Næringsanalyse Skedsmo
Av
Knut Vareide
Telemarksforsking-Bø
Arbeidsrapport 2/2005
¾ Forord
Denne rapporten er en analyse av utviklingen i Skedsmo med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i Skedsmo er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i Skedsmo sammenliknet med et sett referansekommuner.
Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden 1998-2003. I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person.
20. januar 2005
Knut Vareide
¾ FORORD 2
¾ BEFOLKNING 5 9 Folketallsutvikling 1986-2004 5 9 Befolkningsutvikling i Skedsmo og referansekommunene 5 9 Endring i folketall siste ti år, Skedsmo og referansekommuner 6 9 Befolkningsendringer siste år 6
¾ NÆRINGSSTRUKTUR 7
9 Næringsstruktur i Skedsmo 7
9 Sysselsetting i hovednæringer 7 9 Utviklingen innen Data/FoU/konsulent 8 9 Data/FoU/konsulentvirksomhet i Skedsmo og referansekommuner 8
¾ SYSSELSETTING 9 9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 9 9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 9 9 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 10 9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 10
¾ PENDLING 11
9 Pendling ut fra Skedsmo 11
9 Pendling inn til Skedsmo 11
9 Netto pendling 12
9 Endringer i netto pendling 12
¾ VEKST 13
9 Andel vekstforetak i Skedsmo 13 9 Utvikling andel vekstforetak, Skedsmo og nabokommuner 13
9 Andel vekstforetak bransjevis 14
¾ NYETABLERINGER 15
9 Utvikling nyetableringer 15
9 Etableringsfrekvens i Skedsmo og referansekommuner 15 9 Etableringsfrekvens i perioden 1999-2003 16 9 Etableringer i ulike næringer 16 9 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i Skedsmo 17 9 Bransjevis etableringsfrekvens i Skedsmo og Norge 17
¾ LØNNSOMHET 18 9 Lønnsomhetsutvikling Skedsmo 18 9 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 18 9 Lønnsomhet i Skedsmo og referansekommuner 19
9 Bransjevis lønnsomhet 19
9 Egenkapital i næringslivet 20 9 Egenkapital i Skedsmo og referansekommuner 20
¾ NÆRINGSLIVSINDEKSEN 21 9 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 22 9 Utvikling av næringslivsindeksen i Skedsmo 22
30000 32000 34000 36000 38000 40000 42000
1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004
Figur 1: Utviklingen av folketallet i Skedsmo 1986-2004. Datakilde: SSB.
95 100 105 110 115 120 125 130 135 140
1986 1990 1994 1998 2002
Ullensaker Asker Skedsmo Lørenskog Ski Bærum
Figur 2: Folketallsutvikling i Skedsmo og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan 1986=100. Datakilde: SSB.
¾ BEFOLKNING
9 Folketallsutvikling 1986- 2004
Antall innbyggere i Skedsmo har hatt en rask og jevn økning siden 1986. Det har vært en vekst i folketallet hvert eneste år i denne perioden.
Veksten i folketallet tilsvarer mer enn en prosent pr år, og folketallet har økt fra 32517 i 1986 til 41359 i 2004. Dette er 27,2 prosent på 19 år.
9 Befolkningsutvikling i Skedsmo og
referansekommunene
Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i Skedsmo med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1 jan 1986 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet sammenliknes med andre kommuner.
Ullensaker har den sterkeste befolkningsveksten etter 1986 av referansekommunene, fulgt av Asker.
Skedsmo har imidlertid nesten like sterk vekst i befolkningen.
Alle referansekommunene har sterk vekst i befolkningen, mens Skedsmo har nest sterkest vekst i de siste fem årene, etter Ullensaker.
6,4 % 7,1 % 7,1 % 7,5 % 7,5 % 7,6 % 8,0 % 8,0 % 8,1 % 8,5 %
10,7 % 12,7 %
14,1 % 15,8 %
27,8 %
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Sarpsborg
Bergen Fredrikstad Drammen Horten Kongsberg Oslo Trondheim Bærum Stavanger Lørenskog Ski Asker Skedsmo Ullensaker
Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1 jan 1995 til 1 jan 2004. Datakilde:
SSB.
-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Asker
Bærum Lørenskog Ski Skedsmo Ullensaker
0,70,80,91,61,73,6
Naturlig Innenlands flytting Innvandring
Figur 4: Befolkningsendring i 2003, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsveks i 2003. Datakilde: SSB.
9 Endring i folketall siste ti år, Skedsmo og
referansekommuner
En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i Skedsmo og referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3.
Veksten i befolkningen i Skedsmo i de siste ti år er på 15,8 prosent. Det er bare Ullensaker som har sterkere vekst.
Veksten i folketallet i Skedsmo de siste ti årene er for eksempel nesten dobbelt så sterk som i vekstkommuner som
Stavanger, Bærum, Trondheim og Oslo.
9 Befolkningsendringer siste år
Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er
befolkningsendringene i 2003 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte – antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet – utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands.
En kan se at veksten i befolkningen i Skedsmo i 2003 var på 1,7 prosent.
Denne veksten er summen av naturlig befolkningsvekst på 0,6 prosent, innenlandsk flytting på 0,9 prosent og innvandring på 0,2 prosent.
Den naturlige befolkningsveksten er et resultat av at det er en ung befolkning med relativt mange kvinner i fruktbar alder.
Den høye innenlandske flyttingen indikerer at Skedsmo er en attraktiv kommune å flytte til. Dette kan være et resultat av gunstig arbeidsmarked og et attraktivt bomiljø.
Industri 12 %
Bygg og anlegg
9 %
Handel 37 % Hotell & rest
6 % Transport
8 % Finans
2 % Eiendom
4 %
FoU/data/- konsulent
17 %
Pers tjeneste 5 %
Figur 5; Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i Skedsmo på hovednæringer i 2003. Datakilde: SSB.
0 5 10 15 20 25 30
Primær Industri Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finans Eiendom FoU/data/konsulent Pers tjeneste Undervisning Helse- og sosial Offentlig adm
Skedsmo Akershus Norge
Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i Skedsmo på hovednæringer, både privat og offentlig, 2003. Datakilde: SSB.
¾ NÆRINGSSTRUKTUR 9 Næringsstruktur i
Skedsmo
Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i Skedsmo, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5.
Handelen står for 37 prosent av
sysselsettingen i det private næringslivet i Skedsmo. Handel omfatter både detalj og en gros.
Data/FoU/konsulentvirksomhet står for 17 prosent.
Industrien står for bare 12 prosent av den private sysselsettingen i Skedsmo.
9 Sysselsetting i hovednæringer
I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på
sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og
administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat.
I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert.
Skedsmo har større andel av sysselsettingen enn fylkes- og landsgjennomsnittet i handel og Data/FoU/konsulentvirksomhet.
Det er relativt få arbeidsplasser i helse- og sosialtjenester, finans, transport og
primærnæringene.
90 92 94 96 98 100 102 104 106
2000 2001 2002 2003
Skedsmo Akershus Norge
Figur 7: Utvikling i antall ansatte innen Data, FoU og konsulentvirksomhet. Indeksert slik at nivået i 2000 = 100. Datakilde: SSB.
0 5 10 15 20
Lørenskog Sarpsborg Kongsberg Horten Moss Ski Ullensaker Drammen Stavanger Bergen Skedsmo Trondheim Asker Oslo Bærum
FoU Data Konsulent
Figur 8: Antall ansatte i
Data/FoU/konsulentvirksomhet i prosent av samlet antall ansatte i Skedsmo og
referansekommuner i 2003. Datakilde: SSB.
9 Utviklingen innen Data/FoU/konsulent
Bransjene data, FoU og
konsulentvirksomhet er viktige i Skedsmo.
17 prosent av alle private arbeidsplasser er i disse bransjene. Dette er bransjer som er kompetansekrevende og har høyt
lønnsnivå.
Utviklingen i antall ansatte i disse
bransjene er vist i figur 7. Det har vært en nedgang i antall ansatte i disse bransjene i Skedsmo etter 2000. Nedgangen har skjedd i alle de tre bransjene. Det har ikke vært tilsvarende nedgang i Akershus eller Norge i samme periode.
9 Data/FoU/konsulent-
virksomhet i Skedsmo og referansekommuner
I figur 8 er antall ansatte i data, FoU og konsulentvirksomhet som andel av samlet sysselsetting i 2003 vist for Skedsmo og referansekommuner.
Bærum, Oslo, Asker og Trondheim har en høyere andel arbeidsplasser i disse
næringene enn Skedsmo. Alle de andre referansekommunene har lavere andel av samlet antall ansatte i disse bransjene.
Skedsmo har spesielt mange ansatte innen forskning og utvikling, men relativt få innen datavirksomhet.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Horten
Ski Lørenskog Sarpsborg Asker Moss Drammen Skedsmo Bergen Trondheim Kongsberg Stavanger Bærum Oslo Ullensaker
Privat Offentlig
c
Figur 9: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, 2003. Datakilde:
SSB.
-10 -5 0 5 10 15
Oslo Lørenskog Sarpsborg Horten Ski Asker Stavanger Moss Bergen Skedsmo Kongsberg Drammen Trondheim Ullensaker Bærum
-5,5-3,6-0,6-0,10,71,21,41,82,02,42,62,84,34,79,3
2001 2002 2003
Figur 10: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden 2000-2003. Datakilde: SSB.
¾ Sysselsetting
9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall
Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at
personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av
befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid.
I figur 9 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i Skedsmo og referansekommuner.
Antall private arbeidsplasser i Skedsmo tilsvarer 40,2 prosent av folketallet. Dette er lavere enn kommuner som f eks
Ullensaker, Oslo og Bærum, men høyere enn Drammen, Moss, Asker m fl. Alle referansekommunene er kommuner med relativt mye næringsliv.
9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000
Figur 10 viser endringen i antall
arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002 og 2003 i Skedsmo og
sammenliknbare kommuner.
Skedsmo hadde en nedgang i antall ansatte i privat næringsliv på 223 i 2003, en økning i 2002 på 562 og en økning i 2001 på 165. I hele perioden steg den private sysselsettingen i Skedsmo med 2,4 prosent.
Alle referansekommunene unntatt Bergen og Trondheim hadde nedgang i privat sysselsetting i 2003.
-533 -227
-95 -64
-43 38
108 116 160
188 216
263 370
-800 -400 0 400
Industri FoU/data/konsulent Pers tjeneste Primær Handel Finanstjenester Offentlig adm Hotell & rest Bygg og anlegg Transport Helse- og sosial Undervisning Eiendom
Figur 11: Endringer i antall arbeidsplasser i Skedsmo fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB.
-40 -30 -20 -10 0 10 20 30 Primær
Industri Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finanstjenester FoU/data/konsulent Pers tjeneste Undervisning Helse- og sosial Offentlig adm
Norge Akershus Skedsmo
Figur 12: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig, unntatt eiendom som hadde en økning på 128 prosent. Datakilde: SSB.
9 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis
Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 11 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i hovednæringene illustrert.
Det er sterk vekst i sysselsettingen innen eiendom (omsetning, drift og utleie), undervisning, og helse- og sosialtjenester (offentlig). Antall ansatte innen eiendom økte med 370 personer fra 2000 til 2003.
Industrien hadde en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Det forsvant over 533 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til 2003. Også innen data/FoU/konsulent sank antall arbeidsplasser ganske mye, med en nedgang på 227.
9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer
Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i Skedsmo med Akershus og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene.
Skedsmo har en svært sterk økning i antall arbeidsplasser innen eiendom, der antall ansatte økte med 128 prosent. Andre bransjer som økte sterk i prosent var helse og sosialtjenester, finanstjenester,
transport, hotell- og restaurant og bygg og anlegg.
De næringene som tapte mest i prosent var primærnæringene og industrien.
Innenfor personlig tjenesteyting og Data/FoU/konsulent var det en markert nedgang i Skedsmo, uten at tilsvarende næringer i ellers i landet hadde samme nedgang.
0 2000 4000 6000 8000 10000 Rælingen
Nittedal Ullensaker Bærum Lørenskog Skedsmo Oslo
2003 2002 2001 2000
Figur 13: Antall personer som bor i Skedsmo, og som har arbeidssted i andre kommuner, 2000-2003. Datakilde: SSB.
0 500 1000 1500 2000 2500 3000
Aurskog- Høland Ullensaker
Sørum Fet Lørenskog Rælingen Oslo
2003 2002 2001 2000
Figur 14: Antall personer som bor utenfor Skedsmo, og som har arbeidssted i Skedsmo, 2000-2003. Datakilde: SSB.
¾ Pendling
9 Pendling ut fra Skedsmo
I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra Skedsmo vist. Oslo sysselsetter desidert flest personer fra Skedsmo, hele 8795 personer bosatt i Skedsmo pendler til Oslo. Det er færre som arbeider i egen kommune, 7927.
Lørenskog sysselsetter også mange fra Skedsmo, 1654. Deretter er det Bærum, Ullensaker, Nittedal, Rælingen og
Rælingen som sysselsetter flest.
Det er stadig færre fra Skedsmo som pendler til Oslo. Dette er på grunn av at sysselsettingen i Oslo har sunket i de siste årene. Vi finner ikke særlig stor økning i de andre kommunene som kompenserer for den synkende pendlingen til Oslo, noe som innebærer at antall sysselsatte
personer bosatt i Skedsmo har sunket i de siste årene.
9 Pendling inn til Skedsmo
Antall personer som pendler inn til
Skedsmo fra ulike kommuner er vist i figur 14. Det er flere som pendler inn til
Skedsmo enn som pendler ut, men det er større spredning på kommunene.
Det er Oslo som har suverent flest arbeidstakere som pendler til Skedsmo.
Deretter følger Rælingen, Lørenskog og Fet.
Det er et generelt trekk på Østlandet at svært mange, over 100.000 personer, pendler til Oslo. Dette forplanter seg i hele regionen, slik at den generelle
pendlingsretningen går i fra periferien og mot Oslo.
-5678 -4450
-4115 -3426 -3303 -3207 -3097 -3071 -2889 -2850 -2836 -2831 -2827 -2772 -2399 -1474 -1433 -461 -428
631
6096 6683
-10000 -5000 0 5000 10000 Rælingen
Nes Nesodden Nittedal Sørum Eidsvoll Nannestad Frogn Ski Vestby Enebakk Oppegård Fet Asker Aurskog_Høland Lørenskog Gjerdrum Ås Hurdal Skedsmo Ullensaker Bærum
Figur 15: Netto innpendling, antall personer i 2003. Datakilde: SSB.
-4,1 -0,3
1,9 2,6 2,7
10,6
-10 -5 0 5 10 15
Ullensaker Lørenskog Ski Skedsmo Asker Bærum
Figur 16: Prosentvis endring av netto
innpendling i prosent av antall arbeidstakere, 2000-2003. Datakilde: SSB.
9 Netto pendling
Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere.
I figur 15 ser vi netto innpendling i kommunene i Akershus.
Skedsmo er en av tre kommuner i Akershus som har overskudd på
arbeidsplasser. De fleste kommunene i Akershus er basert på det store
arbeidsmarkedet i Oslo, men Skedsmo er en av få kommuner i regionene som sysselsetter flere enn sin egen befolkning.
9 Endringer i netto pendling
Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene.
I figur 16 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist.
Mange kommuner i regionen har forbedret netto pendling i perioden. Dette innebærer av veksten av arbeidsplasser har vært sterkere enn veksten i sysselsatte personer som bor i kommunen.
Mange kommuner i regionen har hatt en nedgang i antall personer som er i arbeid.
Dette skyldes nedgangen i antall arbeidsplasser i privat sektor i Oslo.
Forbedringen skyldes derfor dels en nedgang i antall sysselsatte i Oslo. Dette gjelder også i Skedsmo.
30 32 34 36 38 40 42 44 46
1998 1999 2000 2001 2002 2003 Akershus Norge Skedsmo
Figur 17: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data:
Foretaksregisteret.
25 30 35 40 45 50 55
1998 1999 2000 2001 2002 2003
Ullensaker Asker Bærum Skedsmo Ski Lørenskog
Figur 18: Andel foretak med over 10 prosent vekst. Data: Foretaksregisteret.
¾ Vekst
I denne rapporten har vi målt vekst som antall foretak med minst ti prosent vekst i omsetning det siste året. Dette gir et bedre grunnlag for å få fram forskjeller i vekst mellom områder enn å se på samlet
omsetningsvekst, da dette oftest reflekterer utviklingen i de største bedriftene.
9 Andel vekstforetak i Skedsmo
Diagrammet viser prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over ti prosent i Skedsmo, Akershus og Norge i perioden 1998 – 2003.
Skedsmo har hatt lavere andel vekstforetak enn gjennomsnittet for Akershus i hele perioden. I de siste tre årene har andelen vekstforetak i Skedsmo også vært lavere enn landsgjennomsnittet.
I 2003 hadde Skedsmo 33,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i Akershus og Norge var 34,1 og 34,3 prosent.
9 Utvikling andel
vekstforetak, Skedsmo og nabokommuner
I diagrammet er andelen vekstforetak i Skedsmo i perioden 1998-2003
sammenliknet med referansekommunene.
Ullensaker har hatt mange vekstforetak tidlig i perioden, men nærmer seg nå de andre kommunene. Asker og Bærum har også stort sett hatt mange vekstforetak.
Skedsmo har hatt lavere andel
vekstforetak enn de andre kommunene, men har i 2003 flere vekstforetak enn Ski og Lørenskog.
36,6 35,7 35,5 35,9
39,2 36,4 36,4 38,0 38,3 38,5 40,7 38,4 37,4
38,5 39,7
30,4 30,5 30,9 32,0
33,0 33,2 33,4 34,1 34,5 35,0 35,1 35,1 36,6
37,1 38,2
0 10 20 30 40 50
Lørenskog Horten Sarpsborg Ski Kongsberg Moss Skedsmo Drammen Bærum Asker Ullensaker Oslo Stavanger Bergen Trondheim
snitt siste 5 år 2003
Figur 19: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde:
Foretaksregisteret.
31,0 32,0
40,8 29,8 27,9
36,2 47,3 34,1
38,4 37,4
25,0 23,9
39,4 28,4
35,7 34,6 30,0
33,7 42,0 37,9
0 20 40 60
Primær Industri Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finanstjenester Eiendom FoU/data/konsulent Pers tjeneste
Norge 2003 Skedsmo
Figur 20: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Datakilde: Foretaksregisteret.
9 Andel vekstforetak i Skedsmo og
referansekommuner
Andelen vekstforetak i Skedsmo i 2003 kan sammenliknes med de
referansekommunene, slik som vist i figuren.
Det er de fire største byene, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo som har størst andel vekstforetak i 2003, deretter følger Ullensaker.
Andelen vekstforetak i Skedsmo ligger på nivå med Drammen og Moss, men over nivået i kommuner som Lørenskog, Horten og Sarpsborg.
9 Andel vekstforetak bransjevis
De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 20. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i Skedsmo sammenliknet med
landsgjennomsnittet.
Skedsmo har en høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet innen personlig tjenesteyting, FoU/data/konsulent og hotell og restaurant.
I de andre næringene er andelen vekstforetak i Skedsmo under landsgjennomsnittet.
5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 9,0 9,5 10,0
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Norge Akershus Skedsmo
Figur 21: Etableringsfrekvens i Skedsmo, Akershus og Norge. Datakilde:
Foretaksregisteret.
6,3 6,6
7,0 7,0 7,2 7,2 7,2 7,7
7,8 8,2
8,3 8,4 8,5 8,5
0 2 4 6 8 10
Ski Asker Moss Drammen Lørenskog Bærum Skedsmo Kongsberg Oslo Stavanger Bergen Sarpsborg Ullensaker Trondheim
7,07,97,47,97,68,37,97,48,38,47,97,97,98,5
Figur 22: Etableringsfrekvens i 2003. Tallene helt til venstre angir gjennomsnittlig
etableringsfrekvens i perioden 1999-2003.
Datakilde: Foretaksregisteret.
¾ Nyetableringer
9 Utvikling nyetableringer
For å måle etableringsaktiviteten i
næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i
foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak.
Skedsmo hadde høyere
etableringsfrekvens enn både Akershus og landsgjennomsnittet i 2001 og 2002.
I 2003 hadde Skedsmo samme
etableringsfrekvens som Akershus, men lavere enn landsgjennomsnittet.
9 Etableringsfrekvens i Skedsmo og
referansekommuner
I figuren er etableringsfrekvensen i Skedsmo i 2003 sammenliknet med referansekommuner.
Etableringsfrekvensen i Skedsmo er omtrent middels i forhold til
referansekommunene. Kommuner som Trondheim, Ullensaker og Sarpsborg har høyest etableringsfrekvens, mens Ski, Asker og Moss har lavest
etableringsfrekvens.
Etableringsfrekvensen i Skedsmo i 2003 var 7,2 prosent, det vil si at det ble
registrert 212 nye foretak, og at det var 2935 eksisterende foretak i kommunen.
7,0 7,4 7,4 7,6
7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 8,3 8,3 8,4 8,5
0 2 4 6 8 10
Ski Moss Kongsberg Lørenskog Skedsmo Drammen Ullensaker Sarpsborg Bergen Asker Bærum Oslo Stavanger Trondheim
Figur 23: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden 1999-2003. Datakilde:
Foretaksregisteret.
0 2
5 9
11 12
25 29
40
70
0 20 40 60 80
Finanstjenester Primær Industri Pers tjeneste Transport Hotell & rest Bygg og anlegg Eiendom FoU/data/konsulent Handel
Figur 24: Antall nyregistreringer i
foretaksregisteret i ulike hovednæringer i Skedsmo i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret.
9 Etableringsfrekvens i perioden 1999-2003
Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 23, hvor gjennomsnittlig
etableringsfrekvens i perioden 1997-2003 er målt for Skedsmo og
referansekommuner.
Her kommer Skedsmo litt svakere ut, enn om vi betrakter etableringsfrekvensen for 2003. Etableringsfrekvensen i de siste fem årene er på 7,9 prosent, som er under middels i forhold til referansekommunene.
9 Etableringer i ulike næringer
I figur 24 ser vi i hvilke bransjer det blir registrert nye foretak. Det er desidert flest etableringer innen handel og
FoU/data/konsulent.
Over halvparten av etableringene er i disse bransjene. Dette er imidlertid de bransjene hvor det generelt er flest foretak.
Her må det påpekes at det er mange som etablerer ny virksomhet uten å registrere foretaket i foretaksregisteret. Dette gjelder spesielt etableringer av
enkeltmannsforetak i de tjenesteytende næringene.
2,6 5,2
6,9 6,9 7,4
8,1 9,0
9,2
0 2 4 6 8 10
Industri Pers tjeneste FoU/data/konsulent Transport Handel Finans/eiendom Bygg og anlegg Hotell & rest
Figur 25: Etableringsfrekvenser i Skedsmo innenfor hovednæringer i 2003. Datakilde:
Foretaksregisteret.
5,8 7,9 7,3
11,1 5,9
7,6 8,1
8,4
2,6
9,0 7,4
9,2 6,9
8,1 6,9 5,2
0 2 4 6 8 10 12
Industri Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finans/eiendom FoU/data/konsulent Pers tjeneste
Norge Skedsmo
Figur 26: Etableringsfrekvens i Skedsmo innenfor hovednæringer, sammenliknet med tilsvarende etableringsfrekvens for Norge, 2003.
Datakilde: Foretaksregisteret.
9 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i
Skedsmo
I figur 25 ser vi etableringsfrekvensene i de ulike hovednæringene i Skedsmo.
Selv om det er mange nyetableringer innen handel og FoU/data/konsulentbransjen i Skedsmo, er etableringsfrekvensen under middels. Dette skyldes at det er mange foretak fra før i disse bransjene.
Hotell og restaurantnæringen har høyest etableringsfrekvens. Andre undersøkelser har vist at det også er mange nedleggelser i denne bransjen, og dette er sannsynligvis også tilfelle i Skedsmo. Også innen bygg og anlegg er det mange nyetableringer i Skedsmo.
9 Bransjevis
etableringsfrekvens i Skedsmo og Norge
Hvis vi sammenlikner de bransjevise etableringsfrekvensene i Skedsmo med landsgjennomsnittet, får vi et resultat som vist i figur 26.
Skedsmo har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet innen
finans/eiendom, transport, handel og bygg og anlegg.
Etableringsfrekvensen er lavere innen personlig tjenesteyting,
FoU/data/konsulent, hotell og restaurant og industri.
62 64 66 68 70 72 74 76
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Akershus Norge Skedsmo
Figur 27: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret.
60 62 64 66 68 70 72 74 76
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Ski
Ullensaker Asker Bærum Skedsmo Lørenskog
Figur 28: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret.
¾ Lønnsomhet
9 Lønnsomhetsutvikling Skedsmo
En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har
overskudd.
Næringslivet i Skedsmo har i hatt høyere andel lønnsomme foretak enn
landsgjennomsnittet i alle årene etter 1997.
De fleste årene har andelen lønnsomme selskap i Skedsmo ligget under nivået for Akershus.
I 2003 hadde 68,1 prosent av foretakene i Skedsmo overskudd. Tilsvarende andel i Akershus er 68,7, mens
landsgjennomsnittet er 66,8 prosent.
9 Lønnsomhetsutvikling i forhold til
referansekommuner
I figur 28 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i Skedsmo sammenliknet med referansekommunene.
Skedsmo hadde svært mange lønnsomme foretak i 1997, men har etter det stort sett hatt mindre andel lønnsomme foretak enn de andre referansekommunene. Ski og Ullensaker har hatt det mest lønnsomme næringslivet i de siste årene.
I 2003 hadde 68,1 prosent av foretakene i Skedsmo overskudd. Dette er over
landsgjennomsnittet på 66,8 prosent.
64,6 66,0
67,0 67,4 67,8 68,1
68,5 68,5 68,6 69,0 69,3 69,7 70,6 70,7 73,0
64,9 66,5 65,6
67,9 66,9
67,5 66,0 66,1 67,2
68,1 67,1
68,4 69,9 68,2
73,1
40 50 60 70 80
Horten Sarpsborg Oslo Kongsberg Lørenskog Skedsmo Moss Bergen Drammen Bærum Trondheim Asker Ullensaker Stavanger Ski
2003 snitt siste 5 år
Figur 29: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde:
Foretaksregisteret.
65,2 72,2 66,6 52,9
64,6 74,7 69,7 67,7 67,0
74,7 73,5 65,1
72,4 73,1 70,0 69,6 67,6 62,5
40 50 60 70 80 Industri
Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finanstjenester Eiendom FoU/data/konsulent Pers tjeneste
Norge Skedsmo
Figur 30: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i 2003. Datakilde:
Foretaksregisteret.
9 Lønnsomhet i Skedsmo og referansekommuner
I Figur 29 er lønnsomheten i Skedsmo og referansekommunene illustrert ved
andelen overskuddsforetak i 2003, og gjennomsnitt for perioden 1999-2003.
Ski og Stavanger hadde den høyeste andelen overskuddsforetak i næringslivet i 2003. Næringslivet i Ski hadde også den beste lønnsomheten i siste femårsperiode.
Næringslivet i Skedsmo er litt under middels lønnsomt i forhold
referansekommunene, men litt over
middels lønnsomt dersom vi sammenlikner med landsgjennomsnittet. Skedsmo er rangert som nr 101 av 434 kommuner når det gjelder lønnsomhet i siste fem år.
9 Bransjevis lønnsomhet
Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i Skedsmo med
landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje. Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene.
Av figur 30 kan vi se at næringslivet i Skedsmo er mer lønnsomt enn
landsgjennomsnittet i transport, hotell og restaurant, bygg og anlegg og industri. I de andre bransjene er næringslivet i Skedsmo mindre lønnsomt enn landsgjennomsnittet.
Både innen industri og særlig hotell og restaurant er det en svært høy andel
lønnsomme foretak i Skedsmo. I resten av landet er dette relativt ulønnsomme
næringer.
80 % 81 % 82 % 83 % 84 % 85 % 86 %
1998 1999 2000 2001 2002 2003
Akershus Norge Skedsmo
Figur 31: Andel foretak med positiv egenkapital i Skedsmo, Akershus og Norge i perioden 1998- 2003. Datakilde: Foretaksregisteret.
82,9 % 83,0 %
83,7 % 84,0 %
84,6 % 84,8 %
85,0 % 85,2 %
85,4 % 85,9 %
86,0 % 86,2 % 86,3 % 86,5 %
87,5 %
80 % 85 % 90 %
Moss Horten Oslo Bergen Drammen Sarpsborg Skedsmo Trondheim Lørenskog Asker Bærum Ullensaker Kongsberg Stavanger Ski
27727324823921320218818217015915014013912998
Figur 32: Andel foretak med positiv egenkapital i 2003. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 434 kommunene i Norge.
Datakilde: Foretaksregisteret.
9 Egenkapital i næringslivet
Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden.
Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste for å tåle perioden med
økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital.
I figur 31 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for Skedsmo, Akershus og Norge.
Skedsmo har med unntak av 2002 hatt høyere andel foretak med positiv
egenkapital enn landsgjennomsnittet, men lavere andel enn gjennomsnittet for
Akershus i alle år unntatt 1999. I 2003 hadde 85 prosent av foretakene i Skedsmo positiv egenkapital, mens tilsvarende andel i Akershus var 85,7 og landsgjennomsnittet var 84,5 prosent.
9 Egenkapital i Skedsmo og referansekommuner
Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i Skedsmo med referansekommunene, slik som i figur 32.
I Skedsmo har 85,0 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er et litt under middels nivå i forhold til de andre
referansekommunene.
I forhold til de andre kommunene i landet, er Skedsmo rangert som nr 188 av 434 kommuner.
5,1 5,2 5,3 5,3 5,5 5,5 5,7 5,7 5,7 5,9 5,9 6,0 6,0 6,2
6,7
0 2 4 6 8
Horten Lørenskog Ski Sarpsborg Asker Moss Drammen Skedsmo Kongsberg Bærum Bergen Trondheim Stavanger Oslo Ullensaker
19315814113575724138331817111094
Figur 33: Rangering av næringslivet i Skedsmo og referansekommunene, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative
størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 kommuner i Norge er vist helt til venstre.
¾ Næringslivsindeksen
Det er mulig å lage en indeks over
"vellykkethet" for næringslivet i ulike
områdene. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning,
nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet).
Indeksen er konstruert slik at den
kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt.
I figur 33 er næringslivet i Skedsmo og referansekommunene rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. Skedsmo er rangert omtrent middels i forhold til referansekommunene.
Næringlivsindeksen i Skedsmo er på linje med Kongsberg og Drammen, men under nivået i de fire største byene og
Ullensaker. Skedsmo skårer imidlertid klart høyere enn kommuner som Horten, Lørenskog og Ski.
Likevel er Skedsmo rangert som nr 38 av landets 434 kommuner, det vil si blant de 10 prosent beste kommunene i landet.
Dette viser at referansekommunene som er valgt ut, er kommuner hvor næringslivet generelt har en gunstig utvikling.
5,0 5,0
5,9
6,8
4,9
5,6
8,2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse
2003 Snitt
Figur 34: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2003 og gjennomsnitt 1999-2003, Skedsmo.
39
64 27
15
68 38 0
10 20 30 40 50 60 70
80
1997 1998 1999 2000 2001 2002
Figur 35: Rangeringen av næringslivets utvikling i Skedsmo, næringslivsindeksen, i forhold til de 434 kommunene i Norge.
9 De fire indikatorene i næringslivsindeksen
I figur 34 er verdien på de fire
delindikatorene for næringslivet i Skedsmo vist for 2003, og for gjennomsnitt for 1999- 2003. Indikatoren for næringslivets
størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for 2003.
Skedsmo skårer høyest når det gjelder størrelse. Det er mange private
arbeidsplasser i kommunen i forhold til folketallet.
Næringslivet i Skedsmo skårer godt over gjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet, men lønnsomheten har vært bedre i de foregående årene, noe som reflekteres av at Skedsmo skårer bedre når det gjelder lønnsomhet i de siste fem årene.
Når det gjelder indikatoren for
nyetableringer og vekst er poengsummen 5,0 som er median blant kommunene i Norge.
9 Utvikling av
næringslivsindeksen i Skedsmo
Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 35 ser vi hvordan næringslivet i Skedsmo er rangert i hvert av årene 1999-2003.
Rangeringen for næringslivet i Skedsmo har vandret mellom nr 15 i 2000, til nr 68 i 2001. Næringslivet i Skedsmo har i alle årene vært blant de 20 prosent beste kommunene i Norge.
