Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 for renset prosessvann fra slakteskip «Norwegian Gannet»

(1)

Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11

for renset prosessvann

fra slakteskip «Norwegian Gannet»

(2)

(3)

SAMMENDRAG

Hav Line AS søker Miljødirektoratet om utslippstillatelse etter forurensingslovens § 11 for renset prosessvann fra slakteskipet Norwegian Gannet. Søknaden omfatter utslipp av renset prosessavløpsvann som inkluderer vann knyttet til rengjøring av utstyr og installasjoner om bord og i land.

• Slakting foregår om bord ved det aktuelle oppdrettsanlegget langs kysten av Norge

• Norwegian Gannet har kapasitet på slakting av 1.000 tonn fisk på hver tur

• Levering av fisk til pakking og videre transport skal skje i Hirtshals i Danmark

• Utslipp av renset prosessavløpsvann skjer i åpent hav på retur til Norge

• Utslipp av renset vann skjer da i løpet av 5-6 timer på hver tur på en 200 km strekning i åpen sjø

• Gjennomsnittlig tidsmessig kapasitet er 2,5 turer ukentlig

• Maksimal kapasitet blir da 130.000 tonn slaktet fisk årlig

• Utslippsberegningene i søknaden er usikre og må følges opp med målinger

Slaktebåten Line AS sin «Norwegian Gannet» er den første båt som både bløgger, sløyer og frakter fisk hurtig og direkte ut i markedet. Den er blant de største lakseslakteriene i verden med sin kapasitet til å slakte nærmere 10 % av norsk lakseproduksjon, og skipet er i Guinnes rekordbok for sin energieffektive hybrid-teknologi.

«Norwegian Gannet» medfører ikke noe samlet nytt utslipp, men vil flytte utslipp fra landbaserte slakterier langs kysten til åpent hav med utslipp ved 15-18 knops fart i åpen sjø med vind, bølger og havstrømmer, langt fra land. Samlet sett er utslippene ventet å ha ubetydelig konsekvens (0) for naturmiljø og naturressurser der utslippet skjer.

Tema Verdi

Liten Middels Stor

Virkning

Stor neg. Middels Liten / ingen Middels Stor pos.

Konsekvens

Verneinteresser ------



------------

 Ubetydelig (0)

Særlig verdifulle områder

------



------------

 Ubetydelig (0)

Fiskebestander ------



------------

 Ubetydelig (0)

Samlet vurdering --- ---



------------

 Ubetydelig (0)

Tiltaket ventes dessuten å ha positive virkninger på samfunnsinteresser, som redusert land-transport tilsvarende 4.550 trailerturer årlig med isoporkasser til slakteri samt 6.500 trailerlass med slaktet fisk til Europa.

Tiltaket vil også ha vesentlig lavere energibruk og redusert CO2 utslipp per kg slaktet fisk, samt bedret fiskevelferd og redusert risiko for rømming av oppdrettsfisken ved håndtering mellom merd og slakteri.

Halvering av tiden fra merd til marked, med direkte nedkjøling til -0,5 ^°C sikrer dessuten bedre kvalitet på det endelige produktet.

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING ... - 5 -

1.1 Søker Hav Line AS... - 5 -

1.2 Søkers kontaktpersoner ... - 5 -

1.3 Søkers formelle adresse ... - 5 -

1.4 Begrunnelse for tiltaket ... - 5 -

1.5 Geografisk plassering av tiltaket ... - 5 -

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET ... - 6 -

2.1 Type virksomhet ... - 6 -

2.2 Spesifikasjoner «Norwegian Gannet» slaktebåt ... - 6 -

2.3 Slakteprosess «Norwegian Gannet» slaktebåt ... - 6 -

2.4 Godkjent metode for desinfeksjon... - 7 -

2.5 Behandling av avløp / utslipp ... - 8 -

2.6 Håndtering av oppsamlet tørrstoff ... - 12 -

2.7 Ballastvann ... - 12 -

2.8 Vaskevann ... - 12 -

2.9 Miljøvennlig framdrift CO2 regnskap ... - 13 -

2.10 Produktkvalitet ... - 13 -

2.11 Planlagt produksjonsvolum og omsøkt utslipp ... - 14 -

2.12 Usikkerheter i beregningene ... - 14 -

3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... - 15 -

3.1 Om utslipp fra slakterier ... - 15 -

3.2 Forskrift om konsekvensutredninger ... - 16 -

3.3 Naturverdier og virkning ... - 17 -

3.4 Forholdet til naturmangfoldloven ... - 20 -

3.5 Samfunnsinteresser ... - 21 -

3.6 Samlet konsekvensvurdering ... - 22 -

4 AVBØTENDE TILTAK ... - 23 -

4.1 Fortynning ... - 23 -

4.2 Øvrige tiltak ... - 23 -

5 ALTERNATIVER... - 23 -

6 FORSLAG TIL HØRINGSINSTANSER ... - 23 -

7 REFERANSER ... - 24 -

8 VEDLEGG: Prosedyrer og sjekklister renseanlegg ... - 25 -

8.1 Sjekkliste daglig drift ... - 25 -

8.2 Måleprogram rensestasjonen ... - 26 -

8.3 Daglig kontroll av drift ... - 27 -

8.4 Prøvetaking renseanlegg ... - 28 -

9 VEDLEGG: Miljørisikoanalyse renseanlegg ... - 29 -

(5)

1 INNLEDNING

1.1 Søker Hav Line AS

Hav Line Gruppen AS ble registrert 31. mai 2013 av Haugland Gruppen AS og Trient AS, som hver eier 50 %. Dette er sentrale aktører innen både oppdrett og slakteri i Hordaland.

1.2 Søkers kontaktpersoner Carl-Erik Arnesen,

Mobil.: 958 26 782

E-post: Carl-Erik@havline.no 1.3 Søkers formelle adresse Hav Line Gruppen AS,

Thormøhlensgate 41E, 5006 Bergen

Org nr. 912 154 149

1.4 Begrunnelse for tiltaket

Det har siden 2010 vært bygget et fåtall bløggebåter i Norge, som henter fisken fra oppdrettslokalitetene, bløgger dem og frakter dem til slakterier på land. «Norwegian Gannet» er den første som også sløyer fisken og frakter den direkte til markedet. Dette gir en god gevinst både tidsmessig og kvalitetsmessig i forhold til bløggebåter, og ikke minst også vesentlig bedring av fiskevelferd sammenlignet med vanlig brønnbåthenting av fisk til slakterier.

1.5 Geografisk plassering av tiltaket

Slakteskipet «Norwegian Gannet» skal operere ved oppdrettsanlegg langs Vestlandskysten og vil frakte den slaktede fisken til mottaksanlegg i Hirtshals helt nord i Danmark. Renset prosessvann vil bli sluppet til sjø under fart i åpent hav på grensen mellom Danmark og Norge på returen etter leveranse i Danmark.

(6)

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET

2.1 Type virksomhet

NACE-kode og bransje: 10.209 – Foredling og konservering av fisk og fiskevarer ellers

NOSE-kode: 105.03.26 – Foredling av fisk

Kategori etter forurensings- forskriften §36 vedlegg1:

6.4b-i Behandling og foredling med sikte på framstilling av næringsmiddel av animalske råstoff (bortsett fra kun melk), med en kapasitet til produksjon av ferdige produkt på over 75 tonn per dag

2.2 Spesifikasjoner «Norwegian Gannet» slaktebåt

Lengde 94,0 m

Bredde 18,0 m

Dybde 7,5 m

Tonnasje Ca. 4.000 tonn

Antall dekk 7 dekk

Mannskap 54 personer

Areal fabrikkdekk Ca. 500 m²

Antall RSV-tanker 10 stk.

Volum RSV-tanker 1.950 m³

Temperatur RSV-tanker -1 til 0 °C Pumpekapasitet lasting 2.000 m³ / time Pumpekapasitet lossing 100 tonn / time Antall elektriske bedøvere 8 stk.

Antall sløyemaskiner 14 stk.

Kapasitet per sløyemaskin 25 fisk / min Samlet sløyekapasitet 21.000 fisk / time

2.3 Slakteprosess «Norwegian Gannet» slaktebåt

Slaktebåten «Norwegian Gannet» vil legge til ved oppdrettsanlegg langs kysten, og har en kapasitet til å slakte 1.000 tonn fisk innenfor 11 timer.

Fisken pumpes om bord direkte fra merd og om bord gjennom en 500 mm slange, der pumpekapasitet er 2.000 m³/time. Vannet går gjennom et lusefilter på 0,15 mm før det slippes tilbake på lokaliteten.

Fisken blir deretter bedøvet og bløgget, og blodet renner ned i tanker «kategori 3». Her kan operatører hente ut fisk som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene. Fisken går så videre i prosessen og blør ut i sjøvann. Utblødningsvannet blir filtrert, tørrstoffet går til «kategori 3» mens vannet går til

«prosessvann tank».

Fisken blir deretter sløyd, og alt sloet går i «kategori 3» tank, mens prosessvannet går til «prosessvann tank».

(7)

Båten er utstyrt med følgende tanker:

Ved ankomst terminalen i Hirtshals (figur 1 neste side), vil fisken bli pumpet inn i terminalen, og alt vannet blir pumpet tilbake i båten gjennom lukket krets. Alt vaskevannet i terminalen samles også opp og føres tilbake til båtens prosessvann-tanker for seinere rensing. Etter at båten har forlatt anlegget, samles vaskevann fra terminalen i buffertank for siden å bli pumpet til båtens tanker ved neste anløp.

Figur 1. Mottaksterminalen i Hirtshals ligger like ved Color-Lines terminal, og anlegget ble startet opp i uke 34 i 2017 (bildet over).

Bildene til høyre er av råbygget, som var så godt som ferdig medio mars 2018. I dag er etablering av de innvendige installasjonene også snart fullført

2.4 Godkjent metode for desinfeksjon

Veterinærinstituttet har i brev av 10. juni 2002 godkjent metode for desinfeksjon av avløpsvann fra slakterier og tilvirkningsanlegg for ferskvannsfisk, i henhold til § 8 i Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet (fra 1997). Det gjelder filtrering av avløpsvann og tilsats av minst 150 mg/l oksidant, som holdes minst 5 minutter, hvoretter restoksidantkonsentrasjon skal være høyere enn 8 mg/l målt som fritt klor. Ved oppstart skal det søkes Veterinærinstituttet om godkjenning av det tekniske utstyret etter samme forskrift.

Type tank Antall Volum Brukes til

RSW tanker 10 1.950 m³ Oppbevaring av fisk i kaldt vann for transport Teknisk sjøvann 2 262 m³ Bløderør reint, til spyling av fisk og til klorering

Teknisk ferskvann 2 183 m³

Ensilasjetanker kategori 3 2 86 m³ Slo og filtrert blodvann

Ensilasjetanker kategori 2 3 114 m³ Tørrstoff fra filtere, dødfisk etc.

Skittent prosessvann 4 303 m³ Prosessvann som skal renses og slippes ut

(8)

2.5 Behandling av avløp / utslipp

I det følgende er beskrevet «Downstream» -prosessen for rensing, som også er omtalt i vedlagte flytdiagram, der alle funksjoner er data-styrte. Prosessvann blir filtrert, ozonert og klorert før det slippes ut. Kvaliteten på utslippet måles kontinuerlig, og det er alarmer og systemer som hindrer at urent vann slippes ut. Urent vann kjøres tilbake til renseanlegget og gjennomgår ny runde der. Alt som gjelder vannbehandling og utslipp loggføres i lukket PC-system, som bare kan leses av myndigheter ved tilsyn.

Filtrering

Alt vann som har vært i kontakt med laksen blir samlet i T1 (Drain tank 1). En nivåsensor styrer pumping til filtrene 1 og 2. Pumpene styres av frekvensomformere for å sikre jevnest mulig pumping når nivået i tanken er lavt.

Det er installert to Autoline XXL trykkfiltre, med lysåpning 300 µm, og hvert av filtrene har en kapasitet på 180 m³/time. Begge de to filtrene vil dermed hver for seg ha kapasitet til å ta unna alt, slik at en kan ha vedlikehold på det ene samtidig som produksjonen går for fullt.

Nivåsensorer i filtrene tilpasser hastigheten på filtermotoren ved frekvensomformere. Filtrene 1 og 2 er utstyrt med pumpekummer under filtrene, og nivåsensorer starter og stopper pumpene P2-1, P2-2, som pumper det filtrerte vannet videre til buffertank 1 og 2 (Dirty Prosess watertank 1 – 2). Pumpene P3-1 og P3-2 pumper de frafiltrerte partiklene til ensilasjetanker, og dette er styrt av en timer i datasystemene. Under operasjon må filtrene jevnlig tilbakespyles og renses ved hjelp av små mengder høytrykksvann med 6 bar. Dette utløses fra kraner som automatisk åpnes og lukkes, og spylevannet føres til Drain Tank 1.

Filtrert stoff føres til kategori 2 tank for levering.

Desinfeksjonsprosess med ozon

Etter filtrering vil prosessvannet bli ozonert. Ozon er vanlig brukt både til desinfeksjon av inntaksvann til landbasert oppdrett (settefisk), for vannbehandling i resirkuleringsanlegg og for behandling av avløpsvann særlig fra slakterier. Ved lakseslakterier benyttes ozon til rengjøring av både blødetanker, oppbevaringstanker og annet utstyr av rustfritt stål. Virksom konsentrasjon er 0,5 mg/l med virketid i 2 timer, og erfaringene er at høyt innhold av organisk materiale reduserer desinfeksjons-virkningen av ozon betydelig.

Ozon er et naturlig, men ustabilt molekyl som består av tre oksygenatomer O3. Ozon dannes naturlig fra oksygen O2 ved elektriske utladninger, og den karakteristiske lukten kjennes i forbindelse med tordenvær. Ozon forekommer ellers oppe i stratosfæren, i høyder på mellom 10 og 50 km ligger

«ozonlaget», der det er noe høyere konsentrasjoner. Dette laget er viktig fordi det absorberer UV- stråling, som ellers ville gjort jorden ubeboelig for alt liv.

Ozon er reaktivt og det brukes som blekemiddel, desinfeksjonsmiddel og også til rensing av vann ved at det både bryter ned og feller ut ulike stoffer. Reduksjonen av ozon til O2 og H2O går raskere når det er partikulært organisk/-uorganisk materiale tilstede. Ozon i sjøvann danner bromater, som sammen med andre forbindelser er giftige for fisk og som er dokumentert kreftfremkallende for forsøksdyr (Sørensen mfl 2002).

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS gjorde i 2001 en gjennomgang av alle aktuelle smittestoff og parasitter i oppdrett, med aktuelle desinfeksjonsmetoder og doseringer (Østergård & Midtlyng 2001).

(9)

Videre foreligger det oppdatert informasjon om de ulike smittestoff på Veterinærinstituttets hjemmeside (www.vetinst.no).

Generelt vil alle de vanlige fiskepatogene mikroorganismer inaktiveres raskt av ozon i konsentrasjons- området 0,1-0,2 mg/l. I det norske dosekravet for godkjennelse for anvendelse av ozon til desinfisering av inntaksvann, er det tatt høyde for at diverse organiske og uorganiske forbindelser forbruker ozon – det er derfor forlangt en rest-ozonkonsentrasjon på 0.1 mg/l etter 3 minutters kontakttid (Østergård &

Midtlyng 2001).

Desinfeksjonsprosess med klor

Vanligvis startes og stoppes desinfeksjonsprosessen ved nivåsensorer i buffertanken, og for

«Norwegian Gannet» starter prosessen også først i det fartøyet forlater prosessanlegget i Hirtshals på vei mot åpent hav tilbake til Norge.

I det desinfeksjonsprosessene starter opp, begynner sjøvannspumpene P5-1 og P5-2 å pumpe rent sjøvann gjennom elektrolysecellene (e-cellene). En hovedstrømsensor (F2) måler vannmengden, og pumpene er styrt av frekvensomformere slik at de leverer fastsatt mengde i PLC, vanligvis 5 m³/time per løkke med fire e-celler. Det er to slike løkker, som da har en kapasitet på 10 m³/time. Denne klor- vann-mengden kan behandle 45-55 m³/time med forurenset vann.

Hvis vannstrømmen faller under angitt minimumsnivå, kutter PLC-styringen tilførslene av nytt avfallsvann for å forhindre overopp- heting av e-cellene.

Vanligvis vil en e-celle kunne produsere klorert vann for desinfeksjon av 6,5 m³ prosessvann per time. Dette avhenger også mye av mengden organisk materiale i prosessvannet, og kontinuerlig måling av rest-klor i vannet sikrer at en ikke kommer under angitt minimum nivå på 8 mg/l og dermed sikrer god effekt.

Rest-klor måles etter anbefalt oppholdstid i tilbakeholdelsesrørene, og frekvensomformere regulerer pumpene som mater inn prosessvannet for å justere dette.

Figur 2. Elektrolyse celler for produksjon av klorert vann (e-celler). «Norwegian Gannet» vil ha to løkker med e-celler, hver med fire e-celler og vannstrøm sensorer for å sikre adekvat vannstrøm og oppholdstid for prosessvannet.

Adekvat gjennomstrømming måles i hver løkke av e-celler av sensorene F5 – F6, og systemet gir da e- cellene likestrøm med omtrent 400 A med spenning på mellom 12,5 og 13,5 V til hver e-celle slik at produksjonen av klorert vann for desinfeksjon starter.

(10)

Så starter pumpene P4-1 og P4-2 å frakte det filtrerte forurensete vannet gjennom tilbake- holdelsesrørene (figur 3), der en sensor F2 måler kontinuerlig vannstrøm og frekvensomformere sikrer at pumpene holder et adekvat nivå satt i PLC.

Foran tilbakeholdelsesrørene er det montert en statisk mikser, som sørger for at det doserte klor- vannet blandes helt og jevnt inn i det forurensete vannet. Dette opprettholdes gjennom hele prosessen gjennom tilbakeholdelsesrørene ved en turbulens flyt med minimum 0,2 m/s i disse rørene (figur 3).

Figur 3. Seriemonterte tilbakeholdelsesrør for å sikre jevn og god desinfeksjon. Oppe til venstre er den statiske blandere ved starten på tilbakeholdelses røret. Klorert vann blir dosert inn før den statiske mikseren fra toppen.

En pH-sensor måler surheten kontinuerlig i det klor-blandete prosessvannet. Små mengder saltsyre og maursyre blir dosert inn ved pumpe P6 for å holde surheten mellom pH 6,5 og pH 7. Dette er intervallet der klor-vannet oksiderer mest effektivt med hensyn på desinfeksjon.

En liten delstrøm av prosessvannet hentes ut av tilbakeholdelsesrørene for å måle nivå av restklor kontinuerlig. Dette skjer ved klor-sensor CH-1, og hvis nivået kommer under angitt minimum på 8 mg/l, så går en alarm som angir at en det skal foretas en test av rest-klor ved manuell måling.

Alle typene sensorer som opererer i forurenset vann med mye fett og proteiner, som i avfallsvann fra slakterier, trenger jevnlig renhold for å operere skikkelig. Automatisk høytrykksspylesystem kan installeres, men manuelt renhold er uansett nødvendig for alle sensorene. For å kontrollere målesystemet for rest-klor, skal det tas daglige prøver for manuell testing av rest-klor.

Hele renseprosessen er skjematisk illustrert i figur 4 på neste side.

(11)

Figur 4. Flyt-diagram for renseprosess omtalt i teksten foran

(12)

2.6 Håndtering av oppsamlet tørrstoff

Fiskeslo og frafiltrert stoff fra både blødevann og prosessvann av ulikt slag, blir ført til tette tanker av to typer:

• kategori 2 - tank, som samler opp tørrstoff fra filtre, dødfisk etc., som skal prosesseres og gå til dyrefôr eller teknisk bruk.

• kategori 3- tank, som samler opp slo og filtrert blodvann. Herfra kan utvinnes fiskeoljer, fiskemel og proteinkonsentrat til menneske-, dyre- eller fiskefôr.

Innholdet av disse tankene har et tørrstoffinnhold på opp mot 50%, og dette blir levert i land til anlegg som skal behandle dette videre. Av dette blir i prinsippet alt gjenvunnet til enten oljer eller mel, der 20

% er rent proteinkonsentrat (figur 5).

Figur 5. Illustrasjonsfoto for å vise hva som er sluttproduktene ved videre behandling av tørrstoffet som leveres fra slakteprosessene om bord i «Norwegian Gannet»

2.7 Ballastvann

Ballastvann skal renses i henhold til IMO konvensjon der kravene er

• Utslippet av indikatorbakterier skal ikke overstige følgende konsentrasjoner:

• Vibrio cholerae O1 og O139 (toksigene kolerabakterier): mindre enn 1 kolonidannende enhet (kde) pr. 100 milliliter eller mindre enn 1 kde pr. 1 gram (våtvekt)

• Escherichia coli (E. coli; tarmbakterie): mindre enn 250 kde pr. 100 milliliter

• Intestinale enterokokker (tarmbakterier): mindre enn 100 kde pr. 100 milliliter.

2.8 Vaskevann

Vaskevann fra rengjøring av utstyr ombord i båten går til prosessvann tankene, og blir da renset med filtrering, ozonering og klorering som beskrevet foran, ved neste gangs kjøring av rensesystemet.

Fartøyet vil søke å ta i bruk mest mulig miljøvennlige vaskemidler.

(13)

2.9 Miljøvennlig framdrift CO2 regnskap

«Norwegian Gannet» er bygget med «hybrid-framdrift», og motorkonseptet «Wärtsilä 31» har fått plass i Guinnes rekord bok som den mest energieefektive:

• en firektakts diesel-hovedmaskin med 6.100 kW med lavt forbruk og også utslipp

• to elektriske hjelpemaskiner hver på 1.580 kW

• batteripakke på 250 kW/time

Batteriet kan drive båt og mate prosessanlegget med energi, men selvfølgelig med begrenset effekt sammenlignet med dieselmotoren. Batteriet har også en «take me home» funksjon som gjør at man ved hjelp av hjelpemotor kan kjøre båten med redusert effekt. Batteriet har også mulighet for «peak- saving», ved at batteriet leverer overskytende effekt mens dieselmotoren ligger med optimal belastning. Batteriene lades når effektbehovet er lavere.

Batteriet hjelper også til når man ligger på landstrøm, ved at de gir den ekstra effekten som trengs for å starte maskiner etc., slik at en slipper å starte hjelpemotorer så snart man ellers ville hatt behov for det.

Når effektbehovet er lavere enn kapasiteten på landstrømanlegget, så lader batteriet og er klar til å gi

«det lille ekstra» i de sekundene som trengs for å starte en pumpe eller kompressor. Batterier er særlig effektive ved at de kan respondere og levere høyt moment umiddelbart ved behov.

2.10 Produktkvalitet

Fisken blir pumpet skånsomt fra merden, direkte om bord, der de blir bedøvet og bløgget direkte.

Dette hindrer både håndterings- og transportstress på fisken, som igjen kan påvirke fiskens kvalitet.

Fisken blir slaktet direkte og nedkjølt til -0,5^oC om bord med en gang. Dette gir økt holdbarhet, samtidig som en halvering av transporttiden til markedet gir vesentlig bedre holdbarhet på produktet (figur 6)

I forhold til vanlig prosess, der brønnbåter henter levende fisk fra anleggene, som gjerne settes i ventemerder ved slakteriene, gir Hav Line konseptet en vesentlig reduksjon i stress på fisken før slakting. Sammen med at fisken blir direkte nedkjølt til -0,5^oC om bord, gir dette konseptet vesentlig lenger holdbarhet på produktet i markedet.

Figur 6. Skjematisk oppsett på tidsbruk ved vanlig landbasert slakting (øverst) og samme prosess med slakting om bord på «Norwegian Gannet» (nederst).

(14)

2.11 Planlagt produksjonsvolum og omsøkt utslipp

De omtalte kapasiteter er maksimalkapasiteter både med hensyn til slaktevolum og antall turer årlig.

Båtens tre første års-sykluser er planlagt etter denne oversikten, hvilket ikke er så mye mer enn svært mange andre slakterier på land:

Periode Tonn sløyd fisk

01.10.2018-30.09.2019 47.900 01.10.2019-30.09.2020 78.138 01.10.2020-30.09.2021 86.450

«Norwegian Gannet» har en maksimal kapasitet på slakting av 1.000 tonn fisk per tur. Det gir en produksjon på maksimalt 860 tonn sløyd fisk per tur når en regner at slo og blod utgjør 14 % av rund vekt.

Det søkes om utslipp av renset prosessvann per tur med maksimal produksjon tilsvarende slike utslipp:

Utslippskomponent Maks utslipp / tur 860 tonn prod

Fosfor 81 kg

Nitrogen 920 kg

Fett 485 kg

Totalsuspendert stoff TSS 6 310 kg

Det vil bli etablert automatisk mengde- / tidsproporsjonal prøvetaker på avløpet, slik at hver rensesyklus kan dokumenteres både med konsentrasjoner av aktuelle stoff i utslippet, samt sluppet vannmengde og dermed også samlet mengde utslipp av aktuelle stoff. Det vil da også være naturlig å måle på alle de omtalte parametere, samt restklor og totalt organisk karbon (TOC) sluppet ut.

EU sitt IED-direktiv krever at bedriftene som omfattes av dette skal benytte best tilgjengelig teknologi, og det er fra EU ventet å komme nye retningslinjer med nye krav til utslipp for denne type bedrifter i løpet av kort tid. Et godt måleprogram for avløpet vil da være en forutsetning i den videre diskusjon for hva som er «best tilgjengelig teknologi» i dette aktuelle tilfellet.

Årlig utslipp vil være vanskelig å beregne, men med maksimal kapasitet på 130 turer à 1.000 tonn slaktet fisk, som tilsvarer 111.800 tonn produksjon, blir det disse utslippstallene. Her er også vist hva en planlegger for perioden 01.10.2020-30.09.2021 med 77 % av maks kapasitetsutnyttelse på fartøyet:

Utslippskomponent Planlagt utslipp 2020 86.450 tonn prod

Maks utslipp / år 111.800 tonn prod

Fosfor 8 142 kg 10 530 kg

Nitrogen 92 481 kg 119 600 kg

Fett 48 754 kg 63 050 kg

Totalsuspendert stoff TSS 634 302 kg 820 300 kg

2.12 Usikkerheter i beregningene

Alle ovenstående beregninger er svært usikre, fordi utslipp fra «Norwegian Gannet» ikke uten videre kan sammenlignes med tilsvarende utslipp fra slakterier på land. Alle avfallsstoffer om bord samles opp i tette tanker, og renseanlegget kjøres jevn i løpet av en 5-6 timers syklus på hver tur omtrent hver tredje dag. Det foreslås derfor at utslippene måles over en evalueringsperiode før endelige rammer settes, gjerne i forbindelse med kommende nye krav fra EU for slik aktivitet.

(15)

3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

3.1 Om utslipp fra slakterier

Utslippene fra «Norwegian Gannet» vil skje under fart i åpent hav, med vind, bølger og havstrømmer som fortynner utslippet umiddelbart. Kravene for utslipp fra slakterier av de ulike stoffer er gitt for faste punkt til resipienter uten tilsvarende vannutskifting. Utslippstillatelser for landbaserte slakteri har typiske krav til utslipp med maksimal utslippsgrense, her fra vilkårene til Viking Fjord i Kvinnherad datert 21. mai 2013:

• Fett maks 100 mg/l

• Biologisk oksygenforbruk BOF5 maks 900 mg/l

• Suspendert stoff maks 400 mg/l

• pH skal være mellom 5,5 og 9,0 og temperaturen under 50 ^oC

Det skal også måles fosfor- og nitrogeninnhold seks ganger årlig, samt registrere vannbruk.

Rensekrav er filter med 300 µm lysåpning eller mindre.

Utslippstillatelsen for Bremnes Fryseri AS sitt anlegg i Bømlo, fra 30. september 2014, har fått inn både gjennomsnittsverdier og maksimumsverdier også for næringsstoffer, samt også krav til utslippsmengde per døgn. Også for dette anlegget gjelder det prøvetaking seks ganger årlig. Vilkårene er satt slik av Fylkesmannen i Hordaland:

Begge disse to anleggene har en kapasitet til å produsere 75 tonn daglig. «Norwegian Gannet» er bygget med en kapasitet til å slakte 1.000 tonn fisk innenfor 11 timer, og er per dato verdens største fiskeslakteri. Med full produksjon vil utslippsmengdene da være vesentlig større enn for de to omtalte

«store» landbaserte slakteriene. En gjennomgang av en rekke utslippstillatelser for eksisterende slakterier, viser at det i liten grad foreligger entydige fakta knyttet til størrelse på de spesifikke utslipp av ulike stoff per tonn produsert fisk. Noen nyere tillatelser opererer med tall, men disse viser stor variasjon fordi benevningene ikke er samsvarende. Noen er midlet over år mens noen er midlet over døgn. Dette skyldes også at de ulike bedriftene hevder å kunne oppnå ulike resultat med hensyn til sine utslipp, noe som dokumenteres ved minst seks døgnblandeprøver årlig fra hvert anlegg. De fleste av de noe eldre utslippstillatelsene er faktisk åpne med hensyn til utslippenes omfang, og en har gitt bedriftene et par år på å dokumentere hva de kan oppnå av rensing på sine utslipp (overingeniør Henriette Ludvigsen. Miljøvern- og klimaavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland).

Utslipp fra «Norwegian Gannet»

I samråd med Henriette Ludvigsen er det ved beregning av omsøkt maksimalutslipp per tur for

«Norwegian Gannet», regnet om fra maksimal produksjon på 75 tonn/døgn for Bremnes Fryseri AS (se tabell over) til 860 tonn/døgn for en maksimal tur for «Norwegian Gannet».

(16)

Det beskrevne rensesystemet om bord på «Norwegian Gannet» har en kapasitet på 50 m³ prosessvann/time, og med en kapasitet for lagring av skittent prosessvann på vel 300 m³, kan rensesystemet ta unna hele det opplagrete volumet av skittent vann på noe over 6 timer. Det tilkommer også 20 % vann fra klor-produksjonssystemet, slik at maksimalt utslipp fra fulle prosessvanntanker på 300 m³ til sammen blir 360 m³. Med en operasjonsfart på «Norwegian Gannet» på 18 knop (33 km/t eller 9 m/s), blir det rensete vannet da sluppet ut i åpne havområder på en strekning tilsvarende 200 km. Det tilsvarer et utslipp av renset vann på 1,8 m³/km strekning, eller 1,8 l/m.

Av de stoffer som det er knyttet grenseverdier til, både næringssalter og fettstoffer, anses utslippene av disse å være lite konfliktfylte i åpent hav med vind, bølger og havstrømmer. Utslippet er desinfisert og medfører ikke fare for smitte til omgivelsene. Tilførsler av organisk stoff og næringssalter til den næringsfattige kyststrømmen vil ikke være målbart selv like bak fartøyet. Dessuten gjelder dette utslipp som flyttes til en vesentlig større og bedre resipient, siden det erstatter utslipp fra nåværende landbaserte slakterier med utslipp til mer sårbare fjordområder langs kysten.

Det er desinfeksjonsstoffene ozon og klor-forbindelser som har potensiale for negativ miljøvirkning på økosystemene. Disse er det ikke stilt krav til av miljømyndighetene for landbaserte slakterier, mens Veterinærinstituttet og mattilsynet har satt krav til restkonsentrasjon i behandlingsvannet på grunn av at prosessene skal ha den ønskete desinfiserende virkning.

For ozon er kravet et nivå på 0,1 mg/l nivå rest-ozon etter 3 minutter, og både ozon men ikke minst også de aktive bromforbindelsene som dannes ved ozonering av sjøvann, kan være akutt giftig for vannlevende dyr. Det er vist at konsentrasjoner på 9 µg/l ozon kan være akutt dødelig for regnbueørret, og at LC50 doser er på under 1 µg/l for flere organismer. Litteraturen for dette er gjennomgått i Sørensen mfl (2002). Ozon bindes og brytes ned i avløpsvann med høyt innhold av organiske stoffer, og det er kombinasjonen av konsentrasjon og eksponeringstid som er avgjørende for eventuelle gifteffekter. Utslipp under fart av eventuelle restkonsentrasjoner av ozon til åpen sjø, vil fort bli fortynnet med mer enn 1:100.000 med bølger og vindpåvirkning. Ozon-konsentrasjonen etter fortynning blir da langt under antatt giftige doser.

For klor-forbindelser er det også betydelige mengder som medgår, med krav til at restklornivået er høyere enn 8 mg/l målt som fritt klor etter 5 minutter i prosessen. Med utslipp av inntil 360 m³ renset prosessvann, kan det til sammen være 2,9 kg restklor som slippes ut for hver fulle runde. Med relativt rask fortynning i sjø, på minst 1:100.000 nokså umiddelbart, blir også klornivået veldig lavt.

3.2 Forskrift om konsekvensutredninger

I forhold til Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2017 skal et omsøkt tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn og omfatter avfallsproduksjon og utslipp, vurderes i forhold til om det skal konsekvensutredes (§10). I vedlegg II er «slakterier (7f) listet som tiltak som skal behandles etter § 12 i nevnte forskrift. I forhold til § 12 i forskriften kan tiltakshaver be om at ansvarlig myndighet avklarer om tiltaket skal konsekvensutredes, eller selv foreta en konsekvensutredning. Hvis et tiltak antas å kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, og virkningene ikke er tilfredsstillende belyst i søknaden, skal ansvarlig myndighet kreve tilleggsutredninger etter § 27. Krav om tilleggsutredning skal sendes forslagsstilleren innen fire uker etter fristen i høringen av søknaden. I det følgende er det utarbeidet en konsekvensutredning basert på eksisterende informasjon, som har til hensikt å gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for ansvarlig myndighet.

(17)

3.3 Naturverdier og virkning

Tiltaks- og influensområde

Tiltaksområdet for utslipp fra «Norwegian Gannet» er vist i figur 7, der utslippsområdet på vel 3 timer og omtrent 100 km i Norsk farvann er vist med grønn stiplet linje. Influensområdet er omtrent av samme utbredelse på kartet, men omfatter de områder der utslippet fremdeles vil ha en konsentrasjon som kan tenkes å ha en sporbar virkning på miljøet. Skagerak er sjøområdene mellom Sverige, Norge og Danmark, og grenser i vest mot Nordsjøen. «Norwegian Gannet» skal ha sin rute til og fra Hirtshals i Danmark gjennom de vestlige deler av Skagerak og skal foreta utslipp av renset prosessvann i den ytterste norske delen av hjemturene (figur 7).

Figur 7. Retur-led for «Norwegian Gannet» fra Hirtshals tilbake mot Vestlandskysten (rød rute). På en omtrent vel 100 km lang strekning fra grensen mellom Danmark og Norge vil utslipp av renset prosessvann skje (grønn rute). Verneområder i Norge (fra Naturbase) er vist ned grønne skraveringer.

Vannmassene i overflaten i Skagerrak er en blanding av utstrømmende fra Østersjøen mellom Danmark og Sverige nord for Kattegat, som så blandes med innstrømmende vann fra Nordsjøen. Dette dreier så vestover langs sørlandskysten og utgjør starten på Den norske kyststrøm. De norske og svenske elvene i Skagerrak bidrar også til å senke saltholdigheten i kyststrømmen.

Skagerak er et av de mest intensivt utnyttede sjøområdene vi har, og siden 1970-tallet har en satt i verk en rekke forurensingsbegrensende tiltak for å bedre miljøtilstanden. Vannkvaliteten i kyststrømmen er i hovedsak god, men overgjødsling og nedslamming kan ha betydning for de kystnære områdene og i fjordene. Regjeringen utarbeidet i 2013 en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak (Stortingsmelding 37 2012-2013), der formålet er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen er derfor et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet.

(18)

Forvaltningsplanen peker ut særlig verdifulle og sårbare områder, som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og produksjonen i havområdene. Gyte- og oppvekstområder for fisk, viktige leveområder for sjøfugl og korallforekomster er typiske slike områder. Mange fiske- og fuglebestander har de seinere årene vist en bekymringsfull utvikling, og forvaltningsplanen har pekt ut 12 områder som særlig verdifulle, hvorav åtte områder ligger langs kysten og fire områder i åpent hav i Nordsjøen (figur 8). Planlagt utslippsområde for «Norwegian Gannet» vil ikke overlappe med disse områdene.

Figur 8. Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak har pekt ut 12 særlig verdifulle områder (Stortingsmelding 37 2012-2013), hermed aktuelt utslippsområde (grønt) på retur-farten fra Hirtshals til Norge (rødt).

Påvirkning på næringsinnhold

«Norwegian Gannet» vil kunne ha et maksimalt utslipp av næringssalter tilsvarende 81 kg fosfor og 920 kg nitrogen for en tur med maksimal produksjon. Kystvannet der utslippene skal skje er næringsfattige, og med et utslipp tilsvarende 1,8 liter/meter i fart, og med innblanding i propellvannet til fartøyet, blir dette utslippet fortynnet umiddelbart. Båten er 18 meter bred og kjølvannet kanskje 25 meter bredt og blandet godt kanskje 10 meter ned. Det betyr at 1,8 liter utslipp blandes umiddelbart ut i 250 m³. Utslippet fortynnes da i størrelsesorden 140.000 ganger umiddelbart.

Hvis tankene med prosessvann er helt fulle, og renseanlegget kjører fullt med tilsetting av ca 20 % kloreringsvann, tar det omtrent 6 timer å rense alt vannet og det blir et samlet maksimalt utslipp på vel 360 m³. Med gitte fortynning vil utslippet da medføre en økning av fosforkonsentrasjonen i sjøvannet på maksimalt 1,6 µg P/l.

Utslippets innhold av stoffer er imidlertid ikke lett å anslå, og er sannsynligvis estimert for høyt. Dette vil være gjenstand for måling og evaluering over tid.

(19)

Figur 9. Utbredelsesområder (blå) og gyte- områder (oransje) for viktige fiskebestander i Nordsjøen og Skagerak. Torsk (oppe til venstre), hyse (oppe til høyre), brisling (midten til venstre), sei (midten til høyre) og makrell (nede til høyre).

Alle kart fra www.imr.no

(20)

Verneinteresser

Det er ingen områder eller objekter i nærheten av farleden som er vernet i medhold av naturvernloven (nasjonalparker, naturreservat og landskapsvernområder). Direktorat for naturforvaltning (DN) startet i 2009 opp planarbeidet med utredning av 17 foreslåtte marine verneområder, og heller ikke noen av disse er i influensområdet. Verneinteresser har således «ingen» verdi og blir heller ikke berørt (figur 7).

Fiskebestander

Nordsjøen og Skagerak er viktig for mange av de store fiskebestandene i Nord-Europa. Verken brisling, torsk, hyse eller sei i Nordsjøen gyter i den aktuelle farleden for «Norwegian Gannet», mens makrell også gyter i mer landnære sjøområder fra Vest-Agder og videre nordover mot Hordaland (figur 9 fra www.imr.no). Det er ikke sannsynlig at et renset utslipp fra «Norwegian Gannet» på noen måte vil kunne påvirke disse fiskebestandene, deres egg eller deres yngel.

3.4 Forholdet til naturmangfoldloven

I naturmangfoldloven er det nedfestet forvaltningsmål for både naturtyper og arter, som sier at artene skal forekomme i livskraftige bestander i sine naturlige utbredelsesområder, at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas, og at økosystemene sine funksjoner, struktur og produktivitet blir ivaretatt så langt det er rimelig (§§ 4-5).

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget og § 9 føre-var-prinsippet

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtyper utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet (§ 8).

Kunnskapsgrunnlaget blir vurdert som «middels» når det gjelder dokumentasjon av naturverdier.

Naturmangfoldet i disse åpne havområdene er ikke kartlagt gjennom noen «vanlig»

resipientundersøkelse, slik det ville vært aktuelt for et tilsvarende landbasert anlegg.

Kunnskapsgrunnlaget når det gjelder virkning av tiltaket er imidlertid «godt». De generelle krav til utslippets kvaliteter er gitt av Veterinærinstituttet, og gjelder da for landbaserte anlegg med faste utslippspunkt i mange tilfelle også til avgrensede resipienter i sjø. Det aktuelle utslippet vil skje i åpent hav over en betydelig strekning, og vil således bli svært fortynnet i forhold til alle andre sammenlignbare forhold. Sammenstillingen av eksisterende informasjon i denne utredningen vurderes å være et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet (§ 9) kommer ikke til anvendelse etter vår vurdering.

§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning

En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I dette tilfellet vil i hovedsak påvirkninger fra slaktebåten «Norwegian Gannet»

medføre reduserte miljøvirkninger på svært mange områder, ikke bare i forhold til skjermete resipienter for alternative slakterier langs kysten, men også for både CO2 utslipp samlet, utslipp knyttet til transport på land etc. bør vurderes. Tiltaket vil i liten grad gi en økt samlet belastning på økosystemet.

Om usikkerhet ved vurdering av virkning

Det er knyttet lite usikkerhet til vurderingen av virkning og utredningen vurderes å være tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for ansvarlige myndigheter.

(21)

3.5 Samfunnsinteresser

Dette konseptet medfører en helt ny måte å slakte fisk på, og medfører en rekke direkte og indirekte fordeler.

Fiskevelferd og rømming av fisk

Dagens håndtering av levende fisk går gjennom flere trinn fra oppdrettsanlegg fram til slaktelinje på land. Dette medfører vesentlig mere stress på fisken, både ved flere gangers pumping, transport og også mellomlagring i slaktemerd ved slakteri. Fiskevelferdsmessig vil Hav Line AS sitt konsept være en vesentlig forbedring. Samtidig reduseres risiko for uhell og rømming av levende fisk betydelig med Hav Line sitt konsept der fisken pumpes bare en gang.

Kraftig redusert behov for vei-transport

Av indirekte fordeler handler mye om redusert landeveis trafikk med de virkninger det har i fastlands Norge.

Ved slakting og pakking av fisk trengs det isoporkasser. Det er en omfattende transport av slike kasser til slakteriene, og hver bil kan laste 1400 kasser à 550 gram, gir en total last på en lastebil med henger på 770 kg. Ved pakking i Danmark blir denne transporten av kasser på norske veier redusert. For hver tur med fullastet «Norwegian Gannet» tilsvarer dette 35 trailerturer med isoporkasser i Norge, og på årsbasis 4.550 trailerturer.

Politiske overordnete målsettinger tilsier at mer transport skal fra vei til sjø, og med slakting av maksimalt 130.000 tonn fisk om bord, vil tilsvarende transportbehov fjernes fra norske veier. Dette er en miljøgevinst i seg selv, og redusert risiko for uhell og trafikkulykker kommer i tillegg. For hver tur med fullastet «Norwegian Gannet» tilsvarer dette 50 trailerturer i Norge med fisk, og på årsbasis inntil 6.500 trailerturer med fisk til Europa.

Ved vanlig slakting er ikke fisken så kald, og under transport smelter da en del av isen i kassene og når smeltevannet renner ut av bilene, kan det bidra til isglatte veier vinterstid.

Når Hav Line fisken kommer til Hirtshals, er den -0,5^oC og da er det ikke behov for så mye is i kassene under videre transport til markedet i Europa, og transporten blir mer kostnadseffektiv.

Positivt CO2 – og energiregnskap

Det er foretatt en samlet vurdering av Hav Line AS sitt konsept når det gjelder samlet CO2 utslipp og energibruk vurdert i forhold til standard slakting og landeveis transport. (Walderhaug 2016), som konkluderer med at Hav Line konseptet har betydelige fortrinn ved full utnyttelse av lastekapasiteten på 1.000 tonn og 15 knops fart:

• Hav Line AS med hybridbåt gir 201 gram CO2e/kg sløyd fisk

• Konvensjonell slaktemetode gir 294 gram CO2e/kg sløyd fisk (+ 46 %).

Hav Line AS sitt konsept inkluderer tur-retur, mens konvensjonell metode tar utgangspunkt i at lastebiler i retur benyttes til andre transportformål. Retur av lastebiler er ikke inkludert i analysen.

Likevel viser resultatet at i Hav Line konseptet er fordelaktig både i forhold til utslipp av klimagassutslipp og lavere energiforbruk.

(22)

Totalt klimagassutslipp (gram CO2e) per kg sløyd fisk for alle operasjoner (fra Walderhaug 2016).

Metode Brønnbåt Slakteri Isprod. Kasser Kjøling Lastebil Ferge Totalt

Konvensjonell 82 7 1 83 22 85 14 294

Hav Line AS 159 0 1 41 0 0 0 201

Totalt energiforbruk (kWh per kg sløyd fisk) for alle operasjoner (fra Walderhaug 2016).

Metode Brønnbåt Slakteri Isprod. Kasser Kjøling Lastebil Ferge Totalt

Konvensjonell 0,309 0,137 0,019 0,274 0,078 0,318 0,052 1,185

Hav Line AS 0,489 0 0,019 0,137 0 0 0 0,645

3.6 Samlet konsekvensvurdering

Utslippet fra slaktebåten «Norwegian Gannet» vil ha marginale virkninger på naturmiljø og naturressurser i Skagerak og Nordsjøen.

Tema Verdi

Liten Middels Stor

Virkning

Stor neg. Middels Liten / ingen Middels Stor pos. Konsekvens

Verneinteresser ------



------------

 Ubetydelig (0)

Særlig verdifulle områder

------



------------

 Ubetydelig (0)

Fiskebestander ------



------------

 Ubetydelig (0)

Samlet vurdering --- ---



------------

 Ubetydelig (0)

Tiltaket ventes dessuten å ha positive virkninger på samfunnsinteresser, som redusert land-transport tilsvarende 4.550 trailerturer årlig med isoporkasser til slakteri samt 6.500 trailerlass med slaktet fisk til Europa.

Tiltaket vil også ha vesentlig lavere energibruk og redusert CO2 utslipp per kg slaktet fisk, samt bedret fiskevelferd og redusert risiko for rømming av oppdrettsfisken ved håndtering.

Halvering av tiden fra merd til marked, med direkte nedkjøling til -0,5 °C sikrer dessuten bedre kvalitet på det endelige produktet.

(23)

4 AVBØTENDE TILTAK

4.1 Fortynning

Utslippet kan slippes til propellvannet, og vil dermed bli så raskt fortynnet at utslippene ikke vil være målbare rett bak båten. Båten vil holde en fart på opp mot 8-9 m/s, og med utslipp av renset prosessvann på 25-30 l/s vil det skje en umiddelbar fortynning på mer enn 1 til 1.000 dersom hver liter utslipp blandes med en m³ sjøvann. Sannsynligvis er den umiddelbare fortynningen vesentlig større.

4.2 Øvrige tiltak

Det er benyttet siste krav til renseteknologi ved rensing av prosessavløpsvannet fra slakteprosessene om bord i «Norwegian Gannet». Også prosessvann fra håndtering av fisk ved pakkeanlegget i Hirtshals vil bli samlet opp i båten og renset før utslipp i åpen sjø. Ved å flytte hele prosessene fra landbaserte slakterier og landtransport til et mobilt anlegg som leverer direkte, er de fleste avbøtende tiltak med hensyn på å redusere miljøpåvirkning allerede lagt inn i konseptet.

5 ALTERNATIVER

I prosessen fram mot endelig utforming av «Norwegian Gannet» har det vært vurdert en rekke ulike løsninger med hensyn på kapasiteter og dimensjoneringer. Dette har vært en naturlig utviklingsprosess det ikke er noen hensikt å gå inn på her. Også gassdrift for hovedmaskineri om bord har vært vurdert.

6 FORSLAG TIL HØRINGSINSTANSER

Følgende høringsparter kan være aktuelle for denne saken, som ikke har lokal tilhørighet med

«vanlige» naboer etter Plan- og bygningsloven

Forvaltningsorgan:

Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: postmottak@fiskeridir.no Kystverket, Postboks 1502, 6025 Ålesund. E-post: post@kystverket.no

Mattilsynet, Postboks 383, 2381 Brumundal, E-post: postmottak@mattilsynet.no Sjøfartsdirektoratet, Postboks 2222, 5509 Haugesund. E-post: post@sdir.no

Interesseorganisasjoner:

Norges Fiskarlag, Havnegata 9, 7010 Trondheim. E-post: fiskarlaget@fiskarlaget.no Sjømat Norge, Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo. E-post: firmapost@sjomatnorge.no

Nasjonale NGOer:

Norges Naturvernforbund, Mariboes gt 8, 0183 Oslo. E-post: naturvern@naturvernforbundet.no Bellona, Vulkan 11, 0178 Oslo. E-post: info@bellona.no

WWF, Verdens naturfond, postboks 6784 St. Olavs Plass, 0130 Oslo. E-post: post@wwf.no

(24)

7 REFERANSER

Stortingsmelding 37 (2012-2013)

Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan).

Det kongelige Miljøverndepartement, godkjent 26. april 2013, 137 sider.

Sørensen, N.K., S. Højgaard & H. Liltved 2002.

Effekter av ozon i kjølt sjøvann, En utredning for bruk av ozon i fiskerinæringen.

Fiskeriforskning, rapport 12/2002, 35 sider, ISBN 82-7251-495-8.

Walderhaug, E.D. 2016.

Analyse av energi- og klimagassutslipp. Hav Line AS Sammenligning av transportmetoder i bransjen for laksefisk.

CO2focus AS, 26. siders rapport.

Østergård, P. & P.J. Midtlyng 2001

Potensielle smitteveier, overlevelse i miljøet og desinfeksjon for de viktigste fiskepatogener i færøysk akvakultur.

Rapport for delprosjekt 2 «Kontroll med infeksjonssykdommer hos fisk, og smittebegrensende foranstaltninger i færøysk fiskeoppdrett»,

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS. 17. juli 2001, 32 sider.

(25)

8 VEDLEGG: Prosedyrer og sjekklister renseanlegg

8.1 Sjekkliste daglig drift

(26)

8.2 Måleprogram rensestasjonen

(27)

8.3 Daglig kontroll av drift

(28)

8.4 Prøvetaking renseanlegg

(29)

9 VEDLEGG: Miljørisikoanalyse renseanlegg

Miljørisikoanalyse for miljøaspekter for slakteskipet «Norwegian Gannet». Det foreligger dessuten risiko-analyser for matvaretrygghet, HMS for mannskap om bord, fiskevelferd og for fiskehelse.

«Norwegian Gannet» har bemanning 24/7, og det er minimum seks som er på jobb døgnet rundt. Det betyr at dersom noe uforutsett skulle skje, som ikke fanges opp av de integrerte systemene med logging, alarm og automatisk stopp, så vil det bli oppdaget raskt.