BÆREKRAFTIGE MATOPPLEVELSER

(1)

BÆREKRAFTIGE MATOPPLEVELSER - MULIGHETER I NORD -

Eva Narten Høberg

Avdeling utmarksressurser og næringsutvikling

Webinar 25. oktober 2021

(2)

DAGENS PROGRAM

1. del: Bærekraftige muligheter i nord - i lys av dagens forbrukere Hva kjennetegner ressursgrunnlaget i Norge og i nord?

Hva kjennetegner forbrukerne i dagens samfunn? Hva er de opptatt av? Kan vi påvirke dem? Hva er vårt samfunnsansvar?

2. del: Matproduksjon på egne ressurser – hva innebærer dette?

Natur og kultur er våre råvarer

Sentrale bærekraftsmål for matprodusenter Hvorfor er mål 12.8 spesielt sentralt?

3. del: Avslutning med oppsummering og spørsmål

Spørsmål kan også sendes direkte til [email protected]

(3)

3

Hva er bærekraft?

https://www.norad.no/om-bistand/dette-er- fns-barekraftsmal/barekraftsmalene/

(4)

MATBEDRIFTENES SAMFUNNSANSVAR

Skape større nærhet mellom produsent og forbruker, ved å gi bedriftene kunnskap om

matproduksjon, kultur- og

naturverdier, verdien av tradisjonell kunnskap – og hvordan denne

kunnskapen skal foredles,

videreformidles og kommuniseres til forbrukerne/gjestene og derigjennom bidra til å nå bærekraftmålene.

(Studieplan for fagskoleutdanningen Bærekraftige matopplevelser)

(5)

MÅL 12

SIKRE BÆREKRAFTIGE FORBRUKS- OG PRODUKSJONSMØNSTRE

5

12.8 Innen 2030 sikre at alle i hele verden har relevant

informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen

(6)

HVA ER EN BÆREKRAFTIG MATOPPLEVELSE?

En bærekraftig matopplevelse skal gjennom formidlende matopplevelser inspirere og berike publikum med

kunnskap og innsikt om hvordan mat- og matproduksjon henger sammen med

bærekraftige prinsipper.

(Studieplan for fagskoleutdanningen Bærekraftige matopplevelser)

(7)

Norge – langt mot nord, høyt til fjells, langs værhard kyst

Utmark: 95 % (herav 50 % egnet som beite) Jordbruk: 3 % av landarealet

• 1/3 korn

• 2/3 gras

Dyrkingsmulighetene begrenses av

• topografi

• klima

• jordsmonn Nord-Norge:

• spesielt gode beiter (Troms rangert som nr. 1 og Nordland nr. 2)

• bare 20 % utnyttes

Illustrasjonsfoto: Fra NIBIO Rapport 4(75) 2018. Eivind Uleberg og Sigridur Dalmannsdottir)

Det er enestående god beitekvalitet i Troms; hele 22 % klassifiseres som svært godt beite.

Nordland kommer på en klar 2. plass med 14 % i beste beiteklasse

(NIBIO/Yngve Rekdal 2016).

(8)

Økt fokus på …

– Bærekraftig produsert mat etisk kvalitet (miljø, dyrevelferd, rettferdighet…)

– Helse ernæringskvalitet

– Smaksopplevelser kulinarisk kvalitet

– Valgmuligheter mangfold i mattilbudet

– Mat med særpreg historienbak produktet viktig!

– Mat som identitet på søken etter vår kulturarv (lutefisk, rakfisk, smalahove…)

– Opplevelser turisten vil ha matopplevelser…

BEHOV I MARKED OG MILJØ

SAMFUNNS- OG FORBRUKERENDRINGER

(9)

DEN ANSVARLIGE TURISTEN OG FORBRUKEREN

9

Positivt fotavtrykk i

form av støtte til lokal

kultur og lokal næring

(10)

Hvilken kompetanse må næringene ha for å skape gode matopplevelser som er bra for

• miljøet

• dyrehelse

• folkehelse og

• norsk matproduksjon?

(11)

BEGRUNN VALGENE DINE!

Hele verdikjeden må ha kunnskap som gjør de i stand til å argumentere for de valg som er gjort og de hensyn som er tatt i sin produksjon.

11

NB! Hvordan bidrar forbrukeren til

bærekraftsmålene

ved å kjøpe nettopp

ditt produkt?

(12)

KUNDENS VERDIOPPFATNING ER AVHENGIG AV

Kundens preferanser… Kundens referanser…

Dyrevelferd Helse

Miljø

…

(13)

KUNDENS VERDIOPPFATNING ER AVHENGIG AV

Kundens preferanser… Kundens referanser…

13

Dyrevelferd?

Helse?

Miljø?

(14)

KUNDENS VERDIOPPFATNING ER AVHENGIG AV

Kundens preferanser… Kundens referanser…

Dyrevelferd?

Helse?

Miljø?

CH4

(15)

MATPRODUKSJON PÅ EGNE RESSURSER

-

NATUREN OG KULTUREN

ER VÅRE RÅVARER

(16)

PRODUKSJON AV MAT PÅ EGNE RESSURSER Utmarksbeite

– Norge består av 95 % utmark, herav 50 % utmarksbeite

– Beitedyr kan omdanne gras, kratt og urter i utmarka til mat for mennesker

– Trues av negativt fokus på rødt kjøtt som “miljøversting”

– norsk selvforsyningsgrad trues – rekrutteringsutfordringer til

grasnæringene?

https://blogg.forskning.no/blogg-matkultur-og-matopplevelser/utmarksbeite---en-stor-gronn-ressurs/1675054

(17)

Drøvtyggere/beitedyr – ville og tamme

(18)

FORVALTNING OG HØSTING AV RÅVARER PRODUSERT PÅ EGNE UTMARKSRESSURSER Høsting fra utmarka

– Bær – Sopp – Urter – Vilt

– Ferskvannsfisk – …

Foto: Høberg/NIBIO

(19)

Høsting fra hav og fjære

19

Foto: Høberg/NIBIO

(20)

BRUKE MAT PRODUSERT PÅ EGNE RESSURSER

Økt bruk av kulturplanter godt egnet for norske forhold

– Bygg og havre – Potet

– Norske grønnsaker – Norsk frukt

– …

Foto: Lovise Myrnes Steinrud

(21)

21

12.3 Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant

forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

MÅL 12

SIKRE BÆREKRAFTIGE FORBRUKS- OG

PRODUKSJONSMØNSTRE (FORTS.)

(22)

Feil fasong på grønnsaker…

Høns gasses og destrueres…

Voksen sau brukes som pelsdyrfôr… (ikke nå lenger…)

Poteter og løk graves ned til råtning…

Best før/holdbar til…

«Ferskmat-hysteriet»…

Vi kaster hver 4. bærepose med mat…

(23)

MATSVINN – FRA JORD TIL BORD, OG VIDERE…

Feil fasong på grønnsaker…

23

(24)

– «Best før» betyr IKKE at maten må kastes etter denne datoen (er produsentens garanti)

– «Holdbar til» betyr IKKE at maten blir ødelagt så fort datoen skifter ved midnatt

BEST FØR/HOLDBAR TIL…

(25)

25

2.5 Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantelagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likelig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med

internasjonal enighet

MÅL 2

UTRYDDE SULT, OPPNÅ MATSIKKERHET OG BEDRE

ERNÆRING, OG FREMME BÆREKRAFTIG LANDBRUK

(26)

KAN TRADISJONELL KUNNSKAP REDUSERE MATSVINN?

Mål 12.3: redusere matsvinn

Mål 2.5: bruk og bevaring av tradisjonell kunnskap

(27)

TRADISJONELL KUNNSKAP

27

– Hvordan ta vare på råvarene?

– Konserveringsteknikker – Foredlingsmetoder

Konservert mat går ikke ut på dato i samme grad som fersk mat!

Dette må vi fortelle forbrukerne!

https://blogg.forskning.no/blogg-matkultur-og-matopplevelser/tradisjonell-matkunnskap-til-nytte-for-miljoet/1323341

(28)

KONSERVERINGS- OG FOREDLINGSMETODER

SPEKING TØRKING FERMENTERING

(29)

TA VARE PÅ TRADISJONELL KUNNSKAP

29 Helgeland Museum

(30)

2.5 Innen 2020 opprettholde det genetiske

mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt

beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantelagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likelig fordeling av de goder som følger av bruk av

genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet

MÅL 2

UTRYDDE SULT, OPPNÅ MATSIKKERHET OG BEDRE

ERNÆRING, OG FREMME BÆREKRAFTIG LANDBRUK

(31)

HVORDAN PRODUSERE MAT PÅ EGNE GENETISKE RESSURSER

Lokale husdyrraser Lokale kulturplanter

31

(32)

BEVARE GJENNOM Å SPISE…

(33)

BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER

(NASJONALE OG TRUEDE)

33

Steigar – kritisk truet Sidet trønder og nordlandsfe (STN) - truet

Nordlandshest/Lyngshest – kritisk truet

Foto: Unni Saus Foto: Anna Rehnberg

(34)

BEVARINGSVERDIGE PLANTESORTER

Foto: Åsmund Asdal Foto: Ragnar Eltun Foto: Stephen Barstow

(35)

MÅL 12

SIKRE BÆREKRAFTIGE FORBRUKS- OG PRODUKSJONSMØNSTRE (FORTS.)

35

12.b Utvikle og innføre metoder for å overvåke konsekvensene av en bærekraftig utvikling på en turistnæring som er bærekraftig, skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale

produkter

(36)

DEN ANSVARLIGE TURISTEN

Positivt fotavtrykk i

form av støtte til lokal

kultur og lokal næring

(37)

OPPLEVELSESTURISTEN

– ønsker å oppleve det unike ved reisemålet – ønsker å få innsikt i noe nytt

– ønsker å lære noe

– unner seg noe ekstra for opplevelsens skyld – lokale råvarer og tradisjoner er inspirerende – bevaringsarbeid er verdsatt

37

…føle med alle sanser

hvor man er i verden…

(38)

HISTORIEN ER MYE MER ENN PRODUKSJONSSTED!

DRIFTSFORM HUSDYRRASE DYREVELFERD

(39)

ERNÆRINGSKVALITET

39

(40)

HÅNDTVERKSTRADISJONER

(41)

MÅL 12

SIKRE BÆREKRAFTIGE FORBRUKS- OG PRODUKSJONSMØNSTRE

41

12.8 Innen 2030 sikre at alle i hele verden har relevant

informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen

(42)

ER DET RETTFERDIG Å KUN REGNE PÅ UTSLIPP FRA DYRET?

HVA MED KARBONREGNSKAPET FOR MATEN DYRET SPISER?

Sammenligninger basert på utslipp av karbon fra dyret, uten å ta

tilstrekkelig hensyn til hvordan maten til dyret er produsert!

Karbonbinding i grasdekt jord kontra åpen åker – det er det minste vi skylder drøvtyggerne å ta inn i regnskapet!

(43)

FORMIDLING IHT. MÅL 12.8: VI HAR ET ALVORLIG ANSVAR

43

(44)

(45)

45

(46)

GRASNÆRINGER ER OGSÅ BÆREKRAFTIG TEKSTILPRODUKSJON

Foto: norskebunader.no

(47)

UNYANSERT FORMIDLING - DRØVTYGGERNE SOM MILJØVERSTINGER

– en trussel for

– grasbaserte næringer?

– norsk matproduksjon?

– norsk selvforsyningsgrad?

– bærekraftig norsk produksjon og forbruk?

– Norges bidrag til bærekraftsmålene?

47

(48)

HVA SKJER HVIS BEITEDYRA SKAL BORT?

– Økt gjengroing av Norge – og spesielt i nord

– tap av biologisk mangfold – tap av naturtyper m.m.

– «Landbruk i hele landet» - blir historie

– Innmarka gror igjen i grasområdene (jf. rosa felt i arealkartet)

– Fraflytting i grasområdene

– Tilbudet av lokal mat blir amputert

– Økt import av vegetabilsk mat, men også animalsk (etisk spørsmål?)

– Turistnæringa rammes

– Matsikkerheten svekkes!

(jf. pandemier og andre trusler mot matimport)

(49)

HTTPS://BLOGG.FORSKNING.NO/BLOGG-MATKULTUR- OG-MATOPPLEVELSER

49

(50)

OPPSUMMERING

(51)

SENTRALE STIKKORD FOR BÆREKRAFTIGE MATOPPLEVELSER

Bærekraft i forhold til

– RESSURSUTNYTTING (utmarksbruk, matsvinn, konservering, kompostering m.m.) – NATUR- og KULTURVERDIER (artsmangfold, kulturelt mangfold m.m.)

– LOKAL KULTUR (tradisjonell kunnskap, kjennetegn, mangfold…)

– SMÅSKALA LANDBRUK/FAMILIELANDBRUK/FISKE/URBEFOLKNING (ivareta lokale samfunn med mangfold, kunnskap/kompetanse, lokal verdiskaping, landbruk og matproduksjon i hele landet m.m.)

– M.m.

51

(52)

MILJØUTFORDRINGER – MYE MER ENN KLIMA

– Ta vare på naturverdier (ressursene i naturen)

– Biologisk mangfold/artsmangfold

– Ta vare på kulturverdier (ressursene som mennesker bidrar med)

– Kulturlandskap og kulturmiljø – Handlingsbåren kunnskap – Kulturelle kjennetegn

• Fiskebondekultur/ kystkultur

• Fjellkultur/nybyggerkultur

• Samisk kultur

• Bondekultur

• etc.

Vi må tenke

helhetlig! (Vi kan ikke bare tenke på karbonutslipp.)

(53)

HUSK FORMIDLINGSANSVARET

FNs bærekraftmål nr. 12:

Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

12.8 Innen 2030 sikre at alle i hele verden har relevant informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med

naturen

53

(54)

HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING