Risiko- og sårbarhetsanalyse
for Troms fylke
2010
Revidert
2014
2
3
FORORD
Det har skjedd store endringer i risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet de siste tiårene, blant annet med større fokus på klimaendringer, teknologiske og helsemessige utfordringer. Ikke bare myndighetene, men også media og befolkningen generelt har sett nødvendigheten for utvikling av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).
Fylkesmannen har et samordningsansvar ovenfor kommunene i kriser, slik man har sett i forbindelse med pandemiutbruddet i 2009. Fylkesmannen har i denne sammenheng en aktiv rolle i å bistå kommunene med ressurser og informasjon fra sentralt hold og samtidig
formidle informasjon fra kommunene til myndighetene. I forbindelse med
pandemiprosessen har det blitt bekreftet at kommuner, regionale etater og privat næringsliv har behov for et godt planverk til å kunne håndtere kriser.
Fylkes-ROS er ment å være et samordnet dokument som bygger på kommunale og regionale ROS-analyser. Men dette har ikke vært mulig å oppfylle fordi mange etater og virksomheter mangler egne ROS-analyser. Vi har et mål om at Fylkes-ROS skal være et levende dokument som hele tiden skal oppdateres og videreutvikles sammen med regionale aktører. Når de forskjellige etatene og virksomhetene har utarbeidet egne ROS-analyser, vil disse inkluderes i arbeidet med å utforme en helhetlig risiko- og sårbarhetsstatus for Troms, hvor vi i
fellesskap skal finne frem til de beste avbøtende tiltak for innbyggerne i fylket.
Fylkesmannen i Troms har underveis i prosessen fått svært god hjelp fra eksterne etater og bidragsytere. Tusen takk for hjelpen!
Tromsø, 10. desember 2009
Svein Ludvigsen
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ... 3
INNHOLDSFORTEGNELSE ... 4
1 INTRODUKSJON ... 7
1.1 Hva er risiko- og sårbarhetsanalyse? ... 8
1.1.1 Risiko ... 9
1.1.2 Trussel... 9
1.1.3 Sårbarhet ... 10
1.1.4 Sannsynlighet og årsak ... 10
1.1.5 Konsekvens ... 11
1.2 Målsetting for Fylkes-ROS Troms ... 12
1.3 Troms i dag ... 15
1.4 Avgrensning ... 16
1.5 Oppbygging av dokumentet ... 17
Naturhendelser ... 18
2 KLIMAUTFORDRINGER FOR TROMS ... 18
2.1 Hva er klima og klimaendringer ... 20
2.2 Ekstremvær ... 21
2.3 Vind og storm i Troms? ... 21
2.4 Ekstrem nedbør ... 22
2.5 Havnivåstigning ... 24
2.6 Flom ... 26
2.7 Temperaturendring ... 28
2.7.1 Temperaturendring i hav ... 29
2.7.2 Temperaturforandringenes påvirkning på fiskebestandene ... 31
2.7.3 Temperaturendringer i luften ... 32
3 SKRED ... 34
3.1 Årsaker ... 35
3.2 Snøskred ... 37
3.3 Fjell- og steinskred ... 39
3.4 Fjellskred i Troms ... 40
3.5 Nordnesfjellet spesielt ... 43
3.6 Kvikkleireskred ... 46
3.7 Jordskred ... 48
5
4 SVIKT I KRITISK INFRASTRUKTUR ... 49
4.1 Svikt i kraftforsyningen ... 51
4.2 Særtrekk ved kraftforsyningen i Troms. ... 52
4.3 Leveringssikkerhet ... 52
4.4 Linjenettet ... 56
4.5 Alternativ kraftproduksjon ... 58
4.6 Årsaker til strømutfall. ... 58
4.6.1 Mangel på redundans ... 59
4.6.2 Sannsynlighet og konsekvens ... 60
4.7 Rasjonering ved krise... 61
4.8 Helsevesenet ... 61
4.9 Befolkningens dagligliv ... 62
4.10 Næringslivet ... 63
5 UØNSKEDE HENDELSER INNEN HELSE ... 64
5.1 Smitte via næringsmidler og vann ... 64
6 PANDEMI ... 66
Store ulykker ... 68
7 STORE ULYKKER ... 68
8 AKUTT FORURENSNING ... 69
8.1 Akutt forurensning til sjøs ... 69
8.2 Kystverket ... 70
8.2.1 Kystverkets beredskap... 71
8.2.2 Lostjenesten ... 72
8.2.3 Sjøtrafikksentraltjeneste (VTS) ... 72
8.2.4 Sjøtransporten i Troms ... 72
8.2.5 Slepeberedskap ... 73
8.2.6 Sannsynlighet og konsekvens ... 73
8.3 Forebygging og beredskap ... 76
8.4 Barents Watch ... 76
8.5 Kommunal beredskap... 77
9 ATOMULYKKE ... 78
9.1 Økende transport av radioaktivt avfall. ... 78
9.2 Sannsynlighet og konsekvens ... 78
10 BRANN ... 80
6
10.1 Fakta om brann ... 81
10.2 Brann i institusjon / omsorgsbolig ... 82
10.3 Tunnelbrann ... 83
10.4 Brann om bord i skip ... 83
Andre hendelser ... 85
11 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON ... 85
12 VEGNETT, ULYKKER OG HENDELSER ... 89
12.1 Trafikkulykker ... 89
12.2 Vegen som transportåre ... 91
12.3 Tungtransport ... 91
12.4 Tunnelulykker spesielt ... 91
12.4.1 Branntilsyn i tunneler ... 93
12.5 Drivstoffproblematikk?... 93
12.6 Dagligvareleveranse ved hendelse ... 94
12.6.1 Matvarelager ... 94
12.7 Når en hendelse oppstår ... 94
13 DYREHELSE... 96
13.1 Svineinfluensa... 97
13.2 Blåtunge... 98
13.3 Munn- og klauvsyke... 99
13.4 Fugleinfluensa ... 100
13.5 Mattilsynet ... 100
13.6 Oppdrettsnæringen ... 101
13.6.1 Infeksiøs lakseanemi... 102
14 LITTERATURLISTE ... 104
7
1 INTRODUKSJON
Samfunnssikkerhet – og beredskapsarbeidet i Norge er bygget opp rundt ansvar -, nærhet - og likhetsprinsippet. Ansvarsprinsippet betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon også har et ansvar i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet betyr at den
organisasjonen man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser. Og Nærhetsprinsippet betyr at kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå. (St.meld. 17, 2001-2002). Men man må også huske at det vil kunne oppstå kriser som fører til alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner som gjør at enkelte virksomheter eller sektorer ikke kan håndtere hendelsen alene. Det vil derfor være tilfeller hvor man har behov for samordning mellom sektorer og virksomheter. Ut i fra dette kan man si at kommunen og de regionale etatene har ansvar for å forebygge og håndtere kriser og uønskede hendelser.
Fylkesmannen skal bistå kommunene med ressurser, informasjon og veiledning ved ønske og/eller behov. Fylkesmannen skal samtidig formidle informasjon under kriser fra
myndighetene til kommunene og motsatt. Viktigheten av denne type kommunikasjon ble tydeligere når regjeringen etter 22. juli 2011 innførte et fjerde prinsipp, samvirkeprinsippet.
Samordningsansvaret Fylkesmannen har ovenfor kommunene gjelder også Fylkes-ROS, som skulle vært et samordnet dokument med oversikt over risiko og sårbarhet i alle fylkets kommuner. Kommunene ble gjennom ’lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret’ som trådte i kraft i januar 2010, pålagt å skrive en helhetlig ROS analyse. Da kommunene ikke har vært pålagt dette tidligere har det vært en umulig oppgave for Fylkesmannen i Troms å samordne disse dokumentene på nåværende tidspunkt. Det er derfor et mål for Fylkesmannen i Troms å samordne kommunenes og regionale virksomheters ROS analyse i Fylkes-ROS når disse blir tilgjengelig.
Et viktig tema for Troms fylkes ROS analyse er Nordområdene, som de sentrale
myndighetene har hatt stort fokus på den siste tiden. Fokuset på Nordområdene har blitt større i sammenheng med en stor utvikling innenfor blant annet petroleumsvirksomheten og økt skipstrafikk. Petroleumsvirksomhetene i Barentshavet har andre utfordringer enn for eksempel i Nordsjøen, da man har større begrensninger i infrastrukturen, store avstander og spredt bosetning. Lysforholdene kan være vanskelige, spesielt vinterstid i mørketiden.
Området har også et tøft klima med lave temperaturer, snø, is, vind og bølger, i tillegg til
8 havstrøm og tidevannsforhold. Som følge av lengre isfrie perioder i Barentshavet har
skipstrafikken økt gradvis og området har fått stort fokus i både innland og utland. (Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene, NSBR 2009). Klimautvikling og aktivitet i
Nordområdet som helhet vil kunne påvirke hverdagen til innbyggerne av Troms, vi har derfor satt litt ekstra fokus på dette i denne ROS analysen.
Fylkesmannen i Troms har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Troms Fylke. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi ønsker å gi et oversiktsbilde over risiko og sårbarhet i fylket. Vi har valgt en tilnærming til temaet som tilsier at dokumentet vil være åpent for allmennheten, altså ikke et gradert dokument. Enkelte områder vil som følge av dette ikke bli beskrevet i ROS analysen, for eksempel vil mulige trusler og terrormål bli holdt utenfor av hensyn til den nasjonale
sikkerheten. Dette er tema PST og politiet har ansvaret for og det blir deres oppgave å skrive en ROS analyse rundt nevnte områder.
1.1 Hva er risiko- og sårbarhetsanalyse?
Fra sentralt hold er det fremmet ønske og krav om at en ROS-analyse skal utarbeides på kommune- og fylkesnivå. Det er også henvist til bruk i det daglige arbeidet som ved
arealplanlegging, øke samfunnssikkerheten i nasjonen og så videre. I dag blir ROS-analysen i beste fall ferdigstilt i enhetene og så ikke sett på eller brukt etter planen. ROS-analysen skal være et hjelpemiddel til å heve beredskapsnivået i enheten og verne om menneskeliv og materielle verdier.
I stedet for å tenke i etterpåklokskapens tegn etter en uønsket hendelse skal en slik analyse være et føre-var dokument. En uønsket hendelse er når en hendelse representerer en fare for verdier, der verdier kan være mennesker, økonomiske verdier, miljø, samfunnsviktige funksjoner og lignende. ROS-analysen skal gi et bilde av hva som kan gå galt, sannsynligheten for at noe går galt og konsekvensen hvis det går galt. Altså et helhetlig bilde av hendelser som kan oppstå i en bedrift, kommune, fylke eller i et område. En sårbarhetsanalyse vil derfor kunne avdekke hvor sårbar denne enheten er overfor påkjenninger og om hvilke tjenester enheten eventuelt kan eller ikke kan utføre ved en hendelse.
9 Bakgrunn eller årsak til en hendelse kan være mange ting, men det kan stort sett begrenses til tre typer årsaker. Disse er menneskelig eller organisatorisk svikt, teknisk svikt eller ytre påvirkning. Eksempler på ytre påvirkning er for eksempel ekstrem vind, skyte episoder, brann og så videre. I de fleste ROS-analyser tar man utgangspunkt i verst tenkelig scenario for en hendelse, slik er man forberedt på en ekstrem situasjon.
1.1.1 Risiko
Det er vanlig å forstå risiko som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse og mulig konsekvenser av hendelsen. Det er flere utfordringer ved risikobegrepet, særlig knyttet til sannsynlighet. Sannsynlighetsberegninger og prognoser baserer seg ofte på statistikk over historiske hendelser. Vurdering av risiko handler imidlertid om å se på hendelser som ennå ikke har skjedd. Det er også vanskelig å vurdere konsekvenser av uønskede hendelser, særlig de mer langsiktige sekundæreffektene. Det er dermed stor usikkerhet knyttet til vurdering av risiko, både når det gjelder sannsynlighet og konsekvens.
(NSBR 2009)
1.1.2 Trussel
Trussel tar utgangspunkt i tilsiktede menneskelige handlinger og er en funksjon av en aktørs intensjon om og kapasitet til å gjennomføre en gitt handling. Siden intensjoner kan endre seg raskt, kan trusselbildet endre seg tilsvarende. Dette tvinger den som vil beskytte seg mot en potensiell trussel, til å ha vesentlige deler av oppmerksomheten på kapasitet til å forvolde skade. Trussel aktøren søker imidlertid også å holde egne kapasiteter skjult, noe som gjør at det også kan være vanskelig å vurdere disse tilfredsstillende.
Risiko- og trussel begrepene minner om hverandre, forveksles ofte og kan knyttes til hverandre på flere måter. Risiko er direkte knyttet til begrepsparet sannsynlighet og konsekvens, men trussel begrepet kan også danne utgangspunkt for sannsynlighets- og konsekvensvurderinger. (NSBR 2009)
10 1.1.3 Sårbarhet
Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet. Sårbarhet kan også uttrykkes som kombinasjonen av mulige konsekvenser og usikkerhet, gitt at et system utsettes for en initierende hendelse. Sårbarhet inngår da som en del av risikobegrepet, knyttet til konsekvenser gitt en hendelse.
En initierende hendelse kan også være tilsiktet. Konsekvensene av en tilsiktet hendelse vil henge sammen med kapasiteten til aktøren som står bak hendelsen. Dermed er det også en sammenheng mellom trussel og sårbarhet. (NSBR 2009)
1.1.4 Sannsynlighet og årsak
Under hvert temaområde vi gjennomgår vil vi vurdere sannsynlighet og årsak, men vi vil ikke bruke en matriseinndeling og tallfesting av sannsynlighet. En matrise eller tallfesting av sannsynlighet tar ikke hensyn til hendelser som aldri før har oppstått eller er lite sannsynlige, men som under ulike omstendigheter kan oppstå i morgen. Ved vektlegging av historiske data innenfor sannsynlighet vil ikke hendelser som aldri har skjedd, eller hvor man mangler historiske data, fanges opp. Det vil heller ikke bli tatt hensyn til ”usannsynlige” hendelser som innbyggere, kommune og regionale etater kan ha redsel for skal oppstå, dersom konsekvensene er svært store. Vi legger derfor mindre vekt på sannsynlighet enn konsekvens i analysen og når vi skal skissere hva vi må arbeide videre med / tiltak.
Det vil også være naturlig å komme inn på årsak til at hendelsene oppstår da det er vanskelig å se på sannsynlighet uten å se på årsak. Her er en tabell som viser frekvens i forhold til sannsynlighet, for å gi en forklaring på de ulike begrepene som tidvis brukes i analysen.
Begrep Frekvens
Lite sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50. år
Noe sannsynlig Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Meget sannsynlig Mer enn en gang hvert år
11 1.1.5 Konsekvens
I Fylkes-ROS for Troms er det bare tatt med hendelser som kan få store konsekvenser.
Hendelsen vil enten være så stor at den er vanskelig å håndtere for en kommune eller ansvarlig fagetat alene, eller hendelsen vil involvere flere kommuner samtidig. Dette kan kreve ei regional koordinering.
Vi vil heller ikke bruke matriseinndeling eller tallfesting ved konsekvensvurdering av hendelser. Begrepet konsekvens vil brukes i sammenheng med fare for liv og helse,
konsekvenser for miljø og konsekvenser for materielle verdier. Vi vil heller ikke tallfeste hva som er en alvorlig konsekvens. Men under vises en tabell over hva de forskjellige begrepene innen konsekvensvurdering betyr.
Denne tabellen (under) viser sammenhengen mellom begrep som sier noe om fare og hvilke skader det antas å være ved en hendelse for at de begrepene skal brukes.
Begrep Liv og helse Samfunnsviktige funksjoner
Miljø
Ufarlig Ingen personskader Ingen eller kortvarig stans
Ingen skade på miljøet
En viss fare Få og små personskader Stans < 6 timer Ubetydelige skader Farlig Alvorlig personskade,
dødsfall kan forekomme
Stans 6-24 timer Miljøskader som krever tiltak Kritisk 1-3 døde Stans 24- 48 timer Omfattende og
langvarige skader på miljøet
Katastrofalt Mange døde og alvorlig skadde
Stans > 48 timer Varige skader på miljøet
12 1.2 Målsetting for Fylkes-ROS Troms
Risiko og sårbarhetsanalysen for Troms skal gi et oversiktsbilde over hvilke utfordringer regionen kan bli utsatt for i tiden som kommer. De lokale ROS analysene har kommunene ansvar for. Fylkesmannen i Troms har et mål om å samordne ROS analysene regionale etater og kommunene lager til et helhetlig risiko- og sårbarhetsbilde for Troms Fylke, når de blir tilgjengelige. ROS analysen er altså ikke komplett, da vi mangler grunnlaget av lokale ROS analyser vi ønsker at Fylkes-ROS skal bygge på. Samtidig vil en Fylkes-ROS aldri bli ferdig da den skal og må videreutvikles og endres for å følge utviklingen i samfunnet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fylkesmannen i Troms har som nevnt et mål om at Fylkes-ROS skal være et levende dokument og vil derfor de nærmeste årene utvide og utvikle
eksiterende og nye tema. Som følge av dette vil denne ROS analysen for Troms kun være tilgjengelig i elektronisk format på Fylkesmannen i Troms sin hjemmeside. I tillegg vil vi følge anmodningen om en helhetlig revidering av ROS analysen hvert 4. år.
Vi ønsker at ROS analysen skal kunne bidra til å hjelpe politikere i fylket, administrasjon i kommunene, regionale fagetater, leverandører av kritisk infrastruktur og Fylkesmannen sin egen organisasjon i sitt daglige virke. Spesielt i arbeidet som omfatter krisehåndtering og beredskap. ROS analysen bidrar forhåpentligvis også til å øke kunnskapsnivået og skape bevissthet omkring ansvar og oppgaver til viktige aktører innenfor samfunnssikkerhets – og beredskapsarbeidet i fylket.
I ‘Nasjonalt risikobilde 2012’ av DSB1 har de laget en nasjonal risikomatrise som viser et oversiktsbilde over hvordan de nasjonalt vurderer sannsynlighet og konsekvens for en rekke temaområder. Vi har sett på den nasjonale risikomatrisen, gjengitt under, og tatt hensyn til denne i oppsett av vår regionale risikomatrise som også er avbildet under. Vi har også tatt hensyn til hvilke utfordringer og hendelser vi vet dukker opp i fylket med jevne mellomrom og som vi anser har høyere sannsynlighet og konsekvens regionalt enn samme hendelse vil ha nasjonalt.
1 Nasjonalt risikobilde 2012. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012.
13
Figur 1: Gjengivelse av risikomatrise fra Nasjonalt Risikobilde 2012
Figur 2: Regional risikomatrise laget av Fylkesmannen i Troms
14 De rødfargede områdene er ikke behandlet i analysen ennå. Temaene vil kunne komme som egne temavedlegg eller som utvidelse av ROS analysen senere. De grønnfargede områdene er beskrevet i denne utgaven av Fylkes-ROS.
Fylkesmannen i Troms anser skred og ekstremvær for å være to av de største utfordringene i fylket. Det er årlige hendelser med skred og nesten årlige hendelser med ekstremvær i Troms, noe som tilsier at sannsynligheten er svært høy for at dette skjer også i framtiden.
Konsekvensene er store for de som blir rammet av hendelsen, men omfatter vanligvis få personer både direkte og indirekte. Som følge av dette er konsekvensen satt til å være lav ved skred og ekstremvær.
Sannsynligheten for klimaendringer er svært høy. Det er forventet store endringer innen klima de neste årene og man vet ikke hvilke konsekvenser dette vil få, men man vet at klimaendringer vil få store konsekvenser for de områdene som rammes av disse. Nord-Norge er satt opp som et av områdene som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Pilen som er satt på denne boblen er for å vise at vi ikke har mulighet til å forutse hvilke følger
klimaendringer vil føre til i fremtiden.
Svikt i kritisk infrastruktur rammer Troms jevnlig og er derfor satt opp med høy sannsynlighet og ved langvarig svikt vil konsekvensen være høy. I dag er det sjeldent langvarig svikt i infrastrukturen, men det finnes unntak, som ved det ukes lange strømbruddet i Steigen (Nordland) under stormen Narve i 2007.
Historisk har pandemier oppstått med ujevne mellomrom og det er sannsynlig at nye vil oppstå i fremtiden. Et pandemiutbrudd med estimert sykefravær på 30-40 prosent vil få store konsekvenser for det norske samfunn. (I denne ROS analysen beskrives pandemi uavhengig av utbruddet av H1N1 i april 2009).
Et dambrudd vil ha store konsekvenser for området som blir rammet og vil sannsynligvis ramme et stort område, avhengig av om det blir fullstendig kollaps eller deler av demningen brister. Men sannsynligheten for et dambrudd er lav da man har jevnlig kontroll og nøye oppfølging av alle dammer i Norge.
15 En luftfartsulykke med stort passasjerfly vil mest sannsynlig bli en nasjonal krisehendelse, om ikke internasjonal, derfor er konsekvensen sett på som svært stor. Sannsynligheten for en ulykke er vanskelig å fastslå, ettersom man aldri kan forutsi når eller hvor en ulykke vil skje. Det er flere lufthavner i Troms fylke og man må derfor ta høyde for at denne type hendelse også kan skje her.
Skogbrann er noe man ser på som mindre sannsynlig at skal skje i Troms, men ved ekstrem tørke på våren / sommeren kan dette være et realistisk scenario. Videre kan også
klimaendringer føre til at dette vil bli mer sannsynlig etter hvert. Skog og lyngbrannene i Trøndelagsfylkene vinteren 2014 viser endringer som også kan ramme Troms. En hver skogbrann kan få alvorlige konsekvenser, ikke bare for mennesker og dyrehold, men også ville dyr og andre typer verdier.
Akutt forurensning vil også bli et mer aktuelt tema etter hvert som utviklingen av petroleumsaktivitet skjer i nord og sjøfarten øker i og forbi fylket som eksempler.
1.3 Troms i dag
Troms er et av de tre fylkene som danner Nordområdet, sammen med Finnmark og
Nordland. I Troms finnes et rikt og variert friluftsliv og samtidig et moderne by - og kulturliv.
Fylket rammes inn av store frilufts arealer i variert utforming fra slak kystlinje til bratte fjelltopper, som er fristende for borgere og ekstremsport utøvere i skjønn forening, både vinter og sommer. Fylket består av 24 kommuner fra Bardu i sør til Karlsøy i nord. Folketallet i Troms fylke var pr. 1. januar 2009 på 155.553 personer, mens det pr. 30. august 2007 var på 154.136 personer, det vil si en økning på 1417 personer i løpet av et drøyt år. Av alle
kommunene i Troms hadde Tromsø kommune den største veksten mellom 2002 og 2007 på 1,28 prosent, mens Torsken hadde den største fraflyttingen på 2,83 prosent i samme
periode. (http://www.tromsfylke.no/OmTroms/tabid/57/Default.aspx)
I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Fylket har mange kontraster, ikke bare kulturelle. Lys og mørke, kulde og varme er noen andre tydelige
16 kontraster. Vinterhalvåret er preget av mørket med en to måneder lang ”mørketid” hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Sommeren er derimot lys både dag som natt og når været tillater det skinner midnattssola.
Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. En viktig brikke for Troms sin rolle innenfor sjøfart er utviklingen av de klimatiske endringene som skjer i Arktis og Barentshavet. Spesielt i forhold til sjøveien og den økte skipstrafikken i og forbi fylket. I tillegg vil samfunnet på Svalbard ha nære forbindelser med Troms og Tromsø gjennom den kompetansen byen besitter, samt flyforbindelsen mellom fastlandet og Longyearbyen.
Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km. lang. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter.
1.4 Avgrensning
Det er kommunene sitt ansvar å lage en lokal ROS analyse, på samme måte som de regionale fagetater er ansvarlig for å ha oversikt over sine risikoområder. Fylkesmannens tilnærming er å lage et produkt som gir kommunene og regionale fagetater et bedre grunnlag til å gjøre sitt arbeid. Samtidig som vi ikke går inn på deres ansvarsområder.
De risikoområdene vi kommer inn på i denne ROS analysen får som oftest konsekvenser for mer enn en kommune eller fagetat. Det kan også være hendelser som fører til at en enkelt kommune eller etat ikke kan håndtere den alene. Analysen vil på denne måten være nyttig for bruk på regionalt nivå. Noen av hendelsene vil føre til at Fylkesmannen må koordinere og samordne bruken av ressurser og informasjonshåndtering. I tillegg vil vi identifisere områder der det er viktig å sette inn ressurser for å forebygge hendelser.
17 1.5 Oppbygging av dokumentet
Innføringskapitlet, kapittel 1, inneholder fremstillinger og beskrivelser av Troms fylke i dag og begreper som brukes i ROS-analysen. Vi har avgrenset ROS-analysen sitt omfang og satt opp en målsetning for hva Fylkesmannen i Troms ønsker å oppnå ved denne analysen. Vi har også gitt en innføring i hva en ROS-analyse er.
Videre i analysen vil det være en beskrivelse av hvert område som gjennomgås og figurer / bilder hentet fra tidligere utgitte rapporter som illustrerer våre tanker innenfor hvert tema.
Vi har gjort en strukturendring i analysen siden første utgave da det i ettertid har kommet en
‘Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt’, ‘Veileder til Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen’ og ‘Veileder for fylkesROS’. I veilederne er det en tabell over hvilke områder Fylkesmannen og kommunen som et absolutt minimum skal beskrive i sin ROS analyse og disse områdene er delt inn i tre hovedgrupper Naturhendelser, Menneskelig svikt og systemsvikt og Tilsiktede uønskede hendelser. Den tredje og siste gruppen er ikke beskrevet i denne analysen, men de to første gruppene er godt representert. I tillegg har vi en del som heter ‘Andre hendelser’, som er en samlebolk for temaene som ikke blir fanget opp av de nevnte delene.
Vi begynner analysen med temadel ‘Naturhendelser’, i denne delen inngår temaene
‘Klimautfordringer for Troms’, ‘Skred’, ‘Svikt i kritisk infrastruktur’, ‘Uønskede hendelser innen helse’ og ‘Pandemi’. Under temadel to ‘Store ulykker’ ser vi nærmere på
‘Forurensning’, ‘Atomulykke’ og ‘Brann’. I den tredje og siste temadelen ‘Andre hendelser’
har vi samlet de temaene som ikke passer inn i inndelingen gjort over og denne inneholder temaene ‘Elektronisk kommunikasjon’, ‘Vegnett, ulykker og hendelser’ og ‘Dyrehelse’.
18
Naturhendelser
2 KLIMAUTFORDRINGER FOR TROMS
Innbyggerne i Troms har alltid måtte forholde seg til vær og vind. Mange sier at man ikke bor i Troms på grunn av været, men på tross av det. Dette gir et innblikk i hvordan folk i Troms ser på utfordringene som været gir og de forhold man må ta hensyn til ved værets utvikling og lunefulle opptreden. Været gjør og har gjort inntrykk på og satt seg i respekt hos det nordnorske folk. Mange mennesker har mistet sine nære og kjære på havet i uvær og man har hatt flere skred som har tatt menneskeliv, for å nevne noen eksempler. Snø og sperret vei er også en del av hverdagen for befolkningen i Troms. Det vi skal se nærmere på i dette kapitlet, er hvordan været og klimaet har endret seg og ser ut til å endre seg i fremtiden. Vi skal se på hvilke konsekvenser endringene i klimaet kan få og hvilke sikkerhetstiltak vi ser for oss vil kunne forhindre hendelser med alvorlig utfall i fremtiden på best mulig måte.
Kyststrøkene av fylket har jevne temperaturer og få store utslag i forhold til
middeltemperaturen, men enkelte deler av indre Troms kan få temperaturer ned mot -40 °C vinterstid. Slike temperaturer oppstår imidlertid ikke hvert år. Dividalen i indre Troms er et av Norges tørreste områder med en normal årlig nedbør på kun 282 millimeter. Dividalen har også den laveste (-16,5 grader) temperaturen målt i september i Norge, men dette var helt tilbake i 1928. (http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varrekorder/Temperatur/).
Det er hevdet at man vil få en endring på 3-5 grader varmere temperatur i framtiden som følge av klimaendringer. Temperaturøkningen vil igjen føre til forandring i blant annet værets opptreden, dette kommer vi nærmere inn på senere i kapittelet. Det er ikke forventet at det vil bli mer nedbør i nordområdene i forbindelse med de klimaendringene som er ventet i fremtiden, men konsentrasjonen av nedbør i Nord-Norge vil utgjøre forskjellen. Nedbøren vil komme i økt hyppighet og mer intenst, gjennom det man kaller ekstremvær, enn det gjør i dag.
(http://met.no/Klima/Natidsklima/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpen0046ol der;ID=639 23.02.09)
19 Det kan tidvis være krevende å finne informasjon om klimautviklingen for et fylke som
Troms. Mange forskningsprosjekter tar for seg Nordområdene, mens Fylkes-ROS skal inneholde data og opplysninger for et konkret fylke. Det er også vanskelig å konkretisere data rundt ett fylke når mye av forskningen ikke skiller geografisk og klimatisk forskjell på hele Nordområdet. De tre fylkene (landområdet) som danner Nordområdet dekker drøyt en tredjedel av Norges totale areal og er svært variert når det kommer til geografi, topografi og andre klimatiske utfordringer. På grunn av tilgangen til data og vektleggingen fra sentralt hold på Nordområdene de siste årene, vil enkelte tema dekke hele Nordområdet og ikke bare Troms fylke.
Denne tabellen (under) er hentet fra Vestlandsforskning sin rapport ”Regional klima
sårbarheitsanalyse for Nord-Norge” fra 2006. Den er tilpasset Fylkes – ROS for Troms ved å ta ut enkelte deler som ikke vil ha betydning for denne analysen. Naturlig sårbarhet er sårbarhet i forhold til naturlige prosesser som er gjenstand for påvirkning gjennom klimaendringer.
Sårbarhetstema Indikator Antatt mest utsatt kommune Naturlig sårbarhet
Flom Km. vassdragsstrekning
prioritert for
flomsonekartlegging
1. Alta 2. Nordreisa 3. Målselv 4. Grane
5. Kárásjohka/Karasjok 6. Vefsn – Saltdal 7. Hattfjelldal Ekstremt høy
vannstand
Antall veger/havner som ligg inntil x meter over høyeste astronomiske tidevann
Mangler grunnlag
Leirskred Tall fra historiske skadeskred
1. Målselv 2. Vefsn 3. Hemnes
4. Bardu – Rana – Nesna - Porsanger
Tørrsnøskred Tall fra historiske skadeskred
1. Karlsøy 2. Vestvågøy
3. Tromsø – Lyngen 4. Loppa
5. Hammerfest – Nordkapp 6. Alta
7. Lenvik
20 Jordskred Tall fra historiske
skadeskred
1. Skjerstad 2. Balsfjord
3. Vestvågøy - Narvik Skred generelt Andel av riks- og
fylkesvegene gjennom potensielt skredfarlig område
1. Torsken 2. Loppa
3. Gáivuotna / Kåfjord 4. Moskenes
5. Flakstad 6. Berg 7. Skjervøy
8. Ibestad – Tysfjord Tettstedsareal innenfor
potensielt skredfarlig område
1. Tromsø 2. Fauske 3. Loppa 4. Rana 5. Nordkapp
Vi kan ut fra denne tabellen se at Troms fylke er representert innenfor alle nevnte områder, og Målselv kommune stikker seg i så måte ut ved at kommunen ble plukket ut av
Vestlandsforskning til å være en av de fire mest klimasårbare kommunene i landsdelen.
2.1 Hva er klima og klimaendringer
I motsetning til været, som beskriver situasjonen fra dag til dag, er klima et gjennomsnitt av forholdene over lengre tid. I meteorologien lages det gjennomsnitt for perioder på 30 år og så sammenlignes for eksempel månedsmidler og årsmidler mot dette 30-årsmiddelet (langtidsmiddelet). Forandringer i klimaet er endringer i én eller flere klimaparametere over tid og /eller i forholdet mellom disse.
Klima kan grovt sett deles inn i to typer. Atmosfæreklima bygger på statistikk for vær over bl.a. langtidsmidler og variabilitet. Viktige variabler er her temperatur, vind, skydekke og nedbør. Havklima bygger på statistikk over fysiske variabler i havet som temperatur,
saltholdighet, strøm, isforhold, vannstand, bølger, turbulens og lys. Begge typene klima vil bli vurdert i fylkesROS Troms.
Endringer i klima knyttes som oftest til endringer i temperaturen. Dette skyldes at
temperatur er en indikator som er lett å måle og som alle har et forhold til. Men også øvrige klimaparametere som saltholdighet, strøm- og isforhold, lys (som bl.a. endres med sky
21 forhold og årstid) og turbulens (som endres med vindforholdene) påvirker organismer, særlig fritt drivende plankton, fiskeegg og larver. I denne utredningen vil fokus hovedsakelig være på temperaturens effekt og endring i andre værforhold og mindre fokus på havets klimaendring.
Klimasystemer er i stadig endring. Endringene deles ofte i menneskeskapte endringer, som skyldes menneskelig aktivitet (utslipp av drivhusgasser og partikler, endring av vegetasjon, m.m.) og naturlig klimavariabilitet. Det er muligens en kombinasjon av disse endringene som gjør at interessen for klima er så stor i dag i forhold til for få år siden. Begge temaene blir belyst i det kommende kapitlet.
2.2 Ekstremvær
RegClim har i en brosjyre, Norges Klima om 100 år Usikkerheter og risiko, fra 2005 definert ekstremvær til å omfatte vær som kan skade naturen, mennesker og verdier. Ekstremvær er altså en felles betegnelse på alle typer vær som fører til fysiske skader på verdier, mennesker eller naturen. Det vil si at man kan tilbakeføre betydningen av ekstremvær til tidligere
hendelser og sammenligne værdata fra tidligere og se utvikling i for eksempel antall hendelser med ekstremvær i løpet av en gitt periode. Ekstremvær er altså ikke en ny
værtype som ikke har historisk bakgrunn, men heller en betegnelse på vær med en viss kraft.
Det som kommer frem av tidligere sammenligningsstudier om ekstremvær, er at været ikke har endret seg i styrke, men det ekstreme været oppstår oftere enn tidligere og derfor opplever man ødeleggelser oftere i dag enn tidligere. Det har vært målt endringer i været, for eksempel endring i vindretning, som gjør at tekniske installasjoner, infrastruktur og lignende ikke tåler den type belastning. (RegClima 2005).
2.3 Vind og storm i Troms?
Nedskalerte scenarioer (fra RegClim-prosjektet) for framtidig atmosfærisk klima over
Skandinavia med tilstøtende havområder (inkludert Barentshavet) viser en moderat økning i stormaktivitet. Her er det imidlertid stor usikkerhet, da de globale kjøringene som
nedskaleringene bygger på ikke beskriver lavtrykksbanene godt nok. For Barentshavet er
22 dessuten polare lavtrykk en ekstra usikkerhetsfaktor, da modellene kun til en viss grad
beskriver fysikken til slike lavtrykk.
En ny nedskalert studie viser at vi kan forvente en økning av de mest ekstreme nedbørs- og vindepisodene i Nord-Europa. I dagens klima inntreffer de mest ekstreme stormene fra én gang per år til én gang hvert femte år i Barentshavet. I framtiden kan vi forvente at disse ekstreme situasjonene inntreffer opptil dobbelt så ofte. I en annen studie med høyere horisontal oppløsning inntreffer de sterkeste stormepisodene enda oftere. Her bør det imidlertid bemerkes at kun to slike scenarioer er nedskalert og at det derfor er vanskelig å trekke bastante slutninger. Men dersom resultatet er representativt, betyr dette at kraftige småskala effekter (kysteffekter, arktiske fronter, polare lavtrykk etc.) kan bli mer vanlig i framtidens klima.
En endring av vindretning kan få konsekvenser for skredområder da det muligens vil føre til at snøen legger seg på nye steder og at dette fører til nye skredområder. (Les mer om dette temaet i kapittel 3, skred). En endring i vindretning vil også kunne føre til vanskeligheter for infrastruktur som er bygget opp for å tåle vind fra en spesiell retning og værtyper som er vanlig i dag. Dette kan føre til ustabilt kraftnett, utsatte vegbaner med mer som følge av klimatiske endringer.
2.4 Ekstrem nedbør
Ekstrem nedbør er når det kommer mer nedbør på kortere tid enn i et normalt
nedbørstilfelle. Den ekstreme nedbøren er spådd å komme oftere enn tidligere, da særlig på Vestlandet, men også lenger nord langs norskekysten. Det vises på grafen nedenfor at den årlige nedbørsmengden i Nord-Norge har økt. Grafen viser oversikt over de tre nordligste fylkene til sammen.
23 Ved økt mengde ekstremnedbør er det flere ting man må ta hensyn til i for eksempel
arealplanlegging og beredskapsplanlegging. Når man gjør inngrep i naturen ved for eksempel vegbygging, endres balansen i naturen. Bekker blir lagt i rør og asfalt og steinlegging fører til at grunnen er mindre mottakelig for vann. Dette får store konsekvenser for overflatevann, flom, ras, utglidning av jord og leire med mer. Overflatevann kan igjen føre til at bekker og elver lager seg nye elveløp og eroderer grunnen på nye steder.
Det er også spådd at nedbøren vil endre form i fremtiden, blant annet vil det komme mindre kald tørr snø og mer slaps, sludd og våt nedbør. Dette vil blant annet føre til endring i type skred de forskjellige områdene erfarer i dag. (Les mer i kapittel 3, skred). Endring i type nedbør vil sannsynligvis også berøre infrastrukturen slik som temperatur og vindretning vil gjøre. Altså er det flere områder innen klimaendringer som vil påføre infrastrukturen nye utfordringer.
Det som kommer fram av forskning og teorier om værets utvikling framover, er at det ikke blir sterkere på noen måte, men at de ekstreme værtypene man i dag tidvis erfarer vil
24 komme oftere og tettere innpå hverandre. På denne måten vil store skader oppstå oftere enn de gjør i dag. Det vil igjen gjøre at man er nødt til å ta hensyn til disse endringene i været og eventuelt forsterke bygninger og lignende som ligger i utsatte områder. Arealplanlegging er et viktig aspekt innenfor klima og ekstremvær.
Her kan du se hvordan forskerne mener at temperaturen har endret seg på den nordlige halvkule de siste to tusen årene:
Grønn strek viser instrumentelle målinger. Foran denne sees tydelig en kald og en varm periode.
”Arkeologiske, glasiologiske og skrevne data viser at jordbruket har endret seg betraktelig opp gjennom tiden. I vikingtiden ble det for eksempel dyrket hvete 250 meter høyere enn i dagens Norge og på Grønland ble det drevet jordbruk med hvete - dyrking, de eksporterte hvete til Norge. Under vikingtiden var også isbreene på Svalbard mindre enn i dag, og det påstås at isbreene på Svalbard er på vei tilbake til normaltilstand etter Den Lille Istid.
Paleoklimatisk undersøkelser utført av NGU viser at CO2-nivået i atmosfæren alltid har steget gjennomsnittlig 800 år etter varme perioder, det er nå ca. 800 år siden den varme vikingtiden”. (www.yr.no)
2.5 Havnivåstigning
Den generelle vannstanden forventes å øke utover i århundret. Dette har to årsaker,
smelting av landis og termisk utvidelse, forårsaket av at volumet av sjøvann øker når det blir varmere. Endringer i sirkulasjonsmønsteret i havet og i atmosfæren påvirker også det midlere vannstandsnivået regionalt. Den siste IPCC-rapporten oppgir en mulig
25 vannstandsøkning globalt på mellom 19-58 cm mot slutten av århundret, men disse tallene er ikke korrigert for landhevning. Nyere beregninger fra Bjerknessenteret tyder på at dette kan være et underestimat og at vi kan få en vannstandsøkning for kysten av Troms og Finnmark på 18-20 cm fram mot 2050 og 45-65 cm mot 2100. Disse tallene er korrigert for landhevning.
Det er gjort beregninger for framtidens stormflo og bølgeklima i RegClim-prosjektet.
Beregningen har som inngangsdata et utvalg av de nedskalerte vindscenariene. Det ble funnet en signifikant økning av bølgeklimaet i Barentshavet både i midlere bølgehøyde og ekstremer. Bølgehøyden er også avhengig av strøklengden. Den store reduksjonen i isdekket som scenariene tilsier, vil derfor også ha betydelig konsekvenser for bølgehøydene.
Stormflo er oppstuing av vann mot kysten på grunn av kraftig vind og ekstremt lavt lufttrykk.
Stormflo kommer på toppen av vanlig tidevann og den generelle vannstandshevningen, og høyden på stormfloen henger nøye sammen med vindretning. Det er ikke funnet noen signifikant økning av stormfloaktiviteten på årlig basis langs norskekysten, men for høst- sesongen ble det funnet en økning i stormfloaktiviteten i Barentshavet som er signifikant.
År 2100
26 Det skal imidlertid her bemerkes at dette gjelder kun ett scenario og resultatet er derfor vanskelig å generalisere.
Det økende havnivået kan være utfordrende for Fylkesmannen og kommunene som driver med arealplanlegging langs kystlinjen, da det ikke finnes faste rammer for utviklingen. Dette må man ta hensyn til og lage rom hvor havet kan stige uten at man utsetter nye bygg for trussel og skade. Den største utfordringen er muligens likevel bygg som i dag ligger for nært havet og som vil bli utsatt for prøvelser og skader i framtiden.
Figur 3: Dette bildet er fra Tromsø under springflo i 2008. Vi ser bygninger på Tomasjordnes som er bygd for nær sjøkanten i forhold til dagens vannstand og det er ikke tatt høyde for stigningen i vannstanden de neste 50 til 100 årene.
2.6 Flom
Flom oppstår ofte i sammenheng med ekstrem nedbør da elvene ikke klarer å få unna vannet fort nok. Flom er naturlig og oppstår stort sett hver vår på grunn av smeltevann fra is og snø, men større flommer oppstår noe mer sjelden. Man deler ofte flom inn i etter hvor ofte de oppstår, 5-årsflom, 10-, 50- og 100-årsflom og så videre. I framtiden kan man komme til å kalle dagens 100-årsflom for 10-årsflom, dette som følge av at størrelsen på flommene øker og store flommer oppstår oftere. Flomskader oppstår ikke alltid av flommen i seg selv, men fordi man ikke har gjort de riktige tilpasningene i forhold til faren for flom. Man har bygget for nært elvebredden, ikke gjort godt nok grunnarbeid for broen og så videre.
Urbanisering kan på denne måten også være en årsak til økt flomrisiko fordi man dekker til
27 naturlig underlag med stein og asfalt, man avskoger området og fjerner små bekker.
(RegClim Norges klima om 100 år, 2005)
I Troms er det tre elver som er prioritert med hensyn til flomberedskap. Det er Reisaelva, Målselva og Barduelva. Se kart.
Figur 4: Dette flomsonekartet er hentet fra NVEs nettside. http://www.nve.no/admin/ImageArchive/403/Troms600.jpg
Her kan man se at Troms ikke har mange områder i flomrisikosoner, men hvis eller når disse elvene flommer over, vil det kunne få store konsekvenser for de som bor i området.
En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag endres.
Endringene i vannføringa henger sammen med endringene i snømagasin. Flere perioder med mildt vær om vinteren og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren. Om våren vil vannføringa bli redusert i lavlandet som følge av redusert snødekke, mens den øker i høyereliggende område som følge av tidligere snøsmelting. Vannføringa blir
28 redusert om sommeren på grunn av mindre nedbør og større fordamping, mens vannføringa om høsten øker fordi nedbøren øker. (RegClim Norges klima om 100 år, 2005). Det er
uenighet om hvor mye nedbør som vil komme i de forskjellige årstidene. En annen teori er at det vil være mer nedbør på vinteren, men ettersom temperaturen blir mildere vil nedbøren stort sett komme som slaps eller regn. Og det vil bli færre soldager, men flere dager med overskyet vær på våren, noe som vil gjøre at det ikke vil være like stor fordamping av falt nedbør som nå. I tillegg vil det komme mer regn på sommeren. (NSBR 2009 s. 20)
I og med at havet også skal stige i framtiden, vil faren for flom bli enda større i enkelte elveløp hvor man ikke har tatt hensyn til denne utviklingen under planlegging og utbygging av området. God arealplanlegging er viktig for å forhindre flomskader på boliger og verdier i framtiden. I enkelte tilfeller kan man bygge opp støttemur og lignende som kan begrense flomskader.
Flom og ekstrem nedbør vil også medføre større skredfare i de områdene som blir rammet av dette. Det kan være fare for kvikkleire-, leire-, jord- og steinskred da flommen tilfører grunnen mye vann som er en utløsende faktor for skred. I tillegg vil flommen kunne erodere underlaget og utløse skred på denne måten. (Se kapittel 3 om skred for nærmere
informasjon).
2.7 Temperaturendring
Det er en realitet at sjøisen i Arktis og Barentshavet har minket de siste tiårene, og det er dokumentert ved bruk av satellittovervåking fra 1970-tallet fram til i dag. (”Klimautvikling i Nord-Norge og Svalbard regionen i perioden 1900-2100). Rapporten viser også at
temperaturen i landområdene rundt Arktis har økt de siste 2-3 tiårene. Noe av denne endringen er koblet til menneskeskapte og noe er naturlige variasjoner. Målinger som blir gjort vil alltid bli farget av naturlig variasjon og man kan ikke skille mellom endringer som er naturlige og menneskeskapte. Men det er funnet grunn til bekymring da man nå har funnet større endringer enn man tidligere har når det gjelder utviklingen av temperaturen både i hav og luft. Dette tyder på at endringene er påvirket av menneskelig aktivitet.
29 Bevis på global oppvarming?
2.7.1 Temperaturendring i hav
Barentshavet er et av sokkelhavene som omgir Polhavet. Det er desidert det varmeste av randhavene fordi det strømmer store mengder varmt og salt Atlanterhavsvann inn fra sørvest sammen med varmt og ferskere vann som kommer fra kyststrømmen. De nordlige delene av Barentshavet består av kalde vannmasser som kommer fra Karahavet og Polhavet.
Overgangen mellom de varme og kalde vannmassene utgjør polarfronten, der temperatur og saltinnhold endrer seg mye over korte avstander. Polarfronten er en barriere for organismer med preferanse for de respektive vannmassene.
30 Barentshavet er et delvis isdekket hav, men isforholdene i Barentshavet har endret seg mye gjennom de siste 30 år. På 1970 – 80-tallet lå isen sør til 73°N om vinteren og Barentshavet var sjeldent isfritt på sommeren. På 1990-tallet endret dette seg gradvis etter at
gjennomsnittstemperaturen både i atmosfæren og i havet begynte å øke. Isen kom ikke så langt sør som tidligere om vinteren, og vi fikk flere isfrie somre. De siste årene har hele Barentshavet vært helt isfritt nesten hver sommer, og om vinteren har isen stort sett holdt seg nord for 75°N. (NorAcia 2008).
Observert utbredelse av sjøis, bildene under er fra Barentshavet og seilingsleden forbi Russland gjennom Beringstredet, mellom Alaska og Russland. Denne ruten vil korte ned reisetiden for mange fraktskip og lignende.
31
16 september 1979 16 september 2008
2.7.2 Temperaturforandringenes påvirkning på fiskebestandene
Fiskebestander er tilpasset et dynamisk miljø og havklima, der dominerende strøm mønstre og endringer i temperaturen innvirker på rekruttering, fordeling og vandringsmønster hos alle de arter som har vært studert. I et langt tidsperspektiv har vi derfor sett betydelige endringer i vandringsmønstre i viktige fiskebestander. De fleste storstilte endringer i de fysiske forholdene skyldes endringer i Atlanterhavsstrømmen. Det er derfor naturlig at de fleste store fiskebestander, som lever i samme storskala økosystem, har en stor grad av samvariasjon i endringer. Dette gjelder for eksempel sild og torsk, mens lodde som er mer uavhengig av atlanterhavsvannet, vil kunne ha en annen respons på klimaendringer.
Det er en positiv samvariasjon mellom temperaturen i Barentshavet og årsklassestyrken til nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild, noe som indikerer en positiv effekt på overlevelsen til disse artene i tidlige livsstadier. Dette kan skyldes direkte effekter av temperatur på fisken (rask vekst), men trolig også at temperatur indikerer andre gunstige betingelser, eksempelvis størrelsen og tidspunkt for våroppblomstringen av plankton i kyststrømmen, eller mengde plankton som driver fra Norskehavet og inn i Barentshavet.
Vi forventer at et varmere Barentshav med mindre is sannsynligvis vil gi et utvidet
leveområde nord- og østover i Barentshavet. Slike utvidelser kan omfatte hele eller deler av livssyklusen, avhengig av om det finnes egnede gyteplasser i de nye leveområdene. Det er
32 også slik at en arts respons på klimaendringer kan bli modifisert av andre arters respons, noe som gjør det vanskeligere å forutsi hvordan hver enkelt art vil endre sin utbredelse.
2.7.3 Temperaturendringer i luften
Det er en sannsynlig sammenheng mellom utslipp av drivhusgasser, fra for eksempel bruk av olje og kull som brensel, og endringene i klimaet. Drivhusgassene fører til at en større del av energien som stråler ut fra jorden blir holdt igjen av atmosfæren og dennes energi blir tilbakeført til jorden. Denne energien fører til at jorda får høyere temperatur, større fordamping fra landoverflata og høyere luftfuktighet. Denne utviklingen påvirker videre været, for eksempel i hyppigheten av nedbør og kraftig vind. FNs klimapanel har ved hjelp av observasjoner kunnet fastsette at den globale middeltemperaturen har steget med 0,6 °C de siste hundre årene. Man vet også at disse endringene ikke er jevnt fordelt over jordkloden og gjennom året. For eksempel er endringene større i nordlige områder enn i sørlige områder, og endringene er større om vinteren enn om sommeren.
Man regner med en temperaturøkning på mellom 1 og 5 °C i løpet av de neste hundre årene i Norge. I tillegg kommer endringer i forbindelse med for eksempel nedbør. Det er blant annet ventet flere dager med overskyet vær enn man har i dag.
33 Hva viser linjene?
De lyserøde søylene viser årene der temperaturen er over normalen. De varmeste årene er angitt med årstall.
De lysegrønne søylene viser årene der temperaturen er under normalen.
De kaldeste årene er angitt med årstall.
Den grå linja midt på grafen viser normalen. Den absolutte normalverdien for middeltemperaturen er angitt til høyre.
Den lyserøde/lysegrønne kurven viser variasjoner sett i et tiårsperspektiv (dekadeskala). Kurven er lyserød over normalen, og lysegrønn under normalen
34
3 SKRED
Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell- og løsmasser. Skred oppstår i ulike former som for eksempel snø-, stein-, leir-, kvikkleire-, jord-, og fjellskred.
Troms fylke har vært og kan bli rammet av de fleste typer skred. Det vil si at fylket er utsatt for skredfare i mange sammenhenger, men det er snøskred som blir sett på som den største trusselen. Snøskred er noe som oppstår nesten hvert år i Troms, og særlig de vintrene med større snøfall. I framtiden kan endring i klima og vindretning føre til nye og flere snøskred.
Kart over skredhendelser og skredtyper som har forekommet i Troms fylke. Sort farge er steinsprang og fjellskred. Blå er snøskred. Rød er Leirskred. Orange er løsmasseskred og udefinert. Grønn er flomskred. Lyseblå er isnedfall. Hvit er undervannsskred og Gul er jordskred. I dette kartet kan man se hvor omfattende skredfaren er i Troms og hvor store områder som trenger kartlegging og eventuell sikring som følge av skredfare.
35
Figur 5: Kart over skredulykker med dødsfall i Troms Fylke
Det finnes flere typer snøskred, løsmasseskred, sørpeskred, isskred og snøskred. I følge Skrednett (10.03.09) kan man forvente 2-3 store fjellskred, 2-3 store leirskred og 3-4 store snøskred i Norge i løpet av de neste 150 årene.
3.1 Årsaker
Det kan være flere årsaker til at skred blir utløst, enten ved naturlig forvitring i naturen, store nedbørsmengder eller menneskelig påvirkning som graving, sprengning og lignende. En annen årsak til skred kan være smelting av permafrost. Dette er noe som har blitt mer
36 aktuelt i den senere tiden da man har begynt å forske mer på dette temaet. (www.ngu.no 29.06.09).
Permafrost vil si at det er tele i jorda året rundt. Øvre del av jordlagene kan tine om våren/sommeren, mens jordlagene lenger ned alltid vil være frosne. Permafrost er vanlig ved de nordligste og sørligste breddegradene. I Norge er det typisk permafrost i høyfjellet og på Svalbard. Et av stedene hvor man forsker på permafrosten sin innvirkning på skred, er på Nordnesfjellet i Kåfjord hvor man frykter et større fjellskred. (Se eget avsnitt om fjellskred).
Målinger fra en rekke nye hull som er boret både i berggrunn og løs masser, gir forskerne ny informasjon om temperatur og tykkelse på lagene med permafrost. Arbeidet er tett knyttet til dagens klimaendringer og til spørsmål om hva som kan skje dersom permafrosten
smelter. For eksempel er teorien at permafrost låser fjellpartier som i skrustikker. Dersom isen smelter øker trykket i porer og sprekker, og store fjellpartier kan bli mer ustabile og i verste fall gli ut. (www.ngu.no 29.06.09)
Når skred truer er det politiet som har ansvar for å håndtere situasjonen, og det er de som skal ta avgjørelsen om et gitt område skal evakueres eller ikke. Politiet er også instansen som skal samordne og organisere redningsinnsatsen ved et eventuelt skadested.
Kommunene har ansvar for arealplanlegging og godkjenning av bygg og anlegg. I denne sammenheng er det kritisk viktig at kommunene har oversikt over hvilke områder som kan være skredfarlige. Kommunene skal også ha en beredskapsplan for slike hendelser. For eksempel har en kommune ansvar for opprettholdelse av kommunale funksjoner og sikre nødvendige forsyninger. Kommunen skal bistå politiet med evakuering, innkvartering og forpleining av de som trenger det. I tillegg har kommunen en informasjonsplikt overfor beboerne i kommunen og til media ved en hendelse.
Ved iverksettelsen av loven om kommunal beredskapsplikt (1. januar 2010), sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret, ble kommunene pålagt å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for de hendelser som kan oppstå i kommunen. Den 1. juli 2009 trådte også en ny plan- og bygningslov i kraft. Denne pålegger kommunene å gjennomføre ROS- analyse når det utarbeides planer for utbygging.
37 Det er eier av skredområdet som er ansvarlig for sikringen. Statens vegvesen og
Jernbaneverket har ansvar for sikring av riks-, fylkesveg og jernbane. Kommunene og enkelte statlige myndigheter kan gi bistand til sikring av boliger og andre bygg. (Skrednett 10.03.09)
3.2 Snøskred
Snøskred er et vanlig naturfenomen i Norge. Hver eneste vinter skjer det større eller mindre ulykker som følge av snøskred. Særlig blir vegnettet berørt, men både kraftlinjer,
boligområder, skiløpere og andre som driver friluftsaktiviteter er utsatt. Et snøskredområde er et område som ut fra landformene er slik at det kan gå skred. Variasjonen med hensyn til størrelse og form er stor når det gjelder skredterreng. Høydeforskjellen mellom start- og stoppunktet for snøskred i Norge varierer mellom ca. 5 meter og ca. 1500 meter. Sideveis utbredelse kan også være svært forskjellig, fra ca. 10 meter og opp til et par km. For mindre skredområder med fallhøyder inntil ca. 50 meter går gjerne utløsningsområdet og
utløpsområdet direkte over i hverandre. Store skredområder har ofte en komplisert topografi, slik at det kan være vanskelig å avgrense det totale arealet. (www.dsb.no skred 26.06.09)
Skråninger med mer enn 30° helling er mulige områder for snøskred hvis løsningsområdet ikke er dekket med skog. Snøskred kan oppstå ved stort snøfall og/eller en vindretning som gjør at det legger seg store snømengder i fjellsiden.
38 Troms er et fylke hvor det nesten hver vinter går snøskred, men i forskjellig størrelsesorden.
Det som har endret seg de senere år, et at flere skred blir utløst av skiløpere og andre som oppholder seg og beveger seg ute i naturen vinterstid. Det kan være en sammenheng med større omfang av fjellsportaktiviteter, og at utøvere av sporten ikke er oppmerksomme nok på værtegn og værforhold i de områdene de ferdes. I Tromsø var det senest vinteren 2009 to skred som ble utløst av mennesker, i ett av disse skredene omkom en ung kvinne. I 2012 døde fem skiturister i et snøskred i Kåfjord kommune, fire var fra Sveits og en fra Frankrike.
Man vet ikke helt sikkert hva som utløste skredet i Kåfjord.
Klimaendringer kan få følger for snøskred på flere måter. Endring i vindretning kan føre til at snøen legger seg på nye steder og dermed flyttes snøskredfaren til andre områder enn i dag.
Når temperaturen stiger vil tregrensen flytte seg høyere opp. Dette kan minke snøskredfaren i og med at trær er en naturlig hindring av skred. Men nedbør i annen form enn det som er normalt i dag kan føre til at det oppstår andre typer snøskred enn tidligere, for eksempel sørpeskred i stedet for flakskred.
For å ivareta noen av de mest utsatte bygdene i Troms, er det etablert overvåkning og varsling av snøskredfare gjennom Nordnorsk skredovervåking. Overvåkningen og varslingen er et samarbeid mellom flere kommuner i Troms, Nordland og Finnmark. Det er Tromsø
39 kommune som har samordningsansvaret. Alle kommuner med lokalsamfunn som er utsatt for skredfare er imidlertid ikke med. Dårlig kommuneøkonomi er i flere tilfeller oppgitt som årsak til at dette ikke er prioritert. Fra et samfunnssikkerhetssynspunkt er dette ikke
akseptabelt.
Bildet viser hvilke bygder som var med i oppstarten av Nordnorsk skredovervåking. Her er noen falt fra og noen er kommet til. I tillegg er det bygder i Nordland og Finnmark.
3.3 Fjell- og steinskred
Under alle fjellskrenter som er brattere enn 40-45° utløses det mindre blokkutfall eller steinsprang. Dette er steinblokker som løsner fra fast fjell og hopper og ruller nedover en skråning, prosesser som er med på å bygge opp de bratte urene som er så vanlige i Norge.
Imidlertid løsner det i enkelte tilfeller store fjellparti som med kolossal kraft går ned i daler og fjorder. Geologisk kartlegging viser at store fjellskred har gått i de fleste deler av landet, men aller hyppigst har slike skred skjedd i de bratteste fjellområdene på Vestlandet og i
40 Nord-Norge. Den største risikoen er knyttet til store berghamrer som styrter ned i fjorder og danner store flodbølger (tsunami). I ekstreme tilfeller kan bølgene bli flere hundre meter høye. (www.dsb.no 26.06.09 skred) I Nord-Norge er de historiske dokumentene ofte mangelfulle, og i Troms er det bare registrert én stor historisk katastrofe som skyldes fjellskred og flodbølge. Dette fjellskredet gikk fra Pollfjellet i Lyngen i 1810. Skredet forårsaket en voldsom tsunami som rev med seg husene på tre gårder i Lyngsdalen, og 14 mennesker omkom. (www.ngu.no 29.06.09).
Figur 6: Til høyre i bildet er Pollfjellet i Lyngen hvor skredet gikk i 1810.
3.4 Fjellskred i Troms
I 2003 startet et undersøkelsesarbeid i Troms for å kartlegge mulige fjellskredhendelser, ROS Fjellskred i Troms, dette er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og de aktuelle kommunene i fylket. I denne delen av ROS Troms er det tatt utgangspunkt i NGU sin rapport nr. 2009.023 som oppsummerer feltarbeidet utført i 2008. Rapporten gir en kort oversikt over arbeidet som er utført i 2008 og oppfølgning av de etablerte lokaliteter som har blitt fulgt opp fra 2005-2007. Arbeidet i 2008 har omfattet både regionale undersøkelser og en detaljert oppfølging av Nordnesfjellet i form av LIDAR – skanning av den utsatte fjellsiden. Totalt er
41 det undersøkt 59 lokaliteter fra Harstad-området i sør til Kvænangen i nord. Noen av disse består av dellokaliteter, så alt i alt er det 91 lokaliteter, og 12 av disse har blitt identifisert ved bruk av InSAR-analyse. De fleste av disse er lokalisert i området fra Tromsø til Kåfjord.
Kun et fåtall lokaliteter ligger i sørvest-Troms.
InSAR gir satellittbilder som tas av samme område ved flere anledninger. Dette gjør at man kan se endringer og sjekke ut for eksempel fjellpartier med endringer for fare for fjellskred og så videre. LIDAR-skanning er et optisk måleinstrument som bruker reflektert lys for å måle avstand. Man kan også bruke LIDAR-skanning til å lage 3D-bilder av objekter. Ved undersøkelser av fjellformasjoner er LIDAR ved flere anledninger brukt til å måle avstand eller størrelser på sprekker i fjellet, slik at man kan sammenligne resultatene over tid og se endringer. Det ble i 2008-sesongen brukt LIDAR-skanning på fem lokaliteter, hvorav to (Nordnesfjellet og Revdalsfjellet) var for andre gang, og man kan her sammenligne tidligere resultater. Det var kun på Nordnesfjellet det ble mål signifikant endring, mens det må måles over flere år for å kunne se eventuelle endringer på Revdalsfjellet. LIDAR-skanning brukes på mindre områder, mens InSAR tar bilder av større områder og fjell. Nordnesfjellet blir
behandlet i et eget avsnitt da det er ansett å være det mest aktive fjellet når det gjelder bevegelse i Troms. I tillegg vil konsekvensene bli enorme for Lyngseidet og hele fjorden ved et eventuelt fjellskred her.
42
Figur 7: Figuren over viser en oversikt over potensielle fjellskredlokaliteter i Troms. De fleste er lokalisert i nordøstlige deler av Troms.
Det gis her en kort oversikt over målene med det regionale arbeidet i 2008:
1. Deformasjonsmålinger med GPS på de 13 eksisterende lokalitetene som var etablert frem til 2007, inkludert Nordnes. I virkeligheten var det ikke mulig å gjennomføre så mange lokaliteter. Ti lokaliteter ble innmålt. Ragnhildsurtind, Brosmebakktuva og Reinfjellet ble utelatt. Disse er lavprioritetsområder.
2. Intervallmålinger med GPS av de fire lokalitetene som var etablerte i 2007 (Dusnjarga, Ruovddasvarri, Gamanjunni og Kråketinden)
3. Geologiske undersøkelser av ti nye lokaliteter og identifisering av lokaliteter hvor det kan tenkes å etablere nye GPS-punkter
4. Etablering av GPS-punkter på de nye lokalitetene
5. 12 nye lokaliteter er identifisert fra InSAR-analysen. Noen av disse har blitt befart i 2008 men de fleste må befares i løpet av 2009 og 2010.
Det er satt opp GPS-punkter på flere steder hvor man ser antydning til endring i sprekker.
Det ble fram til 2007 innmålt 10 av 13 lokaliteter. De gjenstående lokalitetene viste ikke
43 bevegelse i 2007 og har derfor blitt utelatt. De første intervallmålinger ble i 2008
gjennomført for de fire lokalitetene Dusnjarga, Ruovddasvarri, Gamanjunni og Kråketinden som ble etablert i 2007. Det ble funnet noe bevegelse i Dusnjarga, men det er likevel avgjort at målinger på alle lokalitetene bør videreføres. Det ble i 2008 gjennomført geologiske undersøkelser på ti nye lokaliteter, og det ble satt ut nye GPS-punkter på fire steder.
Figuren viser høyderelieff over NØ Troms som viser undersøkelsesstatus per 2008. Alle lokaliteter er vist med punkter. Røde prikker er identifiserte lokaliteter som ikke ennå er undersøkt. Gule prikker er lokaliteter som er undersøkt. Oransjefirkanter er lokaliteter med GPS-punkter og grønne trekanter er ny identifiserte lokaliteter fra InSAR.
3.5 Nordnesfjellet spesielt
Av kjente fjellskredområder i Troms er Nordnesfjellet det som har vakt mest
oppmerksomhet da en tsunami på rundt 45 meter vil kunne ramme blant annet Lyngseidet sentrum kun få minutter etter et fjellskred. Dette er en hendelse som kan oppstå hvis både ytre og indre Nordnes løsner og faller samtidig. Se bilde under for nærmere informasjon.
44
Bildet viser de to scenariene som knytter seg til Nordnes i Kåfjord. Det lilla feltet viser scenariet hvor en mindre del faller ut, mens det røde partiet er scenario 2 hvor også Indre Nordnes faller ut.
Figur 8: Slik vil Lyngseidet bli dekket av en 45 meter høy bølge om det verst tenkelige scenariet slår til. Den store bygningen midt i bildet er helsehuset på Lyngseidet.
8-16 mill m3
45 Den delen som det er målt størst bevegelse i ved Nordnes er Ytre Nordnes. Denne delen alene utgjør mellom 12-22 millioner m³. Indre Nordnes har enkelte områder med bevegelse, men i noe lavere grad enn Ytre Nordnes, dvs. med noen få millimeter pr år, men har et estimert maksimumsvolum på mellom 10-15 millioner m³.
Dette bildet er av Jettan.
Nordnesfjellet og Indre Nordnes blir i dag holdt under oppsyn ved hjelp av flere GPS-punkter, tre lasere, en rekke tiltmetere (vinkelmålere) og crackmetere (strekkstag mellom sprekker).
Nordnesfjellet er det eneste av de målte fjellene som viser entydig bevegelse på mellom 2 til 5 cm per år. (NGU-rapport, ROS Fjellskred i Troms, 2007).
Oversikt over de ustabile områdene ved Nordnes og Kåfjord. GPS-målinger er utført ved lokaliteter med navn på kartet, Nordnes 1 og 2, Indre Nordnes, Kåfjord 1 og Kåfjord 2.
46 Et fjellskred ved Nordnes vil ikke direkte treffe bebyggelse, men vil ramme en viktig
veistrekning (E6) og som nevnt danne en tsunami som vil treffe Lyngseidet, Råttenvik og Karnes i første rekke. Det konkluderes i rapporten fra NGU med at frost og permafrost kan ha stor innvirkning på stabiliteten i området, og at bevegelsene i fjellet ser ut til å ha sammenheng med temperatur.
3.6 Kvikkleireskred
Kvikkleire er marint avsatt leire med høyt vanninnhold som kan kollapse ved påkjenninger.
Skred kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest vi mennesker som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for skred. Økt belastning
(oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av
skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt.
Skred i kvikkleire vil som oftest skje hurtig, uten forvarsel, og skredene kan bli svært omfattende. (www.dsb.no skred 26.06.09)
Figur 9: Bildet er fra Målselv med sykehjemmet øverst til høyre i bildet. Det er nå utført elveforebygging i dette området
47 Nasjonalt har Norge hatt mange Leirras og Kvikkleiras. Vi kan nevne Kattmarka i Namsos i mars 2009 og Lyngen september 2010, mens det største kvikkleirraset Norge har hatt er Rissaskredet i 1978. I Troms er det største leirraset fra Sokkelvika i Nordreisa i 1959, da startet raset i havet, men forplantet seg til land. Raset tok med seg flere hus og ni mennesker mistet livet i raset.
Figur 10: Bildet er tatt kort tid etter Kvikkleireskredet i Lyngen hadde gått (2010). Det gule huset til venstre i bildet forsvant også i løpet av noen timer.
Når utrast kvikkleire kommer til ro vil den etter hvert danne en tettere struktur som gjør at den blir mye fastere. Slik leire kan aldri mer bli kvikk. Det er viktig å være klar over at kvikkleire i urørt tilstand ikke er en skummel, flytende eller halvflytende masse som ligger inne i bakken og bare venter på en åpning å flyte ut gjennom. Kvikkleira kan i
utgangspunktet være like fast som vanlig leire, og kan tåle adskillig belastning (hus, veier, etc.) hvis den behandles forsiktig. Det er først i det øyeblikk den overbelastes og strukturen bryter sammen at den blir flytende. (Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel.
30.06.09 http://www.ngu.no/upload/Geofarer/Skred/Leirskred/Om%20leirskred.pdf )
Troms har store forekomster av leire som andre deler av Norge fra landstigning etter siste istid. Da kom marin leire over havnivå som følge av landstigningen. Troms fylke som helhet er på nåværende tidspunkt ikke kartlagt, men deler av Målselv, Bardu, Balsfjord og Sørreisa er kartlagt og satt som i faresone for leirskred i følge www.skrednett.no pr 29.06.09.
