Avdeling for allmennvitenskapelige fag
Mastergradsoppgave
2012
2012 Høgskolen i Telemark
Danse med elva
En undersøkelse av flow i elvepadling
Vemund Jensen Blakar
Vemund Jensen BlakarDanse med elva - En undersøkelse av flow i elvepadling
Mastergradsavhandling
i idretts- og friluftslivsfag 2012
Vemund Jensen Blakar
Danse med elva
En undersøkelse av flow i elvepadling
Høgskolen i Telemark 2012
Avdeling for allmennvitenskaplige fag Institutt for idretts- og friluftslivsfag Hallvard Eikas plass
3800 Bø
http://www.hit.no
Denne avhandlingen representerer 60. studiepoeng.
© Rettigheter etter lov om åndsverk: Vemund Jensen Blakar
Trykket ved Høgskolens kopisenter i Bø Omslagsfoto/-illustrasjon: Kjartan Nornes
”It`s the same feeling you have when you`re in harmony with the river; the water can be exploding in chaos and power, but it all disapperars. You move smoothly through the confusion as if it is the easiest, most effortless thing. I think that is true for all sports, all music and all activities. We spend years seeking sense of purity and inspiration, and if we`re
lucky, sometimes everything comes together in a fleeting glimpse of perfection.”
– Doug Ammons
Sammendrag
Temaet for denne undersøkelsen har vært flow- og mestringsopplevelser og gruppas funksjon i elvepadling. Undersøkelsen viser at elvepadling er en fritidsaktivitet som relativt lett utløser en rekke av dimensjonene i flowbegrepet. Flow dreier seg om glede og nytelse: Optimale og positive opplevelser. Samtidig viser imidlertid dataene i denne undersøkelsen at flow også kan ha negative konsekvenser. Flow kan være avhengighetsutløsende. Flow blir så viktig for oss at vi hele tiden vil ha mer. Innenfor friluftsliv og ekstremsport har flow lenge vært et sentralt forskningstema. Jeg har imidlertid gjennom denne undersøkelsen vist at
flowforskningen innenfor ekstremsport, i hvert fall når det gjelder elvepadling, bør utvides med forståelsesrammer som klarere knytter ekstremsportaktivitetene og utøvernes opplevelser til selve naturen, i mitt tilfelle elva. Metaforen om ”å danse med elva” kan være fruktbar for å beskrive elvepadlerens samspill med elva. Da trekkes naturen mer systematisk inn i analysen sammenlignet med analyser som bare vektlegger flowopplevelsen. Mennesket – elvepadleren – oppsøker elva for å bli en del av og være i harmoni med elva og naturen. Elva blir en dansepartner. Det å være i samspill eller harmoni med naturen har vært et nedprioritert perspektiv i pågående forskning om ekstremsport. Til nå har særlig antakelsen om
elvepadleren som drevet av spenning og adrenalinkick vært det dominerende perspektivet.
Abstract
The present study is about flow, the feeling of mastery and functions of the team in white water kayaking. The study shows that white water kayaking is an activity that easily arouses several of the dimensions involved in flow. Flow involves joy and pleasure: Optimal and positive experiences. However, the data from this study show that flow may also entail negative consequences. The paddler may become dependent or addicted. Flow becomes so important for us that we continually want more. Within research on leisure activities and extreme sports flow has for long been a central issue. However, by this study I have
demonstrated that research on flow within extreme sports, this holds at least for white water kayaking, should be expanded to include frames of reference more explicitly linking extreme sport activities and the athlete’s experiences to nature itself, in this case the river. The
metaphor ”to dance with the river” may prove fruitful in describing the paddler’s interplay with the river. The surrounding nature is thereby being more systematically brought into the analysis compared to current analyses focusing only upon flow experiences. The human being – the paddler – approaches the river to become part of and in harmony with nature. The river becomes a “dancing partner”. To be in interaction or in harmony with nature is a perspective that has been given less priority in ongoing research on extreme sports. The assumption that the white water paddler is driven by risk seeking and adrenaline kicks has been predominant to the degree that extreme sports are also labeled “adrenaline sports”.
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... 4
Innholdsfortegnelse ... 6
Forord ... 8
1 Innledning ... 9
2 Teorikapittel ... 11
2.1Samfunn, kultur, subkultur og elvepadling ... 11
2.2Kompensasjonsperspektivet... 13
2.3Adapsjonsperspektivet ... 14
2.4Begrepet flow ... 15
2.5Mestring ... 19
2.6Om ”å danse med elva” ... 20
2.7Elvepadlegruppa ... 24
3 Metodekapittel ... 27
3.1Den hermeneutiske tilnærming ... 28
3.2Delvis strukturert intervju ... 30
3.3Mitt delvis strukturerte intervju ... 31
3.4Om utvalget ... 32
3.5Rekruttering av utvalget: Snøballmetoden ... 33
3.6Mitt utvalg ... 33
3.7Oppsummerende om utvalget mitt ... 38
3.8Transkribering av intervjuene ... 38
3.9Analyse av intervjumaterialet ... 38
3.10 Om undersøkelsens troverdighet ... 39
4 Resultatkapittel ... 41
4.1Rekruttering til og sosialisering inn i elvepadlemiljøet ... 41
4.2Sosiale relasjoner er rekrutteringsprinsippet; men engasjerte fra første møte med elva ... 45
4.3Opplevelse av flow ... 47
4.4Oppsummerende om flowopplevelsene ... 60
4.5”Dark side of flow” ... 60
4.6Om å danse med elva ... 64
4.7Risikoen er der ... 67
4.8Gruppe: Elvepadling en ”individuell lagidrett” ... 69
5 Kritiske kommentarer ... 40
6 Avslutning ... 78
Kildeliste ... 80
Vedlegg: ... 85
Forord
Først og fremst vil jeg takke mine informanter for at de hadde lyst og var villige til å stille opp i mitt prosjekt. De delte sterke opplevelser, meninger og viste et dypt engasjement for
aktiviteten, og lot meg få innpass i deres univers. Uten dem hadde det enkelt og greit ikke blitt noen oppgave.
En spesiell takk til mine veiledere Tommy Langseth og Bjørn Tordsson som begge har inspirert meg og satt tydelige spor i oppgava.
Takk til bibliotekarene ved høyskolen for å lete frem artikler og for å være overbærende og forståelsesfulle når en bok blir lånt en, to, eller fem uker for lenge.
Takk til gode venner som har fulgt opp, spurt hvordan det går, sparket meg bak og veddet med meg om jeg kommer til å fullføre.
Takk til Silas for korrekturlesing.
Takk til alle dere som viste interesse og spurte nysgjerrig om prosjektet mitt. Det var alltid moro når noen viste engasjement for min oppgave.
Takk til padlemiljøet og alle padlekamerater som jeg har fått bli med på elva sammen med.
Alle opplevelsene dette har gitt meg har vært utrolig.
Til slutt vil jeg takke min familie og min kjære Mia, som har stått på og støttet meg selv når prosjektet begynte å dra ut. Dere har alltid stått bak og støttet meg, noe som har betydd utrolig mye for meg i denne prosessen (også i resten av livet). Og spesielt takk til onkel Erland, som har gjort det mulig for meg å fortsette med det aktive livet jeg elsker å leve (uten deg og dine reservedeler hadde det ikke blitt stort av noe som helst)!
Dette har vært et langt, frustrerende, irriterende, noen ganger for jævlig prosjekt. Men det har også vært givende og spennende å jobbe med. Oppsummerende så har jeg lært mye nytt, på flere nye områder, men mest av alt har jeg nok lært om meg selv.
Bø, Mai 2012 Vemund Jensen Blakar
1 Innledning
Min undersøkelse handler om friluftsliv, om elvepadling. Elvepadling er i dag en del av det norske friluftsliv og mulighetene for å drive elevepadling er radikalt utvidet. Jeg studerer elvepadlernes opplevelser på elva: Hvordan de eventuelt lar seg engasjere fullt og helt og blir oppslukt av padlinga.
Elvepadling blir gjerne definert, ikke som en friluftsaktivitet, men som en ekstremsport.
Tidligere forskning om de fritidsaktiviteter som defineres som ekstremsport, for eksempel soloklatring, BASEhopping, ”big wave surfing” og elvepadling har gjerne vært knyttet opp mot teorier om å ta sjanser, utfordre seg selv, få et adrenalinkick, leke med døden; det å kontrollere, styre og overvinne naturen, osv (Breivik 1996, Baker & Simon 2002; Le Breton 2000). Hvor rådende dette perspektivet er, kan kanskje best illustreres ved at i det engelske språket brukes uttrykkene ”extreme sports” og ”adrenaline sports” nærmest synonymt1. Aktiviteten elvepadling, som er den fritidsaktiviteten jeg studerer, kan selvfølgelig analyseres med utgangspunkt i slike teorier som skiller og trekker individet ut av sin kontekst:
Mennesket forbruker, overvinner, erobrer, tar kontroll, osv.
En kan imidlertid også tenke seg at noen oppsøker ekstremt krevende situasjoner, ikke for å ta sjanser, søke spenning eller oppleve et adrenalinkick. De oppsøker og går inn i disse
ekstremsituasjonene fordi det gir glede, nytelse og tilfredsstillelse. Dette er nettopp det temaet denne undersøkelsen dreier seg om. Csikszentmihaly (1975, 1990, 1991) utviklet
flowbegrepet og flowteori for å fange opp og beskrive slike intense og konsentrerte
opplevelser av glede og nytelse når mennesker mestrer krevende og utfordrende situasjoner.
Denne undersøkelsen dreier seg da om flow: Jeg studerer erfarne elvepadleres eventuelle opplevelse av flow og mestring i sitt møte med elva. Flowbegrepet og flowteori er også mye brukt i undersøkelser av friluftsliv, som f. eks klatring, frikjøring og lignende
(Csikszentmihalyi, 1975; Eikeland, 2008; Telseth, 2005), men også av elvepadlere. Slike
1 Det kan også nevnes at en av utstyrsbutikkene her i Norge heter Adrenalin Sport A/S.
ekstremsituasjoner er ofte utfordrende og komplekse situasjoner. Samtidig er det særlig spenning, utfordring, adrenalinkick og risiko som blir brukt som fortolkningsramme i studier av ekstremsport. Jeg mener imidlertid at fortolkningsrammen om opplevelse av spenning, risiko og adrenalinkick må suppleres. Det kan videre faktisk være slik at de som driver med ekstremsport oppsøker og går inn i ekstremsituasjoner kanskje like mye for å oppleve glede og nytelse; flowopplevelser, og for å bli en del av og være i harmoni med naturen. Brymer (2005, 2009, 2010) og Brymer & Gray (2009) innfører perspektivet eller metaforen ”dancing with nature” for å synliggjøre en slik alternativ tilnærming i forskning om ekstremsport.
Mennesket blir gjennom sin aktivitet en del av og går opp i naturen. Frilufts- og
ekstremsportforskerne Brymer & Gray (2009) konkluderer også med at for de elvepadlerne han studerte, erfarne elvepadlere, dreide det seg ikke om å ta kontroll og erobre, men å være i harmoni med og ”danse med elva”.
Denne undersøkelsen er en kvalitativ undersøkelse som særlig dreier seg om å gripe og beskrive eventuelle flowopplevelser hos elvepadlerne. Jeg er opptatt av om elvepadlerne beskriver og rapporterer flowopplevelser, denne komplekse og høyt strukturerte tilstand av individuell dyp involvering, absorbsjon og glede (Csikszentmihalyi, 1990, 2002) .
Videre er jeg i undersøkelsen min opptatt av hvordan elvepadlerne beskriver elvepadlegruppa og elvepadlefellesskapet. For slik jeg ser det, er gruppefellesskap en nødvendig del av
elvepadleaktiviteten.
2 Teorikapittel
Jeg vil først gi en bakgrunnsbeskrivelse om friluftsliv og ekstremsport for å plassere elvepadling i forhold til dagens samfunn.
2.1 Samfunn, kultur, subkultur og elvepadling
Elvepadling, er en del av det norske friluftslivet. Tilgangen og muligheten for folk til å starte med nye fritidsaktiviteter, for eksempel elvepadling, er radikalt utvidet i dag gjennom at eksisterende fritidsaktiviteter er mer tilgjengelige for folk.
Friluftsliv er en positivt verdiladet aktivitet i det norske samfunnet. Christensen (2001 s. 3) peker på at:
”Mange av de kulturelle modeller for identitetsdannelse og handlingsfellesskap som står til rådighet er forankret i sport og ulike former for kroppskulturer”.
Det skapes nye fritidsaktivitetsformer i en jevn strøm. Eller utrykt på en annen måte: Det skapes nye identiteter; det ”shoppes” kontinuerlig nye identiteter i dagens samfunn (Aakvaag, 2008). Graden av identitetsmessig forankring i slike kulturelle fritidsnettverk vil variere. Men noen investerer mye tid og innsats og skaper seg hele livsstilkonsepter basert på det som tidligere ”bare” var vanlige fritidsaktiviteter (Donnelly & Young, 1998; Dant, 1998; Wheaton 1997; Christensen 2001). Derfor er det viktig å studere slike kulturelle nettverk av
fritidsutøvere. Elvepadlere utgjør slike kulturelle nettverk og de utvikler regler og normer for hvordan elvepadleaktiviteten skal drives. Det finnes videre, som også Christensen (2001, s. 3) presiserer: ”Konkurrerende modeller av hvordan den enkelte aktivitet skal drives og
forstås.”Som Christensen (2001, s.3) uttrykker det:
”Motsetningene utspiller seg særlig mellom ulike estetiske idealer, mellom treningsregimer og lek, og mellom ulike måter å forholde seg til blant annet konkurranse og kommersialisering.”
I fritidsgruppene kan vi følgelig møte kontraster i møtet mellom majoriteter og konservative utøvergrupper innen etablerte grener og rene nyskapninger eller revitaliserte ”tradisjoner”.
Men som Christensen (2001, s.3) konkluderer:
”Felles for alle slike grupperinger er et sterkt og levende engasjement i forhold til sine aktiviteter, samtidig som det legges stor vekt på kompetanse, innsats og
selvmediering”.
Friluftsaktiviteten elvepadling som jeg er opptatt av, faller også inn i den over presenterte beskrivelsen. Elvepadling kan være identitetsskapende og den tar i bruk moderne teknologi.
Det som av andre oppfattes som en fritidsaktivitet, lek, risiko, med kajakk i elva har skapt et felleskap som kan karakteriseres som hva en kan betegne som en senmoderne gruppering, en stamme, en livsstil: En subkultur. Samtidig kan utøverne utforme og ha forskjellige idealer og normer for hvordan elvepadling skal foregå og hva som utgjør gode og riktige handlinger i elvepadlingen. Slik skapes og holdes det oppe en subkultur som elvepadling innenfor sports og fritidsaktiviteter.
Donnelly & Young (1988) hevder at hvordan den enkelte utøver tilegner seg de aktiviteter og handlemåter som defineres som riktige og nødvendige i subkulturer utvikles gjennom fire stadier:
A). Før sosialiseringen. B). Utvelgelse og rekruttering til gruppa. C). Sosialisering inn i gruppa. D). Akseptering eller utfrysning fra gruppa
På denne måten lærer nye medlemmer av subkulturen seg de aktiviteter og måter å være på som defineres som riktige og nødvendige i den aktuelle kulturen, f. eks i elvepadlesubkulturen (Donnelly & Young 1988).
Thornton (2005) beskriver subkulturer som grupper som har et sett av felles verdier. Fra perspektivet til medlemmene av gruppa gjør dette dem forskjellige fra andre mennesker.
Thornton (2005) er opptatt av hvordan gruppemedlemmene utvikler et sett av verdier som gjør det mulig å skille dem fra andre grupper. Det er kanskje også slik at medlemmene selv kan ha et ønske om å skille seg ut. Det er dette felles verdisystemet som så definerer status og prestisje innenfor subkulturer og den enkelte gruppe.
Hvordan er så forholdet mellom ulike subkulturer av sport- og fritidsaktiviteter og dagens samfunn? Hva med de aktiviteter som gjerne betegnes som risikosport: soloklatring,
elvepadling, basehopping, osv. Hva utgjør sentrale forklaringsmodeller om sammenhengen mellom slike subkulturer av fritidsutøvere og samfunnet?
I sin artikkel ”Risk sports – social constraints and cultural imperatives” gir Langseth (2011b) en oversikt over noen hovedperspektiver på dette forholdet. I artikkelen viser Langseth at det er to hovedperspektiver, kompensasjons- og adaptasjonsperspektivet. Langseth (2011b) drøfter skillet mellom dem og viser samtidig hvordan disse to forklaringsmodellene på
risikosport ikke er ”motstridende” eller utelukker hverandre. De utfyller hverandre og gir også flere og bedre svar på hvordan man kan forstå hvorfor folk oppsøker ekstremsituasjoner og driver med risikosport: Blir en del av en subkultur, for eksempel elvepadlekulturen. La meg se på disse to perspektivene. De utgjør et viktig bakteppe om forholdet mellom samfunnet og subkulturer eller grupper av risikosportutøvere og er viktig å være klar over når jeg studerer opplevelsene til elvepadlere.
2.2 Kompensasjonsperspektivet
Kompensasjonsperspektivet er det første perspektivet som Langseth(2011b) trekker fram. Her tar han for seg sosiologisk forskning som har sett på de fritidsaktivitetene som blir betegnet som risikosport. Denne typen fritidsaktiviteter må sees på som å bryte ut av det tradisjonelle, trygge, risikominimaliserende samfunnet. Forskning i lys av kompensasjonsperspektivet ser følgelig på frivillig risikotaking som en kompensasjon på et moderne samfunn preget av rutine, regulering, kjedsomhet og ”for mye sikkerhet”. Å ta risiko blir dermed for individet en måte og ”krydre” hverdagen på. Man bryter ut av kjedsomheten og rutinen. En gjør livet spennende gjennom en aktiv handling og oppsøker risiko.
Samfunnet er preget av mønstre og forventninger om hvordan man skal oppføre seg. Generelt sett har sport vært en arena hvor man kan vise følelser som ellers ikke passer inn i
forventingen om hvordan man oppfører seg i sosiale lag, for eksempel spontane
gledesutbrudd, sinne, sorg, osv. I det hele tatt er handlinger som ikke er akseptert ellers i samfunnet ”tillatt” på sportsarenaen. Gjennom risikosport blir disse følelsene og handlingene ennå mye sterkere, siden aktiviteten tross alt innebærer en viss mulighet for å bli alvorlig skadet eller i verste fall død. Følelsen av å overvinne denne frykten og gjennomføre det som
”kreves” gir muligheten til å oppleve å føle noe man ellers ikke kan i det regulerte og trygge storsamfunnet. Breton (2006, s.6) summerer opp denne forklaringsmodellen ved å bruke termen ”the symbolic game with Death is what gives power to the experience”. Risikosport gir oss følgelig muligheten til å oppleve noe et kjedelig samfunn ikke gir oss. Vi ser her at
ekstremsportopplevelser forstås ut fra risiko, spenning, adrenalinsjokk, osv.
2.3 Adaptasjonsperspektivet
Innenfor denne forståelsesmodellen blir risikosport sett på mer som et resultat av det moderne samfunnet og dets normer (Langseth 2011b). I stedet for å se på fritidsaktiviteter som
betegnes som risikosport som noe som bryter med det tradisjonelle, det trygge og kjedelige, er det snarere et bevisst valg av individet i en kultur som dyrker og forherliger selvet eller egoet.
I et samfunn og en kultur av individualister er man selv ansvarlig for sin egen fremtid. Man er fri til å gjøre egne valg basert på hvordan man selv skal få mest mulig ut av livet. Her er det følgelig mer konsumentaspektet, ikke adrenalin og spenning, som trekkes fram. Når jeg er i stand til å velge og konsumere på aller øverste hylle, det farligste, da er jeg vellykket. Jeg får høy status.
Som det nå har gått fram, blir risikosport gjerne sett på som små grupperinger av utøvere som dyrker en smal aktivitet hvor normene og verdiene hverken forstås og kanskje heller ikke aksepteres av utenforstående. Men i et samfunn som dyrker risikovillighet og individualisme kan den symbolske kapitalen som oppnås innenfor risikosporten byttes i symbolsk kapital som har stor verdi ute i samfunnet (reklame, energidrikk, spesialiserte produkter/utstyr og lignende). Dette kan gi status for en langt større masse enn de få som er utøvere av
risikoaktiviteten (Langseth 2011).
Å se på elvepadling i lys av kultur- og samfunnsforhold er, som nå presisert, ikke
problemstillingen i min undersøkelse. Men det er fruktbart å ha med seg disse dagens sentrale forståelsesrammer som en bakgrunn når jeg skal studere elvepadlernes mulige
flowopplevelser.
2.4 Begrepet flow
Det var Mihaly Csikszentmihalyi (1975, 1991, 1999, 2006) som utviklet flowbegrepet.
Csikszentmihalyi (1975) hentet inspirasjon til utvikling og analyse av dette begrepet i Huizingas (1951) arbeid om Homo Ludens, det lekende mennesket. Flow eller optimal opplevelse er en kompleks og høyt strukturert tilstand av individuell dyp involvering,
absorpsjon og glede. Csikszentmihalyis (1975) flowteori tilhører en psykologisk fagtradisjon, men vi kan også plassere han i en fenomenologisk kontekst. Dette siste gjør han også selv:
”Denne opfattelse av bevidsthed er fænomenologisk derved, at den beskæftiger sig med begivenheder – fænomener –, som vi oplever og fortolker dem, i stedet for at fokusere på anatomiske strukturer, neurokemiske processer eller ubedviste formål, som muliggjør disse begivenheder.” (Csikszentmihalyi, 1991, s. 38)
Flowbegrepet har tidligere blitt brukt i undersøkelser av andre typer friluftsliv enn
elvepadling, som for eksempel frikjøring og klatring (Telseth 2005, Eikeland 2008). Ofte har det videre vært spenning, risiko og adrenalinkick som fortolkningsramme som har blitt knyttet sammen med ekstremsport (Breivik 1996, Baker & Simon 2002; Demirhan & Dinc 2007;
Delle Fave, Bassi, Massimini, 2003; Egan & Stelmack 2003; Le Breton 2000). Jeg mener at dette risikoperspektivet kan nedtones. Jeg tenker meg at flowbegrepet heller kan knyttes sammen med Brymer & Grays (2009) metaforiske begrep ”dancing with nature”:
Elvepadleren kan faktisk lengte etter å smelte sammen med, gå opp i, bli en del av stryket, fossefallet, elva, og tiden slutter å være tid, osv. Dette er også en nødvendig forståelseramme for elvepadlerens eventuelle sterke opplevelser på elva.
Flow dreier seg om subjektive opplevelser som nytelse i møtet med utfordringer og mestring av dem. Begrepet dreier seg om at vi lar oss helt og fullt engasjere og bli oppslukt av en aktivitet. Du er så engasjert og oppslukt at du helt glemmer tiden, ja, til og med deg selv. Som Csiksezentmihalyi (1991, 1999) presiserer: Du blir i ett med det du gjør. Det er også slike opplevelser, ikke først og fremst bare adrenalinkicket, som Brymer & Gray (2009) med bakgrunn i blant annet forskningen til Slanger & Rudestam (1997, s. 370-371) rapporterte at erfarne elvepadlere har hatt:
”What motivates me is the state I enter into. There is a real clarity and heightened senses-both physically and of mind. The risk is completely out of my mind. I am connected and in it. All my senses just feed in”
Csikszentmihalyi (1975, 1991, 1999) legger fram et flowbegrep med ni forskjellige dimensjoner. Jeg skal nå gå igjennom noen de mest sentrale av dem samtidig som jeg vil konkretisere dem i forhold til situasjoner i elvepadlingen. Jeg vil følgelig nå også trekke på mine egne erfaringer som elvepadler; en sentral del av min førforståelse i denne
undersøkelsen.
Den første dimensjonen i flowbegrepet, slik Csiksezentmihalyi (1991) beskrev begrepet, var balanse: Det må være balanse mellom de utfordringer personen møter og de muligheter personen har til å mestre dem. Mestring er følgelig sentralt i opplevelsen av flow. Samtidig må oppgaven ha en viss utfordring for personene slik at den ikke oppleves som for enkel og dermed blir kjedelig. Oppgaven eller aktiviteten må videre både ha relevans for personen og den må stå i forhold til de ferdigheter han/hun besitter (Csiksezentmihalyi, 1991, 1999). For en som aldri har padlet elvekajakk før, vil for eksempel ikke det å padle utfor et grad IV (se vedlegg 1) stryk kunne gi noen form for flow opplevelse. Snarere tvert imot: For det er ikke balanse mellom utfordringer og individuelle ferdigheter. Her er det ikke mulig å mestre.
Et annet kjennetegn ved flowopplevelse er at individet er fullstendig konsentrert om og absorbert i oppgaven. En er så fokusert på oppgaven at det ikke er rom i sinnet for annen informasjon. Alt annet blir irrelevant. Dette totale engasjement er følgelig også et avgjørende og karakteristisk aspekt ved flow. Mange situasjoner i forskjellige typer av ekstremssport, som elvepadling, krever også nettopp full konsentrasjon. Noen situasjoner er så utfordrende at de innebærer en risiko for elvepadleren hvis han/hun ikke er sterkt skjerpet. Når elvepadleren er på tur ned et stryk, må for eksempel oppmerksomheten konsentreres til det han/hun skal gjøre. Om han/hun begynner å tenke på skole, jobb, eller hva han/hun skal ha til middag, er det større risiko for at han/hun går rundt eller bommer på linja2. Med andre ord,
2 Når man skal padle ned et stryk, møter man flere hindringer f.eks bølger, valser, steiner, trestokker, og lignende. Disse vil man helst unngå. Når man synfarer et stryk prøver man å finne en linje der man unngår
oppmerksomheten til elvepadleren må hele tiden rettes mot elvas ordløse tiltale, for å bruke Tordsson (2003) sitt talende begrep. En sammensmelting mellom individets handling og opplevelse er også en sentral dimensjon ved flowbegrepet. Csiksezentmihalyi (1991, 1999) beskriver følgelig flow på denne måten: Individet er så opptatt av det det holder på med at aktiviteten nesten blir automatisk. Man blir en del av den. I ens bevissthet er det ikke noe skille mellom en selv og de utførte handlingene. Man blir så oppslukt av aktiviteten at i stedet for å betrakte kroppen sin utenfra, smelter sinn og kropp sammen.
Flow dreier seg derfor videre om opplevelsen av kontroll og styring over situasjonen. Som Csiksezentmihalyi (1999) har påpekt, i flowopplevelsen har en fullstendig tro på at en gjør det riktige. La meg konkretisere, igjen med elva som eksempel: Når en elvepadler padler ned et stryk, har han/hun planlagt en linje han/hun vil padle ned stryket. Mens han/hun padler, får han/hun øyeblikkelig feedback på om han/hun ligger riktig i forhold til den valgte linja, for eksempel til høyre for en stein til venstre for neste stein og så videre. Han/hun har planlagt padletakene nedover og når han/hun, mestrer dette, føler han/hun kontroll over situasjonen.
Dette gir han/henne en følelse av sikkerhet og kontroll over det som skal skje. En er ikke opptatt av spenning og adrenalinkick og man fokuserer ikke på andre utfall av situasjonen, som da for eksempel adrenalinkick eller dødsrisikoen ved å padle. Padleren er totalt
konsentrert og opptatt av å mestre å holde linja, det han/hun selv kan kontrollere. Men det kan selvfølgelig finnes skjulte farer under vannoverflaten som han/hun ikke vet om og dermed ikke kan kontrollere.
Den kanskje mest studerte dimensjonen i Csikszentmihalyis (1975, 1991, 1999) flowbegrep dreier seg om at bevisstheten om ens selv fullstendig forsvinner. Når man utøver en aktivitet, skulle man tro at bevissthet om seg selv er nødvendig for å kunne utøve aktiviteten. I en flowopplevelse blir imidlertid dette skillet mellom meg og kontekst borte. Man blir en del av, det skjer en sammensmeltning. Men Csiksezentmihalyi (1991) presiserer at det ikke dreier seg om et tap av bevissthet eller om tap av seg selv. En er bare ikke opptatt av, ja, nesten ikke oppmerksom på ens eget selv! Denne dimensjonen eller aktiviteten i flow henviser videre til
hindringene. Da planlegger man en linje man vil padle ned stryket. Når man etterpå padler stryket, er det om å gjøre å holde linja man har valgt å padle. Dette er en av elvepadleres viktigste oppgaver.
at vi helt befrir oss fra å bekymre oss og tvile på oss selv. Denne dimensjonen i
flowopplevelsen hjelper oss til å oppfatte oss selv og omverden, f. eks naturen eller elva, på en mer intensiv og positiv måte. Vi blir, som Brymer (2005, 2009, 2010) metaforisk har uttrykt dette forholdet, en del av ”dansen”. Man føler seg i ett med omgivelsene. Elva og du smelter sammen på en harmonisk måte: Kajakken og åra føles som en forlengelse av kroppen.
Elva og du blir ett. Som en informant som drev med fjellklatring – en av de andre ekstremsportene - i en av Csikzentmihalyis (1975, s. 46) studier formulerte det:
”You are so involved in what you are doing, you aren`t thinking of yourself as
separate from the immediate activity … You don’t see yourself as separate from what you are doing....”
Denne uttrykte opplevelsen av å bli i ett med, ”danse med elva”, er et opplevelsesaspekt som jeg har blitt opptatt av underveis i gjennomføringen av undersøkelsen min.
Videre, i flowopplevelsen settes den objektive, ytre tiden som måles i forhold til ytre begivenheter, som natt og dag eller urets gang ut av spill (Csikszentmihalyi 1991). I vår vestlige kultur forholder vi oss hele tiden til tidsbegrepet. Vi ser på klokka og har alltid for lite tid eller for mye tid. I en flowopplevelse blir vår tidsfornemmelse en helt annen. Tiden kan oppleves som at den flyr forbi, at den går sakte, eller begge deler på en gang. Eller sagt på en annen måte: Tiden går ikke som den pleier å gjøre. I en flowtilstand er tiden en ikke
eksisterende dimensjon for deg, presiserer Csiksezentmihalyi (1975). Dette med tid kan, slik jeg har opplevd det, komme til uttrykk for eksempel når man skal padle et dropp, noe som er over på noen sekunder fra man padler ut fra bakevja til man sitter i bassenget etterpå. Her kan jeg som elvepadler oppleve det som at når jeg bikker over kanten har jeg all verdens tid til å justere kajakken og kroppen i riktig posisjon for å ta imot landingen, selv om det objektivt sett er over på et sekund eller to. Eller en lang og krevende tur kan oppleves som den er over på kort tid, selv om man har vært ute i mange timer, fordi man blir så oppslukt av aktiviteten. En er så opptatt av det en holder på med at tiden står helt stille.
Den siste dimensjonen i Csikszentmihalyis (1975) flowbegrep som jeg vil trekke fram mer inngående, er at i flow er den autoteliske opplevelse sentral: Aktiviteten er et mål i seg selv.
Man bedriver aktiviteten utelukkende av interessen og gleden ved å gjøre det. Man er ikke opptatt av ytre motiv som konsum, status, adrenalinkick, spenning, fysisk form eller lignende, slik som noen av de sentrale forklaringsmodellene på ekstremsport har vært mest opptatt av (Breivik 1996, Baker & Simon, 2002; Demirhan & Dinc, 2007; Delle Fave, Bassi &
Massimini, 2003; Egan & Stelmack, 2003; Le Breton, 2000; Ogilvie, 1974; Rossi & Ceratti, 1993). Aktiviteten har en egenverdi som er et mål i seg selv. Utøveren har en indre
motivasjon for å drive med den. Du befrir deg fra hva andre og samfunnet synes om at du driver med denne aktiviteten, for eksempel elvepadling. ”De andres blikk” betyr ikke noe for deg. Du bryr deg ikke om å prestere for noen andre enn deg selv. Du er fullstendig indre styrt.
Oppsummerende er det, som Csikszentmihalyi, Abuhamedeh & Nakamura (2005) peker på, slike hva vi kan kalle optimale, krevende og ekstreme situasjoner som kan gi den individuelle sterke og dype flowopplevelsen. Det er også denne komplekse og høyt strukturerte tilstand av dyp involvering, absorpsjon, nytelse, glede og av å ha det godt som jeg er opptatt av. Og jeg vil i denne undersøkelsen se på hvordan elvepadleren beskriver sine opplevelser og reaksjoner på elvas ordløse tiltale (Tordsson, 2003). Uttrykker de glede, nytelse, totalt engasjement, følelse av kontroll, mestring, fullstendig konsentrasjon, endring i tidsopplevelse ved at tiden sto stille, osv: altså flow.
Som nå vist, flowopplevelsen – denne sterke opplevelsen av dyp absorbering, glede og harmoni – involverer en sterk mestringsdimensjon. Jeg vil nå ta for meg denne dimensjonen mer grundig.
2.5 Mestring
Flowopplevelsene skjer, som nå drøftet, i situasjoner som utfordrer deg og som du skal mestre. Elvepadling utgjør en slik situasjon. Grovt sett kan mestring deles inn i tre typer (Kloos, Hill, Thomas, Wandersman, Elias & Dalton, 2007): For det første problemfokusert mestring. Mestring dreier seg da om å identifisere et problem, lage en plan for å forandre situasjonen for så å gjennomføre denne (Kloos m.fl., 2007).
Emosjonell eller følelsesfokusert mestring er den andre typen. Den dreier seg om at vi søker å mestre de følelsene vi opplever, særlig i møte med vanskelige eller utfordrende situasjoner, såkalte stressituasjoner. Målet er her å mestre følelsen av angst eller frykt (Kloos m.fl., 2007).
Det er som nå drøftet, særlig denne type mestring som har vært sentral i forskning om ekstremsport: Du utfordrer og eventuelt mestrer din angst.
Den tredje typen av mestring, meningsfokusert mestring, dreier seg om at aktørene finner mening i utfordringene ved å utfordre dem for så å vokse som individ (Kloos m.fl., 2007).
Som Brymer & Gray (2009), men også Le Breton (2006), har pekt på i forhold til
ekstremsportsaktiviteter: Noen oppsøker ekstremt stressende og krevende situasjoner, men ikke for å få et adrenalinkick. De oppsøker og går inn i disse situasjonene fordi det gir en enorm glede, lykke og tilfredsstillelse både det at de har utfordret, men også greid å mestre de intense og krevende stressfaktorene i situasjonene.
Le Breton (2006, s. 4) synliggjør denne mestringstypen ved å sitere hva seileren Bourgnon sa da han hadde utfordret og krysset Atlanterhavet med en venn i en liten (6 meters) katamaran ganske uforberedt og uten å ha noen som støttet dem underveis i seilingen:
”We spent 22 days going down into a black hole without ever coming back up.
Extraordinary. The hunger, the cold, the tiredness, so what? The moments of total happiness were so powerful. Sometimes it`s so beautiful you cry in the moonlight, surfing the waves, you shiver all over. There is nothing more to say. Had to do it.
That`s all.”
Som denne seileren sier: Det dreier seg ikke om et adrenalinkick. Det dreier seg om å mestre, som igjen fører til at man føler seg vel. Man opplever en sterk lykkefølelse; ” Det er så vakkert”. ”Det er ikke mer å si”.
2.6 Om ”å danse med elva”
Tordsson (2003: s. 39) sier om elvepadling at ”et elvestryk kan for den uinnvidde synes å være et uforutsigbart kaos av bølger, brus, strømmer og krefter”. Elvepadleren må derfor lære seg å forstå eller fortolke elva som situasjon eller utfordring gjennom bølger, valser, bakevjer, strømskiller og hvordan han/hun ferdes gjennom elva med ulike padletak. Naturen og elva er en del av vår livsverden. Begrepet ”livsverden” ble innført av Edmund Husserl og henviser, som Tordsson (2003) sier til hvordan verden ter seg for den enkelte før vi reflekterer, kategoriserer og typifiserer den: Hvordan mennesket oppfatter verden slik den umiddelbart
kommer til uttrykk. Tordsson (2003) understreker at friluftsliv er en vesentlig del av vår livsverden.
Begrepet ”livsverden” fokuserer altså på hvordan tilværelsen i konkret og spesifikk form ter seg for den enkelte i det konkrete møtet med verden. Det vi erfarer er da ikke verden ”i seg selv”, men en verden av fenomener, slik som den viser seg for den enkelte: Slik for eksempel elva viser seg for elvepadleren.
Sentralt i Husserl (1859-1938) sitt begrep ”livsverden” er det han kaller den ”naturlige innstillingen” til verden. Det innebærer at en fokuserer på den spontane opplevelsen av
tilværelsen, det vil si den erfaringsstrøm som konstituerer vår bevissthet før vi reflekterer over denne (Tordsson, 2003). Tordsson (2003) bruker videre begreper fra filosofen Jean-Paul Sartre sin fenomenologi når han beskriver elvepadling som friluftsliv. Som Tordsson (2003, s.39) uttrykker det ved hjelp av Sartres prosjektbegrep:
”Prosjektet elvepadling dreier seg om å skjelne et mønster i kaos og fortolke elven på måter som knytter det en sanser og skjønner til handling. Vi tyder elvas ordløse tiltale, og lever ut vår forståelse i handlinger, som påkaller en bestemt væremåte, som i sin tur kan utvikle bestemte evner hos oss.”
Elvepadling er følgelig et prosjekt i Sartres terminologi. Og prosjektet elvepadling gjør noe med oss, hevder Tordsson (2003, s. 40):
”(…) det fremviser våre evner, følelser og holdninger, vår forståelse, våre sanselige og kroppslige ferdigheter. Gjennom å padle i elva får vi en tilbakemelding på hvordan vi forstår elva, og oss selv i forhold til den (…)”.
Slik kan vi sammenholde den ”indre” og ”ytre” verden med hverandre på en måte som gir innsikt: Vi lærer om elva og vi lærer om oss selv. Innenfra kan dette erfares slik: Elva forteller oss hvem vi er (Tordsson, 2003).
Alle de elementene og situasjonen som vi møter i prosjektet elvepadling er derfor med på å gjøre noe med oss. Elva påvirker våre evner, følelser og holdninger og våre sanselige og kroppslige ferdigheter. Vi opplever, reagerer og handler i forhold til elva. Det blir et prosjekt.
Gjennom slike opplevelser og reaksjoner får vi også tilbakemelding på hvordan vi forstår elva og oss selv i forhold til den og den utfordring elva representerer. Jeg er, som nå drøftet, opptatt av elvepadlerens mulige flowopplevelser: Gir elva opplevelser som kan betegnes som
flowopplevelser? Videre, som nå drøftet: Jeg er ikke opptatt av dette dominerende
perspektivet på ekstremsport som dreier seg om å ta kontroll, overvinne, erobre, osv. (Breivik 1996, Baker & Simon 2002; Demirhan & Dinc 2007; Delle Fave, Bassi, Massimini, 2003;
Egan & Stelmack 2003; Le Breton 2000; Ogilvie 1974; Rossi & Ceratti 1993). Brymer (2005, 2009, 2010) og Brymer & Gray (2009) har som presentert innført perspektivet eller metaforen ”å danse med naturen” for å synliggjøre en alternativ tilnærming i forskning om ekstremsport. Brymer (2005, 2009, 2010) presenterer derfor i sin forskning et supplement til flowbegrepet om hvorfor folk driver med ekstremsport. Mennesket blir gjennom sin aktivitet en del av og går opp i naturen: Mennesket danser med naturen. Dette perspektivet finner jeg både relevant og interessant.
I sin egen forskning på ekstremsport har Brymer (2005) også tatt et fenomenologisk utgangspunkt og særlig lyttet til hva erfarne ekstremsportutøvere selv rapporter. Han har videre fokusert på de mest ekstreme av ekstremsportene, som BASE-hopping, ekstrem frikjøring, elvepadling (på et høyt nivå), ”high level mountaneering”, big wave surfing og solo klatring. Disse aktivitetene er valgt ut fordi om noe går galt når man driver en av disse aktivitetene, så er det mest sannsynlig at det resulterer i døden. Han studerer da ekstremsport der en vil kunne argumentere med at adrenalin, risiko og lek med døden mest sannsynlig er drivkraften. Samtidig har alle disse aktivitetene det til felles at de foregår i naturen. De foregår ikke i menneskeskapte omgivelser, slik som for eksempel freestyle motorcross, klatring på bolter eller ski/snowboard i en terrengpark, selv om et uhell i disse aktivitetene også kan føre til døden.
Brymer (2005, 2009, 2010) og Brymer & Gray (2009) konkluderer med at utøverne i hans undersøkelser gir uttrykk for at de opplever at de har en dyp relasjon, en samhandling, en harmoni med den naturlige verden. Forholdet mellom individet, utøveren og naturen kan forstås nesten som en dans, konkluder Brymer og Gray (2009). Hva fanges så opp med metaforen dans? Denne metaforen griper og anerkjenner det dynamiske, rytmiske, harmoniske, flytende og gjensidige samspillet mellom partneren naturen og utøveren.
Metaforen dans får følgelig fram det delvis ubeskrivelige, den følelsesladde opplevelsen som involverer både intensjonale og kreative handlinger nesten som en koreografi (Lane 2005).
Elva leder deg hele tiden til neste dansetrinn. Med referanse til Rymer (2008) er Brymer og Gray (2009) også opptatt av dansens flyktighet; den eksisterer bare i øyeblikket. Det å være engasjert i ekstremsport blir følgelig på samme måte som dans, en transformerende
opplevelse for utøverne. Utøverne opplever at det, som Brymer og Gray (2009, s. 138)
uttrykker det: ”taps into emotional, spiritual and physical realms.” Det er en samhandling eller harmonisering og sammensmelting mellom utøveren og elva. Det er slike psykologiske opplevelser som dansemetaforen synliggjør, som jeg mener at også flowbegrepet dekker:
Disse helhetlige, intense og transformerende, men flyktige opplevelsene. Som Csikszentmihalyi (1975, s. 43) fomulerte dem:
”… there is little distinction between self and environmnet; between stimulus and response; or between past, present, and future.”
Men samtidig anerkjenner Brymer & Gray (2009) med metaforen ”danse med naturen”
klarere det dynamiske og gjensidige samspillet. Eller som de selv presiserer om elvepadling:
Dette samspillet kan forstås som en dans, men det er dans der det er elva som leder til elvepadlerens neste dansetrinn.
Jeg er også blitt opptatt av å forstå dette mulige forholdet mellom elva og mennesket der elvepadleren søker inn i en helhet med naturen. Det er en natur som Brymer & Gray (2009, s.138) sier at de erfarne utøvere i deres undersøkelser beskriver som: ”omnipresent and ubiquitous, and a source of innate power and personal meaning.” Elvepadling kan følgelig forstås innenfor rammen av dans; der rytme, harmoni og det transformerende, ikke
andrenalinkick, er det sentrale for elvepadleren. I mitt semistrukturerte intervju hadde jeg imidlertid ikke formulert spørsmål om dette temaet. Jeg vil likevel ta for meg datamaterialet mitt for å se om elvepadlerne i intervjuene beskriver at de er del av en dans med elva.
Men også Brymer (2005; Brymer & Gray 2009) drøfter om det kanskje likevel er slik at det er risiko og adrenalinsjokk som i første omgang trekker folk til ekstremsport. Etter hvert blir imidlertid denne ekstreme aktiviteten for den mer erfarne utøver det å være i harmoni, bli en del av og gå opp i naturen; og da for en elvepadler i elvas bølger, valser, bakevjer, osv: Det å
”danse med elva”. Dette siste temaet om endringer over tid i grunnene til at du driver ekstremsport faller imidlertid utenfor problemstillingen for min oppgave. Jeg studerer som Brymer (2005, 2009, 2010) og Brymer & Gray(2009) de erfarne elvepadlerne, og jeg er opptatt av å gripe og beskrive elvepadlernes mulige flow- og mestringsopplevelser. Men som nå drøftet har jeg etterhvert også blitt opptatt av om metaforen ”å danse med elva” kan bidra til å gi en enda bedre beskrivelse av elvepadlernes opplevelser i sitt møte med ”elvas ordløse tiltale” (Tordsson, 2003).
Denne eventuelle dype flowopplevelsen og sammensmelting med elva som den enkelte elvepadler eventuelt får i sitt møte med elva, skjer imidlertid ofte i en gruppe. Jeg vil i
undersøkelsen min også se på hvordan elvepadleren opplever, beskriver og vektlegger gruppa de padler sammen med.
2.7 Elvepadlegruppa
Elvepadling skjer for det meste i en gruppe. Elvepadleren handler da ikke alene, men sammen med andre. Det at folk noen ganger padler solo, er ikke til hinder for at elvepadling i det alt vesentlige er en ”individuell lagsport” 3. Men selv om du er alene om å padle og ta valg på hva du vil padle eller ikke, må elvepadling forstås som en ”individuell lagsport”. En må forholde seg til alle medlemmene på turen nedover elva. Mange avgjørelser blir tatt i felleskap, for eksempel hvilke stryk man skal padle eller bære forbi, hvordan man skal sette opp sikkerhet, hvem som skal padle først, osv. Padlerne utgjør en gruppe som påvirker hverandres handlinger og opplevelser. Jeg er som nå presisert, primært opptatt av elva som individuell opplevelse, men skal likevel se litt på elvepadlegruppa som ramme for individets opplevelser.
Padlere har ofte noen man foretrekker å padle sammen med. Det er noen en kjenner godt, noen som en stoler på. Innenfor elvepadlemiljøet er det også klubbturer, kurs, festivaler og lignende der en blir kjent. Men hvordan finner man ut hvem man vil padle med være i gruppe med? Hvorfor er det noen du heller vil padle med en andre? Eller hva er det som gjør at noen turer oppleves som så mye bedre en andre turer? Hvorfor fungerer noen padlegrupper bedre enn andre? Hva slags rolleinndeling er det i en padlegruppe? Hvem har eventuelt de ulike rollene i en padlegruppe? Og videre, en eller annen gang er man ny i gruppa; innehar rollen som ny. Dette innebærer at det ikke bare er de fysiske ferdighetene aktiviteten krever som du
3 Som vi senere skal se, dette er et begrep som står fram gjennom analysene av intervjuene med de erfarne elvepadlerne.
må tilegne deg som nybegynner. En må også lære hvordan man oppfører seg og handler i situasjoner både utenfor og på elva. Gruppa har derfor innvirkning på den enkelte padlers opplevelser og handlinger. Dette er noen temaer jeg vil spørre elvepadlerne om i min undersøkelse.
Men la oss først gå til en annen type friluftsliv: Er du for eksempel ny i et elgjaktlag så finnes det formelle normer eller regler for hvordan jakt skal foregå. Men det kan også være ulike uformelle og formelle normer man følger i det enkelte jaktlaget: Hvordan man forholder seg til bruk av skogsbilveier, hva man gjør når dyret er skutt, bruk av løs hund, hvordan man feirer når dyret er skutt, om man bruker maskiner for å frakte kjøttet, eller om det skal bæres på ryggen, osv. Det er følgelig mange sider ved friluftsaktiviteten å lære seg som ny i gruppa.
For å beskrive og forstå aktiviteten elvepadling og elvepadlerens opplevelser er det derfor viktig å studere hvordan en som ny blir tatt inn i elvepadlemiljøet og elvepadlegruppa, hvordan en blir del av og lærer seg normer for prosjektet elvepadling. Langseth (2011a) har blant annet tatt opp dette temaet i sin undersøkelse av surfere. Men også i elvepadlemiljøet er det ulike normer for hvordan padling skal utføres. Kanskje er det også spesielle normer som gjelder i forskjellige padlegrupper. Reagerer alle elvepadlegrupper likt på om du har med deg sikkerhetsutstyr eller ikke? Har alle grupper samme holdning til solopadling? Er det for eksempel ulike normer som gjelder på klubbturer i forhold til privatturer, osv?
Uansett om du er nybegynner eller erfaren elvepadler så påvirker imidlertid gruppa deg. Men elvepadlegrupper kan selvfølgelig være mer eller mindre ”tette” (Manstead & Hewstone 1996). La oss for å nærme oss en elvepadlegruppe først spørre helt åpent: Hva er en gruppe?
Stensaasen & Sletta (1998 s. 30) gir med bakrunn i sosialpsykologen Elliot Aronson og medarbeidere (1994) følgende definisjon av hva en gruppe er:
”En gruppe består av to eller flere personer som påvirker hverandre gjensidig og er gjensidig avhengige av hverandre i den forstand at de må stole på hverandre for å få tilfredstilt sine behov og nå sine mål”
Dette finner jeg å være en fruktbar definisjon: For gjensidighet og det å stole på hverandre vil jeg som aktiv elvepadler nettopp trekke fram som et helt avgjørende kjennetegn ved en elvepadlegruppe. Samtidig er det videre ofte slik at noen i gruppa oppfattes som mer sentrale eller viktige og mer til å stole på for å mestre elva. Personlige egenskaper, ferdigheter og erfaringer er gjerne av betydning for hvilken innflytelse en utøver har i gruppa (Stensaasen &
Sletta 1998). Det må også gjelde elvepadlegrupper. Alder og erfaring kan for eksempel ha stor betydning i noen grupper. I andre grupper er ikke dette så viktig for å få status eller
innflytelse. I prestasjonsorienterte grupper vil det ofte være de med best ferdigheter og kunnskaper og de som bidrar mest til gruppas suksess, som får høyest status uavhengig av alder. I mer sosialt orienterte grupper er det de som bidrar mest i det sosiale samspillet som får mest status eller innflytelse. Når det gjelder elvepadling, tror jeg de med best
padleferdigheter og mest kunnskaper om elva er de som får høyest status (Høigaard, 2008).
Men samtidig tror jeg det kreves stor grad av erfaring og erfaring er gjerne knyttet opp mot alder.Men alder her dreier seg om hvor mange år du har vært aktiv som elvepadler. Alder definert som hvor lenge du har padlet, kan derfor være en sentral egenskap ved padleren. Det er slik at medlemmene i en gruppe, også i en elvepadlegruppe, derfor kan ha forskjellig status særlig oppnådd gjennom erfaring (Høigaard, 2008). Gjennom slik status får gruppas
medlemmer så ulike roller ut fra funksjoner eller oppgaver, for eksempel får noen lederrollen.
Eskola (1974) gir følgende definisjon av rolle:
”Med roller menes summen av de forventninger som er rettet mot en person i en bestemt posisjon i en sosial kontekst”.
Grupper kan da ha det kjennetegnet at de har en klar rollestruktur og noen roller har høyere status eller prestisje enn andre. I en gruppe gjør da ikke alle det samme og det forventes ulike aktiviteter fra de forskjellige medlemmene av gruppa. Det vil også kunne gjelde
elvepadlegruppa. Det er derfor interessant å se på den eventuelle rollefordelingen i elvepadlegruppa.
Jeg studerer som som nevnt erfarne elvepadlere. Men en gang har alle vært nybegynnere.
Hvordan ble de elvepadlere? Dette temaet om rekruttering til og sosialisering inn i
elvepadlegruppa er det gruppetemaet jeg er mest opptatt av. Jeg vil spørre om dette temaet om å være ny i gruppa. Hvordan blir de tatt i mot, f.eks av de med mer erfaring og høyere
status?Men jeg har også formulert noen spørsmål om hvordan utøverne opplever og beskriver betydningen av gruppa når det gjelder normer for sikkerhet og oppførsel i elvepadlemiljøet.
3 Metodekapittel
Metode er et redskap. Det er en systematisk framgangsmåte for å løse problemer og komme fram til ny erkjennelse (Holme & Solvang, 1996). Metoden(e) i seg selv gir derfor ikke svar på hvordan forstå elvepadlingsfenomenet og elvepadlernes opplevelse. Men metode er et nødvendig hjelpemiddel for å beskrive elvepadlerenes opplevelser og reaksjoner.
Innenfor samfunnsvitenskapen finner vi to hovedformer av metodiske tilnærminger. Hvilke(n) tilnærming man velger er avhengig av den problemstillingen en har. En kan velge en
kvalitativ eller en kvantitativ eller en kombinasjon av begge metodene. Begge metodene kan brukes for å gripe og gi oss forståelse av det samfunnet vi lever i og hvordan enkeltmennesker og grupper handler, samhandler og hva de opplever.
Det er imidlertid stor forskjell på disse to metodetilnærmingene. Grovt sett kan man si at kvantitative metoder er en strukturert tilnærming og at den omformer fenomenet og dermed dataene til tall og mengde. Det brukes også statistiske analyser (Holme & Solvang 1996).
Kvalitativ metode er en metode som derimot innebærer mindre grad av struktur. Metoden søker forståelse (Holme & Solvang 1996). Hovedmålet med den kvalitative metoden er å fange opp mening og opplevelse. Det er følgelig en dypere forståelse av fenomenet man søker å etablere gjennom den kvalitative tilnærmingen. Man studerer ofte få enheter, eller
informanter. Men man prøver å få mange og mer nyanserte opplysninger fra hver person eller informant. Disse dataene blir ikke tallfestet. Målet er å få en ”tykkere” eller mer dyptgående beskrivelse ved hjelp av ord og begreper. Kvalitative data kan imidlertid også gi beskrivelser og forståelse av hvorfor flere eventuelt har samme opplevelser, oppfatninger og hvorfor de utfører noenlunde de samme handlinger.
Som nevnt innledningsvis, har jeg et fenomenologisk utgangspunkt for min undersøkelse. For jeg er opptatt av å undersøke elvepaderes opplevelser. Og en slik problemstilling krever, slik jeg vurderer det, en kvalitativ tilnærming. Målet i en fenomenologisk orientert undersøkelse er å formidle aktørens egne opplevelser og forståelse av sine handlinger og hvilken mening handlingene har for aktøren selv i hans/hennes hverdagsliv (Grønmo, 2004). Forskerens beskrivelse, fortolkning og forståelse av handlingene og deres meninger bygger følgelig på aktørens egen forståelse og beskrivelse av dem. Den enkeltes opplevelser og handlinger må videre settes inn i en større sammenheng. Forskeren bør få en innsikt i aktørens erfaringer,
opplevelser og oppfatninger i en mer generell forstand (Grønmo, 2004). I den
fenomenologiske analyse legges det imidlertid mindre vekt på forskerens observasjoner av den ytre konteksten for aktørene og deres handlinger. Det er aktørenes egen opplevelse og forståelse av konteksten som er det viktige (Grønmo, 2004).
I min fenomenologisk orienterte undersøkelse er jeg opptatt av hvordan elvepadling oppleves og gir mening for utøverne: Hvilke fortolkninger gir utøverne selv av sin elvepadling. Dette er selvfølgelig informasjon jeg bare kan få fra utøverne selv. Jeg har da i min undersøkelse valgt et åpent, men samtidig delvis strukturert intervju som metode for å innhente informasjon.
Men som det går fram i teorikapitlet, har jeg noen temaer om det å være elvepadler som jeg spesielt ønsker å få informasjon om. Men det er åpne spørsmål jeg bruker og det brukes heller ikke strukturerte svaralternativer.
3.1 Den hermeneutiske tilnærming
Hermeneutiske analyser tar som fenomenologien sikte på å forstå meningen med handlinger, sett i forhold til blant annet aktørens intensjoner. Men hermeneutikken er ikke like sterkt knyttet til studier av folks hverdagsliv som den fenomenologiske tilnærmingen er. Samtidig er den hermeneutiske fortolkningen mer opptatt av å trekke inn en bredere og større kontekst.
Hermeneutisk analyse er med andre ord en videre og mer omfattende fortolkning enn fenomenologiske analyser. I hermeneutisk analyse legger også forskeren større vekt på sin fortolkning av aktørene og deres opplevelser (Grønmo, 2004).
Forskerens fortolkning er nødvendigvis ikke bare basert på den spesifikke forståelsen som etableres under selve undersøkelsen. Den hermeneutiske tilnærmingen er også opptatt av den mer generelle forståelsen forskeren har med seg før undersøkelsen: Tidligere forskning, begrep, betrakningsmåter, sin kunnskap om samfunnet, sin livserfaring, osv. Forskeren bruker denne kunnskapen som en viktig ramme eller horisont for sin forståelse av aktørene og deres handlinger og for sin fortolkning av handlingenes mening (Grønmo, 2004). Innenfor den hermeneutiske analysetilnærming er følgelig helhetsforståelse viktig. Aktørenes intensjoner og handlingenes mening blir ikke bare sett i sammenheng med aktørens egen generelle forestillingsverden. Handlingene fortolkes også i lys av forskerens forståelse av den
konteksten en bestemt aktør inngår i, og i forhold til forskerens betraktninger om den situasjonen eller prosessen som handlingen er en del av.
Jeg er selv elvepadler og del av denne subkulturen og har lenge vært opptatt av
forskningstemaet ekstremsport. Som elvepadler har jeg følgelig førstehånds kunnskap om det å være elvepadler. Det at jeg selv er elvepadler gjør at jeg som Kvale & Brinkmann (2006) formulerer det, er fortrolig med den situasjonen og subkulturen som elvepadlermiljet representerer. Dermed kan jeg også bli mer oppmerksom og følsom for hva elvepadlerene i undersøkelsen uttrykker. Min erfaring som aktiv elvepadler påvirker min tilnærming til og forståelse av elvepadleaktiviteten.
Samtidig, det at jeg er aktiv elvepadler vil kunne påvirke min forståelse og føre til hva jeg kan kalle en form for ”kulturblindhet”. Det kan for eksempel være at jeg tar visse forhold for gitt, eller kommer til å overse andre forhold, fordi jeg selv er en del av og kjenner kulturen så godt som jeg gjør. Dette kan være en svakhet ved å drive forskning i egen kultur. Det som det særlig, slik jeg ser det, kan føre til er at jeg blir blind for eventuelle ”negative” sider ved elvepadleaktiviteten. Med mitt forhold til elva som glede og nytelse kan jeg f.eks bli opptatt av bare de positive sidene som legges fram. Det er de jeg ser og selv kjenner meg igjen i. Min førforståelse kan derfor hindre meg i å være åpen for andre opplevelser, for eksempel
elvepadlerenes opplevelser av angst, adrenalinkick, lek med døden, osv.
I følge hermeneutisk retning tradisjonelt er det at det er meningen som ligger bak et uttrykk eller en handling som utgjør den egentlige innsikten. Forskerens
forutforståelse vil derfor representere en feilkilde som kan hindre egentlig innsikt for å få tilgang til andres mening må forskeren derfor overvinne seg selv og sin egen
subjektivitet, han eller hun må tape seg selv gjennom innlevelse i andre. Forskeren skal ideelt sett gripe totaliteten i aktørenes kontekst og forsåt den dypere og bedre enn aktørene selv. Forskere i egen kultur vil være blind for å beskrive ting som blir tatt for gitt. (Fosskaret, Fuglesett, Aase 1997, s. 71)
Min førforståelse kan følgelig hindre meg i å overskride min egen subjektivitet; kanskje særlig min vektlegging av gleden og nytelsen over å være en del av elva.
Det mest fruktbare svaret på om min masteravhandling formidler et ”riktig” eller valid bilde av elvepadlernes opplevelser vil være om elvepadlere som leser oppgaven min kjenner seg igjen i beskrivelsen som jeg gir av opplevelsene og miljøet, at de nikker gjenkjennende og
tenker: ”Ja, sånn er det”. En slik validitetssjekk med at elvepadlere leser masteravhandlingen min og vurderer beskrivelsene mine har jeg imidlertid ikke bygget inn i undersøkelsen min.
3.2 Delvis strukturert intervju
Som det har gått fram, er jeg opptatt av flow, mestring og sosialisering inn i
elvepadlekulturen. Jeg bruker derfor et delvis strukturert intervju. Det er noen temaer som jeg ønsket å få informasjon om. En vanlig samtale i dagliglivet har ofte ikke noe bestemt mål eller tema. En profesjonell samtale har imidlertid alltid et mål. Innenfor forskning er det forskeren som formulerer målet(ne). Forskeren ønsker å finne ut om noe og spør derfor informanten. Og forskeren fortsetter med å spørre til han/hun har fått svar, eller til at forskeren innser at informanten ikke har noe svar å gi om det aktuelle temaet (Holme &
Solvang, 1996).
Intervju som metode gir gode mulighet for å få innsikt i informantene sine opplevelser,
erfaringer, tanker og følelser. Den informasjonen vi innhenter gjennom intervjuet er imidlertid gjenfortellinger i ettertid av hendelser og preges derfor av informantens hukommelse og forståelse av det hun/han har opplevd (Thagaard, 2010). Vi møter intervjuet som metode i mange medier i dag, for eksempel på tv, i aviser, radio og lignende. Men et kvalitativt forskningsintervju stiller ganske andre krav enn disse typer av intervjuer. Som Thagaard (2010, s. 89) formulerer kravene til et forskningsintervju gjennomføringen av det:
”Forskningsintervjuet krever en mer eksplisitt kompetanse om hvordan vi presenterer gode spørsmål, hvilke prinsipper vi baserer oss på i oppbygging av intervjuet, hvordan vi skaper en god relasjon til dem vi skal intervjue, og lytter til det informantene
forteller”.
Det er videre forskjellige typer av forskningsintervju: I det strukturerte forskningsintervjuet er spørsmålene utformet på forhånd, rekkefølgen av spørsmålene er fastlagt og svaralternativene er formulert på forhånd (Thagaard, 2010). Denne typen av intervju brukes særlig i mer
deduktiv forskning og når forskningsprosjektet dreier seg om sammenligning mellom grupper av informanter (Thagaard, 2010).
Den andre typen av det kvalitative forskningsintervjuet er åpent og har liten grad av struktur.
Noen hovedtemaer er imidlertid mer eller mindre avgrenset på forhånd. Innenfor denne åpne tilnærmingen kan informanten følgelig hele tiden bringe opp nye temaer fortløpende. Det er forskeren som må tilpasse seg og fange opp temaene som informanten tar opp. Styrken eller fordelen med denne intervjumetoden er at informanten kan bringe opp nye tema om
forskningsproblemet som forskeren ikke har tenkt på. Det åpne intervjuet gir også forskeren gode muligheter til å følge opp og få utdypende svar på de temaer som kommer opp i løpet av samtalen (Thagaard, 2010).
Den tredje typen av det kvalitative intervjuet er det delvis strukturerte intervjuet (Fog, 2004;
Kvale, 1997; Rapley, 2007; Thagaard, 2010; Weiss, 1994). Det er denne tilnærmingen jeg har valgt å bruke.
3.3 Mitt delvis strukturerte intervju
Jeg har valgt et delvis strukturert kvalitativt intervju som metode både ut fra den spesifikke problemstillingen min og ut fra et grunnleggende syn på mennesket som opplevende, erfarende, meningssøkende og reflekterende. Det kvalitative intervjuet gir som presisert mulighet til å forstå og beskrive aktiviteten elvepadling ut fra aktørenes, det vil si elvepadlernes eget perspektiv (Kvale & Brinkmann, 2009). Videre kjennetegnes det kvalitative forskningsintervjuet av stor grad av fleksibilitet. Som forsker nærmer man seg temaet med sine kunnskaper, interesser og forventninger og ut fra sin grunnleggende førforståelse. Men den kvalitative intervjuformen er åpen og gir mulighet til å få inn nye og overraskende svar og informasjon fra informantene, som forskeren ikke har tenkt på. Metoden gir videre mulighet for å følge opp og gå grundigere inn på nye og uforutsette innspill som kommer fra informantene i intervjuet (Kvale & Brinkmann, 2009). Intervjuets åpenhet og fleksibilitet er viktig for å få fram nyansene i informantenes beskrivelser.
Mitt hovedtema er som presisert den enkelte elvepadlers eventuelle opplevelser av flow og mestring. Jeg utformet derfor noen åpne spørsmål for å få belyst dette temaet. Men gjennom intervjuet lot jeg hele tiden informanten styre samtalen. Jeg hadde videre også noen spørsmål om hva elvepadleren selv tenkte på som meningsfylt ved det å drive elvepading. I tillegg
hadde jeg spørsmål om hvordan de ble rekruttert inn i padlemiljøet; hvordan de opplever samværet og fellesskapet med andre padlere; hva som kreves av en du har tillit til å padle sammen med; osv. Som understreket i teorikapitlet har de teoretiske perspektivene på
ekstremsport vært knyttet til risiko, adrenalinkick, leke med døden, osv. Dette er et perspektiv som jeg som elvepadler selv har opplevd som utilstrekkelig. Min førforståelse var imidlertid ganske ureflektert. Men jeg la også inn noen åpne spørsmål om hva det er som fascinerer den enkelte utøveren ved elvepadling og om hvordan den enklte elvepadler opplever naturen under padling. (Alle spørsmålene og temaene framgår av intervjuguiden i vedlegg 2.)
3.4 Om utvalget
Jeg har valgt å studere erfarne elvepadlere. Utvalget mitt består av 7 informanter, 2 kvinner og 5 menn. For å belyse et fenomen best mulig er utvalgene i kvalitative undersøkelser ofte såkalte ekstremutvalg; som for eksempel i mitt tilfelle meget erfarne elvepadlere. Som Holme
& Solvang (1996, s. 99) presiserer om utvalgene i kvalitative undersøkelser:
Strategisk sett innebærer dette at en søker de ekstreme tilfellene, og ikke de
gjennomsnittlige, for gjennom dette å få en så stor variasjonsbredde i materialet som mulig. Den utvelgelsen en slik gjør, skjer ikke ut fra et klart teoretisk ståsted, men ut i fra den før-forståelse, før-dom og før-teori en går til prosjektet med. (…..) denne typen systematisk utvelgelse forutsetter således en omfattende kunnskap om den gruppa en skal velge undersøkelsesenhetene fra, og en bevist strategi for hva en ønsker å oppnå.
Selv ville jeg sikre meg et utvalg av informanter som hadde lang og bred erfaring fra elvepadling.
Donnelly (2006) er imidlertid kritisk til dagens forskning som særlig prioriterer forkning om de erfarne ekstremsportutøverne. Det kan også innvendes at mitt krav om et utvalg av erfarne utøvere ikke er sentralt for å gripe flow- og mestringsopplevelser. Både mer og mindre erfarne utøvere kan ha slike opplevelser på elva. Men jeg er som det har gått fram, opptatt av gleden og lykken i elva, disse følelsene som ligger sentralt i flowopplevelsen. I den første perioden som elvepadler er det imidlertid kanskje framfor alt spenning, erobring, risiko og
adrenalinkick som er de sentrale opplevelsene. Slik jeg vurderte det ut fra en fenomenologisk
strategi (van Kaam, 1996) var det derforfor meg mest relevant å velge eldre og erfarne utøvere for å gripe de dimensjonene jeg er interessert i.
3.5 Rekruttering av utvalget: Snøballmetoden
Fordi jeg selv er elvepadler, kjente jeg noen erfarne elvepadlere. Jeg gjennomførte to
prøveintervjuer mens jeg arbeidet med å utvikle intervjuguiden. Hver gang jeg intervjuet noen spurte jeg om de kjente noen godt erfarne elvepadlere som de trodde kunne være villige til å delta i en slik undersøkelse. På denne måten rekrutterte jeg utvalget mitt gjennom det som omtales som snøballeffekten (Brinkmann & Kvale, 2009; Thagaard, 2010).
3.6 Mitt utvalg
I det følgende skal jeg presentere mine syv informanter mer systematisk og detaljert.
Informant 1 Kjønn: Mann Alder: 27 år
Padleerfaring: 13-14 år
Hvor gammel når han begynte: 13-14år gammel
Hvordan han begynte: Han hadde hørt om og visst om elvepadling siden han var ganske liten siden dette var en ganske vanlig aktivitet i lokalmiljøet der han vokste opp. Han hadde også noen kompiser som drev med det før han begynte.
Reising: Har reist til flere land for å konkurrere og drive med elvepadling, men har ikke blitt så mye de siste årene.
Konkurranser: Var aktiv i freestyle/rodeo konkurranser tidligere og syntes det var
kjempeartig. Men har et veldig avslappet forhold til det i dag, er mest med som ”listefyll” på ekstremutforkonkurranser på festivaler og lignende.
Hvor mye padler han per i dag: Per i dag blir det ikke så mye padling på han lenger pga familie og jobb. Men prøver å komme seg ut på elva 3-4 ganger i uka i sesongen og noen festivaler, men blir mest padling på hjemmeelva.
Informant 2 Alder: 29 år Kjønn: Mann Padleerfaring: 18 år
Begynte å padle da han var 10-11 år gammel
Hvordan han begynte: Ble introdusert til elvepadling gjennom en kamerat. Videre var han med på et kurs med en tidligere landslagspadler, som tok vare på dem og hadde faste treninger de to første sesongene.
Reising: Reiste mye tidligere for å padle blant annet i New Zealand, Thailand, Indonesia, Canada, Uganda
Konkurranser: Har reist en del rundt for å konkurrere tidligere. Har et mer avslappet forhold til det nå, men deltar når det er konkurranser i nærheten. Konkurranser kunne være en viktig motivasjonsfaktor for å utvikle seg som padler, men ikke en tilstrekkelig motivasjon for å drive med padling.
Hvor mye padler han per i dag: Padler 3-5 ganger i uka, skulle gjerne padlet mer, men kan ikke pga jobb.
Informant 3 Kjønn: Mann Alder: 30 år
Padleerfaring: 15 år
Hvor gammel når han begynte: 16 år gammel
Hvordan han begynte: Kom i kontakt med elvepadling gjennom noen friluftslivslærere på videregående. Fikk etter hvert tak i noe eget utstyr gjennom faren til en kompis. Så begynte de å padle på egenhånd.
Reising: Har padlet i New Zealand og Sverige. Ellers reist Norge rundt for å padle.
Konkurranser: Fikk ikke informasjon om dette temaet.
Hvor mye padler han pr i dag: Lite de siste 3 årene, mest småturer for seg selv og 2-3 skikkelige turer i løpet av sesongen.
Informant 4 Kjønn: Kvinne Alder: 25 år
Padleerfaring: 10 år
Hvor gammel når hun begynte: 15 år gammel
Hvordan hun begynte: Det begynte med at faren hennes og noen kamerater av han skulle på en lang havpadletur. Som forberedelse til turen meldte de seg på et elvepadlekurs. Dette ville også hun og noen venninner være med på.
Reising: Har reist på noen turer om vinteren. Har da reist sammen med en god padlevenninne.
Har blant annet vært i Uganda, New Zealand og Ecuador for å padle.
Konkurranser: Har deltatt i en del forskjellige padlekonkurranser. Men hun har mye
konkurransenerver uansett hva hun deltar i. Synes det er kjekt så lenge konkurransestrekket ikke er for vanskelig. Det blir fort mange ting å konsentrere seg om. Om strekket er vanskelig, du skal padle fort og du har konkurransenerver. Men hun synes ikke konkurranser er så
interessante fordi hun mener du hele tiden får målt prestasjonene dine i elva uansett, gjennom hvilken vanskelighetsgrad og hvilke stryk du padler.
Hvor mye padler hun pr i dag: prøver å komme seg ut 3-5 ganger pr uke i sesongen, pluss at hun prøver å få til noen venneturer hvor de reiser litt rundt i Norge.
