N A S J O N A L I S M E , K O M M U N I S M E O G D E M O K R A T I I D A G E N S A S I A
av
A A D E L B R U N T S C H U D I
Opprnret i Tibet fortsetter B oppta sinnene selv i v i r idylliske krok av verden. NB har en internasjonal juristkommisjon laget en rapport som konkluderer med a t China har begBtt folkemord i Tibet. Dette er langt alvorligere enn hva tidligere anklager har dreiet seg om, nemlig a t China har brutt sine lnfter om indre selvstyre og undertrykt tibetanerne nasjonalt og religinst. Og denne siste anklagen er ovenikjnpet fremsatt av en uavhengig og upolitisk instans. E t slikt dokument har sin betydning, selv om det ikke f i r noen umiddelbare praktiske fwlger.
Kritikken mot China ute i verden har i alle fall vaert tatt alvorlig av lederne i Peking. De har s a t t i sving hele sitt propa- ganda-apparat for
B
bnte p i virkningene. Landet rundt har folk vaert trommet sammen ti1 mnter for & erklaere sin stntte ti1 regjeringens politikk i Tibet, og for B uttrykke sin beslutning om ikke i tile noen innblanding i Chinas interne saker. Den lille kristne minoriteten danner ingen unntagelse her. En av lederne (C. Deng) har ti1 og med sagt a t Chinas politikk i Tibet er uttrykk for en sserdeles humanitzer innstilling.Den kritikk som er kommet ti1 orde i India, har ipenbart gjort et sserlig dypt inntrykk. Om og om igjen har det offisielle kinesiske nyhetsbyriet slBtt fast a t denne kritikken uteluk- kende kommer fra (<indiske ekspansjonister>). Amerikanske im- perialister sies i forgifte forholdet mellom India og China. Mel- dinger fra Tibet skildrer hvordan bnndene kommer sammen ti1 mnter eller oppsnker den kinesiske ((frigjnringshseren>> for
B
be om reformer som kan gjnre slutt p i elendigheten under det gamle blodsugersystemet. De har utfnrt vironna med ubendig glede og setter alt inn p i rekordavlinger ti1 sere for seiren over9 - Norrk Tidrskrifr for Mirion. 113. 129
de reaksjoniere i det oppraret som disse satte i scene. Og s i videre.
For i vinne tilbake sin tidligere prestisje har China ogsk t a t t opp tanken om en atomfri sone i Asia og Stillehavsomri- det. aChina har felles interesser med nabolandene i Sor~rst-Asia, og det finnes ingen uoverensstemmelser mellom oss som ikke kan b s e s med fredelige midler. Vi kan derfor, og har faktisk allerede, dannet et fredsomride i Asia,, sa statsminister Chou En-lai da han fremsatte tanken (18. april). Han benektet sam- tidig a t China driver adumpingx-politikk, og a t utvandrede kinesere g i r moderlandets ierend i Sarost-Asia. Denne forson- lige tonen har preget Chinas holdning ti1 nabolandene.
Men s i langt har det ikke lykkes
B
overbevise andre enn kommunister. Chinas versjon av opproret i Tibet har vunnet liten tiltro i videre kretser. Dets anstrengelser for i renvaske seg har ikke fort frem. Den livgivende ostenvind som kineserne talte s i meget om i vinter, har vist segB
vrere milde pust fra en drage som n i r som helst kan frese i fryktelig vrede.Vil det si a t kommunismen har lidd e t varig tilbakeslag?
Bide ja og nei. Frontlinjene er vel blitt klarere de fleste steder, og p% sine steder er den politiske kamp mot kommunistpartiene blitt skjerpet. Det gjelder for eksempel kongeriket Laos og den indiske delstaten Kerala. Men i Singapore fikk kommunistene nermest bedret sine muligheter ved valget omkring minedskif- tet mai-juni. A gi noe entydig helhetsbilde er derfor vanskelig.
I denne forbindelse kan det trekkes en interessant parallel1 mellom utfallet av valgene i Singapore og p i Sicilia en uke senere. I begge tilfeller viste det seg a t kommunistene er i stand ti1 % vinne terreng n e r sagt uansett hvilke odds de har imot seg, bare de lokale forhold gir tilstrekkelig grobunn for misnoye og protest mot det bestiende. I Asia gjelder det i serlig grad a t velgerne er mindre interessert i prinsipper og teorier enn i de nrere og hindgripelige ting.
Lee Kuan Yew som ble statssjef i Singapore etter valget, er ikke selv kommunist. Men han har ikke lagt skjul p i a t han
sympatiserer rned kommunismen p i mange punkter, og han har samarbeidet rned kommunistene i Folkets aksjonsparti.
Under valgkampen appellerte han rned temmelig grove midler ti1 de fattige og misnoyde og ti1 de kinesisk-talende kinesere som er stolte av hva gamlelandet har utrettet i senere i r . Etter valget nektet han H danne regjering fmr i t t e av hans partifeller var loslatt fra fengslet, hvor de sonet straffer for undergrav- ningsvirksomhet. Flere av dem er kjente kommunister.
Bide Storbritannia, som fortsatt har ansvaret for Sillgapores forsvar, og nabostaten Malaya, som f ~ r e r en klar anti-kom- munistisk politikk, har rned andre ord grunn ti1 i se p i situa- sjonen rned en viss bekymring. Men etter a t Lee Kuan Yew overtok regjeringsansvaret har han presisert a t han ikke er kommunist. Det han vil, er i holde kommunistene i sjakk ved
B
gjennomfore sosiale reformer og utrydde alt som er igjen av kolonistyret. Det er imidlertid et hoyt spill i f o r s ~ k e i utkonkurrere dem p i deres eget felt. For hvordan vil han klare det uten i stote dem f r a seg i det lange lop?Forholdet ti1 Malaya er ogsi prekzrt. Malaya har et avgjo- rende ord rned i laget i alle spprrsmil som vedrorer Singapores indre sikkerhet, det vil si tilfeller av kommunistisk under- gravningsvirksomhet. NB har Lee gjentagende ganger forsik- ret a t han vil sette alt inn p i et godt samarbeid, ikke minst okonomisk. Hans endelige m i l er i oppni en politisk union.
Det er det eneste naturlige fra et geografisk og okonomisk synspunkt, men tanken moter for tiden ingen sympati p i ledende hold i Malaya.
En tredje provesten for Lee's politikk er forholdet ti1 ledende kapital- og forretningskretser i Singapore. Han vil ipenbart forsoke
B
gjennomfore sine valgl~fter p i en mite som ikke skal skremme kapitalen bort. Dette er nmdvendig, da Singapores relative velstand helt og holdent beror p i byens store handel.Befolkningen oker imidlertid raskt. Alt n i er arbeidsledigheten stor, og skal en storre befolkning skaffes sysselsetting, trenges det bent frem tilforsler av ny kapital utenfra.
Det blir ingen lett sak
B
balansere de kreftene som trekkeri forskjellig retning. Iakttagere forutsetter bBde nye rivninger i fremtiden, og a t Lee Kuan Yew m i gripe ti1 diktatoriske midler.
Mens Singapore s t i r ved Bn skillevei, befinner Indonesia seg i e t annet veikryss. I begynnelsen av juni overtok sjefen for hseren, general Nasution, den reelle makt i landet, og all politisk virksomhet ble forbudt. Grunnen var a t president Sukarno hadde foreslitt p i nytt i innfere revolusjonsforfatningen av 1945. Den gir presidenten utstrakt myndighet, og denne hadde Sukarno bebudet a t han ville bruke ti1 B gjenuomfore planer om e t sikalt ledet demokrati. Den grunnlovgivende forsam- ling avviste imidlertid forslaget, ti1 tross for a t statsministeren ovet et sterkt press ved
B
si a t dersom forslaget ble forkastet, kunne Indonesia risikereB
fH et militaerstyre i likhet med Burma og Thailand. Like etter a t Sukarno kom hjem fra sin reise ti1 Amerika og Europa, nemlig den 5. juli, oppleste han ganslte enkelt den grunnlovgivende forsamling og innferte forfatnin- gen av 1945 ved et dekret. Nasjonalforsamlingen er ikke opp- lest, og nye valg er bebudet, men dens makt er sterkt redusert under den nye forfatningen. I regjeringen har Nasution f i t t en nokkelstilling som minister for forsvar og sikkerhet.Hva Sukarno mener med et ledet demokrati, er uklart, og det han selv og andre har sagt om saken, er ikke sserlig opp- lysende. Tidligere utenriksminister Sastroamidjojo, som n i er Indonesias faste delegat ved F.N., definerte det nylig slik:
ledet demokrati er ikke en anti-vestlig form for demokrati, men et demokrati som er tilpasset behovene i det indonesiske folk og samfunn.
Det er vanlig i omtale dette Sukarnos ledede demokrati i lett sarkastiske vendinger. Den franske journalisten og Asia- eksperten Tibor Mende kom med en betimelig advarsel mot dette i et foredrag for en representativ forsamling i februar i Inter- national House i Tokyo. Han pekte der p i en selvmotsigelse i vestens holdning ti1 demokratiene i Asia. Demokrati er folke- styre, men de fleste land i Sorost-Asia har s i alvorlige proble- 132
mer i kjempe med, a t en regjering som forsaker & lase dem, m i t a forholdsregler som kan fore ti1 a t den mister sin popula- ritet og sitt valgflertall. En regjering som vil beholde sin popu- laritet, m i la tingene seile. Vesten har preket frihet og ako- nomisk hjelp, men ikke gjort det mulig for dem & tjene sin egen kapital ved lannsom eksport.
Vesten har rned andre ord forsamt B gi den akonomiske stntte som er nedvendig for & gjwre disse demokratiene levedyktige.
N i r de s i har forsakt
B
tillempe sine skrapelige demokratier etter de eksisterende samfunnsforhold, gjwre dem litt sterkere, en tanke mer landsfaderlige og autoritaere i pakt rned tradi- sjonene, blir de matt rned nedladenhet og spott. Sukarno har bare villet finne frem ti1 en styreform som er litt mer stabil og motstandsdyktig enn den Indonesia har. Kommentatorene i vest kaster seg imidlertid over ham, mens de forherliger virke- lige diktatorer som Pakistans Ayub Khan og andre, da de er alliert rned vesten i den kalde krigen. SB langt Tibor Mende.Demokratiets dilemma i Indonesia kan kanskje belyses ved B trekke frem det faktum a t regjeringen i v&r utsatte valgene ti1 nasjonalforsamlingen et helt Br. Den offisielle grunn var dirlige kommunikasjoner og uro i de omridene som opprarerne holder. Etter sigende visste imidlertid alle indonsere a t dette var e t rent piskudd. Den virkelige grunn skulle vaere frykt for a t kommunistpartiet ville vinne en enda starre seier enn ved lokalvalgene i 1958. Da erobret de fjorten distrikter hvor kommunistene tidligere ingen representanter hadde, i den sen- trale og astlige delen av Java. I Semarang fikk de ti av fem og tredve plasser. Dette skredet skyldtes a t altfor mange ikke- kommunister var lei av de andre partienes sommel og udugelig- het. Og de skal ikke ha angret p i a t de har gitt kommunistene makten. Det er ltommet £art i administrasjonen. Det er f z r r e som sover i gatene og flere som har fast arbeid. Borgermes- teren i Semarang har selv utfart frivillig arbeidstjeneste for
B
utbedre gater og holde kanaler vedlike. En folkeskole er bygd for midler som han personlig har vzert rned p i B reise ved i samle inn og selge gamle aviser og tomflasker. Det kan ikke133
v e r e tvil om a t han og hans medarbeidere tjener kommunist- partiets sak. Men de tjener ogsi landets sak p i en m i t e som stiller de fleste andre politikere i Indonesia i skyggen.
Dette er noe av kjernen i det problemet som president Su- karno og general Nasution brytes med: hvordan skal det lykkes i utruste og stilsette den eliten som landet trenger, og i skape en effektiv og ukorrupt administrasjon? Sukarnos id6 om et ledet demokrati representerer et famlende forsek p i i finne et svar. De politiske partiene har forkastet hans lesning. De ville ikke underskrive sin egen selvutslettelse. Men i Indonesia, som i en rekke andre asiatiske land, er det ipenbart en vok- sende fralelse i ledende kretser a t de trenger en sterk regjering som er uavhengig av politiske partier og s t k fritt i forholdet bide ti1 vest og @st.
Tidligere syntes det naytrale standpunktet i inneholde en viss brodd mot vest. I den senere tid har de noytrale landene gjort det klart a t de har like mye imot i bli brukt av est.
Dette ensket om i
sti
fritt ti1 begge sider i storrnakskonflikten ble styrket under Titos Asia-reise i vinter, og den er etter alt i damme blitt ytterligere befestet etter oppreret i Tibet. Kom- munistpartiene er i det store og hele mislikt av regjeringene, selv om de fremdeles er i stand ti1 i vinne terreng blant vel- gerne.Dette m i jo reise et problem for China og Sovjet-Samveldet.
Problemet er i finne veier ti1 i holde kommunistpartiene sam- men uten i risikere i stete an mot trangen ti1 i vsere like fri og uavhengig i alle retninger. Dette er kanskje noe av bakgrun- nen for a t Krustsjov nylig har prevd i anlegge en forsonligere tone overfor Tito. Men China later ikke ti1 $ enske noen til- nerming. Kanskje snarere tvert om.
I lepet av det siste i r e t har Laos hatt full kurs bort f r a ney- traliteten. Denne utvikling er lsererik. Laos har en meget utsatt beliggenhet med grenser bide ti1 China og Nord-Vietnam. Det er langstrakt, fattig og tynt befolket. Da vipensstillstandsavta- len ble sluttet i 1954, var den nordrastlige delen av landet frem-
134
deles besatt av kommunistiske styrker. GenAve-avtalen be- stemte a t disse provinsene skulle legges under sentralregjerin- gen, men saken ble trenert helt ti1 hasten 1957. Da kom det i stand en formell avtale om a t en del av styrkene skulle iun- lemmes i den kougelige haer, og resten skulle demobiliseres.
Laos skulle fore en strengt n ~ y t r a l politikk, og kommunistene ble representert i regjeringen. Denne overenskomsten m i for- s t i e s p i bakgrunn av a t kommunistenes leder er en prins av det laosiske kongehus. E t legalt kommunistparti ble dannet samme host, og det fikk stort flertall ved et supplementsvalg viren 1958. Aldri har kommunistene
stitt
sterkere i Laos.Men dette fikk landets ikke-kommunister ti1 i handle. Med hjelp av h ~ y e r e sivile og militsere embetsmenn tvang de regje- riugen ti1 H gH. Den nye regjeringen hevdet a t kommunismen er uforenlig med landets buddhistiske religion. Statsministeren, Phui Sananikone, stottet seg uteu blussel ti1 amerikansk hjelp, og begynte snart & innskrenke kommunistenes virksomhet. I januar sikret han seg diktatoriske fullmakter og opploste nasjo- nalforsamlingen for e t Br. I februar erklserte haus regjering a t den a n s i seg lerst fra GenBve-avtalen, da den var oppfylt. Der- rned hadde han ryddet veien for en naermere tilknytning ti1 vest- maktene. Ja, det forlyder a t han ti1 og rned har forhandlet rned Thailand og Sor-Vietnam om en militserpakt. I mai lot han en rekke kommunistledere arrestere, og storstedelen av deres styr- ker ble awepnet rned makt. Dette utlerste en krise av inter- nasjonalt format. Nord-Vietnam og China anklaget den laosiske regjering for i ha brutt GenBve-avtalen, og Sovjet-Samveldet stottet denne anklagen. De krevet ogsi a t vipenhvilekommi- sjonen som ble opplerst i fjor, skulle tre sammen igjen. Hen- sikten rned dette kan bare vaere & beskytte de kommuniststyr- kene som enni ikke er avvepnet, og H hindre a t Laos slutter en forsvarspakt rned ikke-kommunistiske land. Imidlertid hevder den laosiske regjeriug a t det har foregitt en oppladning av vipen og styrker over grensen fra Nord-Vietnam.
Opprerret i Tibet har eryensynlig styrket de anti-kommunis- tiske tendenser i Laos. Det underlige er a t regjeringen har t i l t 135
kommuniststyrkenes sabotasje s i lenge. Dens rett ti1 i kreve a t de skal legge ned vipnene synes soleklar. China anklager imidlertid Amerika for i s t i bak, og for i ville gjare Laos ti1 en militzr base og en amerikansk koloni. Hvis regjeringen ikke endrer sin politikk, vil landet bli trukket inn i borgerkrig, hevder Peking, og da kan ikke China forholde seg passiv.
At China gir uttrykk for sin omsorg i slike truende ven- dinger har kanskje sin bakgrunn i a t kommunismen er i ferd med i miste sitt tak i landsbyene. Den regjeringen som overtok teylene i fjor, skal ha ryddet opp i korrupsjonen med stort hell.
Den har ogsi stanset inflasjonen som fulgte med amerikansk hjelp, og takket v e r e denne saneringen, begynner folket i nyte godt av hjelpen. Nadvendige ting er importert og f i e s kjept ti1 stabile priser. Neringslivet kan bygges ut, og bendene er ikke s i misfornayd som de var.
Situasjonens alvor understrekes av a t samtidig som kom- munistene truer med
B
bruke makt i Laos, har det v e r t sterre uro i Sar-Vietnam enn p i lange tider. Det kan med andre ord vere tale om en planlagt koordinering av to aksjoner. I s i fall melder sparsmilet seg om dette innvarsler en ny kommunistisk strategi i Sarast-Asia, en gjenoptagelse av voldsstrategien som ble brukt i tiden f r a 1948 ti1 1951. Sameksistens-strategien som har brakt s i gode resultater helt siden Bandung-motet i 1955, har jo ikke forhindret a t kommunismen meter et annet klima i de asiatiske land i dag enn for bare et halvt i r siden. Tid- ligere erfaringer viser a t kommunistene har s l i t t om fra en taktikk ti1 en annen hver gang de har funnet det opportunt.Kunne de om ikke annet oppni a t Laos ble vrerende neytralt, ville det bety en vinning for China sett i relasjon ti1 utviklin- gen det siste Bret.
I India har oppraret i Tibet ikke bare gjort et sterkere inn- trykk enn i noe annet asiatisk land. Det har ogsi hatt politiske falger. Etter a t kommunistene fikk makten i Kerala i 1957 gjen- nom frie valg, har de hatt adskillig medbar ogsi i andre del- stater. Like ti1 nylig antok eksperter a t de ville vinne neste 136
valg i Andhra, som er storre enn Kerala, og i Bengal, som har storbyen Calcutta og omtrent halvparten av landets industri.
I dag vil neppe noen hevde en slik mulighet.
Det ville imidlertid vaere uriktig i gi Tibet hele m e n for opposisjonen i Kerala, som forte ti1 a t kommunistregjeringen ble avsatt og administrasjonen inntil videre lagt under Indias president. Opposisjonen har tiltatt gjennom lengre tid og h a r sine rotter i kommunistisk vanstyre.
Men om det skulle vise seg a t kommullismell er p8 varig retur i India, kan vi ikke derfor slutte a t demokratiet er sikret.
Rilrtignok hevder eksperter a t et militaerdiktatur h a r s m i eller ingen sjanser. Den indislre haeren danner ingen kaste med spe- sielle iuteresser. Og fremfor alt h a r India en middelstand som er stor no$ og innflytelsesrik nok ti1 i gjore e t militzerdilitatur umulig. F r a den kommer landets offiserer, ingeniorer, embeds- menn og okonomer, lrort sagt hele den eliten som er i ferd med
i
omdanne India ti1 e t moderne industrialisert samfunn. Og denne eliten h a r en overveiende hinduistisk balrgrunn. Kjen- nere av hinduismen fremholder a t den er altfor rliffus og indi- vidualistisk ti1 i akseptere andre helter enn menn av Ghandi's og Vinoba Bhave's type.Men India vrimler av svarteborshaier, nproduktive kuer og andre dyr som spiser opp maten for sultne menaesker. Indias problem er med andre ord i finne midler ti1 i innarbeide en ny disiplin i befolkningen. Og Paren for demokratiet ligger i a t dersom kongresspartiet ikke malrter dette, kan det miste all sympati blant unge, moderne innstilte mennesker. Flere og flere kan komme ti1 i krcve reformer gje~lnom maktbud og meto- der som ligger aaer opptil dem China bruker.
Indias grunnproblem er i sorge for en drastisk produlrsjons- akning i jordbruket. E n rapport soin er utarbeidet med stotte f r a Ford Foundation og som ble offentliggjort i mai mined, piviser a t sultedaden vil grine folket i mote om noen f i i r , der- som matvareproduksjonen ikke oker i e t raskere tempo enn hittil. I 1965 vil India h a 80 millioner flere i mette enn i dag.
Det vil si a t kornavlingene bor oke f r a 70 millioner tonn, som 137
er hwstet i Br, ti1 110 millioner tonn. E r dette mulig uten sjokk- foranstaltninger? Tvangsarbeid er en lesning man vanligvis bare forbinder med autoritere stater. Men kan det ilcke tenkes en form for tvungen arbeidstjeneste ogsB innenfor rammen av et demokrati? En tjeneste p i linje med militaer verneplikt slik den praktiseres i mange demokratier? Tanken har v e r t frem- satt, og den fortjener oppmerksomhet.
5. august 1959.
