Åpningstider og arbeidstid

Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo

www.fafo.no

Åpningstider og arbeidstid i varehandelen

Liberalisering av åpningstidsregelverket har ført til endringer i arbeidstidene for ansatte i detaljhandelen. Verken lov- eller tariffreguleringer setter i særlig grad grenser for når på døgnet ansatte innen denne bransjen kan arbeide. Handel og Kontor i Norge (HK) organiserer medlemmer innenfor detaljhandelen og har vært opptatt av at de ansatte skal ha innflytelse over arbeidstidens plassering. Dette notatet tar for seg hvordan arbeidstiden fastsettes per i dag. I tillegg gjøres det, med blikk mot andre bransjer og andre land, vurderinger av hvilke muligheter HK har for å møte utfordringene på dette området. Notatet er finansiert av LO.

Fafo-notat 2012:10 ISSN 0804-5135

Kristin Alsos og Dag Olberg

Åpningstider og arbeidstid

i varehandelen

Kristin Alsos og Dag Olberg

Åpningstider og arbeidstid

i varehandelen

© Fafo 2012 ISSN 0804-5135

Innhold

Forord ... 5

1 Innledning ... 6

2 Fastsettelse av arbeidstiden ... 8

2.1 Tariffreguleringer ... 11

2.2 Oppsummering ... 12

3 Fastsettelse av åpningstid og arbeidstid ... 13

3.1 Markedet (og konkurrentene) bestemmer ... 13

3.2 Ansatte medvirker ikke ... 14

3.3 Konsekvenser for arbeidstiden ... 17

3.4 Utsikter 18 3.5 Oppsummering ... 19

4 Arbeidstider i detaljhandelen ... 21

4.1Oppsummering ... 25

5 Driftstid og arbeidstid i tre andre bransjer reguleringsmodeller og interesseavveininger ... 26

5.1 Innledning og problemstillinger ... 27

5.2 Virksomheter, overenskomster og ansattegrupper ... 28

5.3 Regulering av arbeidstidens lengde ... 31

5.4 Arbeidstidens plassering ... 32

5.5 Bestemmelser om ulempekompensasjon ... 33

5.6 Forholdet mellom sentral overenskomst og lokale ordninger ... 35

5.7 Overenskomstenes rom for særskilte ordninger ... 35

5.8 Bestemmelser om fordeling av ulempe ved ukurant arbeidstid ... 37

5.9 Diskusjon – om ordninger, erfaringer, synspunkter ... 38

6 Reguleringsmodeller i andre land ... 44

6.1 Østerrike ... 45

6.2 Nederland ... 48

6.3 Finland ... 51

7 Sammenfatning og utfordringer ... 54

7.1 Økt medbestemmelse ... 54

7.2 Reguleringsmodeller i tariffavtaler ... 55

7.3 Begrensninger forankret i lovverket ... 59

7.4 Temaer for videre diskusjon ... 60

Referanser ... 62

Forord

Dette notatet er laget på oppdrag for LO og omhandler arbeidstid i detalj- handelen. Gjennom dokumentstudier og dybdeintervjuer med tillitsvalgte og ledere innenfor varehandelen har vi sett på hvilken innflytelse Handel og Kontors medlemmer har på arbeidstidsrammene. I notatet gjøres det også noen sammenligninger av hvordan andre bransjer og detaljhandelen i andre land har løst spørsmål knyttet til forholdet mellom ansattes arbeidstid og virksomhetenes driftsbehov. Formålet med notatet er å danne et grunnlag for en videre diskusjon innad i Handel og Kontor om hvordan deres med- lemmer skal få større innflytelse over arbeidstidsrammene enn det de har i dag.

Prosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom Dag Olberg og Kristin Alsos. Dag Olberg har hatt hovedansvaret for kapittel 4 og 5, mens Kristin Alsos har vært prosjektleder og har hatt hovedansvar for kapittel 1, 2, 3, 6 og 7. Kapittel 6 er i hovedsak basert på rapporter fra forskere i tre ulike land, og vi vil med dette takke Bernadette Allinger ved Forba (For- schungs- und Beratungsstelle Arbeitswelt) i Østerrike, Robert van het Kaar ved Universitetet i Amsterdam og Heidi Kervinen ved Universitetet i Tammerfors for deres bidrag.

Vi vil også benytte anledningen til å takke Øyvind Rongevær i LO og Ove Magnus Hallkjær i Handel og Kontor for å ha bidratt med faglige inn- spill og kommentarer. I tillegg vil vi takke Peggy Hessen Følsvik og Margit Glomm for kommentarer. Takk også til alle som har stilt opp til intervjuer.

I Fafo vil vi takke Sissel C. Trygstad og Kristine Nergaard for faglige inn- spill og kommentarer samt Fafos publikasjonsavdeling for å ha ferdigstilt notatet.

Oslo, september 2012 Kristin Alsos (prosjektleder)

1 Innledning

I diskusjoner om butikkenes åpningstider har det historisk sett blitt vektlagt to ulike perspektiv – hensynet til de ansatte i bransjen og hensynet til for- brukerne. På 1970-tallet sto ansatteperspektivet sterkt, og det sentrale spørsmålet var om butikkene skulle ha stengt på lørdager. Dette endret seg ut over 1980-tallet da kvinnene i større grad hadde gått ut i arbeidslivet.

Samtidig ønsket Willoch-regjeringen å øke forbrukernes tilgjengelighet til butikkene ut over de daværende grensene på klokken 17 på hverdager og klokken 13 på lørdager. Tilsvarende førte forbrukerperspektivet til at vi på 1990-tallet fikk diskusjonen om søndagsåpent opp for fullt. På 2000-tallet har det imidlertid vært færre diskusjoner rundt denne problematikken (La- vik & Schjøll 2012).

Da åpningstidsloven ble opphevet i 2003, ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet. Søndager er imidlertid fremdeles undergitt visse begrensninger. Som vi skal se senere, plasserer dette Norge blant gruppen av land med liberale åpningstider, men ikke blant de mest liberale. Lavik & Schjøll (2012) viser at både åpningsti- dene og antallet søndagsåpne dagligvarebutikker har økt ut over 2000-tallet.

Samtidig har kundenes handletidspunkter forskjøvet seg noe. Forbrukerne handler stadig senere på dagen, både på hverdager og lørdager, men det er ikke mange som vanligvis handler sent om kvelden.

Utvidede åpningstider og endringer i når på døgnet kundene besøker bu- tikkene, betyr også at behovet for arbeidskraft til ulike tidspunkt endres.

Dette kan innebære utfordringer for arbeidsgivere når det gjelder å skaffe arbeidskraft, samt for arbeidstakere som ønsker å ha fri når andre har fri.

Nergaard (2012) viser at vakter på lørdags ettermiddag er vanskeligere å fyl- le enn vakter på hverdager og lørdag formiddag. Inntrykket er at flertallet av de ansatte ikke ønsker å jobbe mer om kvelden eller i helgene. Samtidig mener arbeidsgiverne at det er lett å rekruttere arbeidskraft.

Handel og Kontor organiserer ansatte innen detaljhandelen og har vært opptatt av hvilke konsekvenser endringene i butikkenes åpningstider har fått for de ansatte. Sentralt i denne sammenheng er spørsmålet om hvilken innflytelse de ansatte har på sin egen arbeidstid, når på døgnet de skal ar- beide, og hvordan de ansatte i størst mulig grad kan påvirke arbeidstidens plassering. Formålet med dette notatet er å gi et grunnlag for en videre dis- kusjon om utviklingen på arbeidstidsområdet for Handel og Kontors med- lemmer i detaljhandelen.

Vi vil innledningsvis i dette notatet ta for oss de rettslige rammene for arbeidstiden for ansatte i detaljhandelen samt gjøre rede for lovfestede be- grensninger i åpningstidene (kapittel 2). Deretter ser vi på hvordan åpnings- tidene faktisk fastsettes, og hvilken innflytelse de ansatte har på dette (kapit- tel 3). I kapittel 4 undersøker vi omfanget av arbeidstakere som arbeider kveld, helg og natt. I rapportens to påfølgende kapitler ser vi på alternative reguleringsmodeller ut over den som per i dag eksisterer i norsk detaljhan- del. Kapittel 5 ser på hvordan partene i andre bransjer har regulert arbeid som foregår kveld og natt, mens kapittel 6 omhandler forholdet mellom arbeidstid og åpningstid i tre andre europeiske land. Avslutningsvis i kapit- tel 7 sammenfatter vi funnene og drøfter hvilke muligheter som finnes for regulering av arbeidstid og åpningstid i Norge.

Rapporten bygger på intervjuer med aktører innenfor detaljhandelen samt representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i andre bransjer, se tabell 1.1. Intervjuene ble gjort muntlig, enten over telefon eller personlig, med unntak av ett som ble gjort skriftlig. I tillegg har vi gjennom- ført dokumentstudier og benyttet data fra Statistisk sentralbyrå. Kapittel 6 er i hovedsak basert på landrapporter bestilt fra forskere i de aktuelle lande- ne. Landrapportene er publisert sammen med dette notatet.

Tabell 1.1 Oversikt over intervjuer Arbeidsgiver-

organisasjoner

Fagforeninger Senterledere Kjederepresentanter Tillitsvalgte Totalt

4 5 5 4 7 25

2 Fastsettelse av arbeidstiden

Arbeidsmiljøloven¹ setter grenser for arbeidstidens lengde og plassering. Disse reglene kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre loven ut- trykkelig åpner for dette. Det er likevel ingenting i veien for at det fastsettes bestemmelser som er gunstigere for arbeidstakere enn det som ligger i lo- ven, noe som er vanlig å gjøre blant annet i tariffavtaler.

Loven setter i §§ 10-10 og 10-11 begrensninger på plasseringen av arbeids- tiden ved at søndagsarbeid (og arbeid på helgedager) og nattarbeid som ho- vedregel ikke er tillatt. Søndag er definert som fra klokken 18 dagen før søndag og frem til klokken 22 på søndagen (såkalt utvidet søndagsdøgn), mens nattarbeid er arbeid som finner sted i tidsrommet klokken 21 til klok- ken 6. Det finnes imidlertid flere unntak fra disse hovedreglene. For begge forbudene gjelder det at arbeid er tillatt dersom «arbeidets art gjør det nød- vendig». Dette er en formulering som ikke fantes i den tidligere arbeidsmil- jøloven fra 1977, men som kom inn med den nye loven i 2006. Formule- ringen er en såkalt rettslig standard og kan endre innhold over tid, det vil si at hva som anses som nødvendig, kan være noe annet i dag enn i 2020. I forarbeidene til loven heter det:

Utgangspunktet for nødvendighetsvurderingen vil være hvorvidt nattar- beid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke sam- funnets eller allmennhetens behov. Den samfunnsmessige utviklingen vil således være normgivende for i hvilken grad nattarbeid skal tillates i fremtiden. Lovpålagte oppgaver som må utføres om natten for eksempel innenfor kommunesektoren, vil være tillatt fordi det av lovgiver er ansett nødvendig for å dekke samfunnets behov (Ot.prp. nr. 49 (2004- 2005):321).

Utgangspunktet er imidlertid at formuleringen skal forstås på samme måte som regelen var etter 1977-loven. Bestemmelsen i 1977-loven inneholdt en oppramsing av hvilke grunner som tillot søndags- og nattarbeid. Etter den- ne måtte en eller flere av de nærmere angitte unntaksgrunnene være til stede for at arbeid på disse tidspunktene skulle være tillatt. Mest relevant i denne sammenheng er den tidligere § 42 andre ledd, l) der nattarbeid «ved utsalgs-

1 Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

steder» var tillatt.² Denne unntok dermed detaljhandelen fra forbudet mot nattarbeid.³ Arbeid på søndager var på samme måte unntatt for utsalgsste- der etter 1977-loven § 44 andre ledd k.

Adgangen til å arbeide på søndager ved utsalgssteder er per i dag noe mer begrenset enn når det gjelder nattarbeid. Dette henger sammen med at det ligger begrensninger på adgangen til å holde åpent på disse tidspunktene i søn- og helligdagslovgivningen. Arbeidsmiljøloven søker også å begrense hvor ofte den enkelte arbeider søndager; utgangspunktet er at en arbeidsta- ker kun kan arbeide annenhver søndag.

Både når det gjelder natt- og søndagsarbeid, skal nødvendigheten av det- te drøftes med de tillitsvalgte før arbeidet iverksettes. Mens nattarbeid først og fremst er begrenset av hensyn til liv, helse og sikkerhet, er det andre hen- syn som ligger bak et forbud mot søndagsjobbing. Dette er relatert til ar- beidstakerens sosiale og velferdsmessige behov. Felles fridager skal mulig- gjøre aktiviteter som skaper følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet, ivareta det menneskelige behovet for en livsrytme og vise at det er forskjell på hverdag og helg.⁴

Frem til 2003 inneholdt 1977-loven også en henvisning til åpningstids- rammene, ved at arbeid ved utsalgssteder kun var tillatt innenfor de åp- ningstidsrammer som var fastsatt i annen lovgivning. Da åpningstidsloven ble opphevet i 2003, fjernet en samtidig begrensningene på nattarbeid for ansatte på utsalgssteder. Endringen ble begrunnet med at en ønsket at til- bud og etterspørsel skulle være styrende for åpningstidene, og at en ville fjerne uheldige konkurransevridninger som følger ved at enkelte typer utsalg er unntatt fra reguleringene. ⁵ Det skjedde da ingen videre drøfting av hvilke konsekvenser dette ville få for de ansatte.

For å oppnå intensjonen om å fjerne reguleringa av opningstidene må ein også oppheve det vern i arbeidsmiljølova som arbeidstakarane har mot å arbeide utover normalarbeidstida, dvs. etter kl. 21 og fram til kl.

06. Fleire av høringsinstansane har av den grunn gått imot forslaget.

2 Bestemmelsen nevnte en rekke unntaksgrunner, bl.a. toskiftsarbeid, vakthold, transportvirksomhet med tilknyttet lasting, lossing og lagring, syke- og pleiehjelp, internat, politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, kringkasting, aviser, tele- gram- og nyhetsbyråer, tilsyn med og stell av planter, produksjon av bakervarer.

3 Etter denne bestemmelsen hadde arbeidstilsynet myndighet til å avgjøre tvister mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne om nattarbeid var tillatt.

4 Se Ot.prp nr. 49 (2004-2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) pkt. 13.11.4.

5 Se Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) Om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred m.v.

Dette gjeld særleg dei organisasjonane som representerer arbeidstakarin- teressene. Departementet vil her vise til at allereie etter dagens system er vernet oppheva for arbeidstakarar som er knytte til dei utsalsstadene som er unnatekne frå lova. Vidare må ein rekne med at marknadsstyring av opningstidene på kvardagar – i staden for lovregulering – neppe vil føre til at utsalsstader held ope etter kl. 21 i vesentleg større omfang enn i dag (Ot.prp. nr. 11 (2002-2003)).

Overtredelser av lov om helligdager og helligdagsfred kan straffes med bø- ter, se § 6. I forbindelse med opphevingen av åpningstidsloven uttalte Kul- tur- og kirkedepartementet at Arbeidstilsynet kunne kontrollere om arbeids- tiden er i samsvar med loven, herunder om utsalgsstedene har lov til å holde åpent på søndager i henhold til lov om helligdager og helligdagsfred.⁶

Når det gjeld unntaka for kioskar og bensinstasjonar, vil dette kunne gje- rast ved å sjå til at utsalsstaden oppfyller dei krav til tilfredsstillande do- kumentasjon som er stilte etter lov om helligdager og helligdagsfred § 5 andre ledd nr. 1 og nr. 2, og fjerde ledd. Dersom utsalsstaden ikkje har slik do- kumentasjon tilgjengeleg, vil det normalt ikkje vere høve til søn- eller helgedagsarbeid ved verksemda, og Arbeidstilsynet vil kunne gi pålegg for brot på arbeidsmiljølova. Arbeidstilsynet sin tilsynskompetanse kny- ter seg på denne bakgrunn berre til dei rettane arbeidstakarane har når det gjeld arbeidsforhold i samsvar med arbeidsmiljølova.

Dagens rettstilstand innebærer at ansatte ved utsalgssteder har samme vern som andre ansatte hva gjelder arbeidstidens lengde. I likhet med flere andre grupper er det imidlertid gjort vesentlige inngrep i vernet knyttet til arbeids- tidens plassering.⁷ Forbudet mot nattarbeid gjelder ikke for ansatte ved ut- salgssteder, og forbudet mot søndagsarbeid er knyttet til når disse har an- ledning til å holde åpent etter helligdagslovgivningen. Dette innebærer at ansatte i dagligvarebutikker/kiosker under 100 kvadratmeter, utsalgssteder for blomster, planter og andre hageartikler, utsalgssteder på turiststeder, bensinstasjoner mv. har redusert vern for arbeid på søn- og helligdager sammenlignet med hva som er hovedregelen etter arbeidsmiljøloven. Lo- vens begrensning knyttet til hvor ofte de ansatte skal arbeide søndager, gjel- der imidlertid også for denne gruppen.

6 Ibid. pkt. 3.6.

7 Dette omfatter blant annet arbeid tilknyttet vakthold, transportvirksomhet og der- til knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring, arbeid på to skift som legges mellom kl. 6 og 24, arbeid i syke- og pleiehjelp, internatskoler, barnehjem, barnehager o.l., hoteller o.l., arbeid av politi, brannvesen, tollvesen,kriminalomsorg, kirkelig betjening og arbeid ved redningssentraler, kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer, teatre o.l. og bakerier.

Arbeidsmiljøloven fastsetter at dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides arbeidsplaner, jf. § 10-3. Disse arbeids- planene skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før planen skal iverksettes.

2.1 Tariffreguleringer

Landsoverenskomsten mellom Virke og LO / Handel og Kontor 2012–

2014 regulerer også spørsmål knyttet til nattarbeid og søndagsarbeid. Over- enskomsten setter ikke begrensninger for arbeidstidens plassering, men fastsetter at arbeidstid kveld, natt og i helger skal kompenseres med et til- legg. Satsene for arbeid på disse tidspunktene ble justert i tariffoppgjøret 2012 og er på hverdager etter klokken 18 på kroner 22, og etter klokken 21 kroner 45. På lørdag etter klokken 13 skal det gis et tillegg på kroner 45 og fra klokken 16 kroner 90. Alle timer på søndag godtgjøres med et tillegg på 90 kroner per time. Disse tilleggene gis imidlertid ikke til deltidsansatte som arbeider under 12 timer per uke.

Avtalen har også bestemmelser om skift, og der skiftordninger brukes, skal dette godtgjøres med skifttillegg. I overenskomsten punkt 2.2.2 heter det at dersom driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal ordinær effektiv arbeidstid ikke overstige 9 timer i døgnet og 35,5 timer i uken.

Overenskomsten gir rett på fri annenhver lørdag (2.2.3). Fastsettelse av arbeidsplaner skal gjøres etter forhandlinger med de tillitsvalgte og gjennom en særskilt avtale. Endringer i denne avtalen kan bare skje etter nye for- handlinger og etter at bestående ordning er sagt opp med fire ukers varsel (pkt. 2.3). Avtalen legger også opp til at skiftordninger kan innføres, men kun etter enighet mellom bedriften og de tillitsvalgte (2.12.3).

Etter Hovedavtalen mellom Virke og LO 2001-2013 har arbeidsgiver også plikt til å drøfte sysselsettingsspørsmål med de tillitsvalgte. Dette skal skje så tidlig som mulig og før beslutning fattes, se § 4-5.2, b. Dette innebæ- rer at bedrifter som planlegger å utvide eller innskrenke åpningstiden, og der dette får konsekvenser for sysselsettingen, kan være pliktig til å diskute- re dette med tillitsvalgte før de fatter et slikt vedtak. Formålet er at de tillits- valgte skal ha mulighet til å øve innflytelse på denne beslutningen.

2.2 Oppsummering

 Ansatte ved utsalgssteder er ikke omfattet av arbeidsmiljølovens forbud mot nattarbeid.

 Ansatte ved utsalgssteder har dessuten et redusert vern sammenlignet med det generelle forbudet mot søndagsarbeid.

 Nødvendigheten av natt- og søndagsarbeid skal drøftes med de tillits- valgte før det iverksettes.

 Lov- og avtaleverk setter begrensninger på hvor mange søndager de ansatte kan arbeide.

 Avtaleverket inneholder ingen begrensninger om når på døgnet den ansatte kan jobbe, men arbeid om kvelden og i helger skal kompenseres særskilt.

 Endringer i driften skal etter Hovedavtalen mellom Virke og LO drøftes med de tillitsvalgte.

 Endringer i arbeidsplanene skal forhandles med den tillitsvalgte.

 Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at det ikke arbeides i strid med arbeidsmiljøloven, herunder om vilkårene for å gjøre unntak fra natt- og søndagsarbeid er oppfylt.

3 Fastsettelse av åpningstid og arbeidstid

I forrige kapittel omtalte vi lov om helligdager og helligdagsfred som setter de rettslige rammene for når utsalgssteder kan holde åpent. Hvorvidt butik- kene faktisk holder åpent innenfor dette tidsrommet, vil imidlertid avhenge av andre faktorer. Det er i første omgang dagligvarekjedene som har utvidet åpningstidene om kvelden, natten og i helgene. I tillegg har enkelte kjøpe- sentre og varehus utvidet sine åpningstider de siste årene. Utvidede åpnings- tider for de enkelte butikkene har med andre ord sammenheng med hvilken politikk de ulike kjedene og de ulike kjøpesentrene fører på dette området. I denne delen vil vi se på hvilke faktorer kjeder innenfor detaljhandelen samt kjøpesentre vektlegger når åpningstidene vedtas, samt hvordan disse pro- sessene foregår.

3.1 Markedet (og konkurrentene) bestemmer

Både kjederepresentantene og senterlederne vi har intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, svarer gjennomgående at det er markedet som be- stemmer når butikkene og kjøpesentrene holder åpent. På den ene siden vurderer eierne og driverne kundestrømmen og beregner når på dagen de kan ha en inntjening som gjør det lønnsomt å holde åpent. Samtidig ser de også hen til hva konkurrentene gjør. Dersom konkurrentene utvider åp- ningstidene, kan dette være medvirkende til at de selv følger etter. Flere trekker imidlertid frem at dersom det skulle vise seg at det ikke er lønnsomt å fortsette med den utvidede åpningstiden, så vil de stenge tidligere. Dette gjelder også selv om en ligger tett opptil en konkurrent som har lengre åp- ningstider.

Butikker på gateplan ser i stor grad hen til det andre i samme området gjør. Dersom alle har stengt, vil det være lite folk i gatene og lite lønnsomt å holde en butikk åpen. Men hvis en eller flere butikker utvider åpningstidene sine, kan det gjøre det mer attraktivt for andre å følge etter. Ligger butikke- ne i tilknytning til trafikknutepunkter eller andre områder der mange ferdes, vil dette også være en faktor som kan gjøre det lønnsomt å holde lenger åpent. Da vil butikkene ha en helt annen kundestrøm på kveldstid enn det som for eksempel er mulig for et bilbasert kjøpesenter med tilsvarende bu-

tikker i utkanten av sentrum. Selv om omsetningen er lavere om kvelden og på søndager, er det ikke dermed gitt at det ikke lønner seg å holde åpent.

Vi trenger relativt lav omsetning for å gå i null. Husleien er høy, men den er lik uavhengig av hvor mye vi har åpent, så da kan vi heller holde åpent noe lenger og øke omsetningen. (leder, detaljhandel)

Beliggenhet avgjør leieprisene, og butikker i sentrumsområdene i de større byene har gjennomgående høyere leiepriser enn butikker på mindre steder.

Er leien så høy at lønnskostnadene relativt sett utgjør kun en liten andel av de faste kostnadene som påløper uavhengig om butikken er åpen eller ikke, og butikken er sikret en viss kundestrøm, vil økonomiske hensyn kunne tale for utvidede åpningstider.

Butikker som er lokalisert i et kjøpesenter, har mindre frihet til å be- stemme sine åpningstider enn butikker på gateplan. Kjøpesenterbutikkene er derfor i større grad avhengig av hvilke vurdering gårdeier og senterledelse gjør. Beslutningsmodellene varierer (se nedenfor), men gårdeier har gjen- nomgående stor innflytelse på de enkelte sentrenes åpningstider. Butikkene ved de større kjøpesentrene vil være forpliktet til å holde åpent når senteret holder åpent. Det finnes imidlertid enkelte kategorier av leietakere som har avvikende åpningstider fra senteret. Enkelte butikker, særskilt innen daglig- vare og blomster, kan ha åpent ut over sentrets åpningstider for å møte konkurransen fra frittliggende butikker med lengre åpningstid. Vinmonopo- let, banktjenester og posten kan også ha avvikende åpningstider ved at de stenger tidligere.

3.2 Ansatte medvirker ikke

Etter Landsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor 2012–

2014 skal planer om forandring av drift/arbeidstiden som vil få innvirkning på arbeidstidsordningen, behandles etter Hovedavtalens kapittel IV. Som nevnt i kapittel 2 innebærer det at eventuelle konsekvenser for sysselsetting- en skal drøftes med den tillitsvalgte før beslutning tas. Tariffavtalen binder imidlertid kun den enkelte virksomhet hvor avtalen er opprettet, og har for eksempel ingen virkning for det kjøpesentret butikken ligger i. Beslutnings- modellene som finnes på kjøpesentrene og i kjedene, vil dermed ha betyd- ning for om de ansatte har innflytelse på butikkenes åpningstider.

Som nevnt har gårdeier stor makt når det gjelder fastsetting av kjøpesent- renes åpningstider. I figur 3.1 har vi illustrert hvordan en typisk beslutnings- modell for et kjøpesenter kan se ut.

Figur 3.1 Eksempel på beslutningsmodell for fastsetting av åpningstid ved kjøpesenter

Gårdeier kan enten påvirke åpningstidene direkte gjennom klausuler i ut- leiekontrakten eller sikre at synspunktene hans får gjennomslag ved å være direkte representert i kjøpesenterets øverste beslutningsorgan. Et eksempel på den første modellen er at leiekontrakten mellom gårdeier og kjøpesentret har fastsatt en form for «kjernetid». Denne kan typisk si at kjøpesentret er forpliktet til å holde åpent i et bestemt tidsrom, for eksempel fra klokken 10 til 20 på hverdager og klokken 10 til 18 på lørdager. Ut over disse bestem- melsene kan senterstyret selv fastsette senterets åpningstid. På andre kjøpe- sentre sier ikke leiekontrakten noe om åpningstidene, men disse vedtas av representanter for gårdeierne alene eller i et organ der disse er i flertall.

Butikkenes interesser på kjøpesentrene blir som regel søkt ivaretatt gjen- nom et senterstyre. Styrerepresentantene velges blant leietakerne. Sentersty- rets kompetanse kan variere, noe som delvis kan ha sammenheng med om gårdeier sitter i styret. Der gårdeier er representert i styret, kan dette organet fatte beslutninger om åpningstidene. Er gårdeier ikke representert, fungerer senterstyret gjerne mer som et rådgivende organ i denne type spørsmål. Av- gjørelsen om åpningstidene tas da av eierstyret. Uavhengig av beslutnings- modell fastsettes åpningstidene gjerne for ett år av gangen, og da også med avvik i form av tiden før jul, dager med nattåpent med videre.

Arbeidsmiljøloven ev. tariffavtale Leiekontrakt

Gårdeier

Senterstyre (gårdeiere, butikkeiere)

Senterleder

Butikker

Ansatte

Leiekontrakt

Eierstyre

Leietakernes (butikkenes) representanter i styret representerer i første omgang eierne av de enkelte butikkene. Det er ikke vanlig å ha ansatterepre- sentasjon i dette organet. Ansattes synspunkter vil i første omgang kunne fremkomme i drøftinger med arbeidsgiver/butikkeier. Det blir så opp til den enkelte arbeidsgiver om dette er noe som skal bringes inn i senterstyre- ne. Selv om åpningstidsspørsmålet drøftes mellom partene i den enkelte butikk, er det med andre ord langt frem til at arbeidstakerne faktisk har inn- flytelse på kjøpesentrenes åpningstid. Dette fremkommer også i intervjuene med tillitsvalgte: Jevnt over mener de tillitsvalgte at de ikke har muligheter for å påvirke senterets åpningstid og dermed de ytre rammene for ansattes arbeidstid.

Intervjuene med senterlederne tyder på at det er ulike oppfatninger blant butikkene når spørsmål om utvidede åpningstider diskuteres. Dette gjelder både om det er gjennomførbart med den arbeidskraften de har tilgang på, og om det er økonomisk lønnsomt. Senterledelsen og det organ som har beslutningsmyndighet, må derfor prøve å avveie disse synspunktene mot andre faktorer av betydning. En senterleder uttrykker det slik:

Vi diskuterer i alle fora, men så må noen ta en beslutning. Dette innebæ- rer at man må ha en senterledelse som vet å balansere. Hvis vi går for langt i en eller annen retning, så mister vi tillit. (senterleder)

Også innenfor kjedene fattes i utgangspunktet beslutningene om åpningsti- dene sentralt. Flere av kjedene, både innen dagligvare og faghandel, har uli- ke driftskonsepter med ulike profiler. Profilen kan omfatte mange elemen- ter, og åpningstid inngår gjerne som ett av disse. Med dette menes at butik- ker innenfor ett konsept kan ha én åpningstid, mens butikker innenfor et annet konsept kan ha en annen åpningstid. Selve utarbeidelsen av konsep- tenes ulike profiler skjer sentralt i kjedene og uten at ansatterepresentantene deltar i dette arbeidet. I en av kjedene informeres tillitsvalgte om hva som ligger i de nye konseptene, men uten at de har noen innflytelse over innhol- det. I den grad denne type saker diskuteres i styret der det sitter ansattevalg- te representanter, vil imidlertid disse kunne ha en mulighet til å påvirke ut- formingen. Tillitsvalgte har også mulighet til å ta opp denne type spørsmål i andre møter/samtaler som de har med lederne, men da vil det i hovedsak dreie seg om praktisering av konseptene og ikke utformingen.

Én av de tillitsvalgte vi har intervjuet, sier at kjedens beslutningsstruktur gjør det mulig for tillitsvalgte på lokalt nivå å ha en viss påvirkning på bu- tikkenes åpningstider. Slike lokale beslutninger kan gjelde endringer som gjør at en går ut over konseptets kjernetid, eller at en velger å fravike hoved- regelen i konseptet i form av kortere åpningstider. Disse spørsmålene drøf- tes årlig med den lokale tillitsvalgte, og denne kan da ha innflytelse på de vedtakene som fattes lokalt. De fleste av informantene, både tillitsvalgte og

kjederepresentanter, sier imidlertid at denne type beslutninger tas på sentralt eller regionalt hold, og uten at tillitsvalgte involveres. I kjeder med fran- chisetakere kan det til en viss grad være lettere for franchisebutikkene enn for de kjededrevne butikkene å fastsette avvikende åpningstider, men dette vil avhenge av hvilken kontrakt de har med kjeden.

De tillitsvalgte vi har intervjuet, har i varierende grad krevd å få delta i drøftinger om hvilke åpningstider kjedene eller enkeltbutikkene skal ha. I intervjuene fremkom det likevel at de tillitsvalgte gjennomgående ønsker å ha mer innflytelse på disse spørsmålene, men de ikke hvordan kjedeledelsen vil stille seg til et krav om større medbestemmelse. Formelt sett kan det vise seg vanskelig å nå frem med et slikt krav. Verken innenfor kjøpesentrene eller innenfor franchisedrevne kjeder har de tillitsvalgte noe formelt grunn- lag for å øve slik medbestemmelse. Med dagens rettstilstand vil innflytelse innenfor disse driftsmodellene derfor måtte bygge på en avtale mellom de ulike aktørene.

3.3 Konsekvenser for arbeidstiden

Arbeidsavtalene til ansatte innen detaljhandelen vil normalt ikke ha fastsatt hvilke tidspunkt på dagen den enkelte skal arbeide, men kun den enkeltes stillingsstørrelse. Dette innebærer at tidspunktet for når på dagen den ansat- te skal jobbe, kan endres. Dette er noe de ansatte også som regel vil være klar over når de inngår arbeidsavtalen.

Endring av åpningstidene har direkte konsekvenser for plassering av ar- beidstiden for de ansatte. Som nevnt over er det imidlertid få av de tillits- valgte vi har intervjuet, som sier at de medvirker i disse beslutningene. Til- litsvalgte blir oftere dratt inn i det når konsekvensene av endringer av åpnings- tider skal overføres til arbeidsplanene. Ifølge en undersøkelse blant butikk- sjefer i fem kjeder fremkom det likevel at kun fire av ti butikksjefer sier at hvordan arbeidsplaner settes opp, regelmessig diskuteres med de ansatte, mens mer enn én av fem sier at dette sjelden eller aldri gjøres. De resteren- de sier at det kun gjøres ved henvendelse fra tillitsvalgte (Nergaard 2012).⁸

For tariffbundne butikker kan endring av arbeidsplaner, etter Lands- overenskomsten § 2.4, bare iverksettes etter forhandlinger med den tillits- valgte. Det ligger imidlertid ikke i dette at en må bli enige, men hvis det ikke er enighet, kan ikke nye arbeidsplaner iverksettes før etter fire uker. På tids- punktet for disse forhandlingene vil imidlertid rammene (åpningstidene) være lagt, og forhandlingene vil kun omfatte hvilke konsekvenser dette får

8 Det ble ikke konkret spurt om «endring av arbeidsplaner».

for den enkelte. Dersom en reduksjon av åpningstiden innebærer at ansatte må sies opp, vil også tillitsvalgte bli involvert.

Noen av informantene sier at det er laget prinsipper for hvordan den ubekvemme arbeidstiden (det vil si kvelder og helger) skal fordeles mellom de ulike ansatte. Dette kan være prinsipper som sier at alle skal arbeide én eller to kvelder i uken og annenhver lørdag. Det er tross dette ikke noe au- tomatikk i at prinsippene følges ute i den enkelte butikk. Dersom ansatte med omsorgsansvar ikke ønsker å jobbe kveldstid mens andre ansatte gjer- ne vil arbeide flere kvelder, så justeres dette på den enkelte butikk. En in- formant trekker i tillegg frem at også skoleelever og studenter synes at det er lenge å være på jobb til klokken 23, og at dette får konsekvenser for hva de klarer å yte den påfølgende dag.

En av informantene på arbeidsgiversiden mener at enkelte av de ansatte ville foretrukket å jobbe mer de helgene de jobbet, for dermed å jobbe færre helger. Tariffavtalen gir de ansatte rett til fri annenhver lørdag, men denne informanten mener at dersom de ansatte hadde arbeidet lengre vakter på lørdager, ville en kunne laget arbeidsplaner som gjorde at det kun var nød- vendig å jobbe hver tredje lørdag.

Flere trekker også frem at lange åpningstider kan være et særlig problem for butikksjefene. I kjedeeide butikker vil butikksjefen i mindre grad ha myndighet til å fastsette åpningstiden, men butikksjefen innehar samtidig en stilling som gjør at vedkommende må være tilgjengelig i hele butikkens åp- ningstid, for eksempel der andre ansatte blir syke, eller der det oppstår si- tuasjoner som andre ansatte ikke har kompetanse til å løse. Lang åpningstid gjør at butikksjefen dermed får mindre skjermet fritid. Butikksjefen kan i slike tilfeller velge å delegere ansvar til andre ansatte, men på mindre butik- ker kan budsjettbegrensninger forhindre det.

3.4 Utsikter

Informantene har ulike oppfatninger om den fremtidige utviklingen knyttet til åpningstider. Flere refererer til at det fremstår som om reguleringer knyt- tet til dette spørsmålet er politisk døde, slik at regelverket vil bli stående som i dag også i tiden fremover. Noen mener imidlertid at en på sikt vil få anledning til å holde åpent på søndagene, og at dette vil være attraktivt for enkelte aktører og spesielt de store kjøpesentrene. Flere understreker likevel at de ikke tror det blir mer handel av utvidede åpningstider, og at en slik utvidelse kan medføre høye kostnader for mindre butikker og dermed true eksistensen til disse. En informant mener at søndagsåpne butikker kan in- nebære at noe av handelslekkasjen til Sverige vil stoppes. Andre mener på

sin side at dette er av begrenset betydning fordi en del av denne handelen er knyttet til alkohol, noe som heller ikke selges i Sverige på søndager.

Enkelte av informantene uttrykker en viss frustrasjon over det de opple- ver som uthuling av åpningstidsregelverket. Konkrete eksempler er daglig- varebutikker som etablerer en mindre butikk vegg i vegg med «hovedbutik- ken». Den mindre butikken overholder helligdagslovgivningens krav til arealmessige begrensninger, men bruker hovedbutikken som lager og henter ut de varene kundene ønsker, fra denne. Andre eksempler gjelder butikker med vareutvalg som gjør at butikken er unntatt fra kravet om å holde stengt på søndager, men der butikken selger et vidt spekter av andre varer i tillegg.

Frustrasjonen synes imidlertid å være mer knyttet til praktisering og mang- lende håndhevelse av regelverket enn til selve utformingen av unntaksbe- stemmelsene. Det er heller ikke noen entydig oppfatning blant disse infor- mantene om at butikker som opererer innenfor denne type gråsoner, vil øke.

Blant de tillitsvalgte er det ulike oppfatninger om den utviklingen en har sett de siste årene med lengre åpningstider om kveldene og flere søndags- åpne butikker. Noen har forståelse for at eierne utvider åpningstider, og sier at de var forberedt på å arbeide til ulike tider da de ble ansatt. Andre mener at den siste utvidelsen som har vært, der butikker i større grad har åpent om kvelden og på søndag, er unødvendig og ikke gir eierne noen økonomisk gevinst.

Folk synes ikke dette er ok. Noen sier de har forståelse dersom butikken ligger rett ved siden av en annen som har åpent til klokken 23, men dette gjelder ikke flertallet. (tillitsvalgt, butikk)

3.5 Oppsummering

 Lønnsomhet og konkurrentenes opptreden er viktige faktorer når bu- tikkenes åpningstider fastsettes.

 I kjøpesentrene har gårdeier stor myndighet til å beslutte åpningstide- ne. Ansatte i de ulike butikkene har ikke noen formell innflytelse på det- te.

 I butikkjedene utvikles ulike butikkprofiler, og disse inkluderer også åpningstid. Tillitsvalgte er ikke representert i disse prosessene og mangler innflytelse på utformingen av profilene.

 Tillitsvalgte har større innflytelse når det gjelder utarbeiding av ar- beidsplaner innenfor den fastsatte åpningstiden.

 Noen kjeder har prinsipper for fordeling av kvelds- og helgevakter for de ansatte, men dette følges ikke alltid opp ute i butikkene.

4 Arbeidstider i detaljhandelen

I undersøkelsen «Det nye arbeidsmarkedet i varehandelen» (Olberg & Jordfald 2000) ble det hevdet at de teknologiske endringene og de organisatoriske om- stillingene innen varehandelen i en periode på flere tiår hadde virket hver for seg og sammen, og at resultatet var en ny struktur – et «nytt» arbeidsmarked.

Dette ble beskrevet som strukturendringer og ikke bare et konjunkturfenomen.

Med det var det ment for eksempel at endringene i organisering av arbeidstid i hovedsak ikke bare var en tidsavgrenset måte å møte den økte omsetningen i butikkene på på slutten av 1990-tallet. Økt forekomst av kort arbeidstid og et dertil høyere antall arbeidstakere med løs tilknytning til arbeidsmarkedet i de- taljhandelen dreide seg også om et strukturfenomen.

«Denne strukturen innebærer blant annet at et nytt arbeidstidsregime i deler av varehandelen har oppløst tradisjonelle former for arbeidstidsor- ganisering og langt på vei endret det man vanligvis kaller normalarbeids- dagen og normalarbeidsforholdet. Sagt på en annen måte, arbeidsmarke- det i varehandelen selekterer nye grupper av ansatte tilpasset den nye strukturen» (Olberg & Jordfald 2000:7).

I dette delkapitlet ser vi på tidligere og nyere statistikk når det gjelder arbeidsti- der i detaljhandelen. Hovedproblemstillingen dreier seg om omfanget av deltid og arbeid kveld, helg og natt. Jordfald (2012) peker på at i et lengre tidsper- spektiv er veksten innenfor varehandel nokså moderat når det gjelder antall sysselsatte (inkludert selvstendige):

«I 1970 arbeidet det om lag 250 000 personer i næringene, mens det i 2010 var om lag 365 000 personer. I løpet av 40 år er det blitt om lag 115 000 flere som arbeider i varehandelen. Ifølge Nasjonalregnskapet var det 316 000 sysselsatte i 1997. Arbeidskraftundersøkelsen (SSB 2. kvartal 1997) oppgir en sysselsetting på 332 000, hvorav 311 000 var ansatte.

Legger man arbeidskraftundersøkelsen (SSB 2. kvartal 2008) til grunn var det 345 000 ansatte i næringen. I løpet av perioden øker antallet med 33 000 personer» (Jordfald 2012:18).

Tabell 4.1 sammenfatter ulike trekk ved de ansatte i næringen for årene 1997 og 2008

Tabell 4.1 Varehandel 1997 og 2008. Antall ansatte, kjønn, heltid, arbeidstid og utdanning (Arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 1997 og 2008). (Kilde: Jordfald 2012:18)

Ansatte

Kvinne- andel

Andel hel- tid

Andel med fast ar- beidstid

Andel med utdanning ut over VGS Transportrelatert

handel

51 000 24 79 68 7

Agentur/engroshandel 99 000 28 88 82 23

Detaljhandel 161 000 68 47 57 11

Varehandel samlet 1997 311 000 48 66 67 14

Transportrelatert handel

54 000 21 77 76 8

Agentur/engroshandel 105 000 27 87 83 24

Detaljhandel 186 000 66 41 60 14

Varehandel samlet 2008 345 000 47 60 70 16

Tabell 4.1 viser at kvinneandelen ligger tilnærmet fast i perioden. Unntaket er transportrelatert handel (handel med biler, motorkjøretøyer, bensin mv.) hvor andelen kvinner har gått litt ned. Andelen heltidsansatte har minsket. I detalj- handelen arbeidet snaut halvparten heltid i 1997. I 2008 var andelen med heltid redusert til fire av ti. Andelen med fast arbeidstid⁹ er økt med noen prosentpo- eng i perioden, dette gjelder spesielt innenfor transportrelatert handel. Jordfald viser ellers til at det har vært en svak økning i sysselsettingen innen varehande- len, at det i hovedsak er stabilitet når det gjelder hvor kvinner og menn arbei- der i næringen, og om de arbeider heltid eller deltid. I detaljhandelen har imid- lertid andelen heltidsansatte gått ned i perioden 1997–2008.

Også senere har bruken av deltid vært økende. Nergaard (2010) sammenlig- ner omfanget av heltids- og deltidsarbeid innen store kvinnedominerte yrker.

Hun viser at bare om lag tre av ti arbeidstakere arbeider heltid i yrker som hjel- pepleier (33 prosent), butikkmedarbeider (28 prosent) og omsorgsarbeider mv.

(29 prosent). Det samme gjaldt kantine- og serveringsyrker (32 prosent). I 2009 var kort deltid den vanligste arbeidstidsordningen blant butikkansatte. Tre av ti arbeidet da lang deltid (fra 20 timer til 36 timer), mens så mange som fire av ti butikkmedarbeidere arbeidet kort deltid (under 20 timer). Også innen kantine- og serveringsyrker samt innen renhold og blant omsorgsarbeidere/assistenter var andelen med kort deltid høyere enn andelen med lang deltid. Blant hjelpe- pleiere var andelen med lang deltid større (om lag fire av ti). Innen andre store kvinnedominerte yrker var andelene med heltidsarbeid større, det gjaldt syke- pleiere (55 prosent), førskolelærere/grunnskolelærere (69 prosent) og andre yrker (71 prosent) (jf. Nergaard 2010:27).

9 Når det gjelder varehandelen samlet i 2008, hadde de som ikke hadde fast arbeids- tid, enten varierende timeantall per uke (20 prosent) eller ingen avtale om arbeidstid (10 prosent) (Jordfald 2012:18).

Bråten og Nergaard (2011:20) viser at kvinner arbeider deltid oftere enn menn.

De peker også på at innen detaljhandel og hotell- og restaurantvirksomhet fin- nes det en ikke ubetydelig andel deltidsansatte menn. Over halvparten av men- nene innen detaljhandelen som ikke har lederyrker eller yrker som krever høye- re utdanning, arbeider deltid. 45 prosent av dem arbeider kort deltid, og mange er studenter eller skoleelever:

«Både i detaljhandel og innen hotell- og restaurantvirksomhet finner vi betydelig innslag av lønnstakere i små stillinger (under 20 timer i uken) blant både kvinner og menn (-). Mange av disse vil være studenter, skole- elever eller andre som kombinerer en annen hovedaktivitet med en eks- trajobb» (Bråten og Nergaard 2011:20).

Tabell 4.2 Arbeidstid i utvalgte bransjer innen privat tjenesteyting, etter kjønn.

Unntatt arbeidstakere i lederyrker / yrker som krever høyere utdanning. AKU 2009.

Prosent (Kilde: Bråten og Nergaard 2011:05)

Heltid Lang deltid Kort deltid Total N Detaljhan-

del

Kvinner 29 31 40 100 699

Menn 43 12 45 100 278

Samferdsel Kvinner* (62) (16) (22) 100 89

Menn 85 7 9 100 370

Hotell og restaurant

Kvinner 44 21 35 100 215

Menn 58 12 31 100 105

(*Få intervjuer)

Tre av ti kvinner i detaljhandelen arbeidet heltid i 2009. Andelen heltidsarbei- dende var høyere innen både samferdsel og hotell og restaurant. Innen detalj- handelen var det flere som arbeidet kort deltid enn lang deltid. Det samme var tilfelle innen hotell og restaurant.

Som det går frem av tabell 4.3, arbeidet bare et fåtall ansatte i detaljhandelen kun dagtid, i betydningen at de verken jobbet kveld, natt eller helg. Blant de ansatte i detaljhandelen var det i 2009 vanlig med lørdagsarbeid, seks av ti opp- ga at de regelmessig arbeidet på lørdager. Færre, en fjerdedel, oppga at de re- gelmessig jobbet om kvelden.¹⁰

10 «Ikke-gruppen» er laget ut fra «verken regelmessig eller av og til», mens de andre tallene refererer til «regelmessig». «Regelmessig» innebærer her halvparten av tiden eller mer.

Tabell 4.3 Arbeidstidsordninger i utvalgte bransjer innen privat tjenesteyting. Unn- tatt arbeidstakere i lederyrker / yrker som krever høyere utdanning. AKU 2009.

Prosent. (Kilde: Bråten og Nergaard 2011:22) Skift/

turnus

Kveld, regel- messig

Natt, regelmessig

Lørdag, regel- messig

Søndag, re- gelmessig

Kun dag- tid

N

Detaljhandel 34 25 2 60 8 14 965

Hotell og restau- rant

54 38 17 60 39 13 312

Eiendomsdrift, inkl. renhold*

(11) (9) (0) (9) (1) (62) 85

Samferdsel 55 29 14 37 28 21 457

(*Usikre tall på grunn av lavt antall intervjuer)

Nyere tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) belyser fordelingen på ulike arbeidstidsordninger i 2011.¹¹ Blant ansatte innen detaljhandelen arbeider syv av ti utenom ordinær dagtid. Blant dem som arbeider heltid, arbeider om lag fire av ti (39 prosent) ordinær dagtid, mer enn halvparten arbeider utenom or- dinær dagtid (61 prosent).

Blant dem som arbeider deltid, er andelen som arbeider utenom ordinær dagtid, større (75 prosent), én av fire deltidsansatte arbeider ordinær dagtid. De aller fleste som arbeider utenom ordinær dagtid, arbeider lørdag og kveld.¹²

Tabell 4.4 Andel ansatte innen detaljhandel (47) etter kombinasjon av arbeidstids- ordninger, avtalt arbeidstid og ansettelsesforhold. I hovedarbeidsforholdet. Prosent.

2011

Avtalt arbeidstid Ansettelsesforhold I alt Heltid Deltid Fast Midlertidig

Ansatte i alt 100 100 100 100 100

Ansatte som arbeider ordinær dagtid

31 39 25 30 35

Ansatte som arbeider utenom ordinær dagtid

69 61 75 70 65

Nærmere seks av ti arbeider regelmessig på lørdager i 2011, mens færre – om lag én av fire – arbeider regelmessig etter klokken 18 (som nevnt inne- bærer «regelmessig» her halvparten av tiden eller mer). Kvinner arbeider i større grad enn menn på lørdager. Bare et fåtall oppgir at de arbeider regel- messig på søndag eller om natten.

11 Spesialbestilling fra SSB, juni 2012.

12 Det finnes en rekke forskjellige kombinasjoner av arbeid lørdag, søndag, kveld og natt, disse kombinasjonene er utelatt i tabelloversikten.

Tabell 4.5 Regelmessige arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid (mandag–

fredag kl. 06–18) innen detaljhandel (47), etter kjønn. I hovedarbeidsforholdet. Pro- sent av ansatte i hver gruppe. 2011

Lørdag Søndag Kveld Natt

I alt 57 4 26 3

Menn 51 4 24 2

Kvinner 60 5 27 4

4.1 Oppsummering

Det finnes en høy andel deltidsstillinger innenfor varehandelen, dette gjelder spesielt innen detaljhandelen.

 Andelen deltidsansatte har økt over tid. Andelen som arbeider kort del- tid, har også økt.

 Kort deltid er nå den vanligste arbeidstidsordningen innen detaljhande- len. Mange av dem som arbeider kort deltid, er studenter eller skoleele- ver eller andre som ikke har butikkarbeidet som hovedaktivitet.

 Deltidsansatte arbeider i noe større grad enn heltidsansatte utenom or- dinær dagtid, men også blant heltidsansatte arbeider over halvparten, seks av ti, utenom ordinær dagtid.

5 Driftstid og arbeidstid i tre andre bransjer reguleringsmodeller og

interesseavveininger

Det finnes flere interessekonflikter og flere hensyn som må veies mot hver- andre når det gjelder arbeidstid og åpningstid i varehandelen. Dette er av- veininger med utgangspunkt i de ansattes interesser, næringens interesser og forbrukernes interesser. En rekke yrkesgrupper står overfor lignende inter- essekonflikter og hensyn. I dette kapitlet diskuterer vi reguleringsmodeller og interesseavveininger i et avgrenset utvalg bransjer.

Nedenfor sammenligner vi overenskomster og interesseavveininger i tre tariffområder der tredjepartsinteresser er med på å påvirke ansettelsesrela- sjonen (Havard et al. 2009), og der endringer i kundetrafikk og varestrøm- mer presser arbeidstidene. De aktuelle områdene er servicebransjer i privat sektor, som også er presset når det gjelder kvelds- og/eller helgeproblema- tikk. Apotekene er et eksempel på en bransje som har gjennomgått deregu- lering, med ny apoteklov fra 2001. Åpningstiden er, i likhet med i detaljhan- delen, utvidet i mange av utsalgene, det gjelder særlig kjøpesenterapotekene.

Privat varetransport er et eksempel på en bransje der arbeidstiden påvirkes av varestrømmene, noe som blant annet har ført til spørsmål om regulering av kvelds-, natt- og helgearbeid ved grossistterminalene. En tredje illustra- sjon er bakketjenester innen luftfart. De store flyplassene har kontinuerlig drift gjennom døgnet og variasjon i trafikkgrunnlaget, noe som også preger arbeidstidsordninger og ansattes arbeidstid.¹³ Kjøpesentre, grossisttermina- ler og flyplasser er eksempler på knutepunkter der trafikk- og kundestrøm- mene varierer gjennom kveld, døgn og helg. Slik sett har arbeidstiden til de ansatte i disse bransjene også sammenheng med det vi her kan kalle «knute- punktproblematikk», noe vi også finner i detaljhandelen.

13 Overenskomstene det henvises til, er Tariffavtale mellom HSH og Yrkesorganisasjo- nenes Sentralforbund og Farmasiforbundet (2010–2012), som her omtales som apotektekni- keravtalen, og Tariffavtale mellom HSH og Norges Farmaceutiske Forening (NFF) 2010–

2012, som omtales som farmasøytavtalen. Grossistoverenskomsten HSH 2010–2012 refe- reres til som grossistoverenskomsten, mens Luftfartsoverenskomsten HK – NHO Luftfart (2010–2012) her omtales som luftfartsoverenskomsten.

5.1 Innledning og problemstillinger

Den overordnede problemstillingen i kapitlet er spørsmålet om hvordan forholdet mellom driftstid, åpningstid og arbeidstid håndteres i de tre ut- valgte bransjene. Formålet med gjennomgangen er å se hvordan disse in- teresseavveiningene, som også gjenfinnes i detaljhandelen, er foretatt innen- for disse områdene, og om noe av dette kan overføres til detaljhandelen. Vi tar utgangspunkt i hovedtrekk ved arbeidstidskapitlene i overenskomstene.

Her inngår spørsmål om forholdet mellom sentral og lokal regulering og om regulering av fleksibilitet i forbindelse med varierende varestrømmer og tra- fikkgrunnlag. Vi har også sett på erfaringer og synspunkter blant tariffparte- ne. Hensikten er å diskutere forskjeller og likhetstrekk mellom de tre bran- sjene når det gjelder arbeidstidsregulering og interesseavveininger. Opp- summeringen av hovedtrekk inngår som en del av bakteppet i den avslut- tende diskusjonen om åpningstid og arbeidstid i varehandelen.

Som bakgrunn gis en kort oversikt over trekk ved virksomhet, overens- komster og ansattegrupper i bransjene. Deretter er problemstillinger og dis- posisjon som følger:

 Hvordan reguleres arbeidstidens lengde i overenskomstene?

 Hvilke bestemmelser om arbeidstidens plassering finnes i overenskoms- tene?

 Finnes særskilte bestemmelser for ulempekompensasjon ved kvelds-, natt- og helgearbeid? Hva slags typer kompensasjon (tid/lønn), og hva slags kompensasjonsnivå?

 Hvordan reguleres forholdet mellom sentral overenskomst og eventuel- le lokale ordninger?

 I hvilken grad gir de sentrale overenskomstene rom for særskilte ord- ninger som åpner for fleksibel arbeidstid – hvilke kjennetegn har eventu- elt slike ordninger, for eksempel når det gjelder utvidet/variert arbeids- tid, kompensasjon osv.?

 Finnes det bestemmelser og praksis med hensyn til hvordan ulempene ved ukurant arbeidstid skal fordeles?

 Hvilke erfaringer og synspunkter finnes mellom tariffpartene? Her dis- kuteres noen hovedtrekk ved arbeidstidsregulering i de tre bransjene.

5.2 Virksomheter, overenskomster og ansatte- grupper

Apotek

Apotekbransjen har endret seg mye etter liberaliseringen og den nye apotek- loven fra 2001. Bransjen har gått fra å bestå av enkeltmannsforetak og å være gjennomregulert til dagens situasjon der apotekkjedene dominerer. De viktigste yrkesgruppene i apotekene er farmasøyter, apotekteknikere og re- septarer (reseptarfarmasøyter). Apotekteknikere har tre års yrkesfaglig vide- regående utdanning, mens reseptarene har utdanning på høyskolenivå.

Fagforbundenes motpart var tidligere Norges Apotekerforening (Apo- tekforeningen). Nå er Apotekforeningen en ren bransjeorganisasjon uten arbeidsgiverfunksjoner, disse ivaretas av Virke og Spekter. Representanter for kjedene deltar ved tariffoppgjørene.

Farmasiforbundet organiserer apotekteknikere, som er den største yrkes- gruppen blant apotekansatte. Også reseptarer og sykepleiere er medlemmer av forbundet. Overenskomsten omfatter medlemmer av Farmasiforbundet som er ansatt i private apotek som er medlem av Virke (tidligere HSH).

Dette er Boots, Apotek 1 og apotek som ikke er kjedeeide.¹⁴ Farmasifor- bundet er tilknyttet YS. Norges Farmaceutiske Forening er et frittstående forbund.

Tariffavtalene ble i hovedsak utformet i perioden da Apotekforeningen var motpart, og har ikke endret seg mye – bortsett fra når det gjelder be- stemmelsen om utvidet alminnelig arbeidstid (kl. 08–kl. 21).¹⁵ Mange apo- tekteknikere arbeider deltid, anslagsvis 60 prosent ifølge forbundet. Stil- lingsprosenten blant deltidsansatte varierer, mange av dem jobber 80 prosent stilling. Mye av deltidsarbeidet beskrives som frivillig deltid, men blant de yngre ansatte regner forbundet med at det er flere som ønsker stør- re stillingsbrøk.

Ikke alle kan selge reseptbelagte varer, men det stilles ellers ikke krav til hvem som kan arbeide i apotek. En vesentlig del av apotekenes inntjening kommer fra salg av varer som ikke er reseptbelagte. Her konkurrerer apote- kene med andre deler av handelen, som helsekostbutikker, parfymerier og detaljhandel. Apotekene har slik sett blitt mer lik annen faghandel. Yrkes-

14 Farmasiforbundet har også tariffavtale med Spekter som dekker NMD/Vitus og avtaler som omfatter sykehusapotekene.

15 Tidligere dagtidsregler ble endret ved tariffrevisjonen i 2002. I større avtaleområ- der har vesentlige endringer av dagtidsregler bare funnet sted innenfor bank og apotek (Stokke et al. 2003:89).

gruppene i Norges Farmaceutiske Forening (NFF) er i hovedsak reseptar- farmasøyter som har utdanning på høyskolenivå (bachelor), og provisor- farmasøyter med utdanning på universitetsnivå (master/cand.pharm.).

Mens apotekteknikerne kan motta og behandle bestillinger, er det farma- søytene som har det faglige ansvaret og underskriver på bestillinger. Noen steder erstattes teknikere med farmasøyter i større grad enn tidligere. Ifølge gjeldende regulering må det være en farmasøyt til stede i apoteket til enhver tid.

Varetransport

Partene i grossistoverenskomsten er Virke (tidligere HSH) på den ene siden og LO og Norsk Transportarbeiderforbund på den andre siden. Bestem- melsene i overenskomsten gjelder arbeidstakere som arbeider innen la- ger/varedistribusjon, og transportbedrifter som er tilknyttet Virke, der overenskomsten er gjort gjeldende (§ 1). Avtalen inneholder bestemmelser om ordinær arbeidstid, forskjøvet arbeidstid, arbeid mellom klokken 4–6, skift og overtid. Avtalen har også en egen bestemmelse om bedriftstilpasset arbeidstidsordning (jf. nærmere omtale i delkapittel 5.7).

Innen grossistområdet dreier én av problemstillingene seg om at gros- sistleddet ønsker å ha større kontroll med varestrømmen selv. Det innebæ- rer blant annet å redusere antall biler som skal ut til mottaker. Det er kost- bart å bruke flere biler og at biler venter på hverandre. Målsettingen er én bil ut til mottaker. Det innebærer også press om mer nattarbeid, og mer ar- beid tidlig morgen. Dette var også en del av bakgrunnen for at bestemmel- sen om bedriftstilpasset arbeidstidsordning kom inn i Grossistoverens- komsten HSH (§ 7). Det oppsto også en ny situasjon da ferskvare (ferskt kjøtt) skulle over til grossist. For eksempel kjørte Gilde tidligere selv ut kjøttvarene. Spesielt farseprodukter har kort holdbarhet og kan ikke lagerfø- res. De blir produsert på dagtid og kommer inn til grossist om kvelden. For grossistleddet er utfordringen å få slike varer inn, og ut igjen, så raskt som mulig. Distributørene ønsker videre å levere varene til butikkene tidligere om morgenen, men lite tidsvindu på grunn av butikkenes åpningstid om morgenen fører også til tidspress.

Skiftarbeid er vanlig. Også ved godsterminalene innen NHO-området er det vanlig å bruke skiftarbeid, i hovedsak toskiftsordning. I de store byene brukes også treskiftsordning.

Luftfart – bakketjenester

Overenskomsten mellom HK og NHO Luftfart omfatter funksjonærer in- nen luftfartsrelatert virksomhet, herunder bakketjenester, servicefunksjoner, salg og administrasjon.

Til den overordnede Luftfartsoverenskomsten er det knyttet lokale be- driftsvise avtaler. Dette er lokale avtaler mellom HK-klubben og bedriften – for eksempel avtaler mellom Røros Flyservice og HK-klubben eller SAS Ground Service (SGS) og HK-klubben. Disse avtalene har egne lønnstabel- ler. De kan også ha egne permisjonsbetingelser og bestemmelser om vel- ferdsgoder, med mer, men det er ellers lite som avviker fra Luftfartsover- enskomsten.

SAS Ground Services (SGS) har vært gjennom flere organisasjonsend- ringer, fra outsourcing til SAS Ground Handling da SAS ville konsentrere seg om kjerneaktiviteter, til reintegrering igjen til SGS. Tidligere var Ground Handling en egen forretningsenhet, men enheten er nå under sentralisert ledelse. SGS er leverandør til alle flyselskapene. Virksomheten omfatter en rekke aktiviteter mens flyene står på bakken. Når det gjelder funksjonærsi- den, består arbeidet av blant annet billetthåndtering, service, book-in, gate- tjenester, betjening av serviceskranker, mottak av billetter, ansvar for cate- ring samt klargjøring og rengjøring av fly. Videre inngår oppgaver i forbin- delse med uregelmessigheter, som ombooking og bagasjesøk.

I virksomheten til SGS arbeider det også studenter og ekstrahjelpere.¹⁶ De har en rekke forskjellige arbeidstidsordninger, fra helt åpne kontrakter til ordninger med sommerjobbing eller ordninger knyttet til helgearbeid eller chartertrafikk (som har spesielle arbeidstider).

Driftstiden ved Gardermoen er 24 timer. Det kommer inn fly også i lø- pet av natten. Dette gjelder særlig chartertrafikk der det dreier seg om lang flytid. Det er varierende arbeidskraftbehov over hele døgnet. Det brukes toskiftsordninger i SGS samt egne nattevaktordninger og ordninger med helgedeltid. Det finnes stor variasjon når det gjelder skiftordningene. Bare på funksjonærnivået finnes det hele 58 forskjellige skiftplaner, i tillegg kommer egne seniorplaner og spesialtilpassede HMS-begrunnede skiftpla- ner. Disse skiftplanene dekker hele døgnet. Nattevaktene starter klokken 23, disse har en snittlengde på ni timer. Fast ansatte som arbeider hel stilling, starter i vanlig ordning første skift kvart over fem om morgenen. Helgene dekkes oftere opp med studenter. «Charterskift» kan starte så tidlig som klokken 3 om natten.¹⁷ En rekke deltidsstillinger har kort ukentlig arbeids- tid, men lang daglig arbeidstid.

16 Bråten og Nergaard (2011:37) viser til at utfordringene knyttet til deltid kan variere for ulike bransjer: «HK peker på at bruken av deltid er spesielt høy innenfor ulike deler av varehandelen og blant bakketjenester i flybransjen».

17 «Skiftplanene endres ofte flere ganger i året (sommersesong og vintersesong), og de legges i hovedsak opp slik at ubekvem arbeidstid fordeles likt mellom arbeidstakerne.

Det er for eksempel ikke slik at de sist ansatte oftere jobber på lite populære tidspunkt enn de som har lengre ansiennitet, men deltidsansatte vil kunne ha noe mer av sin tid lagt til ubekvemme tidspunkt. Skiftplaner skal godkjennes av tillitsvalgt, og dette skjer som oftest selv om det er tilfeller der dette ikke har vært fulgt. Tillitsvalgte vet om lag hvor mange

Sammenfattet finner vi utvidet driftstid og arbeidstid utenfor normalar- beidsdagens rammer innen apotekbransjen, grossistområdet og luftfart og bakketjenester. Dette har disse bransjene til felles med detaljhandelen. Ne- denfor skal vi se nærmere på arbeidstidsordninger og hvordan arbeidstiden er regulert innen de tre bransjene.

5.3 Regulering av arbeidstidens lengde

I apotekteknikeravtalen beskrives arbeidstidens lengde slik:

Arbeidstidens lengde (§ 5-1)

Ukentlig arbeidstid angis i netto timer. Alminnelig arbeidstid skal ikke overstige 9 timer i døgnet og 36 timer i uken. Ved skriftlig avtale kan den alminnelige arbeidstid ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 1 år blir gjennomsnittlig 36 timer per uke og for øvrig innenfor de rammer som følger av lovverket.

Farmasøytavtalen angir farmasøytenes ukentlige arbeidstid i brutto timer der spisepause er inkludert i arbeidstiden:

«Alminnelig arbeidstid skal ikke overstige 9,5 timer i døgnet og 39 timer i uken. Ved skriftlig avtale kan den alminnelige arbeidstid ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 1 år blir gjennomsnittlig 39 timer pr.

uke og for øvrig innen de rammer som følger av lovverket.» (§4-1).¹⁸ Grossistoverenskomsten HSH inneholder bestemmelser om ordinær ar- beidstid som i utgangspunktet har normalarbeidsdagen som mal (§ 2). Or- dinær arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer per uke, fordelt på fem virke- dager, såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning (§ 2.1).

Luftfartsoverenskomsten viser til at den effektive arbeidstiden ikke skal overstige 37,5 timer per uke i gjennomsnitt. Hvis mulig skal skiftplaner eller arbeidsplaner legges opp slik at en unngår daglig arbeidstid på under fire timer. Hvis bedriften finner det påkrevd å utvide arbeidstiden der den har vært kortere enn 37,5 timer, skal dette tas opp med tillitsvalgte (201).

oppmøter som er rimelig i heltids- og deltidsstilling, og kan dermed vurdere om skiftpla- nen er OK eller ikke» (Bråten & Nergaard 2011:50).

18 En 39 timers arbeidsuke er her inkludert spisepause. Spisepausen er til arbeidsta- kers disposisjon (jf. § 4-4), dvs. 36,5 timers reell ukentlig arbeidstid.