• No results found

En presentasjon av nøkkeltall for Østfoldkommunene Ureviderte KOSTRA-tall for 2011

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "En presentasjon av nøkkeltall for Østfoldkommunene Ureviderte KOSTRA-tall for 2011"

Copied!
37
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

En presentasjon av nøkkeltall for Østfoldkommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2011

juni 2012

(2)

1

Innledning

KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss nå muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Ved å sammenholde regnskapsmessige nøkkeltall med demografiske data og kommunenes behovsprofiler kan forskjeller i strukturelle forhold, driftseffektivitet og politiske prioriteringer i noen grad synliggjøres.

Østfold analyse, som er et partnerskap mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, presenterer her et utvalg økonomiske nøkkeltall hentet fra SSB / KOSTRA i den hensikt å belyse den økonomiske situasjonen i Østfoldkommunene og forskjeller mellom kommunene. Vi håper på denne måten å bidra til at materialet fra KOSTRA- rapporteringen i større grad blir et verktøy i den kommunale planleggingen.

Kommentarene er utarbeidet av seniorrådgiver seniorrådgiver Birger Overskott, fylkesmannen i Østfold.

Sarpsborg 25.6.2012 Torodd Hauger Østfold analyse

(3)

2

Innhold

Innledning ... 1

Sammendrag ... 3

Netto driftsresultat ... 4

Brutto driftsresultat... 6

Akkumulert regnskapsresultat ... 7

Gjeld ... 9

Investeringer og momsrefusjon på investeringer ... 10

Fondsbeholdningen ... 11

Inntekter ... 14

Frie inntekter ... 16

Eiendomsskatt ... 20

Finansielle forhold (konsern) ... 21

Kommunale gebyrer ... 23

VAR-gebyrer ... 23

Brukerbetaling ... 25

Driftsutgifter ... 27

Netto driftsutgifter innen virksomhetsområdene ... 29

Frie inntekter og netto driftsutgifter ... 36

(4)

3

Sammendrag

Østfoldkommunene fikk vesentlig svakere netto driftsresultat enn landssnittet i 2011. Resultatet samlet for kommunene i fylket er også klart svekket fra året før, mens kommunene på landsbasis fikk et omtrent uendret resultat. Tolv av kommunene hadde et positivt netto driftsresultat, men bare to kommuner hadde det vi kan kalle et akseptabelt resultat på 3 % eller bedre. Halden har hatt negative resultater tre år på rad. Den positive motsatsen er Trøgstad, Skiptvet og Rømskog som har hatt positive resultater i alle år fra 1994.

I tillegg til at kommunene i Østfold har svake driftsresultater har de også lite frie reserver.

Kommunene er dermed i en sårbar situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med.

Det er stor variasjon kommunene i mellom når det gjelder midler på fond. Store kommuner som Fredrikstad, Halden og Moss har nesten kun bundne fond og lite frie fond til regulering av drift. Det er kun gode resultater som kan bygge opp disse fondene til et akseptabelt nivå igjen.

De fleste av kommunene i Østfold har netto utgifter til finans og avdrag som spiser av det

økonomiske handlingsrommet. Hvaler og Fredrikstad ligger høyest i 2011. Motsatsen er Rømskog og Aremark som øker handlingsrommet ved hjelp av netto inntekter til finans og avdrag. Skiptvet har også en gunstig finanssituasjon som nesten går i null.

Det er i stor grad gjeldsnivået som bestemmer finanssituasjonen. Ved utgangen av 2011 er det tre kommuner i Østfold, Halden, Fredrikstad og Askim, som har passert en mulig smertegrense ved at langsiktig gjeld utgjør over 100 % av sum driftsinntekter.

Økningen i frie inntekter var noe svakere i Østfold enn for landet som helhet i 2011. Noe av forklaringen på dette ser ut til å ligge i en svakere skatteutvikling enn landet for øvrig. I tillegg er barnehagesektoren innlemmet i inntektssystemet fra 2011. Ettersom Østfoldkommunene i

gjennomsnitt har lavere andel innbyggere i den aktuelle aldersgruppen enn landssnittet bidrar dette til en svakere vekst.

(5)

4

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er det viktigste resultatmålet for kommunene og bør over tid være minimum 3 % for å opprettholde kommunenes verdier/formue.

Det er store variasjoner i kommunenes driftsresultater i de årene oversikten i tabellen viser. Det er bare Rømskog, Skiptvet og Trøgstad som har hatt positive resultater hele denne perioden.

I 2001, 2002 og 2003 hadde østfoldkommunene i gjennomsnitt svært dårlige driftsresultater, mens årene 2005, 2006 og til dels 2007 var gode år. I 2008 fikk vi en klar forverring igjen med et

fylkesgjennomsnitt på minus 0,8 %. Landet hadde minus 0,6 %, som er det dårligste resultatet så langt tilbake vi har sammenlignbare data, det vil si i perioden fra tidlig på 1990-tallet. I 2009 fikk kommunene igjen bedre resultater med 0,4 % i fylket og 2,7 % i landet. Østfoldkommunene fikk en bedre utvikling enn landet i 2010, men lå fortsatt 1 prosentpoeng under. I 2011 fikk vi igjen en vesentlig svekkelse av resultatene i Østfold, mens gjennomsnittet på landsbasis var tilnærmet uendret fra 2010 til 2011. Basert på foreløpige KOSTRA-tall var gjennomsnittet i kommunene i Østfold det svakeste av alle fylkene i 2011. Bare 2 kommuner, Rømskog og Askim, oppnådde netto driftsresultat over 3 % av sum driftsinntekter dette året. 5 kommuner i Østfold avsluttet regnskapet med et negativt netto driftsreultat. Aremark og Halden hadde svært svake resultater i 2011. Halden kommune er den eneste som har hatt negative driftsresultater de siste 3 åra.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Rømskog 13,0 9,8 6,2 4,1 14,9 17,0 7,7 11,1 4,1 4,7 5,5

Askim -2,6 -6,2 1,1 2,2 6,4 9,1 3,3 4,1 2,3 2,4 3,5

Råde 0,2 -4,9 -4,2 1,2 1,2 3,4 -4,1 -4,8 1,0 0,8 2,0

Fredrikstad -4,7 -3,8 -1,8 -1,6 5,4 5,9 1,8 -0,8 -0,6 -0,5 1,8 Moss -1,0 -2,1 -1,5 -0,6 4,6 3,5 3,1 -3,7 -1,5 1,8 1,6 Rakkestad 1,0 1,7 1,2 2,4 4,5 3,0 0,6 -1,9 2,2 1,8 1,6

Skiptvet 5,5 4,8 2,1 1,6 7,1 13,1 9,9 6,6 5,9 1,7 1,4

Trøgstad 4,2 2,2 0,9 8,4 7,0 5,9 1,9 0,7 6,7 3,5 1,3

Eidsberg 3,8 5,2 -1,8 0,6 2,6 7,2 2,9 -2,0 -0,5 -0,1 1,3 Spydeberg 0,2 0,9 -0,1 4,0 7,1 5,7 2,5 -2,2 0,4 1,3 1,2 Hobøl 0,3 -1,1 -3,5 -0,6 -2,3 -0,9 4,6 2,5 -0,8 -0,3 0,5 Sarpsborg 1,4 0,4 -0,3 2,0 4,9 7,8 2,6 -2,5 0,4 2,9 0,4 Rygge 0,5 -1,2 -2,0 -3,0 -2,3 -2,2 1,2 0,8 2,2 0,7 -1,3

Våler 2,3 4,9 2,2 0,2 3,7 5,1 2,2 1,5 1,9 -1,8 -1,5

Hvaler 8,5 -4,6 -5,2 4,9 6,0 8,5 -2,1 -1,2 6,6 8,4 -3,7 Halden 0,3 -2,7 -1,7 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8 -0,6 -0,8 -7,4 Aremark 1,8 2,3 -5,6 -5,2 -7,8 13,7 2,4 -4,2 -1,8 0,7 -7,9

Marker -0,5 4,2 3,9 1,3 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,6 :

Østfold -0,6 -1,5 -1,1 0,6 4,5 5,6 2,1 -0,8 0,4 1,1 0,2

Landet 2,0 0,5 0,5 1,9 3,5 5,6 2,3 0,0 2,7 2,1 2,0

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2001-2011 (sortert etter 2011)

(6)

5 Tabellen ovenfor viser at bare 4 kommuner i fylket ville oppnådd positivt netto driftsresultat dersom man ser bort fra eiendomsskatt. Ut fra denne forutsetningen ville Halden, Aremark og Rygge fått de svakeste resultatene i 2011.

Samlet for kommunene i Østfold har resultatene vært svakere enn landssnittet hvert år i perioden 2001 – 2011 bortsett fra i 2005 og 2006. Dette må også sees i sammenheng med at de fleste

kommunene i fylket er lavinntektskommuner, og dermed kan forventes å ha en mer presset økonomi enn landssnittet. I 2010 og 2011 lå kommunene i Østfold i gjennomsnitt lavest av alle landets fylker når man ser på frie inntekter korrigert for utgiftsbehov.

Med eiendomskatt

Uten eiendomskatt

Rømskog 5,5 5,5

Rakkestad 1,6 1,6

Trøgstad 1,3 1,3

Eidsberg 1,3 1,3

Askim 3,5 -1,1

Råde 2,0 -1,4

Spydeberg 1,2 -1,4

Våler -1,5 -1,5

Hobøl 0,5 -1,8

Fredrikstad 1,8 -2,6

Moss 1,6 -3,2

Hvaler -3,7 -3,7

Skiptvet 1,4 -4,0

Sarpsborg 0,4 -4,1

Rygge -1,3 -6,5

Aremark -7,9 -7,9

Halden -7,4 -12,5

Netto driftsresultat i % av bruttodriftsinntekter 2011 - m ed og uten eiendom skatt. Sortert uten eiendom skatt

(7)

6 Det er store forskjeller mellom kommunene når man ser på oppnådde resultater over tid. Rømskog har oppnådd normen på 3 % hvert år de siste 18 åra. Motsatsen er Rygge og Halden som har negative driftsresultater i 8 eller 9 av de siste 18 åra.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale

anleggsmidler, føres som utgift i driftsregnskapet, men blir eliminert før netto driftsresultat.

< 0 % 0-3 % >3 %

Rømskog 0 0 18

Hvaler 5 0 13

Skiptvet 0 5 13

Trøgstad 0 9 9

Aremark 6 4 8

Marker* 4 5 8

Askim 2 8 8

Moss 7 4 7

Sarpsborg 3 8 7

Eidsberg 4 7 7

Spydeberg 2 10 6

Våler 3 9 6

Råde 5 8 5

Halden 9 6 3

Fredrikstad 7 8 3

Rakkestad 3 12 3

Hobøl 7 8 3

Rygge 8 8 2

Netto driftsresultat i % av

bruttodriftsinntekter siste 18 år fordelt på resultatnivå (ant år) - sortert etter > 3 %

med eiendomskatt

uten eiendomskatt

Rakkestad 2,5 2,5

Eidsberg 1,1 1,1

Trøgstad 0,4 0,4

Råde 3,0 -0,4

Rømskog -0,5 -0,5

Spydeberg 1,9 -0,7

Hobøl 1,2 -1,1

Våler -1,1 -1,1

Fredrikstad 3,2 -1,1

Askim 3,4 -1,2

Hvaler -3,3 -3,3

Moss 1,3 -3,5

Sarpsborg 0,7 -3,8

Rygge 0,8 -4,2

Skiptvet -1,5 -7,1

Halden -6,0 -11,1

Aremark -11,6 -11,6

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2011 - m ed og uten eiendom skatt. Sortert etter uten eiendom skatt

(8)

7 Forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat er denne elimineringen (inntektsføringen) av

avskrivninger og bokførte netto finans- og avdragsutgifter.

6 kommuner hadde et negativt brutto driftsresultat i 2011. I perioden fra 2008 til 2010 viste brutto driftsresultat en positiv utvikling i Østfold. De foreløpige tallene for 2011 viser imidlertid en

svekkelse av brutto driftsresultat i Østfold dette året mens dataene viser en bedring på landsbasis.

Akkumulert regnskapsresultat

Netto driftsresultat viser forskjellen mellom inntekter og utgifter i driftsregnskapet det enkelte år. I regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk har man i tillegg med bruk og avsetning av fondsmidler, inndekning og bruk av mer- eller mindreforbruk fra tidligere år og overføring til

investeringsregnskapet. Dersom resultatet her viser et merforbruk skal det også gjennomføres pliktige strykninger etter en bestemt rekkefølge for å komme ned på et nullresultat. Eksempelvis avsetninger til disposisjonsfond er omfattet av disse strykningsbestemmelsene. Bestemmelsene innebærer at man kan komme ut med et nullresultat selv om det er store negative avvik i forhold til revidert budsjett.

Kommuneloven angir bestemte krav til inndekning av regnskapsmessig merforbruk (underskudd).

Dersom man har underskudd fra flere år som man ikke har klart å dekke inn, vil størrelsen på dette akkumulerte underskuddet framgå av kommunens balanse.

Regnskapsmessig underskudd vil ut fra nærmere angitte bestemmelser i kommuneloven gi grunnlag for at kommuner blir innmeldt i ROBEK-registret. Kommuner som blir registrert her blir underlagt en viss form for statlig kontroll som ivaretas av Fylkesmannen.

(9)

8 I Østfold er for tiden to kommuner, Hobøl og Råde, oppført i dette registret. Kommunene blir

stående i registret til de har vedtatt et årsregnskap der underskudd fra tidligere år i sin helhet er inndekt.

I tillegg til disse to kommunene viser foreløpige regnskapstall at 3 kommuner, Aremark, Halden og Rygge, i Østfold avsluttet driftsregnskapet for 2011 med underskudd. Ingen av disse kommunene har underskudd fra tidligere år. For Rygge er det et lite underskudd, mens underskuddet dette året i de to andre kommunene er betydelig. Dersom disse kommunene skal unngå ROBEK-innmelding i år må kommunestyrene ved behandlingen av årsregnskapet vedta å dekke inn underskuddet fra 2011 senest i 2013.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Rømskog 4,7 5,0 3,0 9,3 2,2 7,1 3,9 4,1 4,3 Sarpsborg -1,5 1,4 3,0 5,1 2,6 0,0 0,5 2,4 2,3 Skiptvet 0,3 1,3 3,1 7,6 5,9 3,0 3,7 1,7 2,2

Våler 2,9 0,0 3,6 1,4 0,0 1,7 2,4 0,0 1,6

Rakkestad 0,5 1,9 2,6 4,1 1,9 0,0 2,1 1,5 1,3 Moss -6,4 -7,2 -2,2 1,9 4,6 0,0 0,0 0,6 1,1 Askim -9,1 -7,6 -1,1 7,7 1,6 2,6 1,3 0,6 1,0 Trøgstad 0,0 1,3 2,1 4,0 0,7 0,0 4,2 0,9 0,4 Fredrikstad -5,2 -7,2 -2,2 3,3 3,2 0,0 0,0 -1,2 0,1 Hvaler -2,4 -0,8 3,0 3,1 0,0 0,0 3,9 2,7 0,0 Spydeberg 0,0 1,0 4,8 5,2 1,9 0,3 0,0 0,1 0,0 Eidsberg 0,2 0,1 3,2 5,7 1,9 0,4 0,8 0,0 0,0 Rygge -0,6 -3,6 -1,1 -1,7 -1,1 -0,7 0,0 0,1 -0,2 Hobøl -3,9 -4,3 -5,6 -6,0 -2,4 0,4 -3,4 -3,6 -2,5 Råde -7,2 -6,2 -5,6 1,1 -2,3 -6,8 -5,2 -4,2 -2,6 Aremark 0,0 0,0 -2,0 7,0 2,6 -0,5 0,0 0,2 -7,0 Halden -3,5 -1,3 1,8 1,1 0,6 0,0 0,0 0,4 -7,5

Marker* 0,7 0,5 0,3 5,8 5,0 1,3 0,0 1,6 :

Østfold -3,5 -3,3 0,0 3,3 2,3 0,1 0,3 0,3 -0,2 Landet -1,4 -1,0 0,3 2,2 0,7 -0,6 0,0 0,3 0,4 Akkum ulert regskapsresultat i % av brutto driftsinntekter 2003- 2011. Sortert etter situasjonen i 2011

(10)

9

Gjeld

Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Når det gjelder utlån er både formidlingslån og utlån av egne midler fratrukket. Målt i kroner pr. innbygger har netto lånegjeld i Østfold økt hvert år i perioden 2003- 2011.

Tabellen viser at Østfoldkommunenes langsiktige forpliktelser knyttet til gjeld og pensjon har økt med fra vel 5 % til over 15 % i gjennomsnitt de siste 5 åra. Flere kommuner har samlede langsiktige forpliktelser som utgjør over 200 % av sum driftsinntekter ved utgangen av 2011. Våler og

bykommunene Halden, Fredrikstad og Sarpsborg ligger høyest mens Skiptvet og Trøgstad ligger lavest.

(11)

10

Investeringer og momsrefusjon på investeringer

Diagrammet nedenfor viser at mva-kompensasjon påløpt som følge av investeringer har variert mellom ca. 1 % og ca. 1,7 % som gjennomsnitt for Østfoldkommunene i perioden 2004-2011. Til og med 2009 var dette inntekter som fritt kunne disponeres av kommunene. Det er fastsatt endringer i regnskapsforskriftene som innebærer at en økende andel må overføres til investeringsregnskapet. I 2010 måtte minimum 20 % av kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet. I 2011 skal minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med

regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Dette innebærer at kommunene må planlegge for at inntektsposten i sin helhet utfases som driftsinntekt.

(12)

11

Fondsbeholdningen

Fondsbeholdningen vil variere over tid. Dette har sammenheng med i hvilken grad kommunene velger å bruke av fondsmidler til investeringsformål og til drift.

Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder midler på fond. Endringene fra år til år viser at fondskapitalen er en viktig buffer mot uforutsette forhold på inntekts- og utgiftssiden og som egenkapital for å redusere lånefinansieringen ved investeringer. Store kommuner som Fredrikstad og Halden har nesten kun bundne fond og lite midler til regulering av drift. Kommunene i Østfold er i en

med momsref.

uten momsref.

Rømskog 5,5 5,0

Moss 1,6 1,4

Askim 3,5 1,4

Skiptvet 1,4 1,2

Trøgstad 1,3 1,2

Fredrikstad 1,8 0,7

Råde 2,0 0,2

Spydeberg 1,2 0,0

Rakkestad 1,6 -0,2

Sarpsborg 0,4 -0,6

Hobøl 0,5 -0,6

Eidsberg 1,3 -0,9

Rygge -1,3 -1,5

Våler -1,5 -2,4

Hvaler -3,7 -5,2

Aremark -7,9 -8,1

Halden -7,4 -8,2

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter m ed og uten

m om srefusjon på investeringer 2011.

Sortert etter uten m om srefusjon

(13)

12 sårbar situasjon ved at størrelsen på frie fond er lavt. Nivået har også sunket mye de siste åra, og er nå vesentlig lavere enn i landet som helhet.

Disposisjonsfond (x 1000 kr) - endringer i fondsbeholdning 2006-2011

2006 2007 2008 2009 2010 2011 endring 2006-2011

Askim 1872 18274 24304 46793 58055 61093 59221 Moss 7698 13083 46424 1251 14095 23433 15735 Trøgstad 15979 21577 17955 17376 28207 28885 12906 Hvaler 13827 14328 13665 9569 24562 21589 7762 Rømskog 14819 19704 16568 18478 20221 22364 7545 Skiptvet 12621 16270 26276 16699 19250 18622 6001

Rygge 19 4892 299 299 4917 3017 2998

Hobøl 0 0 0 1954 0 0 0

Rakkestad 21627 33146 18470 14884 16997 19713 -1914 Råde 5488 7596 4935 5323 2787 1929 -3559 Spydeberg 16635 24313 14556 11382 9196 12043 -4592 Eidsberg 31384 55101 42710 30868 27811 25850 -5534 Våler 22250 26594 24821 29470 30342 16715 -5535 Sarpsborg 156005 254169 223432 163366 144748 149440 -6565 Marker* 12407 10968 8238 10294 4950 : -7457 Aremark 8243 13501 9463 3826 1918 538 -7705 Fredrikstad 13312 14315 52268 1367 0 5000 -8312 Halden 35595 44551 20705 24549 350 5243 -30352 Østfold 389781 592382 565089 407748 408406 415474 30643

(14)

13

0 10000 20000 30000 40000

Aremark Moss Rygge Hobøl Eidsberg Råde Rakkestad Sarpsborg Våler Spydeberg Askim Skiptvet Fredrikstad Halden Hvaler Trøgstad Rømskog

Fondsbeholdningen i kommunene per 1.1.2011 (kr/innb.)

B.C Disposisjonsfond B.D Bundne driftsfond B.E Ubundne investeringsfond B.F Bundne investeringsfond

(15)

14

Inntekter

Brutto driftsinntekter for landet som helhet var på 64 313 kr pr innbygger i 2011. I Østfold utgjorde den samme tallstørrelsen 59 697 kr pr. innbygger. 14 av kommunene i fylket hadde lavere

driftsinntekter enn landssnittet.

Frie inntekter, skatt og statlig rammetilskudd, er ved tilsvarende sammenligning på henholdsvis 43 431 kr pr innbygger i landet og 40 211 kr pr innbygger i Østfold. Østfold har en noe svakere økning enn landet fra 2010 til 2011. Dette har sammensatte årsaker, men en faktor er innlemmingen av barnhage i inntektssystemet fra 2011. Østfoldkommunene har i gjennomsnitt færre barn enn landssnittet i den aktuelle aldersgruppen, og får dermed naturlig nok en mindre del av

rammeøkningen i 2011 som er knyttet til denne reformen. Hvaler og Rømskog har ifølge publiserte KOSTRA-data lavest andel innbyggere 1-5 år av Østfoldkommunene, og dette forklarer delvis at dette er to av kommunene med svakest vekst i frie inntekter. Moss hadde lavest frie inntekter pr innbygger i 2011 med 39 164 kr.

(16)

15

A.A.

Bruker- betalinger

A.B.

Andre salgs- og leie- inntekter

A.G.

Skatt på inntekt og formue

A.D.

Ramme- tilskudd

A.H.

Eiendoms- skatt

A.I.

Andre direkte og indirekte skatter

A.C.

Over- føringer med krav til motytelse

A.E.

Andre statlige over- føringer

A.F.

Andre over- føringer

D.A.

Rente- inntekter, utbytte og eieruttak

D.B.

Gevinst finans instr.

(omløps- midler)

D.C.

Mottatte avdrag på utlån

Sum inn- tekter

Rømskog 3843 5590 20096 46359 0 0 5368 722 231 5058 0 0 87267

Aremark 3178 7167 17613 36056 0 45 10324 1476 211 1994 0 327 78392

Hvaler 2527 14444 21450 19644 0 0 8121 9438 341 635 55 11 76666

Rakkestad 2492 6297 17459 27382 0 1 8486 1411 127 916 21 9 64600

Spydeberg 2405 5687 20249 21215 1636 4 7387 3785 823 988 0 119 64297

Skiptvet 3164 4838 16762 24631 3239 879 6751 1716 309 1210 0 9 63508

Moss 2436 4235 18527 20638 2831 0 7446 3195 2132 781 0 14 62234

Trøgstad 2729 5492 17358 25189 0 9 9127 962 152 794 0 5 61819

Fredrikstad 2001 6722 18384 21025 2555 0 6617 1566 654 637 491 7 60661

Askim 2478 5092 17459 20062 2685 1795 7943 1074 424 1302 0 123 60436

Eidsberg 2256 5721 17759 23344 0 1 8709 1527 53 894 0 18 60283

Hobøl 2350 4197 18508 21831 1320 0 9197 1039 21 786 0 18 59267

Sarpsborg 1823 5298 17322 22849 2469 151 6432 1269 65 1349 176 27 59231

Halden 1626 5778 16994 22710 2676 1 7437 1051 19 772 0 1 59064

Rygge 1997 4976 19719 19569 2750 0 5547 2308 176 1213 0 24 58277

Råde 2299 4800 19766 20126 1912 1 5748 2428 140 384 0 17 57621

Våler 1686 4102 19122 21041 0 2 8890 936 179 977 11 24 56971

Brukerbet. og salgs og leieinntekter

Ubundende driftsinntekter Inntekter med motytelse Finansinntekter Kom m unenes sam lede inntekter (inkl finansinntekter) 2011 (kr/innb.)

(17)

16

Frie inntekter

Kommunenes inntektssystem innebærer både en inntekts- og utgiftsutjevning mellom kommunene.

På denne måten utjevnes forskjeller i innbyggernes skatteevne og forskjeller i kommunenes utgiftsbehov.

Østfold har en lavere vekst i frie inntekter enn landet i 2011. Dette må sees i lys av innlemmingen av øremerkede tilskudd til barnehage fra 2011, og endringer i kostnadsnøklene for utgiftsutjevningen.

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 50000

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Frie inntekter per innbygger 2001-2011

Gj.snitt alle kommuner i Østfold Gj.snitt alle kommuner i landet

(18)

17

(19)

18

(20)

19

(21)

20

Eiendomsskatt

Det var 11 kommuner som skrev ut eiendomsskatt i 2011. Marker, Skiptvet, Spydberg og Askim har bare eiendomsskatt på verker og bruk. De øvrige 7 kommunene som hadde innført eiendomsskatt i 2011 skrev ut eiendomsskatt både på verker og bruk og på boliger og fritidseiendommer.

Eiendomsskatten utgjør 3,7 % av brutto driftsinntekter samlet i Østfold i 2011, mens tilsvarende prosentsats i 2010 var 3,3. Landsgjennomsnittet er på 2,4 %.

Skatt fra en gjennomsnittlig boligeiendom varierer fra kr 6160 i Moss til kr 2740 i Hobøl. Askim og Skiptvet har klart høyest eiendomsskatt fra verker og bruk målt i % av driftsinntektene.

Eiendoms- skatt i alt

herav eiendoms- skatt på annen eiendom

herav eiendoms- skatt på boliger og fritids- eiendom

Skiptvet 5,2 5,2 0

Rygge 4,8 0,9 3,9

Halden 4,6 2,4 2,2

Moss 4,6 0,2 4,4

Askim 4,5 4,5 0

Sarpsborg 4,3 1,9 2,3

Fredrikstad 4,3 1,2 3

Råde 3,3 0,4 3

Spydeberg 2,6 2,6 0

Hobøl 2,3 0,3 1,9

Hvaler 0 0 0

Aremark 0 0 0

Rømskog 0 0 0

Trøgstad 0 0 0

Eidsberg 0 0 0

Rakkestad 0 0 0

Våler 0 0 0

Eiendom sskatt i % av brutto driftsinntekter 2011

2007 2008 2009 2010 2011 Moss 4900 4900 4900 6160 6160 Rygge 4756 5200 5220 5200 5075 Fredrikstad 3600 4450 3000 2300 5000 Sarpsborg 2941 2700 2550 4000 3827 Halden 2500 1850 4875 3750 3750

Råde : : : 3320 3320

Hobøl 2740 2740 2340 2340 2740 Eiendom sskatten på en enebolig på 120 kvm (kr/år)

(22)

21

Finansielle forhold (konsern)

Høye netto finans- og avdragsutgifter indikerer isolert sett en høy lånegjeld. Jo høyere netto finansutgifter kommunen har, jo mer er bundet av de midlene kommunene har til disposisjon for prioriterte tiltak. I Østfold skiller Rømskog, Aremark, Skiptvet og Trøgstad seg ut med gode finansresultater.

I Østfold utgjør netto utgifter til finans og avdrag 4,7 % av brutto driftsinntekter i 2011, mens tilsvarende tallstørrelse for landet som helhet er 3,8 %. For Østfolds del innebærer dette en økning fra året før da netto finans- og avdragsutgifter utgjorde 4,5 %.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Skiptvet 1669 1703 1681 2197 2683 3422 3469 3285 3256 3239 Moss 545 958 1311 2975 3000 2424 2178 2279 2872 2831

Rygge 0 0 0 0 0 1833 2714 2759 2771 2750

Askim 1136 1389 2323 2611 3165 2493 2542 2497 2491 2685 Halden 1291 1459 1463 1305 1319 1297 1707 2690 2675 2676 Fredrikstad 747 965 1187 2672 2705 2131 2047 1555 1568 2555 Sarpsborg 1272 1520 1507 1572 1752 1808 1814 1792 2102 2469

Råde 0 0 0 0 0 0 0 0 1886 1912

Spydeberg 614 717 671 856 1018 1227 1240 1145 1160 1636

Hobøl 0 0 0 0 0 1384 1301 1331 1311 1320

Hvaler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Aremark 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Rømskog 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Trøgstad 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Eidsberg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Rakkestad 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Våler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Marker 68 46 166 159 156 180 212 221 221 : Eiendom sskatt i alt (kr/innb.) 2002-2011

0 1 2 3 4 5 6

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Netto finans og avdragutgifter i % av

brutto driftsinntekter 2003-2011

Gj.snitt for kommunene i Østfold G.snitt av alle landets kommuner

(23)

22

-4 -2 0 2 4 6 8

Rømskog Aremark Skiptvet Trøgstad Askim Våler Eidsberg

Landet Moss Hobøl Råde Sarpsborg Østfold Rakkestad Rygge Halden Spydeberg Fredrikstad Hvaler

Netto finans og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntektet 2011

2010 2011 endring 2010- 2011

Rømskog -4,1 -2,5 1,6

Trøgstad 1,2 2,4 1,2

Aremark -1,4 -0,3 1,1

Halden 4,0 5,1 1,1

Våler 2,6 3,6 1,0

Sarpsborg 4,0 4,7 0,7

Råde 3,4 4,0 0,6

Moss 3,2 3,8 0,6

Hvaler 5,7 6,1 0,4

Spydeberg 5,1 5,3 0,2

Rygge 5,0 5,0 0,0

Skiptvet 0,3 0,2 -0,1

Hobøl 3,9 3,8 -0,1

Eidsberg 3,9 3,7 -0,2

Askim 3,6 3,4 -0,2

Rakkestad 5,4 4,9 -0,5

Fredrikstad 6,7 5,9 -0,8

Gj.snitt Østfold 4,5 4,7 0,2

Gj.snitt landet 3,1 3,8 0,7

Endringer i netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 2010-2011

(24)

23

Kommunale gebyrer VAR-gebyrer

Vann, avløp og renovasjonsavgiftene/- gebyrene er beregnet for 120 m2 bolig (gjennomsnittsbolig), eventuelt ut fra gjennomsnittlig areal / forbruk (Beregningene er utført av senioringeniør Håkon Mikarlsen, Fylkesmannen i Østfold).

Etter gjeldende regelverk (forurensningsloven), skal renovasjonsgebyret være basert på selvkost 100

% inndekking). For vann og avløp er det anbefalt at gebyrene fullt ut skal dekke kommunenes kostnader, men det er ikke ulovlig å subsidiere vann- og avløpsgebyrene over kommunenes budsjetter. Et eventuelt overskudd skal settes av på fond, men det er ikke lenger tillatt å benytte fondet til investeringer. Alle investeringer må lånefinansieres og avskrives over et bestemt antall år.

Vi viser her til lov om kommunale vann- og kloakkavgifter med tilhørende forskrifter.

Kom m une

Tilknytnings- gebyr

Fast gebyr

kr/bolig kr/bolig kr(m3 kr/bolig

RÅDE 6 360 848 18,20 3 578

HOBØL 18 320 1 000 17,00 3 550

HVALER 33 591 1 208 13,18 3 185

SPYDEBERG 7 680 19,33 2 900

VÅLER 1 360 800 12,00 2 600

SKIPTVET 13 836 492 12,59 2 381

MOSS 2 400 300 13,60 2 340

ASKIM 6 000 10,60 2 279

MARKER 6 000 - 12 000 650 10,75 2 263

RAKKESTAD 3 000 300 12,67 2 201

RØMSKOG 12 000 2 032

EIDSBERG 2 000 400 10,60 1 990

RYGGE 120 100 12,40 1 960

FREDRIKSTAD 700 657 6,48 1 823

SARPSBORG 250 734 7,20 1 814

TRØGSTAD 7 350 380 7,00 1 430

AREMARK 15 000 1 400

HALDEN 10 200 8,24 1 236

VANNFORSYNING Årsgebyr

(25)

24

Kom m une

Tilknytnings- gebyr

Fast gebyr

kr/bolig kr/bolig kr(m3 kr/bolig

AREMARK 12 500 38,82 7 764

VÅLER 20 000 1 775 27,95 5 968

EIDSBERG 4 000 1 000 28,90 5 335

SKIPTVET 13 458 537 29,27 4 928

HVALER 34 329 1 880 19,57 4 816

TRØGSTAD 10 516 924 25,70 4 779

RØMSKOG 10 104 4 544

HOBØL 34 640 1 000 20,00 4 000

MARKER 6 000 - 12 000 900 20,00 3 900

SPYDEBERG 11 880 25,25 3 788

RÅDE 6 720 787 19,80 3 757

RYGGE 120 100 22,30 3 445

ASKIM 15 600 14,50 3 118

RAKKESTAD 5 000 500 17,36 3 104

MOSS 2 400 300 17,30 2 895

FREDRIKSTAD 700 755 10,43 2 632

HALDEN 15 000 16,95 2 543

SARPSBORG 250 579 8,80 1 899

AVLØP

Årsgebyr

Kom m une

kr/bolig kr/hytte

HVALER 2 472 2 069

RØMSKOG 2 416 1 208

VÅLER 2 358 1 145

RÅDE 2 302 1 151

EIDSBERG 2 162 1 081

AREMARK 2 152 1 076

FREDRIKSTAD 2 071 783

RAKKESTAD 2 071

TRØGSTAD 2 050 1 025

HALDEN 1 987 865

SKIPTVET 1 932 966

ASKIM 1 906

MOSS 1 900 1 645

SPYDEBERG 1 855 1 220

HOBØL 1 704 852

MARKER 1 700 900

RYGGE 1 500 1 500

SARPSBORG 1 465 1 200

RENOVASJON

(26)

25

Brukerbetaling

Månedssats med årsinntekt 150 000-199 999 kroner

Månedssats med årsinntekt 250 000-299 999 kroner

Månedssats med årsinntekt 350 000-399 999 kroner

Månedsats med årsinntekt 500 000-549 999 kroner

Kostpenger per måned 100prosent fulltidsopphold

Søsken- moderasjon for barn nr.

2 i prosent

Søsken- moderasjon for barn nr.

3 i prosent

Halden 2250 2250 2250 2250 : 40 50

Moss 2330 2330 2330 2330 300 30 50

Sarpsborg 1420 2330 2330 2330 175 30 50

Fredrikstad 2330 2330 2330 2330 300 30 50

Hvaler 2330 2330 2330 2330 250 33 50

Aremark 2160 2160 2160 2160 170 30 50

Marker 2330 2330 2330 2330 200 30 50

Rømskog 2030 2030 2030 2030 200 30 50

Trøgstad 2330 2330 2330 2330 260 30 50

Spydeberg 2330 2330 2330 2330 300 30 50

Askim 2330 2330 2330 2330 230 30 50

Eidsberg 2330 2330 2330 2330 285 30 50

Skiptvet 2065 2065 2065 2065 265 30 50

Rakkestad 2330 2330 2330 2330 300 50 30

Råde 1163 1937 2330 2330 : 30 50

Rygge 2330 2330 2330 2330 275 30 50

Våler 2330 2330 2330 2330 315 30 50

Hobøl 2070 2070 2070 2070 260 70 50

Barnehage - foreldrebetaling - 2011

Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner

Timepris, ved skattbar inntekt 2 - 3 G, i kroner

Timepris , ved skattbar inntekt 3 - 4 G, i kroner

Timepris, ved skattbar inntekt 4 - 5 G, i kroner

Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner

Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt.

under 2 G, i kr/mnd

Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 2 - 3 G ,kr/mnd

Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 3 - 4 G ,kr/mnd

Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 4 - 5 G ,kr/mnd

Utgiftstak per mnd ved timepris, skattbar inntekt over 5 G ,kr/mnd

Halden : 180 180 235 235 : : : : :

Moss 83 212 212 212 212 165 2399 2399 3593 3593

Sarpsborg 55 135 208 280 310 165 1265 2810 4015 4520

Fredrikstad 125 125 145 203 203 160 625 725 1015 1015

Hvaler : 118 164 : : : : : : :

Aremark : 120 165 200 210 : : : : :

Marker 165 200 200 200 200 165 600 1200 1600 2000

Rømskog 26 53 91 129 151 165 514 1029 1551 1861

Trøgstad 145 150 160 180 190 165 595 955 1330 1645

Spydeberg 165 208 208 208 208 165 610 1345 1760 2245

Askim 165 203 203 203 203 : : : : :

Eidsberg 165 230 230 230 230 165 690 1380 1840 2300

Skiptvet 33 129 206 206 206 165 642 1030 1030 1030

Rakkestad 165 275 275 275 275 165 840 1365 1890 2415

Råde : 210 210 210 210 165 : : : :

Rygge 40 180 180 180 : 160 700 1000 1500 :

Våler 165 200 200 200 200 165 1000 1500 2000 3000

Hobøl : 213 213 213 213 : 707 1065 1442 1822

Pleie- og om sorgstjenester - brukerbetaling 2011

(27)

26

ukentlig oppholdstid 20 timer

ukentlig oppholdstid 10 timer

Halden 2125 1275

Moss 1942 997

Sarpsborg 1750 929

Fredrikstad 2379 1418

Hvaler 2250 1118

Aremark 2050 1550

Marker 1386 1040

Rømskog 1116 558

Trøgstad 2186 1168

Spydeberg 2250 1350

Askim 2071 1360

Eidsberg 2202 923

Skiptvet 2302 1512

Rakkestad 1800 960

Råde 2100 1100

Rygge 2550 1560

Våler 1804 956

Hobøl 2154 1884

Skolefritidsordningen (SFO)- foreldrebetaling (kr/m nd) 2011

(28)

27

Driftsutgifter

Utgiftsvariasjonene kommunene i mellom er blant annet relatert til forskjeller i tjenestebehovet, dvs.

hvor mange innbyggere det er innenfor de forskjellige tjenestegruppene og kommunenes størrelse, smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Rømskog og Aremark får småkommunetilskudd.

Ressursbruken sier også noe om hvor effektiv tjenesteproduksjonen er.

Østfold bruker mindre enn landet i driftsutgifter pr innbygger, men det har selvsagt sammenheng med at våre kommuner også har mindre inntekter. De mindre kommunene våre, Rømskog, Aremark, Skiptvet og Hvaler bruker mest. Kommunene i Mosseregionen og Hobøl bruker minst. Hvaler og Aremark har økt utgiftene sine mest fra 2010 til 2011. Spydeberg og Våler har minst økning av Østfoldkommunene. Østfold har en sterkere økning i brutto driftsutgifter enn landet for øvrig i 2011.

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Korrigerte brutto driftsutgifter 2002-2011 (kr/innb.)

Gj.snitt for østfoldkommunene Gj.snitt for alle landets kommuner

(29)

28

0 20000 40000 60000 80000

Moss Rygge Hobøl Råde Våler Spydeberg

Askim Sarpsborg Eidsberg Østfold Fredrikstad Halden Landet Trøgstad Rakkestad Skiptvet Hvaler Rømskog Aremark

Korrigerte brutto driftsutgifter 2011 (kr/innb.)

0 2000 4000 6000 8000

Spydeberg Våler

Moss Rømskog Rygge Landet Råde Fredrikstad Østfold Hobøl Halden Sarpsborg Trøgstad Skiptvet Eidsberg Askim Rakkestad Aremark Hvaler

Endringer i korrigerte brutto driftsutgifter 2010-2011 (kr/innb.)

(30)

29

Netto driftsutgifter innen virksomhetsområdene

Netto driftsutgifter per innbygger

Indikatoren viser netto driftsutgifter etter at øremerkede tilskudd, brukerbetalinger og andre direkte inntekter er trukket fra innen de ulike tjenestene. Netto driftsutgifter er den delen av kommunens utgifter som må dekkes av kommunenes frie inntekter, og sier derfor også noe om prioriteringen i den enkelte kommune.

0 5000 10000 15000 20000 25000 Våler

Askim Hobøl Eidsberg Hvaler Sarpsborg Landet Fredrikstad Østfold Rygge Rakkestad Trøgstad Skiptvet Råde Moss Spydeberg Halden Rømskog Aremark

Pleie og omsorg

Netto driftsutgifter per innbygger 2011 )kr/innb.)

-1000 0 1000 2000 3000

Rømskog Rygge Sarpsborg Eidsberg Landet Spydeberg Østfold Fredrikstad Hobøl Trøgstad Råde Askim Skiptvet Halden Hvaler Våler Rakkestad

Moss Aremark

Pleie og omsorg

Endringer i netto driftsutgifter per innbygger 2010-2011 (kr/innb.)

(31)

30

0 5000 10000 15000

Moss Fredrikstad Askim Råde Østfold Spydeberg Halden Sarpsborg Eidsberg Rygge Trøgstad Landet Rakkestad Hobøl Hvaler Skiptvet Våler Rømskog

Aremark

Grunnskole

Netto driftsutgifter (202,214, 215, 223 per innbygger 2011 (kr/innb.)

-1000 -500 0 500 1000 1500 Våler

Rygge Halden Landet Rømskog Fredrikstad Råde Skiptvet Sarpsborg Østfold Trøgstad Moss Aremark Eidsberg Hobøl Spydeberg Askim Rakkestad Hvaler

Grunnskole

Endringer i netto driftsutgifter (202, 214, 215, 223) per innbygger

2010-2011 (kr/innb.)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Så når Trøgstad, Eidsberg, Askim, Spydeberg og Hobøl blir til Indre Østfold kommune, blir de tilsvarende fellesrådene til Indre Østfold kirkelige fellesråd.. Overgangsdatoen er

Dette skjemaet sendes til politikere og administrative ledere i kommunene: Hvaler, Rygge, Råde, Askim, Sarpsborg og Halden.. Det er i forkant gitt tillatelse via rådmann og

Dataene viser at Rømskog, Hvaler, Aremark og Våler prioriterer grunnskole høyest, mens Råde, Halden og Moss prioriterer tjenesteområdet lavest. Våler har relativt lave

• Flyttemønster og arbeidsreiser viser at E18 kommunene: Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg samt Skiptvet er sterkt integrert. • Samkvemmet er sterkeste mellom de kommuner som

september 2016 er vi klare på at en kommune bestående av Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad i størst grad vil imøtekomme reformens hovedmål og være

september 2016 er vi klare på at en kommune bestående av Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad i størst grad vil imøtekomme reformens hovedmål og være