Fiskeren fra veidemann til "advokat"

(1)

Reidor Almds, Moril S. Hougen og John Petter Johnsen (red,)

Bygdeforslffiing gjenn0m 20 0 r ^o

Qtapir a kadem isk forlag

(2)

KAPITTEL 6

John Peiler Johnsen

Fis[<eren frq veidemonn ril (odvoltot>

..Fes[<or i dog e it<t<je som flr, nei"

Fiskerne ha, t rdirjoneltvartveidemenn. Gjennom modernisering av fisket har en hatt som formel A o-rk pe fiskerne fra veidemenn til moderne nrringsut-

svere,som er frigjort fra den grunnleggende ustabiliteten som fiskerne alltid har forholdt seg til. d.. h' ogralq.dd tIJt. endringer i fiske gjennom-de siste tiue ir. En fiske*o* 1.g ,n"kf,, -"d i 1997 ,ra at hr' i lopet av fi lr var blitc "Ad'uo- kat pd, landr.Utsagnet kan forstis slik at moderniseringa ikke bare har lyktes' men at prosessene ogsi har fstttil at fiskeripolitikk og forvaltning spiller en langt srorre rolte for"fiskernes tilpassing.t -og hverdagspraksiser enn tidligere' Moderniseringsprosessene har endra fiske fra 5' vrte en konkret' naturressurs- basert aktivitet rufta pi tradisjonelle prinsipper, metoder og kunnskaper' til en teknologisk avanse.t, lrit"rrrk prbrr.rt og d.l'ttit symbolsk aktivitet' Sporsmilet er hvordan moderniseringsprosessene pivitket fiskerne og deres praksiser' og hvilken betydning denne [arritt i"ga h"i i forhold til framtidas fiskerinrring'

Handling., o[ pra1siser kan if,ke forstis bare med utgangsPunkt i det som vanligvis oppf"ttJ, som den handlende aktaten,i dette tilfellet det enkelte fis- kende mennesket. I denne artikkelen er det valgt en innfallwinkel som betrakter handlinger og praksis som noe som foregir og struktureres giennom mange ulike relasjoner. Ogsi fiskeren er en alctst'o* f*tttdres av de forskjellige relasjoner og materirlJr ror' det handles giennom og som inngir i praksisene'

Materialene og relasjonene, enten"iet er fiskekrok og fiskesnore' regelverk for bitbyggirrg.lf,, fiskets betydning for lokal FJ*t,pivirker hvilke relasjoner som er mulige og hvordan handlinf.t og praksiser utoves og formes (Latour

(3)

Bygdeforskning gjennom 20 dr

1987 , 1996). Som handlende aktar er fiskeren et sett av relasjoner til forskjellige sosiale og praktiske mekanismer, praksiser, institusjoner og strategier. Indivi- det, som statusen fisker knyttes til, bide deltar i skapelsen av og handler ved hjelp av og i forhold til alle disse relasjonene. Forstfltt pi denne miten vil fiskeren som aktar folgelig endres nir de mekanismer, praksiser og instirusjoner som utgjor fiskerinaringa endres. Den forstielsen som legges til grunn i denne artikkelen ipner for at relasjonen mellom fisken og mennesket kan v€re bide

$'sisk og symbolsk. Dette gir ogsi rom for i studere handlinger uten ar en for- utsetter at de skjer som folge av det handlende menneskets intensjon eller rasjonalitet, men at handlingene falger av de relasjoner som mennesket bide skaper og inngir i. Det er noen av disse vekslende relasjonene som stir i fokus her. Vi skal se pi hvordan fiskeren skapes i forhold til tre ulike modeller for modernisering som har vart forsskt implementert i norsk fiske.

Moderniseringsprosesser og moderniseringsmodeller i fiskerincnringo

Modernisering har sitt utspring i ..tanken snarere enn i folelsenrr, og handler om i oppni kontroll over narur, samfunn, kropp og sjeleliv (Holm 1996:11). I norsk fiskerinrring har modernisering vert synonymr med indusuialisering, okonomisk og teknologisk rasjonalisering sia L945 (Holm 1996). Endringene i lapet av de siste 40 ira har da ogsi vart store, spesielt i forhold til flfltestrukrur og sysselsetting. I L960 var det 1 1 13 8 registerte fiskefartoy i Norge som hadde driftstid ph25 uker eller mer og som sileis kan betegnes som heilirsdrerme.l De heilirsdrevne fartoyene utgjorde i 1960 26 "/o av den registrerte fartoy-meng- den (Fiskeritellinga, SSB 1962). Til sammenlikning var det i 2000 2251fiske- fartoy over 8 m som blei betegna som heilirsdrevne. I 2000 utgjorde de heilirsdrevne fartoyene kun L7 o/o av den registrerte fartoymassen, men sto for over 80-8 5Y" av fangst og verdi i hvitfisksektoren2 og 100 7o av fangst og verdi i pelagisk sektor (Budsjettnemda for fiskenrringen 200I:22). Ogsfl sysselset- tinga i fiske har endra seg sia 1960.

Jeg har tatt utgangspunkt i heilirsdrevne fiskefartoy. En stor andel registrerte fiskefartoy har liten eller ingen fiskeriaktivitet. Bide i 1960 og i 2000 var 34 o/o av de henholdsvis over 42 000 og 13 000 registrerte fiskefartayene i Norge, ikke brukt til aktir.t fiske. De flesre av disse er mindre fartoy under 8 m.

Haifrsk: Torskefisker, uer, hai, kveite, flyndre og krepsdp. Pelagisk: Sildefisk, lodde, makrell, kolmule og diverse industrifisk.

t .

2 .

92

(4)

Kopittel 6 Fiskeren fro veidemonn til uodvokob,

I perioden fra 1960 til 2001 sank antallet heiltidsfiskere i Norge {ra 45 2373 til 14 259' Mens flesteparten av fiskerne i lg60ut fra fiskeritellirri, lssn g62) var sysselsatt (2001) falgende: pi mindre lqrstfartoyvar siruasjonen i 2000 i falgen"rrdry.tt remda

:,,T]ig^r900 fiskere var sysselsatt p6 355 heilirsdrerme fiskefartoy pi 2g m

eller stCIrre.

Omlag 3000 fiskere var sysselsatt pi 717 heiliusdrerrne fiskefartoy mellom 1 3 o g 2 7 , 9 m .

lloj-t500 fiskere var sysselsatt pi 1179 heilirsdrevne fiskefartay under

I J M .

Et betydelig antall fiskere driver ulike fiskerier i kombinasjon. Mange av de ikke- heilirsdrevn e fattoyene benymes trulig til dette. De ridende fiskerifrofitiske mil- settingene grr grunn til i anta at fangstleddet i fiskerinrringa i 6.r-Oa, vil besti av frtte heilarsdrevn e fartoy og frrre fiskere enn i dag (Fiskeridepartementet 1998, Ludvigsen 200L,..Marint program 2001,r, sNb Lgg4, St.meld. nr. 51 1997-98)' Bide de tidligere og de forventede endringene er delvis falgerav en fiskeripolitikk som er bygd rundt re modeller for modernisering i norsk fiskerinaring (Holm 1996:l l2-ll3).

Den fatste, bygdeneringsmod'ellen, har sitt utspring i mellomkrigstidas modernisering av fiskerinrringa. Det er en samarb.idrriod.ll mellom nrering og myndigheter, bygd pi fleksible. og teknologisk enkle prrd;k ;nsformer.

Denne modellen ga stor makt til fiskein. og drirra grunnlaget for det saregne salgslagssystemet i Norge, som gir fiskerne-eksklusiv rett til forstehandsomset- ning av fisk' Den andr e, industrimod'ellen,som blei introdusert i nasjonalbudsjet- tet for 1947 (St.meld. nr. 10 lg47),var bygd pi fordistiske prinsipper. Den la opp til at fiskerinalingls grunnleggende ,rr]kk.rh.t skulle or,.*irrrris gjennom planlegging, teknologifisering og stordrift. Begge modellene handler om symbolske forstielser av hvordrnl.lnn.sker kan o{arrsamhandle i et samfunn og i forhold til en usikker natur. Den redj. og riit. modellen , ressarsforvagnings- modellen,

var et svar pi de ressurrprobi.mJ, ,o- etter hvert oppstod og som langt

-gi veg blei tilskrevet framrr.Lrr.r, av det industrialiserte fisket. Denne modellen har sin opprinnelse i 1960-ira og fikk sitt endelige gjennombrudd i samband med reguleringene av torskefirk.Ifr, lggg og utover. Ressursforvalt- ningsmodellen ga rasjonalitetens fremste representant - vitenskapen - starus som problemlayseren i fiskerinrringa, ved i modellere narurer og framstille

3' T"-:q hovedyrkesfiske.re. Tidligere blei fiskere registrert som eneyrkesfiskere, hoved- Fkesfiskere og biyrkesfiskere. I da! betegnes fiskere .i,.r, ,o- hovedyrkesfiskere eller som biyrkesfiskere.

(5)

Bygdeforskning gjennom 20 6r

den som gitt. Den konstruerer naruren gjennom s)rmbolsk og vitenskapelig produsert kunnskap, og ikke gjennom sansing, erfaring og pmkrir, som i de to andre. Disse tre modellene, med opprinnelse i ulike far.i i moderniseringa av fiskets historie, har ikke avloysthverandre trinnvis. I de politiske styringrdoko- mentene eksisterer elementer fra alle de tre modellene side om side. men rela- tert til forskjellige mil og omrider i fiskeripolitikken (St.meld. nr. 51 lggT -gg).

I hverdagens praksiser blandes de ogsi sammen pi miter som skaper nye tilpassinger og som alfwer nye elementer til det netrverket av relasjoner som pivirker hva fiskeren er. I praksis bidrar de til at menneskenes handlinger skjer gjennom nye relasjoner, som endrer fiskerinmingai uventede retninger.

Pi bakgrunn av intervjuer med personer som er aktive fiskere, rkal leg pr.- sentere sju fortellinger om tilpassinger i fiske. Fortellingene viser h"oidrn praksis og handling i fiske pivirkes av forhold som inngflr i moderniseringsmodellene og hvordan fiskere som aktorer tilpasser seg. Intervjuene er strukftrert og fortetta slik at de danner sammenhengende historier, som er fortolka og satt i sammenheng med de ovenfor nevnte moderniseringsmodellene. De sju fortellingene gir innblikk i hvordan fiskeren skapes i skiftende relasjoner, og gir ogsi grunnlag for I drafte i hvilken retning moderniseringa av fiskerin*iiig kan gi i framtida.

Rosjonolisering, induslriolisering og ressurslilpossing

Fro vorierl sesongdritt lil spesiolisering - Knuf

Knut er i 60-frra. Han vokste opp med en far, bestefar og onkler som alle dreiv fiske. Knut kommer fra en kommune med tradisjoner i havfiske, men i dag er havfiskemiliaetnedbygd i denne kommunen. Sjarkfisket stir imidlertid sterkt.a Allerede mens han gikk pi folkeskolen dreiv Knut smifiske pi f orden. I 1951, da Knutvar 15 ir gammel, fikkhan tilbud fra en skipper om i v&remed'pi linefiske pi bankene i Norge og ved Island.s Faren meinte han var for ung, men skipperen lovet i ta seg godt av gutten, og han blei med bide pi bankfiske, sror- sildfiske og lofotfiske fram trl I95+. Deretter var Knut et par rurer pi triting pi

En sjark er et mindre fiskefartoy, vanligvis fra noen og fort:fot og nedover.

I- ine bestir av-et langt snore, lineryggen som det er fesia flere korter e snarer,forsyn, til. I en- den_av hvert forsyn er det festa en linekrok som egnes med passende

"gn. i.Jnier

"gni.rg"

har lina blitt kveila i stamper. I det kystnrre linefisket er forisatt egninf for hand ,rirligit, mens linefisket til havs fra storre-biter (ogsi kalt bankfiske) drives i dag;ed autolineder eg- ning skjer maskinelt. Det har effektivisert linedrifta. Pi sjoen har [nI enren v€rt sarr som langline ved at lina settes i ei lengde, eller som kortere ttobbrr. De starre autolinefanovene.

som Knuts, er spesialiserte fiskefartoy med 12-15 mann om bord, som er velegna til iange turer fra 3-6 uker til havs. Fartoyene er utsty'rt med fryseri og mange har ogsi dl.otrrrki.r., og kan dermed bearbeide fanqst om bord.

4.

5 .

94

(6)

Kopittel 6 Fiskeren fro veidemonn til <odvokob,

Gronland, far han investerte i 40 storsildgarn til storsildsesongen i 1955. Han gikk i kompaniskap med en reder og gikk pi storsilda som skipper, mens faren var med som en av mannskapet. Etter denne storsildsesongen tok Knut og faren opp lin med pant i heimen, og kjopte en bit pit 56 fot som de dreiv de bank- fiskeri, storsild- og lofotfiske med.

Etter kystskippereksamen og et par irs drift ville Knut ha starre bit. Det begynte i bli vanskelig i f& tak i folk til to dogns lineturer uti Egga, med lite sovn og dirlig matstell. Knut braut derfor med den lokale driftsformen og sarsa stCIrre: han leide bit og drog pi linefiske til Shetland. Hosten 1959 kjaptede en 7O-foting. Hoveddriftavar ni storsildfiske og linefiske pi bankene, Shetland og Frroyane. r 1968/69 bygde de si den forste nybiten, pi ca 80 fot, som de for- lenga ved irsskiftet 1973/74. Det lokale fiskermiljoet var skeptisk, de antok at Knut ikke kom til fr klare dette. Knut lyktes med sin satsing, blant anna fordi de la om fra i egne pfr land til i egne om bord og satsa pi linedrift heile iret. Flere av de andre pi stedet mitte derimot..legge inn irenerr:

Vi eksistere - rnen dam - de bd,tain, dam eksistere ikkje langer.

Knut samarbeidet ni lite i det lokale mlljoet, i stedet dreiv han i lag med den sunnmorske banklinefliten. Han bygde pi det han kunne og provde ogsi i legge seg i forkant av utviklinga. Samtidig opplevde han en veldig stabilitet pi mannskapssida; en ny og god bit gjorde at mange ville v€re med. Resultatet blei ogsfr bedre og mer stabilt gjennom heile iret.

Etter hvert trakk faren seg ut. Sammen med sine to brodre, investerte Knut 6-7 millioner i en stilbfrt pi 106 fot. I L979 gild<de pi sin forste rur vestover til Hebridene pi langefiske. I samrid med mannskapet, la de om til dogndrift, noe som okte effektiviteten med 20-25%. Dette blei dirlig mottarr av mange andre bflteiere, som meinte at Knut ville slite ut mannskapet. Men ilapetav de neste to ira la90 % av linefltten om til dagndrift. Knut satte inn filetmaskin og auro- line tidlig pi 80-tallet. 1990 kosta de den siste biten pi vel 120 fot(42 m). Sia den tid har Knut hatt to biter i drift under et relatiw strengt reguleringsregime.

Begge bitene har fabrikk om bord, noe som gjar demfleksible med hensyn til produkt og levering. De seinere hrahar de blant anna kjaptkvoter pi rot fra Russland. Knuts fiskefelt har vert de store fiskebankene fra Barentshavet til Nordsjoen, feltene vest av de britiske syer,Fnroyene og Gronland. Han er en havets veidemann som fram dl 1981 knapt var i land. Han hadde kun to frirurer fram til 1981. I tillegg administrerte han altsjal. Omkring 1990 slutta han heilt i vrre pi sjoen. Delvis pi grunn av sviktende helse, men ogsi fordi administrasjon av to biter var krevende og vanskelig i kombinere med Svrreskipper sjol.

Ni gir det meste av tida med til i ta hand om det som kreves pfl land.

i :

. i ;

(7)

Krislion - en leknologisk veidemonn

Kristian er i dag midt i femtiira. Det forste steger for guttene pi Kristians heimsted var i skaffe seg en robit, deretter kanskje en liten sjark:

Man gikk med ein liten bdt i ruagen

Faren til Kristian hadde en 50-foting som han dreiv garnfiske med, i tillegg til seinotfiske om sommeren. Kristian og broren tok etter hvert over denne biten.

Sjal om Kristian kom fra et line- og garnmiljo, blei han tidlig interessert i notfiske. Han oppfattet det som mer teknologisk avansert og mer spennende enn fiske med konvensjonelle redskap, som line og garn. Kristian likte at aktiv red- skapshandtering, riktig bruk av instrumenter og velfungerende lagarbeid var avgiarende for suksess. FIan valgte derfor det ukjente framfor det kjente.

Kristian har hatt flere biter, de siste i underkant av 90 fot. Det i holde bit- storrelsen under 90 fot eller mer presist, like under 28 m, har vart ei strategisk tilpassing for Kristian. I forvaltningssammenheng er fartoy under 28 mkystfis- kefartoy, mens fartoy fta 28 m og over er havfiskefartoy. Havfiskefartoy er underlagt et stivere forvaltningsregime enn det kystfiskefart6y er.Mens fartoy pi eller over 28 m i mange sammenhenger mi ha tillatelse og konsesjon for i driVe visse former for fiske, er reglene mer fleksible for fartoyunder 28 m. Far- toy under 28 m har storre muligheter for friere og mer fleksible tilpassinger. I torskefisket, som er viktig for Kristian, har dessuten de storste fartoyeneunder 28 m ogsi hatt storre kvoter enn de som er over 28 m. Kristian er en kystens veidemann, som falger f;rstidenes og fiskens gang, men som ogsi benytrer seg av teknologi og tilpasser seg regelverk og nye krav for i sikre sitt utkomme.

Med not fisker han sei og lodde pi Finnmarka, sild i Nordland og i Nord- sjoen og makrell pfl Vesdandet og i Nordsjoen. I tillegg driver han med snurrevadfiske etter torsk utafor Troms og Nordland.6 Han har tidligere ogsf; drevet med reketrfrl, men det har blitt nedprioritert til fordel for not- og snurrevadfiske.

Det er kun seifisket og lin torskefiske som drives i neromridet, ellers tilbrin- ges det meste av tida borte fra heimplassen. Kristian opplever det som tungt e rekruttere lokalt mannskap, og derfor har han fiskere fra andre deler av landet om bord. Han forholder seg til et nasjonalt og nordisk arbeidsmarked for fiskere.

For i holde pi folk, har de gitt inn pi et avlasersystem. De er ti mann pi biten

6' Snurrevadfiske kombinerer landnot- og trilfiske, men det drives fra bit. Nota, som likner pf, ei lita tril, settes ut og hales langs bunnen fra et fartoy som ligger i ro, fisken neipes inn i nota av tauene som trekkes sammen under haling. I motsetning til tril slepes ikke snurrevad etter fartoyet.

96

(8)

Kopiliel 6 Fiskeren fro veidemonn lil <odvokob>

- itte er ombord og to mann er bestandig pi land. Dette farcr til at de har 14 dager pi land og seks uker om bord. Mannskapet skifter hvor som helst i landet.

Kristian har ifolge fiskeripressen nok en gang bytta bit, og har i trid med sin ideologi virkelig satsa pi en effektiv fangstmaskin, men han holder seg fortsatt under 90 fot. Biten er like stor som den forrige, men full av avanserr teknologi.

som Kristian sjol ga uttrykk for, er det teknologiske viktig for han:

,28 bynne ,fr fd. sdnn datahau!

Fiskeren som bygdeboserl, forvollningstilp0ss0 industriolisl

Okonomisk rasjonalitet, planlegging og teknologi som erstatter arbeidskr aft, er viktig for Knut og Kristian. De er bide i alder og tilpassing barn av modernite- ten, og de starta sin karriere i ei tid da industrialisering var den barende ideo- logien i fiskeripolitikken. Samtidig er begge solid rufta i sine lokalsamfunn og opptatt av sin plass i stedets fiskerinaring. De betrakter seg begge som fiskere og ikke bedriftseiere, sjol om de har organisert fiskerivirksomheten i aksjesel- skaper. De anser den fiskereide fiskefliten som grunnlaget i fiskerinrringa. De har begge klart i tilpasse seg og overleve i en stadig mer formalisert, t.g.lrryrt og symbolsk fiskerinaring, der vitenskapen, kvotepapirer, forholdet til finans- institusjoner, stotteordninger for nybygg og teknologiske loysinger stadig blir viktigere for det totale utkommet.

Fleksibel modernisering

Teknologisering og kombinosjon - Jokob

Heile oppveksten tilJakob, som i dag er midt ifartiilra,var prega av fiske. Fodt og oppvokst som han er i en av landets storste havfiskekommuner blei fisker- yrket det mest narurlige for han, men det var ikke det eneste mulige valget.

Jakob beglmte som fisker som 16-iring, ombord pi en liten brislingLat. Etter brislingsesongen i 1970 var han ett er pi en fabrikktriler, bide ,o- ,-rrer7 og fisker.Jakob har etter dette ei mangslungen fiskererfaring. FIan har drevet ring- notfiske, linefiske, seifiske i Nordsjoen, skitfisktriling, brugdefangsr og kurl- fangst.s I 197 5 kjapte han egen bit, som han har drevet i kombinasjon med andre typer fiskeri. Fra 1986 har han drevet pi heilirsbasis med egen bit, og han har nfl sin tredje sjark. Det er litt ensomt i alltid v&realeine og rv og til nir

Smorer, dvs hjelper i maskinrommet, og messegutt) er typiske rekrutteringsposisjoner i fiske. Smsrer og mess er gjerne sikalte slingremenn, ,orn ,ne ta i et tak d"r d"i trenss ombord.

'.Skitfisk" er betegnelse pi tobis, oyepilog anna smifisk som benyttes til mjol-ig oljepro- duksion.

7 . B .

(9)

han blir lei av eget selskap, har han tatt seg en tur eller to med en autoliner. Han qms det er godt i vare i et storre mllja.

Jakob har satsa aktivt pi ny teknologi. Instrumentene, garnhaleren og greie- apparatet giar arbeidet lettere og reduserer koscnadene. I tillegg blir drifta mye mer effektiv. eJakob er fornoyd med tilvrrelsen. Med unntak av en periode pi slutten av 80-tallet, har det stort sett gitt bra. Pi den tida tenkte han litt pi muligheten for arbeid pi land, men fant ut at han neppe ville klare i forholde seg til det landbaserte arbeidslivers rytrne.

I det omridetJakob kommer fra, er sjarkdriftvanlig blant de som er litt oppe i ira og som er lei av i drive pi storre biter. De har mindre forpliktelser og behover ikke i drive si hardt. Det gjelder ikke forJakob, som i snitr har 2200 timer gangtid pi motoren i iret. I tillegg kommer det som skal gjores pi land.

Han driver i stor grad pi felta utenfor Msre og i eggakanten. Jakob begynte i drive langefiske med garn i lggL Det var ei ny type drift for sipass sml biter i dette omridet. Tidligere dreiv han linefiske om sommeren og hausten, men ni beg'ynte han som forstemann blant sjarkfiskerne i omridet i drive heilirsdrift med garn, noe som er mindre kostnadskrevende enn linefisket.

Jens - fro kysl- og hovfiske til heimefiske

Jens er midt ifartlfuaog fra samme bygd som Kristian.Jens beg'ynte fr drive seinotfiske sammen med faren etter niende klasse. Han har alltid vart inreressert i fiske og som unge dreiv han fiske med smibit:

Man aa jo oppfostra med det ,fi, hjelpes tel hjemme, skyte garrn 0g...

Jens var interessert i fiske, men var veldig plaga med sjosjuke. Derfor gikk han ett ir pi lerebruket i Varda. Da viren kom, hamna han pi sjoen igjen. Faren hans bygde ny bit pi 65 fot like etter atJens var ferdig i militaret.Jens tok fiske- skipperutdanning og dreiv biten i perioder. I tillegg dreiv han bide reketril og loddefiske med andre biter. I 1985 solgte de biten, ogJens kjopte seg en 35 fots sjark fordi:

Man aa jo aldri hjernme.

Det har fungert godt i v&re sin egen herre. De forste ira, fram al 1992, var han med en 9O-foter tidlig pi vinteren, far han beglmte med sin egen bit i februar/mars. Etter hvert har det blitt heilirsdrift pi sjarken. Det er fisk heile iret, og i falgeJens er det bare fantasien som begrenser mulighetene. Det er

9. Garnhaleren og greieapparat er som navnet sier, utstyr for i hale og greie garn. I sjarkfliten er garndrift, som for var arbeidskraftintensivt, i dag sterkt mekanisert.

98

(10)

Kopittel 6 Fiskeren fro veidemonn til <odvokob>

for tida ikke behov for i gi bort heimefra, men Jens drar til Lofoten hvis han mi. Han driver nesten bare med garn ni. Det er kort veg pi havet, og han har sjelden mer enn itte timers arbeidsdag. Korte sjoveger er viktig fordi v&ret skifter fort i omridet. Forskjellen fra i arbeide pi land er at en ikke gir etter klokka, men folger straumen.

Det forste iret med kvoter i torskefisket, 1990, var et vanskelig ir. Det er den eneste gangen han har hatt utsettelse pfr en termin i Statens Fiskarbank.

Ellers harJens levd godt som sjarkfisker. For i klare seg understreker han ver- dien av i ha brei og mangslungen erfaring. Det er mange smiproblemer som mi loses heile tida, og en mi kunne improvisere. I tillegg til torsk fisker han rognkjeks og sei. Vanligvis er de tre mann pi 3S-fotingen. Han har greieapparat, og de driver med 80 garn.Jens foretrekker garnfiske framfor linefiske. Tid- ligere dreiv mange med line, men ni er det bare noen fi linefiskere igjen pfl stedet. Garndrifta er ei fin drift, sammenlikna med linefisket. Han har investert i mye nytt utstyr. Jens meiner han har ligget i forkant med investeringer og var en av de forste med greieapparat i Finnmark. Det var ei investering som har betalt seg bide okonomisk og arbeidsmiljomessig, i folgeJens. De drar like mye bruk pfr 35-fotingen som de tidligere gjorde pi 65-fotingen. Det nye naviga- sjonsutstyret letter ogsi arbeidet, de veit heile tida hvor de er. Han soker stadig nye losninger og har okonomi til i satse nir han kommer over noe nytt. Ni nir han har nedbetalt bit, kreves det ikke si mye for i fi det til i gi rundt.

Spenninga er viktig forJens, og han onsker seg ikke noe anna yrke. Han vil ikke investere si mye at han mi drive hardere. Det er etter hans skjonn bedie i beholde helsa og tiene litt mindre, enn fr mitte beg'ynne i gi bort og eventuelt drive hardere for i fi nok fangst. Jens er heller ikke interessert i i begynne som mannskap pi storre biter igjen.

Fiskeren som fleksibel modernisl

Jakop ogJens er begge eksempler pi personer som starta som fiskere pi stCIrre biter, men som seinere har kombinert fiske i den industrialiserte delen av nreringa med bygdebasert heimefiske. Etter hvert som ressursforvaltningsmodellen har slitt gjennom og gitt muligheter til e opparbeide seg formelle fangst- rettigheter pi egne biter, har bideJakob ogJens gitt over til e b[ fulltidsfiskere med teknologisk avanserte og effektive sjarker. Innafor forvaltningsregimet optimaliserer de teknologien i forhold til kvotene og de driftsmessige mulighetene de har. Den fleksible moderniseringa gir dem mulighet til i ha heimbygda som hovedbase, samtidig som de driver et effektir,t og lonnsomt fiske i trid med bide fiskeriokonomiske og ressursmessige m61. De driver det mest kostnads- effektive fisket som er mulig i de aktuelle omridene. Bide Jakob og Jens har

F

6l

g

ih,

w '

H'-*::,

a

, z t '

&.

(11)

investert i teknologi som bide har forenkla arbeidet og gjort fisket billigere og mer effektivt.

Moderniserl lrodisjon

Det nye fiskerhusholdet - Lindo og Leif

Linda er i 20-Fra. Hun er fisker, fiskerkone, bakkemannskap og smibarnsmor.

Linda er gift med Leif, som er fisker med egen bit. De er fraen kommune med et stort innslag av havfiske og industriell tilpasning. Leif er heiltidsfisker og hovedforssrger pi papiret, men uten Lindas arbeidsinnsats ville det neppe gitt rundt. Sammen har de ei jente pi 5 ir. Linda arbeidet tidligere pi fiskebruket, men har i de seinere ilravnrt..landmann>r for Leif.10 I perioder er hun ogsi med pi sjoen, men det er mest praktisk at hun tar hand om den delen av drifta som foregir pi land. Da kan hun samtidig passe dattera og ta hand om hus og heim.

I oppveksten hadde hun egna line som de fleste andre pi stedet, men som jente var det farct aktuelt i bli fisker da hun blei sammen med Leif. Ni er Linda sterkt delaktig i drifta til mannen. Pi det tidspunktet de blei intervjua, var Linda gravid og noe usikker pi om hun ville fortsette med i vare fisker. I farste orhgang ville hun v&re heime med ungene, men etter hvert ville de se an hvordan det gikk framover. Det som er klart, er at det er Linda som kommer til i tilpasse seg fiskeriet og Leif sine aktiviteter.

Leif kommer fra en fiskerfamilie og har hatt flere mindre biter. Han er i slutten av tjueira. I motsetning til kona har han alltid hatt klare formeininger om hva han skulle bli. Leif beg'ynte tidlig i vrre med faren pi juksefiske om sommeren. Ellers var Leif fast inventar i egnebua pi stedet, og gjennom heile skoletida egna han line pi kveldstid og i helgene.

Da han var ferdig pi ungdomsskolen begl'nte han ombord pi en reketriler.

De forliste i Barentshavet, og Leif fikk psykiske problemer etter dette. Likevel beglmte han ganske raskt etter ulykken som mannskap hos Hans, som er en av bygdas mest erfarne sjarkfiskere. Der om bord lrerte Leif mye, og han kom etter hvert ogsi over opplevelsen med forliset.

Som 17 -iringkjapte han seg en 19 fots bit som han dreiv line og juksefiske med.rr Deretter kjopte han seg en 28-foting. Om vinteren var han mannskap hos Hans, mens om sommeren dreiv fiske han med egen bit. Ni har han en 38- foting. Der kommer han til i stoppe.

Landmann er en fisker som tar hand om arbeidet som kreves pA land, sarlig lineegning.

Landmannen avlonnes gjennom lott i likhet med mannskapet om bord.

Juksa eller juksefiske er fiske med krok og handsnore. Kommersielt juksefiske drives i dag med automatiske iuksemaskiner, der flere maskiner kan betienes av en mann.

1 0 .

r 0 0

1 1 .

(12)

Kopittel 6 Fiskeren fro veidemonn til <odvokob,

Leifvil vate sin egen herre og ha muligheten til sjol i bestemme ner han skal drive og nir han vil ha fri. De klarer i skaffe seg er godt utkomme gjennom drifta. om vinteren er det en fordel h, va:re to mann, men det e, ,rrrrrf,elig i fi med seg gode folk. Det er blitt mer og mer vanlig i vrre mannskap hos hverandre. Leif og Linda samarbeider om drifta, sjol om premissene langt pi veg legges av Leifs aktiviteter pfr havet. Vil de ha fri, si tar de fri. Frihet og fleksibilitet er viktig for begge. Datteren pi 5 ir er bf;de med pi sjoen og er ofte i bua og fisker gjennom luka. Leif sier at han likevel ikke fir ia -y. tia"til i ta seg av henne i hverdagen. Han er en del borte og sover ofte. pi bat.n. Nir Linda er med pi sjoen er de avhengige av at familien tar seg av ungen. De venter ni barn nummer to og innser at det vil by pi praktiske problemer at begge er fiskere.

Leif har kun noen fi mineders erfaring med arbeid pi land, o[ frr" kan ikke tenke seg noe anna enn fiske. Han blir ikke frista av tilbud om i uirrmed srsrre biter. Svingningene mi en leve med.

A e gla a ikke aet timesbetalinga rui igjonna et d.r.

Leif og Linda er optimistisk med hensyn til framtida i fiske. De har tru pi at de vil klare i overleve som fiskere. I Ig97 hadde de en bruttofangst pi rundt 800 000 kr. Familien har rid til i ta seg ferie. For dem er dette relahserin ga av det gode liv.

Utnyttelse ov Iokole forlrinn - Lors

Trettiiringen Lars er f erde generasjons fisker, og han begynte som guttungb i fiske sammen med bestefaren. Faren hadde en 50-foting, L- de drJi,, snurre- yad 99' notfiske pi, og fta L3-r4 irs alderen var Lars med pi sjoen n6r han hadde fri fra skolen. I Lars sin familie har alle deltatt i drifta. Mora'har tatt hand om all administrasjon, kun med unntak av sjolve regnskaps faringa.

Nir faren ko1 tilland med mye fisk, pleide han a ringe skolJn og be om at Lars fikk fri for i hjelpe til med sloyinga. Det at Lars tjente penger pl i arbeide med fisk, farte til at han blei bitt av basillen. Fran, broren og kolpirene li ogsi med robit ute pi fiorden og fiska og solgte. som unge hr"g.han rundt i buene og hjalp til med i reparere bruk.

Rett etter 9. klasse, begynte Lars som fisker sammen med faren. Sjosjuka var' og er fortsatt ei plage, men han har aldri vurdert i slutte som fisker av den grunn. Han har hatt ett opphold for i ta kystskipperurdanning, og ellers har han drevet fiske. Lars benytta anledninga tii i ta kystskipperseitifif,r, ., ir da de hadde fiska opp torskekvoten. Han var mannrkap hos ,ndre i ett hr fsr han igjen begynte ombord hos faren. Der har Lars folt rrrrrru.., og har ikke vurdert i prove annen type fiske. Han og broren har ni tatr over biten og de driver i

(13)

hovedsak torskefiske og seifiske med snurrevad i nrromridet. Biten er noen ir gammel og relativt enkelt utstyrt. Lars trives godt som skipper og reder, men syns det blir i meste laget med papirarbeid.

Etter at han stifta familie, har han ut fra okonomiske motiver reflektert over om fiske er det riktige i drive med i framtida. Lars innser at han har forpliktelser i heimen, og at han mi ta henqm til partnerens behov. Det at det er flere familier pi stedet, der mennene driver fiske, gjar det lettere. De kan da hjelpe og stotte hverandre nir det rzyner pi. Lars er ganske klar pi at han trur det ofte kan oppleves som vanskelig i sitte heime uten e vite hva som skjer. Usikkerhe- ten blir storre for de som er heime enn for de som sjol er ute pi sjoen. Lars har likevel fortsatt, fordi fiske er det mest spennende han kan tenke seg. Han opplever det som si fascinerende at han ofte ligger viken om kvelden og lurer pi hva som vil skje neste dag. Lars har ingen planer om storre bf;t og vil fortsette i drive kystfiske med heimstedet som hovedbase. Det gSar det mulig i ha bide et familieliv og et liv utenom fisket. Han har provd andre former for fiske i kortere perioder, men det frister ikke. Biten er stor nok til at de ogsfr kan drive andre steder, men Lars har valgt f; prioritere de nare fiskefeltene.

Om a skulle r0 pfi. en stnr, e bd,t, ringnofunry eller - kor a md. aare fra seks, dtte, ti mdna i ,flre borte fra hjemmet - nei da bynne a beller d ser nrc om ette en haahest d. ha i lagme ma i koya.

Han prioriterer i ha ei normal inntekt og mer fri, framfor i tjene mye og v&re mer borte.

Vi har kameratb,frta slnt. e star"re, som drefter rnye hdrdare,, som har kanskje hoinnertasen mer einn ma, eiller oss, i lott for d.re - m.en a trur - a md, innrnmme - a ail ikke bytte me denz, for a har det tross ah bedre - syns a sjol.

Ludvig - fiske og fomilieliv

Ludvig er ni midt i femtiira. Han begynte fr egne line allerede i 7-8 irsalderen.

Der han kommer {ra, var det fi som ikke kunne spleise tau som tiiring. Faren hadde ikke bit, men den eldste broren hans var fisker. Allerede pi sin forste tur pi sjoen var han sett pi som en fullbefaren fisker. Men som han sjol sa:

Ja, d,fi - nten da ha eg anTT n a.nge dr p,fi laind - snm egnar og landmann.

Landmenn og unge egnere steppa inn nir folk var sjuke, eller nir noen ville ha fri. Det var helst om sommeren at de fikk vare med.I L2-l+ irsalderen blei ungene rekruttert til kvalfangst hvis de hadde godt syn. Ludvig hadde sin forste nrr pi kvalfangst i Vestforden. Forst som 18-19-iringer blei ungdommene pi stedet tatt om bord som fullbefarne folk i de hardeste fiskeriene. Leretida pi

102

(14)

land, kombinert med smeturer pi sjaen, lrrte dem i stelle bruk og ga dem inn- faing i sjomannskap for de for alvor beg'ynte. De hadde med andi.Lrd en lang sosialiseringsperiode bak seg for de begynte som fiskere. Da Ludvig i 1958 var med en banklinebit pi stubbing for farste gang, kom erfaringa fra htrd til nyne.r2 Ludvig dreiv fiske i en periode fra 1958 og utover. Deretter gikk han til sjos. Han kombinerte kvalfangst og siafart fram til 1978. Da kjopte han en 44 fotsbit og begynte i drive fiske pi heiltid. Han tok kystskipperutdanning i militaret.

Ludvig drog til Finnmark pi fiske, og pe grunn av et samlivsbrudd kom ungene flyttende etter. Han vurderte det som enklere i vare fisker i Finnmark enn der hvor han opprinnelig kom fra. En av irsakene var at:

Det e eit beih ainna hau her d. feske p,fi einn s,i i Lofoten.

Det er ogsi kortere veg pi havet i Finnmark enn lengre sor pi kysten. Dessuten er det fisk i omridet heile iret. Ludvig har spist middag sammen med familien hver dag sia han flytta oppover. Som fisker med ,rtgrngrprrnkt i dette fiskevr- ret, har det vrrt fullt muli g Ft falge opp ungene. Det er sjelden mer enn en time til land uansett hvor han driver. Det gikk noen &r for han blei vanr til forhol- dene pi havet i omridet. De forst e &ravar ganske taffe,men etter hvert blei han kjent. Han investerte i ,rdeccarr, og det gjorde det letter e it falge med.13 Ellers hadde han med seg eldre, lokale fiskere og fikk ogsi hjelp fra andre biter.

Ara tidlig pi 1990-tallet, da de ,t .ng.i.g.rlerirg.ne blei innfort i torskefisket, var vanskelige ogsi for Ludvig. Han mitte ha ny moror og investerte mye i egnebua for i fi et skikkelig arbeidsmilja pi land. I de dirlig. etr var de bard to mann. Av og til dreiv han ogsi aleine. Ludvig kjaptesteinbitline og fiska etter steinbit med innblanding av torsk. Det var ingen lokale biter sol dreiv pi denne miten, men det var flere fremmedbiter fra Lofoten som gjorde det. Ved i legge opp til slikt.rinnblandirugsfeske>), utnytta han sin egen rpisko.rrperanse fra linefiske i Lofoten.

Ludvig driver linefiske etter torsk fra oktober til februar, og hyselinefiske om sommeren. I tillegg driver han juksefiske. De veksler mellom Lvnre to og tre mann' avhengig av sesong og kvoter. Bitene fra stedet gir ut i lag og holde"r kontakten pi feltet. Ludvig driver med mellom 15 og 18 stamper i dlgnet. Han har med ei ny haling som de setter og drar hver dag, noe som krever mye bruk.

Han drar en stubbe, setter, drar neste og setter, deretter gir de til land. Dette

Stubbing: Linefiske der lina ikke settes i en lengde, men deles inn i srubber. Ved ankomst til feltet settes noen egnede srubber i sjoen. Deretter drages og sertes det stubber vekselvis.

Stubbene egnes pi nltt etter hver dragning. Drifta foregikk tifbeten var full eller til agn og proviant var brukt opp.

Decca er et navigasjonsinstrument.

, l . i

i

t 2 .

i :

l i i

1 3 .

(15)

sliter mindre pi folk, de fir kortere tid ute pi sjoen og kan ta helg. Det er lofot- miten i drive pi. Egnerne egner kontinuerlig gjennom heile ,rka. Det er viktig i ha gode folk i bua, ifolge Ludvig. En god htrdmantr gir god fortjeneste og k n spare Ludvig for 800-1000 kr pr dag i egnerutgifter. Ilinesesongen hai han derfor en godtvant landmann som styrer arbeideii bua. Pi sjoen kai hrl gjerne ha med seg mindre vante folk. Ludvig henter folk fra linemiijoet i Lofoten, som etter hans skjonn er flinkere enn de lokale.

_ Ludvig har gjort valg med hensytr til yrke og bosted som har gjort det mulig i ha et..normalttr familieliv, noe som etter hans skjonn har vrrt viktig.

Fiskeren i modernisert lrodisjon

Linda og Leif, Lars og Ludvig soker ikke optimal tilpassing i forhold til lonn- somhet, teknologi og ressursgrunnlag. De gir uttrykk for at-deres primare mil er fr drive fiske, samtidig som de har et mest mulig normalt liv i forhold til det som skjer i bygda. Deres utgangspunkt er det de oppfatter som tradisjon, som si moderniseres og tilpasses etter behov. slik seit har de en mer 6.9r.19 aksjonsradius i forhold

llJakob ogJens. De har ogsi en mer forsiktig investe- ringsatferd

"-t1 det gjelder teknologisk utstyr. I stedet har de forsokii uflryrte regelverket slik at det gir dem mulighet til i realisere det de onsker, nemlig i

\:ere mest mulig heimebasert. Ludvig brukte for eksempel sin kunnskap lra linefisket i Lofoten til i drive innblandingsfiske da kvotene var knappe. Linda og Leif har pi sin side valgt I g)arc fiske til en husholdsaktivite,,^j., begge aktivt deltar i fisket si fremt det er mulig. Pi den mf,ten holdes kostnadene nede. Lars ga uttrykk for at han forsoker i unngi storre kostnader og at han heller ville pr6ve i utnytte mulighetene lokalt framfor i drive hardere og i tjene mer' De stir alle pfl bygdenaringsmodellens ideologiske plattform, men har samtidig modernisert tradisjonen og tilpassa den til de nye irm-"b.tingelsene som blant anna falger av ressursforvaltningsmodellens gjennomslag i fiskeri- nnringa.

Den heterogene fiskeren - veidemonn og induslriolisl, fleksibel modernisl og modernisert lrodisjonolisl

Fortellingene har vist at fiskerne i praksis forholder seg til en verden der trekk fra alle de tre modellene er viktige. Dette har result.rl i tilprssinger som kan typolo giseres s om tre forskj elli ge moderniseringsstrategier. -Ingeri

ay strate gi - ene er avgrensa til bestemte geografiske omrider, sjol om noen regioner eller steder kan vare mer eller mindre dominert av en eller to av dem. Siol om disse strategiene i hovedsak vil kunne identifiseres innafor bestemte flitegrupper, er

r 0 4

(16)

de ikke nodvendigvis strengt knyfta til storrelse. Ytterligere undersokelser kan gi grunnlag for i definere ogsi andre strategier.

De strategiene som er identifisert i denne artikkelen kan tredeles:

Bygdebaserr, forvaltningstilpassa industrialisering Fleksibel modernisering

Modernisert tradisjon

Den forste strategi en, bygdeblsert, forualtningstilpassa industrialisering, preges bide av idercfaring av og brudd med lokale tradisjoner i fiske, bide med henqm til driftsform, driftsmonster og organisering. Moderniseringa har skjedd i forstielse og samarbeid med bankvesen, tjenesteprodusenter, utsqrr- og tekno- logileverandorer. Den enkelte reder og fisker er ikke i posisjon til i ta alle avgiarcIser pi egenhand, men mi forholde seg til er stort netrverk av aktarer.

Dette er den vanligste strategien i havfiske og i det kystfisket som drives med stafie fiskefartoy. Stor kapitalinnsats, stor risiko og behov for avlanning av arbeidskraft giar det nodvendig med formelle strukturer, forutsigbarhet, plrrr- legging og god styning. Dette er en typisk storskalastrategi, der investering legger store faringer pi det mulige driftsmonsteret. Lonnsomheten kan vrre stor, men virksomhetene er sirbare for endringer i rammebetingelser som pivirker lonnsomheten i kjerneaktiviteten. Teknologi og kapiialinnsats erstaner arbeidskraft nir det okonomisk sett er mesr effektivt.

Strategien barer preg av 6, vr:re tilpassa fiskeripolitikkens milsettinger. om effektivisering og spesialisering, men verken Knut eller Kristian kan likevel betraktes som industriherrer. De er lokale entrepren rlrer, som sjol har et direkte og personlig forhold til drifta og som holder fram det fiskere ide fartoyet som det ideelle. Gjennom sine tilpassinger stir Knut og Kristian med et bein bide i samairke- og industrimodellen. Deres praksis viser at de ogsi har tilpassa seg ressarsforvaltnings"modellen. For det farste har etableringa av individuelle fiskerettigheter pi fartoynivit som denne modellen er bygd rundt, gjort det mulig f, planlegge drifta pi en heilt anna mite enn far. Fiskerne veit hva de kan fiske, og teknologien sefter dem i stand til 5 ta sine kvoter. I den grad kvoter ikke tas, skyldes det heller reguleringer enn manglende fangsterrne. For det andre har de manCIwert strategisk i forhold til det handlingsrommer som regelverket og de fiskeripolitiske milene definerer. De forholder seg og handler i forhold til et symbolsk rom av kvoter, regler, og ressursmil, si vel som ideer om brrekraft oe effektivitet.

Den andre strategien, fleksibel modernisering, preges av at moderniseringa mer folger av fiskernes onsker og behov, heller enn av overordna milsettinger og forstielser. Den blander ogsi alle de tre modellene. Fiskerne soker bide tek-

(17)

nologisk og CIkonomisk effektivitet, samtidig som investeringer tilpasses bfrde egne onsker og kvotegrunnlag. I tillegg ivaretas snsket om i kunne drive flek- sibelt og uten for sterk styring utenfra. Aktsrene, som har stor grad av auto- nomi, har vektlagt handlefrihet og mulighetsmangfold heller enn effektivitet og spesialisering. Dette er i trid med bygdenrringsmodellen, men samtidig er ikke disse fleksible modernistene bundet til heimstedet. Fisket, forvaltninga og teknologiens tilpassethet gjar atde kanvelge i gi etter fisken, eller i kombinere sjarkdrift med havfiske nir behovet mitte melde seg. Det finnes eksempler bide pi store og smi lcystfartoy som forfolger en slik strategi, sjal om investerings- nivi, ansvar for mannskap og liknende forhold bidrar til i begrense autono- mien. Investeringer skjer etter behov for realisering av nye muligheter og ikke bare som falge av effektiviseringsbehov. Lonnsomheten kan variere, men fleksibiliteten gjar detmulig i foreta raske skifter mellom fiskerier slik at sirbarhe- ten reduseres. Strategien krever ataktarene har en solid skonomi og kan foreta investeringer som ikke umiddelbart mi forrentes. Teknologi og kapitalinnsats erstatter kun arbeidskraft nir det oker fleksibiliteten. Reguleringer og rammebetingelser som gjar detvanskelig i skifte mellom ulike fiskerier og som reduserer fleksibilitet, er tilpassingas storste trussel.

Modemisert tradisjon preges av at den i stor grad er bygd pi og delvis tilpassa lokale tradisjoner pi flere omrider. @nsketom i drive nert heimstedet er viktig og legger faringer bide pi valg av teknologi, driftsform og kapitalinnsats. Det gjelder bide i fiske, sfl vel som i hushold. Dette er en smiskalastrategi som krever liten kapitalinnsats i utgangspunktet og der aktorene i hovedsak forholder seg til korte og oversiktlige lokale netwerk. Blant de heilirsdre-rne fartoyene vil det forst og fremst v&re fartoy under 50 fot som folger denne strategien. Storst mulig narhet til heimstedet, samt ligest mulig kapitalinnsats qmes i va:re hovedmilsettinga i tilpassinga. Denne tilpassinga er lite pivirka av industrimo- dellens ideologi, men forholder seg aktivt til elementer i de to andre modellene.

Innafor de rammene velges tilpassinger som gir storst mulig fleksibilitet og frihet for den enkelte fisker eller det enkelte husholdet. Tilpassinga er svrrt robust i forhold til skiftinger som pivirker lonnsomheten direkte, men opplever okende formalisering og stadig sterkere styning og minimumskrav til effektiv drift som en trussel.

Disse tre strategiene viser at fiskere aktivt samhandler med den verden de lever i. I dag takler fiskerne det fiisiske og konkrete si vel som det symbolske. I hverdagen framstir dette som en miks av tilpassinger i forhold til de rammebe- tingelsene de tre modellene fastlegger, der strategien falger av fiskerens lokali- sering og relasjoner til forskjellige elementer, som fisk, forvaltningssystem, naringsinstitusjoner, lokalsamfunn, familie, finanskilder og mye anna. Fiskeren

r 0 6

(18)

Kopitlel 6 Fiskeren fro veidemonn til uodvokob>

er fortsatt veidemann og bygdenrringsutlver,men ogse industrialist og fleksibel modernist. Sporsmilet er si hva som vil skie i framtida?

Fromtidos fisker - veidemonnen eller (odvokofen>?

Industrimodellen og bygdenrringsmodellen sokte begge fi overvinne narurens svingninger, med utgangspunkt i modeller for -.rrrr.rk"lig atferd. I sin forstielse av mennesket er ogsi disse modellene symbolske, -.r, modellene forholder seg til naruren slik den oppleves og erfares av menneskene, gjennom deres praksiser. Gjennom praksisene konfronteres modellene med

"n"irrirk verden, som krever at det symbolske tilpasses det konkrete i de gitte siruasjtner. Et sar- trekk ved ressursforvaltningsmodellen, er at den modellerer naturen og fram- stiller den som gitt. Dermed forankres rasjonaliteten i denne modellerte naruren, som menneskene mi forholde seg til i sine praksiser. Nir konfronta- sjonen mellom praksiser og naturmodell ni oppstir, mi praksisene tilpasses det symbolske. Dette endrer fiskernes opptreden bide pi havet og pe land. De kan ikke lenger forholde seg til naturen slik de oppler.ei og.rfrrei den. I stedet mi de forholde seg til de modellene av naturen som alle forvaltningsmekanismer og -ordninger legger til grunn. De sju fortellingene formidler alle"dette rrekket.

Ressursforvaltningsmodellen kopler derfor fiskerne tettere til en symbolsk, vitenskapelig konstruert virkelighet. Bide industrialisering og ,rwikling av fisket som bygdenrring har i de siste ira skjedd i relasjon til en ,y-bolrk modell av naturen. Fortellingene fra fiskerne beskriver hvordan de innafor dette slmbolske rammeverket har blitt mer effektive gjennom bruk av teknologi. Det er grunn til i trr at det symbolske rammeverket ogsi har virka tekriologi- fremmende.

Ressursforvalnringsmodellen krever at fiskerne kan forholde seg ril abstrakte modeller, tegn og tekster pi en anna mite enn fsr. Folgelig gir fiskerne ogsi uttrykk for at de i mye storre grad enn tidligere mi forlolJe seg til reguleringer, regler og symbolsk materiale i praktisk rrb.ia pi sjoen. De skal ikke bare v&te..advokater'pi land, men ogsi pi sjoen. Beretningene indikerer at noen mestrer dette.

De fiskerne som er presentert i denne artikkelen er de veltilpassede og de som har lyktes. De har lart seg i mestre bide havet og symbol.n., verden.

Dette representerer et kunnskapsskifte, en god fisker er ikke bare den som lyk- kes i i fi fisk opp av havet, -.rr ro- ogsi klarer i forholde seg til det symbolske universet. Dagens fisker er ikke bare fangstmann, som samhandler med naturen, men ogsi en deltaker i et samfunnsmessig symbolsk spill. Samtidig ligger det en fare i at hvis for mye av suksess en augjires i forhold til er.nen til i hand- tere det slzmbolske, vil makt og kontroll over fiskeressursene i for stor grad

(19)

j ij , i

t l

; l

I

' l

kunne flyttes fra praktikernes verden til ..advokatenes>>. Nlerede i dag prises fiskerettigheter hr*. Hvis kvotehandel, tilpassing til diverse regelverk, posisjo- nering og forhandling blir viktigere enn det i faktisk fiske, vil framtidas fisker- kunnskap kanskje besti mer av jus enn av fangstkunnskap. Ei slik fiskerinaring der fiskeren bare blir ..advokat", er verken i trid med fiskeripolitikken, de modellene den bygger pi eller fiskeres og fiskerisamfunns egne onsker. Ved fr erkjenne at fiskeren som aktor formes og skapes gjennom relasjoner, kan ei slik uwikling unngis. Nir vi blir bevisst at ulike styringsmodeller medfarer atakta- rer tilpasser seg og mikser bide det fzsiske og det qrmbolske pf; mfrter som skaper nye praksiser og tilpassinger, blir vi i stand til i forholde oss til prosesser som beveger verden fra det konkrete til det syrnbolske og omvendt. Da blir det ogsi mulig i fortsatt sikre at fiskeren i framtida ikke bare blir.<advokat".

Litterolur

Budsjettnemda for fiskenrringen 2001: Lsnnsomhetsundersskelser for beldrsdreane fiskefartay 8 nteter storste lengde og laer. 2000. Bergen: Fiskeridirektoratet.

Fiskeridepartementet 1998 FoU innen fiskeri og baabrak, haaner og infrastruktar for sjo*ansport.

Strategiplan.

Holm, Petter 1996: ..Kan torsken temmes>>, i Eriksen, Erik Oddvar (red.): Det nye Nord-Norge.

Avhengighet og modernisering i Nord. 109-I+2. Bergen - Sandviken: Fagbokforlaget.

Latour, Bruno 1987: Science in Action. Milton Keynes: Open University Press.

Latour, Bruno 1996: W bar aldri adrt nzodenxe. Oslo: Spartacus.

Ludvigsen, Svein 2002: ..Et lsnnsomt helirsfiske sikrer distriktene', Fiskaren 22. Aprll2002:14 ..Marint program 2001> Verdiskaping i fiskeri og havbruk er en koordinert satsing fra Fiskeri-

departementet, Nrrings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartemen- tetvia SND.

SND 1994: En markedsorientert strategi for fiskerinaringen SSB 1962. Fiskeritellinga 1960.

St. meld. nr. 10 (19+7) Om nasjonalbudsjenet 1947. Oslo: Finansdepartementet.

St meld nr 5l (1997 -98) Perspektiuer pd unikling au norsk fiskerinaring. Oslo: Fiskeridepartementet.