1
NEI TIL VINDMØLLER PÅ FINNSKOGEN
John Rønningen 25.04.18
2 INNHOLD
Innledning Side 3
Vandreren Side 5
Boviggen Side 7
Ivana Side 11
Dundern Side 12
Finnskogleden Side 14
Røgden Side 16
Rotbergsjøen/Fallsjøen Side 19
Spikern Side 21
Mangslidberget Side 24
Naboene Side 29
De som har fått protesten Side 31
3 INNLEDNING
Da ryktene om et mulig vindmølleprosjekt i Mangslidberget på svensk side av Finnskogen begynte å spre seg på norsk side rett før jul i 2017, hadde dette prosjektet allerede kommet godt i gang. Tyske utbyggere og Torsby kommune hadde da hatt flere år på seg til å forberede prosjektet og se på hva dette vill medføre av ulemper og fordeler for området. Vi snakker da om svensk side. I Norge har man først nå etter jul hatt muligheten til å sette seg inn i hva dette kan medføre for norske
interesser i området, og for min egen del var det vel egentlig først etter møtet på Svullrya 19. april at jeg hadde noenlunde oversikt over omfanget.
Det kan jo ikke være noen som helst tvil om at dette er et omfattende prosjekt, som vil endre
«terrenget» på Finnskogen hvis det blir gjennomført. Dette gjelder både på svensk og norsk side. Det blir jo også mer og mer klart at dette vil påvirke også de norske interessene på Finnskogen, ja man kan nesten si at det vil få flere negative konsekvenser her. Det at det er satt en klagefrist for prosjektet til 30. april, betyr jo nærmest at man er «kneblet» i forhold til det å komme med kvalifiserte motforestillinger.
For egen regning har jeg likevel samlet opp litt stoff og bilder som forteller litt om dette området.
Dette blir nærmeste som for et hastverksarbeid å regne, men det får stå sin prøve. Først og fremst har jeg her konsentrert meg om de området som ligger nærmest Mangslidberget på svensk side og områder på norsk side i Grue kommune. Det har blitt litt om både boplasser, natur, myter og
friluftsliv, og jeg har også med litt om Åsta Holt og hennes forfatterskap. Åsta Holt er for oss på norsk side Finnskogforfatteren framfor noen, og hun hadde da også sterke følelser for dette området. Det gjaldt da både norsk og svensk siden av Finnskogen, som i realiteten da også er et område uten noen egentlig grense.
Jeg er da også sikker på at Åsta Holt, som meg selv, ville ha sagt et rungende nei til prosjektet i Mangslidberget. Når jeg nå i løpet av noen dager har samlet stoff nok til å fylle 30 sider i min egen lille protest, kan dette for mange synes å være langt over det man har behov for i en protest mot prosjektet. Ja vel, men så kan man vel også kunne forlange at de som har hatt flere år på seg til å fylle mange hundre sider med materiale også bør kunne ta seg tid til «å lære seg å kjenne» det området de nå har tenkt å forvandle. Ikke minst bør de som nå skal avgjøre saken ta seg tid til en
«vandring» i området. For andre, som heller ikke kjenner området godt, kan det også vær nyttig med litt informasjon. Dette er ikke snakk om bare berget i Mangslid, som nå kanskje vil bli gruset ned og omgjort til et industriområde, men hele Finnskogen med dens natur og verdier.
Også Torsby kommune ser verdien av å unngå etablering av vindmølleparker i sin kommune. Så vidt jeg har fått med meg har det vært svært negative reaksjoner på at Mangslidberget vurderes som vindmøllepark. I løpet av 2018 har Torsby kommune utarbeidet en vindbruksplan for kommunen, og der er områder de mener bør fredes presentert som stoppområder for etablering av vindkraft. I planen kommer det klart fram at de prioriterer kulturverdier, besøksnæringer og friluftsinteresser.
Slik jeg forstår det, har her kommunen sagt at dette området ikke er til salgs for penger, noe jeg støtter fullt ut.
Jeg har klippet ut følgende fra de nevnte vindbruksplaner:
«Landskapet i kommunens västra del präglas av Finnskogen. Finnskogen är en unik kulturmiljö med hundratals lämningar från den skogsfinska kolonisationen under 1600-tallet og framåt. Finnskogenär relativt orörd och opåverkat av det moderna samhället. Kunskaps-, bruks-, upplevelsesvärdena är stora. Många finngårdar är skyddade genom reservat för kulturmiljövård. Men även de delområden som inte har ett formellt skydd bör ingå i Finnskogen.
4
Det är upplevelsen av landskapet i stort och som en sammanhållen helhet som är det stora värdet i området. Finnskogen bör ses som en helhet, ett karaktärslandskap och har därmed högre
skyddsvärde än vardagslandskpet».
Dette er kloke ord som mange med meg kan stille seg fullt og helt bak. Så får vi håpe at Torsby kommune nå ikke selger «sjelen sin» til Wpd og gir etter for storsamfunnets krav om mer «lys». Her er det også som småpenger å regne de inntektene kommunen får i midler fra kraftselskapet. 510.000 kr i året, eller 13 millioner kr på 25 års drift kan ikke være stort å skryte av. 10 arbeidsplasser i driftsfasen er heller ikke imponerende mange. Mitt håp er at de heller satser på Finnskogen og dens verdier, verdier som ikke bestandig kan prises i kroner og ører, men som er av varig verdi. Her må de jo naturligvis også ta hensyn til norske interesser. På norsk side vil vi jo ikke en gang få småpenger for ulempene prosjektet vil medføre.
Wpd synlighetskart. Man ser her godt at vindmøllene i Mangslidberget vil vise hele bredsiden mot Norge og norske interesser. Sjøene Røgden, Rotbergsjøen og Fallsjøen er alle «farget» av vindmøllene. Rotbergsjøen med sin rødgule farge blir sterkt berørt, de andre sjøene noe mindre.
Dette kartet kan lastes opp på Wpd sine hjemmesider:
http://www.wpd-sweden.com/se/aktuella-projekt/landbaserad-vindkraft/mangslid.html
5 VANDREREN
«Mitt revir» har etter hvert blitt Finnskogen. I disse områdene har jeg ferdes i mange år, først og fremst på norsk side, men også mer og mer på svensk side. Etter års vandringer på Finnskogen, har man etter hvert funnet sine favorittplasser dit man stadig vender tilbake. Likevel er det sånn at vandrersjelen søker ny blåner der nye vann og berg pirrer utforskertangen og gjør turopplevelsene minneverdige. Turene blir jo for det meste gjort på sommerstid, men en tur på urørte hvite myrer en kort vinterdag kan anbefales for de fleste. Kun da kan man gå mot øst og blåtimen der stillheten preger landskapet.
På vei inn i blåtimen en kort januardag der myrene ligger urørte og der stillhet er stillhet.
Jeg har vært oppe på de fleste bergtoppene, jeg har vært innom mange leder og stier og jeg har besøkt et utall av torp på begge sider av grensen. Det som preger området er roen og stillheten og en følelse av å være for seg selv, dette samtidig som man kjenner et fellesskap med tidligere slekter.
For noen høres kanskje dette skremmende ut, men det er også sånn at det moderne og urbane mennesket mer og mer søker etter det samme. Alle kommer nok ikke til å gjøre som meg, vandre alene langs bekker og vann og over bergtopper på Finnskogen, men flere og flere er i ferd med å oppdage mulighetene i området.
Fortsatt kan man her altså finne ro og fred, og her kan man fortsatt også finne mørke. I mange deler av verden er ikke dette lenger noen selvfølge. På en klar natt kan man i Europa kanskje se 400 stjerner i gjennomsnitt, mens man for 50 år siden kunne se over 10 ganger så mange. I de største byene er det minste objektet man ser på himmelen månen! Man kan altså ikke se en eneste stjerne.
Dette «fenomenet» kaller man lysforurensning, eller også «light pollution» på engelsk.
6
For vandreren, som jeg selv også regner meg som, er det også interessant å lese om Carl Axel Gotlunds vandringer på Finnskogen for 200 år siden. Det var her den finske studenten Gottlund, ofte kalt «skogfinnenes apostel» foretok sine vandringer i 1821. Disse vandringen resulterte i hans
«Dagbok över mina vandringar på Wärmlands- og Solørs finnskoger.» Carl Axel Gottlund har mange interessante beskrivelser i sin dagbok fra 1821. Her møter han mange forskjellige personligheter blant fattige torp og litt mer velstående gårder, og han beskriver ofte i detalj stegene han tar – steg han som oftest tar sammen med folk som er kjent i området.
For de som ikke er kjent inne på Finnskogen, kan det kanskje være greit å følge en av de mange ledene og stiene som er merket opp i området. Disse er det mange av, og her kan nevnes 7- torprunden, Fintorpleden, Flyktningeruta Spikern og flere andre. Da her jeg ikke nevnt
Finnskogleden som vel er den lengste og mest kjente. Selv vil jeg kanskje anbefale å velge en av de korte og litt mindre kjente turene. Der er det ofte sånn at opplevelsene er både flere og mer spennende. Man kan kanskje si at man her kommer «nærmere» menneskene som en gang bodde der enn det man gjør på Finnskogleden. Hvis man er litt mer «vågal», kan man jo naturligvis også gå utenom stiene og finne fram til steder som ikke står på noe kart. Dette kan jo gjøre turen ekstra spennende.
I området ved Röjdåsen finner man Finntorpleden. Dette er en trivelig tur i et trivelig terreng. Her går man forbi mange torp og spennende plasser. Mange av torpene er nedlagte, men man kommer også forbi perler som Heikila. Det er denne plassen som her er avbildet.
7 BOVIGGEN
Selv tok jeg en sommerdag turen over grensa til Sverige i retning sjøene Boviggen og Gräsviggen.
Dette området ligger ca. 5 km sør for området der vindmøllene er planlagt. På østsiden av Boviggen kan man her følge en merket sti som er omtalt som Boviggenrunden. Her får man blant annet med seg en fantastisk utsikt sørøstover mot Vitsand og bergene mot øst. Her ligger torpene flott til, og kanskje var dette en av klintene Nitaho Jussi også var oppom på sine turer. Her så han da i så fall nesten hjem til Nyskoga. Her vil man mot nord også se rett inn i et eventuelt vindmøllefelt. Det ser man også av synlighetskartet til Wpd.
Selma Lagerlöf skrev følgende om Finnbygden: «Där går en gräns av annat slag, – den som går mellan synligt og osynligt, mellan verkligt och overkligt. Dette kan lede oss over til mystikken og trolldommen som også er spesielt for Finnskogen. Anna i Gambina levde i dette området rundt år 1900 og var kjent som en trollkyndig kvinne. Hun forutså blant annet at Nyskoga kyrka skulle stå der den står lenge før den var påtenkt. Dette var da på en øde plass midt i skogen. Hun skal der ha uttalt:
«Här hör jag orgel brusa och kyrkklockor ringa.» Siden 1927 har da også orglet bruset og klokkene ringt i Nyskyga. Nyskoga kyrka ble innviet i 1927. Minnesteien over Nitaho Juissi ligger ved denne kirken som ligger ca. 5 km fra Mangslidberget.
I berget her øst for Boviggen så Jussi også ned til plassen Noppen, en av mange plasser Gottlund var innom i 1821. På denne turen, som gikk i retning av Tysketorp, som ligger litt nord for sjøen
Boviggen, passerte han også gården Boviggen. Denne gården ligger nærmere sjøen mot øst, og en gang i tiden har det der vært flott utsikt utover sjøen, noe som Gottlund også forteller om i sin dagbok. Etter å ha gått timer gjennom kjerr og over blauthull og bekker, åpnet her utsikten seg for Gottlund.
«Då forbyttes allt om, så fult allt hittills visat sig, så skönt förekom en nu det man såg. I stället at stå mitt i ett kärr, stod nu torpet på en liten kulle, kärret syntes väl ännu liksom förut til öster, men til väster var hård mark, en hällande utförsbacke, som stod i den skönaste brädd».
De hadde nå kommet til gården ved sjøen, og dette var opplevelsen han hadde når han så utover sjøen som ble farget rød av solnedgangen. I hvert fall er det sånn han beskriver det i sin bok. Selv om gården ved Boviggen i dag nesten er borte i skogen, kan man fortsatt ane at dette en gang har vært en frodig gård blant «kjerr og blauthull». Grønt gras mellom steinrøyser og hustufter vitner om dette.
8
Steinkjeller ved gården Boviggen.
Utsikt fra berget øst for sjøen Boviggen. Vi ser her mot nord-øst. Mangslidberget ligger til venstre utenfor bildekanten.
9
Også Åsta Holt har blitt inspirert av dette området og hendelser som har skjedd der. Da freden kom etter krigsårene på slutten av 1600-tallet, var det en samling av røvere som holdt til i
grensetraktene. Disse var på tokter langt inne i Norge, der de blant annet var innom gården
Bårderud øst for Kirkenær. I hennes bok «Kornet og freden» beskriver hun hvordan Pål Tyyskiäinen leder et tokt mot disse røverne som holdt til i området ved Boviggen.
Også Åsta Holt beskriver området de søkte etter røverne i som et ulendt terreng av verste slag. Pål og hans menn fant likevel fram til røvernes plass, en plass som ikke lignet noen annen finneboplass.
Her var verken åkerland eller høyvoller. I Åstas bok forteller hun om hvordan de satte fyr på huset med røverne i slik at disse brant inne. Ei mor med to barn ble likevel skånet og fikk ri av gåre på en hest.
Andre varianter av denne røverfortellingen forteller at røverne kastet et barn ut av ei glugge i veggen, men at forfølgerne kastet barnet inn igjen i flammene. Det fortelles også om en røver som kom seg unna, men som ble tatt igjen ved røversteinen ved Boviggens bredd der han ble tatt av dage. Jo da, gamle historier fra plassene på Finnskogen har nok inspirert både Åsta Holt og andre i disses forfatterskap.
Vi ser her plassen Noppen nærmest i berget. Dette er ca. 5 km sør for den planlagte vindmølleparken.
10
Røversteinen ved sjøen Boviggen.
Litt nord for Boviggen ligger det nedlagte torpet Tysktorp. Mattilaleden går gjennom dette torpet.
11 IVANA
Mellom Bjurberget og Bograngen finner man Ivana, en bergtopp og også et naturvernområde. Dette området ble vernet for å bevare en naturskog med høy artsrikdom og for å beskytte landets største bestand av langskjegglav. Området inngår i EUs økologiske nettverk av vernede områder, Natura 2000. Selv tok jeg meg inn i dette området for et par år siden, et område som også har en rik historie når det gjelder finneinnvandring. Igjen kommer man også til historier om de som sto i forbund med djevelen og de som brukte trolldom for å få bukt med sjukdom.
En histore som går igjen er historien om Ivana-Julia, som ble sagt å være Finnskogens siste kyndige trollkvinne. Hun skal ha satt skrekk i bygdas befolkning og sendt ulykker over mange som på et eller annet vis hadde forstyrret henne. Det fortelles at doktor Cervin, en doktor i Likenäs, var redd for Julia. Han var overbevist om at hun hadde spesielle egenskaper. Til en finngubbe hadde Julia sagt at den dagen jeg dør skal blodet springe på deg. Den dagen Julia døde var doktor Cervin i ferd med å sy ihop en finngubbe som hadde hogget seg. Blodet sprang på finngubben!
Juliana Olsson, som var Ivana-Julia sitt virkelige navn, ble tidlig enke og enslig mor til tre sønner. Bare en av de overlevde til voksen alder. Juliana døde i 1969, 90 år gammel. Juliana bodde ved torpet Södra Ivana, som jeg dessverre ikke har noe bilde fra.
Utsikt fra Ivana. Vi ser her sørover inn i Norge i retning sjøen Røgden. Hvis vi hadde snudd oss litt mot venstre her hadde vi sett rett mot Mangslidberget.
12 DUNDERN
Like nord for Mangsllidberget, ikke langt unna Ivana, ligger det vernede området Dundern. Det kan her være interessant å se hva det står om Dundern på nettsiden til Länsstyrelsen i Wärmland:
«För den som söker vildmarkens tystnad och gamla skogar är Dundern verkligen ett område att besöka. Över i stort sett hela det 237 hektar stora ”bergsområdet” står gammal värmländsk granskog. Här kan du stöta på såväl tretåig hackspett som lavskrika, gråspett, eller kanske en
majestätisk tjädertupp. Bland växterna är det framför allt lavar och svampar på de gamla träden som gör området värdefullt. Långt broktagel, norsk näverlav, lunglav och doftskinn är bara några av de ovanliga arter som trivs i den gamla granskogen.
Namnet är en kvarleva från vårt skogsfinska kulturarv. Det kommer antagligen från ordet ”tunturi”
eller ”tondri” som betyder berg.
Som en extra krydda finns lämningar efter tre gamla torp – Andreastorpet, Dundern och
Filpustorpet. De små resterna av öppen ängsmark är en härlig kontrast till den mörka granskogen.
Dundern är sedan länge känt som ett vilt område med dåligt rykte. Det spökar styggt på Dundern, sägs det. De torpare som slog sig ned här ska enligt sägnen inte ha fått ro för alla spöken, tomtar och troll. Delar av naturreservatet ingår i det europeiska nätverket Natura 2000».
Det er jo opplagt at denne teksten må skrives om hvis det nå blir bestemt at det skal settes i gang bygging av vindmøller i Mangslidberget. Her kan man da kanskje håpe på at Ivana-Julia nå vil stige opp fra sin grav og stikke kjepper i hjulene for utbyggerne, og kanskje får hun da hjelp fra spøkelsene på Valgunaho. Denne plassen ligger like ved Dundern og er kjent for sine spøkerier tidlig på 1900-tallet. Hele området nord for Fallsjøen er forresten et område omspunnet av mystikk, og der korset i Röyden også vitner om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kjenner til.
Jeg har selv vært inne i Dundern. Jeg kan skrive under på at man her opplever en natur som nok er enestående på Finnskogen. Man finner nok noe av det samme rundt Ivana, men det er her ved Dundern man føler mystikken «lever». Man kan nok gjerne innbille seg både det ene og det andre her inne, og det er ikke vanskelig å se for seg at tidligere tiders mennesker ble påvirket.
Inne i Dundern kan man finne de underligste figurer.
13
Inne i Dundern finner man sjeldne lav- og mosearter.
En grå sommerdag på det høyeste punket inne i Dundern. Vi ser her nordover. Denne bergtoppen har navnet Soskonmägg og toppunktet ligger på ca. 650 meter.
14 FINNSKOGLEDEN
Fra Elgklinten, som ligger i grensegata mellom Åsnes og Sverige, og som kanskje er det flotteste punktet langs hele Finnskogleden, vil skogen av vindmøller stige opp over bergene i sør-øst. Når Wpd i sin synlighetsanalyse sier at kun 0,9 % av leden vil bli eksponert for møllene, er dette kanskje riktig hvis man tar for seg hele leden fra Morokulien i sør til Osen i nord. Det er imidlertid lite interessant når man fra Moldusberget i sør til Elgklinten i nord trolig mer eller mindre vil ha med seg møllene hele veien.
Dette er jo også det området som ligger nærmest Mangslidberget, og også det området som regnes som kjerneområdet av Finnskogen i Norge. Vi snakker da om kommunene Grue og Åsnes. Jeg har her merket meg at Wpd har sagt noe om at Mangslid ligger helt nord på Finnskogen og utenfor de mest sentrale «verdiene». Dette vil jeg bestride på det sterkeste, og både kulturelt og næringsmessig vil norsk side bli utsatt, kanskje mer enn på svensk side. Det er jo ingen tvil om at kommunene langs grensa til Sverige merker sentraliseringen, som foregår i både Sverige og Norge, og merkenavnet Finnskogen er her et av de beste for vårt område, for ikke å si det aller beste, for å skape interesse for området.
Jeg betviler sterkt at turister, som er interessert i Finnskogens mystikk, kultur og natur, forventer å gå forbi store industrianlegg midt i skogen. Det blir jo også litt spesielt å se møllene stige opp over det vernede området Dundern. Dette henger ikke helt i hop.
Utsikt østover fra Elgklinten. Vi ser her mot Dundern, som dominerer utsikten til høyre i bildet, og Ivana som ligger litt til venstre for midten i bildet. Bak dundern vil en skog av vindmøller dominere bildet fullstendig.
15
«Detta er mina skogar, fast jag äger dom inte.»
Undertegnede på toppen av Elgklinten. Vi ser her sørover i grensegata mellom Norge og Sverige. Vindmøllene vil ligge i berget mot sørøst utenfor bildekanten.
Vi ser her Elgklinten fra Gransjøberget som ligger sør for Elgklinten. Grensegata går over toppen på bergene og Finnskogleden følger her grensegata.
16 RØGDEN
I Grue, og også ellers på Finnskogen i Norge, regnes Røgden som Finnskogens perle. Nå skal man kanskje være litt forsiktig med å påstå dette da de både i Kongsvinger og Åsnes også har sine perler.
Ser man historisk på det, kan det imidlertid ikke være særlig tvil om at Røgden står i en særstilling.
Det var rundt denne sjøen noen av de første finnene slo seg ned da de kom til Norge, og gårder som Løvhaugen, Tvengsberget og gårdene Kalneset, Vålberget og Lintorpet på sørvestsiden av sjøen har alle en rik historie.
Til Løvhaugen kom de første finnene tidlig på 1600-tallet. Rydningsmannen var her Peder Larsen Räisäinen. Eiendommen har store arealer med skog, og har flere km felles grense mot Sverige i øst.
Ikke lenge etter ryddet Steffen Mulikka Vålberget på andre siden av sjøen, og Tvengsberget på nordsiden av sjøen ble tatt i bruk ikke lenge etter. Her var det Ole Pedersen, sønn av
rydningsmannen på Løvhaugen, som ryddet plassen. I Tvengsberget skal det ifølge Grueboka også ha vært en seter under gården Huseby før finnene kom til området.
Det var i Vålberget, på plassen Porkkala, at den kjente spillemannen Ola Porkala ble født. Porkala var klumpfot og måtte derfor ha to staver å støtte seg på for å komme seg frem, derav navnet
«Haltegutten».
Det sies at Haltegutten inngikk en pakt med djevelen i bytte mot sjela si for å bli den beste spillemannen av alle. Tre torsdagsnetter på rad møtte Haltegutten opp ved fossen ved Kalneskverna. Den tredje torsdagsnatta rant fossen så stor og brølende som aldri før. Tordenen rullet, over kvernhuset lyste et rart lys og i lufta hørtes rare, fremmedartede toner.
Haltegutten satt sammen med djevelen selv og lærte å spille, og det sies at etter denne natten hadde Porkalafela fått en annen klang. Fela hadde blitt «pukstemt»
av djevelen selv.
Hva som er sant og ikke sant her, er det vel ikke noen som helt vet, men sagnet eller historien om «Haltegutten» og Porkalafela lever fortsatt inne på Finnskogen.
Dette er også en del av Finnskogen, sagnene, trolleri, huldra og andre mytiske vesener. Så kan man si at man nå bør slutte å snakke om alt dette, men det hersker ingen tvil om at dette er en viktig del av Finnskogen og som har gjort området til det det er i dag. Det finnes et uttal av større og mindre sjøer, tjern, bekker og åer i området, og dette har ikke minst vært medvirkende årsak til alle historiene som går igjen inne på Finnskogen. Hvis man har litt fantasi, er det nok fortsatt også mulig å komme over Huldra i et eller annet bortgjemt tjern.
17
Vi ser her gården Kalneset som ligger sørvest for Røgden. Bildet er tatt fra Tvengsberget. Fra denne gården kan man trolig se vindmøllene godt over berget mot øst.
Oppe i berget, ca. 2 km vest for gården Kalneset og 100 meter over Røgdens overflate, finner man restene etter plassen Granlund. Her er det nå oppført ei hytte. Her vil trolig vindmøllene stå som vegg over bergene litt til høyre i bildet. Vi ser også plassen Løvhaugen oppe i berget på andre siden av Røgden.
18
Finnskogtoppen ligger over gårdene i Vålberget. Her vil vindmøllene være veldig godt synlig.
Røgden en høstkveld. Sjøen er blikk stille og man ser blant annet Moldsuberget speile seg i vannflaten til venstre i bildet. Litt lengre sør langs sjøen vil vindmøllene i Mangslidberget også speile seg i vannflaten. Bildet er tatt like vest for Storholmen.
19
ROTBERGSJØEN/FALLSJØEN
Selv om Røgden er den største sjøen og også står i en særstilling på Finnskogen, er det også to andre sjøer i det samme vassdraget som bør nevnes i forbindelse med prosjektet i Mangslidberget, og det er Rotbergsjøen og Fallsjøen. Rotbergsjøen ligger ca. 5 km nord for Røgden og Fallsjøen 3 km nord for denne igjen. Rotbergsjøen ligger ca. 10 km rett vest for Mangslidberget. Den er da også den sjøen som ligger nærmest. I og med at topografien her ikke spiller på lag, så vil sjøen også være den som er mest eksponert for vindmøllene. Fra midten av sjøen og vestover vil de fleste av vindmøllene fra navet og opp være synlig. Dette kommer da også tydelig fram på Wpd sine synlighetskart.
Det kan her være verdt å nevne at private skogeiere har vernet et større område med skog vest for sjøen. De samme eierne har også anlagt et hyttefelt sør for sjøen. Nord for sjøen finner vi grenda Rotberget, ei grend som ligger forholdsvis høyt i terrenget og som kan bli eksponert for vindmøllene.
Her har også Grue kommune anlagt et nytt hyttefelt der det er i ferd med å settes opp hytter. Rundt sjøen er det også flere fine badestrender som blir mye brukt i løpet av sommeren.
Selv om Fallsjøen ikke vil bli like eksponert som Rotbergsjøen, vil møllene her også være godt synlig fra norsk side på vestsiden av sjøen. Her ligger det også et hyttefelt ned mot Breisjøen ca. en km fra sjøen. Hele Røgdenvassdraget er for øvrig regulert. Det er det finske konsernet Fortum som her sitter på rettighetene. Reguleringen av vassdraget fører med seg store forskjell i vannstand mellom høyeste og laveste nivå, og her kommer nok Fallsjøen dårligst ut av alle sjøene. Her kan man i framtiden risikere å se utover en nærmest tørrlagt sjø med horisonten dekket av store vindmøller.
Da kan man vel kanskje si at området vil betale en høy pris for å «redde verden», dette mens tyske og finske interesser vil sitte igjen med inntektene.
Vi ser her østover mot Mangslid fra vestsiden av Fallsjøen. Topografien her gjør at vindmøllene vil bli godt synlige. Dette bildet er tatt i April da vannstanden er på det laveste i sjøen.
20
Fallsjøen blir også kalt Nordre Røgden. Informasjonskiltet over viser forskjellen i vannstand mellom høyeste og laveste vannstand. Den er her 4. 5 m.
Bosettingen ved Fallsjøen finner vi stort sett på svensk side nord for sjøen. Flere av plassene ligger høyt i berget med flott utsikt utover sjøen. Plassen som kommer fram opp i berget i bildet til venstre er Ansinamäg. Denne plassenligger på svensk side, mens plassen nede ved sjøen er Sjøheim på norsk side av grensen.
Slik finner vi det flere steder på Finnskogen.
Plassene ligger like ved grensa, enten på norsk eller svensk side, og nærmeste nabo kan like gjerne være svensk som norsk.
21 SPIKERN
Også i Grue har vi flere merkede stier og leder, blant annet flere flyktningeruter fra 2. verdenskrig da flyktninger ble loset over til Sverige fra flatbygdene ved Glomma. Den mest kjente av disse rutene er
«Spikern». Det fortelles at mange av flyktningene her fikk problemer da de kom til grensa. De hadde da vært på farten i flere dager, og det var nok også stor forskjell på den fysiske og psykiske tilstanden til disse menneskene. Det måtte da ofte hentes hjelp oss brødrene Persson i Skreddarstua, som ligger rett over grensa på svensk side. Litt lengre inn i Sverige fikk flyktningen skikkelig husrom på gården Svenshöyden ved Nordviggsjøen.
Denne flyktningeruta er også omtalt på Den Norske Turistforenings hjemmeside, og man kan her lese blant annet følgende:
«Spiker’n går fra Namnå i Grue til Sverige over Baksjøberget ved grenserøys nr 90. Ruta ble aldri oppdaget, og ble brukt til krigens slutt. På Finnskogen møter du bølgende, skogkledde åser med elvedaler, store og små innsjøer og myrområder. Hele veien kan du finne gamle kulturminner fra finneinnvandringen fra midten av 1600-tallet. Ennå i dag kan du se den skogfinske kulturen i byggeskikk, kulturminner og geografiske navn. Ruta går stort sett i skogsterreng, over åser og myrområder. Det er flere overnattingsmuligheter underveis.»
Nå fortelles det her heldigvis ikke om noen vindmøller, men dette kan måtte endres hvis det blir noe av utbyggingen i Mangslidberget.
«Spikern» passerer etter hvert ØstreTysketorpet, et område med flere nedlagte boplasser, men også plasser som er holdt godt vedlike. De første beboerne slo seg ned her rundt år 1700. Dette er også den høyest beliggende bosettingen i Grue kommune med sin plassering rundt høydekote 500.
Nordover fra boplassene kommer man da også inn i det høyeste området i hele kommunen, der toppunktet i Kaketjennsberget ligger på drøyt 580 m. Tysketorpet ligger ca. 10 km nord for Svullrya og ca. 11 km vest for grensa til Sverige. Den høye og frie beliggenheten gjør også at utsikten er god, og her ser man langt både sørover og østover. Dette betyr også at man vil få god utsikt mot
Mangslidberget som ligger rett østover.
22
Utsikt østover nord for Tysketorpet. Vi ser Rotbergsjøen med Mangslidberget i bakgrunnen. Dette er et område som egner seg utmerket til turer med truger eller ski.
Dette er utsikt fra et gammelt torp litt øst for Tysketorpet som heter Kontorpet. Vi ser her Moldusberget litt til venstre i bildet og Vålbergsklinten til høyre. Hvis vi hadde snudd oss til venstre hadde vi her hatt god utsikt over til
Mangslidberget.
23
Utsikt sørover fra Tysketorpet. Det er jo ingen tvil om at man her har god utsikt.
Dette er fra en av plassene i Baksjøberget. Plassen ligger ved grensa til Sverige, og det var hit flyktingene kom før de tok seg over til Sverige.
24
MANGSLIDBERGET
Selve utbyggingsområdet i Mangslidberget preges av et stort myrområde, Dundermyren, og flere mindre myrer. Det var her interessant å høre Jan Milla i møtet i Svullrya 19. april der han fortalte om sine mange turer i området. Over flere tiår ha Milla brukt området til rekreasjon og fritid, og selv om Wpd i sine undersøkelser ikke hadde funnet verken orreleik eller tiurleik å snakke om i området, kunne Milla fortelle om mange opplevelser av begge slag. I tillegg fortalte Milla også om Tapptjern som ligger i området. Dette er et tjern uten synlige bekker verken inn eller ut av tjernet, og naturlig oppkommer gjør her at man har et uvanlig klart vann der det finnes både abbor og ørret. Jeg kan ikke se å ha funnet noen informasjon om dette hos Wpd. Ei heller hva som vil skje med dette tjernet.
Orrfugl over Røgden en vinterdag.
De store myrene i området er i seg selv verneverdige, og det har jo blitt mer og mer åpenbart at disse er viktige for både lagring av karbon og som «flomsikring» i en stadig mer klimautsatt verden med stormer og flommer. Jeg kan ikke tenke meg at myrene her oppe vil bli stående urørt i en
«rasering» av området, og kan heller ikke se for meg at disse kan settes tilbake til opprinnelig tilstand ved en eventuell restaurering.
I følge Wpd skal det settes penger på fond slik at en restaurering er sikret når anlegget en dag ikke lenger skal produsere strøm. Det kunne her vært interessant å vite hvor mye penger som blir satt av, og også i detalj hva dette beløpet skal dekke. Jeg ser for meg et tresifret millionbeløp for å kunne komme i nærheten av å her få til en full restaurering, noe som trolig ikke vil være praktisk mulig når det kommer til stykket. Ikke minst Torsby kommune bør gå nøye inn i disse tallene. Det kan være de som må stå for kostnader hvis ikke bankgarantien holder. Det blir ikke noe morsomt å vise fram et område på Finnskogen som vil stå fram som et lite «Tsjernobyl». Men, som sagt, her er det Wpd som må vise fram både regnestykke og «prosjekt».
25
Fra Dundermyren i Manglsidberget.
Jeg har lenge hatt planer om å ta meg opp i Mangslidberget. Dette ble nå aktualisert da
vindmølleplanene «plutselig» dukket opp. I påsken ble derfor skiene plukket fram med berget som mål. Det ble for øvrig en drøy tur til toppen av berget. Det er ikke spesielt langt opp fra
Nordviggsjøen, men det er bratt. Dette sier meg også at det her trolig er stor fare for avrenning av masse ned i Nordviggsjøen ved en eventuell utbygging i området. Spørsmålet er om utbyggerne her har tatt tiltrekkelig hensyn til dette.
Det er vel egentlig to høyder på berget som kan regnes som toppunkter, et sør i berget og et i nord.
Mellom disse ligger Dundermyren. På det sørligste punktet ligger et gammelt branntårn som det fortsatt er mulig å ta seg opp på, og det må man nok hvis man skal få noen utsikt. Toppen er ellers dekket av skog. Bedre utsikt er det på det nordligste punktet. Hogstgrupper mot sør og glissen skog mot nord og vest gjør at man her har flott utsikt. Spesielt er utsikten mot nord flott. Der ser man Trysilfjellet mellom de vernede områdene Dundern og Ivana. Her har man følelsen av å virkelig være på Finnskogen og i villmarka.
26
Utsikt fra toppen av Mangslidberget. Vi ser her nordover der Trysifjellet kommer fram i vinterdrakt. Til venstre i bildet kommer den østre delen av området Dundern fram og til høyre i bildet har vi Ivana.
Det er fortsatt mulig å se utover Finnskogen fra branntårnet som står i berget. Det skal visst nok være to sengeplasser oppe i tårnet. Så for de som ikke har høydeskrekk, og som har tro på at tårnet står stødig, er det bare å klatre opp og nyte både utsikten og sengene.
Dette tårnet er drøyt 20 meter høyt. Vindmøllene som planlegges i området skal til sammenligning være opp til 250 meter inklusive vinger. Når man vet at toppen av berget er drøyt 580 meter over havet, er det lett å regne ut hvor høyt møllene vil rage i terrenget.
Branntårent på toppen av Mangslidberget.
27
Ellers så er jo Dundermyren imponerende. Den er stor i utstrekning, er høytliggende og utsikten mot øst er flott. Man ser tilsvarende også ellers på Finnskogen, myrene ligger ofte høyt i terrenget. Å oppleve disse på ski eller truger kan for vinterturisten være en av de flotteste opplevelsene man kan ha inne på Finnskogen. For de som ikke har opplevd dette er det bare å finne fram ski eller truger og sette kursen opp i høyden. Utsikten fra Dundermyren viser jo ellers at områder langt inn i Sverige vil kunne se vindmøllene her i berget.
Utsikt østover fra Dundermyren i Manglsidberget.
Fra ei myr på Finnskogen en tidlig januardag.
28
Ser man mot sør og vest fra toppen av Mangslidberget, finner man jo fort ut at norske områder vil bli berørt. Hele bredsiden av vindmøller vil her bli sett fra områder både i de nærmeste områdene i Grue, men også fra toppen av Rafjellet i Kongsvinger vil møllene være veldig godt synlige. Så kan man jo her naturligvis mene noe om hvor langt unna man skal være før dette ikke betyr noe. Så langt vest som fra Mistberget i Eidsvoll og fra Skreiakampen vest for Mjøsa vil møllene vise at også
Finnskogen har vindmøller i sine skoger.
Utsikt mot sørvest fra toppen av Mangslidberget. Vi ser gården Svensöyden midt i bildet. Lengst bak i bildet ser vi Sandsjøberget som ligger sørvest for Røgden.
29 NABOENE
Man kan ikke skrive om vindmøllene i Mangslidberget uten å nevne noen av de nærmeste naboene i området. På vestsiden av sjøen ligger plassen Rass. Her vil møllene stige opp mot himmelen på andre siden av sjøen, og det blir nok aldri mer helt rolig på denne plassen hvis vindmøllene blir en realitet.
På andre siden av sjøen ligger plassene i Nordviggen. Disse plassene vil nærmest ligge under vindmøllene i berget bak. I Svenshöyden, som ligger nordvest for Nordviggsjøen, vil også møllene stige opp i berget rett imot, og sør for Nordviggsjøen vil også plassene i Sørviggen bli sterkt eksponert.
Fra plassen Rass vest for Nordviggsjøen vil man se rett over til vindmøllene i Mangslidberget. Vi ser plassene i Nordviggen på andre siden av sjøen.
Gårdene i Sørviggen. Dette er ca. 2 km sør for Nordviggsjøen og Mangslidberget.
30
Dette er fra en av plassene i Vinicka, som ligger noen hundre meter vest for plassen Rass.
Fra den andre plassen i Vinicka. Denne ligger ca 300 meter vestover fra den første.
31 PROTESTEN
Denne «lille protesten» blir sendt til følgende adresser:
Miljødirektoratet
• [email protected] Wpd Scandinavia
• [email protected] Naturvårdsvärket
• asa.wisé[email protected] Grue kommune
[email protected] [email protected]
Torsby kommune
• [email protected] Åsnes kommune
[email protected] Kongsvinger kommune
• [email protected] DNT Finnskogen og omegn
Försvara finnskogarna mot vindkraftsbolagen
32
33
34
