• No results found

Hvordan kan ulike systemer jobbe sammen til barnets beste?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvordan kan ulike systemer jobbe sammen til barnets beste?"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hvordan kan ulike systemer jobbe sammen til barnets beste?

« så enkelt og så vanskelig»

Kirkenes 15.11.2016

Sissel Kløvjan Statped nord

(2)

Disposisjon

Kort info om Statped

Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser»

Samarbeidsavtale Helse Nord og Statped nord og

Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord – med fokus på tverrsektorielt samarbeid

Hjelpeapparatet – fragmentert og uoversiktlig v/professor Jan Tøssebro

(3)

Statped er en nasjonal etat som skal bidra til at barn,

unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis

muligheter til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Visjon: Likeverd og mestring

for alle

(4)

Hva er Statped?

Statped støtter opp om opplæringsloven og barnehageloven; likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for alle med særskilte behov

En statlig spesialpedagogisk tjenesteyter

En støtte til kommuner og fylkeskommuner, som har ansvar for at barn og unge får god tilrettelegging i inkluderende barnehager og skoler

PP-tjenesten er bindeleddet

Statped driver også kompetanseutvikling og kunnskapsspredning

Statped utvikler læringsressurser og er opptatt av hvordan ny teknologi gir unike muligheter i tilpasset opplæring

(5)

Læring og fellesskap

Utdanningspolitisk mål:

Skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer

Møte mangfoldet av elevens

forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring

Realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering av

spesialundervisningen

Læringsmiljøet, tilpasset opplæring og spesialundervisningen ses i

sammenheng

(6)

Bakgrunn

Meld St 18 (2010-2011), Læring og fellesskap

Barn og elever med store sammensatte lærevansker og

utviklingshemming er lite inkludert i norsk skole, og de blir møtt med for lave forventninger og for lite faglig trykk.

Fokuserer på en virkelighet som vi kjenner igjen.

Antall elever som går på spesialskole/spesialavdeling har aldri vært større.

Mange elever er mye sammen med bare voksne.

Tiltak kommer seint i gang.

Det er manglende bevissthet om at disse elevene skal lære noe.

Kunnskapsløftet er glemt i møte med disse elevene.

Ufaglærte gjennomfører mye spesialundervisning.

Det er lite kunnskap og kompetanse i skolen om denne elevgruppa.

Mange steder har også PPT for lite kompetanse.

Lite fokus på denne elevgruppa i grunnutdanningene.

(7)

«Vi sprenger grenser»

I Meld. St. 18 (2010 -2011) Læring og felleskap ble det satt fokus på barn og elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemminger i

programmet «Vi sprenger grenser».

Målsetting:

”Vi sprenger grenser” skal øke oppmerksomhet om utdanningstilbudet til barn og elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemminger, og på den måten øke deres faglige og sosiale utbytte i barnehage og skole.

”Vi sprenger grenser” skal bidra til å øke forventningene, bevisstheten og kompetansen om læring og utvikling til barn og elever med store

sammensatte lærevansker og utviklingshemming.

Barn og elever som faller inn under benevnelsen, vil være en lavfrekvent gruppe med komplekse behov, og vil kunne identifiseres før fylte to år.

Statped fikk i oppgave å gjennomføre piloter knyttet til barnehage, skole og foreldreopplæring. Pilotene blir vurdert gjennom følgeevaluering (NTNU).

(8)

Måloppnåelse gjennom tre tiltak

1. Kompetanseheving

Kursing og rettledning av nærpersoner rundt barnet/eleven

Kunnskap om det aktuelle barnet og målgruppa generelt

Inkludering, foreldreperspektiv, lovverk m.m

2. System -og strukturarbeid

Systemretta arbeid rettet mot barnehage, skole, PPT

Samarbeid med andre instanser

Flerfaglig samarbeid internt i Statped

3. Pedagogiske ressurser/læringsressurser og teknologi

Erfaringsfilmer

Læringsressurser på www.statped.no

«Veien til en meningsfylt skolehverdag»

Små undervisningsvideoer om relevante tema

(9)

Samarbeidsavtale – Helse Nord RHF og Statped nord

Formålet med avtalen

Bidra til å skape helhet og sammenheng

Utvikling av samarbeidsrutiner

Mål for samarbeidet

Samordnede tjenester

Kvalitetssikring av tjenestetilbudet

Best mulig utnyttelse av ressurser

Tydeliggjøring av roller, funksjon og ansvar

Utvikling av god samhandlingsrutiner

Utveksling av erfaring og samarbeid om intern kompetansebygging

Samarbeid om kompetanseutvikling i kommune og foresatte

Samarbeid om fagutvikling

Samarbeidsområder

Årlig samarbeidsmøte på overordnet nivå

Samarbeid på fagpersonnivå Samtykke

Taushetsplikt skal ikke være til hinder for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

(10)

Barnehagepiloten

Sortland kommune – Sigerfjord barnehage

Inkluderende læringsmiljø og god overgang til skole

Bruk av teknologi

Det er også lagt til rette for at foreldre skal få økt kunnskap om hvordan de kan understøtte barnets kommunikasjon, deltakelse og læring

Samarbeid mellom ulike aktører

(11)

Tverrsektorielt samarbeid – utfordringer

 Ulike fagtradisjoner

 Ulike faglige verdier

 Ulik forståelse

(12)

Tverrsektorielt samarbeid– hva må til for å lykkes?

 Rolle- og ansvarsavklaring – på leder og saksbehandlernivå

 Gjensidig respekt

 Anerkjennelse av andres kompetanse og bidrag i en felles arbeidsinnsats

 Tid til å snakke om de faglige målsettingene en arbeider etter, planlegging, koordinering og

evaluering

 Felles forståelse

 Dialog og informasjonsflyt

(13)

Godt samarbeid til barnets beste

 Mer helhet i det vi gjør

 Bedre kvalitet

 Større effektivitet, mindre dobbeltarbeid

 Lære av hverandre

 Mindre frustrasjoner hos barnet/eleven, foresatte, barnehage/skole

 Større sannsynlighet for god

implementering i kommunen

(14)

God bruk av teknologi

Det er laget erfaringsfilmer om god bruk av teknologi i

spesialpedagogikken fra alle pilotene.

Statped nord har bl.a. laget en film med tema – bruk av

videokonferanse i veiledningen https://vimeo.com/108233826

(15)

Oppsummering av de viktigste «funnene» i barnehagepiloten

 Viktig med tydelig og klar ledelse og struktur i barnehagen

 Systematisk og målrettet jobbing

 Hvilke tiltak som skal iverksettes, er avhengig av hvordan barnet fungerer og hvilke behov barnet har

 Tilrettelegging både med hensyn til barnet og miljøet

 Samarbeid og samhandling er nødvendig for å gi et helhetlig og koordinert tilbud

(16)

Oppsummering av de viktigste «funnene» i barnehagepiloten

 Trygghet, tillit og gode relasjoner, rolle- og ansvarsavklaring er nødvendig

 Tid og gode planer er nødvendig

 Bruk av teknologi i veiledning er et godt verktøy, men kan ikke erstatte fysiske møteplasser

 Veilederne i Statped må kjenne konteksten

 Foreldre opplevde at det ble mange møter

(17)

Konklusjon - Følgeevaluering

Pilotene har i hovedsak vært vellykkede og spesielt i barnehagene.

Skolepilotene kan vise en utvikling i positiv retning,

mest i småskolen og størst utfordringer i storskolen og ungdomsskolen.

Pilotene viser at det er mulig å få til en positiv utvikling med støtte og tilføring av kompetanse, men

utfordringen er å overføre dette til skolehverdagen.

Statped har en viktig rolle, men er avhengig av politiske

signaler som skoleeier og skoleledelse kan styre etter.

(18)

Hjelpeapparatet – Fragmentert og

uoversiktlig, tilfeldig rettighetsinformasjon

 Kortfilm med professor Jan Tøssebro

(19)

Refleksjonsoppgave

 Hvordan kan vi bidra til at foresatte og barnehage/skole ikke opplever

hjelpesystemet så fragmentert?

(20)

Faglige ressurser

Germeten, S (red)

De utenfor – forskning om spesialpedagogikk og spesialundervisning.

Bergen: fagbokforlaget 2014

Hjelmebrekke, H, Lundh, L og Skogdal, S – Inkluderende praksis – Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid. Oslo: Universitetsforlaget 2014

Kittelsaa, A og Tøssebro, J – «Vi sprenger grenser» Følgeevaluering av et pilotprosjekt. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning 2015

Melding St 18 (2010-2011) - Læring og fellesskap

Mitchell, D - Hvad der virker i inkluderende undervisning – evidensbaserede undervisningsstrategier. Fredrikshavn: Dafolo forlag 2015

Sande, A – En skule for alle – Kva må til for å lykkast? NAKU – Utvikling oktober 2015

Tetzchner, S, Hesselberg, F og Schiørbeck, H – Habilitering – Tverrfaglig arbeid med mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger. Oslo: Gyldendal Akademisk 2008

Tøssebro, J og Ytterhus, B – Funksjonshemmede barn i skole og familie. Oslo:

Gyldendal Norsk forlag AS 2006

Tøssebro, J og Wendelborg, C (red) – Oppvekst med funksjonshemming – Familie, livsløp og overganger. Oslo: Gyldendal norsk forlag AS 2014

http://www.statped.no/temaer/Vi-sprenger-grenser/

(21)

Kontaktinformasjon

www.statped.no

Kontakt oss på telefon 02196

Felles postadresse:

Statped postmottak, pb.113, 3081 Holmestrand

Finn og lik oss på facebook

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I følge prosjektskissa skal SALUTT også jobbe med å øke samarbeidet mellom de ulike aktørene (kommunen, politiet og bransjen), øke ansvarsfølelsen og kunnskapen til ansatte i

Ungdom med cerebral parese som har lang reisevei fra hjemmet til habiliteringssente- ret i spesialisthelsetjenesten, har sjeldnere kontakt med både fastlege og habiliterings-

≡ De som yter tjenester til pasienter og brukere med store og sammensatte behov må ta utgangspunkt i hva den det gjelder opplever som viktig i sitt liv, og legge vekt på

Fokuset ble å være redd, og å gå og vente på når ville det komme varsel (med vibrering). Hun syntes også det var ubehagelig å ha klokka på arma. Foreldrene fortalte at Lise aldri

barnets beste, ikke alltid har god nok opplæring til å kunne foreta en grundig vurdering av hva som er til det beste for barnet i hvert enkelt tilfelle.”..

Psykiske helseutfordringer, for eksempel barn som har vært utsatt for vold, overgrep og andre former for omsorgssvikt eller barn med psykiske helseutfordringer i form

Det handlet om usikkerhet rundt hva som var galt med barnet, at barnet ble sendt til et an- net sykehus uten foreldrene, at barnet måtte opereres, at det føltes vondt å ligge sammen

Sannsynligheten for at det på ledernivå var gjennomført kompetansehevingstiltak knyttet til seniorpolitikk var størst blant IA virksomheter som hadde undertegnet delmål 3, som oppga