Statusbilde/ arbeidshefte
for Hammerfest kommune
2
Innhold
Forord ... 4
1 Om Hammerfest kommune ... 7
1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014 ... 7
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 ... 9
1.3 Bosetting ... 10
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser... 11
1.5 Næringsliv ... 12
1.6 Levekår ... 13
1.7 Avstander og kommunikasjon ... 15
2 Økonomisk utvikling og status ... 16
3 Kommunens rolle som tjenesteyter ... 20
3.1 Kommunens organisering ... 20
3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser ... 22
3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ... 24
3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap ... 24
3.5 Barnehage... 26
3.6 Grunnskole ... 27
3.7 Barnevern ... 30
3.8 Sosiale tjenester i Nav ... 31
3.9 Pleie, omsorg og helse ... 33
3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten ... 33
3.9.2 Kommunehelse ... 37
3.9.2.1 Psykisk helse og rus ... 38
3.9.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ... 39
3.9.2.3 Fastlege- og legevaktordning ... 40
3.9.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse ... 42
3.10 Tekniske tjenester ... 43
3.11 Kultur og kirke ... 44
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver ... 46
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ... 47
6 Kommunen som demokratisk arena ... 50
7 Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering... 53
8 Kilder ... 54
3 Vedlegg ... 55 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur ... 55 Vedlegg 2: Kommunebarometeret ... 59
4
Forord
Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne.
Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune.
Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta.
Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder
demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.
Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har
Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for.
Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes
utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid.
Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur.
I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer 2015. Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale
kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke
Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen.
Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger.
Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det.
5
6 Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted:
www.fylkesmannen.no/Finnmark/
For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen ([email protected]/ tlf. 78 95 03 25/ 95 12 49 12) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård ([email protected] / tlf.409 12 478)
7
1 Om Hammerfest kommune
1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014
Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Hammerfest kommune siden år 2000.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 år 94 120 123 124 124 148 128 135 157 146 115 124 142 1-5 år 572 544 539 576 596 585 623 617 631 679 682 660 665 6-15 år 1 308 1 300 1 303 1 280 1 292 1 247 1 183 1 154 1 149 1 177 1 134 1 156 1 189 16-19
år 414 433 426 448 452 493 524 548 570 538 548 530 505 20-66
år 5 630 5 680 5 761 5 840 5 885 5 909 5 936 6 009 6 149 6 252 6 306 6 419 6 607 67-79
år 711 696 699 682 693 678 683 682 738 763 792 825 832 80 år + 291 303 306 311 319 331 330 348 330 357 357 358 347 Totalt 9 020 9 076 9 157 9 261 9 361 9 391 9 407 9 493 9 724 9 912 9 934 10 072 10 287
8 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi 1990 – 2014
Første halvdel av 90-tallet steg folketallet noe, men fra 1996 sank det betydelig og var i 2002 nede i 9020 innbyggere. I 2002 vedtok Stortinget Snøhvitutbyggingen, og fra da av har folketallet steget hvert år siden, og var ved utgangen av 2014 på 10417 innbyggere. Den største økningen i denne perioden kom i årene 2008 – 2014, etter at anlegget på Melkøya var kommet i drift. Økningen har i all hovedsak kommet som følge av fødselsoverskudd og arbeidsinnvandring. Andelen ikke etniske nordmenn har steget betydelig i perioden, og er nå på 17%.
Aldersgruppene 0-5 år og 20-40 år har hatt en betydelig vekst. Kommunen har i perioden fått en yngre befolkning, og dermed også en sunnere befolkningssammensetning.
0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Befolkningssammensetning i tall - Hammerfest 2002-2014
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Befolkningssammensetning i prosent - Hammerfest 2002-2014
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
9
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040
2015 2020 2025 2030 2035 2040
0 år 124 144 148 144 144 145
1-5 år 672 663 718 713 708 714
6-15 år 1 232 1 330 1 365 1 406 1 444 1 444
16-19 år 503 508 548 554 570 598
20-66 år 6 714 7 174 7 520 7 857 8 050 8 153
67-79 år 896 1 130 1 218 1 301 1 489 1 733
80 år + 338 349 442 577 668 770
Totalt 10 479 11 298 11 959 12 552 13 073 13 557
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Befolkningssammensetning i tall - Hammerfest 2015-2040
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Befolkningssammensetning i prosent - Hammerfest 2015-2040
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
10 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser fram mot 2040
Hammerfest kommune har pr.31.12.14. en befolkning på 10417 innbyggere.
Gjennom arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2015-2027, er det, med bakgrunn i SSB’s modeller, vurdert tre alternative framskrivinger av folketallet. Alle alternativene angir en befolkningsvekst (MM-2MM – 1.300, MMMM – 1.900, MMMH – 2.400) fram til år 2027. I vår samfunnsplanlegging har vi valgt å legge til grunn i en middels vekst, men der vi også har beredskap for en høyere vekst.
Gjennom planarbeid og utbygging legger kommunen til rette for den forventede veksten, både når det gjelder infrastruktur, samfunnsutvikling og tjenestetilbud.
SSB’s framskrivinger gjøres utfra den senere tids utvikling i kommunen, og fanger selvsagt ikke opp uforutsette hendelser/endringer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Hammerfest er en
petroleumsavhengig kommune, og utviklingen innenfor denne sektoren vil etter all sannsynlighet ha betydning for befolkningsutviklingen. På den annen side er det en trygghet i at det er skapt mange petroleumsarbeidsplasser som vil vare i mange tiår framover, og som ikke vil kunne flyttes.
1.3 Bosetting
Kommunens vurdering av bosetningsstruktur/ bosettingsmønster:
Hammerfest er en meget kompakt bygd kommune, der ca.96% av befolkningen bor sentralt i Hammerfest, Rypefjord og Akkarfjord/Strømsnes, 2% øvrige steder på Kvaløya- Forsøl, og 2% på de mindre stedene på Seiland og Sørøya. Kommunene forsøker å legge til rette for at folketallet opprettholdes og helst økes på småstedene på Seiland og Sørøya, men selv om en skulle lykkes med dette, er det ingenting som tyder på at det i overskuelig framtid vil ha særlige betydning i en større sammenheng.
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Yrkesaktive
pr pensjonist 5,4 4,9 4,5 4,2 3,7 3,3
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0
Yrkesaktive pr pensjonist Hammerfest
11
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
Arbeidsplasser - sysselatte som arbeider i Hammerfest 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Primærnæring 228 213 236 238 163 160
Sekundærnæring 902 1 192 1 126 1 132 1 342 1 374
Handel, hotell/rest samf, finans 2 173 1 965 1 855 1 857 1 832 1 869
Offentlig, forsvar, nav 304 333 363 361 379 366
Undervisning 439 466 475 464 460 445
Helse og sosial 1 337 1 356 1 472 1 440 1 420 1 466
Personlig tjenesteyting 136 145 154 160 152 166
Uoppgitt 17 11 13 13 16 10
Totalt 5 536 5 681 5 694 5 665 5 764 5 856
-1000 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000
20002001200220032004200520062007200820092010201120122013
Sysselsetting og pendlig Hammerfest
Sysselsatte bosatt i kom
Arb.plasser i kommunen
Pendlings-balanse
12 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser:
Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen?
I forhold til type pendling er det ukependling (eller lengre intervall) som er mest fremtredende. For begge kategorier handler det mer om interessante arbeidsoppgaver knyttet til karriere eller kompetanse, heller en antall arbeidsplasser generelt. Dagpendling er i stor grad begrenset til
innpendling fra Kvalsund kommune. Hammerfest og Kvalsund kommuner faller inn under kategorien felles bo og arbeidsmarked.
Hvordan blir utviklingen framover? I de neste 8-10 årene er det planlagt flere store infrastruktur- og byggeprosjekter som antagelig vil generere mye pendling til og fra regionen. Mye vil nok være ukependling, men basert på erfaring fra andre prosjekter vil en del være dagpendling til og fra Alta.
Lokalt forventer vi økning i petroleumsrelatert virksomhet. To nye disipliner innenfor sektoren etableres i Hammerfest, Subsea og Oljeservice. Dette vil generere nye varige arbeidsplasser lokalt, samt økt innpendling.
Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? For Hammerfest som vertskommune for den økte aktiviteten både på sjø og land vil generelt all beredskap og spesielt nærhet til sykehus være
avgjørende. Behovet for varige og midlertidige boliger vil øke. Videre vil den nye planlagte flyplassen medfører at det opprettholdes tilstrekkelig kapasitet til å håndtere økt aktivitet innenfor
petroleumsrettet og annen næring i Hammerfest. Økt aktivitet og vekst i næringslivet vil medføre at kommunen må opprettholde overkapasitet innenfor flere sektorer.
1.5 Næringsliv
Kommunens bilde og vurdering av næringsliv Hva er status for kommunens næringsliv?
Næringslivet i Hammerfest gjennomgått en transformasjon fra å være fiskerirelatert til å bli 0 %
10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013
Arbeidsplasser fordelt på næringer - Hammerfest
Uoppgitt
Personlig tjenesteyting Helse og sosial
Undervisning
Offentlig, forsvar, nav
Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring
Primærnæring
13 petroleumsrettet. Gass fra Snøhvitfeltet og Statoils LNG-fabrikk på Melkøya har vært den store driveren i denne transformasjonen. Med Melkøya som grunnlag er Nord-Norges største leverandør og service-industriklynge for sektoren etablert i Hammerfest. Logistikk og forsyningsbasen Polarbase i Hammerfest er et nasjonalt tyngdepunkt for beredskap, service og logistikk i nordområdene og er premissleverandør for leteaktiviteten i Barentshavet.
Med utbygging og drift av ENI`s oljefelt Goliat kommer nye oljerelaterte etableringer og subsea disiplinen til Hammerfest.
Fiskeri og havbruk er fremdeles viktige næringer i Hammerfest og kommunen legger stor vekt på å tilrettelegge for vekst innenfor marine næringer, både tradisjonelle og fremvoksende.
Reiseliv og kulturnæringer preges av få og små aktører, men er fremvoksende næringer med stort potensial i Hammerfest.
Med internetthandel og et begrenset omland er handel- og servicebedrifter i Hammerfest dimensjonert for lokalmarkedet.
Sykehus, Videregående skole og Universitetscampus er svært viktige kompetansearbeidsplasser i Hammerfest.
Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Petroleumsnæringen er en global syklisk næring, der det med jevne mellomrom foretas korrigeringer. Sett i en lengre horisont vil næringen vokse og med den posisjonen Hammerfest har befestet er det sannsynlig at veksten først kommer her. Ser vi 20 år frem i tid vil Barentshavet være Norges oljetyngdepunkt og Hammerfest det naturlige utgangspunktet for denne aktiviteten. Lokal verdiskaping gjennom økt innlands bruk av gass, som innsatsfaktor og energibærer, er et nasjonalt mål der Hammerfest har naturlige fortrinn i og med at vi har landfall av gass som kan benyttes i produksjon.
Ny teknologi, ressurseffektivitet og rammevilkår vil medføre at hvitfisknæringen får et bedre økonomisk grunnlag for produksjon i Norge. Nye marine ressurser kommersialiserer og den
potensielle veksten i havbruk kommer nord i landet. Hammerfest kommune med sine historiske og geografiske fortrinn for næringen, ser optimistisk på utvikling og vekst i fremtidens fiskeri og havbruksnæring i Hammerfest.
Reiseliv og kulturnæring vil nok i fremtiden også bestå av få og små aktører, men næringen være en viktig kulturformidler og bærer i framtiden.
Handels- og servicenæringen vil også i fremtiden primært serve lokalmarkedet.
Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? Det vil etterspørres mer kompetansepersonell med spesialisering, noe som vil utfordre utdanningsinstitusjonene med å utdanne personell til «riktig» næring. Rekruttering av kompetent arbeidskraft kan bli utfordrende.
Hammerfest vil i framtiden fremstå som en kommune med et robust og variert næringsliv, som har
«flere ben å stå på». Dette vil igjen medføre at næringslivet i kommunen totalt sett blir mindre utsatt for svingninger innenfor den enkelte sektor.
1.6 Levekår
Arbeidsledige
Andel arbeidsledige i prosent
År I alt Menn Kvinner
Hammerfest 2014 3,3 3,9 2,6
Finnmark 2014 3,5 4,1 2,8
Landet 2014 2,6 2,8 2,4
14 Uføretrygdede
Andel med uføretrygd i %
År 18-66 år Av alle innbyggere
Hammerfest 2010 9,5 6,3
Hammerfest 2013 8,9 5,9
Finnmark 2013 11,8 7,7
Landet 2013 9,4 6,1
Andel innvandrere
Andel av befolkningen i %
År Innvandrere Etnisk norske
Hammerfest 2015 17,5 82,5
Finnmark 2015 12,8 87,2
Landet 2015 15,6 84,4
Utdanningsnivå
Andel etter utdanningsnivå i prosent
År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere ≤ 4år Høyere > 4år
Hammerfest 2013 6,3 30,9 36,9 20,6 5,2
Finnmark 2013 4,6 34,8 37,0 19,3 4,3
Landet 2013 3,9 26,8 40,1 21,5 7,7
Kommunens vurdering av levekår
Hammerfest kommune preges i stor grad av de samme levekårsutfordringene som gjennomsnittet i 0 %
10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Hammerfest Finnmark Landet
Andel etter utdanningsnivå i prosent
Høyere > 4år
Høyere ≤ 4år
Videregående
Grunnskole
Uoppgitt
15 landet for øvrig, men kommer noe bedre ut enn gjennomsnittet i Finnmark. På negativ side kan nevnes at kommunen har et høyt frafall i videregående skole, en høyere andel som oppgir at de blir mobbet i grunnskolen, og en høyere andel med psykiske symptomer/lidelser enn i Finnmark og landet forøvrig. På positiv side kan nevnes lav andel uføretrygdede og lavinntektshusholdninger, og lavere andel av befolkningen over 80 år.
Kommunen har opprettet en stilling som folkehelsekoordinator, og det er stor fokus på
folkehelsearbeidet både i samfunnsplanleggingen og i den daglige drift. Det arbeides blant annet med å etablere en frisklivssentral, betydelig økt tilrettelegging for fysisk aktivitet for alle
aldersgrupper og prestasjonsnivå, og tiltak for å hindre mobbing og frafall i skolen. I tillegg til dette er det er sterkt fokus på forebygging av psykiske lidelser.
Gitt at utviklingen vi har hatt i kommunen de senere år fortsetter, og at kommunene i framtiden rår over like store ressurser som i dag, er det grunn til å tro at Hammerfest vil kunne opp over
landsgjennomsnittet i framtidige levekårsundersøkelser.
1.7 Avstander og kommunikasjon
Kommunens vurdering av avstander og kommunikasjon:
Som tidligere nevnt er Hammerfest en meget kompakt bygd kommune, med korte avstander mellom bosted og arbeidssted for omtrent samtlige innbyggere. Det ligger derfor godt til rette for at en stor andel av arbeidsreisene kan skje ved bruk av kollektivtransport, og til fots/sykkel. Bedre kollektivtilbud og mer utbygging av g/s-veinettet er nært forestående, og vil kunne øke denne andelen betydelig.
De mindre stedene på Sørøya og Seiland er totalt avhengig av gode ferge- og hurtigbåttilbud. Dette er et fylkeskommunalt ansvar, og tilbudet er, med noen unntak, tilfredsstillende. Kommunen arbeider meget aktivt for at disse tilbud skal opprettholdes/forbedres.
Avstand til nabokommunene:
Avstand til Kvalsund er 30 km/30 min langs riksvei 94.
Avstand til Alta er 140 km/2 timer langs riksvei 94 og E6, og ca.2 timer med hurtigbåt (fra 2016).
Avstand til Hasvik er på ca.1,5 timer med hurtigbåt.
Avstand til Måsøy/Havøysund er på 166 km/2,5 timer langs riksvei 94, E6 og fylkesvei 889, og ca.2,5 timer med hurtigbåt.
Hammerfests kommunikasjonsmessig infrastruktur til verden for øvrig er Hammerfest Lufthavn, riksvei 94 Skaidi – Hammerfest, Hammerfest havn og andre havner i kommunen. Innenfor disse områdene er det under planlegging store ny samferdselstiltak som f.eks:
- Ny flyplass på Grøtnes
- Oppgradering av RV-94 fra Skaidi til Hammerfest
- Omkjøringsvei i Rypefjord og Hammerfest – bypakkeløsning - Utvidelse av Hammerfest havn/dampskipskaia
Bredbånd
Hammerfest kommune har fokus på å bidra til at flest mulig i kommunen har tilgang til bredbånd og tilfredsstillende mobilnett. I sentrale deler av kommunen er det god bredbåndsdekning(fiber), mens det på Sørøya og Seiland er liten eller ingen dekning. Det er også god mobildekning(4G) i de aller meste av de sentrale delene på Kvaløya, mens det er dårlig dekning på stedene på Seiland og
16 Sørøya. Noen områder er helt uten mobildekning.
Det arbeides aktivt med å få kommersielle leverandører til å forbedre bredbånds- og
mobildekningen i kommunen. Kommunen planlegger også å få bygd ut områder i distriktet som leverandørene ikke finner lønnsom, ved hjelp av tilskudd fra Nkom og kommunal egenandel).
2 Økonomisk utvikling og status
-20 000 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000
Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet
Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger
Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR
Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd
Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Andre inntekter 471 799 456 670 475 665 414 771 427 272 452 682 523 569 Statlig rammeoverføring 84 033 135 435 143 947 236 298 269 754 273 613 303 314 Skatt på inntekt og formue inkl
naturressk. 269 257 228 858 227 425 223 957 238 377 253 551 251 653 0
200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000
Samlede inntekter (1000kr) - Hammerfest
17
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
28 364 23 535 22 944 22 544 23 667 24 648 24 158
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000
Skatteinngang pr innbygger - Hammerfest
2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 Eiendomsskatt, boliger og
fritidseiendommer 5 698 6 170 6 469 6 517 6 873 7 053 17 484 Eiendomsskatt, annen eiendom 148 979 155 389 156 438 155 578 154 802 154 781 201 350
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000
Eiendomsskatt (1000kr) - Hammerfest
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Brutto driftsres i % av br.
driftsinnt 14,2 2,8 5,7 2,2 2,7 4,0 10,0
Netto driftsresultat i % av br.
driftsinnt (korr.) 2,3 -5,8 -3,7 -1,4 -0,6 -2,0 6,2
Regnskapsresultat i % av br.
driftsinnt 0,0 -1,5 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0
-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0
Regnskapsresultat - Hammerfest
18 0,0
1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter)
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Barnevern 2,5 2,0 2,7 2,8 2,9 3,2 3,0
Sosialtjenesten 4,3 4,2 4,4 3,7 3,8 5,1 6,2
Helse og omsorg 25,6 30,2 28,9 26,5 31,0 29,2 28,8
Grunnskole 27,4 25,1 24,9 24,0 23,6 23,4 24,8
Barnehage 4,4 4,0 3,5 12,9 14,3 13,5 14,4
10,00,0 20,030,0 40,050,0 60,070,0 80,090,0
Netto driftsutg fordelt på tjenester -
Hammerfest
19 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status
Hammerfest kommune har lave frie inntekter sammenlignet med resten av Finnmark, men kommunen har solide inntekter fra eiendomsskatt og da spesielt i fra Melkøya. Det gjør at kommunen har forholdsvis høye inntekter også i Finnmarkssammenheng. Men mye av dette går med til å betale renter og avdrag. Gjelda er blant de høyeste i landet og renter og avdrag legger beslag på 10 % av driftsinntektene. Regnskapsresultatene har vært svake, men i 2014 er det en markant bedring i driftsresultatet. Kommunen har brukt av fond fram til 2012, men de to siste årene er fondsbeholdningen noe styrket.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Netto lånegjeld i 1000 kr pr
innb, konsern 139,1 137,5 146,1 157,6 162,6 156,3 167,2 Netto lånegjeld i % av br
driftsinnt, konsern 153,1 155,7 159,7 165,2 161,1 146,8 155,3 Netto finans og avdrag i %
av br driftsinnt, konsern 10,7 12,4 11,2 8,9 10,9 10,5 9,9
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0
0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0
Gjeld og finans - Hammerfest
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto lånegjeld i % av br
driftsinnt, konsern 153,1 155,7 159,7 165,2 161,1 146,8 155,3 Netto avdrag i % av br
driftsinnt, konsern 5,7 7,5 6,6 3,7 6,4 6,4 6,7
Beregnet løpetid for gjeld 26,9 20,8 24,2 44,6 25,2 22,9 23,2 20,00,0
40,060,0 100,080,0 120,0 140,0 160,0 180,0
Lånegjeld - Hammerfest
20 Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status
Beskrivelse av den økonomiske situasjonen til kommunen.
Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå.
Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover?
Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien?
Hammerfest kommune har i flere år hatt et negativt korrigert netto driftsresultat, men den noe negative utviklingen har snudd og i 2014 var korrigert netto driftsresultat på 6,2 %. Dette skyldes økte eiendomsskatteinntekter fra Melkøya, samt at kostnadene kun viser en moderat vekst.
Kommunen har investert betydelige beløp i restaurering og nybygg som skoler, kulturhus,
barnehager og et nytt omsorgssenter. Dette har vært et stort løft for kommunen, og resultatet er en svært høy gjeldsgrad. Kommunen er derfor sårbar i forhold til renteutvikling og en eventuell endring i muligheten for å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk.
Kommunen har hatt befolkningsvekst de siste årene. Negativ utvikling innen petroleumsindustrien vil skape usikkerhet omkring utviklingen i kommuneøkonomien de neste årene.
Som følge av høy gjeldsgrad og utsikter til redusert vekst de neste årene er det derfor behov for å redusere de lånefinansierte investeringene i årene fremover. Kommunen har et tilfredsstillende netto driftsresultat, noe som gjør at kommunen kan investere et betydelig årlig beløp uten at gjeldsgraden øker.
Legger vi KOSTRA tall til grunn ser vi at vi på enkelte områder bruker mere enn sammenlignbare kommuner. Disse områdene er det nødvendig å se nærmere på med sikte på å redusere kostnadene de neste årene.
Kommunen er godt forberedt på mindre justeringer i kommuneøkonomien, men store endringer som bortfall av eiendomsskatteinntekter vil gi kommunen store utfordringer. Renterisikoen med den høye gjeldsgraden kan sikres med å øke andelen lån på fastrente.
3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering
Kommunens vurdering av kommunens organisering
21 17.12.2008 vedtok Kommunestyret i sak 95/08 anbefalinger fra prosjekt ”Forbedret
ressursbruk”(FRB) om endret organisasjon- og lederstruktur i Hammerfest kommune.
Den strategiske ledergruppen ble redusert fra å omfatte 13 stykker til å bestå av rådmann og 3 kommunalsjefer. De eksisterende sektorene ble erstattet av 3 tjenesteområder med underliggende virksomheter. Tallet på virksomheter ble vesentlig redusert, fra ca. 55 til ca. 35. Det overordnede målet med endringen var å få en mer hensiktsmessig inndeling, styrke den strategiske ledelsen og utviklingsoppgaver, få til en tydeliggjøring og rendyrking av lederrollen, og en bedre koordinering av samlet tjenesteproduksjon.
Høst 2013 ble det besluttet at man skulle ha en gjennomgang av strukturen og der man ønsket å få en tilbakemelding og vurdering fra ulike berørte ledere, ansatte ved lønn- og personalavdelingen, og tillitsvalgte om erfaringene med kommunens organisasjon- og lederstruktur mht kontrollspenn, delegasjon, kommunikasjonslinjer og informasjonsflyt.
Målet ved evalueringen var at svarene ville gi kommunen mulighet til å finne forbedringspunkter og eventuelt gjøre nødvendige justeringer i strukturen, men intensjonen var ikke at dette skulle føre til store strukturelle organisasjonsendringer og omorganiseringer.
Rådmannen har på bakgrunn av evalueringen foreslått justeringer i kommunens organisasjon- og lederstruktur og ulike tiltak mht kommunikasjon, beslutningsprosesser og noen tiltak som kan gjøre hverdagen bedre for lederne. Disse justeringene gjennomføres ila høsten 2015.
Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste)
2. kvartal 2015 2014 2013 2012 2011
Sentraladministrasjonen 6,9 4,6 5,7 5,7 5,3
22
NAV 13 12 5,2 6,5 5,5
Barn og unge 12,2 11,6 10,2 10,2 10,6
Helse og pleie 11,9 12,1 11,6 11,4 12,4
Kultur og samfunn 4,2 6,1 5,5 6,6 5,6
TOTALT 10,5 10,2 9,5 9,6 9,9
Kommunen har prosjektet «Felles fokus – fra fravær til nærvær» hvor målsettingen er reduksjon i sykefraværet med 0,5 prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden. Det er satt av tiltaksmidler som blant annet skal innebære kompetanseheving, individuelle tiltak i virksomheter,
samtalegrupper(frikjøp), arbeidsmiljøprosjekt og andre HMS tiltak.
3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Tjeneste
Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommune- samarbeid)
Ansvarlig leverandør
(kommune/selskap)
Samarbeidskommuner
Andre involverte
Kommune Kommune 2
110-sentralen IKS Hammerfest
Alle i Finnmark Vest-Finnmark
krisesenter
IKS Hammerfest
Kvalsund Hasvik Måsøy Nordkapp Berlevåg Gamvik
Vest Finnmark Regionråd
IKS Hammerfest
Kvalsund Hasvik Måsøy Nordkapp Loppa Alta
Skoler og barnehager
RSK-samarbeid om kompetanseutvikling for medarbeidere i skoler og barnehager
Alta
Kvalsund Hasvik Måsøy Nordkapp Loppa Alta
Interkomm.
Oljevern IUA
IKS Hammerfest
Kvalsund Hasvik Måsøy Kautokeino Loppa Alta
Kontroll- Utvalget KUSEK
IKS Alta
Hammerfest Kvalsund Loppa Hasvik Nordkapp Måsøy Porsanger Karasjok Kautokeino
23
Vest-Finnmark Kommune- revisjon VEFIK
IKS Alta
Hammerfest Kvalsund Loppa Hasvik Nordkapp Måsøy Porsanger Karasjok Kautokeino
Inter-
kommunalt arkiv Finnmark
IKS Porsanger
Alle i Finnmark Museene for
kystkultur og gjenreisning
IKS Nordkapp
Hammerfest Måsøy Gamvik Berlevåg
Landbrukskontor Kvalsund
Kvalsund Hasvik Måsøy
Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner
Hammerfest er generelt fornøyd med organiseringen av det interkommunale samarbeid og de eierinteressene kommunen har. I tillegg er kommunen vertskommune på området IT med Måsøy, Kvalsund og Loppa. Dette samarbeidet kan utvikles videre og mot andre kommuner.
24
3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Kommunens vurdering av tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Hammerfest kommune kan vise til mye god samhandling og samarbeid på tvers av tjenester og sektorer. Rapporten til fylkesmannen vedr Sjumilssteget viser likevel at vi har et behov for å forbedre samhandlingen innen en del områder- økt koordinering av tjenester, bedre utnyttelse av felles ressurser, åpnere dører er stikkord her. Det er utformet en del tiltak i rapporten- og det jobbes med en del av disse / det foreligger planer for flere felles tiltak.
3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap:
Plan
Fylkesmannen har ansvar for klagesaksbehandling og veiledning innen plan- og bygningslovens område. Ut fra vår erfaring, har Hammerfest kommune et godt fagmiljø innenfor planområdet.
Kommuneplanens arealdel er et viktig styringsverktøy i en vekstkommune som Hammerfest. Det er positivt at arealplanen er relativt ny (2010). Det er også positivt at Fylkesmannen mottar få
klagesaker som gjelder dispensasjon fra en så vidt ny arealplan. De klagesakene vi mottar gjelder i stor grad saker der kommunen fastholder sine planer og ikke endrer vedtak som følge av klage.
Kommunen har også egen juridisk kompetanse gjennom kommunejurist. Konklusjonen er at Hammerfest kommune har en god kapasitet og kompetanse på dette området.
Utbyggingspresset i Hammerfest er stort, noe som medfører utfordringer for reindriften.
Kommunen har bra kontakt mot reindriftsnæringa.
Beredskap
Kommunen har relevant kompetanse for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskapsoppdraget, herunder innen samfunnsplanlegging.
Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om det er en kapasitetsutfordring i og med at kommunen ikke har oppdatert sin helhetlige ROS-analyse siden 2010.
Dette er en kommune som har fokus på sektorområdet og som har god risikoforståelse og
risikoerkjennelse. Kommunen øver jevnlig og har nyere ROS-analyser og beredskapsplaner på flere ulike sektorområder. Kommunen sender disse uoppfordret til Fylkesmannen. Kommunen har en oppdatert og revidert beredskapsplan(2015).
Fylkesmannen har ikke kjennskap til om kommunen har etablert et system for helhetlig og
25 systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunen
samfunnssikkerhetsarbeid ses i sammenheng både overordnet og mot sektorene.
Kommunen sender uoppfordret informasjon om uønskede hendelser der kriseledelsen settes.
Fylkesmannen behandler mange, og forholdsvis store plan- og bygningssaker saker fra Hammerfest kommune. Vi har generelt få merknader til disse. Samfunnssikkerhet og beredskap er generelt godt ivaretatt på dette området.
At kommunen har en dedikert person til å koordinere arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap fremstår som en styrke for kommunen.
Kommunen har i perioden 2010-2015 hatt én person på NUSB – kurs i kommunal beredskapsplikt.
Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag?
Organisert i egen Plan- og utviklingsavdeling i stab hos rådmannen, sammen med bl.a næring og byggesak. Avdelingen ledes av en Plan- og utviklingssjef, og har er egen fagenhet Plan, som består av en leder og to arealplanleggere.
Har er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan?
Kommunal planstrategi ble vedtatt i 2012 og vil bli rullert tidlig etter kommunevalget høsten 2015. Gjeldende Kommuneplanens Samfunnsdel ble vedtatt i 2006, men ny Samfunnsdel vil etter all sannsynlighet bli vedtatt høsten 2015. Kommuneplanens Arealdel ble vedtatt i 2010.
Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk?
2 saker.
Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven
Hammerfest kommune har startet arbeidet med revidering / rullering av helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse, men arbeidet er ikke ferdigstilt da beredskapsrådgiver har
kapasitetsutfordringer pga annet arbeid. Hammerfest har oppdaterte sektorovergripende ROS – analyser, som gjennomføres av intern HMS koordinator.
Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap?
Kommunen har god kompetanse innen område økonomi og regnskap. Vi har gode rutiner for budsjettering (Planlegging), budsjettoppfølging (Styring) og regnskap (kontroll).
I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid.
26 Alle disse tema er naturlige deltakere og høringsparter i alle type plansaker. Folkehelse har en sentral plass i kommunens arbeid. En egen folkehelsekoordinator er derfor ansatt . Folkehelse er også forankret i kommuneplanens samfunnsdel.
Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? (Dette punktet er særlig relevant for kommuner innen det samiske språkforvaltningsområdet)
Vi gir samisk undervisning i hht loven. Samefolkets dag/samisk nasjonaldag markeres planmessig.
3.5 Barnehage
Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetilbudet
Kommunen har tilstrekkelig bemanning med god kompetanse. Hammerfest kommune evner å be om veiledning ved behov. Kommunen har god kontroll og oversikt over oppgaver/ansvar.
Har kapasitet til å utvikle tjenesteområdet.
Kommunen deltar på kompetansehevende tiltak for barnehagemyndigheten. Er positive og ønsker å delta i eksterne fagmiljø.
Kommunen har god likebehandling mellom kommunale og private barnehage. Fylkesmannen vurderer organiseringen av barnehagetilbudet som god. Kommunen har et sterkt fagmiljø og evner derfor å påta seg nye oppgaver.
Kommunen prioriterer barnehagen i forhold med andre tjenester og sammenlignet med andre kommuner.
Ved at kommunen også satser på et sterkt faglig miljø i PPT, er evnen til tidlig innsats til stede. Det er flere barnehager i kommunen, noe som gir stor grad av valgfrihet for foreldre/foresatte.
Kommunen er sterke deltakere på kompetansehevende tiltak for å ivareta tidlig innstas.
Kommunen jobber bra med Sjumilssteget.
Kommunens vurdering av barnehagetilbudet
Barnehageområdet består av 10 kommunale barnehager og 5 ikke-kommunale. Barnehagene drives som virksomheter. Sektor for Barn og unge har en egen fagansvarlig for barnehager som
samarbeider tett med andre i fagstab, og arbeidsoppgaver vedrørende barnehagene er fordelt på en hensiktsmessig måte.
27 Tidlig innsats er et felles satsningsområde i sektor for Barn og unge, her jobbes det bredt og
målrettet. I sektor legges det stor vekt på tenkingen 0-16 år hvor faglighet, spesialpedagogisk hjelp og gode overganger er i fokus.
Kapasiteten på barnehager er god, med ledige plasser tilgjengelige hele året. Svingende fødselstall og lavere fødselstall enn prognostisert, gjør driften dyrere, og en må se på hvordan effektiviteten kan økes samtidig med et godt tilbud.
Tilsyn gjøres i alle barnehager i hht en tilsynsplan.
Kommunale og ikke-kommunale barnehager har felles styrermøter på fast basis.
Rekrutteringen til ledige stillinger er relativt god, men det må jobbes kontinuerlig med å sikre rett kompetanse til de ulike stillingene i barnehagene.
I den senere tid er det gjennomført en felles behovsundersøkelse, og dette gjaldt kveldsåpent barnehagetilbud. Etterspørselen viste seg å være svært lav. For øvrig foretas det
brukerundersøkelser i den enkelte enhet, og alt i alt vurderes barnehagetjenestene som gode.
Sykefraværet er relativt høyt, og varierer stort fra enhet til enhet. Det jobbes aktivt med å redusere fraværet.
3.6 Grunnskole
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer svært lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen
Kommunen har tilstrekkelig bemanning med god kompetanse og godt fagmiljø. Nødvendige saker blir behandlet, og til rett tid. God kontroll og oversikt over oppgaver/ansvar. Kommunen har kapasitet og bruker den til å utvikle tjenesteområdet.
Stort sett god kvalitet på klagesaksbehandling. 3 klager i 2014. 1 fikk medhold av Fylkesmannen. At kommunen har flere enheter, gir større grad av valgfrihet.
Utfra den oversikten Fylkesmannen har, drives grunnskolene effektivt og med god kvalitet.
Kommunen har mulighet til å påta seg større og flere oppgaver. Kommunen har en høy andel spesialundervisning, noe som indikerer et potensiale for mer tilpasset opplæring i den ordinære undervisningen.
28 Resultatene i grunnskolen er like under nasjonalt nivå. Fylkesmannens oversikt viser at flere elever fra kommunen faller fra i videregående skole. Det er etablert et godt samarbeid mellom kommunen og den videregående skolen, så over tid vil resultatene fra dette samarbeidet også kunne vises i gjennomføringsbarometer for videregående skole.
Kommunens vurdering av grunnskolen Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Grunnskolen er organisert som egne virksomheter. Hammerfest har en vedtatt skolestruktur. Det er til sammen 9 skoler i Hammerfest.
Fagansvarlig for skole er en del av fagstab i sektor for barn og unge. Han samarbeider tett med andre i fagstab, og arbeidsoppgaver vedrørende skole er fordelt på en hensiktsmessig måte.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Tidlig innsats er et felles satsningsområde i sektor for barn og unge, der det jobbes bredt og målrettet. Det legges stor vekt på tenkingen 0-16 år hvor faglighet, gode overganger, med mer er i fokus.
Alle eksterne satsinger, eller program Hammerfestskolen er med på blir «oversatt» gjennom Tidlig innsats programmet. Vi har laget en modell som beskriver våre mål og kjerneområder innenfor skole og barnehage. På den måten ser vi for eksempel på satsingen Ungdomstrinn i utvikling som en del av vår virksomhet.
For å nå våre mål må vi Hammerfest satse på og legge til rette for at elevene lærer og får gode grunnleggende ferdigheter innenfor regning, lesing, skriving, muntlig formidling og digital
hjelpemidler. Dette kan vi få til gjennom ungdomstrinn-satsingen, systemisk arbeid med vurdering
29
gjennom utveksling av erfaringer skolene imellom og å skape en god kultur for læring gjennom et godt og gjensidig skole-hjem samarbeid til beste for elevens utvikling, læring og danning.
Dette blir viktig for oss å vektlegge når vi skal revidere Kvalitetsplan for Hammerfestskolen denne høsten.
Vi er opptatt av å skape et godt læringsmiljø i Hammerfestskolen og har nylig revidert vår handlingsplan for å sikre elevene i Hammerfestskolen et godt miljø. Som et uavhengig tiltak i kommunen har vi også tilsatt et Trivselsombud som skal ivareta barn og elevers rettigheter, om vår praksis ikke strekker til.
Vi har inneværende skoleår tilsatt mange nye lærere. Vår oppgave er å introdusere disse til hvordan vi vil at Hammerfestskolen skal drives. Som et ledd i dette har vi i høst avholdt og planlagt ulike internkurs. Vi mener at kompetanse om Hammerfestskolen er viktig, i tillegg til videreutdanning i fag. Inneværende skoleår har vi 16. lærere på Videreutdanning i lesing.
Det vi også ser i dag er at vi kommer til å få behov for kompetanse på særskilt språkopplæring på flere av våre skoler. Hammerfest kommune tar imot mange flyktninger med minoritetsspråklig bakgrunn. Vi har særlig kompetanse på området på to skoler som har et innføringstilbud.
Bosettingsmønsteret i Hammerfest er i ferd med å endre seg og familiene får praktiske utfordringer når barna må gå på en annen skole enn nærskolen.
For at elevene i det hele tatt skal kunne lære må vi ta ansvar for å skape gode fysiske og psykososiale miljøer som fremmer helse, trivsel og læring.
Basert på vår analyse av ulike kvalitetsindikatorer vil vårt fokus i årene framover må være knyttet til tidlig innsats. Vi må sørge for at:
flere elever gjennomfører videregående opplæring
færre elever har leseferdigheter under kritisk grense
alle 6.åringer har gode språkferdigheter når de begynner på skolen
færre henvises til PPT
færre elever har behov for spesialundervisning
ansatte i skole og barnehage får økt kompetanse innenfor satsningsområdene
tilpasset opplæring inngår som en del av skolehverdagen
30
3.7 Barnevern
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet
Kommunen har fått tilført 0,6 stiling i 2011 og 0,5 stilling i 2013. Kommunen har i tillegg tilført stilling selv. Kommunen har fått tildelt kompetansemidler i 2011. I 2014 fikk Hammerfest 150.000,- på vegne av barnevernledernettverket i Vest- Finnmark.
Halvårsrapportering per 31. desember 2014:
12 fagstillinger av 12 stillinger er besatt, 1 av 1 merkantil stilling besatt, 1 tiltaksstilling med ansvar for tiltak i hjemmet av 1 stilling besatt
69 meldinger mottatt siste halvår og 63 gjennomgått. 4 meldinger der fristen ikke er overholdt, 6 henlagte meldinger, 1 melding henlagt pga av forhold utenfor barnevernloven, 3 melding henvist til annen barneverntjeneste, 1 henvist til annen instans.
57 nye undersøkelser siste halvår, 62 undersøkelser ble avsluttet siste halvår, 38 henlagt, 9 saker ble ikke undersøkt innen fristen
62 barn med hjelpetiltak, 11 barn mangler tiltaksplan
21 barn under omsorg, 21 har omsorgsplan, 2 plassert i institusjon Kommunen arbeider med internkontroll. Kommunen deltar på fagsamlinger,
barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark. Kommunen har vært preget av fristoversittelser over flere år. Fylkesmannen har hatt dialogmøter med kommunen om dette der kommunen gav en grundig redegjørelse for årsaker og tiltak. Fylkesmannen venter på en tilbakemelding av hvordan tiltakene fungerer
Kommunen har hatt utfordringer med fristoversittelser og manglende oppfølging av fosterhjem.
Fylkesmannen er bekymret for at halvårsrapporteringen fortsatt viser at det er fristoversittelser i undersøkelsessaker og manglende oppfølging av fosterhjem.
Fylkesmannen vurderer at tjenesten i utgangspunktet skal ha de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å løse sine oppgaver.
Kommunens vurdering av barnevernet
Barnevernstjenesten er organisert som en enhet i virksomheten for forebyggende tjenester.
Enheten har fagleder og 11 medarbeidere, derav 10 konsulenter. En planlagt endring vil føre til at barnevernstjenesten blir en egen virksomhet innen for området forebyggende tjenester.
Barneverntjenesten i Hammerfest har over lang tid hatt store utfordringer i fht å beholde og rekruttere fagfolk/ledere. Turnover av ansatte har vært svært stor. Dette har resultert i avvik i fht
31 lovpålagte oppgaver. I tillegg har det vært en stor økning av saker med svært komplisert og
kompleks problematikk, noe som også innebærer svært store utfordringer både i fht faglighet og i fht å ha personell nok til å håndtere disse oppgavene. Fylkesmannen har rapportert bekymring for barneverntjenesten i Hammerfest, og det har vært avholdt dialogmøter vedr situasjonen. Når dette er sagt; Den utfordrende situasjonen ved barneverntjenesten i Hammerfest er ikke enestående, en stor del av landets kommuner kan rapportere om lignende utfordringer. Kommunen har satt i verk mange og ulike tiltak for å håndtere situasjonen: Innleie av eksternt personell, lønnsjusteringer, ulike personalgoder og økning av stillinger.
3.8 Sosiale tjenester i Nav
Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer.
Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV
Hammerfest kommune har et stort fagmiljø i Finnmarksmålestokk og kontoret er bemannet i henhold til bemanningsnorm i NAV. Fylkesmannen mottar en del henvendelser fra brukere som mener at saksbehandlingstiden ikke overholdes. Fylkesmannen har etterspurt kommunens rutiner for saksbehandling og klagebehandling med bakgrunn i henvendelser fra brukere. NAV-kontoret signaliserer forbedring i styring og struktur.
Tilsyn i 2013 med kvalifiseringsprogram (KVP) avdekket ingen avvik.
Kommunen tilsatte ny kommunal leder høsten 2014, slik at kontoret nå er styrket med todelt ledelse. I tillegg har rådgiver fra Fylkesmannen bistått kontoret for å se på muligheter for forbedring og styring av tjenestetilbudet, særlig på kommunal side. Bistanden ble evaluert i mars 2015.
NAV Finnmark og Fylkesmannen har høsten 2014 gjennomfør fagdager ved kontoret, der fokus har vært kvalitet i kartlegging- og oppfølgingsarbeid. Kontoret viser her stor vilje til å benytte sine eksisterende resurser og ferdigheter til forbedring, for å sikre brukere rett tjeneste til rett tid.
Hendelsesbasert tilsyn ble åpnet i 2014. Det ble påvist pliktbrudd ved at kommunen ikke sikrer at krav til helhetlig, samordnet og forsvarlig tjenestetilbud overholdes. Kommunen har skissert tiltak for planlagt gjennomført lukking av avvik. Tilsynet er avsluttet.
Kontoret har over flere år hatt fokus på gode tjenester til ungdom. Dette prosjektet ble avsluttet i 2014. Per 31. desember 2014 hadde kommunen 5 deltakere på KVP.
Med bakgrunn i kontorets størrelse, bør en kunne anta at kontoret håndterer fravær og vakanser.
Videre kan en anta et tilstrekkelig fagmiljø med bred kompetanse. Intern opplæring og kompetanseheving vil derfor kunne være uproblematisk.
Fylkesmannen har observert at kontoret har vilje og evne til igangsetting av forbedringstiltak med
32 tanke på forsvarlig tjenesteyting.
Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV Hvordan er tjenesten organisert i dag?
NAV Hammerfest har to-delt ledelse. Kontoret er team-organisert. Mottaksfunksjonen er felles stat/kommune og er delt i 2 team; «mottaksteam» og «kartleggings- og avklaringsteam».
Oppfølgingen er delt i 3 team; «oppfølgingsteam kommune», «oppfølgingsteam stat» og
«markedsarbeid og sykefraværsoppfølging». I tillegg har kontoret nylig etablert ett tverrfaglig ungdomsteam som jobber med alle ungdommer under 30 år. De kommunale tjenestene har 2 fagansvarlige; innenfor kvalifiseringsprogrammet og økonomisk sosialhjelp. I de statlige tjenestene er det 3 fagansvarlige.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Styrker:
Hammerfest kommune har egen gjeldsrådgiver som har kontorsted utenfor NAV.
Sosialtjenesten i NAV gir økonomisk råd og veiledning etter stl §17, men henviser til tyngre gjeldsproblematikk til gjeldsrådgiveren.
Fra 01.09.15 har kontoret fått på plass ett eget kartleggings- og avklaringsteam med dedikerte medarbeidere som gjør tverrfaglig kartlegging og avklaring med sikte på riktig innsats fra NAV med en gang. Teamet skal bistå innvandrertjenesten med kartlegging og avklaring innenfor NAV sine fag- og tjenesteområder. Det er 2,4 årsverk i teamet.
Ungdomsteam med 4 årsverk; Teamet består av de 2 NAV veilederne på videregående skolen, 1 kommunal og 1 statlig ansatt. Teamet videreutvikler erfaringene fra tidligere ungdomssatsing og jobber utadrettet i nært samarbeid med OT-tjenesten på vgs. Teamet skal etablere god kontakt med øvrige tjenesteytere i kommunen og bygge opp nært samarbeid med arbeidsgivere. Fokus skal være å bidra til bedre gjennomføring av videregående skole, mindre drop-out og hjelpe ungdommer å få innpass på arbeidsmarkedet.
Saksbehandlingstiden er redusert siste året og godt under målkravet på 21 dager.
Vi har ett godt samarbeid med innvandrertjenesten, rus- og psykiatritjenesten, boligkontoret og OT på vgs.
Ansatte ved kontoret etterspør og får råd og veiledning fra fylkesmannen, NAV Finnmark, NAV’s rådgivende overleger, andre faginstanser. Siste årene har kontoret gjennomført systematisk tverrfaglig opplæring av egne ansatte innenfor alle tjenesteområdene.
Kontoret har et godt fagmiljø og et godt arbeidsmiljø.
Svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten:
Stor utskiftning (turnover) siste år krever kapasitet innenfor opplæring og kompetanseoverføring. På
33 den andre siden har nytilsatte verdifull kompetanse som de tar med seg inn.
Arbeidsrettet brukeroppfølging – overgang til ny sosialtjenestelov der arbeidsrettet oppfølging er styrket.
NAV har vært opptatt av indre utvikling og omstilling. Det har medført at koordinerte tjenester i stor grad har vært oppfattet som «innenfor NAV» og medført at tidligere samarbeid med øvrig
tjenesteyting i kommunen ikke har hatt tilstrekkelig fokus.
Hammerfest kommune har klientutvalg som behandler klager. Det medfører en lengere saksbehandlingstid på klagesaker. Ordningen bør avvikles.
3.9 Pleie, omsorg og helse
3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten:
Kommunen har store mangler i tjenestetilbudet for demente, jamfør satsningsområdene i
omsorgsplan 2015. Dette kommer fram av kommunens egen kartlegging. Kommunen var i gang med arbeidet, men dette synes å ha stoppet opp og tidligere igangsatte tiltak er tatt bort / redusert.
Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan eller i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har heller ikke demensplan. Kommunen har i dag ikke demensteam eller demenskoordinator, dette er fjernet med bakgrunn i økonomi.
Hammerfest kommune har to sykehjem med totalt 42 plasser. I tilknytning til sykehjemmene finnes det 2 skjermete avdelinger med henholdsvis 4 og 10 plasser. Kommunen har ikke forsterket
skjermet enhet. Fylkesmannen kjenner til at Hammerfest kommune snart er ferdig med bygging av nytt omsorgssenter og bokollektiv/ omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens.
Når det gjelder kompetanse, har kommunen ikke deltatt på demensomsorgens/eldreomsorgens ABC. Ingen av de ansatte i skjermet avdeling har fullført videreutdanning eller fagskole i
demensomsorg eller geriatri. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg stabil i Hammerfest kommune, med 18 % i 2013. Gjennomsnittet i Finnmark er 22 % og for landet 23
%. I følge tall fra SSB, har kommunen en høy andel ansatte på helsefagarbeidernivå i redusert stilling, kun 49 % arbeider 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig vel 40 %.
Når det gjelder andelen ansatte i Hammerfest kommune på høgskolenivå, arbeider i overkant av 75
% 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig 59 %.
Kommunen hadde i 2013 kun 61 % av årsverkene med relevant utdanning i helse og omsorg. Til
34 sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5 %.
Hammerfest kommune har tatt initiativ til en egen vernepleierutdanning lokalisert i Hammerfest, fra høst 2015/vår 2016. Kommunen er kjent med at de har en høy andel ikke faglærte innen noen av tjenesteområdene i helse og omsorg. Kommunen har ikke søkt om midler til andre
kompetansehevingstiltak via kompetanseløftet.
Fylkesmannen kjenner til at Hammerfest kommune arbeider med området velferdsteknologi, jamfør omsorg 2020, og da spesielt innen hverdagsrehabilitering og smarthusteknologi. Vi kjenner ikke til om kommunen arbeider systematisk med de andre satsningsområdene innen omsorg 2020;
tjenesteinnovasjon, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet
pårørendepolitikk, aktiv omsorg, annen type velferdsteknologi og tidlig innsats, for å nevne noen områder.
Fylkesmannen er bekymret for om den lave andelen høyskoleutdannede i kommunens helse- og omsorgstjeneste er tilstrekkelig til å sikre faglig forsvarlige tjenester samt at kommunen i liten grad deltar i kompetanse-/opplæringstiltak.
Helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming ytes i Tjenesten for
funksjonshemmede. Virksomheten synes å mangle kompetanse og stabilitet. Det ble under tilsyn i 2014 påpekt at kommunen ikke sikret faglig forsvarlige tjenester og at tvangsutøvelsen ikke ble regulert etter gjeldende regler. Kommunen har ikke intern kontroll med tjenesteutøvelsen, kommunen mangler vedtak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9.
Fylkesmannen har med jevne mellomrom ført tilsyn med Tjenesten for funksjonshemmede og påpekt avvik. Avvikene rettes opp og vi avslutter tilsynene. Det har allikevel vist seg at vi finner nye tilsvarende avvik neste gang vi kommer på tilsyn eller mottar tilsynssaker fra kommunen. Det kan tyde på at systemet ikke endrer seg når avvik lukkes eller at kommunen ikke har med seg sine erfaringer veldig lenge. Et eksempel er at ressurser for å ivareta faglighet settes inn når avvik påpekes, fjernes en stund etter at avvik er rettet og settes inn igjen når nye avvik påpekes.
Fylkesmannen stiller spørsmål ved hvordan Hammerfest kommune vil sørge for systematisk ivaretagelse av forsvarlige helse- og omsorgstjenester for alle personer med nedsatt funksjonsevne som mottar tjenester. Det er bekymringsfullt at kommunen ikke ser ut til å lære av sine feil og sørge for systematisk internkontroll. Fylkesmannen er usikker på om kommunen klarer å sikre et system som er basert på fakta om tjenestemottakernes behov for bistand og faglig oppfølging,
tjenesteyternes behov for kompetanse og tid til faglig oppfølging.
Kommunens vurdering av pleie og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag?
Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten,
