert på brutto driftsresultat har ingen kommuner i Østfold hatt positive resultater hvert år i perioden 2001-2012.

Marker har imidlertid hatt positivt brutto driftsresultat hvert år siden 2002. Aremark skiller seg negativt ut ved at kommunen

har hatt negativt brutto driftsresultat hvert år i perioden.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

0124 Askim -2,1 -4,8 3,7 4,4 5,8 7,2 2,1 3,9 3,1 2,8 3,4 10,9

0122 Trøgstad 1,8 -0,1 -1,2 3,3 3,9 3,2 0,9 0,5 1,6 1,4 0,4 6,7 0125 Eidsberg 2,3 3,1 1,8 1,0 -0,1 5,0 1,8 -1,7 -0,3 -0,1 1,1 4,0 0123 Spydeberg 0,6 2,3 -1,8 3,5 3,2 3,2 0,1 -1,8 0,5 2,3 1,9 3,8 0135 Råde -1,7 -3,6 -0,8 5,5 1,9 4,8 -1,8 -1,1 0,7 1,1 3,0 3,8 0106 Fredrikstad 1,8 0,8 -0,2 -0,4 5,3 6,9 3,3 2,2 0,6 1,3 3,4 3,3 EKA01 Østfold 0,7 -1,2 -1,3 0,8 3,1 4,6 1,6 0,2 0,7 1,5 0,8 2,1 EAKUO Landet uten Oslo 1,8 -0,1 -0,7 1,0 2,0 3,8 1,5 0,3 1,3 1,4 1,8 2,1 0105 Sarpsborg 0,2 -2,8 -3,4 1,0 1,7 4,9 0,3 -2,2 0,0 2,6 0,7 2,1

EAK Landet 2,2 0,3 -0,7 0,9 2,0 4,2 1,5 0,4 1,2 1,1 1,7 2,0

0128 Rakkestad 0,2 1,3 1,7 3,7 6,2 4,9 2,2 -0,2 3,6 3,0 2,5 1,8 0136 Rygge -0,5 -3,1 -3,7 -1,5 -0,1 -0,5 3,4 3,3 4,5 2,7 0,8 1,7 0138 Hobøl 2,1 -0,3 -2,5 -0,3 -2,9 -1,6 4,5 3,4 0,2 0,6 0,7 1,3

0119 Marker -3,0 2,7 4,8 2,1 3,1 4,1 2,8 3,9 0,1 2,5 0,2 0,1

0111 Hvaler 3,8 -9,8 -12,9 0,1 1,2 2,9 -6,8 -2,3 6,4 8,6 -3,4 -0,1 0104 Moss -3,7 -4,4 -3,6 -1,7 2,1 1,3 1,5 -4,3 -1,8 1,3 1,3 -0,9 0118 Aremark -2,8 -4,7 -11,1 -9,4 -12,4 -1,6 -4,5 -9,8 -5,6 -3,2 -11,6 -0,9 0121 Rømskog 1,4 1,3 -4,6 -5,5 -4,1 0,8 -6,5 0,3 -2,8 -3,4 -0,5 -1,7 0101 Halden 5,2 0,2 0,5 3,8 4,2 4,4 0,6 1,8 0,6 -0,4 -6,7 -2,2 0137 Våler (Østf.) 0,5 3,4 0,7 0,3 1,5 3,0 1,4 2,8 1,4 -2,6 -0,6 -4,3 0127 Skiptvet 0,2 -0,5 -2,5 -1,6 1,2 7,6 5,4 2,9 3,7 -1,3 -1,5 ikke rapp Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

(10)

10 Brutto driftsresultat samlet for Østfold har

variert en del i perioden. Samtidig viser dataene at resultatene de enkelte år har ligget omtrent på linje med landssnittet.

(11)

11

Disposisjonsfond

Tabellen viser hva kommunene hadde av frie reserver (disposisjonsfond) ved utgangen av det enkelte år i perioden 2001-2012. Sammen med netto driftsresultat gir størrelsen på

disposisjonsfond et bilde av den enkelte kommunes økonomiske handlefrihet. I tillegg kan akkumulert regnskapsmessig underskudd tas med i en slik vurdering. Et underskudd bidrar til å svekke

handlefriheten. Basert på de foreløpige regnskapene for 2012 hadde Aremark og Våler akkumulert underskudd i tillegg til ROBEK-kommunene Hobøl og Halden.

Tabellen viser at de fleste kommunene i fylket ved utgangen av 2012 hadde relativt lite frie reserver. Rømskog skiller seg ut ved at kommunen har opparbeidet et solid nivå på disposisjonsfond. Trøgstad og Askim har også et brukbart nivå på frie fond. Halvparten av kommunene har et nivå på disposisjonsfond som utgjør under 4 % av sum driftsinntekter. Dette er langt under det man bør ha som buffer for å takle negative overraskelser i framtida.

Kommuner med svake driftsresultat og lite frie reserver er i en krevende situasjon, og har lite buffere å møte negative

overraskelser med. Vi ser ut fra det at særlig Hobøl, Halden, Rygge, Marker og Moss har en begrenset økonomisk handlefrihet.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0121 Rømskog 15,9 14,8 19,2 22,4 31,5 34,3 43,8 34,7 34,7 37,1 39,5 39,0

0122 Trøgstad 3,8 2,6 2,0 5,3 7,8 7,0 9,0 7,0 6,0 9,4 9,1 9,5

0124 Askim 0,7 0,3 0,1 1,0 0,1 0,3 2,8 3,4 6,1 7,1 6,9 6,9

0105 Sarpsborg 3,3 3,7 3,3 1,1 2,9 7,0 11,0 8,9 5,9 5,0 4,9 5,7

0111 Hvaler 2,7 1,5 -1,8 11,3 2,9 6,8 7,0 6,0 3,5 8,0 7,2 5,6

0137 Våler (Østf.) 1,2 2,4 5,3 6,9 5,9 12,4 14,0 11,8 12,4 12,1 6,3 5,5 EAKUO Landet uten Oslo 3,5 3,4 3,1 3,8 4,0 5,3 6,1 5,0 4,6 4,6 4,5 5,0

EAK Landet 3,1 3,1 2,8 3,4 3,6 4,8 5,5 4,8 4,6 4,5 4,5 4,9

0123 Spydeberg 2,2 1,0 0,5 2,0 3,9 6,9 9,4 5,2 3,6 2,8 3,6 4,4 0125 Eidsberg 5,5 4,9 4,5 5,7 5,7 7,0 11,8 8,5 5,4 4,7 3,9 4,0 0128 Rakkestad 1,4 3,0 3,3 4,0 5,0 6,2 8,9 4,6 3,4 3,7 4,0 3,3

EKA01 Østfold 3,0 2,6 1,4 1,8 2,0 3,3 4,7 4,2 2,7 2,6 2,5 3,0

0104 Moss 5,8 5,1 0,2 0,1 0,1 0,6 0,9 3,1 0,1 0,8 1,2 1,8

0106 Fredrikstad 2,4 1,3 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 1,4 0,0 0,0 0,1 1,3

0119 Marker 0,4 0,5 3,2 3,2 9,3 7,7 6,3 4,5 5,2 2,4 2,4 1,2

0135 Råde 2,6 2,5 0,2 5,6 5,4 2,0 2,7 1,6 1,5 0,8 0,5 0,4

0101 Halden 0,7 0,7 0,0 0,0 0,9 2,9 3,5 1,5 1,6 0,0 0,3 0,3

0136 Rygge 3,9 3,5 0,6 7,1 0,8 0,0 0,8 0,0 0,0 0,6 0,4 0,2

0118 Aremark 15,8 15,7 14,2 9,7 5,3 9,9 15,4 10,4 3,7 1,8 0,3 0,0

0138 Hobøl 1,8 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,0

0127 Skiptvet 7,9 8,2 4,2 2,1 5,3 7,9 9,4 14,1 8,0 9,0 8,2 ikke rapp Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

(12)

12 Samlet har kommunene i fylket oppnådd

en liten økning av nivået på frie fond fra 2011 til 2012. Nivået er imidlertid i laveste laget i de fleste kommunene, og samlet for fylket er nivået langt lavere enn

landssnittet.

(13)

13

Akkumulert regnskapsresultat

Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekt.

Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av driftsinntektene akkumulert over tid

Netto driftsresultat viser forskjellen mellom inntekter og utgifter i driftsregnskapet det enkelte år. I regnskapsmessig overskudd eller underskudd har man i tillegg med bruk og avsetning av fondsmidler, inndekning og bruk av underskudd eller overskudd fra tidligere år og overføring til investeringsregnskapet. Dersom resultatet her viser et merforbruk skal det også gjennomføres pliktige strykninger etter en bestemt rekkefølge for å komme ned på et nullresultat. Eksempelvis avsetninger til disposisjonsfond er omfattet av disse strykningsbestemmelsene.

Bestemmelsene innebærer at man kan komme ut med et nullresultat selv om det er store negative avvik i forhold til revidert budsjett.

Kommuneloven angir bestemte krav til inndekning av regnskapsmessig underskudd. Dersom man har

underskudd fra flere år som man ikke har klart å dekke inn, vil størrelsen på dette akkumulerte underskuddet framgå av

kommunens balanse. Regnskapsmessig underskudd vil ut fra nærmere angitte bestemmelser i kommuneloven gi grunnlag for at kommuner blir innmeldt i ROBEK-registret. Kommuner som blir registrert her blir underlagt en viss form for statlig kontroll som ivaretas av

Fylkesmannen. I Østfold er for tiden tre kommuner, Halden, Hobøl og Råde, oppført i dette registret. Kommunene blir stående i registret til de har vedtatt et årsregnskap der underskuddet er inndekt.

Ved utgangen av 2012 skiller Halden seg negativt ut ved at kommunen i løpet av 2011 og 2012 har opparbeidet et stort akkumulert underskudd. Trøgstad, Askim og Rømskog har avsluttet årsregnskapet for 2012 med solide regnskapsmessige overskudd.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

0122 Trøgstad 0,0 1,3 2,1 4,0 0,7 0,0 4,2 0,9 0,4 6,7

0124 Askim -9,1 -7,6 -1,1 7,7 1,6 2,6 1,3 0,6 1,0 6,2

0121 Rømskog 4,7 5,0 3,0 9,3 2,2 7,1 3,9 4,1 4,3 5,1

0125 Eidsberg 0,2 0,1 3,2 5,7 1,9 0,4 0,8 0,0 0,0 2,1

0106 Fredrikstad -5,2 -7,2 -2,2 3,3 3,2 0,0 0,0 -1,2 0,3 1,4 0105 Sarpsborg -1,5 1,4 3,0 5,1 2,6 0,0 0,5 2,4 2,3 1,2 0128 Rakkestad 0,5 1,9 2,6 4,1 1,9 0,0 2,1 1,5 1,3 1,2 0123 Spydeberg 0,0 1,0 4,8 5,2 1,9 0,3 0,0 0,1 0,0 0,5 0135 Råde -7,2 -6,2 -5,6 1,1 -2,3 -6,8 -5,2 -4,2 -2,6 0,5

EAK Landet -1,4 -0,9 0,3 2,2 0,7 -0,6 0,0 0,3 0,4 0,4

EAKUO Landet uten Oslo -1,6 -1,0 0,4 2,0 0,5 -0,7 0,0 0,3 0,3 0,4

0111 Hvaler -2,4 -0,8 3,0 3,1 0,0 0,0 3,9 2,7 0,0 0,2

0104 Moss -6,4 -7,2 -2,2 1,9 4,6 0,0 0,0 0,6 1,2 0,0

0119 Marker 0,7 0,5 0,3 5,8 5,0 1,3 0,0 1,6 0,9 0,0

0136 Rygge -0,6 -3,6 -1,1 -1,7 -1,1 -0,7 0,0 0,1 -0,2 0,0 EKA01 Østfold -3,5 -3,3 0,0 3,3 2,3 0,1 0,3 0,3 -0,2 0,0 0137 Våler (Østf.) 2,9 0,0 3,6 1,4 0,0 1,7 2,4 0,0 1,5 -1,3 0138 Hobøl -3,9 -4,3 -5,6 -6,0 -2,4 0,4 -3,4 -3,6 -2,9 -1,8 0118 Aremark 0,0 0,0 -2,0 7,0 2,6 -0,5 0,0 0,2 -6,8 -4,4 0101 Halden -3,5 -1,3 1,8 1,1 0,6 0,0 0,0 0,4 -8,3 -11,5 0127 Skiptvet 0,3 1,3 3,1 7,6 5,9 3,0 3,7 1,7 2,2 ikke rapp Akkum ulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

(14)

14

(15)

15

Langsiktig lånegjeld

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter

Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for

videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år.

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Netto lånegjeld i er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet.

Gjelda i Østfold-kommunene økte betydelig i perioden 2003-2012, og utviklingen fra 2011 til 2012 viser en økning i gjelda samlet for kommunene i fylket fra 93,9 % til 97,0 % av sum

driftsinntekter. Østfold-kommunene har nå høyere gjeld enn kommunene samlet.

Diagrammet viser konserntall der også tall fra kommunale foretak er tatt med. Dette gir bedre data for å sammenligne

kommunene enn ved bare å ta med data fra kommuneregnskapene. Halden og Askim har høyest lånegjeld målt i % av

sum driftsinntekter ved utgangen av 2012.

For Halden kommunes del er det høye gjeldsnivået kombinert med svak handlefrihet i form av et negativt netto driftsresultat og et betydelig

regnskapsmessig underskudd. Den høye lånegjelda gir ikke minst derfor grunn til bekymring. Dersom man ser på perioden 2003-2012 under ett viser tabellen at særlig Halden, Sarpsborg og Moss har hatt en sterk økning i lånegjelda.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0101 Halden 61,4 61,0 64,8 62,0 70,9 86,3 89,0 98,0 108,7 107,6 0124 Askim 85,9 86,2 88,0 87,4 110,5 98,5 100,8 91,1 108,3 107,1 0106 Fredrikstad 89,3 98,1 91,1 86,8 87,9 90,3 95,2 100,8 102,4 103,9 0105 Sarpsborg 63,9 62,1 66,2 71,4 72,0 82,1 97,5 89,7 93,4 101,6 0104 Moss 56,5 59,9 62,9 67,5 80,7 75,7 79,6 83,6 92,9 100,0 EKA01 Østfold 72,3 76,9 77,9 78,5 82,9 84,5 88,7 89,5 93,9 97,0 0128 Rakkestad 71,8 83,7 108,3 116,8 117,6 106,7 98,0 95,0 95,9 96,9 EAKUO Landet uten Oslo 76,7 78,6 81,5 80,2 82,5 84,5 86,0 91,0 92,8 93,4 0136 Rygge 73,8 91,3 92,1 98,7 100,7 96,1 89,1 89,9 89,9 88,4 0125 Eidsberg 86,1 86,8 92,2 100,8 96,9 91,4 85,9 84,8 89,0 87,1 EAK Landet 79,1 83,0 86,0 84,1 85,4 87,0 88,7 93,8 94,8 86,0

0135 Råde 62,3 78,4 92,9 79,6 77,7 66,7 63,3 67,2 72,7 85,5

0111 Hvaler 81,6 79,0 82,2 89,4 97,2 98,1 91,8 90,5 87,4 84,5 0123 Spydeberg 54,2 54,1 61,2 58,1 76,6 70,7 83,0 83,3 83,8 81,6 0137 Våler (Østf.) 63,9 72,8 61,2 79,6 74,4 74,5 80,8 75,9 69,7 68,4 0138 Hobøl 79,3 85,1 87,7 87,6 81,9 75,1 75,6 74,0 72,2 66,4 0119 Marker 109,5 102,6 93,9 86,2 83,3 78,0 73,1 69,9 69,7 65,1 0118 Aremark 52,5 48,4 45,9 37,8 34,3 37,6 42,5 48,1 50,4 49,0 0122 Trøgstad 40,7 64,4 68,3 62,7 61,4 58,6 54,5 54,8 51,6 46,3 0121 Rømskog 39,9 40,3 59,8 50,7 53,2 48,7 51,9 48,3 44,6 40,0 0127 Skiptvet 27,6 23,1 21,5 26,0 21,6 29,5 24,7 23,7 21,4 ikke rapp Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - eksl. Pensjonsforpliktelser (konsern)

(16)

16

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

0128 Rakkestad 23969 28854 41084 46496 50296 49778 51616 51284 55942 61570 0111 Hvaler 29051 35448 36429 44658 48583 52548 54792 57679 58959 59769 0104 Moss 19113 23753 27753 31644 39055 37463 40365 44284 53329 57490 0106 Fredrikstad 30717 38275 38670 39375 42957 43470 48281 49640 52129 54168 0101 Halden 18292 18698 21442 23400 26631 34066 43005 48062 50956 53289 0125 Eidsberg 28027 31912 35462 39256 39810 39148 49658 49813 53893 53118 EAKUO Landet uten Oslo 22489 25702 28464 30393 32833 37182 41221 45129 48333 51409 0124 Askim 26495 26151 25793 26109 27121 30777 34844 37445 41033 51212 EKA01 Østfold 23038 27508 29073 31362 34360 36249 40387 43017 45957 49421 0123 Spydeberg 14569 19899 24226 24623 27716 36373 33489 40889 43910 46083 0105 Sarpsborg 18097 21005 21454 24597 25938 29239 33043 37367 39071 43497 0136 Rygge 20322 27866 28184 31047 35085 37671 39039 38304 38591 40507 0119 Marker 38774 38248 35842 34753 36513 36784 37186 36572 36718 37057 EAK Landet 21094 24373 26868 28887 30880 35044 39066 43067 45971 36920 0135 Råde 18153 22701 24497 31786 30402 29393 30561 31702 35293 35961 0137 Våler (Østf.) 20630 24425 23798 25583 30810 31343 32334 34331 33041 33008 0138 Hobøl 21580 28176 28854 31035 31207 31893 30682 33218 34335 32636 0118 Aremark 18475 17627 12708 17100 16059 15028 15350 31083 31089 30227 0121 Rømskog 13048 15156 21201 26745 27114 27575 32587 31198 28904 28586 0122 Trøgstad 12738 21621 25699 24964 25668 24887 24836 25196 24354 23281 0127 Skiptvet 9345 8031 7360 7253 9030 9208 12663 11562 10521ikke rapp Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

(17)

17

Netto finans og avdrag

Høye netto finans- og avdragsutgifter indikerer isolert sett en høy lånegjeld. Jo høyere netto finansutgifter kommunen har, jo mer er bundet av de midlene

kommunen har til disposisjon for prioriterte tiltak.

Kommuner med negative netto rente- og avdragsutgifter har høyere finansinntekter enn finansutgifter. I 2012 er det bare Rømskog av Østfold-kommunene som har netto finansinntekter.

Hvaler og Fredrikstad har høyest netto utgifter til finans og avdrag i 2012.

Dataene ovenfor viser hva som belastes kommunekassa. Dersom man benytter konserntall der også kommunale foretak inkluderes viser spesielt tallene for Moss kommune et vesentlig høyere nivå enn det som framgår av tabellen.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

0111 Hvaler 4,8 6,6 6,7 4,9 4,5 4,8 5,3 8,3 6,1 5,7 6,1 5,4

0106 Fredrikstad 8,7 7,3 4,8 4,5 3,6 4,6 5,4 7,2 5,7 6,3 6,2 5,1

0101 Halden 5,9 5,6 5,2 3,8 2,7 3,6 3,3 4,0 4,5 4,0 5,0 5,0

0105 Sarpsborg 3,9 1,8 1,7 3,5 1,3 1,3 2,0 4,3 3,4 3,6 4,4 5,0 0123 Spydeberg 4,6 5,5 3,0 3,6 1,3 2,2 2,8 4,5 4,2 5,0 5,3 5,0

0125 Eidsberg 2,2 2,0 6,6 4,7 1,8 2,4 3,8 5,1 4,6 4,0 3,8 4,7

0128 Rakkestad 3,0 2,8 3,9 4,7 5,3 6,1 6,0 6,1 5,5 5,4 4,9 4,7

0136 Rygge 2,1 1,5 1,5 4,2 4,9 5,0 5,3 5,6 5,0 4,9 4,9 4,5

0124 Askim 3,5 5,6 6,2 5,9 2,9 1,5 2,3 3,3 3,8 3,5 3,4 4,3

EKA01 Østfold 4,3 3,6 3,1 3,5 2,0 2,5 3,1 4,6 3,9 4,0 4,3 4,2

0138 Hobøl 4,6 3,5 3,7 2,8 2,4 2,3 3,0 3,8 3,9 3,8 3,8 3,8

0135 Råde 1,3 1,7 3,3 4,2 4,1 4,9 5,6 7,3 3,0 3,3 3,8 3,5

0119 Marker -0,6 0,3 2,9 4,8 -0,2 0,3 1,8 3,6 2,8 2,8 3,2 3,4

EAKUO Landet uten Oslo 3,2 3,3 2,3 2,6 2,2 2,3 3,4 4,7 2,3 3,0 3,7 3,3 0137 Våler (Østf.) 3,7 3,4 2,6 4,2 1,9 1,3 2,8 4,9 2,6 2,5 3,2 3,3

EAK Landet 2,9 2,8 2,1 2,4 2,0 1,9 2,8 3,8 1,8 2,5 3,2 2,8

0122 Trøgstad 0,3 0,2 0,4 -0,4 0,1 1,0 2,9 3,3 -1,9 1,1 2,4 1,0 0104 Moss -1,9 -1,5 -1,5 -0,4 -1,9 -1,5 -1,1 -0,1 0,3 0,1 0,3 0,5 0118 Aremark -1,1 -3,5 -2,6 -1,9 -9,3 -12,5 -4,2 -2,3 -1,3 -1,4 -0,3 0,3 0121 Rømskog -8,3 -4,3 -6,8 -5,2 -15,0 -12,5 -10,6 -6,9 -3,4 -4,1 -2,5 -2,0 0127 Skiptvet -1,5 -1,8 -1,2 0,3 -2,5 -2,4 -1,5 -0,7 0,6 0,1 0,2 ikke rapp Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter

(18)

18

(19)

19

Fondsbeholdningen

Fondsbeholdningen vil variere over tid.

Dette har sammenheng med i hvilken grad kommunene velger å bruke av fondsmidler til investeringsformål og til drift.

Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder midler på fond. Endringene fra år til år viser at fondskapitalen er en viktig buffer mot uforutsette forhold på inntekts- og utgiftssiden og som egenkapital for å redusere

lånefinansieringen ved investeringer. Store kommuner som Fredrikstad og Halden har nesten kun bundne fond og lite midler til regulering av drift. Kommunene i Østfold er i en sårbar situasjon ved at størrelsen på frie fond er lavt.

Disposisjons- fond

Bundne driftsfond

Ubundne investerings- fond

Bundne investerings- fond

Total fonds- beholdning

0121 Rømskog 34072 2836 3466 140 40515

0122 Trøgstad 6202 4664 9658 8 20532

0124 Askim 4455 1772 211 858 7296

0111 Hvaler 4450 8084 361 2096 14991

0105 Sarpsborg 3534 1420 1807 32 6794

0137 Våler (Østf.) 3138 1381 387 963 5869

0123 Spydeberg 2954 1621 3340 249 8165

0125 Eidsberg 2469 1792 664 264 5189

0128 Rakkestad 2295 1747 245 1376 5662

0104 Moss 1143 1587 24 1272 4026

0106 Fredrikstad 815 1404 6372 915 9506

0119 Marker 773 2397 161 104 3435

0135 Råde 267 1493 2807 1696 6262

0101 Halden 175 1340 5714 2335 9565

0136 Rygge 95 1350 989 940 3373

0118 Aremark 0 3171 269 18 3458

0138 Hobøl 0 1948 2295 20 4263

0127 Skiptvet ikke rapp ikke rapp ikke rapp ikke rapp ikke rapp Fondsbeholdningen (kr/innb.) - 2012 (sortert etter disposisjonsfond)

(20)

20

Frie inntekter

Kommunenes inntektssystem innebærer både en inntekts- og utgiftsutjevning mellom kommunene. På denne måten utjevnes forskjeller i innbyggernes skatteevne og forskjeller i kommunenes utgiftsbehov.

Oversikten ovenfor viser at Rømskog og Aremark skiller seg ut med høyest inntekter pr. innbygger. Hovedårsaken til det høye inntektsnivået i disse

kommunene er småkommunetilskuddet som gis til kommuner med under 3200 innbyggere. I 2012 hadde Våler og Moss

lavest frie inntekter per innbygger av kommunene i fylket. Til en viss grad har forskjellene i frie inntekter per innbygger sammenheng med utgiftutjevningen der alderssammensetningen i den enkelte kommune har stor betydning. Data om alderssammensetningen viser

eksempelvis at Våler har lavest andel innbyggere over 80 år av kommunene i Østfold.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0121 Rømskog 36324 40309 40665 40903 41597 49668 51505 52507 57689 62134 66455 70175 0118 Aremark 30634 33390 33434 31935 32853 39635 41019 42299 47814 49064 53669 58368 0128 Rakkestad 22962 24581 26054 26656 27279 30020 30892 32498 35585 37941 44841 47316 EAK Landet 24337 24803 25749 25708 26784 29728 30257 31759 34363 35893 43445 46475 0122 Trøgstad 22588 24136 25781 26056 26274 29148 29595 31368 35143 36493 42547 45896 0119 Marker 24887 26890 27567 28039 27854 31049 33536 34506 37341 38827 42798 45703 EAKUO Landet uten Oslo 22609 24144 25130 25171 26236 29068 29533 30969 33712 35271 42641 45652 0125 Eidsberg 21615 23422 24059 24738 24260 27938 28214 29673 32949 35434 41104 44571 0123 Spydeberg 23383 23471 24934 24747 25326 27388 27453 28787 31748 32978 41463 44333 0111 Hvaler 23748 24772 24697 25344 26133 28449 28722 30844 35282 35596 41094 43890 0138 Hobøl 20949 22877 23919 23953 24686 26631 28161 29495 31624 33265 40339 43387 0105 Sarpsborg 20620 21846 22989 23230 24036 26239 27111 28688 31431 33097 40322 43371 EKA01 Østfold 20926 22365 23478 23581 24394 27004 27723 29164 31792 33398 40179 43236 0101 Halden 21122 23016 24154 24185 25255 27885 28602 30027 32492 33651 39705 43151 0135 Råde 22879 23092 24947 23076 23525 27263 26698 28511 31444 32887 39893 43132 0124 Askim 19982 21095 22608 22888 23471 25485 26166 27704 29775 31804 39314 42515 0106 Fredrikstad 20606 21969 22927 23184 23982 26599 27414 28664 31361 32773 39409 42357 0136 Rygge 19486 20854 22305 22897 22867 26368 26933 28289 30896 33368 39288 41983 0104 Moss 19480 20963 22094 21581 23730 26022 26838 28241 29898 31518 39164 41744 0137 Våler (Østf.) 20785 24045 25394 24182 24738 27270 26856 28218 31226 32563 40163 41257 0127 Skiptvet 21839 24090 24918 25280 25177 27973 28072 30796 32905 34564 42266 ikke rapp Frie inntekter (skatt på inntekt og form ue pluss ram m etilskudd) i kroner per innbygger

(21)

21 Skatt på inntekt og formue i kroner per

innbygger varierer en del mellom kommunene i Østfold. Inntektssystemet slik det foreligger i dag innebærer imidlertid en høy grad av utjevning av skatteinntektene. Når det korrigeres for inntektsutjevningen vil det ikke være store forskjellene mellom kommunene. Det vil likevel være slik at en kommune får beholde noe av merinntekten ved en høyere skatteinntekt. Dette innebærer at kommuner med høye skatteinntekter har

en inntektsfordel som ikke har noen sammenheng med utgiftsbehovet, mens kommuner med lave skatteinntekter tilsvarende har en inntektsulempe. Basert på dette har Hvaler og Rømskog bedre forutsetninger for et høyt tjenestenivå enn Halden og Marker.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0111 Hvaler 14657 15807 16104 17580 19053 19691 18907 19267 22246 22569 21450 23375 0121 Rømskog 13411 13827 14237 15252 16524 19847 18037 19156 17972 21314 20096 22925 0123 Spydeberg 15945 15527 17024 17970 19598 20188 18919 19928 20817 22023 20249 20836 0136 Rygge 14236 14875 16080 17121 17851 19769 19715 20501 20940 22846 19719 20612 0135 Råde 14064 14849 15944 16744 17307 18982 17908 19184 20103 21655 19768 20414 0138 Hobøl 13898 15046 15717 17027 17215 18475 18612 19104 18781 20392 18508 20177 0124 Askim 15391 15454 16667 17297 17718 18752 18377 18855 19522 20565 19252 19814 0118 Aremark 16461 19262 13458 15758 16027 18707 22171 19995 22940 18847 17613 19776 0104 Moss 13827 14749 15343 16077 17140 18574 18389 18367 18861 20446 18527 19699 0137 Våler (Østf.) 13217 14944 15736 16142 16419 18498 17457 17945 19442 20786 19122 19189 0106 Fredrikstad 13456 14027 14774 15918 16482 17756 17257 17771 18837 20085 18384 19146 0128 Rakkestad 13066 13937 14990 15611 15584 17353 16137 17293 18691 19170 17459 18646 0122 Trøgstad 13652 14407 15521 16352 16528 17872 17006 17563 19256 19667 17358 18563 0125 Eidsberg 13626 14275 14987 15827 16425 18018 17113 17680 18755 19743 17759 18485 0105 Sarpsborg 12963 13907 14422 14789 15774 16513 16629 17036 17661 18630 17472 18404 0101 Halden 12434 13450 14100 14998 15656 16552 16068 16048 17400 18578 16995 18127 0119 Marker 13118 13521 14349 15027 14774 15643 16137 16848 17721 17934 15906 17293 0127 Skiptvet 12473 14158 14725 15502 16122 17102 16506 16171 17991 18985 17635 ikke rapp Skatt på inntekt og form ue (kr/innb.)

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

0136 Rygge 0 0 0 0 0 1833 2714 2759 2771 2750 2767

0124 Askim 1136 1389 2323 2611 3165 2493 2542 2497 2491 2685 2754 0104 Moss 545 958 1311 2975 3000 2424 2178 2279 2872 2831 2709 0101 Halden 1291 1459 1463 1305 1319 1297 1707 2690 2675 2676 2693 0106 Fredrikstad 747 965 1187 2672 2705 2131 2047 1555 1568 2555 2553 0105 Sarpsborg 1272 1520 1507 1572 1752 1808 1814 1792 2102 2469 2494 EKA01 Østfold 741 927 1074 1679 1768 1656 1700 1675 1849 2202 2251

0135 Råde 0 0 0 0 0 0 0 0 1886 1912 1911

EAK Landet 633 703 767 932 1044 1177 1276 1338 1444 1518 1648

0138 Hobøl 0 0 0 0 0 1384 1301 1331 1311 1320 1510

0137 Våler (Østf.) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1496

0123 Spydeberg 614 717 671 856 1018 1227 1240 1145 1160 1636 1485

0128 Rakkestad 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1478

0119 Marker 68 46 166 159 156 180 212 221 221 217 212

0118 Aremark 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 122

0111 Hvaler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0121 Rømskog 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0122 Trøgstad 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0125 Eidsberg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0127 Skiptvet 1669 1703 1681 2197 2683 3422 3469 3285 3256 3239 ikke rapp Total eiendom skatt (kr / innb.)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Korrigeres netto driftsresultat for dette samt netto gevinst omløpsmidler og momskompensasjon investeringer på samme måte som for kommunene, fås i 2012 et nytt nivå på korrigert

Videre viser regnskapsundersøkelsen at netto driftsresultat er høyest i små kommuner (under 5 000 innbyggere) og kommuner med et folketall over 40 000 innbyggere..

Erna Solberg viste til at kommunene (inkl. Oslo) ligger an til å få et netto driftsresultat på om lag 0,4 prosent i 2004, og at dette var et svakere resultat enn det man kunne

Nøkkeltallene for barnehage viser at Hvaler, Marker og Halden har høyest utgifter per barn i kommunal barnehage, mens Hobøl og Våler har lavest utgifter. På dette området

Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt.. Netto driftsre- sultat har

Nøkkeltallene for barnehage viser at Sarpsborg, Marker og Halden har høyest utgifter per barn i kommunal barnehage, mens Hobøl og Våler har lavest utgifter. På dette området

Rømskog og Aremark som har det høyeste nivået på de frie inntektene, har også høyest netto driftsutgifter i kroner per innbygger. Spydeberg og Hobøl har lavest netto

Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra.. Indikatoren sier således