LESERUNDERSØKELSE FOSS

EN LESERUNDERSØKELSE AV TRE FAGBLAD

F A F O

Fagbevegelsens_~Ier'01"fookn.ng. vtrednongogdoIo:umentoslO"l l.illelorgel 1,0184Oslo l,Telefon 02 401050

Bonkgø'"Ofll'".90010601702 PostgirOf1(. 2069""1

FORORD INNLEDNING

KAPITTEL 1 EN RAMME FOR TOLKING AV RESULTATENE:

PROBLEMSTILLING. METODE OG UTVALG.

1.1 Innledning 5

1.2 En ramme for tolking av undersøkelsen 5

1.3 Brukerne og metodevalget 10

1.4 Om utvalget av underssøkelsesobjekter 11 1.5 Nytter det å purre for å få svar? 14 1.6 Hvordan skal tallene og tabellene leses? 15

1.7 Oppsummering 18

KAPITTEL 2 HVOR MANGE LESER FAGBLADET?

2.1 Innledning 19

2.2 Hvor mange leser fagbladet (1)? 19

2.3 De som ikke leser fagbladet 23

2.4 Hvor mange leser fagbladet (2)? 24 2.5 Lesehyppighet betinget av kjønn. alder.

yrkesstatus. tillitsverv 27

2.6 Lesehyppighet betinget av kjønn og tillits~

verv; lesehyppighet betinget av alder og

ti lli tsverv ³²

2.7 Oppsummering 34

KAPITTEL 3 HVILKE TYPER STOFF ER MEST LEST?

3.1 Innledning

3.2 Den generelle leseprofil

3.3 Leseprofi len for "den harde kjerne"

3.4 Leseprofi len for "de usikre leserne"

37 38 43 44

3.8 Noen ytringer om fagbladenes stoffvalg 52

3.9 Oppsummering 55

KAPITTEL 4 VALG AV INFORMASJONSKILDER OG HOLDNINGER TIL FAGBLADET

4.1 Innledning 57

4.2 Hovedkilder for informasjon 57

4.3 Hovedkilde for informasjon fordelt på forbund 59 4.4 Er valg av informasjonskilde påvirket av

kjønn, alder, ti 11 itsverv og yrkesstatus? 6O 4.5 Er det sammenheng mellom valg av informasjons-

kilde og lesefrekvens? 61

4.6 Holdninger til ulike sider ved fagbladet 63 4.7 Er fagbladet "høyrevridd" eller "venstre'"

vriddIl? 68

4.8 Holdninger til fagbladet fordelt på forbund 70 4.9 Er holdningene til fagbladet påvirket av kjønn,

alder, tillitsverv og yrkesstatus? 71 4.10 Er det sammenheng mellom holdning til fag-

bladet og lesefrekvens? 72

4.11 Oppsummering 75

KAPITTEL 5 OPPSUMMERING 77

VEDLEGG

Vedlegg 1:

Vedlegg 2:

Vedlegg 3

Spørreskjemaet

Om forbundets virksomhet (NNN) Resultater fra noen tilleggsutvalg

Denne rapporten er utført ved FAFO som et oppdrag for Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelsarbeiderfor- bund og Norsk Arbeidsmandsforbund.

Rapporten er en leserundersøkelse som kartlegger hvor mange som leser de forskjellige fagbladene, hvilke typer stoff de leser og hvilke vur- deringer leseren har av fagbladet. Videre tar rapporten opp hvilke variasjoner det er mellom forskjellige grupper når det gjelder lesehyp- pighet og stoffvalg.

De som har besvart det spørreskjemaet undersøkelsen bygger på, takkes for sin deltakelse. Videre takkes de tre fagbladredaktørene (Gunnar Myrvang, Oddvar Stølen og Geir Ketil Røste) for sin deltakelse i pro- sjektet. Deres råd har vært avgjørende for utformingen av spØrre- skjemaet. Videre har de kommet med utfyllende og oppmuntrende kommen- tarer under hele prosjektets gang. på FAFO har en rekke personer gitt nyttige kommentarer i de forskjellige faser av prosjektet. Spesielt vil vi takke Stein Haukvik, som har hjulpet oss i alle faser av databe- arbeidelsen.

INNLEDNING

Hvorfor gjennomføre en leserundersøkelse? For å svare på det, kan vi beskrive situasjonen slik:

På den ene siden vet vi at fagbladet er den viktigste kommunikasjons- linje mellom forbundene sentralt og det enkelte medlem. Det legges ned et stort arbeid i fagbladene, og det koster ikke så lite å produ- sere. For mange medlemmer i et forbund er fagbladet den eneste mulig- heten til å holde seg informert om viktige saker. Kort sagt: Fag- bladet står svært sentralt i et forbunds virksomhet.

På den andre siden vet vi svært lite om hvardan fagbladene brukes, hvor godt de fungerer som kommunikasjonslinje. Hvor mange leser over- hodet fagbladet sitt? Hva slags stoff er mest populært, dvs. har det største antall lesere? Er det store variasjoner forbundene imellom med hensyn tillesehyppighet, hva som er populært stoff, osv.? Disse- og flere beslektede - spørsmål er temaet for denne rapporten.

I en lederartikkel i "Arbeidsmanden u (3/83) står det følgende:

u ••• det må innrømmes at den plagsomme tanken at det er yt- terst få som leser bladet har streifet oss i det sisteu.

Dette er nok et utbredt synspunkt, enten det gjelder for fagblad innen LO, eller for andre lignende blad. Men

problemet er at vi ofte

danner oss inntrykk ut fra egne erfaringer, inntrykk som ikke nødven- digvis er riktige. Hovedformålet med denne undersøkelsen blir da å undersøke om slike antakelser holder, og fremfor alt å tallfeste hvor mange som leser bladene, de forskjellige typer stoff, osv.

Rapporten er i stor grad deskriptiv, i den forstand at vi beskriver hovedfunnene knyttet til de forskjellige spørsmål i undersøkelsen.

Vi har spesiel t valgt å legge vekt på hvordan de forskjellige "tall- fakta" ikke kan fremstilles som entydige resultater, men som resulta- ter knyttet til spesifikke metoder. Derfor antyder vi også en rekke alternative tolkninger, knyttet til andre forutsetninger eller metoder vi kunne velge. Vi har også lagt spesielt vekt på å fremheve at

resultatene av undersØkelsen ikke alene er tilstrekkelig for å avlede bestemte konsekvenser. De fleste funnene kan knyttes til forskjellige konsekvenser, avhengig av hvilke fagpolitiske verdier de koples til.

Gangen i fremstillingen følger i stor grad oppbyggingen av spørre- skjemaet (vedlegg 1). I kapittel 1 tar vi opp de viktigste metodiske forutsetninger for å tolke resultatene på en rimelig måte. I kapittel 2 tar vi opp spørsmålet om hvor mange som leser de forskjellige fag- bladene. Videre stiller vi spørsmål om det er store variasjoner i

lesehyppighet mellom de som har og de som ikke har tillitsverv, mellom unge og eldre, osv. I kapittel 3 ser vi nærmere på hvilke typer stoff som er mest og minst lest, og om det er forskjeller i lesemønstre mellom de som leser fagbladet regelmessig og de som leser det en gang i blant.

I kapittel 4 tas det opp hvordan respondentene stiller seg til en del utsagn om fagbladets aktualitet, redaksjonelle linje m.m. Innled- ningsvis i kapitlet ser vi· hvilke inforsmasjonskilder som oppgis som hovedkilde for informasjon (som fagorganisert). I kapittel 5 oppsum- merer vi de viktigste funnene i undersøkelsen. Vi ser også nærmere

på hvilke spørsmål og problemer som er interessante forlengelse av denne undersØkelsen. .

KAPITTEL t EN RAMME FOR TOLKING AV RESULTATENE: PROBLEMSTILLING, METODE OG UTVALG

1.1 Innledning.

Alle undersøkelser gir rom for ulike tolkinger av resultatene. Det er likevel ikke slik at alle tolkingene av denne undersøkelsen, eller

andre undersØkelser, vil være like gode. Noen tolkinger vil til og med være umulige gitt de data som foreligger. Måten data blir innsam-

let, tolket og framstilt på, har stor betydning for hvordan en kan lese - og nyttiggjøre seg - undersøkelsen. I de fleste tilfeller vil det derfor være nødvendig med en slags "brukervei ledning" for under- søkelser. Vi skal imøtekomme dette ved å bruke kapittel 1 til å redegjøre for en del viktige forutsetninger og begrensinger som denne type undersøke l ser har.

1.2. En ramme for tolking av undersøkelsen.

I alle undersøkelser er valget av metode avhengig av hvordan problemet som skal undersøkes, formuleres. selv om temaet er det samme, kan problemstillingene være formulert forskjellig. Når det gjelder leser- undersøkelsen, er det derfor mange måter problemstillingen kunne vært formulert på og følgelig flere metoder som kunne vært valgt.

Hvis problemstillingen var å skaffe en oversikt over grunner til at medlemmene leser, eller ikke leser, fagbladet, kunne vi f.eks. inter- vjuet mer uformelt et skjønnsmessig utvalg fra forbundene (f.eks. 30 fra hvert forbund). Ved et slikt mer løst opplegg ville vi få fram spennvidden i grunner for å lese eller ikke lese fagbladet. Siden opplegget er åpent, vil det også være mulig å avdekke sider ved fag-

bladet som leserne legger vekt på, men som andre ikke hadde kunnskap om i utgangspunktet (dvs. sider ved fagbladet som ikke tidligere hadde vært tematisert i nevneverdig grad). En slik uformell metode gir imidlertid liten mulighet til å si noe bestemt om hvor representa- tive disse meningene er for medlemmene i forbundet.

Hvis ~I~~lemstillingen er å tallfeste hvor mange som leser fagbladet, hvilke stofftyper de leser, osv., må det velges en metode slik at

resultatene kan generaliseres (dvs. mulighet for å angi sannsynligheten for at resultatene er representative). Foruten at en slik undersøkel~e

må basens på sannsynlighetsutvalg (dvs. alle medlemmene i forbundene må ha en kjent sannsynlighet til å bli med i utvalget), må intervju- elier spørreskjemaet struktureres slik 'at svarene i størst mulig grad blir direkte sammenlignbare. Dette siste fordrer at spørsmålene hovedsak gis faste svarkategorier, slik at de spurte lItvingesIl til å svare på bestemte måter. Det er ikke så problematisk hvis spørsmålene angår saker som er noenlunde klart definert og frorstått, og hvor me- ningene på forhånd har utkrystallisert seg i noen få, avgrensede posisjoner. Men i tilfeller som avviker fra dette, står forskeren i fare for i større grad enn ellers å skape svarfordelingen som framkom- mer (dvs. svarene reflekterer ikke meninger og holdninger som er

etablert før undersøkelsen, men meninger og holdninger som er skapt ved undersøkelsen). Dette vil alltid i noen grad være tilfellet i og med at en ved denne metoden bare får svar på spørsmålene som stilles.

En må oppgi forestillingen om at spørreskjemaene avspeiler en på forhånd gitt fordeling av meninger blant folk. Data som framkommer må betraktes som et slags ^IIr åmateriale^ll som kan tilordnes ulike tolk-

inger. Det ligger i disse påpekningene at andre metoder kan frambringe andre resultater.

Vi poengterer disse kritiske bemerkningene såpass sterkt spesielt på grunn av den sentrale posisjon som meningsmålinger har i samfunnet i dag (i politikken og ellers). Resultater fra meningsmålinger formidles jevnlig gjennom massemedia, og en rekke meningsmålingsinstitutter har etablert seg som produsenter av slik kunnskap. Både formidlingen og produksjonen av denne kunnskapen bidrar til å skape bestemte oppfat- ninger om meningsmålinger. I formidlingen, f.eks. av politiske

meningsmålinger, fokuseres det oftest på forskjeller. Disse forskjel- lene er i mange tilfeller for små til å ha noen betydning (usikkerheten som hefter ved tallene tatt i betraktning), men tolkes likevel som om de har et faktisk innhold. Oppfatningene som på denne måten festner seg i folks bevissthet, gir meningsmålingene status og påvirker dermed også etterspørselen etter slike undersøkelser. Vi nevnte tidligere at metoden ville avhenge av problemformuleringen. Den posisjon me- ningsmålingene har fått som metode, snur i mange tilfeller om på dette: Metoden blir bestemmende for formuleringen av problemet, noe som gjør at problemstillingen blir underordnet metodevalget. Foruten at en slik omsnuing setter begrensninger for hvordan problemstillingen kan undersøkes, leder en ensidig fokusering på metoden ofte til at begrensningen ved den kommer i bakgrunnen eller blir glemt.

Det finnes selvfølgelig forskjeller mellom meningsmålinger. Noen er håndverksmessig godt utført, mens andre ikke er det. Selv om spørs- målene som stilles alltid vil være et utvalg av mulige spørsmål som kunne stilles, vil det være forskjeller i hvilken grad spørsmålene påvirker svarfordelingen. Utvalget av hva som er interessant å under- søke (spørre om) må derfor holdes atskilt fra problemet med ledende spørsmål. Ledende spørsmål kan arte seg på mange måter - noen er

klart ledende, mens andre er mer skjult ledende. Det er et prinsipp for dem som driver med meningsmålinger å unngå slike spørsmål, og de klareste eksemplene på ledende spørsmål unngås også i de fleste til- fellene. Men ikke bare ledende spørsmål er med på å forme svarfordel- ingen, det er også viktig hvordan alternativene framstilles i spørsmål der det er anledning til å velge mellom alternative svar. F.eks. vil det Væ,~ ~v betydning hvordan alternativene er framstilt ( i en del tilfeller har det positive alternativet et klart innhold, mens det negati ve bare framstår som et ^Ili kke^Il og dermed oppfattes som det dårligste alternativ). Også antall svaralternativer som settes opp på forhånd, har innflytelse på svarfordelingen. F.eks. vil det antage- l ig være, færre som leser fagbladet hvis det bare var mul ig å svare 'ja' eller 'nei', enn hvis det er mulig å svare 'regelmessig', 'en gang iblant ' , 'sjelden' eller 'aldri'.

De virkelige grunnene til at en svarer som en gjør, kan være mange og forskjellige. Selv om svarene formelt sett er sammenlignbare, er de derfor ikke alltid reelt sett sammenlignbare. F.eks. kan. det være slik at oppgitt leseaktivitet når det gjelder fagbladet, for noen uttrYRker lojalitet og støtte heller enn faktisk leseaktivitet. Det kan også være at vurderi ngene av fagbl adet som framkommer gjennom undersøkelsen, reflekterer hØyst ulike kunnskapsnivåer og vurderings- kriterier. Spørsmål med faste svaralternativer har likevel en fordel framfor åpne spørsmål ved at de krever mindre anstrengelse for å svare på spørsmålene. Dermed blir svarprosenten vanligvis også høyere.

I forlengelse av det som er sagt så langt, kunne det kanskje være rimelig å hevde at en alltid burde bruke flere metoder til å belyse samme problem. Dette har både en kostnadsmessig og en teoretisk side. Siden de kostnadsmessige betraktningene gir seg selv, skal vi

bare kommentere den teoretiske siden ved problemet. Det er ingen grunn til å anta at ulike metoder utfyller hverandre - i første rekke fordi hver metode bygger på vidt forskjellige forutsetninger om det som skal undersøkes. Derfor vil det i mange tilfeller være umulig å sammenligne resultater produsert ved forskjellige metoder. Dessuten vil det sannsynligvis være slik at resultatene som framkommer ved de ulike metodene snarere motsier hverandre (bl.a. ut fra at metodenes forutsetninger er såpass forskjellige). Derfor er det etter vår oppfatning lite å oppnå ved å kombinere flere ulike metoder. Det er bedre å benytte en metode som gjennomføres konsekvent og forskriftsmes- sig, samtidig som man er seg bevisst, og gjør oppmerksom på, hvilke begrensninger metoden har.

Hvilke praktiske konsekvenser får disse motforestillingene for bruker- en? Etter vårt skjønn er de synspunktene som er formulert foran, nødvendig for å unngå misbruk av meningsmålinger. Noe av den status meningsmålinger har fått beror nok en del på at resultatene er enkle og slående, noe som bl.a. oppnås ved at motforestillinger ikke trekkes inn i særlig grad. Vi vil imidlertid hevde at en slik enkelhet må underordnes spørsmålet om hva som er teoretisk og metodisk holdbart.

Det er tross alt mer gagn i kunnskap som er gyldig, om enn noe kompli- sert, enn i enkel og upresis kunnskap. Ved å trekke inn begrens- ningene, forbeholdene og motforestillingene i fortolkningene kompli- seres bildet, men dette oppveies aven større nøkternhet og presisjon i tolkningen av resultatene. F.eks. vil konsekvensen av å legge vekt på alle forskjeller, uansett hvor små de er, være at alt blir like betydningsfullt og viktig. Dermed blir kunnskapen upresis og unyttig for dem som skal bruke den. Dette er ikke bare et tenkt eksempel,

idag er det mye lignende misbruk av meningsmålinger. Vi vil også

understreke at en slik ^llmetodeskepsis^ll som er skissert, også er offen- siv. En faglig begrunnet skepsis gir brukeren av undersøkelsen mulig- heter til selv å vurdere kvaliteten av den metoden resultatet er

frembrakt ved. Dermed stilles ikke brukeren overfor fakta han må bøye seg for, men overfor et resultat som han kan vurdere i lys av metoden som det er framkommet ved. Dette må ikke forstås dithen at

lIalle resulteter kan bortforkl ares^{I l .} Poenget er heller at resultatene må vurderes kritisk ut fra de motforestillinger som er nevnt ovenfor.

1.3. Brukerne og metodevalget.

Opplegget for denne undersøkelsen ble laget i samarbeid med oppdrags- giveren (Kjemisk, Arbeidsmandsforbundet og NNN). I den referansegrup- pen som ble opprettet, diskuterte vi forholdet mellom problemstilling og metode. Etter en del diskusjon ble det enighet om å velge en representativ spørreskjemaundersøkelse framfor en undersøkelse basert på uformelle intervjuer og et skjønnsmessig utvalg. Oppdragsgivers primære ønske var således å få en oversikt over hvor mange som leser fagbladet, de forskjellige stofftyper og holdninger til ulike sider ved fagbladet. En slik problemstilling krever en metode som gjør det mulig å generalisere funnene fra undersøkelsen til alle forbundsmedlem- mene. I referansegruppen ble det imidlertid åpnet for at en på et senere tidspunkt kunne ta opp om en ville følge opp undersøkelsen med andre typer metode (kvalitative).

Som det framgår av dette, ble metodevalget overlatt til dem som skal bruke undersøkelsen. Vår oppgave, slik som vi oppfatter den, er å klargjøre alternativene når det gjelder valg av metode - ikke velge mellom dem. Klargjøring av metodevalget betyr i denne sammenhengen

at forholdet mellom problemstilling og metode (i vid forstand) blir klarlagt. Dette er det grunnlaget vi gir brukerne som de kan velge problemformulering og metode ut fra.

1.4 Om utvalget av undersøkelsesobjekter.

Formålet med denne leserundersØkelsen er, som nevnt, å kunne si noe om alle medlemmene i de tre forbundene som er med i undersøkelsen.

Siden det vil være både unødvendig og uoverkommelig å ta med alle

medlemmene i undersøkelsen, trekker vi et utvalg av forbundsmedlemmene.

For å kunne generaltsere fra dette utvalget til alle forbundsmed- lemmene, må det være et sannsynlighetsutvalg (dvs. enhetene som skal undersøkes blir gitt en kjent sannsynlighet mellom O og 100% for å komme med i utvalget). Ut fra en slik prosedyre er det mulig å angi (statistisk) hvor stor usikkerhet samer forbundet med å slutte (gene- ralisere) fra utvalget til alle forbundsmedlemmene.

Vi bestemte oss for en utvalgsstørrelse på 400 personer totalt. For å sikre at den relative størrelsen av forbundene ble den samme i utvalget, ordnet vi universet (de vi ønsker å generalisere til) slik at det ble trukket ut 142 fra Arbeidsmandsforbundet, 140 fra Kjemisk og 118 fra NNN. Forbundenes relative størrelse blir på den måten den samme i utvalget som i universet (dvs. forbundene blir proporsjo- nalt representert). Medlemmene i utvalget ble trukket ut ved hjelp av systematisk utvelging, dvs. at ca. hvert 250. medlem i forbundene ble trukket ut etter at første enhet ble tilfeldig valgt blant de første 250. Dette utvalget ble foretatt av LOs EDB-kontor på grunnlag av medlemslistene til forbundene.

Vi valgte et såpass lite utvalg av to grunner. For det første er gevinsten ved større utvalg (i form av større sikkerhet i generaliser- ingene) ikke så stor som en skulle tro. F.eks. ville en minsking av usikkerheten til det halve kreve en firedobling av utvalget, i vårt tilfelle en økning av utvalget fra 400 til 1600. Hvis ikke utvalget skal splittes opp på så mange variabler at sannsynligheten for å få

veldi~ ~g enheter i noen kategorier blir hØY, er det derfor lite som taler for å trekke et større utvalg. for det andre regnet vi med at det ble nødvendig å purre flere ganger for å få en tilfredsstillende svarprosent. Vi valgte derfor heller et lite utvalg som vi kunne sende spørreskjemaet til opp til tre ganger, enn et utvalg på f.eks.

1600 som vi sendte skjemaet til bare en gang. på den måten håpet vi å redusere frafallet (dvs. antall ubesvarte spørreskjemaer).

Det er flere forutsetninger som må oppfylles for at en skal kunne generalisere fra et slikt utvalg. Først og fremst må svarprosenten være tilfredsstillende hØY. Hva som regnes som en tilfredsstillende hØY svarprosent, kan variere. Hvis en vurderer mulighetene til å generalisere strengt statistisk bør svarprosenten være tett opp til

100%. Som reyel må en imidlertid nøye seg med en langt lavere svarpro- sent. Hvis det kan antas, eventuelt også påvises, at frafallet er tilfeldig, vil en svarprosent på godt under 100 ikke påvirke mulig- hetene til å generalisere. Ulempen vil selvfølgelig være at utvalget blir mindre enn det som i utgangspunktet var ønsket. Vanligvis vil en imidlertid måtte regne en svarprosent på 70 som tilfredsstillende

i undersøkelser der spørreskjemaet sendes i posten (postenquete).

I denne leserundersøkelsen fikk vi totalt en svarprosent på 68 (i denne er 11 personer tatt.med som svarte etter at skjemaet ved en

feil ble sendt ut for 4. gang til medlemmene i Kjemisk). Av utvalget var det 29.8% (119 personer) som ikke svarte, mens 2.2% (9 personer) var døde, ikke medlem lenger, o.l. Ser vi på svarprosenten i hvert av de tre forbundene, finner vi at den er noe varierende:

Tabell 1.1 Svarprosent i hvert forbund.

~

Svarprosent

79 60 67 68

Vi har, ut fra data over dem som ikke har svart, kontrollert om det skulle være systematiske mønstre i frafallet. Dette har vi ikke kunnet påvise, med ett unntak:Frafallet av kvinner er relativt stort i Arbeidsmandsforbundet (42% har svart). Selv om svarprosenten totalt sett er tilfredsstillende, er det grunn til å anta at de som ikke leser fagbladet er ovenepresentert blant dem som ikke svarer. Dette har vi imidlertid av selvsagte årsaker ikke mulighet til å undersøke.

Ut fra vår vurdering av utvalget og frafallet, finner vi det forsvarlig å behandle utvalget som et sannsynlighetsutvalg.

Til slutt i dette underkapitlet skal vi nevne et par praktiske lærdom- mer som vi har høstet i arbeidet med å foreta utvalget. For det

første fikk vi en rekke spørreskjemaer i retur der det ble opplyst at mottakeren var dØd i lenger tid. Slike tilfeller utgjør mesteparten av frafallet på 2.2%. Sannsynligvis er det en enda høyere andel døde, relativt sett, blant dem som kommer i kategorien IIUbesvarV'.

Medlemslistene til forbundene er derfor ikke gode nok som univers- lister, dvs. som basis for denne typen undersøkelser.

Rask og sys-

tematisk registrering av dødsfall, vil bøte på dette.

En annen erfaring som vi gjorde, var at flere personer ikke fikk fag- bladet. Dette dreier seg om 4 personer (+ 2 personer blant de 11 i Kjemisk som fikk feil spørreskjema). Regner vi med minst like mange blant de ubesvarte, blir det anslagsvis 2% av medlemmene som ikke får tilsendt fagbladet (se kap. 2, s. ).

Noe ar^not som kunne være nyttig for undersøkelser av denne typen, er å ha medlemmenes telefonnummer registrert i kartoteket til forbundet.

Spesielt ville dette ha vært en fordel for mmorB undersøkelser. Det er flere forbund som har negative erfaringer med spørreskjemaundersøk- elser der skjemaet sendes i posten. Som nevnt foran, er lav svarpro- sent et vanlig problem i slike undersøkelser. Hvis medlemmenes tele- fonnummer var registrert, ville en ha en mer direkte kommunikasjons-

linje til medlemmene. Dette ville gjort eventuelle purringer lettere, og det ville også være mulig å telefonintervjue utvalget (eventuelt bare dem som ikke svarte på spørreskjemaet).

1.5 Nytter det å purre for å få svar?

En usikkerhet som knyttet seg til undersøkelsen, var om det nyttet å få folk til å svare ved å purre. Det viste seg at effekten av å purre var større enn vi regnet med på forhånd. Svarprosentene for hver utsendelse framgår av tabell 1.2:

Tabell 1.2 Svarprosent for hver utsendelse innen hvert forbund.

~

1. utsendelse 30 18 17 22

2. utsendelse 26 24 32 27

3. utsendelse 15 25 11 16

4. utsendelse 8

-

SUM 79 67 60 68

Som vi ser av tabellen, var svarprosenten lav ved 1. gangs utsendelse spesielt innen NNN og Arbeidsmandsforbundet. Ved 1. purring (2. ut- sendelse) er svarprosenten nesten like hØY i Kjemisk som 1. gang, i NNN og Arbeidsmandsforbundet er den betydelig høyere. Også 2. purring har god effekt, selv om svarprosenten varierer noe mellom forbundene.

Purri ngene kan derfor sies å ha brakt svarprosenten opp på et ti 1- fredsstillende nivå.

Dette viser at det nytter å "mase" , hvis en ønsker å få svar på noe - en erfaring en kan nyttiggjøre seg også i framtida. Noen blir selv- sagt irritert over å få spørreskjemaet tilsendt flere ganger, men en slik irritasjon synes ikke å være særlig utbredt. ut fra kommentarene å dømme, er de vanligste årsakene for ikke å svare at en har glemt det, mistet det første skjemaet, vært bortreist over lengre tid, o.l.

1.6 Hvordan skal tallene og tabellene leses?

Alle tallene som vi presenterer i de neste kapitlene vil ha feilmar- giner. Noen av feilene vil ha med utvalget å gjøre, mens andre skyldes unøyaktigheter i målingene. For å ta den siste typen feil først: I undersøkelser hvor det brukes intervju- eller spørreskjema, vil det alltid forekomme noen feil i svarene og klassifiseringen av svarene.

Disse feilene kan reduseres ved å gjøre målingene så nøyaktige som mulig. Dessuten er det vanlig å forutsette at feilene sammenlagt

ikke gir bestemte tendenser (dvs. en forutsetter at feilene er tilfeldige).

Den første typen feil er knyttet til mulige variasjoner mellom ulike utvalg. Som vi såvidt antydet foran, kan vi angi sannsynligheten for slike feil statistisk. I vårt tilfelle må vi angi feilmarginene som

er knyttet til å slutte fra det reelle utvalget på 272 til alle med- lemmene i de tre forbundene. Grunnlaget for en slik slutning, og fastsettelsen av sannsynligheten for den, er to matematiske lover som viser at utvalget (forutsatt at det ikke er for lite) vil nærme seg kjennetegnene ved universet av enheter. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette - bare slå fast at det er slik.

Det er vanlig å velge et såkalt sikkerhetsnivå på 95% for å kunne slutte fra utvalget til universet. Dette betyr at 5 av 100 utvalg sannsynligvis ikke representerer universet. Dermed kan en med 95%

sikkerhet slutte fra utvalget til universet. Ut fra en slik forutset- ning kan vi beregne hvilke feilmarginer som knytter seg til tallene i tabellene. Vi skal ikke her gå inn på hvordan feilmarginene regnes ut, men nøye oss med å referere en tabell over feilmarginer:

Tabell 1.3 Feilmarginer ved ren tilfeldig utvelging (i prosentpoeng, sikkerhetsnivå 95%J

~

5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45%

~t l eller eller eller eller eller eller eller eller eller 50%

va gs- 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60% 55

~tØrrelse . ^:

25 (ji6 12,0 14,2 16,0 17,4 18,3 19,0 19,6 19,9 20,0

50 6,2 8,5 10,1 11 ,3 12,2 13,0 13,6 13,9 14,1 14 ,1

75 5,0 6,9 8,2 9,2 10, O 10,6 11 , O 11 ,3 11 ,5 11 ,5

100 4,4 6,0 7,1 8,0 8,7 9,2 9,5 9,8 9,9 10,0

150 3,6 4,9 5,8 6,5 7,1 7,5 7,8 8,0 8,1 8,2

200 3,1 4,2 5,0 5,7 6,1 6,5 6,7 6,9 7,0 7,1

250 2,8 3,8 4,5 5,1 5,5 5,8 6,0 6,2 6,3 6,3

300 2,5 3,5 4,1 4,6 5,0 5,3 5,5 5,7 5,7 5,8

400 2,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0

500 1,9 2,7 3,2 3,6 3,9 4,1 4,3 4,4 4,4 4,5

600 1 ,8 2,5 2,9 3,3 3,5 3,7 3,8 4,0 4,1 4,1

700 1,6 2,3 2,7 3,0 3,3 3,5 3,6 3,7 3,8 3,8

800 1,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 3,5

900 1,5 2,0 2,4 2,7 2,9 3·,1 3,2 3,3 3,3 3,3

1000 1 ,4 1,9 2,3 2,5 2,7 2,9 3,0 3,1 3,1 3,2

1200 1 ,3 1,7 2,1 2,3 2,5 2,6 2,8 2,8 2,9 2,9 ,

1400 1,2 1,6 1 ,9 2,1 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,7

1600 1 ,1 1,5 1,8 2,0 2,2 2,3 2,4 2,4 2,5 2,5

Tabellen brukes slik: Ved å gå inn på utvalgsstørrelse (f.eks. 250) og prosenttall i den aktuelle tabellen (f.eks. over lesefrekvens i kapittel 2)s kan en avlese feilmarginene i tabell 1.3. Vi skal ta et eksempel: La oss si at av et utvalg på 250 er det 60% som er for en saks 30% er mot og 10% vet ikke. Spørsmålet blir nå om forskjellen mellom prosenttallene er såpass stor at det går an å si den repre- senterer en vi rkel ig forskjell (dvs. en ikke-tilfeldig forskje11).

For å avgjøre dettes går vi inn i tabellen på utvalgsstørrelse 250 og på observerte prosenttall 1140 eller 60 ll s 1130 eller 70 11 og 1110 eller 90 11 • Vi finner at for andelen på 60% er feilmarginene +/- 6.2 s for andelen på 30% er de +/- 5.8 og for andelen på 10% er de +/- 3.8. I dette eksemplet er altså ikke feilmarginene så store at prosenttallene overlapper hverandre. Forskjellene mel l om prosenttallene er med

andre ord større enn feilmarginenes og vi sier at de er signifikante.

Hvis feilmarginene er så store at prosenttallene overlapper hverandres er det umulig å si noe sikkert om forskjellen (i og med at den kan skyldes tilfeldigheter). Dette må ikke forstås dithen at et slikt re- sultat er uinteressant. Det interessante er i slike tilfeller at for- skjellen ikke er mer markert. Det er en utbredt lIuvanell blant en del som kommenterer meningsmålinger å bare trekke fram forskjeller (selv om de er små). Vi må imidlertid alltid ha klart for oss at resultatet også må kommenteres IInegativtll: Det må bemerkes at forskjellene ikke er stores og at resultatet ikke ble et annet.

I de tilfeller der utvalget splittes opp f.eks. på forbunds må en se på antallet innen hver gruppe. I tabellene er dette antallet oppgitt som Ns og dette er også prosentueringsbasis for tabellene (dvs. det tall ~anprosenten er beregnet av).

Et naturlig spørsmål å stille i forbindelse med feilmarginer, er om universstørrelsen har noen innvirkning på feilmarginene. Svaret er at i tilfeller hvor utvalget utgjør en veldig liten andel av universet (dvs. hvor universet er stort) , vil ikke universstørrelsen ha noen innvirkning på feilmarginene. Vårt reelle utvalg er 272 av ca.

100.000. Vi kan derfor se bort fra universstørrelsen og bruke tabell 1.3 i tolkingen av prosenttallene i undersøkelsen.

1.7 Oppsummering.

I dette kapitlet har vi tatt opp en rekke innven9inger mot å bruke meningsmålinger / holdningsundersøkelser på bestemte måter som vi vil oppfatte som misbruk. Etter vårt syn er dette nødvendige kommentarer for å bryte en dårlig tradisjon i tolkinger av slike undersøkelser.

Alle forbeholdene og motforestillingene som er nevnt, vil etter vår mening gjøre bruken av meningsmålinger mer vitenskapelig - og dermed mer anvendelig for brukerne.

KAPITTEL 2 HVOR MANGE LESER FAGBLADET?

2.1 Innledning.

I dette kapitlet skal vi presentere hovedfunnet i undersøkelsen:

Hvor mange som leser fagbladet. Vi skal også drøfte ulike tolkinger av resultatene. Endelig ser vi på hvordan noen sentrale variabler (kjønn, alder, tillitsverv, osv.) påvirker lesevaner.

2.2 Hvor mange leser fagbladet(1)?

Det fremgår av tabell 2.1 at det for forbundene under ett er 44% som leser fagbladet regelmessig. 1 Noe færre oppgir at de leser fagbladet en gang i blant, mens bare 12% svarer at de aldri leser det.

Tabell 2.1 Antallet som leser fagbladet regelmessig, en gang blant eller aldri fordelt på forbund. Prosent.

~

Rege lrness ig 39 57 37 44

6n^rgang i. blant 38 35 47 40

Aldri 16 8 10 12

Annet' 6 ^O 5 4

SUM _~9 100 99 100

N ( 110) (84) (78 ) (272)

1. I denne og de følgende tabeller avrunder vi til hele tall.

2. IJAnnet^lJ dekker f.eks. de som ikke har svart på dette spørsmålet, de som returnerer skjemaet med ~n eller flere negative anmerknin- ger o.l.

Videre fremgår det av "innmaten" i tabellen at det er visse forskjel- ler forbundene imellom. Det er omtrent like mange relativt sett som leser fagbladet regelmessig innen Kjemisk og NNN. Derimot er det ca. 20% flere i Arbeidsmandsforbundet enn i de to andre forbundene som leser regelmessig. En kan også legge merke til at det er svært få i alle de tre forbundene som oppgir at de aldri leser fagbladet •.

De ovennevnte "fakta ll trenger imidlertid å settes inn i konkrete

fortolkingsrammer for å gi en dypere mening. Vi kunne ta svaralterna- tivene nokså bokstavelig, regne dem som både klare og uproblematiske.

\

Problemet ligger da primært i hva det betyr å lese bladet. Det kan bety alt fra å bla gjennom det til å lese det nøye. I neste kapittel får vi et mål for hvilke - og hvor mange - stofftyper som leses.

Både ^IIregelmessig ll og "aldri Il er relati vt klare svarkategorier.

Derimot kan Ilen gang i blant ll synes mer uklart som svar, tatt i betraktning at fagbladene kommer ut med 10 nummer i året.

Det siste punktet leder oss over til en annen tolking av resultatet.

Vi kan tolke det å svare "regelmessigll som uttrykk for interesse for fagbladet, mens det å svare Ilen gang i blant ll eller ^lIaldri Il uttrykker liten interesse. Denne tolkingen synes ikke urimelig når vi vet at re lati vt mange av de som svarer Ilen gang i bl ant ll på dette spørsmålet, samtidig har krysset av "regelmessigll på noen typer stoff (se kapittel 3). Hvis vi bruker svarene på spørsmålet som en indikator på grad av interesse, får vi det inntrykket som fremgår av tabell 2.2. Det er et flertall som ikke er så interessert i fagbladet (56%), mens 44% er interessert i fagbladet. (Kanskje vil dette spørsmålet også være en god indikator på hvor interessert en er i forbundets virksom- het som sådan?)

Tabell 2.2 Interesse for fagbladet fordelt på forbund.

Prosent.

~

teresse

Interessert 39 57 37 44

Ikke så inte-

ressert 1 61 43 63 56

SUM 100 100 100 100

(N) ( 110) (85) 878) (272)

Vi kan også sammenligne resultatet med tallene fra en lignende under- søkelse innen Handel og Kontor (Norsk Opinionsinstitutt, september/

oktober 1983). Denne undersøkelsen ga følgende fordeling på et tilsvarende spørsmål:

~

Lesefrekvens % % %

Hver gang det kommer 49 35

I

Ofte 25 24 25

Sjelden 23 35 30

Aldri 2 6 ^! 4

SUM 100 100 100

1. Vi har også tatt med "aldri^Il her. De fleste av de som faller inn under denne kategorien er folk som ikke leser bladet, og heller ikke er interessert i å besvare spørreskjemaet.

Undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare. For det første er svaralternativene noe forskjellig utformet. Vi vet fra tidligere erfaringer at det kan ha stor betydning for resultatet hvor mange svaralternativer som finnes, og det samme gjelder ordvalget. Det er sannsynlig at valget av "ofte" i Handel og Kontor-undersøkelsen minsker antallet som svarer "sjelden" eller "aldri". Derfor kan vi heller ikke uten videre sammenligne den samlede prosentsummen for

"sjelden" og "aldri" (H&K) med prosentsummen for "en gang i blant"

og "aldri" i den foreliggende undersøkelsen. Tallene er heller ikke direkte sammenlignbare fordi tillitsmenn er overrepresenterte i ut- valget innen Handel og Kontor, slik at totaltallene skal ligge nærmere

"Menige" .

En delforklaring på at det er 20% flere regelmessige lesere innen Arbeidsmandsforbundet enn innen NNN og Kjemisk kan være den lavere svarprosenten for Arbeidsmandsforbundet. Som det ble påpekt i kapit- tel 1 er det god grunn til å anta at det er et større innslag av dem som leser bladet en gang i blant eller aldri blant gruppen "ubesvarte".

Dermed vil det i mindre grad ha slått inn på tallene for Arbeids- mandsforbundets vedkommende, ettersom svarprosenten er lavest for dette forbundet. Men dette kan likevel ikke forklare hele forskjel- len.

Konsekvensene av det resultatet vi har presentert i tabell 2.1 ser en først når det koples til antakelser om fagbladet. Vi har allerede

nevnt antakelsen om at ".• de færreste leser bladet". Resultatet viser at dette ikke holder. På den andre siden kan vi tenke oss en antakelse om at ".. et flertall leser regelmessig fagbladet".'

Heller ikke denne antakelsen holder, med unntak for Arbeidsmands- forbundets vedkommende. Kort sagt ser vi at resultatene, i dette og de følgende kapitler, må ses i forhold til hva som er utbredte fore- stillinger om fagbladet. Hva som i neste omgang eventuelt bør være de praktiske konsekvenser av resultatene, betrakter vi som et bruker- spørsmål. Det ville være en illegitim slutning fra vår side å slutte fra resultatene i undersøkelsen til hva forbundene bør gjøre.

2.3 De som ikke leser fagbladet.

Det er 12-16% som oppgir at de aldri leser fagbladet 1. Hva oppgir de så som grunnene(e) til det (spørsmål 2)?

For det første gir ingen noen utfyllende begrunnelse. 12 personer oppgir kort og godt at de ikke er interessert i fagbladet. Det er 8 personer som ikke gir noen begrunnelse i det hele tatt. Noen få begrunner sitt svar med at de kun er deltidsarbeidende. 3 personer oppgir at de ikke lenger er medlem, og derfor aldri leser fagbladet.

4 personer sier at de ikke leser det fordi de ikke får det ti lsendL2 Endelig er det 2 personer som begrunner svaret sitt med at de er trygdede.

Den viktigste konklusjonen ut fra kommentarene er at det ikke er de som er i opposisjon til fagbladets linje som har sluttet å lese

det/ikke leser det. Det er rimelig å anta at de som i utgangspunktet

1. Opp til 16% hvis vi legger til de som i tabell 2.1 faller inn under J1annetll, hvorav de fleste ikke leser fagbladet.

2. I tillegg er det 2 personer av de 11 innen Kjemisk som fikk feil spørreskjema som oppgir at de ikke får bladet. Det er derfor ikke urimelig å anta at 2% av medlemmene aldri får bladet. Kun en av de som ikke får fagbladet har vært organisert i kort tid

(1/2 år), resten har vært organisert fra 2 til 20 år~

mener at bladet har liten interesse for dem, ikke leser det. Rela-

Spørreskjemaet er i liten grad tilpasset denne gruppen, og de færres- te av dem har besvart skjemaet i fortsettelsen. Noen nevner at det er umulig, de kjenner ikke bladet. Dette bestyrker antagelsen om at det er manglende interesse i utgangspunktet som er grunnen til at en aldri leser fagbladet. 1

Avslutningsvis i dette delkapitlet kan en legge merke til at kun 2 personer av de som aldri leser fagbladet har - eller har hatt - ti Il itsverv.

Vi kan også bemerke at skal forbundene nå de 15% av medlemsmassen som aldri leser fagbladet, ligger ikke løsningen primært i å endre på selve fagbladet. Noen når en ved bedre prosedyrer for utsendelse, og eventuelt ved å innarbeide kontrollmuligheter for å vite om folk får fagbladet. For flertallet er hovedproblemet enten at de er perifert plassert i arbeidslivet eller at de i det minste opplever det slik. Dermed blir interessen for forbundet og fagbladet deretter.

2.4 Hvor mange leser fagbladet(2)?

Vi skal utdype noen av de innvendingene som kan reises mot å tolke resultatet slik det nå står (kapittel 2.2).

1. Kun på spørsmålet om hvor en har fått den informasjon en trenger som fagorganisert har nokså mange (godt og vel halvparten) av denne gruppen svart (se kapittel 4 ).

For det første har vi allerede begrunnet at det er meget sannsynlig at det er færre regelmessige lesere blant dem som ikke har besvart skjemaet enn blant dem som har besvart det. Dette bestyrkes ved at antallet regelmessige lesere er synkende fra første til tredje ut- sending av spørreskjemaene:

Figur 2.1

100

75

50

Antallet regelmessige lesere fordelt på utsendingsgang.

Prosent.

25 61 41 29

Første Andre Tredje

utsending utsending utsending

Hvis vi antar at det blant de ca. 100 ubesvarte skjemaer er følgende fordeling: 20% som leser regelmessig, 55% som leser en gang i blant og 25% som aldri leser fagbladet, vi l vi få følgende alternati ve bilde av hvor mange som leser fagbladene i de tre forbundene:

Leser regel-

messig :38%

Leser en gang i blant :44%

Leser aldri : 18%

Dette er altså et "pessimistisk" bilde av lesehyppigheten, gitt den metoden vi har anvendt i denne undersøkelsen.

Det kan også reises mer grunnleggende innvendinger mot resultatet, innvendinger hvor en betviler selve metoden. F.eks.: Svarer folk riktig når de oppgir at de leser fagbladet en gang i blant? Først og fremst må det sies at denne metoden grunnleggende forutsetter at ikke mange Ilsvarer feilll. Men samtidig vet vi at bruken av andre metoder, f.eks. uformelle intervjuer, kunne gitt et annet bilde.

Her ligger det større muligheter for kontroll i selve intervjusitua- sjonen. I vårt tilfelle har vi også en del trekk som peker i retning av at en kan betvile at en del av de som svarer at de leser en gang i blant, gjør det. Mange av dem besvarer ikke de fleste påfølgende spørsmål. Dette gjelder også for noen av dem som svarer at de leser regelmessig. Det er spørsmål en IIburde ll besvare hvis en leser fag- bladet.

Et annet spørsmål angående metoden vi har anvendt er om vi måler det vi er ute etter med spørsmålene som stilles. F.eks. vet vi fra tid- ligere undersøkelser hvor en har spurt om trivsel på arbeidsplassen, at det er svært få som ikke trives, selv i belastende jobber. Dette kan skyldes at selve spørsmålet (11Trives du i den jobben du har?lI) først og fremst måler andre trekk enn trivsel. I vårt tilfelle kan et lignende problem komme inn. Spørsmålet om hvor ofte en leser måler kanskje ikke bare faktisk atferd, men i tillegg kommer det inn slike størrelser som lojalitet, og at en kan ønske å signalisere at en generelt sett stiller seg positivt til forbundet. Dette er spesi- elt nærliggende som tolking for dem som i liten grad besvarer spørs- målene som følger. (Det er 16 personer av de som oppgir at de leser regelmessig eller en gang i blant som ikke besvarer noen av spørs- målene om hvilke tYP$r stoff de leser. 8 av disse oppgir at de

leser regelmessig).

Vi ser nå at vi står tilbake med flere alternative bilder av hvor mange som leser fagbladet, samtidig som vi har antydet ytterligere alternative måter å danne seg slike bilder på. fremstillingen viser først og fremst at den enkler~restillingen om svarfordelinger som fakta, ikke er holdbar. Tallene er et råmateriale som må tilordnes forskjellige tolkinger før de gir mening, og en må redegjøre for den metoden (produksjonsteknikk) som er med på å forme selve svarfordel- ingen. Dermed blir det også klart at andre metoder kan gi andre resultater.

2.5 Lesehyppighet betinget av kjønn, alder, yrkesstatus, tillitsverv.

I spørreskjemaet og i forbundenes medlemsregister har vi en del opp- lysninger om medlemmene som vi kan knytte tillesehyppighet. Spørs- målet er om disse variablene kan forklare variasjoner i lesehyppighet.

Av tabell 2.3 fremgår det at relativt sett flere menn enn kvinner le- ser fagbladet regelmessig. Samtidig er det flere kvinner enn menn som aldri leser fagbladet.

Tabell 2.3 Lesehyppighet fordelt på kjønn. Prosent.

~

jLesehyppighet

Regelmessig 50 28 44

En gang i blant 39 43 40

Aldri 9 23 12

AnI.c~ 3 6 4

,

SUM 101 100 100

N (205) ^{(65 )} (270)

Det kan være flere måter å forklare denne forskjellen på. Det kan spille inn at relativt flere kvinner har en løs tilknytning til arbeidslivet, som deltidsarbeid. Flere av de som aldri leser fag- bladet, sa at de kun jobbet noen timer om dagen/kvelden. Videre gir det liten mening å betrakte kjønn isolert som påvirkningsfaktor. Vi må spørre hva det er ved det å være kvinne eller mann som kan for- klare forskjellen, det vil si å knytte sosiale egenskaper til det som i tabellen er biologisk kjønn. Et nærliggende spørsmål er om forskjellen opprettholdes når vi sammenligner kvinner og menn med samme egenskaper på andre områder. Nærliqqende er det her å trekke inn tillitsverv (se kapittel 2.6).

Vi ser av nedenstående tabell at det er 32% flere pensjonister enn yrkesaktive som leser fagbladet regelmessig. For mange er nok dette et forbausende resultat. En kunne vente at mange ville slutte å

lese et fagblad når de blir pensjonert, at det ikke lenger har dagsaktuell interesse for dem.

om

egentlige målgruppe for undersøkelsen ser en at antallet lesere og regelmessige lesere synker. 36% av denne gruppen leser fagbladet regelmessig, mens det tilsvarende tallet for pensjonister er 69%.

Tabell 2.4 Lesehyppighet fordelt på yrkesstatus. Prosent.

~

Lesehyppighet (& arbeidsløse²)

l

Regelmessig 36 69 46

En gang iblant 49 15 40

Aldri 14 6 12

Annet O 10 _I 3

SUM 99 100 1O1

N ( 187) (72 ) (259) _~

Det kan gis flere forklaringer på at relativt sett flere pensjonister enn yrkesaktive (og arbeidsledige)1 leser fagbladet regelmessig.

Enten kan det tenkes at flere blir regelmessige lesere når de blir pensjonert, eller generelt at lesehyppigheten øker med alderen (jfr.

neste avsnitt). Eller en kan tenke seg at det i gruppen av de som nå er pensjonerte alltid har vært flere lesere. En tredje mulighet er selvsagt en kombinasjon av de to ovennevnte forklaringer. Med de data vi har, kan vi ikke ta stilling til hvilken forklaring som er korrekt.

Vi ser av tabell 2.5 at antallet regelmessige lesere (og lesere generelt) stiger med alderen. Om vi ser bort fra pensjonistene er det 42% flere av de eldste (50-60 år) enn av de yngste (under 30 år) 1. Det er 7 arbeidsledige som har besvart spørreskjemaet.

som leser fagbladet regelmessig. Ser vi på de under 50 år samlet, er det 23% regelmessige lesere i denne gruppen.

Tabell 2.5 Lesehyppighet fordelt på alder. Prosent.

~

~Lesehyppighet 30 år 49 år 66 år 67 år SUM

Regelmessig 16 29 58 72 44

En gang iblant 59 55 33 15 40

Al dri 21 15 7 6 12

Annet 4 2 2 \8 3

SUM 100 101 100 101 99

N (56) (66) (86) (53) (261)

De samme forklaringer som er nevnt for pensjonister - yrkesaktive, kan gjøres gjeldende for aldersvariabelens betydning. Det er nærlig- gende å tro at mønsteret skyldes fagbevegelsens svekkede stilling blant yngre mennesker, eller positivt formulert: Dens sterke stilling blant de som i dag er ca. 50 år eller eldre.

Uansett hvilke(n) forklaring(er) som er best for å forstå tendensen, kan vi konkludere at bare hvert femte medlem under 50 år er regeImes-

ig leser. Vi kan også legge merke til at antallet som oppgir at de aldri leser fagbladet ikke er svært hØY i noen av aldersgruppene.

Det ligger nær å slutte at fagbladene/forbundene står overfor to

forskjellige problemer. Det ene er å nå de som aldri leser fagbladet.

Det andre er å nå bedre fram til de som leser en gang i blant. Det andre problemet synes - ut fra denne undersøkelsen - å være det mest omfattende.

Spørreskjemaet har ett spørsmål om hvor mange ansatte det er på ar- beidsplassen. Det var imidlertid mange som ikke besvarte spørsmålet.

Tallene i undergruppene blir derfor så små at det er vanskelig å si noe bestemt om hvilken betydning arbeidsplasstørreise har for lese- hyppighet. Men vi kan i hvert fall si at det ikke er dramatiske forskjeller mellom de små og store arbeidsplassene. Videre er det ca 12% flere av de som jobber dagtid enn de som jobber skift som leser bladet regelmessig (forskjellen er innen grensen for feilmar- giner, jfr. tabell 1.3 i kapittel 1).

Av tabell 2.6 ser vi at det er en sterk sammenheng mellom variabelen tillitsverv og lesehyppighet. Det er 35% flere regelmessige lesere blant de med tillitsverv enn blant de uten tillitsverv.'

Tabell 2.6 Lesehyppighet fordelt på tillitsverv. Prosent •

~- .. .-- -

~

i

Regelmessig 64 29 46

l

En gang iblant ^I 32 55 44 ~

i

16 1O ⁱ

Aldri 4 !

i

Annet ^O 1 1 ^!

l

SUM 100 101 101 _,l

l

N ( 104 ) ( 11 O) ( 2 14 )

Spørsmålet er også her hva denne forskjellen betyr. Det er nærlig- gende å knytte tillitsverv til alder, og spørre: Har tillitsverv 1. Tillitsverv innbefatter de som har eller har hatt et slikt

verv. Det var 58 personer som ikke besvarte dette spørsmålet.

noen effekt når vi kontrollerer for alder? Dette spørsmålet skal vi ta opp i kapittel 2.6. Her skal vi diskutere noen substansielle forklaringer på forskjellen. En kunne argumentere for at det er rimelig at flere av de med tillitsverv enn uten leser fagbladet, fordi stoffet er mer tilpasset dem. De trenger fagbladet sterkere for å fungere som tillitsmenn. En av respondentene har da også kom- mentert at interessen for fagbladet ble en helt annen da vedkommende fikk tIllitsverv. Men til dette kan vi også føye at i gruppen som har hatt tillitsverv er antallet som leser regelmessig hele 70%.

Det peker i retning av at det ikke er det å inneha tillitsverv

l

øyeblikket som har størst betydning·, men kanskje heller den motiva- sjon som (det å ha eller ha hatt) tillitsverv skaper.

2.6 Lesehyppighet betinget av kjønn og tillitsverv; lesehyppighet betinget av alder og tillitsverv.

I kapittel 2.5 har vi sett at både alder, kjønn og tillitsverv, hver for seg, påvirker lesehyppighet. Men vi er videre interessert i å se om kjønn har samme betydning når vi kontrollerer for tillitsverv, og om alder har samme betydning når vi kontrollerer for tillitsverv.

Det, underliggende spørsmålet er: Når færre kvinner leser fagbladet regelmessig, skyldes det egentlig at det er færre kvinner som har tillitsverv? Det skulle i tilfelle bety at det ikke er noen forskjell i lesehyppighet mellom henholdsvis kvinner og menn uten tillitsverv, og kvinner og menn med tillitsverv. Det samme resonnementet gjør vi gjeldende for alder og tillitsverv.

Tabell 2.7 Lesehyppighet fordelt på tillitsverv og kjønn.

Prosent.

Tillitsverv

Lese- ja nei

hyppighet SUM

kvinne mann kvinne mann

Reqel- 50 67 22 37 45

messig

En gang 43 29 43 47 40

i blant

Aldri 7 3 27 13 12

Annet O O 8 4 3

SUM 100 99 100 101 100

(N) (14) (89) (51) (114) (268)

Det fremgår av tabell 2.7 at sammenhengen mellom kjønn og lesehyppig- het holder seg også når vi kontrollerer for tillitsverv: Det er rela- tivt sett flere menn enn kvinner som leser fagbladet både blant de med og de uten tillitsverv. 1 Samtidig ser vi at tillitsverv har en effekt på lesehyppighet både for kvinner og menn.

Vi har brukt tilsvarende metode for alder og tillitsverv. Det viser seg at både alder og tillitsverv har en effekt på lesehyppighet, henholdsvis 28% og 29%. Vi har endelig sett lesehyppighet betinget av alder og kjønn. Med en aldersinndeling på over 50 og under 50 år, gir det effektene: Kjønn: 25%, alder: 40%. Spesielt kan vi legge

1. I tabell 2.3 så vi at det var 22% flere kvinner enn menn som leste fagbladet regelmessig. Effekten av kjønn i tabell 2.7 er noe mindre, 16%. Effekten av tillitsverv i tabellen er på 29.

Vi ser at det er svært få kvinner i den ene undergruppen (14), slik at vi ikke skal legge for stor vekt på resultatet.

2. Det er når vi har aldersinndelingen: under 30, 30-49, 50-66, 67 og eldre. Andre aldersinndelinger gir omtrent samme effekter.

merke til at bare 3% av gruppen "kvinner under 50 år" oppgir at de . leser fagbladet regelmessig, mens det tilsvarende tallet for kvinner over 50 år er 44%. Generelt har vi sett at fagbladene står overfor et problem med å nå fram til de under 50 år, og dette problemet er enda større for kvinner under 50 år enn for menn under 50 år.

2.7 Oppsummering.

I dette kapitlet har vi sett at en kan danne seg flere bilder av hvor mange som leser fagbladet. Det mest "optimistiske" bi Idet ti lsier at 44% leser fagbladet regelmessig, 40% en gang i blant og 12% aldri. Et

"pessimistisk" bilde tilsier at 38% leser fagbladet regelmessig, 44% en gang i blant og 18% aldri. Samtidig har vi sett at det er ca. 20%- flere regelmessige lesere i Arbeidsmandsforbundet, enn i Kjemisk og

NNN. Om dette resultatet overrasker positivt eller negativt, er avhengig av hvilken forestilling en har om hvor mange som leser på forhånd.

Tallene slår hull på myten om at "de færreste leser fagbladet". Samt i^o;.

dig kan en også betone at et flertall ikke er interessert i fagbladet, hvis vi regner det å lese en gang i blant eller aldri som uttrykk for manglende interesse.

Vi har videre i dette kapitlet sett at både kjønn, alder, yrkesstatus (ykresaktiv/pensjonist) og tillitsverv påJirker lesehyppighet. Forskjel- lene mellom de forskjellige grupper er relativt store, men samtidig må vi ikke glemme at forskjellene ikke er dramatiske. 22% flere menn enn kvinner leser fagbladet regelmessig, 33% flere pensjonister enn yrkesak- tive, 42% flere av de eldste yrkesaktive (50-66 år) enn de yngste

(under 30 år) og endelig er det 35% flere av de som har eller har hatt tillitsverv enn de som ikke har, som leser fagbladet regelmessig.

Av disse tallene ser vi at forbundene spesielt står overfor et genera- sjonsproblem: Det er bare 23% regelmessige lesere av de under 50 år.

Samtidig er det viktig at det er relativt få som oppgir at de aldri leser fagbladet, mens relativt mange leser fagbladet en gang i blant.

Dette peker i retning aven hovedkonklusjon: Forbundene/fagbladene står overfor to forskjellige problemer. Det første er å nå de som aldri leser fagbladet. Det andre er å nå bedre fram til de som leser en gang i blant. Ut fra denne undersøkelsen synes det siste problemet å være det mest omfattende.

KAPITTEL 3 HVILKE TYPER STOFF ER MEST LEST?

3.1 Innledning.

I kapittel 2 har vi sett på lesehyppighet generelt. Vi har allerede nevnt at det kan være store variasjoner i hva det betyr at en f.eks.

leser fagbladet regelmessig. For noen kan det bety at en leser hele bladet, for andre kan det bety at Ilen blar gjennom det^ll og konsent- rerer seg om noen få typer stoff. I dette kapitlet skal vi se

nærmere på hvordan lesingen fordeles på de forskjellige typer stoff, og deretter trekke inn noen bakgrunnsvariable for å se om det er viktige forskjeller i lesemønstre mellom forskjellige grupper.

Vi skal knytte noen nødvendige bakgrunnskommentarer til de følgende delkapitler. For det første har vi valgt å se bort fra de som aldri leser fagbladet. Fordelingene gjelder altså i utgangspunktet leserne av bladet, og prosenttallet for ^lIaldri Il på forskjell ige typer stoff er for dem som leser fagbladet som sådant. Det andre en bør være oppmerksom på er at mange som oppgir at de leser fagbladet en gang i blant, samtidig har krysset av regelmessig på en eller flere stofftyper. Dette gir et visst tolkningsproblem ettersom andre igjen klart antar at de ikke kan krysse av regelmessig på en stofftype hvis de oppgir å lese bladet en gang i blant. Endelig har vi en kategori ubesvart i de følgende tabeller. Den omfatter de som har krysset av at de leser fagbladet regelmessig eller en gang i blant og som samtidig ikke har besvart noen av sp~rsmålene om stoff- typer (i alt omfatter det 16 personer). Samtidig omfatter det dem

som har krysset av på ~n eller flere stofftyper, men som samtidig har latt noen typer stoff stå ubesvart. Det er nærliggende i lesingen av tabellene som følger å legge antallet ubesvarte til kategorien aldri.

Ut fra svarene på spørsmål 1 velger vi å se på lesemønstre for tre forskjellige "grupper":

(1) De som leser fagbladet regelmessig eller en gang i blart, sett under ett. Dette vil gi det vi vil kalle "den generel- le leseprofil" i det følgende.

(2) De som leser fagbladet regelmessig. Dette vil gi lesepro- filen for det vi vil kalle "den harde kjerne" blant

leserne.

(3) De som leser fagbladet en gang i blant. Detie vil gi lese- profi len for "de usi kre leserne".

Nå er ikke navnene på disse gruppene så viktige. Men det som kan være interessant er å se om de forskjellige "gruppene" har for- skjellige lesevaner når det gjelder fordelingen på typer stoff.

3.2. Den generelle leseprofil.

I tabell 3.1 ser vi lesehyppigheten for de forskjellige typer stoff for alle leserne. Vi ser at det som flest leser er stoff om tariff- oppgjør og om egen bransje. 57-58% leser dette regelmessig. Det er samtidig svært få som oppgir at de aldri leser disse stofftypene.

Tabell 3.1 Lesehyppighet fordelt på stofftype. Prosent (N~221)

~

Qn min bransje 57 31 l 10 99

Arbeidsplass-

reportasjer 42 43 2 12 99

ArbeidsmiljØ-

stoff 40 43 4 13 100

Qn forbundets

historie 18 48 18 16 100

Industripolitikk 21 38 23 18 100

lederartikler 29 37 16 18 100

I.eser- og debatt-

innlegg 37 42 10 12 101

Kurs- og

opplysningsstoff 15 51 15 19 100

Stoff an

tariffowgjør 58 29, 4 10 101

Resolusjoner og ut- talelser fra avtielin-

ger, ):lubber 29 45 10 15 99

Internasjonalt

stoff 18 42 23 18 101

lFaste kcmæntar-

spalter 22 39 21 18 100

De nest mest populære stofftyper er arbeidsplassreportasjer, arbeids- miljøstoff og leser- og debattinnlegg. 37-42% leser regelmessig disse stofftypene. I en tredje kategori kan vi plassere lederartik- ler og resolusjoner og uttalelser fra klubber, avdelinger, ca. 29%

oppgir at de leser dette regelmessig. De minst populære stofftypene 1 er: Om forbundets historie, internasjonalt stoff, kurs og opplys- ningsstoff, industripolitikk og faste kommentarspalter. Vi ser av tabellen at det er mellom 15 og 22% som leser disse stofftypene regelmessig.

Mønsteret i tabellen må tolkes på bakgrunn av hvilke forestillinger en har om hva som er populært stoff. Men tabellen gir uansett et mer presist inntrYkk enn de inntrykk en kan danne seg med vanlige hverdagslivsobservasjoner. Hvilke funn som er overraskende, vil også avhenge av hva den enkelte har gått ut fra som trolig. Vi vil fremheve følgende: Det er overraskende at såpass få leser lederartik-

ler regelmessig. En kunne vente at de fleste regner dette som for- bundets priori terte artikkel, at lederen gi r månedens "viktigste beskjed". Det er ikke overraskende at ca. halvparten oppgir å lese kurs- og opplysningsstoff en gang i blant. Dette er en type stoff som er aven slik karakter at det har interesse noen ganger. Et bilde en kan danne seg ut fra tabellen er at det mest populære stoffet er "det nære". Arbeidsplassreportasjer , og stoff om egen bransje spesielt, er populært. Også stoff om tariffoppgjør må regnes som stoff som mange anser angår dem direkte. Her kan det være interessant å sette opp mot hverandre stoff om tariffoppgjør og industripolitikk. Hvorfor skiller disse to typene stoff seg så kraftig fra hverandre i popularitet?

1. Med "populært" sikter vi her bare til hvor mange som leser en type stoff regelmessig. Vi vet ingenting om hvordan stoffet slår an innholdsmessig. Samtidig kan stoff som relativt få leser selvsagt være svært populært (godt likt) innen den gruppen som leser det.

Vi kan ikke gi svaret på dette spørsmålet, men vil heller under- streke at det nærmest må betraktes som et paradoks at det er minst

interesse for en type stoff som er avgjørende for ens livssituasjon, og mest interesse for det som går på tariffoppgjør, som tross alt - sett i forhold til rammebetingelsene for industrien - bare har en marginal betydning. Her ser vi også hvor viktig det er å presisere at funnene i tabellen kan knyttes til forskjellige konse-

kvenser. Noen vil si at resultatet bør gi,en pekepinn om at en bør satse mer på det populære stoffet, det som flest leser. Andre vil kanskje heller si at resultatet viser et grunnleggende dilemma:

Mens arbeidstakernes situasjon er bestemt på nasjonalt og internasjo- nalt nivå i stor grad, er interessen først og fremst knyttet til det lokale nivå. Løsningen må være å skape en interesse for det som er viktigst, eller i alle fall like viktig som Ildet nærelI stoffet.

Begge disse tolkinger er primært verdibetinget, og vi ville gå ut over vårt domene ved å regne valget aven av dem som vitenskaplig begrunnet.

Er det store forskjeller forbundene imellom med hensyn til hva som er populært stoff? Tabell 3.2 viser at det ikke er store forskjeller

som skjuler seg bak sumtallene (forbundene sett under ett). Hovedinn- trykket er at de fleste typer stoff er omtrent like populære i de tre forbundene. (De fleste forskjellene er innenfor grensen for fei lmarginer) ~

Oppsummerende så langt: De viktigste forskjellene er mellom stoff- typene. Her er det relativt store forskjeller mellom de mest leste og de minst leste. Ut fra våre tall ser vi også at det er de samme