) ..
:..----
AR.SMELDING 1 9 8 6
Fisk~rir~ttl~ct~re~ i
H~~ges~~ct, Bok~, Tys~~r, Utsir~ o g Vi~ct~f~orct.
-.. - . _;.~~(8--- ••}::..~
--~~~ ... ~--=:-·:.ør:: __ -~---- HJELP .. ~
-~ .
. _, ....
. ~ FISKERIRETILEDEREN l HAUGESUND, TYSVÆR,
~·BOKN, UTSIRA
~Vr OG VINDAFJORD
.INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL
1 . FISKERIRETTLEDERENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. "'"
1.1. Kontoret.
1.2. Personalet.
1.3. Korrespondanse.
1.4. Møtevirksomhet og viktige prosjekt.
1.5. Fiskerinemndene.
1.6. MøtevirKsomhet i fisKerinemndene.
1.7. Saker t i l behandling i fiskerinemndene.
1.8. Adm. erfaring med tjenesten i meldingsåret.
2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.
2.1. Fiskarmanntalet.
2.2. Sysselsettingen i foredlingsleddet.
2.3. ·Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.
2.4. ·Virksomhet avledet av fiskerinæringen.
3. FISKEFLATEN.
3.1. Fiskefartøyene.
3.2. Konsesjonsbildet for kommunene.
4. FOREDLINGSLEDDET.
4.1. Fiskebedrifter.
4.2. Råstoffutvikling.
4.3. Ilandført kvanta til sildoljefabrikkene.
5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 6. FINANSIERINGSKILDER M.M.
7. TILTAKSPLANER/TILTAKS IDEER.
8. SUMMERING
SIDE l l l 1 l
''J ·-·
3 4 6 6 11 12 13 14 14 16 18 18 19 20 21 25 26 28
l. FISKERIRETTLEDERENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.
1.1. Kontoret.
"'
Fiskerirettlederen for Haugesund, Bokn. Tysvær, Utsira og
Vindafjord har kontorsted i Haugesund, sentralt beliggende ved indre kai, der kommunikasjonene fra de ulike kommunene i
distriktet ender opp. Kontoret er godt utstyrt både for kontor- virksomhet og møtevirksomhet. Kontoret har vært i drift siden 1976.
1.2. Personal~=~t.
Kontoret har l fast stilling med fiskerirettleder. Oddvar
Thorsen ble tilsatt den 10.sept. 1984, og overtok da stillingen etter Nils Torsvik. Det har tidligere noen år vært ansatt en ekstra person gjennom sysselsettingsmidler, men denne ordningen opphørte f.o.m. 1985. Kontoret trenger absolutt en ekstra
tilsatt, fordi fiskerirettlederen har et stort geografisk område å dekke, og ofte m~ ut på tjenestereiser. En har.arbeidet med dette problemet, og v~l fortsatt prøve å finne fram t i l en mulig løs~ing, slik at kontoret kan bli i stand t i l å yte all den
service sbm det t i l enhver tid er behov for.
1.3. Korrespondanse.
I følge brevjournalen har det i 1986 vært 490 inngående brev, og 643 utgående brev.
1.4. Møtevirksomhet og yiktige prosiekt.
Følgende møter har en deltatt i dette året:
-Møte med formannskapet og fiskarlaget i Utsira vedr. fryseri- situasjonen i Utsira.
-Møte med fylkesskulestyre, fiskeristyret i Rogaland og fiskeri- sjefen i Rogaland vedr. utdanningssituasjonen innen fiskeri og havbruk i Rogaland.
-Møte med Kystverket og Bokn Fiskarlag vedr.
havnekrav/prioritering.
-Møte med Fylkeskommunen og Fiskerisjefen i Rogaland vedr.
fylkesplanen 1988-91.
-Møte med Kystverket, Bokn kommune, Veisjefen i Rogaland og Bokn Fiskarlag v~dr. bruplanene over Ognøysundet, Boknasundet og
Frekasundet.
-Ellers har en deltatt i tillitsmannskonferansen .. i Egersund, div. møter med fiskerisjefen i Rogaland, kurs for
fiskerirettledere i kystsoneplanlegging i geiranger, årsmøte i Roga.land Fis}{~E~H!lgsla.g ,og loKal~E fisl{a.rlagsmøt.,er/årsmøt.,er.
1
1.5. Fiskerinemndene.
' Fiske~inemndene i tyjenestedistriktet Haugesund, Bokn, Tysvær, Utsira og Vindafjord har hatt denne sammensetningen i 1986:
Haugesund:
Medlemmer:
Bjarne Vikse - formann Einar O. Norem - varafdrm.
John Aase
Tordis Rasmussen Trygve Gautesen
Bokn:
Med femmer:
Lars S. Alvestad - formann Magne Alvestad - varaform.
Peder E. Våge Per A. Ognøy Tore Øvrebø
Tysvær/Vindafjord:
Medlemmer:
Egil Østebøvik - formann Edvard Imsland - varaform.
Georg Hettervik Hjørdis Skår
Johan A. Hettervik Johanna Hovden
Utsira:
Medlemmer:
Mathias Løvland - formann
Arne Olav Klovning - varaform.
Sivert Rasmussen Sigvald E. Hansen Geir Nilsen
Varamedlemmer:
.John Ase
Harald Schrøder Henning Økland Gaut H. Gautesen Tor Magnar Nedrebø
Varamedlemmer:
.Jar le .Jø sang Lars M. Alvestad Harry Vågshaug Augustin Thuestad Daniel Are
Varamedlemmer:
Ivan Våge Topnesvåg.
Eilev Lilland Edvin BakkeVik Solveig Sjølyst Signe Bådsvik Knut Røgenes
Varamedlemmer:
Geir Skare Alf Hansen
John Henry Thomassen Leif Tobias Hansen Sigurd Nordvik
1.6. Møtevirksomhet i fiskerinemndene.
I 198~ har det vært avholdt følgende møter i fiskerinemndene:
2 møter i Haugesund fiskerinemnd, samt 1 telefonmøte.
5 møter i Bokn fiskerinemnd, samt 2 telefonmøter.
3 møter i Tysvær/Vindafjord fiskerinemnd, samt 3 telefonmøter.
2 møter i Utsira fiskerinemnd, sarnr l telefonmøte.
Tilsammen 12 møter og 7 telefonmøter med i alt 64 saKer til behandling og t i l uttalelse.
1.7. Saker t i l behandling i fiskerinemndene.
I Haugesund fiskerinemnd har en behandlet følgende saker:
-Søknad om oppsdrett av andre marine fiskearter.
-Søk'nad om sandgraving.
-Hoyedrullering av fiskarmanntalet 1987.
-Konfliktspørsmålet sel-fiskeri.
-Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse.
-Uttalelse t i l havnedistriktsfastsettelse i Haugesund-Karmøy.
-Div. referatsaker
I ~var det i 1986 oppe 19 saker:
-2 søknader om ervervstillatelser.
-1 søknad om industritrålkonsesjon.
-1 søknad om loddetrålkonsesjon.
-Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse.
-Hovedrullering av fiskarmanntalet 1987.
-Lånesøknad i Statens Fiskarbank.
-Bemanningssituasjonen på fiskerirettlederkontoret i Hgsd;- -Søknad om utvidelse av matfiskanlegg.
-Søknad om skalldyranlegg.
-Søknad om konsesjon for oppdrett av andre marine.arter.
-Konfliktspørsmålet sel-fiskeri.
-2 søknader om sandgraving.
-2 søknader om stamfiskanlegg.
-Prioritering av havnekrav 1987-89.
-Søknad om oppføring av redskapshus i den nye fiskerihavna.
-Div. referatsaker.
I Tysvær/Vindafjord fiskerinemnd ble det behandlet 28 saker:
-2 søknader om lån i Statens Fiskarbank.
-Bemanningssituasjonen på fiskerirettlederkontoret.
-2 søknader om skalldyranlegg.
-Søknad cm oppføring av Kai og uttfylling i sjø.·
-KonfliKtspørsmal8t s81-fisK8ri.
:3
-2 søknader om sandgraving.
-Søk~ad om dumping av muddermasse i Yrkjefjorden.
-Søknad om etablering av mooring-system i Yrkjefjorden.
-Søkn~d om utlegging av kraftkabel i Yrkjefjorderl'.
-Forslag t i l fiskeforsøk og leiting.
-Uttalelse t i l Fylkesplanprosjektet "Kartlegging av områder for akvakultur i Rogaland-· Tysvær kommune".
-Søknad om klekkeri.
-Nye opptak i Fiskarmanntalet.
-Hovedrullering av fiskarmanntalet 1957.
-3 søknader
omgarantilott.
-Søknad om utlegging av sjøkabel fra Televerket.
~søknad om oppdrett av andre marine arter.
-Budsjettnemndas-lønnsomhetsundersøkelse.
-Søknad om ervervstillatelse.
-Klager på vedtak vedr. fiskarmanntalet.
-Søknad om oppdrett av kveite.
-Søknad om stamfiskkonsesjon.
-Di~~ referatsaker.
Utsira fiskerinemnd hadde oppe følgende saker:
-Søknad om lån i Statens Fiskarbank.
-Søknad om full fiskarpensjon.
-3 søknader om garantilott.
-Søknad om torsketrålkonsesjon.
-Konfliktspørsmålet sel-fiskeri.
-Hovedrullering av fiskarmanntalet 1987.
-Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse.
-Div. referatsaker.
1.8. Administrativ erfaring med tjenesten i meldingsåret.
Erfaringene en sitter igjen med etter året 1986 er rimelig gode med hensyn t i l besøk på kontoret/oppdrag fra klientene, samt møteaktivitetene i de ulike fiskerinemnder.
Selv om dette kontoret preges av å være dårlig bemannet, dvs.
det hender ofte at klientene finner kontoret stengt når
fiskerirettlederen er ute i div. møter og oppdrag, så har en grunn t i l å tro at det publikum som benytter seg av kontoret, setter pris på de tjenester som ytes. For det meste gjelder henvendelsene de sosiale ordningene som gjelder for fiskere, som f.eks. kostnadsreduserende driftstilskudd, arbeidsledighetstryd eller permitteringer, minstelott, feriepengeordningen, bensin- tilskudd for pensjonerte og trygdede etc. Slik som systemet er i dag, er det viktig at fiskerne får rettledning og hjelp til å følge med og t i l å komme seg gjennom den store papirjungelen, for det er tross alt en god del penger som ligger ,i dette.
Int~r~ss~n fcr fisk~oppdr~tt avtok h~ller iKke i 1966: 8~1v tlm
4
det dette året ikke kom på tale å søke om konsesjon for laks og
erret, har en stadig kommet
i kontakt med nyeog
gamle ansikt somer interesserte
i åsøke om konsesjon på andre marine arter.
Konto~et har derfor en stor del av sin arbeidsmengde nettopp på dette området.
Andre saker som en ofte får i hende er fiskarmanntalsaker (fiskerirettlederen er manntalsfører for alle 5 kommunene), spørsmål vedr. merkeregisteret (fiskerirettlederen er
merkelovens tilsynsmann for Tysvær og Haugesund>. linesøknader til Statens Fiskarbank, spørsmål om utdanning innen fiske, hav- bruk og fiskeindustri, skademeldinger til erstatningsordningen for skade på redskaper som følge av oljevirksomheten på
kontinentalsokkelen, spørsmål vedr. kjøp av brukt eller ny båt, spørsmål vedr. reguleringer i fiske etc.
Til slutt kan en nevne at en har hatt svært god kontakt med fiskerirettlederkontoret på Karmøy og Fiskerisjefen i Rogaland, noe som er en nødvendighet for å skaffe seg et helhetsbilde av det ~n driver med .. En har også god kontakt med enkelte fiskere og fiskebåter, med kommunene og de lokale fiskarlag, som gjør mye m.n.t. å lette arbeidet ved kontoret.
5
2 SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.
2.1. Fiskarmanntalet.
'l"
Tabellene som følger viser de ajourførte manntalslistene ved utgangen av 1984, 1985 og 1986 for kommunene Hauge~und, Bokn, Tysvær, Utsira og Vindafjord. ·Blad B viser hvor mange som har fiske som s i t t hovedyrke/eneyrke, mens Blad A viser de som har fiske som binæring.
Ta be 11 2 .·l . a . Haugesund kommune.
I I I I
I I I Fiskere fordelt etter alder. I
I I I I I I I I I I I
I I I I I Inn- I 15 I 20-I 30-I 40-I 50-I 60-I 70-I TOT. I Gj.sn.I I AR· I de! ing I 19 I 29 I 39 I 49 I 59 I 69 I ---I I alder. I
I I I . I I I I I I I I
I I Blad A I - I 1 I - I 1 I 1 I 1 I 6 I 10 I 64,6 I 84 I ·Blad B I 2 I 3 I 7 I 3 I 7 I 1 I - I 23 I 39,8 I I Tolal t I 2 I 4 I 7 I 4 I 8 I 2 I 6 I 33 I 4713
I I I I I I I I I I I
I I Blad A- I - I - I 1 I - I - I 1 I 7 I 9 I 70,8 I 85 I Blad B I - I 3 I 6 I 4 I 7 I 1 I - I 21 I 42,2 I I Totalt I - I 3 I 7 I 4 I 7 I 2 I 7 I 30 I 5018
I I I I I I I I I I, I
I I Blad A I - I - I - I - I - I 2 I 7 I 9 I 73,8 I 86 I Blad B I - I 4 I 4 I 2 I 6 I 1 I - I 17 I 41,6 I I Totalt I - I 4 I 4 I 2 I 6 I 3 I 7 I 26 I 5217
Den positive trenden en hadde m.h.t. yrkesfiskere fra året 1983 t i l 1984 er nå difinitivt på retur. Haugesund har nå ba~e 17 fiskere på blad B, hovedsaklig i alderen 30-60 år. I forhold t i l i fjor er det faktisk fiskere i denne aldersg.ruppen som har meldt seg ut, og ikke ungdom. Det er ikke lett å finne grunnen
t i l dette, .men dårlig fiskeri for kystfiskerne kan være en årsak.
Fiskere på blad A er de samme antall som'tidligere år, og dette er folk i pensjonsalderen, dvs. over 60 år.
I I I I I I I I I .I I
Tabell 2.1. b. Bokn kommune
---
I "r I
I I I I I
I I I Fiskere fordelt etter alder. I I
I I I I I I I I I I I I
I I Inn- I 15 I 20-I 30-I 40-I 50-I 60-I 70-I TOT. I G.j. sn. I I
A_B l
ge~in~ I l~ I ~~ I 39 I ~~ I 5~ I §8 I - - - I I alder. Il l I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I - I - I - I 1 I 3 I 8 l· 12 I 72,8 I I 84 I Blad B I 5 I 14 I 1 I 5 I 5 I 2 I 1 I 33 I 35,4 I I I Totelt I 5
!
'14 Il
I 5 I 6 I 5 I 9 I 45 I 4516 lI I I I I I I I I I I I
I I Blad A I
-
I-
I - I 1 I 1 I 3 I 5 I 10 I 68,7 I I 85 I Blad B I 4 I 8 I 2 I 3 I 7 I 2 I 2 I 28 I 40.7 I I I Totalt I 4 I 8 I 2 I 4 I 8 I 5 Iz
I 38 I 4821I . I I I I I I I I I I I
I I Blad A I I I I 1 I 1 I 3 I 5 I 10 I 68,7 I I 86 I Blad B I 3 I 6 I 3 I 3 I 6 I 2 I 2 I 25 I 42,0 I
I I -Totalt I ;2 I 6 'l 3 I 4 I 7 I 5 I
z
I 35 I 4917 IDet har også det siste året vært en liten nedgang i yrkesfiskere i Bokn. Som en ser av tabellen, er det de unge som forsvinner fra fiskeryrket. Sannsynligvis går en del unge over t i l f.eks.
oppdrettsnæringen, men også t i l andre næringer eller skole.
Antall fiskere på blad A har hold seg svært stabilt de siste årene.
7
Tabell 2 . 1 . c . Tysvær kommune
---
I "'r
I I I I I
I I I Fiskere fordelt etter alder. I I
I I I I I I I I I I I I
I I Inn- I 15 I 20-I 30-I 40-I 50-I 60-I 70-I TOT. I G.j.sn.I I
AB
I geling I 19 I 29 I ~9 I 49 I 59 I 69 I - - - I I alder. II I I I l I I I I I I
I I Blad A I
-
I - I-
I 5 I 3 I 4 I 32 I 44 I 72,4I 84 I Blad B I - I 9 I 2 I 17 I 15 I 8 I - I 51 I 46,8
I I Totalt I
-
I 9 I 2 I 22 I 18 I 12 I 32 I 95 I 5817I I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I - I - I 3 I 4 I 9 I 32 I' 48 I 72,6
I 85 I Blad B I 4 I 11 I l I 9 I 16 I 8 I - I 49 I 43,8 I I Iotalt I 4 I 11 I l I 12 I 20 I 17 I 32 I 97 I 58~0
I . I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I l I - I 2 I 4 I 8 I 31 I 46 I 72,7
I 86 I Blad B I 5 I 6 I 3 I 8 I 15 I 8 I
-
I 45 I 44,6I I Totalt I 5 I 8 I 3 I lO I 19 I 16 I 31 I 91 I 5818
Situasjonen for m.h.t. antall fiskere i Tysvær er fortsatt
..
noenlunde stabil, men med en liten nedgang fra året før på totalt 6 fiskere. En l~gger merke t i l i denne kommunen at en har en del helt unge yrkesfiskere, dvs. i alderen under 20 år, noe som er positivt med tanke på framtida.
Ellers ligger hovedtyngden rundt 40-50 års-alderen
Naturlig nok er det nesten bare pensjonerte fiskere som figurerer på blad A.
I I I I I I I I I I
I I
Tabell 2. l. d. Utsira kommune
---
I 'l" I
I I I I I
I I I Fiskere fordelt etter alder. I I
I I I I I I I I I I I
I I Inn- I lr:: ._) I 20-I 30-I 40-I 50-I 60-I 70-I TOT. I G.j. sn. I l
AE l
!;121iog I l~l
2~ l ~B I :1~ I Fi~ l R~ I ---I l ~lQR[!lI I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I - I
-
I-
I - I 11 I 8 I 19 I 68,6I 84 I Blad B I 1 I 7 I 6 I 6 I 5 I 9 I
-
I 34 I 44,4 I I Total~ I l I 7 I 6 I 6 I 5 I 20 I 8 I 53 I 6311I I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I
-
I - I - I - I 11 I 7 I 18 I 69,3I 85 I Blad B I 2 I 5 I 7 I 5 I 4 I 11 I
-
I 34 I 45,2 I I Totalt I 2 I 5 I 7 I 5 I 4 I 22 I 7 I 52 I 5315I , I I I I I I I I I I
I I Blad A I I I I I 1 I 11 I 6 I 18 I 68,4 I 86 I Blad B I 1 I 5 I 8 I 6 I 2 I 10 I - I 32 I 44,2 I I Totalt I 1 I 5 I 8 I 6 I 3 I 21 I 6 I 50 I 5219
I løpet av de tre siste årene har del gledelig nok nesten ikke vært noen reduksjon i antall fiskere på Utsira. I forhold t i l 1984 og 1985 er det bare blitt 2 fiskere mindre på blad B.
Det en likevel merker seg er at ca 32% av yrkesfiskerne er over 60 år, og at bare 18% av yrkesfiskerne er under 30 år.
Det store problemet en har på Utsira er rekruttering av ungdom.
De ungdommene som vokser opp på øya, flytter t i l byene og tar utdannelse, naturlig nok, men det er et fåtall som vender tilbake t i l Utsira og fiskeriene.
I I I I I I I
I I
I
I I
Tabell 2. l. e. Vindafjord kommune
-~---~~---
~
I I
I I I I I
I I I Fiskere fordelt etter alder. I I
I I I I I I I I I I I I
I I Inn- I 15 I 20-I 30-I 40-I 50-I 60-I 70-I TOT. I G .j . sn. I
I AB I
&l'il~D9l
l~l
~~I
~8l
fl~I
~~I
-~~l ---I I
~l~~t.II I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I l I - I l I 1 I 4 I 3 I 10 I 61,6
·I 84 I Blad B I - I - I - I - I 1 I - I - I 1 I 50,0 I I Totalt I - I l I - I l I 2 I 4 I 3 I 11 I 6015
I I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I l' I - I l I - I 3 I 3 I' 8 I 61,5 I 85 I Blad B I - I
-
I - I-
I - I 2 I - I 2 I 62,5I I Totalt I
-
I 1 I - I 1 I - I 5 I 3 I lO I 6117I I I I I I I I I I I
I I Blad A I - I 1 I - I 1 I - I 3 I 3 I 8 I 61,5 I 86 I Blad B I - I
-
I - I-
I-
I 2 I-
I 2 I 62,5 I I-Totalt I - I 1 I - I 1 I - I 5 I 3 I 10 I 61.7Vindafjord er den klart minste fiskerikommunen i kontorets tjenestedistrikt. En ser bl.a. av denne tabellen at det i de siste årene bare har vært 1-2 yrkesfiskere i kommunen, og rundt 8-10 fiskere på blad A~ Gjennomsnittsalderen er i tillegg over 60 år på begge listene, slik at en her ikke ser noen stor
I I I I I
I I I I I I
I
satsing fra ungdommens side m.h.t. fiskerinærin9en. Grunnen t i l dette kan være at det er dyrt for unge å kjøpe båt, samtidig som de kanskje ser på fiske som vanskelig å drive fra en fjordkommune, m.h.t. leveringsmuligheter etc.
1 (J
2.2. Sysselsettingen i foredlingsleddet
Tallene i tabell 2.2. viser hvor stor sysselsettingen var i 1986 i foredlingdindustrien for Haugesund, Tysvær og Utsira. Det er ikke tatt med ansatte i videreforedlingsindustrien i Haugesund , eller i detaljvarehandelen for fiskevarer i byen.
Tabell 2.2.
I I I I
I Kommune
Sysselsetting i mottaks- og foredlingsanlegg i
Haugesund. Tysvær og Utsira.
Heltidsansatte Deltidsansatte Menn Kvinner Tot. Menn Kvinner Tat.
I I I I I I
---1
I
I H·augesund 59 19 78 4 11 15
I
I Tysvær 3 l 4 1 1
I
I Utsira 4 4 2 6 8
I I
I TOTALT 66 20 86 7 17 24
I
~ kommune har fortastt ingen mottaksanlegg for fisk, men som det ble skrevet i fjorårets årsmelding, forventet en at det skulle stå ferdig en pakke- og sløyesentral for oppdrettsfisk i begynnelsen av 1987 i den nye havna ved Knarholmen,. Dette
I I
I I I I I I I I I
bygget er nå kommet, men blir ikke driftsklart før sommeren 1987.
I Utsira har en fryseriet i Nore-Vågen der en fortsatt
sysselsetter 4 fast ansatte og 6 deltidsansatte. I tillegg Kommer det 1-2 årsverk når en regner med de dagene en må kalle
inn ytterligere hjelp fra lokalbefolkningen. Dette skjer når det f.eks. kommer inn ringnotbåter med større kvanta.
Tysvær har tre anlegg for mottak av fisk, og den samlede syssel- setting ligger rundt 4-5 årsverk.
I H~uqesund finnes det ennå totalt 6 foredlingsbedrifter og fryseri, som totalt står for ca 85 årsverk. De fleste av
foredlingsbedriftene driver i mindre målestokk, mens fryseriet Iglo, Haugesund Fodermel og Sildoljefabrikk og Kyvik har mellom 10 og 20 ansatte. Sysselsettingen innen fiskeindustrien har vært stabil de siste lrene i Haugesund.
11
2. 3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.
.,
Pr. den 31.12.86. var det tilsammen 11 registrerte matfisk- anlegg i kommunene som dette kontoret sorterer under. Av disse var det 2 som fikk ny konsesjon i 1986. I tillegg kom det en konsesjon ti l Bokn, som er på 11 lån 11 fram ti l ca. 1988. Denne konsesjonen skal tilbakeføres til Suldal kommune innen denne tid.
Det var også en konsesjon som gikk ut av Vindafjord kommune dette året, slik at antall anlegg totalt har økt med 2 siden 1985.
Den omtrentlige sysselsetting i tilknytning t i l disse matfiskanleggene er vist i tabell 2.3.
Tab e '11 2 . 3 .
I
I Kommune I
I
I Haugesund I
I Bokn
I
I Tysvær I
I Vindafjord
I
Sysselsettingen i oppdrettsnæringen <matfisk- anlegg for laks og ørret)
I I
I Heltidsansatte I Deltidsansatte I· Menn Kvinner I Menn Kvinner
I I
I 2 I 2 1,
I I
I 12 I 2
I I
I 5 4 I 4 1
I I
I
*
8 2 I 3 3I I
I I I I I I l I I I I I
*
Ilsvåg bruk driver hovedsaklig med stamfisk og settefisk- produksjon.I Haugesund kommune er det kun 1 anlegg i full drift. Dette anlegget best~r både av matfiskanlegg og settefiskanlegg.
Matfiskanlegget er delt mellom Sveio og Haugesund med 4000 kbm.
i hver kommune. Anleggene sysselsetter ca 4. personer.
Bokn hadde i 1986 4 registrerte matfiskanlegg mot bare 2 i 1985.
Som en ser er sysselsettingen gått klart opp på grunn av de nye konsesjonene. Bokn kan ellers få en del nye arbeidsplasser når den nye pakke- og sløyesentralen står ferdig i 1987, og i
tillegg venter en at det blir utdelt konsesjoner for andre marine arter enn laks og ørret til Bokn.
12
I 1985 hadde Tysvær 5 heltids- og 8 deltidsansatte innen matfisk- produksjonen. Dette året ser en at tallene er h.h.v. 9 heltids- og 5 qeltidsansatte. De 4 anleggene har vært i drift en del år, og har sannsynligvis fått anledning t i l å ansette folk i faste stillinger. Dette er selvsagt en positiv utvikling for
næringen.
Yindafior var en av de kommunene som fikk en ny konsesjon dette året. Dermed ser en at antall ansatte i oppdrettsnæringen øker med 2-3 personer fra 1985.
2.4. YirksnmhRt som er avledet ay fiskerinæringa.
Haugesund by kan tilby en rekke servicemuligheter t i l
fiskaflåten, og t i l båter generelt~ Siden det i Haugestind bare er ~t fåtalls fiskebåter, er servicenæringen avhengig av andre kommuners båter, og særlig båter fra de ikringliggende
kommunene.
Men i Hauges·und finner en muligheter for bunkring, proviantering, elektroniske reparasjoner, reparasjoner av fiskefartøy, bygging av fiskefartøy, forsikringsselskaper, mottaksforhold for omtrent alle fiskeslag og sist men ikke minst finner en fiskerirettleder- kontoret her.
Hvor mange som direkte eller indirekte er tilknyttet fiskeriene er vanskelig å si, men-det utgjør en vesentilg del av det
sjørettede servicetilbudet som finnes i Haugesund.
18
3. FISKEFLATEN
3.1. Fiskefartøyene.
"\"
Tabell 3.1. Merkeregisterdata pr. 31.12.86.
I I
I Antall fartøyer I Byggeår I
I I
Status Avg. Tilg. Statusi1930 1940 1950 1960 1970 1980 I pr.1.1. 31.12 I 39 49 59 69 79 86 I l
I Haugesund:
I 0-14.9 m. 20 4 2 18 2 6 6
I Over 15 m. 3 1 2 1 l
I Totalt 23 5 2 20 1 2 7 6
I
I Bokn:
I 0-14 9 m. 28 1 2 29 2 7 7 7
I Over 15 m. 4 1 5 1 1 2 l
I Totalt. 32 1 3 34 1 2 8 9 8
I
I Tysvær:
I 0-14 9 m. 6.6 4 4 66 6 4 14 16 15
I Over 15 m. 4 4 2 1 l
I Totalt. 70 4 4 70 6 6 15 16 16
I
I Utsira:
I 0-14 9 m. 35 1 34 1 2 4 6 12
I Over 15 m. 6 3 1 4 l 2
I Totalt. 41 4 1 38 1 2 4 7 14
I
I Vindaf j :
I 0-14 9 m. 42 19 23 2 2 7 3 8
I Over 15 m.
I Totalt. 42 19 23 2 2 7 3 8
I
Fiskerirettlederen i Haugesund er merkel6vens tilsynsmann i Haugesund og Tysvær kommune. I Bokn er det Einar Vatnaland, Føresvik, i Utsira er det Gunn Lovise Hansen, Utsira, og i Vindafjord er det Johan Krokedal, Vikedal.
4 4
6 6
11 11
9 1 10
1 1
I Hauge~und var det pr. den 31.12.86. totalt 20 reg. fiske-
fartøyer, derav bare 2 over 15 meters lengde. En av fiskebåtene over 15 m. ble dette året solgt t i l Karmøy, så det er en stadig reduksjon av de større fiskefartøyene i Haugesund.
Også av de mindre båtene var det en liten reduksjon i 1986 i det en ser av tabellen at vi hadde en avgang på 4 fartøyer, men bare en tilgang på 2 fartøyer. Arsaken kan ligge i at det blir
mindre yrkesfiskere i kommunen, jfr. kap.2.1. <tabell 2.1.a.), og dermed for5vinner og5a fi5Kebatene.
14
I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
Aldersmessig sett Kommer fiskefartøyene l i t t bedre ut enn siste år, da de eldste fartøyene har gått ut av merkeregisteret, og 2
nyere~båter er kommet inn. Alle båtene, bortsett fra 3, er bygget etter 1960, og 50% av båtene er bygget etter 1970.
~kommune hadde pr. den 31.12.86. totalt 34 fiskefartøyer reg. i merkeregisteret, og av disse var 5 over 15 m. I forhold t i l året før, var det en øKning
pa
2 fartøyer, der det ene var over 15 m.Av tabellen ser en at bare 3 fartøyer er bygget før 1950, men likevel er alderen på fartøyene totalt i Bokn noe høy. De nyere båtene som er bygget etter 1970 er mindre fiskebåter og sjarker.
Tysyær har den største fiskeflåten i dette distriktet utenom Karmøy, med totalt 70 merkeregistrerte båter pr. den 31.12.86. Dette er
forøvrig det samme antallet som en kunne finne i 1985. Når en legger merke t i l at det har vært en avgang på 4 mindre båter, og en tilgang på ~et samme antallet, kan en finne at gjennomsnittsalderen på de mindre båtene i kommunen har gått ned i forhold t i l året før. Det er f.eks. nå 11 båter som er bygget etter 1980. Tidligere har en sett at det va~ svært mange ~ldre fiskebåter i Tysvær, så en kan si at utviklingen er begynt å gå i riktig retning.
I Utsira fortsetter antallet fiskebåter å gå nedover. I 1986 var det en samlet avgang på 3 fartøyer, derav 2 over 15 m. Utsira som alltid har hatt den største fiskeflåten m.h.t. båter over 15 m. er nå på samme nivå som Tysvær og Bokn. Båter blir kondemnert eller solgt ut av kommunen, stort sett på grunn av høy alder på de respektive
fiskere/båteiere. Gjennomsnittsalderen på de gjenværende fartøyene er derimot et lyspunkt, da en ser at bare 7 båter totalt er bygget før 1960, og hele 24 etter 1970.
I Vindafjord har det dette året skjedd en dramatisk nedgang i antall fiskebåter i forhold t i l i fjor. Dette skyldes at en rekke båter er blitt strøket i merkeregisteret på grunn at at eieren ikke lenger står i fiskarmanntalet. Et antall på 23 båter synes likevel l i t t høyt, da en vet at det bare er 10 personer i kommunen som står oppført i fiskarmanntalet. Men dette er fortsatt en sak som
merkelovens tilsynsmann i Vindafjord må vurdere for hvert år framover.
3.2 Konsesjonsbildet for kommunene.
Storparten av fiskeflåten i distriktet driver et såkalt kombinasjon- fiske: dvs. fiske etter ulike fiskeslag med ulike redskaper.
De større fiskebåtene er som en vet bundet til den konsesjonsplikt som nær sagt gjelder for alle fiskerier/fiskeslag.
En vil i den påfølgende tabellen prøve å liste op~ antall større fiskefartøy i de ulik~ kommuner, og samtidig sette opp det antall ulike konsesjoner disse fartøyene tilsammen innehar p~ de ulike fiskeriene.
Tabell 3.2. Konsesjoner fordelt på de ulike kommuner.
I FISKERI HAUGESUND ( 2) BOK!j ( 5) TYSVÆR ( 4) UTSIRA ( 4)
I I
I Reketrål I l
I I
I Lo.ddet rå l I 2 3 l 4
I I
I Ringnot· I l l
I I
I Industri trål I 2 4 1 4
I I
I Brislingnot I 3 3
I I
I I
I Tot.ant.kons.I 4 11 6 9
I I
Tallene i parantes etter kommunenavn, angir antall fartøyer som innehar konsesjonene som er satt opp i tabellen.
I I I I
I
I I I I I I I I
I Haugesund.kommune er det bare att 2 båter som ~r konsesjonspliktige ifølge forskriftene, og disse innehar industritrål/loddetrålkonsesjon som tabellen viser. Den ene båten driver hovedsaklig industritråling i Nordsjøen, mens den apdre for det meste driver med garnfiske og en del notfiske etter makrell.
Bokn har en konsesjonspliktig fiskeflåte på 5 fartøy, som er en økning på l siden i fjor. Det viktigste fiskeriet som blir drevet fra denne kommunen, er industritråling i Nordsjøen. Videre har en 2 båter som driver industritråling kDmbinert med ringnotfiske, hvorav den ene er konsesjonspliktig m.h.t. ringnot.
Tradisjonelt har Bokn vært en brislingfiske-kommune, og det er
fortsatt 3 båter som innehar tilladelse t i l å drive. dette fiskeriet.
Konklusjonen blir at det blir drevet et utstrakt kombinasjonsfiske etter industrifisk, sild, lodde, makrell og brisling, når en snakker om den større fartøygruppen.
·Tysvær kommune har l stor ringnotbåt med ringnotkonsesjon, men ellers kan en sammenligne konsesjonsbildet for denne kommunen med
situasjonen i Bokn for noen år tilbake. dvs. at brisling- og sildefiske er hovedfiskeriene for Tysværbåtene. De 3 resterende båtene som er registrert og med i denne tabellen. innehar brisling- konsesjon, og deltar også i fiske etter Norsk Vårgytende sild.
Den ene industritrål/loddetrålkonsesjonen som kommunen har blir bare i l i ten grad benyttet pr'. idag.
Utsira har ikke lenger den største industritrålerflåten i dette distriktet (en ser bort fra Karmøy). Med den dramatiske nedgangen i antall fiskefartøyer, finner en nå bare 4 båter som har konsesjon for industri- og loddetråling. En av disse båtene har i tilegg reketrål- konsesjon. Disse båtene leverer fangstene i Haugesund eller i Karmøy kommuner. slik at næringsmessig sett har Utsira kommune ikke så mange fordeler med denne flåten. Fryseriet på Utsira har svært få båter fra hjemkommunen som driver fiske etter sei f.eks., og den mindre fartøygruppen som driver etter makrell blir redusert gradvis.
Dette medfører en a~ utsiktene for fryseriet ikke er det aller beste når en ser på flåtestruktur or flåteutviklingen i Utsira.
17
4 FOREDLINGSLEDDET.
4.1. Fiskebedrifter.
I tabell 4.1. er det satt opp en oversikt over de fiskebedrifter som var i aktivitet i 1986.
Tabell 4.1. Fiskebedrifter.
I
I Kommune Fryseri
I I
I Hauges~nd 1
I
I Tysvær
I
I Utsira 1
I I
I TOTALT 2
I
Fiskemottak
1 3 1
5
Sildesalteri
4
4
1
I I I I I I I I I I I I I
I Haugesund er det 1 fryseri som hovedsaklig driver med
innfrysing av makrell og sild. Rogaland Fiskesalgslag S/L har 1 fiskemottak her i tillegg t i l anleggene på Akra, Stavanger og i Egersund. I tillegg finnes det 4 sildesalterier som hovedsaklig har sin virksomhet rettet mot detaljvarehandelen.
På Utsira finnes det i dag bare 1 anlegg som er i drift,
fryseriet i Nore-Vågen~ Dette anlegget er basert på seifileter- ing, men driver også med innfrysing av makrell, pakking og
kartonering. Kapasiteten ligger rundt 60 tonn t i l innfrysing og 8-900 tonn lagerkapasitet.
I Tysvær finner en 3 mindre ~ottaksanlegg for fisk, der det ene hovedsaklig er basert på skinning og røyking av pigghå.
I Bokn er det som tidligere nevnt i gang et byggeprosjekt som vil stå ferdig sommeren 1987. dette anlegget vil da bli en pakke/sløyesentral for oppdrettsfisk. I fremtiden kan det bli aktuelt å søke om tillatelse t i l også å få ta imot annen
tradisjonell fis}<, sli~ at fiskerne fra Bokn og omkringliggende steder kan få levert s~n fisk på Bokn i ~tede for. evt. å måtte gå t i l Kopervik, Kvitsøy etc.
15
4.2. Råstoffutvikling.
I tabell ~ 4.2. er det satt opp de kvanta som ble levert t i l de ulike fiskemottakene i distriktet gjennom Rogaland Fiskesalgslag.
( Kilde: Arsmelding Rog.Fisk.S/L )
Tabell 4.2. Mottatt kvantum bunnfisk i Haugesund, Tysvær og Utsira i arene 1954, 1955 og 1956.
I Lange/ I
I Torsk Sei Hyse brosme Pigghå Annet Totalt!
!Haugesund I
I 1984 63.334 447.108 14.099 88.179 31.579 119.344 763.6431 I 1985 73.059 600.11~ 12.317 29.393 21.124 99.839 835.8441 I 1986 45.846 2Q9.757 17.658 19.932 33.245 95.525 421.9631
1---I
!Tysvær I
I 1984 '6.697 5.726 3.895 20.878 214.841 13.883 265.9201 I 1985 4.870 11.667 5.035 15.518 256.216 10.384 303.6901 I 1986 4.507 11.284 5.256 12.875 240.437 8.812 283.1711
1----7---1
!Utsira I
I 1984 18.595 901.989 390 9.470 14.047 56.086 1000.5771 I 1985 11.519 1001.699 190 5.899 1.726 28.129 1049.1621
I 1986 14.933 1168.938 984 2.407 3.442 23.464 1214.1681
I I
For Rogaland Fiskesalgslags anlegg i Haugesund ha~ det vært en
halvering av mottatt kvantum fisk i forhold t i l årene før. Den store svikten har en hatt på seien dette året, noe som må tilskr·ives en meget dårlig fangstsesong for seifiskerne. For de andre fiskeslagene er det mindre avvik fra fjoråret. Fangstene blir stort sett levert av industritrålerne i distriktet.
Tysvær med sine 3 mindre anlegg har også dette året hatt en normal og jevn tilgang på bunnfisk. Den dominerende fisken ~r her pigghå, som utgjør hele 85% av mottatt kvaritum i kommunen. Anlegget i Liarvåg har utstyr for både skinning og røyking av pigghå, slik at det er her en finner de største leveransene av denne arten.
Fryseriet i Utsira baserer seg på mottak av sei og makrell.
Makrellen blir ikke tatt med her, men den blir for det meste
innfrosset, for senere å bli filitert eller pakket og sendt videre.
M.h.t. seileveransene t i l Utsira så har disse tatt seg en del opp igjen de siste par årene, og er nå oppe i 1168 tonn. Det har likevel vært et dårlig år sammenlignet med tidligere år, noe som skyldes
færre båter fra Utsira som driver dette fisket, og størrelsen på seien, som har vært svært små. Ofte under minstemålet.
Andre fiskeslag utgjør bare rundt 5% av leveransene t i l fryseriet.
18
4.3. Ilandført k"yant .. a t i l sildoljefabrikkene i Nord-fylket . .,.
En vil dette året sette opp en statistikk over ilandført kvantum industriråstoff levert t i l Akrehavn Sildoljefabrikk A/S og t i l Haugesund Sildolje og Fodermelfabrikk.
Tabell 4.3. Kvantum industriråstoff levert i Nord-fylket.
Ar IS;Q!UP-Ile S;Llg !jalc~r:ell
1-984 103.869 66.705 62.704 1985 167.192 152.268 58.040 1986 121.421 297.141 125.535 Totalt 1984
Totalt 1985 Total·t 1986
1.015.013 hl.
868.173 hl.
996.154 hl.
Ø~Jii!D~~l In~ig Lodde 704.256 55.815 8.130 376.305 37.001 66.050 175.514 216.479 59.064
Rogaland totalt <1QOO hl.) inkl. Norsk LaDdbrukskjemi.
1984 3.146 1985 3.184
1986 , 3.514 hvorav ca. 1.9 mill hl. gikk t i l spesialmel.
BrisliD!J 13.114 11.317
Tabellene taler for seg selv, men det kan nevnes at totalleveransen på landsbasis var på ca. 9,6 mill. hl. i 1986. Av dette gikk 36,5%
t i l Rogaland. Denne prosentandelen har økt fra 13% i 1983 t i l 20% i 1984 t i l 25% i 1985, og nå t i l hele 36,5% i 1986.
Det en ellers merker seg er at leveransene av tobis har hatt en kraftig økning det siste året, og likeledes har en hatt en markert økning i sild og makrell-leveransene.
5 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR
Oppdrettsnæringen har i 1986 fortsatt sin utvikling. og blir en stadig_ større del av totalnæringsgrunnlaget for fylket. Det ble i 1986, tildelt 10 nye konsesjoner for matfisk i Rogaland fylke, i tillegg t i l at det er· blitt gitt fortløpende kon~esjoner t i l oppdrett av skjell og andre marine fiskearter. En vil prøve å sette opp status for kommunene Haugesund, Bokn, Tysvær og
Vindafjord i de følgende tabeller og kommentarer. Utsira er ikke med i dette bildet ennå, men det er store forhåpninger t i l at kommunen skal kunne få en eller flere konsesjoner i den
·nærmeste framtid.
Tabell 5.1. Status over matfiskanlegg og settefiskanlegg i de respektive kommuner. ( Laks og ørret
i.
I---I
I Antall Konsesjons- Antall Settefisk- I
I Kommune konsesjon~r. volum. settefiskanl. konsesjon. I
I I
I Haugesund 1 4.000 kbm. 1 100.000 stk. I
I I
I Bokn 4 27.000 kbm. 2 200.000 stk. I
I I
I Tysvær 4 25.000 kbm. 3 750.000 stk I
I I
I Vindafjord 2 20.000 kbm. 4 2.750.000 stk. I
I I
I I
I SUM 11 76.000 kbm. 10 3.800.000 stk. I
I I
Ved å sammenligne denne tabellen med fjorårets, ser en at vi har en økning i konsesjonsvolumet for matfisk fra 51.000'kbm. i 1985 t i l 76.000 kbm. i 1986, dvs, en økning på 25.000 kbm. (Jfr. årsmeld.85) Dette er som tidligere nevnt en følge av at det er kommet t i l 3 nye konsesjoner, men i tilegg har har to anlegg fått utvidet konsesjon fra 5.000 kbm. t i l 8.000 kbm.
Antall settefiskkonsesjoner er fordoblet fra fjoråret fra 5 i 1985 t i l 10 i 1986~ Totalt konsesjonsvolum er nå kommet opp i 3,8 mill.
stk. settefisk.
Da det i 1985 var Tys~ær kommune som hadde det klart største konsesjonsvolumet, er det i 1986 ~som har overtatt denne
posisjonen i kontorets tjenestedistrikt. Nå skal det igjen nevnes at en av de nye konsesjonene i Bokn som er på 3.000 kbm. er på lån fra Suldal, og skal tilbakeføres innen utgangen på 1988, slik at tallet da vil gå ned med de 3.000 kbm. innen en toårsperiode.
Men i 1986 har de etablerte anleggene hatt et godt år, og de
anleggene som fikk ny konsesjon ved siste tildelingsrunde/år er også kommet godt igang, selv om disse anleggene ennå ikke har levert fisk som naturlig er.
Nlr man ser at Bokn også fikk en ny settefiskkonsesjon, og når en nå
2 1
venter at den nye pakke- og sløyesentralen i fiskerihavna ved Knarholmen straks vil komme i drift, ser en at oppdrettsnæringen i Bokn er sterkt voksende og g~r i en klar positiv retning. Med en
forts~tt interesse for næringen fra lokalbefolkningen sin side, da særlig med tanke på oppdrett av andre marine arter, kan
oppdrettsnæringen bli en av de viktigste næringer i kommunen i løpet av 1990-åene. Med god planlegging og disponering av sjøarealene rundt kommunen, ser en på dette som en realistisk målsetting.
Tysyær kommune har de samme 4 matfiskkonsesjoner som i 1985, men et av anleggene fikk innvilget sin søknad om utvidelse fra 5.000 kbm.
l i l 8.000 kbm. Det totale konsesjonsvolumet har da likevel g~tt opp en del i kommunen, men som sagt har nå Bokn passert Tysvær på denne statistikken.
Derimot fikk kommunen 2 nye settefiskanlegg i 1986, og har n~ t i l sammen en konsesjon p~ 750.000 stk. settefisk.
Tysvær er en kommune med svært mange gode oppdrettslokaliteter, og en bør benytte de muligheter som finnes der en ikke kommer t i l
hind~r for tradisjonelt fiske. En tenker her i ~ørste omgang på oppdrett av andre marine arter, fordi en kommune som Tysvær kanskje også ved neste laksetildelingsrunde i 1989-90 vil komme dårlig ut på grunn av sin status som,næringsrik kommune.
Haugesund kommune med sin begrensede kystlinje har 1 matfiskkonsesjon med en tilhørende settefiskkonsesjon. Matfiskkonsesjonen er 8.000 kbm. fordelt likt mellom Haugesund og Sveio kommuner lokalitetmessig sett. Settefiskkonsesjonen er som tabellen viser på 100.000 stk.
settefisk.
Det finnes et par svært gode oppdrettslokaliteter i kommunen, særlig på Røvær. Da en desverre ikke ble tildelt en konsesjon på Røvær ved siste tildelingsrunde, ble det søkt om konsesjon for torsk, og denne konsesjonen er blitt utskrevet n~ i 1987, og lyder på 1.000 kbm.
Det bør likevel arbeides for å få en matfiskkonsejon for laks/ørret på Røvær ved neste korsvei, for å styrke den lokale næring~n på øya.
Utsira er en kommune som geografisk ligger slik t.il at det vil bli svært vanskelig å kunne drive kommersielt fiskeoppdrett i sjøen.
Havnene er sm~, og båtene trenger den plassen som finnes stort sett.
Skal det være realistisk å tenke på oppdrett av fisk på Utsira, må en legge anleggene på land.
En vet at et landbasert anlegg er lite utprøvd, og ikke minst svært kostbart og kapitalkrevende med høye invisteringer i kar, pumper, rør etc. Men det finnes også positive sider med et slikt anlegg, som f.eks. nesteri ingen fare for smitte fra andre anlegg.
En må håpe at det er noen som vil gå inn i et evt;" prosjekt som dette, for en må ha lov t i l å anta at ved neste tildeling av
matfiskkonsesjoner i 1989-90 vil Utsira stå høyt på prioriterings- listen.
Til slut( vil en nevne at Utsira nå har fått en konsesjon på oppdrett av kveite. < 1.000 kbm.)
Vindafjord kommune mistet en konsesjon t i l en annen kommune i 1985, men fikk som nevnt en ny konse~jon i 1986, slik at kommunen n~
innehar 2 matfiskkonsesjoner med tilsammen 20.000 kbm. Kommunen har i tilfegg det klart største konsesjonsvolumet m.h.t. settefisk. De 4 settefiskanleggene innehar tilsammen konsesjon p~ 2.750.000 stk.
settefisk·. 2 av disse settefiskanleggene fikk konsesjon dette året, slik at en nå har fått øket kapasiteten med 950.000 stk. settefisk fra året før.
Nedenfor har en satt opp en tabell som viser samlet produksjon og omsetning for 7 av de 11 matfiskanleggene i distriktet. l anlegg foreligger det ikke opplysninger fra. De to nye anleggene som fikk konsesjon dette året har ennå ikke levert fisk, og Ilsv~g bruk er heller ikke tatt med siden dette anlegget hovedsaklig driver med settefiskproduksjon.
Tabell 5.2. Oversikt over produksjon og omsetning for 7 matfiskanlegg i distriktet for 1986, samt for 5 anlegg i 1985.
Innkjøpt
Konsesjons- settefisk Laks solgt Ørret solgt Ar volum 1000 stk. 1000 kg 1000 kr. 1000 kg 1000 k(
1985 34.000 kbm. 224 233 9.619 98,5 2.607
11286 44.000 kbm. 302 324 11.880 166 3.359
Som en ser har disse syv anleggene i 1986 levert laks og ørret for tilsammen vel 15,2 mill. kroner og produsert tilsammen 490~ tonn.
Dette gir en omsetning på 346 kr/kbm. konsesjonsvolum, som er en
liten nedgang fra året før. Dette har d~g lite å si p.g.a. ulikt ant ..
anlegg som ligger t i l grunn for disse 2 årene. Totalt sett vil produksjonen stige ytterligere neste år, da to nye anlegg vil ha
levert en årsproduksjon. Men også i år vil dette tallet være høyere da en som sagt ikke har med alle anleggene i denne statistikken.
Generelt må en kunne si at i Nord Rogaland er det svært gode forhold for matfiskoppdrett, og når en ser på disse tallene, så understreker disse denne kjensgjerningen. Rogaland er et av de mest friske og sykdomsfrie områdene i landet, og i tillegg ser det ut for at
oppdretterne driver fornuftig og ikke presser fisk opp i mærene f.eks.
noe som i det lange løp gir det beste om mest lønnsomme resultatet.
Til slutt i dette kapittelet vil en sette opp status for antall
konsesjoner og antall søknader som ligger inne for oppdrett av andre
marin~ arter, samt oppdrett av skalldyr/skjell.
Når det gjelder lorskeoppdretl, er del pr. den 31 .·12. 86. 1 anlegg i Bokn, men foreløbig e~ det ikke gitt flere konsesjoner dette ~rel.
Tabell 5.3.
l I
I Kommune I
I Haugesund I
I Bok·n I
I Tysvær I
I Utsira I
I Vindafjord I
Oversikt over antall søknader for andre marine arter i kontorets 5 Kommuner.
Ant søkn.
torsk
l * 3 3
Ant.søkn.
kveite
l 2
l
*
Ant søkn.
sjørøye
1 l
Ant. søkn.
piggvar m.m.
1
*Fått konsesjon på 1000 kbm. i 1987.
I I I I I I I I I I I I I I
I tillegg t i l dette har vi følgende søknader inne for stamfiskanlegg:
-3 Søknader fra Bokn kommune.
· -1 Søknad fra Vindafjord kommune
Tabell 5.4.
Kommune Bokn Tysvær Vindafjord
Status over skalldyranlegg.
Antall skalldyrkonsesjoner.
3 7 l
6 FINANSIERINGSKILDER. M.M.
6.1. Lånesøknader i Statens Fiskarbank.
~
Aret 1986 har vært st svært tamt år m.h.t. invisteringer i nye og brukte fiskafartøy, der var faktisk ingen nybygg på gang i meldingsåret. Kontoret har registrert 2 søknader om lån t i l brukt fartøy. der en kom fra Tysvær kommune !ydende p~ 350.000 kroner, og den andre fra Bokn !ydende på 300.000 kroner. Ingen av disse l~nene ble imidlertid innvilget av Statens Fiskarbank med henvisning til knappe utlånsrammer.
Det var i tillegg en lånesøknad ·fra Utsira t i l kjøp' og montering av ny propelldyse m.m ..
6.2. RedsK~pssKadRr ng erstatningsspørsmål vedr. nliRaktivitRtRn, Oljeaktiviteten på·kontinentalsokkelen med tilhørende forsynings-
tjeneste og legging av olje- og gassledninger har vært og er fortsatt t i l stor sjenanse for fiskerinæringen. Flere
.fiskefartøy får årlig påført tap og skader på sine fiskeredskaper p.g.a. at fremmedlegemer blir etterlatt på havbunnen. Fiskerne
i kontorets tjenestedistrikt har tilsammen fremmet 16 søknader om erstatning for ødelagt bruk t i l et samlet krav på 171.320,- kroner inkl. fangsttap.
25
