trapp_1989_10.3-27.3.pdf (1.033Mb)

FARTØY AVGANG ANLØP ANKOMST OMRÅDE FORMÅL

PERSONELL

INSTR.PERS.

GJESTER/STUD.:

NORAD-STIP.

INTERN TOKTRAPPORT

G.O.Sars

Tromsø,

10

mars

1989

Svolvær,

20

mars

1989

Bodø,

27

mars

1989

Bankene utfor Vesterålen, Røstbanken og Lofoten Mengdeundersøkelse av skreiinnsiget til Lofoten- området. Hydrografi og strømmålinger med ADCP i de faste snittene Fugløya - Bjørnøya og Gimsøy-NW Johan Blindheim, Ingrid Byrkjedal, Lars Kalvenes, Harald Loeng, Askjell Raknes og Øyvind Østensen Bjarte Kvinge (fra

20/3),

Leif Nilsen og Atle Totland (til

20/3)

Lars Asplin (UIO, til

20/3),

Per Anker-Nilsen (DNF) N.Ju Parmin (AARI, Leningrad), V.K.Pavlev (AARI, Leningrad)

Fatim Elhigzy (Sudan), Wastim Khan, Pakistan Manuel Morens, {Nicaragua), Fermes Parcule

(Mozambique) {alle fra

20.3)

GJENNOMFØRING

Kurslinjer og stasjonsnett er vist i Fig. 1. Toktet startet med at snittet Fugløya-Bjørnøya ble tatt 2 ganger. Deretter ble det gjort et raskt survey i Lofoten - området (1 døgn) for eventuelt å finne

fiskbare forekomster av torsk. Kursene ved denne dekningen ble lagt opp etter resultatene fra G.O.Sars-toktet 21.2-6.3.89. Etter at

snittet Gimsøy-NV var tatt, begynte den mer omfattende kartlegging av innsiget av torsk til gytefeltene. Før annløpet i Svolver ble den nordlige delen av området, fra Bleikdypet til Andfjorden dekket (Fig.

1). Under resten av toktet var det fiskestopp i området og dette gav gode muligheter for tråling.

MATERIALE OG METODER

De hydrografiske observasjonene ble gjort med CTD-sonde. På Gimsøy- snittet ble alle stasjonene for en gangs skyld tatt helt til bunns.

ADCP-strømmåleren ble benyttet til og med Gimsøy-snittet, deretter sviktet instrumentet og det lot seg ikke ordne ombord. På begge

snittene ble det på en del stasjoner tatt prøver for næringssalter og klorofyll. WP-2 håv ble benyttet for innsamling av dyreplankton. På snittet Fugløya-Bjørnøya ble håvtrekk tatt fra bunnen, på Gimsøy- snittet ned til 1000m.

Forøvrig ble toktet gjennomført som et akustisk survey. Ruteinndeling for midling av integratorverdier er vist i Fig.2.

RESULTATER

Fig. 3 og 4 viser temperatur og saltholdighet i snittet Fugløya-

Bjørnøya under de to dekningene. Den største forskjellen mellom de to dekningene var fordelingen av saltholdigheten i kyststrømmen, mens det i temperaturen var små endringer. Tabell 1 viser middelverdiene av temperatur og saltholdighet i Atlanterhavsvannet. Middeltemperaturen var uendret mellom de to dekningene, og den ligger 0,6 C over lang- tidsmidlet. Saltholdigheten har avtatt relativt mye siden i fjor, og ligger nå også under midlet for perioden 1977-86.

Tabell 1. Midlere temperatur og saltholdighet mellom 50-200m i området mellom 71 30' - 73 30'N på snittet Fugløya - Bjørnøya.

Tid 11-12.3.82 12-13·3·82 1288 1287 1277-1286

t, °C 4.22 5.01 4.42 4.49 4.36

s

34.287 35.005 35.044 35.043 35.011

Fig. 5-8 viser temperaturen i 4 snitt i Vestfjorden. Sammenlignet med fjoråret var temperaturen i 1989 betydelig høyere. I indre deler

0av fjorden (Kabelvåg-Steigen) var temperaturen i de øvre 125m 0,5-1 C høyere i 1989, mens lengre ute, ved Lofotodden og Røst, var tempera- turen 1-2°C høyere i år enn i fjor over ca. 100m. På den faste

stasjonen Skrova var temperaturen 3.2°C eller 0.7°C høyere enn midlet

for dybdelaget 0-30 m. Nærmere bunnen var det små endringer fra

fjoråret inne i Vestfjorden. Et annet trekk var at overgangslaget var lite markert i forhold til det som er vanlig.

Fig.9 viser temperaturen ved bunnen i undersøkelsesområdet. I hele området var det ubetydelige endringer fra i fjor, bortsett fra en noe høyere temperatur i området Røstbanken-Moskenesgrunnen.

Fig.10 viser intergratorverdiene for torsk + hyse i undersøkelses- området 19-27 mars 1989. De beste registreringene var i området Røstbanken-Moskenesgrunnen, og Bleikdypet på yttersiden og området Røst-Værøy-Masken og Hølla på innersiden. Sammenlignet med fjoråret var intergratorerverdiene på yttersiden høyere i år enn i fjor, men det motsatte var tilfelle på innersiden. Dette bekreftes av tallene i tabell 2 som viser det totale antall torsk og hyse i de ulike

delområdene. På innsiden var det i år ca. 65% av fjorårets antall, mens det på yttersiden var ca 135%. Det totale antall torsk + hyse i hele området var derimot uforandret fra fjoråret.

Tabell 2. Antall torsk og hyse i de ulike delområder (se Fig.2).

Antall i mill.

Område Torsk Hyse Torsk+ Hyse

1288 1282 1288 1282 1288 1282

1 - 2 9.2 6.1 3-5 2.2 12.7 8.3

3 - 4 5.0 18.8 13.4 6.1 18.4 24.9

5 2.3 4.9 6.0 0.9 8.3 5.8

s~ 16.5 29.8 22.9 9.2 39.4 39.0

Den største forskjellen mellom 1988 og 1989 får vi når torsk og hyse betraktes hver for seg. For torsk er antallet på innsiden redusert med 1/3, mens det på yttersiden er mer enn 3,5 ganger høyere i år

sammenlignet med i fjor. Totalt er antallet torsk i 1989 nesten dobbelt så høyt som i fjor.

For hyse var det en reduksjon i antall både på innersiden og på ytter- siden på ca. 50%.

Det foreligger foreløpig ikke tall fra avd. for bunnfisk nord om hvor stor del av torskebestanden som var gytemoden.

Bergen 1 juni 1989

Harald Loeng

70~

69°

68°

9"

l

' ^l

10" 11"

'

331 334

\ - - 1 - - l - · l

~ '

'l\m /

A / l___.< ~178

ul,

'r:T

/

12° 13" 14°

/

'>27 f'.A~ '9e9 1 CTO SlNC 158-362 • COS 16 6:::1 TRAV.L ST NO 163-180 ° 11 WP 2 PLANKTON ST

15° 16° 17'

l ~

'7 o

75° l

l

l

J

7t.,

!

l

i

t

_l

l 71'_;

Fig. 1. Kurs og stasjonsnett for "G.O.Sars" 10-27 mars 1989.

~ e~

l

l~ 175

l ztuo

,\,no

.\..

185 l l l

till165

til 190ot 111

"G.O. SARS .•

7 •

lO'

69°

: l

! •

' ' l •

l !

u

^l

Fig.2.

t l

Områdeinndeling og ruteinndeling for midling av ekkomengde.

o

50

1'"' '"'

150

200

~250 E

>- a

300

350

400

450

500

o

50

100

150

200

E

~ 250

>- a

300

350

400

450

500

74°00'

~Jso'

3 ~1 \50

s

11.-12.3.1989

Fig.

3.

Temperatur og saltholdighet i snittet Fugløya-Bjørnøya

11-12.3.89.

o

50

100

150

200

E

~ 250

>.

o 300

350

400

450

500

o

50

100

150

200

E

~ 250

>.

o 300

350

400

450

74°00' ^73000'

74°00' 73°00'

toe

: :

\

\ l l 5.0, 5.5 / 5.5

\/ :

l l l l l

12. -13.3.1989

s

12 -13.3.1989

sool

Fig.

4.

Temperatur og saltholdighet i snittet Fugløya-Bjørnøya

12-13.3.89.

0::

UJ f - UJ

10 o

~ 200

Cl..

>-

0

300

KABELVÅG STEIGEN

0 I l l 1 l /

~3

l l j

100

0::

UJ l - UJ ::E

Cl.. 200

>- o

t°C 21 l 3- 89

300

400

Fig.5. Temperaturforholdene i snittet Kabelvåg- Steigen.

BALLSTAD

i l

6 - -

Fig.

6.

Temperaturforholdene i snittet Ballstad- Måløy/Skarholmen.

MÅ LOY l SK.HL.

0...

>- a

200

LOFOTOOOEN LANDEGO

~ ^: -~---=====--=-=_.:._--- __________ _/

toe

22 l 3 - 89

Fig.

7.

Temperaturforholdene i snittet Lofotodden-Landego

ROST TENNHOLMEN

--- 5

6---

100

er:

UJ

f -

1---

l.LJ L: -

0...

>-

200

Q

---

toe

23 l 3 - 89

300

Fig.

8.

Temperaturforholdene i snittet Røst-Tennholmen

TEMPERATUR VED BUNN 19 - 27 l 3 - 89

Fig.

9.

Temperaturforhold ene ved bunnen

Fig.

10.

Ekkomengde av torsk+ hyse i tidsrommet

19-27.3.89

(m²/nm²).