NYTT LIV I B U D D H I S M E N ?
0 "
R. P I E R C E B E A V E R
Stadig nye beretninger forteller om en gjenoppliving av buddhis- men i Asia, helt fra Ceylon ti1 Japan. Mange europeere og ameri- kanere g j m seg lett ferdig med en slik eventuell vekkelse. De hevder den er politisk inspirert, som en statte ti1 nasjonalismen i flere av de nasjoner som nylig er blitt selvstendige. Selv om regjeringenes anstrengelser var eneste Brsak ti1 veltkelsene i disse spesielle land, kan de ikke forklare en buddhistisk eksl~ansjon i et land som Japan. Politislte manipulasjoner eller stotteaksjo- ner ti1 fordel for religime oppfatninger og hevegelser h a r dess- uten liten virkning, dersom der ikke allerede eksisterer en l e v ende bevegelse eller en Bndelig maltt. E n g j e n n o m g h g av noen ferslte beretninger kan h a sin betydning, selv om intet avgjm'ende ltan sies om utstrekningen av denne ekspansjonen uten en grun- dig undersokelse i landene i sor- og smclst-Asia.
Ceylon hevder selv B vaere det land hvor buddhismen finnes i sin reneste form. Selv om hverken Burma eller Thailand vil underskrive denne pistanden, anerkjenner de stort sett Ceylon son1 lzrdommens hoyhorg. Burnla gjnr imil?lertid, under regje- ringens ledelse, veldige anstrengelser for B bli det forende budd- histiske land. Buddhismen i Ceylon h a r opptatt i seg vissc ani-
~nistiske og hindu trekk, men den h a r hevart det viktigste i Buddhas Izre. Buddhismen har raert den viktigste faktor i for- nlingen og integreringen av Ceylons kultur. Det er derfor bare rimelig a t den blir hetraktet av singaleserne, i motsetning ti1 hinduene, muhammedanerne og de kristne, som selve symbolet pB nasjonal enhet og egenart. Det er helt forstielig a t singaleser- nes nasjonale ledere saker B styrke huddhismen son1 en dyna- misk og samlende kraft i denne unge statens liv, sB lenge det kan gjares uten fi komme i konflikt med religionsfriheten; fast-
lagt i Bonstitusjonen, og uteu a t hinduene og andre borgere vekkes ti1 voldsoin motstand. Denne nave forbindelse mellom buddhismen og singalesernes nasjonalisme ble demonstrert i desember 1953 og januar 1954. Pressen p i Ceylon reagerte da svrcrt haylydt og ultra-patriotisk pB en engelsk avis-kommentar ti1 dronning Elisabeths foreslatte besak ti1 Tann-templet i Kandy.
Beretningene om situasjonen pB Ceylon sa~nstemnier ikke. Dr.
Charles S. Braden ved Northwestern University, en autoritet n i r det gjelder verdens-religione~~es stilling i v i r tid, dro pB en t u r rundt kloden i 1952 og 1953 for B studere hvordan de enkelte religioner pB visse felter hadde reagert p i krigen og den aktuelle situasjon. Han har lagt fram sine iakttagelser i sin nye bok, W a r , Communism and World Re1igions.l Professor Braden be- sokte Ceylon sist i rekken av de buddhistiske uasjoner, og han f a n t der ingen bevis for en vekkelse, slik han hadde sett det i Burma og Thailand.z Beretninger fra misjonrcrer pB Ceylon for- teller imidlertid fortsatt ikke bare om styrken i den buddhist- iske fornyelse, Inen ogsB om dens misjonerende karakter.3 Hvis det er slik a t regjeringen p i Ceylon h a r fremkalt en buddhistisk ekspansjon av nasjonalistiske grunner, er det like visst a t den buddhistiske befolkning setter press pA regjeringen for A fa en spesiell anerkjennelse og stcltte ti1 buddhismen og dens institu- sjoner. De buddhistiske ledere p i Ceylon ville neppe tatt initia- tivet ti1 B samnenkalle den Ferste Buddhist-konferanse i 1950, og ti1 B grunnlegge Verdensforbundet av buddhister (the World Fellowship of Buddhists) hais religionen var dclende i hjemlandet deres. Pastor D. T. Niles, en skarp iakttager, skrev s i tidlig son1 i 1943 en artikkel med tittel <Resurgent Buddhism i n Ceylonu,' hvor han fortalte om noe han ikke ville kalle afornyelse av buddhismen i dens opprinnelige forms, men aet uttrykk for en ny stramning, en rensing, og bare delvis en renessanseu. Han beskriver denne fornyelse son1 en asamfunns-bevegelsen, en m a - sjonal bevegelsew og en usamtidsbevegelses. Buddhisten pB Cey- lon faler, sier D. T. Niles, a t kravet om nasjonal frihet kan set- tes fram langt mer aggressivt av en buddhist enn av en kristen, og han ser f r a m mot den dag da landet hans kan t a plass blant
de buddhistiske nasjoner. Dr. Niles mente ogsB a t enkelte betrak- tet buddhismen som emoderne,) fordi aden tilbyr konlmnnis- men en religios ateismew. Etter a t Ceylon fikk sin selvstendig- het og de buddhistiske lederne fikk en regjering utgBtt f r a deres eget religionssamfunn, ovde ikke lenger kommunisn~en noen til- trekning pB dem. Det er mulig at de buddhistiske lederes anstren- gelser for B f B sammenkalt den Ferste Buddhist-konferansen i 1950 delvis skyldtes onsket om B skaffe Ceylon olit prestisje blant de huddhistiske nasjoner, men onskeligheten av buddhis- tisk enhet synes B ha vaert et sterkere motiv. TiBret som er gBtt siden D. T. Niles skrev sin artikkel, synes 5. ha gitt denne budd- histiske veklielse pB Ceylon bade storre Bndelig dybde og storre vingefang, selv om den kanskje fremdeles i hunn og grnnn er en nasjonalistisk bevegelse.
Der synes B were alminnelig enighet om a t der er en virkelig ekte fornyelse i Burma. Det Kristne R i d i Burma ofret den stor oppmerksomhet pB sitt Brlige mete i 19E13.~ Professor Braden legger fram atskillige beviser for den.B Det er mulig a t denue vekkelsen ikke er oppstBtt som en hevegelse hlant massene, og at den tvertimot er blitt drevet fram av politiske og religivlse ledere, men den er ekte, og her langt mer enn lokal betydning.
Selv om den 20, artikkel i Burmas forfatning garanterer sam- vittighetsfriheten og friheten ti1 religios pavirkning, anerkjen- ner den 21. artikkel buddhismens spesielle stilling som landets nasjonale tro, som melloln nitti og nitti-fem prosent av landets borgere tilhorer. De buddhistiske regjeringsmedlernmers hold- ning er klarlagt i ordene ti1 justisministeren, U Chan Htoon:
uAlle grener av nasjonens liv, innbefattet sivilisasjon, kultur, litteratur, rett, sed og skikk etc., er vokst opp f r a og h a r frem- deles sine rvtter i buddhismen. I f d g e historien h a r buddhismen sMtt rot i Burma for lner enn to tusen Br siden, og en kan si a t Burma er det leaende buddhistiske land.), ((Vi er av den faste overhevisning a t tiden nB er kommet da vi mB f B alle landets innbyggere ti1 B leve etter Buddhas Iaere.oT
Regjeringens holdning nBr det gjelder stotten ti1 buddhismen er klarlagt av en a m e n av dens medlemmer, Innenriks- og reli-
gions-ministeren, U Win: <Religionen vBr har viert forsnmt i seksti Br siden Koug Thebaw, troens forkjemper, ble styrtet (av britene). E n religions franlgang er, som dere alle vet, avhen- gig av en hersker, som virkelig nnsker B fremme den. NBr vi mangler en slik hersker, vil religionen forfalle i alle dens t r e funksjouer. Da vi ble nektet frihet, hvordan gikk det sB med vBr religion? Sanghas (kirken) ble splittet i forskjellige sekter.
Koutakten mellom presteskapet og lekfolkene var utilstrekkelig.
Der var rene uBr pB k r d e menn. Det religim liv ble forsemt, og mnrket felt iner og mer over Sasana (laxen)
. . . .
Det ernok s B a t endog etterat kong Thebaw ble styrtet, forsekte den buddhistiske befolkning B styrke den store religionen som best den liunne
. . . I over seksti Br holdt folket Cram med dette verdifulle arbeid uten noen stotte flsa regjwi~lgen. De var de virkelige troeus forkjempere i den tid vi ikke hadde den tro- faste hersker. NB har situasjonen endret seg. EunB en gang h a r vi gjenvunnet vBr uavhengighet, og vi h a r fBtt en regjering, valt i henhold ti1 forfatningen. Det er uunnghelig a t regjeringen da blir Troens forkjemper, pB vegne av folket som valte den.as Regjeriugen inntar den holdning a t den kan fremme budd- hismen uten B opphoye den ti1 offisiell stats-religion og uten B krenke noen a m e n religion. Iuuenriks- og religionsministeren, som talte i sB sterlre ordelag om nodvendigheten av a t regjerin- gen tok pB seg rollen som Troens forkjemper, erklaerte pB et Rrsn10te ti1 K.F.U.M. i Rangoon: aDet er regjeringens politikk B oppmuntre alle religioner, og B hjelpe ti1 a t vBrt folk blir mer r e l i g h t , uteu heusyn ti1 hvilken religins tro det har.ua De regje- ringeu la Cram forslaget on1 B opprette det Buddhistiske Sasana- rQd for Burma, uttalte statsminister U Nu: aNBr vi legger fram dette lovforslag, er det langt f r a vBr hensikt pB noen m&te B gjnre urett mot andre religioner som muhammedanismen, hiudu- ismen, kristendommen eller Budedyrkelsen. Vi er utelukkende blitt ledet av nnsket om B bekjempe mest mulig effektivt de antireliginse krefter som dukker opp overalt.u1•‹ Regjeringen hev- der a t der ingen virkelig forskjell er mellom den hjelp som ytes buddhisrnen og de subsidier som kristne skoler fir?'
Professor Braden nlener den virkelige grunnen ti1 at regje- ringen stotter det nye buddhistiske program er anodvendigbeten av B gjere noe positivt for B motarbeide den kommunistiske ideo- logi som har fBtt innpass i Burma og som maktmidler ikke har klart B s t o p p e ~ ? ~ Han tviler pa om en fornyelse f r a toppen og nedover kan lykkes dersom den ikke fBr en oirkelig oppslutning fra nettopp de massene son1 komn~unisn~en appellerer til. Fra dette synspunkt vil en realisering av regjeringens sosiale og oltonomiske program v z r e avgjerende for styrken i den budd- histiske fornyelse.
Det kan nok vaxe at regjeringskretser i Burnla ser kampen mot en kommunistisk ekspansjon som en av de viktigste opp- gaver i landet, men beretninger derfra synes B vise at de ogsB onsker en Bndelig kraft son1 kan forme og forene det nye nasjo- nale liv. Der er dessuten atskillige ting som tyder pB at budd- histiske intellektuelle, bide prester og lekfolk, er overbevist on1 at buddhismen kan og m i utfordre ikke bare kommunismen, men ogsB det sBkalte kristne vesten. Ved B ta ansvaret for en internasjonal buddhistisk misjon, kan ogs% Burma hBpe yB en Bndelig lederstilling og innflytelse i Asia og i verden for ovrig.
Burmas buddhistiske ledere tror for fullt alvor at bare den buddbistiske tro har nekkelen ti1 lesningen av verdensprohle- mene og kan gi et grunnlag for en verdensfred. Dette syn deles av buddhister i andre land. Det er en lzere som ble dosert for et kvart Brhundre siden av T'ai Hsii, den fremste lederen for den buddhistiske fornyelse i Kina, som krig og kommunistisk styre satte en stopper for.13 Verdensfreden har v z r t et av de viktigste anliggender ti1 The World Fellowship of Buddhists siden det ble startet i 1950, og det har vaert et av organisasjonens uttalte inBl B f B startet misjonsvirksombet i resten av verden. Justisministe- ren i Bunna, U Chan Htoon, erklzerte i et referat fra den ferste Buddhistiske Verdenskonferanse pB Ceylon i 1950: aVi lever nB under truselen av en ny verdenskrig som vil fore med seg menneskehetens totale utslettelse. Alle verdens folk er grepet av angst og leter fortvilet etter en vej bort f r a denne truende kata- strofen. Bare buddhismen kan vise denne veien, og derfor ble
den Buddhistiske Verdenskonferanse holdt pB Ceylon i mai 1950.
Der var buddhistiske deltakere fra 29 land, innbefattet nesten alle de viktige landene i Vesten. En ting var tydelig pB konfe- ransen, og det var at hver eneste en av deltakerne var overbevist om at huddhismen er den eneste ideologi son1 kan gi verden fred og redde den fra krig og undergang
. . . . NB er det gunstige tidspunkt og anledningen vi has ventet p i ti1 B vinne Vesten for buddhismens p r i n s i p p e r . ~ ' ~
Den 2. Verdenskonferanse, som ble holdt i Tokio i september 1952, vedtok fdgende uttalelse: U I denne verden av lidelse er menneskehetens velferd sB vel som vBre nasjoners sikkerhet i ytterste fare. I dette kritiske oyeblikk vil vi, representanter for buddhister av alle nasjoner, hoytidelig forplikte oss i Buddhas hellige nzrvaer, ti1 B forene de buddhistiske krefter i verden i Hans nidige lys; ti1 B forkynne Buddhas sannhet ti1 alle verdens folkeslag; og ti1 B streve for B frernme den gjensidige tjenestes vei i en Bud av kjzrlighet og tilllt, for pB den ~nBten virke for varig •’red og lykke i den uselviskhetens Bnd son1 Buddha l z r t e . d 6 Dette tema gikk ogsB stadig igjen i talene som ble holdt i Sanchi, India, da relikviene av Moggalana og Sariputta hoy- tidelig ble flyttet dit i fjor?"
Ved motet i Burmas Kristne RBd 1953 ble det videre berettet at abuddhistene sier at de kristne holder pB B odelegge hele ver- den. Bare i vBr tid has de kristne nasjoner i Europa og Amerika kjempet mot hverandre 1x5 det mest blodige i to verdenskriger.
Og de forbereder seg pB B slippe 10s den tredje verdenskrig, som vil bety slutten p i vBr sivilisasjon. Buddhistene sier at de m i gjore noe for de kristne nasjoner sprenger verden i l ~ f t e n a ? ~ En annen av de Iedende menn i Burma, Sithu U Ba Khin, sa i et foredrag ti1 et kristent forum: .Den moderne vitenskap has gitt oss atom-bomhen, det llittil frykteligste produkt av den men- neskelige intelligens
. . . . I stedet for !ihruke intelligensen bare
ti1 B t e m n ~ e og nyttiggjore atomenergien i de ytre ting, hvorfor
ikke soke B f R herredomme over atomenergien inne i oss. Det
vil gi oss den aindre fred,,, og vil g j w e det mulig for oss B dele
den med alle a n d r e . . . Liksom lyset i en enkel stake har makt
3
-
Norlk Tidsskrift for Misjm. 11.97
ti1 R fordrive morket i et rom, kan det lyset soul skiuner i et nlenneslie hjelpe ti1 B fordrive morket i mange audre. A fore- stille seg a t det gode liau frenlmes aed onde midler, er ikke bare en drom, men et mareritt. Tenk p i Korea. Etter tapet axr over en million menneskeliv pB begge sider av fronteu er vi ikke kom- met nrermere freden, inen lengre bort f m den. Det er lrerdommen vi h a r fitt. Bare en endring i selve menneskenes indre holdning ved religionens hjelp er imningen. Det soin trengs n i , er B mestre vBre tanker slik vi mestrer vBre ti11g.u'~ Buddhismen, he\des det, vet hvordau dette skal oppnBes.
E t annet hevis pB utstrekningen av deilue buddhistiske ekspan- sjon er den nye pagoden soul regjeringen lot bygge i Rangoon son1 opphevaringssted for relikviene etter Gautamas disipler, Moggalana og Sariputta. Den kalles Iiaba-Aye pagoden eller Verdensfredens tempel. E n kau ogsB nliuue 0111 at statsnliniste- ren d a h a n anbefalte daunelsen av det buddhistiske Sasana- rBd, erklrerte a t arBdet skal sende buddhistiske misjonrerer ut 11% samrne m i t e som andre land har sendt misjourerer ti1 0ss2.l0
Hegjeringen i Burma h a r skapt nye organer for foreuing og styrking av huddhisnlen b i d e inuenfor og uteufor Burma. Sasa- na-rBdet i Burma ble etahlert i 1950 og skaffet huddhisinen en slags selltraladininintrasjon i landet, for farste gang siden monar- kiets fall. RBdet bestir aa representanter for Sangha eller inunke- wsenet, valte represeutanter fra forskjellige buddhistiske orga- nisasjouer og enkelte regjeringsoppuevnte n ~ e d l e m i n e r . ~ ~ RBtlets program t a r sikte pB A restaurere templer, oppmuntre ti1 studier av buddhistiske doktriner, ti1 B praktisere Buddhas lrere og ti1 B spre buddhisn~en utover verden." l o r i gjennoinfore dette pro- granuuet h a r r i d e t 4 pernlaneute k ~ m i t e e r . ~ ~ Den ene skal fremme trykking, distribusjon og lesing av de huddhistiske skrif- ter. E n a m e n arbeider for B f i folk ti1 B uleditere o$ ti1 B leve etter Buddhas lrere. Deu tredje er propagandakomiteetl, sonl h a r ansaaret for ~ n i s j o n s v i r l ~ s o m h e t e ~ i innenfor og utenfor Burma, deri innbefattet oversettelse av skriftene ti1 frenlmede s p r i k og utgiaelse av hlad og baker p i hurmesisk og eugelsk. Den fjerde
er finanskomiteen. Bortsett Ira nybyggings- og restaureringspro- grammet, som m i ha kostet store summer, var den finansielle stette regjeringen ga ti1 ridet, s v m t liten de to forste Brene.
Dersom ikke disse bevilgningene blir 0Bt gatislie betraktelig, synes det som om finanskomit~en m i reise store summer fm religiose organisasjouer og fra hefolkningen.
Ridet has gjel~innfort eksainener av forskjellige grader i kjennskap ti1 de huddhistiske skrifter. Et Pali uuiversitet hle gruniilagt i 1950 ined 22 forskjellige colleger spredt rundt i lan- det. For f B adgaug der iuB en ha bestBtt de hoyeste av disse kunnskal)sl~rever.2S
hlisjonsarheidet blant de animistiske folkeslag i Burma ble organisert i 1946. Pastor G. P. Charles forteller at den buddhis- tiske rnisjon i Burmas fjellstrok liar 22 siasjoner, skoler og lilostre, og har sendt ut 65 n~isjonaxer ti1 fjell-landet, livor de ved sin forkynnelse has omvendt t u ~ e n e r . ~ ~ Der er to frittstiende organisasjouer som er interessert i utbredelsen av huddhismen utenfor Burma. Den ene er burmesisk, og heter Det Internasjo- nale Buddhistforbund. (The International Buddhist Association.) Den andre ledes fra utlandet, The World Buddhist Mission. Den hle startet av en engelskmanu, mr. Frances Story.15 En tidligere italiensk katolikk, soln n i betrakter seg som en hurmesisk budd- hist, U Lokanatha, har foretatt flere inisjonsreiser ti1 Europa, Amerika og forskjellige land i AsiazG
Buddhistene i Burma viste sin oppslutning om denne nye vek- kelse ved den begeistrede mottakelse de ga relikviene av de to Buddha-disipler, da de ble tatt p i en tur gjennom landet, og ogsB x-ed den interesse de har vist for forheredelsene ti1 den kom- tnende internasjonale buddhist-konferanse. Den 3. huddhistiske Verdenskonferanse skal holdes i Burnia i 1954. Enda viktigere blir imidlertid Det 6. Store Buddhist-RBd, soin vil vaere sanilet ti1 mote i to Br, fra mai 1954 ti1 mai 1956. Dette er ineut i x e r e en fortsettelse av de gainle Buddhistiske Autoritative RBd. Det Tredje og det Fjerde RBd ble holdt under Kong Asoka i det tredje Brhundre fer Ihistus og under Rang Kanishka i det farste Brhundre etter Kristus. Representanter for huddhistene over
99
hele verden vil der ~ n n t e s for B drofte felles problemer og for B arbeide med Skriftene. Etterat RBdsmntet er slutt, vil de byg- ningene son1 er reist for dette formBlet, bli nyttet ti1 et nytt huddhistisk ~ n i v e r s i t e t . ~ ~
Buddhistene i India utgjor en altfor ubetydelig rest ti1 a t der kan tenkes en stnrre vekkelse der. Likevel holder buddhismen igjeu pB B bli en levende kraft i landet hvor deu oppsto, men hvor den ogsB for lenge siden ble utkonkurrert av hinduismen.
Mange indere synes a t buddhismen passer langt hedre inn i dagens situasjon e m hinduismen, og de kan ogsB gB over ti1 den uten a t naboene synes de handler upatriotisk. Den synkretis- tiske neo-hinduismen gir dessuten gjerne plass for det son1 opprinnelig var en reformbevegelse iunenfor hinduismen. Det skyldes ikke hare pietet mot fortiden at Asokas Hjul finnes i Indias flagg og Asokas lever i nasjonalvBpnet. Vecl Sanchi-fei- ringene talte statsminister Nehru om hvordan laeren ti1 Gautama Buddha, Koog Asoka og Mahatma Ghandi er smeltet sanlmen.
Han sa at de nasjonale symboler var valt med hensikt for B n ~ i n n e folket om landets zrerike historie og for B tjene som tegn p i vennskap med alle folk i verden." En kan her se en parallell mellom Indias onske om B vrere Asias ledcnde nasjon, mer ved hjelp av sin moralske innflytelse enn sine militme maktmidler, og det Bndelige herrednmme som Gautama, Indias stnrste s0n11, skal eve over nasjonene i sor- og ost-Asia.
Alaha-Bodhi-selskapet, som ble grunnlagt av en buddhist f r a Ceylon, h a r arbeidet i seksti Br for B bringe Buddha tilbake ti1 landet hvor han ble fndt og levde, og ti1 5 identifisere blomstrin- gen av indisk kultur med bucidhismens framgang. Selskapet har lykkes i en hemerkelsesverdig grad. Da en komite med bBde hin- duer og buddhister av styresmaktene i Bihar fikk overlatt kon- trollen med templet i Buddhagaya, den helligste av alle budd- histiske helligdonmer, betydde det i virkeligheten at neo-hindu- ismen aksepterte arven fra Buddl~a.~' De store festligheter ved Sanchi da relikviene av Buddha-disiplene ble nedsatt der, og Maha-Bodhi-selskapets 60-Brsjubileum samtidig ble feiret, viser i hvilken grad regjeringeu og hindu-lederne er villige ti1 B hedre
buddhismen. En indisk professor i teologi, som nR er i De forente stater, sier at buddhismen vender tilhake ti1 India egjennom bak- dvrrena.
De jordiske levninger av to av Buddhas ledende disipler, Mog- galana og Sariputta, ble oppdaget aTr en britisk general i 1851 under ruinene av et tempel ved Sanchi. Han overleverte dem ti1 Britisk Museum, hvor de siden har v z r t oppbevart. Nylig leverte den britiske regjering dem tilbake ti1 Indias regjering. Maha- Bodhi-selskapet ble gitt overoppsynet med relikviene, son1 ble brakt rundt pR en tur ti1 Ceylon, Burma, Thailand, Cambodia og Laos. Buddhistene i alle disse landene strommet ti1 for R se reli- kviene og for R tilbe detn. I mellomtiden bygget den indiske re- gjering et tempel eller vihara ved Sanchi. Dit ble relikviene av de to disipler, sammen med andre buddhistiske relikvier fm mange land, f e r t i hoytidelig opptog f r a Calcutta. Ti1 stede ved nedsettelsen av relikviene i templet var bl. a. statsminister Nehru, visepresident Radhakrishnan, statsminister U Nu f r a Burma, Ceylon's innenriksminister Ratnayke, og offisielle representan- ter f r a andre asiatiske land. I sammenheng med denne heytide- ligheten ble der holdt en internasjonal buddhistisk kultur-kon- feranse?l
For fire Rr siden gikk dr. B. R. Ambedkar, talsmannen for de kastelese, over ti1 buddhismen. Han oppfordret de kastelme ti1 R fvrlge ham, og t a l k for en buddhistisk misjons-bevegelse. Dette var et hardt slag for dem som frelndeles hadde hRpet a t han ville lede de kastelme ti1 kristendommen. Samtidig la hindu-lederne merke ti1 at han altse ikke trodde denne folkegruppen ville v z r e best t j e ~ t t med et forsvrk pR innlemming i den store majoritets- gruppen av indere. Der er dem som hevder at Ambedkar's hand- ling bare var ment som en utfordring ti1 Iiongress-partiet. Like- vel viser den at tilslutning ti1 buddhismen er et alternativ for de indere son1 ikke onsker R bli helt identifisert med hindu-gruppen i landet.
Professor Braden fikk delvis motstridende meldinger om budd- hismens stilling i Thailand. Han fikk here om vrlrt tilslutning ti1 templene og om flere nye avdelinger av Buddhist-forbundet. I 101
tillegg ti1 dctte fant ha11 ogsA e t annet hevis for e n fornyelse, og det e t meget viktig et, nemlig den store #king i produksjon og salg av buddhistisk litteratur av forskjcllig slag. Det hlir pAstAtt a t deime okingen representerer 300 prosent i de siste to Ar. Rudd- hismen i Indo-China syncs deri~not, ifolge professor Bratlen, ilike 4 h a srerlig vitalitct, selv om dette vescntlig gjelder nordligste delen a v l a ~ ~ d e t . ~ ' PA d m annen side knnne presidenten i hlaha- Bodhi-selskapet fortellc a t da hall var i Camhodia med relikvicne av Buddhadisiplene a s t r o n m ~ e t inillioner fir mennesker ti1 i dettc lille landet
. . .
, og hyllet spontant, iklic hare relikvienc, men ogsA den mektige og evige And bak d e n ~ n . ~ ~I J a p a n nt\,ikler huddhismen, i likhet med Shintoismen, r n lang rekke sekter. Mens der fnr siste krig var 53 forskjelligc sekter, e r der i dag 257.3a De aller fleste axz dein kan hetraktes som utloperc av de gamle sekter, men iallfall 31 a\. dc nye organi- sasjoner k a n ikke hli regnet for varianter av noen av dc. g a ~ n l c sekter. Dr. Tetsutaro Ariga, icologisk professor ved d e t keiser- lige Kuoto universitetet, skriver i J a p a n Christian Yearhook 1952 oln denne mengde a r sekter og spor om de er ct tegn 118 styrke eller svakhct i den japanske hudclhisme. Han svarer selv vet1 A si a t h e r sekt mh studeres separat og a t svaret derfor vil variere fra sekt ti1 sekt. Da sektene ikke f a r noen okono~nisk s t d t e f r a regjeringen og rnA Mare seg helt 114 egen hAnd, konkluclerer pro- fessor Ariga slik: uDet minste e n k a n si, er at dette fcnomen viser hvor seiglivet den huddhistiske tradisjon cr og hvor godt den kan omstille seg ti1 etter-krigs-situasjoncn i Japa11.r" En demokratisering av organisasjonen cr et annet m a r k e r t trclik i huddhismen a\. i dag. E n kan merke en tendens ti1 4 la prestcne hli m e r og mer toppfigurer, sanitidig son1 administrasjonen glir over i hendene ti1 valte tillitsinenn. Jodo-Shin-sekten hlir nA ledet av e t Arsmote, hvor halvparten a v de delegerte s ! d a a r c prester og halvl~artcn l ~ k f o l k . ~ ~ Atsldlig vekt leggcs o & i pA hjelpen ti1 buddhistene i utlandct, swrlig i De forente stater, hvor de fleste av japansli rett ikke kan lese japansk og derfor 1114 h a engelsktalende prester og lerere. Den vitenskapelige standard er bay, og e n lian merke e n tendens ti1 A soke tilhakc ti1 telistcr
i pali, sanskritt og tihetansk, for
B
finne den opprinnelige mening i Buddhas Ireresetninger. Dr. Ariga forteller at lederne h a s et sterkt misjonssyn, og sde tror at de h a s noe helt spesielt B tilby n ~ e n n e s k e h e t e n s . ~ ~De buddhistiske templer og skoler i Japan h a r en temmelig anstrengt okonomi. Det skyldes a t deres store landeiendommer ble konfiskert og delt opp i mange s m b h ~ u k etter det jordreform- programmet som okkupasjonsmakten gjennomferte. Siden feide inflasjonen bort verdien av de statspapirer og penger son1 hlc betalt for ~lem.~O Som en felge av de reduserte inntekter bar mange prester mBttet ta annet deltidsarbeid for B klare sitt underhold. Der er ikke lenger mange rikfolk som kan gi store donasjoner, i stedet kreves en inengde smhgaver for B liutine gjennornfore de nedvendige hygge- og reparasjonsarheides. Bide huddhister, shintoister og tilhengere xv de mange nye sekter lov- priser og vokter religionsfriheten son1 er slStt fast i landets nye grnnnlov.
Den Andelige vitalitet er mest fremtredende i dc nye sekter som s t a r utenom bBde shintoismen og buddhismcn, men hudd- hismen er langt fra deende. E n kan kanskje ikke tale om inyne- fallende vekkelse, men der er ingen tvil om at buddhismen synes sterkere enn for krigen.
Buddhismen i China gikk stadig tilbake i det siste kvart Br- hundre for kommunismen kom ti1 makten. Krigen gjorde ende pB den veklrelsesbevegelsen som vant atskillig framgang fra 1920 -1930. Den kommunistiske regjering h a r angrepet buddhismen systernatisk og voldso~nt.~' Teinpler og ten~peleiendon~mer er kon- fiskert og nyttet ti1 verdslige formil. bfunker og nonner har i stort antall mattet gB tilhake ti1 arbeidslivet, og de soin liar fBtt lov B hli i klostrene, har ogsh mBttet starte eproduktivt a r b e i d ~ . Noen f B templer er tillatt holdt Bpne. E t kinesisk huddhistfor- hund, som omfatter ogsB Mongolia og Tibet, blc organisert i juni 1953, tydelig med regjeringens els sign else?^
F r a denne oversikten kan en kanslrje forsolrsris slutte a t mens buddhismen hurtig mister fotfeste i China og stagnerer i Indo- China, h a s den framgang i Japan og Thailand, viser sterke tegn
ti1 fornyelse og vekkelse i Burrne og Ceylon og h a r fBtt e t n y t t fotfeste i India. T o a v d e viktigste nye t r e k k i utviklingen e r en folelse a v cnhet, med en verdensorganisasjon ti1 B frenlme den, og en s t e r k r e k s t i lnisjonsinteressen etter a t den h a r w e r t nesten borte i flere Brhundrer. Hvis disse f m s t e tegn vokser ti1 en virke- lig s t o r vekkelse, synes det Mart a t bade inspirasjonen ti1 vek- kelsen, ledelsen av den og midlene ti1 i f m e den f r a m vesentlig
~ i l k o m m e f r a B u r m a , fulgt a v Ceylon.
H E N V I S N I K G E H
'
Hraden, Charles S.: War, Con~mnrlisrrl and World Religio~ts (Nrw York 1953.).Braden s. 115.
"Survey of the year 1952s i Interltnlio~ml Kcr~irw of Missio~~s 1953 s. 24.
4Niles, D. T.: <Resurgent Buddhisln in Ceylon and the Christian Chnrchn i Inler~mlional Revietu of Missions 1943 s. 258---263.
6 Se syv rapporter fra studiekommisjonrr i Lel God Spenk (Bnr~na Christian Council Annual, 1953). Det e r fdgende: 1. nBuddbism in Burman av G. P. Charles. 2. aPromotion of Religion in Rurrna~ av G. P. Charles. 3. aRcvival of Religion in Burluau av I;. P. Charles. 4.
aRevival of Buddhism in Burmaw a\. U PC Mg Tin. 5. aPsyclrological Approach to the Buddhist> av U On Kin. 6. <The Christian Approach to the Buddhist> av U Kyan Ten. 7. <<The Attitude of the Bnrnra Buddhists towards Christiansn av Sayadaw U Narad:~.
8Bradcn s. 105-114.
Sitert av G. P. Charles i Let God Speak s. 32.
Ibid, S. 27-28.
0 Sitert i aSurvey of the year 1952, i Irtler~~nlio~zal Review of Mis- sions 1953 s. 25.
'O Sitert av G. P. Charles i Lel God Speak s. 34.
lXRraden s. 112.
la Ibid.
l3 Se f. eks. erkliering av T'ai Hsii, sitert av Y. Y. Tsu: uThe Status of Onr National Religions i China Her Own Inlerpreler, rcdigert av hI. T. Stauffer (New York 1922) s. 53-54.
l4 Sitert av G. P. Charles i Lel God Speak s. 31.
'EAriga, Tetsutaro: the Non-Christian Hcligions, i The J a p a ~ ~ Christian Yearbook, 1953, redigeri av B. I.. Hinchman 03 Robert W.
Wood (Tokio 1953) s. 56.
104
l s S e de mange taler referert i Maha-Bodhi, 1953 nr. 1-2. Detlc cr organet ti1 Maha-Bodhi-selskapet, Calcutta.
17U P e Maung Tin: *The Revival of Buddhism i n Burmar, i Let God Speak s. 42.
1s lbid. s. 45-46.
lo Sitert av G. P. Charles i Lel God Speak s. 33.
'OBraden s. 111. Lel God Speak s. 32-33.
21 Lel God Speak s. 29.
22 Ibid, s. 33.
2Vbid. s. 35. Braden s. 111.
"4 lbid. s. 40.
2s Braden s. 113.
20 Let God Speak s. 40--41.
Z'Henvisninger i taler av dr. Spama Prasatl Rfookerjee og stat>- minister U Nu ved Sanchi, Mahn-Bodhi, 1953 nr. 1-2 s. 19, 29.
28 Braden s. 111.
z8Maha-Bodhi, 1953 nr. 1-2 s. 4.
80 Ibid. 1953 nr. 11 s. 362. Jfr. 1952 nr. 7 s. 241-250. Overforingell nv kontrollen skjedde 26-28 mai 1953.
S'Ibid. 1953 nr. 1--2. Hele nummeret e r viet begivenheten, med referat av taler og hilsener.
3" Amhedker, B. R.: ~ B o d d h a and the Future of His Religionn i Maha-Bodhi, 1950 nr. 4--5 s. 117-118, 199-206. Artikkclen i forkor- tet form hle gjcngitt i The Indian Social Reformer, 1950 s. 284-285, og i The Missionarg Research Librnr!] Occasional Bulletin, 1950 nr. 5.
"
Braden s. 96.84 Ibid. s. 90.
*=Maha-Bodhi, 1953 nr. 1 2 s. 19.
so Ariga, Tetsutm'o: Anf. skrift s. 47-67, sa?rlig s. 5 3 - 4 4 ,
37 Ibid. s. 54.
381bid. s. 55.
lbid. s. 58.
40 Braden s. 23-24.
41 I b i d 75-77.
4a China Bulletin of the F a r Eastern Join1 Office, 1953 nr. 13 og 14.
