Fisker\rettlederen i

ARSMELO\NG o 198Ll·

fra

Fisker\rettlederen NærOy oq Leka

i Vikna,

1

1

1

1

1

1

1

1

1 1

1

1

1 1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1 1

1 1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

Vikna kommune.

Vikna kommune P-r en kystkommune med et totalt areal på 317,3 km . 2 Kommunen består av 4.586 øyer og en total kystlinje på 1.260 km.

I kommunen bor det 3.803 personer. Av disse er det 1.308 yrkesak- tive.

Den yrkesaktive befolkning har følgende fordeling på de forskjel- lige næringene:

P r i m ær nær j r HJ c r : 22,9 ^{OI tO} Sekunda'rnær i nqPr: 11 , 9 ^{Ot tO}

·1 crliærnrr~r i nqer: 65,2 ^{OI tO} Nærøy kommune.

Nærøy kommune er den slørste kommunen .i utstreknJny av de tre som omfatter tjenesteornr<'Jdc't, ^ntPcl et lotnlt areal på 1.072,3 krn2

. Arealet omfatter båd~ øyer ⁰¹¹ fuHlland. Arealet p~ øyene er 136,3 km2 Kommunen har en kystlinje pf1 4-S4 krn, hvorav 368 km kystlinje på

ø y ene . De r e r 1 . 1 4 6 ø y e r .i k n 111m u n c •

I kommunen bor -det 5.868 personer. Av disse er det 2.570 yrkesak- tive.

Den yrkesnktlve befolknJnu hnr føluende fordelinq på deforskjel- lige nærin9ene:

Primærnæringer: 2 7 , 2 ~~

Sekundærnæringer: _{2 5 ·'} s ~o Tertiærnærinyer: _{4 7} 'o ~~

Leka kommune.

Leka kommune er den minste kommunen i tjenesteområdet. Kommunen har et areal på 107,4 krn2

som fordl'ler nc~J ^{på 426} øyer. Der er en kyst- linje på 226 km i kommunen.

I kommunen bor det 963 personer. Av disse er det 411 yrkesaktive.

Den yrkesaktive befolkniny har følcJende fordeling på de forskjellige næringene:

P r i m æ r n æ r i n <J e r : 32,4 ^{Ql lO} S e k u n d æ r n <P. r i n lJ e r : 14' 1 ^{OI tO} T e r t i æ r n ^;:p r i IH]f~ r : 53, 5 ^{Ql tO}

1.1 Kontoret.

Fiskerikontoret ligger i Rørvik som er administrasjonssent- eret i Vikna kommune.

Kontorlokalene leies av KØFF og ligger i 2. etasje i Mat- huset A/S midt i Rørvik sentrum.

Oppdrettskonsulenten i Nord~Trøndelag og Fiskerirettlederen i Vikna, Nærøy og Leka er faglig og administrativt under- lagt Fiskerisjefen i Trøndelag.

Av maskinelt utstyr ved kontoret kan en nevne: Elektrisk skrivemaskin, kopieringsmaskin, regnemaskin, kontormøbler, arkivskap m.m.

1.2 Personalet.

Ved kontoret er det i dag kontorassistent og fiskerirett- leder.

Kontorassistenten ble ansatt i 1972/73 og fiskerirettled- erstillingen ble opprettet i 1973. Før dette var stillingen benevnt fiskerirådgiver og opprettet så tidlig som i 1969.

Undertegnede har fungert i stillingen siden juli 1975.

Oppdrettskonsulenten i Nord-Trøndelag etablerte seg i Rørvik den 1. juli 1984 og har kontorfellesskap med fiskerirett-

lederen.

1.3 Korrespondanse.

I 1984 var det journalført 895 utgående brev og 663 inngående.

1.4 Møtevirksomhet/viktige prosjekter.

I meldingsåret har en ikke vært medlem av noe utvalg.

En har vært med i utarbeidelse av planer for flere opp- drettsanlegg som fikk tildelt konsesjoner i 1984.

1.5 Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer.

En har ikke hatt tillitsverv av noe slag i året som gikk.

1.6 Tjenestereiser utenfor regionen.

Befaring på Sklinna den 5.1 .84.

Deltakelse på fiskeristyremøte i Trondheim den 9.2.84. Den 21 .5. deltok en i møte vedr. oppbygging av oppdrettsnæringen i Nord-Trøndelag. Møtte etter forespørsel fra Vikna kommune.

Møtet ble holdt i Namsos.

Den 8. mai 1984 deltok en i møte om lokale samfunnsorien- terte læremidler ved Fiskerisjefens kontor i Trondheim.

I tidsrommet 8.5. til 12.5. deltok en i kurs for fiskeri- nemndene i Trøndelag på Oppdal. Besøkte fiskerimessa den 7.9.84. I tiden 3.11. til 10.11. deltok en -i kurs for Rett- ledningstjenesten i Fiskerinæringen, i Geiranger.

1.7 Fiskerinemndene.

Fiskerinemndene i regionen har hatt følgende sammensetning i meldingsåret:

1.7 a) Fiskerinemnda i Vikna:

Roald Westgård, formann, 7900 Rørvik.

Kjetil Johansen, 7930 Borgann.

Elsa Brasø, 7900 Rørvik.

Hermann Johansen, nestformann, 7923 Ofstadsjøen.

Bjørn Pettersen, 7900 Rørvik.

Varamedlemmer:

Erling Settnøy, 7920 Garstad.

Henry Nygård, 7935 Sørgjæslingan.

Unni Hellesø, 7900 Rørvik.

Sigmund Myhre, 7900 Rørvik.

Nils Martin Williksen, 7900 Rørvik.

1.7 b) Fiskerinemnda i Nærøy:

Arthur Arnø, formann, 7954 Indre Nærøy.

Hilmar Blikø, nestformann, 7980 Måneset.

Helge Hopen, 7970 Kolvereid.

Arne Bakken, 7990 Naustbukta.

Gunnar Dille, 7950 Abelvær.

Varamedlemmer:

Agnar Wennevik, 7975 Foldereid.

Rolf Sørensen, 7954 Indre Nærøy.

Per Magne Møinichen, 7940 Ottersøy.

Johan Wigum, 7990 Naustbukta.

Alf Dolmen, 7990 Naustbukta.

1.7 c) Fiskerinemnda i Leka:

Ronald Pettersen, formann, 7994 Leka.

Sverre Bakken, nestformann, 7993 Gutvik.

Torstein Andersen, 7994 Leka.

Ivar Reppen, 7994 Leka.

Aksel Sørli, 7994 Leka.

Varamedlemmer:

Annbjørn Hansen, 7994 Leka.

Frank Thorsen, 7994 Leka.

Gunnlaug Johansen, 7994 Leka.

Steinar Pedersen, 7993 Gutvik.

1.8 Møtevirksomhet i Fiskerinemndene.

1.8 a) Møtevirksomheten i Vikna fiskerinemnd.

I 1984 ble det i Vikna fiskerinemnd holdt 9 møter og 42 saker ble behandlet. Den totale møtetiden i Vikna fiskerinemnd var 24,5 timer.

1.8 b) Møtevirksomheten i Nærøy fiskerinemnd.

I 1984 ble det i Nærøy fiskeriemnd holdt 9 møter og behandlet 38 saker. Den totale møtetid var 26,5 timer.

1.8 c) Møtevirksomheten i Leka fiskerinemnd.

I 1984 ble det i Leka fiskerinemnd holdt 5 møter og behandlet 15.saker. Den totale møtetid var 10,25 timer.

1.9 Viktige fiskerinemndsaker.

1.9 a) Vikna fiskerinemnd.

Av de saker som har vært behandlet utenom fiskarbanksakene vil en nevne: Distriktsl~nsøknader, saker til D.U., ervervs- tillatelser for fiskefartøyer, konsesjonssøknader for kon- sesjonspliktige fiskere, minstelottssaker, havneutbyggings- saker,prioritering av søkere til reketr~ltillatelse, priori- tering av søkere til stavsildkonsesjoner, prioritering av søkere til nyrekruttering i sildfisket med not, søknad om

torsketr~ltillatelse, søknad om industritr~ltillatelse,

fiskermanntalliste.

1.9 b) Nærøy fiskerinemnd.

Av saker som har vært behandlet utenom fiskarbanksakene vil en nevne: Distriktsl~nssøknader, saker til D.U., minstelott-

søknade~, havneutbyggingssaker, lokalisering av oppdretts- anlegg, søknader om utslippstillatelser, planer for fastland- sforbindelser, generalplankapittelet om fiskerinæringen i Nærøy kommune, etablering av fiskmatkjøkken, dumping av kis- restene i Follafjorden, fiskarmanntallet, klager p~ fiskar- manntallet.

1.9 c) Leka fiskerinemnd.

Av saker som har vært behandlet utenom fiskarbanksakene vil en nevne: Søknad om godkjenning av mottaksstasjon for fisk søknader om konsesjon for fiskeoppdrett, program for fiske- leiting og forsøk, klage p~ fiskermanntallet, minstelott- saker, distriktsl~nssøknader, arealdisponeringssaker, opp- setting av fiskermanntall for 1985, m.m.

1.10 Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret.

Det blir stadig flere forvaltningsoppgaver tillagt de dag- lige oppgavene. Imidlertid har det blitt en stor avlast- ning - spesielt hva angår fiskeoppdrettssaker, etter at

oppdrettskonsulenten i Nord-Trøndelag etablerte seg i Rørvik.

Ar

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2.1 a) Fiskermanntallet i Vikna kommune.

Tabell 2.1 .a) Fiskerne fordelt etter aldersgrupper og fiske som leveveg samt gjennomsnittsalder.

Fiskere fordelt Btter ~ldersgrupper

Inn 15-19,20-29,30-39 40-49 50-59 l60-67 67-69 deling

8 l ad A O 2 2 2 9 1 6

70 og over

19

TotaltGj.sn alder 56 6 3' 1

198:8lad 8 14 49 39 31 28 1 8

o

Totalt 14 51 41 ³³ 37 34 19 229 51 'o

8 l ad A O 7 3 3 11 4 : 1 6 5O 58 , 2

1---___,Jl---l---+---+----+- -·-·· - - - + - - - + - - - + - - - - t - - - - + - - - - · - 1

198L~8_l_a_d~8~_2_1~~~~5 _3~---~~---~J- ^_____ 1_5~~~-5~~!~~2~~-2_2_9~~~3_8_,_1~

Totalt 21 72 49 45 39 26 9

l

-· .. l -- ________ ,_ ___

Antall fiskere i Vikna kommune har hatt en økning på totalt 50 personer fra 1983 til 1984J og det er utelukk- ende fiskere som har fiske som hovedyrke eller eneste

leveveg som har økt i antall.

For hoved/eneyrkefiskerne kan en også registrere en annen gledelig utvikling; at gjennomsnittsalderen har gått ned fra 38J8 år til 38J1 år.

Også for de som står på blad A i fiskermanntallet har gjennomsnittsalderen gått ned.

En av årsakene til at gjennomsnittsalderen går nedoverJ synes å ha sammenheng med anskaffelse av flere store fartøyer til kommunen. Disse fartøyene rekrutterer hoved- sakelig yngre mannskap.

Ar

1983

1984

2.1 b) Fiskermanntallet i Nærøy kommune.

Inn- deling Blad A Blad B Totalt Blad A Blad B Totalt

Tabell 2.1 b) Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som leveveg samt gjennomsnittsalder.

Fiskere fordelt etter aldersgruppe

-

1 5-1~ 20-29 30-39 40-4q 50-59 60-66 67-69 70 og Totalt

over

·-

1 2 1 3 1 o 16 16 49

2 16 20 16 1 1 8 1 74

3 18 21 1 9 21 24

\ 1 7 123

o

l

7 20 22 14 13 ^!] 1 1 87

7 23 23 19 21 20 5 l ^{20 138}

l

L----·----·-·- ⁱ

I Nærøy kommune har det vært en økning i antall fiskere på totalt 1 5 personer. På blad A er det en økning på 2 personer og blad B en økning på 1 3 personer.

Gjennomsnittsalderen har også her vist en gledelig utvik- ling. Den har sunket fra 51 , 6 år på bladB til 48,5 år, og fra 62,5 år til 62 år på blad A •

Gj. sn.

alder 62,5 40,7 51 , 6 62,0

l

35,0 ^l 46,5

Ar

983

984

2.1 c) Fiskermanntallet i Leka kommune.

Inn- deling Blad A Blad B Totalt Blad A Blad 8 Totalt

Tabell 2.1 c) Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som leveveg samt gjennomsnittsalder.

Fiskere fordelt etter ^cJ l cJ E~ rs p; ru p p e

n

-·1---

o o o o o

o o o

o

o o

o

-~~--

o o o o o

---

~---r---~

3 1

o

o

~-r---

-~ J ^~-

3 1

o s

I Leka kommune har det vært en økning i antall fiskere på totalt 8 fiskere. Det har kommet en i tillegg på blad A og 7 i tillegg på blad B.

Gjennomsnittsalderen har gått ned fra 54,1 år for blad 8 til 46,2 år, og fra 74,4 år til 71,6 år på blad A.

Gj . s n.

alder

-·-···· ^--·-·-

74,4 54' 1 64,3

!

7 1 '6 4 f), 2 SH,9

2.2 Sysselsettingen i foredlingsleddet.

V.K.

N. K.

L. K.

Tot.1984 for reg.

I tabell 2.2 om sysselsatte i foredlingsleddet er det en oversikt over hel- og deltidsansatte ved mottaks- og for- edlingsbedriftene i regionen. Tallene er sumtall for hver kommune.

Tabell 2.2·Sysselsettingen i foredlingsleddet.

H E L T I O S A N S A T T E S E S O N G A N S A T T E

l _l

l

l

Menn Kvinner i Totalt Menn Kvinner Totalt

l

59 24 ^! 83 14 23 37

25 38 ! 63 ^- 6 6

l

l

l l

- - ^l - 2 ^- 2

l,

! !

84 62 ' 146 1 6 29 45

Antall heltidsansatte ved foredlingsbedriftene i regionen er redusert fra 168 i 1983 til 146 i 1984. Økning i antall deltidsansatte fra 18 i 1983 til 45 i 1984, skulle tyde på at det er en økning i permitteringene ved bedriftene.

Forholdene i Nærøy kommune var forholdsvis stabile med rel- ativt små forandringer fra 1983 til 1984. Det samme gjaldt Leka kommune. Derimot har det vært en god del permitteringer ved foredlingsbedriftene i Vikna kommune i 1984.

2.3 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

Tabell 2.3 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

HELTIDSANSATTE SESDNG/\NSATTE ANT. ARSVERK

Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt ME~ n n Kvinner Totalt

f--·· l ^t

Vikna ³⁰

o

Nærøy 1 6 o 16 6 12 1 B 2 4 6

Leka 9

o

l

6 9 1 2 3

Totalt l l

for 55

o

l

regionen J l

)

Sysselsettingstallene for oppdrettsnæringen er hentet fra Arsmelding 1984 - Akvakulturnæringen i Nord-Trøndelag.

Det har vært en viss økning i syssnlsettingen ved fiskeopp- drettsnæringen fra foreg~ende 5r. Disse forhold er nærmere utdypet i ~rsmeldingt::;n for oppdrettskor1sulenten i Nord-Trøn- delag.

Fordelingen mellom kvinnelige og mannlige arbeidsplasser er oppgaver som er hentet direkte fra de enkelte bedrifter.

2.4 Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen.

I Ytre Namdal er en god dEd av arb8idsplassene i service- næringen o~ industrien basert p~ grunnlag av fiskeri- og akvakulturnæringen. I denne forbindelse kan en nevne:

Redskapsfabrikk, skips- og redskapshandel, slipper og mek- aniske verksteder, forhandlere og verksteder for elektrisk

·!

l

utstyr, kjølemaskinbedrifter, f6rleverandører fur v~tf6r/

tørrf6r, ensilasjeproduksjon, forhandlere av oppdrettsan- legg (sjøanlegg), utstyr for fisketilvirking, forhandlere for fiskeoppdrettsanlegg og utstyr, regnskapskontor osv.

Ant. fartøyer 8 y g g e å r

Status Status Før

Lengde i m.

l

.1

l

Etter l Uopp- 1930-39 11940-49 l 1950-59 l 1960-69 11970-74 11975-79 11979 gitt.

0,0 - 4,9 m 25 2 3 26

5,0 - 9,9 m 1 9 1 6 1 5 200

---+---+---·-··

-:::( .~

...JO

8

48

9

21

4

-=<;::;

. J u

4

36

l

~--t

^11.

1 O , 0-14, 9 m

l

l

l

l

l

l ^{~ =}

15,0-19,9 m 5 5

20,0-29,9 m 3 3

Over 30 m. 2 1 3

Totalt 273 1

o

1 ! l

38

2

2

2

68 34 4a 47

7

8

Ant. fartøyer 8 y g g e å r

Status Status Før Etter Uopp-

Lengde i m. pr.1.1. Avgang Tilgang pr.31.12 1929 1930-39 1940-49 1950-59 1960-69 1970-74 1975-79 1979 gitt.

·- ---- ^---

0,0 - 4,9 m ^{2 4 1 21 1}

o

--t-- - - ^l

l

l

l

5,0 - 9,9 m ^{1 59} _l ^{25 6 l.::o 1 l l} l -^{c ' 9 37 42 1 9 1 1 9 7} i j

----~---

l

l

l

! j

10,0-14,9 m _{1 7 1 1 6} ^; ₆

l

5_J_

i ^!

l

l

l

l

l ^{l l}

l

15,0-19,9 m 3 ! ^{1 L. ~} 1

l

l

l

20,0-29,9 m _{1 1 1}

-

Over 30 m.

Totalt _{182 31 7 1 BO 3}

l

Ant. fartøyer 8 y g g e å r

Status Status Før Etter l Uopp-

Lengde i m.

l

l

l

l

l

- ···1-- -·· .. ·-·. +-·. -·- -···+---··

0,0 - 4,9 m 3 3

l

1 8

1

l

l .. -

---~ ---~---

l - - ~

^{L_1 __} i

' '

l

i

5,0 - 9,9 m

10,0-14,9 m

43

4

43

4 1

4

15,0-19,9 m

--·- ---·t-·

! l

l

- - - - r - -

1 i

l l

~--

-

l ^l

~=~-t----+--+-+--+---r---r-r-·---+-

'

Over 30 m.

Totalt 50 50 3 8 19 2 1 1 5 1

:..c~;,--=-'- ~"

3. FISKEFLATEN.

3.1 Merkeregisteret.

I Vikna kommune er det 285 merkepliktige fiskebåter.

Antallet fartøyer er økt fra 273 året før. Økningen har for det meste funnet sted i gruppen fartøyer mellom O - 9,9 meter. Det ble i 1984 anskaffet et fartøy over 30 meter, slik at det i dag ur ? f'LJrtøyer i denne størrel- sen i kommunen.

I Nærøy har det vært en liten nedgang i antall merkeplikt- ige fiskebåter i meldingsåret. Antallet v.:Jr 180. Det har vært en viss nedgang i størrelsH O - 9,9 meter. DettA er fartøyer som ikke lt=;ng,.:J· dultar' i fH'Vr:J,rvsmessig fiske.

I Leka har det ikkE! VcErt nuen furCJr1dr--ing~.::r i merkeregist- eret for 1984.

3.2 Konsesjonsbildet for regionen.

Ved utgangen av meldings~ret var det 4 reketr~ltillatelser

i Vikna, dette dreide seg om fartøyer fra 80 - 153 fot, 3

loddetr~ltillatelser, 1 seinottillatelse (Nærøy kommune), 25 tillatelser for fiske etter sild med kystnot i Vikna kommune, 23 tillatelser i Nærøy kommune og 5 tillatelser i Leka kommune, 40 tillatelser til ~ fiske med drivgarn etter laks i Vikna kommune, 5 tillatelser i Nærøy kommune og 2 tillatelser i Leka kommune, 15 tillatelser til ~ drive brislingfiske i Vikna kommune og 10 tillatelser i Nærøy kommune. I Leka kommune er det ingen som har tillatelse til å drive brislingfiske.

4. FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene.

Tabell 4.1 Antall fiskebedrifter.

Mottakssta Hermetikk- Egne- Fiskmat- Kommune Fryseri sjoner fabrikker stasjoner kjøkken

Vikna 3 4 1 )

2 2) -

Nærøy - ^c:· :J ^{1 )} 1 1 ²⁾

Leka ^- 3 1 )

- -

1) Beliggenheten av anleggene:

Sørgjæslingan, Nordøyan, Vansøyv~gen, Ramstadlandet, Salsbruket, Hofles, M~neset, Naustbukta og Kalvika, Frøvik, Solsem og Gutvik.

1

1

-

2) Egnestasjoner som er godkjent av Fiskeridirektoratet og drevet av fiskerne selv. De egne~ lina selv og lev- erer m~nedlige rapporter til Fiskeridirektoratet som utbetaler lineegneti lskottet diil!kte til fiskerne.

Torsk V.K 1479

\J • K . 64

- . K . ²⁷

talt

1570 984 reg.

Tabell 4.2.1 Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr i reg ionen (tonn) .

f I 5 K E 5 L A G

l

l

l

Lange ^l

Sei Hyse Brosme Uer Annet Totalt Fersk Frys Salt. Heng.

l

" - - " -----"

1:05

1301 ^: 142 250 188 _l 915

--- - - - r - - · - - - ---·-- '"•"'

1165

3865 1254 531

l ^l

... ·-·---·~-· _.,.._ --- ^{., ....} l l

39 1 1 1 1 8 7 140 140

_____ . __ ..___. ~----·· --~--··----· - --~-·--- --- ^{. __ ,}

5 2 2 6 6 48 40 4 4

--------_. ___ ^_..__- -- ---·

[

--- -1- --"-•" ________ ----+--·---!

1345 155 253 212 518 4053 ^l l 1434 1165 919 535

i

'

.

_...__~----~----~·--· -·

.

Ovennevnte data er innhentet fra Fiskeridirektoratet.

Etter opplysninger fra Fiskeridirektoratet er alle data ukorrigerte. Det mangler data fra Norges Makrellag, data fra sildesalgslagene er mangelfulle, en stor del reker er ført under annet. Videre mangler data fra Håbrann- fiske, det samme gjelder Laks og ørret.

KVANTUM VERDI

Fiskeslag 1983 1984 1983 1984

Lodde 22 405,0 25 334,20 2 861 528,- 3 681 860,- Makrell 36,5 82,60 1 2 5 81 '- 28 431,91 Brisling 6 495,1 1 168,76 1 341 11 2 '- 387 437,40 Feitsild 2 646,3 29 714,83 4 725 406,30

Totalt 31 582,90 56 300,39 4 215 2 21 '- 8 823 135,60

Opplysningene i tabellen er innhentet fra Feitsildfiskernes Salgslag. Tallene omfatter hele region~n, men det meste av feitsild og lodde er levert til kjøpere i Nærøy.

Totalt kvantum pelagisk fisk i regionen er steget betraktelig (fra 31 582 hl til 56 300 hl.) Førstehåndsverdien er steget fra kr. 4 215 221,- til kr 8 823 135,-.

Av tabellen fremgår det hvor mye hvert fiskeslag har økt i mengde og verdi fra foregående år.

Tabell 4.2.2. Ilandført kvantum pelagisk fisk i regionen (sild og brisling)

Kommune Sild/Brisling (Hl)

Vikna 4 520 hl (sild) Nærøy 10 500 hl (brisling) Leka

Det mangler data for makrell og verdien av ·sild. Dette er meddelt i brev fra Fiskeridirektoratet. En har tatt kontakt direkte med Feitsildfiskernes salgslag som har lovet å ut- arbeide og oversende statistikk over pelagisk fisk fordelt kommunevis.

Oppgavene over feitsild og brisling er innhentet fra fiske- foredlingsbedriftene direkte.

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR.

Tabell 5.1 Dppdrettsdata (tonn rund vEJkt, 1 000 kr.) 1984.

Ant.

Konsesj. Ant. Konsesj

Kommune matfisk- volum settefisk- tall

anlegg anlegg

Vikna 1 1 73 000 3

rn ^- -

Nærøy 9 57 000 3

2 520 000

m

Leka 5 31 000 3

m ^- -

161 000 3

Regionen 2h ^_1 m ₂ 520 000

P rod uk s jo n (tonn) Verdi (mi l l. kr.)

Matfisl~

s

Laks Ørret An not ^{L.~:J ks} Ørret

Vikna 49

o,

:z o

Leka 22 5, 1 ^{- - - 9,]} mill. kr. ^-

Regi-

kr. ^?

1109,7 64,0 520 000 ^- 47,0 mill.

on en

Etter tildelingen av nye konsesjoner i 1984 er det i dag 25 tillatelser for matfiskproduksjon i regionen. I Vikna ble det en tilgang på to matfiskkonsesjoner. I tillegg ble det gitt en konsesjon til Ytre Namdal Videregående skole for undervisningsformål.

I Nærøy ble det tildelt 3 nye matfiskkonsesjoner og en konsesjon til Val Landbruksskole for undervisningsformål.

I Leka ble det ingen tilgang på nye konsesjoner i 1984.

Oppdrettsvolumet i Vikna er steget fra 56 000 m3

i 1983 til 73 000 m3 i 1984.

I Nærøy kommune har produksjonsvolumet for oppdrettsfisk steget fra 21 000 m3. til 57 000 m3

. Den

fo~hold~vis

stigningen i Nærøy skyldes de tre nye konsesjonene og at 4 anlegg har fått utvidet sine konsesjoner etter 3 års drift.

I Leka ble det ikke tildelt nye konsesjoner og volumøk- ningen skyldes utelukkende utvidelse etter 3 års drift.

Produksjonen av oppdrettsfisk (laks og ørret) har hatt en formidabel økning fra 1983 til 1984. Produksjonen av laks har økt fra 604,5 tonn til 1109,7 tonn. Størst har produksjonsøkningen vært i Vikna med 198,9 tonn, dernest kommer Leka med 164,4 tonn og Nærøy med 141,9 tonn.

Produksjonen av ørret har stadig vært synkende. Flere anlegg har gått over til å produsere bare laks. Dette er en utvikling som har pågått i en årrekke. Fra 1983 til 1984 har det imidlertid vært en produksjonsøkning av ørret i regionen. I Vikna har det vært en nedgang i produksjonen på 12,7 tonn. I Nærøy har det vært en økning i produksjonen på 37,1 tonn. I Leka har det ikke vært produksert ørret i 1984, i likhet med året før.

Totalt for regionen har det vært en økning i ørretprod- uksjonen på 24,4 tonn.

Førstehåndsverdien for laks og ørret har økt fra 25,7 mill. kroner i 1983 til 47 mill. kroner i·1984.

I Vikna har det vært en økning i førstehåndsverdien på 7 mill. kroner, i Nærøy en økning på 7,3 mill. kroner og i Leka en økning på 7 mill. kroner.

Samlet har det vært en økning i førstehåndsverdien for oppdrettsfisk på 21,3 mill. kroner.

6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER.

6.1 Lån i Statens Fiskarbank . .

Naturlig nok er Statens Fiskarbank den finansieringskilden det har vært søkt mest lån til fiskebåter.

Tabell 6.1. Omsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank 1984.

a) Vikna kommune.

Innvilge l- Søknads type Oms økt Innvilget·

ses grad i % l

Tilvirkn.anl

Nytt fartøy 279 800

o o

Brukt fartøy 3 690 000 890 000 24,12 % Rep.skrog/

Motor 1 130 000 500 000 44,31 ^{o "(;}

Ny motor 525 200 435 000 82,81 ^{o "(;}

Utstyr/LK-lån 420 000 355 000 84,5 %

Fiskeredskaper

o o o

Totalt 5 765 2002 2 1t30 000 3 7, 8, %

I forhold til 1983 har det i 1984 vært gitt 4,5 mill.

kroner mindre i lån fra Statens Fiskarbank. Dette har sammenheng med at de året før har anskaffet to større fiskebåter i Vikna kommune. Enkelte prosjekter har vært søkt finansiert sent høsten 1984 men ikke behandlet før i 1985 i Statens Fiskarbank.

Den lave innvilgelsesgraden skyldes også mangel på ut- lånsmidler i Statens Fiskarbank.

Tabell 6.1. Dmsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskar- bank i 1984.

b) Nærøy kommune.

Innvilgel- Søknads type Oms økt Innvilget

sesgrad i %

Tilvirkn.anl.

o o o

Nytt fartøy 514 000 180 000 35,0 % Br-ukt fartøy 47 000 46 640 99,0 %

Rep. skrog/

Motor 225 095 205

o no

Ny motor

o o o

Utstyr/LK-lån 97 922 80 000 81 , 7 ^{o -.;}

Fiskeredskaper 50 000

o o

Totalt 1984 934 017 511 640' 54,8 %

Søknadsmassen til Statens Fiskarbank fra søkere i Nærøy kommune har økt fra 1983 til 1984. Økningen har vært på kr 574 000,- fordelt på forskjellige typer lån. En årsak til den beskjedne økningen sett i forhold til Vikna komm- une, har sammenheng med flåtestrukturen. Det er forholds- vis små fartøyer som blir anskaffet og lånebehovet blir dermed mindre.

Tabell 6.1. Omsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank 1984.

c) Leka kommune.

Søknads type

Tilvirkn.anl.

Nytt fartøy Brukt fartøy Rep. skrog/

motor Ny motor Utstyr

Fiskeredskaper

Totalt 1984

Oms økt

175 000

175 000

Innvilget

150 000

150 000

Innvilgel- sesgrad i %

85,7 %

85,7 %

Det har bare vært en søknad til Statens Fiskarbank fra Leka kommune. Dette gjelder et nybygg på rundt 30 fot.

6.2 Distriktslån til kjøp av fiskefartøyer.

Tabell 6.2. a) Dmsøkte og innvilgede lån i Vikna,Nærøy og Leka.

Fylke l Kommune

Vikna Nærøy Leka

N-T.fylke

Sum

Oms økt

217 500 58 000 1 2 500 288 000

576 000

Innvilget

217 500 58 000 1 2 500 208 000

496 000

Innvilgel- sesgrad .

100 ^{o -c;}

100 % 100 %

72,2 %

Distriktslånsavdelingen har fungert godt i regionen i meld- ingsåret. Det har vært ganske stor økning i interessen for slike lån spesielt i Nærøy kommune, men også Leka.

Tabell 6.2. b) Lån/tilskott fra O.U. til fiskerinæringen i Vikna, Nærøy og Leka (1984)

(Fiskeforedling og fiskeoppdrett)

Andre

Kommune Lån Inv.tilskott tilskott Garanti ansvar

Vikna 935 000 1 672 000 1) 70 000 3 950 000 Nærøy 885 000 1 930 [)0[] 1) 92 000 5 560 000

2) 87 ⁰⁰⁰

3) 66 000

Leka 100 000

Sum for

regionen 2 820 000 3 bO:! UOO J1S LJOO 9 610 000 1) opplæringstilskott

2) markedsføringstilskott 3) oppstartingstilskott

I tillegg har Næringsfondet ~itt l~n ~~ totalt kr 315 000,- til forskjellige tiltak innen fiskerinæringen i de 3 komm- unene. I dette beløpet er små- og storskøyteprogrammet ikke tatt med.

7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER.

7.1 Tiltaksplaner/tiltaksideer.

Tiltakskonsulenten i regionen tar seg av tiltaksarbeidet generelt. Også når det gjelder tiltak innenfor fiskerinær- ingen er tiltakskonsulentene involvert i de respektive kommuner.

Innen fiskeforedling kan nevnes at det ble startet opp et fiskmatkjøkken på Foldereid. Planer og bistand forøvrig til. denne etableringen er ordnet av tiltakskonsulenten i Nærøy.

Det ble tildelt nye oppdrettskonsesjoner til regionen:

2 til Vikna og 3 til Nærøy. Fiskerirettlederen har bistått de nye oppdretterne i utarbeidelse av produksjonsplaner og søknadsdokumenter med de nødvendige budsjetter. Samt-

lige 5 oppdrettere fikk ordnet finansiering før oppstart- ingen våren 1984.

Det har vært økende interesse for nye og brukte fiskebåter for deltakelse i konsesjonspliktige fiskerier. Når det gjelder tiltak innenfor akvakultur vil en vise til oppdr- ettskonsulenten som har vært en sentral person i dette arbeidet.

Forvaltningsoppgavene tar mye av tiden. Det ble satt igang ajourføring av merkeregisteret for å få ut fartøyer som ikke lenger deltar i aktivt fiske. Dette er en oppgave

som undertegnede bør vie større oppmerksomhet for ettertiden.

B. SAMMENDRAG

Fiskerikontoret har sin beliggenhet som tidligere. Bemann- ingen ved kontoret har økt med 1 full stilling da oppdretts- konsulenten i Nord-Trøndelag har kontorfellesskap med fisk- erirettledersn.

Budsjettsituasjonen har ført til reduksjon i å drive opp- søkende virksomhet.

Fiskerinemndene har samme sammensetning som tidligere. Også møtefrekvensen og ^ant~ll saker er omlag som foregående år.

Bemanningen ved kontoret burde vært økt med en ansatt. Det er ikke bare flere forvaltningsoppgaver som gjør dette, men også etableringen av oppdrettskonsulenten i Rørvik har medført større arbeidspress på kontorassistenten.

Antall fiskere i regionen og alderssammensetningen har vist meget positiv tendens. Dette har en viss sammenheng med at

det har blitt flere konsesjonspliktige fartøyor i kommunen.

Disse fartøyene er meget viktige for næringen totalt sett.

Det har vist seg at anskaffelsen av slike fartøyer har ført til at flere søker fiskeryrket og noGn skaffer seg eget far- tøy etter noen år.

En ser det slik at de konsesjonspliktiBe ^b~tene bidrar in- direkte til å styrke såvel flåtestrukturen som å bidra til økt rekruttering til næringen. Ut fra dette ser en det som et overordnet mål å få tilført distriktet mest mulig av slike fartøyer og gjøre det ytters.te for at slike fartøyer ikke blir solgt ut av distriktet. Konsesjonsloven er et virke- middel for å "dirigere" virksomhet til distrikter en har behov for en styrket fiskerinæring. At de konsesjonspliktige fartøyene har virket positivt på fiskerinæringen i regionen, har en beviser på.

Sysselsettingen i foredlingsleddet har desverre gått til- bake. Det er i Vikna dette har gjort seg sterkest gjeldende og har en klar sammenheng med råstoffmangel ved en av bedr- iftene og derav følgende permitteringer.

I oppdrettsnæringen har det vært økning i antall ansatte.

Likevel vil ikke virkningen av de nye konsesjonene og utvid- else av eksisterende konsesjoner gi seg utslag før senere.

Spesielt oppdrettsnæringen har medført en økning i avledet virksomhet. Det samme kan sies for anskaffelsen av flere større fartøyer. Slip- og verkstedkapasiteten blir nå utvid- et for å kunne ta opp båter på rundt 50 fot.

Konsesjonsbildet i regionen bør bli bedre. Flere større hav- gående fiskebåter bør anskaffes for å bygg8 opp et miljø for denne delen av flåten. Det er i dag et godt miljø for kyst- fiskefartøyene.

Det kom i 1984 i gang en mottaksstasjon for fisk i Gutvik.

Denne stasjonen har vist seg S dekko nt behov for fiskerne i området og driften fungerer me~et bra.

På grunn av at produksjonen av levende sei i Rørvik opp- hørte, har landet råstoff gått sterkt tilbake. Dette har gitt seg utslag i svekket sysselsetting.

Konsesjonsvolumet innen fiskeoppdrett har økt betraktelig.

Det samme gjelder produksjonen av oppdrettsfisk og første- håndsverdi.

Lånekapasiteten fra Statens Fiskarbank er redusert.Det er restriksjoner i utlånene til anskaffelse av fiskebåter under 40 fot og det har ført til at disse fartøyene har blitt

vanskeligere å finansiere.

I Nærøy kommune har det vært en økning i anskaffelser av fiskebåter og dette har ført til større lånekapital fra Statens Fiskarbank. Også i Leka har det vært økning i ut- lånene fra Statens Fiskarbank.

Fylket og kommunen har vist stor forståelse for medvirk- ning til finansiering av nye fiskebåter. Dette er finansi- eringsordninger som er enestående for Trøndelag.

Fylkeskommune og kommunene i regionen har vist forståelse for fiskerinæringen og medvirkning til å utvikle denne.

For oversikt over fiskere: Manntallslistene for de tre kommuner.

Fartøyoversikt: Merkeregisteret i Fiskeridirektoratet.

Sysselsetting i Fiskeindustrien: Kontaktet bedriftene direkte.

Sysselsetting i oppdrettsnæringen: Kontaktet bedriftene direkte.

Ilandført kvantum bunnfisk: Oppgave fra Fiskeridirektoratet.

Oppdrettsdata: Fiskeoppdretternes Salgslag og Fiskeridirektoratet.

Ilandført sild og brisling: Kontaktet bedriftene direkte.

Innvilget lån i Statens Fiskarbank: Fiskerinemndas oversikter.

Oistriktslånssøknader: Fiskerinemndas oversikter.

Lån/tilskott fra O.U til Fiskerinæringen: Næringsavdelingen.

Rørvil~} d~. 6. 85.

~~tf?:r

·~1n~~j

Føre