Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Utfordringene i petroleumspolitikken

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Forsvarets høyskole 3. januar 2006

Gjennomsnittlig årlig vekst i energietterspørselen 2003-2030

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5

OECD Overgangs- økonomier

Utviklings- land

Verden Økonomisk

vekst

Befolknings vekst

%

Kilde: basert på IEA WEO-05

Årlig energiforbruk per innbygger i Kina og Nord-Amerika – 2002 og 2030

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Kina USA og Ca na da

Toe/capita

0 5 10 15 20 25

Kina USA og Canada

Samlet energietterspørsel Oljeetterspørsel

fat/capita

2002

2030

Gjennomsnittlig årlig vekst for energibærere 2003-2030

0 1 2 3 4 5 6 7

Olje Gass Kull Atom Vannkraft Biomasse Fornybare minus vannkraft

%

Kilde: IEA

Energiutviklingen 2003-2030

Kull 24 %

Olje 35 % Gass

21 % Atom kraft

6 % V annkraft

2 %

Biom asse 11 %

Andre fornybare

1 %

Kull 23 %

Olje 34 % Gass

24 % Atomkraft

5 % Vannkraft

2 %

Biomasse 10 %

Andre fornybare

2 %

2003 2030

Kilde: IEA

+52%

Gjennomsnittlig årlig vekst i oljeetterspørsel for utvalgte land og regioner 2004-2030

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

OECD Nord- Amerika

OECD Europa

OECD Stillehavet

Kina India Russland Afrika Latin- Amerika

Verden

%

Kilde: IEA

Produksjon og eksport av olje 2004

2,35 2,6

3,08 3,19

3,49 3,83

3,96

7,62 9,02

9,2

0 5 10

UAE Venezuela Canada Norge Kina M exico Iran USA Saudi-Arabia Russland

1,51 1,76

2,01 2,01 2,04 2,1

2,47 2,93

6,47 7,04

0 2 4 6 8

Irak M exico Kuwait UAE Nigeria Venezuela Iran Norge Russland Saudi-Arabia

Produksjon eksport

Kilde: PEL

mfd mfd

Et utvalg land og regioner utenfor OPEC

0 2 4 6 8 10 12

2004 2010 2020 2030

USA og Canada Russland

OECD Europa Kina

Latin-Amerika Afrika

mfd

Kilde: IEA

Forutsetning om oljepris (2004 dollarverdi):

- 36 $/fat til 2010

- øker jevnt til 39 $/fat i 2030

Brasil, Russland og Afrika

øker produksjonen, resten avtar

Oljeprisutviklingen 2004-05

Pris for Brent

20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70

usd/fat

2004 2005

Forventet produksjon fra OPEC

0 10 20 30 40 50 60 70

2004 2010 2020 2030

0 10 20 30 40 50 60

OPEC resten OPEC Midt-Østen OPECs markedsandel

mfd

Kilde: IEA

%

Norsk gasseksport

0 20 40 60 80 100 120 140

197 4

1977 198

0 198

3 1986

1989 199

2 1995

1998 200

1 2004

2007 201

0 2013

2016 201

9 2022

2025

BCM

Historisk og fremtidig utvikling av norsk gasseksport

Norsk gasseksport 2004 fordelt på mottakerland

• Alle rettighetshaverne er ansvarlig for å selge egen gass

• Statoil selger SDØE-gass sammen med sin egen

Internasjonalt samarbeid

Hva er nordområdene?

Ressurser i Arktis

IBCAO, Martinsson et

Artic

N. Africa, The Caspian Ocean, M.

east

USGS har anslått at 25 % av verdens

uoppdagede ressurser ligger i arktiske

områder.

Rest of the world

Nordområdene - bakgrunn

• 1/3 av norsk fastland nord for Polarsirkelen

• Norge har ansvar og plikter i et havområde som er 6 ganger Norges territorium

• Nordområdenes betydning redusert rent sikkerhetspolitisk, men fortsatt strategisk viktig:

– Olje og gass – Fiskerier

– Sjøtransport

En helhetlig politikk for nordområdene

• Nordområdemeldingen ble

fremlagt for Stortinget i april i år og behandlet av Stortinget i juni

• Bred politisk tilslutning til en helhetlig og offensiv norsk nordområdepolitikk, der ulike interesser er balansert innenfor rammene av en bærekraftig utvikling

Regjeringserklæringen: Nordområdene

Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer:

• ”Nordområdene har gått fra et sikkerhetspolitisk oppmarsjområde til et energipolitisk kraftsentrum og område for store miljøpolitiske utfordringer”

• ”Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord skal prioriteres høyt og ses i nær sammenheng”

• ”Regjeringen vil søke internasjonal aksept for norske synspunkter vedrørende Svalbard, fiskerisone, olje- og gassutvinning og god miljøforvaltning”

• ”Regjeringen vil styrke samarbeidet med Russland, og fortsette arbeidet med å komme til enighet omkring de uavklarte grensespørsmålene”

Oppgaven nå: Etablere en helhetlig politikk for nordområdene

• Tiltak – to pilarer:

– Dialog med relevante land (USA, Canada,Tyskland, Storbritannia, Frankrike, EU)

– Videre utvikling av energidialogen med Russland

• Skape god forståelse hos våre dialogpartnere for norske

hensyn og interesser i nordområdene (petroleumsaktivitet I sameksistens med fiskeriene og ivaretakelse av miljø-

hensyn)

Norges nordområdepolitikk – viktige målsettinger for regjeringen:

• Sikre en bærekraftig forvaltning og utvikling av de marine ressurser og petroleumsressursene i Barentshavet

• Legge til rette for positive ringvirkninger for næringsliv og samfunn i nord og resten av landet

• Sikre internasjonalt fokus og engasjement i nord og støtte til norske interesser

• Fremme norsk kommersiell deltakelse i russisk petroleumssektor i nord, herunder Statoil og Hydros deltakelse i utbygging og drift av

Shtokmanfeltet, og bidra til at virksomheten holder en høy standard når det gjelder miljø og sikkerhet

• Ivareta Norges posisjon knyttet til norske suverene rettigheter og jurisdiksjon i områdene rundt Svalbard

Arktisk Råd

• Norge har formannskapet i Arktisk Råd 2006 – 2008

• Danmark og Sverige har formannskapet i de påfølgende 4 år

• Forslag fra OED om en aktivitetsrettet agenda for de neste 6 år basert på nordområdemeldingen, ACIA-rapporten, AMAP-studien:

– Den samlede kunnskap kan danne utgangspunkt for en utredning av vilkår og forutsetninger for utvidet og ny økonomisk aktivitet i nordområdene

– For en samlet vurdering av relevante forhold i nordområdene (ressurs- kartlegging (fisk, petroleum), sjøtransport, miljøhensyn, urbefolkning, forsvarsinteresser) kan Norge kan tilby sine erfaringer fra:

• Regionale og lokale konsekvensutredninger

• ULB

• Arbeidet med forvaltningsplanen

• Lang erfaring med ressursforvaltning og næringsvirksomhet i nord

¾ Bidra til oppbygging av en felles og sammenlignbar kunnskapsbasis i de sirkumpolare land

Barentshavet nord

• Pr. i dag åpnet (gjennom

åpningsvedtak i 1979 og 1989):

Barentshavet syd

• Avgrenset:

– I nord ved 74^o30' N – I øst 32^o Ø

– I syd ved grunnlinjen, og – I vest ved 15^o og 16^o Ø

Svalbard

• Regulert av Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 – trådte ikraft 14. august 1925

• Ratifisert av 39 land

• Partene anerkjenner Norges ”uinnskrenkede høyhetsrett” – d.e. fulle suverenitet over øygruppen Svalbard

• Geografisk omfatter Svalbard foruten Bjørnøya alle øyer mellom 10^o og 35^o Ø og mellom 74^o og 81^o N (Svalbardboksen)

• Traktatpartene har lik rett til fiske og jakt innen de områder som er nevnt, og i deres

territoriale farvann. Samtlige traktatparter har også lik rett til adgang og opphold og rett til uhindret å drive maritim, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet i de samme områder og i farvannene, fjordene, havnene og territorialfarvannene her

• Det tilkommer Norge å fastsette de lover og regler som anses nødvendige for å bevare og (evt.) gjenopprette dyre- og plantelivet i de nevnte områder og deres territorialfarvann.

Slike lover og regler skal anvendes likt i forhold til alle personer fra traktatlandene

• Skatter, gebyrer og avgifter som oppkreves på Svalbard skal utelukkende komme

øygruppen til gode. De kan bare pålegges i den utstrekning det er nødvendig for deres formål. Det er for tiden 15 % skatt på brutto lønnsinntekter på Svalbard, mens

selskapsbeskatningen er ca. 20,8 %.

Svalbard - vurdering

• Traktaten er taus når det gjelder kontinentalsokkelen

• Prinsippet om en kontinentalsokkel ble først introdusert ved the Truman Proclamation av 25. september 1945. Det må derfor være et tolknings- spørsmål om Svalbard skal anses å ha en egen kontinentalsokkel eller ikke

• Norges syn, basert på Havrettstraktaten av 1982:

– Svalbard som en del av Kongeriket Norge har ikke egen kontinentalsokkel

– Norsk sokkel strekker seg opp til, rundt og forbi Svalbard

– Dersom tildelinger her skulle være aktuelt (etterat området er

åpnet), vil det være petroleumsloven og petroleumsskatteloven som kommer til anvendelse

– Fordi Svalbardtraktaten ikke gjelder, vil Norge ikke ha plikt til å forfordele selskaper fra traktatpartene ved tildelinger

Petroleumsvirksomhet – russisk Barentshav

Norske myndigheter arbeider aktivt for å fremme Statoil og Hydros deltakelse i Shtokman

Behov for å utvikle

teknologi og kunnskap for å sikre en

bærekraftig aktivitet i arktiske områder

Avgrensningsrøftelsene igang igjen – ny

plenumsrunde ble

avholdt primo desember

Energidialogen Norge Russland

Energisamarbeidet mellom Russland og Norge er

svært godt

President Putin har utpekt Norge som Russlands stra- tegiske partner vedrørende petroleumsvirksomhet i

nord

Norske myndigheter vil legge til rette for økt

kommersielt samarbeid

med Russland

Norsk-russisk energidialog

• Energidialogen mellom Norge og Russland ble etablert ved undertegning av et memorandum om samarbeid av de to lands energiministre den 1. juli 1992

• Energidialogen mellom de to land ble styrket og utvidet etter årtusenskiftet og omfatter nå samarbeidsprogrammer mellom:

Olje- og energidepartementet, og

Den russiske føderasjons ministerium for industri og energi Den russiske føderasjons ministerium for naturressurser

Den russiske føderasjons ministerium for økonomisk utvikling og handel

Dialogen har et bredt perspektiv

• Drøftelser om:

– Utviklingen i de to lands energisektor, energipolitikk, energilovgivning og utviklingen i de globale olje- og gassmarkedene

– Norsk oljeindustris engasjement i Russland

– Aktiviteter knyttet til petroleumsrelaterte miljøspørsmål, sikkerhet og oljevern

– Samarbeid om el-spørsmål

Felleserklæring om samarbeid på energisektoren, med særlig vekt på nordområdene

• Undertegnet av de to lands statsministere i juni 2005

• Arbeide for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling og forvaltning av ressursene i de nordlige områder, herunder i Barentshavet som et felles hav

• Bidra til videre utvikling av samarbeidet og gjennomføringen av felles olje- og gassprosjekter på kommersiell basis

• Legge til rette for felles forskningsaktivitet i Barentshavsområdet

• Legge til rette for samarbeid innen produksjon, leveranser til petroleumssektoren, samt vedlikeholdstjenester

• Fortsette kontakten mellom interesserte selskaper fra begge parter knyttet til muligheten for felles prosjekter for eksport av LNG fra Barentshavsområdet

• Styrke og utvikle samarbeidet på energiområdet på gjensidig fordelaktig grunnlag