GODT SIKRET?

GODT SIKRET?

Begrepet økonomisk og sosial sikkerhet betegner hvilken trygghet en person har mot inntekts- bortfall i ventede og uventede sosiale situasjoner som arbeidsløshet, uførhet, skilsmisse og

pensjonering.

Dennen boken inneholder en grundig

gjennomgang av norske kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet. Hvilke forhold har betydning, hvordan er situasjonen for norske kvinner i dag og i hvilken grad dekkes behovene av

eksisterende tilbud? Hvilke holdninger og kunnskaper har kvinner om privat økonomi?

Boken stiller spørsmål om hvordan behovene for økonomisk sikring kan dekkes. I hvilken grad bør det skje gjennom folketrygden, arbeidsgiverne, fagbevegelsen og forsikringsselskapene?

~~

ISBN 82-7422-060-9

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon

s eS

t '"

:§

~

ro

"'TI

o

ro r+

::J

" ^o C

-f

'" -

~

m

-t

"'TI

»

Tone Fløtten

GODT SIKRET?

Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet

• •

Tone

GODT SIKRET?

Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet

FAFO-rapport nr. 116

@ Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1991 ISBN 82-7422-060-9

2. opplag 1993

Forsideillustrasjon: Logo for LO og Samvirke Forsikrings prosjekt: Kvinners og Økonomi

Trykk: CFaich Hurtigtrykk, Oslo

Innhold

1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Sosial og økonomisk sikkerhet i det norske samfunn . ^{. .} . ^{. . .} . . ^. . , 10

Kvinne - individ eller husholdningsmedlem? . . ^. . . . . . . . . . . . . . . 17

Økonomisk sikkerhet i et rettferdighetsperspektiv . . . .. . . .^{. . .}. ^{. .} 1 8 Rapportens oppbygning . ^.. . ^{. . .}. ^. . . .^. . ^{. .} . ^{. . . . . . .}. ^{. . .} . ^. 2 1 2. Kvinners familie- og arbeidssituasjon . . . . . . . . . . . . . .. 22

Nye familiemønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Kjønnsforskjeller i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Kvinners yrkeskarrierer . . . ^{. .} . ^. . ^{. .}. . . . ^. . . . ^.. . . . ^. . ^{. .}. . ^. 30

Blir kvinner lønnsdiskriminert? . . ^. . ^{. .} . ^{. . . . .} . ^.. . . ^. . ^{. .} . . . ^. 36

Kvinner og fagorganisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 3 Livssituasjon og økonomisk sikkerhet . . . . . . . . . ^. . . ^. . . . ^{. . .}. . 4 8 3. Kvinner i velferdsstaten . . . . ^{. . . . .} . . .^. . ^.. ^. . ^{. .}. . ^. . ^{. .}. 4 8 Kvinner og folketrygden . .^{. .}.^. . .^{. . .} . ^. . ^{. . . . . . .}. ^.. ^{. . .} . ^. 4 9 Når kvinner blir gamle . . . . . ..^. . ^{. . . . .}. . .^{. . .. . . . . .}. ^{. .} . 54

Når kvinner uførepensjoneres . . ^{. . . .}.^{. .}.^..^. . ^{. . . .}. ^{. .} . ^{. . .} . 62

Når kvinner blir syke . ^{. . .} . ^{. . . . . .} . ^{. . .} . . ^. . . . . 65

Når kvinner blir arbeidsledige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Når kvinner har omsorg for bam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Hva gjør staten for kvinnene? . ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Hva bør velferdsstaten gjøre for kvinnene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

4. Holdninger til velferdsstatens ytelser . . . .... .. . . . . . . . .. . . . 79

Offentlig eller privat? . . . . . ^. . . ^{. .} . . ^.. ^{. . . .}.^{. . . .}. ^. . . ^. . ^{. .} 8 1 Hva skal fagbevegelsen satse på? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

Vil folk betale mer skatt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Velferdsstaten og kvinnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

Kunnskaper om velferdsstatens rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

Oppsummering . . ^. . ^{. . . . . .} . . ^. . ^. . . . . . . . ^{. .} . . . ..^{. .} . . ^. . 98

.

5. Arbeidsmarkedsbasert velferd . . . . . . . . 99

Kort om frynsegoder . . . . . . 100

Tjenestepensjonsordninger . . . . . 105

Førtidspensjonering - velferdsordning eller ekskluderingsmekanisme? . 1 10 Livs- og ulykkesforsikringer .. .. .. .. . . . .. . . . . .. . .. . . . . 1 14 Andre frynsegoder . . . . . . 1 1 6 Holdninger til arbeidsmarkedsbasert velferd . . . . . . 117

Medlemsfordeler . . . . . . . . . , 1 1 8 Bedre velferdsordninger på arbeidsmarkedet? . . . . . . . . 122

6. Kvinners økonomiske posisjon i familien. . . . . . . . .. 125

Inntektsfordeling i familien ... .. . . . . .. . . . .. . .. . . ^. .^. . . 126

Modell for beregning av inntektsfordeling i familien . . . . ^. . . . 128

Økonomisk ansvarsdeling i familien . . . .. 137

Er kvinner mer økonomisk avhengige av sin partner enn menn? ^. . . . 145

Økonomisk arbeidsdeling og økonomisk sikkerhet . . . . . 146

7. Økonomisk sikkerhet gjennom private forsikringer . . . . . . . . . .. 147

Hvem har behov for privat forsikring? . . . . . . . . . . . . . . . . 148

Private pensjonsforsikringer . . . . . . . . . . . . . . .. 151

Livs- o g ulykkesforsikringer . . .. .. . ... . .. . . . ^{. .}.. . . . . ^. . 163

Hvorfor kjøper ikke folk private forsikringer? . . . .^. . . . . 168

Oppsummering. . . . . . . . . . 1 83 8. Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . .. 184

4 Referanseliste . ^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . • .} . . . . . . . . . . . . .. 198

Vedlegg, spørreskjema . . . . . . . . . . . . . .. 205

Forord

Denne boka er sluttrapport fra prosjektet liK vinners økonomiske og sosiale sikkerhet". FAFO har utført dette arbeidet på oppdrag fra Landsorganisasjonen i Norge og Samvirke Forsikring, som et ledd i LO/Samvirkes tre års-prosjekt "Kvinner og økonomi".

Hensikten med rapporten er å gi et bilde av ulike kvinne­

gruppers økonomiske og sosiale sikkerhet. Analysen har tatt utgangspunkt i særtrekk ved ulike kvinnegruppers livssituasjon og ved de forskjellige sikkerhetsordningene som fInnes. Vi har forsøkt å gi svar på hvilke økonomiske behov kvinner kan ha, og hvordan disse behovene blir møtt av tilbud fra offentlige og private velferdsleverandører .

I rapporten analyseres kvinners økonomiske posisjon i velferds­

staten, i arbeidsmarkedet og i familien. Ved hjelp av holdningsdata har vi i tillegg forsøkt å avdekke hvordan kvinner og menn forholder seg til økonomiske spørsmål. Vi har for eksempel analysert holdninger til utforming av velferdsordninger og be­

skrevet hvilke problemer folk kan ha med å orientere seg i den økonomiske verden.

Analysene i rapporten er i hovedsak basert på data fra en intervjuundersøkelse Opinion AlS gjennomførte for FAFO i februar

1991.

Oppdragsgiverenes representanter i prosjektets referansegruppe har vært Ellen Horneland (LO), Grete Fosseli (LO), Berly Lund Grønning (Samvirke Forsikring) og Anna Hoel (koordinator for prosjektet Kvinner og økonomi). En takk til referansegruppa for godt samarbeid.

I arbeidet med rapporten har jeg mottat innsiktsfulle kommen­

tarer fra flere personer på FAFO. Takk til Axel W. Pedersen og

j l

.

I

Jon Erik Dølvik for konstruktive innspill. En spesiell takk til Jon M. Hippe for hans nyttige innvendinger, forslag til forbedringer og inspirasjon i alle faser av arbeidet med prosjektet.

Til slutt en hjertelig takk til Jon S. Lahlurn for hans arbeid med å tilrettelegge manuskriptet for trykking.

FAFO, august 1991 Tone FJøuen

I ^1. Innledning

De fleste kvinner og menn i Norge forsørger seg helt eller delvis gjennom inntektsgivende arbeid. Når lønnsarbeidet ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å livnære seg, eller når man av en eller annen grunn ikke er yrkesaktiv, oppstår et behov for alternativ forsørging. Tidligere var det familiens oppgave å sørge for dem som ikke hadde egen inntekt. Foreldre forsørget sine bam, ektemenn sine hjemmeværende hustruer, og bam sine gamle foreldre. Familien har fremdeles et forsørgeransvar, men staten har tatt på seg større ansvar for å gi folk økonomisk sikkerhet. Dette har vært en viktig mekanisme for å skape større sosial sikkerhet, og dermed øke den enkeltes frihet. I velferdsstaten fInnes det ordninger som sikrer en mot inntektsbortfall både ved forutsette endringer i livssituasjon, som alderdom, og ved uforutsette endringer, som uførhet eller arbeidsledighet. I tillegg til statlige velferdsordninger har også ordninger på arbeidsmarkedet og private forsikringer bidratt til å avlaste familiens økonomiske ansvar.

En sentral målsetning i velferdsstatspolitikken har vært å skape økonomisk trygghet for alle. Ordningene har også i noen grad tatt mål av seg til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Denne politikken har vært forholdsvis vellykket, og Norge trekkes ofte fram som et eksempel på et velferdssamfunn som har klart å skape bred trygghet. Velferdsstaten har bidratt til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn. Selv om vi har kommet langt i forhold til andre land, har ikke utjevningen mellom kjønnene vært så vellykket som man, ifølge en progressiv målset­

ting om full likestilling, ønsker. Ut fra en gjennomsnittsbetraktning er kjønnsforskjellene markerte både når det gjelder arbeidsinntekter og frynsegoder. I tillegg kan man hevde at kvinner er dårligere

dekket av en del økonomiske sikkerhetsordninger, og de kjøper private forsikringer sjeldnere enn menn.

Kjønnsforskjeller i inntekt og frynsegoder, og i dekningsgrad i ulike typer sikkerhetsordninger ses som uttrykk for at kvinner er dårligere økonomisk sikret enn menn. Et formål med denne rapporten er å studere kjønnsforskjellene i økonomisk sikkerhet nærmere. Hvilke forhold har særlig betydning for ens økonomiske sikkerhet? På hvilke områder er kvinner dårligere sikret enn menn?

Ved å fokusere på kjØnnsforskjellene i økonomisk sikkerhet, tilsløres imidlertid variasjonen mellom ulike kvinnegrupper.

Kvinner har ofte blitt framstilt som en enhetlig gruppe, men det er store ulikheter mellom kvinner, for eksempel etter familiesituas­

jon, utdanning og inntekt. Ensidig fokusering på kjønnsforskjeller kan også bidra til å skjule interessante ulikheter på tvers av kjønn.

I dette prosjektet har vi studert kvinners økonomiske sikkerhet ut fra generelle trekk. I tillegg har vi med utgangspunkt i arbeids­

og familiesituasjon lagt vekt på å kartlegge økonomisk sikkerhet i ulike kvinnegrupper. Rapporten tar utgangspunkt i følgende problemstillinger:

* Medfører kjennetegn ved kvinners og menns arbeids- og familiesituasjon at de har ulike behov for økonomisk sikkerhet?

* Hvilke forhold er av særlig betydning for å vurdere graden av økonomiske sikkerhet?

* I hvilken grad blir ulike kvinnegruppers økonomiske behov dekket av eksisterende tilbud?

* Hva karakteriserer kvinners holdninger til og kunnskaper om privat økonomi?

8

Sosial og økonomisk sikkerhet i det norske samfunn

Begrepsparet sosial og økonomisk sikkerhet er sentrale i denne rapporten. For å illustrere hva vi mener kan det være nyttig å klargjøre begrepene økonomisk sikkerhet og økonomisk situasjon.

Når man snakker om en persons Økonomiske situasjon, tenker man gjerne på levestandard, eller sosioøkonomisk status. Økonomisk situasjon er imidlertid ikke bare et spørsmål om inntekt på et gitt tidspunkt, men også om hvilken økonomisk sikkerhet man har i tilfelle lønnsinntekten skulle falle bort. Økonomisk sikkerhet kan enkelt defineres som trygghet mot bortfall av inntekt.

Sosial sikkerhet handler om en persons risiko for å komme i en gitt sosial situasjon. Sosial sikkerhet betegner risikoen for å bli arbeidsledig, for å bli skilt osv. I en analyse av kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet er det altså viktig å klargjøre både kvinners risiko for å komme i gitte sosiale situasjoner, og hva slags økono­

misk trygghet kvinner har dersom de havner i disse situasjonene.

Hvor godt Økonomisk sikret man er, kan blant annet vurderes ut fra muligheten til å opprettholde tilvant levestandard ved forutsette eller uforutsette endringer i livssituasjon!. Dersom en person får problemer med å opprettholde sin vanlige levestandard ved alder­

dom, barnefødsler eller sykdom kan man si at personen er dårlig økonomisk sikret. Hvis denne type endringer i livssituasjon ikke

1: Det er i dette tilfelle snakk om mulighet til i rimelig grad li opprettholde tilvant levestandard. I mange av de offentlige grunnytelsene får man med hensikt lavere ytelser enn det som er nødvendig for li opprettholde nøyaktig samme levestandard som tidligere for li hindre at folk velger offentlig stønad framfor lønnsarbeid.

medfører problemer med å holde ved like sin tilvante levestandard, kan man si at personen er godt økonomisk sikret. ²

Er kvinner dårligere sikret ved inntektsbortfall enn menn? Har kvinner større fallhøyde når inntekten forsvinner eller når muligheten til å forsørge seg selv reduseres? Fallhøyden ved inntektsbortfall bestemmes både av hva man faller fra og hva man faller til. Kvinner har som regel lavere inntekter enn menn. Dette skulle tilsi at de fleste menn har større fallhøyde enn de fleste kvinner. På den annen side er menn ofte bedre dekket av ulike økonomiske sikkerhets­

ordninger enn kvinner, følgelig faller de ikke så langt.

Velferdsstaten har blitt kritisert for å ikke ivareta kvinners spesielle behov. For eksempel er trygdesystemet utformet slik at kvinner langt oftere enn menn blir minstepensjonister. Krav om forutgående inntjening medfører at kvinner ofte ikke har rett til arbeidsledighetstrygd eller sykepenger. I forlengelsen av disse forhold er det interessant å se hvorvidt det utvikles tiltak eller produkter som er spesielt tilpasset kvinners livssituasjon, og i tilfelle ikke, hvorfor. Her ligger det en utfordring både for politiske myndigheter, for interesseorganisasjoner og for produsenter i det private marked.

For å utforme tilbud tilpasset kvinners livssituasjon, kreves innsikt både i de kritiske faktorer som bestemmer kvinners behov, og i utforming og virkemåter til de mange velferdsordninger. I dette skjæringsfeltet kommer politiske myndigheter, fagbevegelsen og andre "velferdsprodusenter" inn. I prinsippet kan alle de tre faktorer i den prosessen som danner kvinners økonomiske sikkerhet påvirkes:

2: Denne definisjonen av økonomisk sikkerhet tar ikke hensyn til nivMorskjeller i levestandard. Det vil si at en person med lav inntekt og lav levestandard kan være like godt sikret som en person med hØY inntekt og høy levestandard. Det er hovedsaklig muligheten til å opprettholde levestandarden som er avgjørende. Men det er trolig en nedre grense for hvor lav levestandard en person kan ha og allikevel oppleve økonomisk trygghet.

* På kort sikt kan man endre kvinners kunnskaper og holdninger, og dermed deres økonomiske atferd.

* På kort og mellomlang sikt kan man bidra til å utvikle nye tilbud for økonomisk sikkerhet og endre utformingen av eksisterende ordninger.

* På lang sikt kan man påvirke endringsprosesser i arbeids­

markedet; man kan utforme politiske strategier for å endre kvinners IØnns- og arbeidstidsforhold.

I vårt samfunn er yrkesaktivitet av grunnleggende betydning for økonomisk sikkerhet. Gjennom arbeidet sikres man umiddelbar forsørgelse i form av lønn og velferdsgoder. Via lønnsarbeid får man tilgang til en rekke inntektsrelaterte offentlige velferds­

ordninger og arbeidsmarkedsbaserte velferdsgoder. Lønnsinntekt gir dessuten mulighet til formuesoppbygging. Endelig gir lønnsinn­

tekter mulighet til å kjøpe økonomisk sikkerhet gjennom private forsikringer.

For de fleste kvinner og menn er lØnnsarbeid den viktigste kilden til livsopphold. Selv om nesten alle kvinner er yrkesaktive i kortere eller lengre perioder av livet, er det imidlertid mange kvinner som har en marginal tilknytning til arbeidslivet, f.eks. i form av ustabile yrkeskarrierer og kort arbeidstid. En vesentlig årsak til at kvinner ikke har samme yrkesmønster som menn, er kvinners hovedansvar for hus- og omsorgsarbeidet.

Ustabile yrkeskarrierer og kort arbeidstid har negative konse­

kvenser for mange kvinners økonomiske sikkerhet. Ustabile yrkeskarrierer medfører gjeme lave inntekter og få frynsegoder.

Dette reduserer muligheter til formuesoppbygging og til å kjøpe økonomisk sikkerhet. Dessuten gir ustabile yrkeskarrierer lavere utbetalinger fra de inntektsrelaterte og arbeidsmarkedsbaserte velferdsordningene.

En mulighet for å bedre kvinners økonomiske sikkerhet, er å stimulere kvinner til å jobbe mer. Man antar at dersom kvinner

jobber som menn, vil deres økonomiske sikkerhet også bli mer lik menns. Spørsmålet er om vi Ønsker dette. Skal alle kvinner jobbe heltid for å få maksimalt ut av trygdesystemet? Eller skal vi heller satse på økt fleksibilitet, slik at kombinasjonen av lønns- og omsorgsarbeid blir lettere både for menn og kvinner? Kanskje det er en bedre målsetting at flere menn skal jobbe deltid, enn at flere kvinner skal jobbe heltid?

Skal man vurdere ulike kvinne gruppers økonomiske sikkerhet må man imidlertid ta hensyn til flere faktorer enn tilknytning til arbeidsmarkedet. Familiesituasjon, kunnskaper, holdninger og handlingsmuligheter danner grunnlag for kvinners økonomiske atferd, og denne atferden er av betydning for økonomisk sikkerhet.

Kvinners livssituasjon, deres økonomiske atferd og deres preferan­

ser vil tilsammen bestemme deres økonomiske behov. Den økonomiske sikkerheten bestemmes i neste omgang av i hvilken grad disse behovene blir dekket av velferdsordninger fra de ulike leverandørene av sosial og økonomisk sikkerhet (se figur 1.1).

Det er ikke bare gjennom arbeidsinntekter og velferdsstatens ytelser man kan sikre seg økonomisk. Økonomisk sikkerhet tilbys på flere områder, både private og offentlige. Systemer for inntekts­

sikring kan være universelle, forsikringsbaserte, inntektsrelaterte eller behovsprøvde. Utformingen og koblingen av ordningene vil bestemme hva som kjennetegner de tilbudene som finnes for at kvinner kan ivareta sin økonomisk sikkerhet.

Offentlig grunnsikring

Det offentlige trygdesystemet sikrer alle mot inntektsbortfall ved alderdom, uførhet, sykdom etc. Gjennom folkeforsikringsprinsippet har man lovbestemt rett til velferdsgoder som er finansiert gjennom skattene. Uansett om man tidligere har hatt inntektsgivende arbeid, blir man garantert en sosial minstestandard ved uførhet og alderdom. De norske universelle minstepensjonene er på linje med

de andre nordiske lands, og denned blant de høyeste i verden (Hagen og Hippe 1989).

Etter lov om sosial omsorg har alle som ikke kan forsørge seg ved lønnsarbeid eller inntektsrelaterte trygdeytelser rett på sosial­

hjelp. Denne hjelpen er behovsprøvet, og før den tildeles blir det blant annet vurdert om man kan forsørges av ektefelle.

I det offentlige grunnsikringssystemet skjer det en omfordeling som blant annet kommer store grupper av kvinner til gode. På grunn av lave inntekter (og for mange kvinner perioder uten inntektsgivende arbeid) betaler kvinner mindre inn enn de får ut.

Offentlige inntektsrelaterte ordninger

En god del av de offentlige sikkerhetsordninger utbetales på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Arbeidsledighetstrygd, sykepenger, fødselspenger og tilleggspensjon er eksempler på slike inntektsrelaterte ordninger. De inntektsrelaterte ordningene gir inntrykk av å være forsikringsordninger. Men i virkeligheten er det ikke noen entydig sammenheng mellom det den enkelte betaler inn i fonn av trygdepremier og det en kan forvente å få igjen i fonn av trygdeutbetalinger. Det er en omfordeling til fordel for dem med høy risiko for arbeidsledighet, sykdom, uførhet o.l. Det er imidlertid uklart hvem som får mest ut av systemet i forhold til sine innbetalinger.

Arbeidsmarkedsbaserte ordninger

Arbeidsplassene er i økende grad leverandører av Økonomiske sikkerhetsordninger. Arbeidstakere tilbys pensjonsordninger, gunstige forsikringer m.v. gjennom arbeidsgiver. Tilgangen på arbeidsmarkedsbaserte velferdsordninger er imidlertid ikke jevnt fordelt blant de yrkesaktive. Arbeidsgivere har for eksempel rett til å ekskludere unge, vikarer og enkelte deltidsansatte fra tjeneste­

pensjonsordninger.

Figur 1 .1 Kvinners Økonomiske og sosiale sikkerhet. Analysemodell

BETINGELSER STRUKTUR ATFERD

* Alder * Kunnskap

* Bosted * Holdninger TILBUD

* Utdanning * Muligheter I-^__ .... ^�

* Arbeid

* Fagorganisering

* Familieforhold

i

Politisk strategi

i

EITER­

SPØRSEL

Informasjon Kurs

LEVERANDØRER

* Offentlig grunnsikring

* Offentlige inntektsrelaterte ordninger

* Velferdsordninger i arbeidsmarkedet

* Individuelle ordninger

* Familien som sikkerhetsnett

i

Politisk strategi og produktutvikling

FAGBEVEGELSENS STRATEGISKE UTFORDRING

Individuelle forsikringsordninger

Det finnes også et privat marked for økonomisk sikkerhet. Dette omfatter for eksempel pensjonsforsikringer, livsforsikringer og gjeldsforsikringer, samt økonomisk rådgivning og bistand. Indi­

viduelle ulykkes-, pensjons- eller livsforsikringer gir økonomisk sikkerhet ved uforutsette hendelser og ved pensjonering. Indivi­

duelle forsikringsordninger er ikke nødvendigvis tilgjengelig for alle. En person som lider av en uhelbredelig sykdom kan for eksempel ikke livsforsikres. Bruken av privat forsikring begrenses forøvrig av holdninger, kunnskaper om hvilke ordninger som finnes, og sist, men ikke minst, kjøpekraft.

Familien som økonomisk sikkerhetsnett

For mange fungerer familien som et økonomisk sikkerhetsnett.

Ektefeller har et gjensidig ansvar for, så langt som mulig, å forsørge hverandre ved inntektsbortfall. Videre kan familien gi økonomisk trygghet ved overføring av arv og gaver mellom generasjoner.

Hva kan redusere den økonomiske sikkerheten?

Når den økonomisk sikkerheten er dårlig kan det både skyldes trekk ved tilbudene/ordningene og trekk ved individene. I land der tildeling av velferdsgoder er basert på deltakelse i lønnsarbeid, vil personer utenfor arbeidsstyrken være dårlig økonomisk sikret.

Særtrekk ved ordningene reduserer i slike tilfeller folks økono­

miske sikkerhet. På den annen side kan man si at det nettopp er særtrekk ved individet, det at personen ikke er lønnsarbeidende, som reduserer den økonomiske sikkerheten. Yrkespassivitet gir dårlig uttelling i inntektsrelaterte sikkerhetsordninger, og manglende økonomisk grunnlag for privat sikring.

Spørsmålet om hvorvidt det er særtrekk ved ordningene eller individene som reduserer den økonomiske sikkerheten er særlig aktuelle i studiet av kvinners økonomiske sikkerhet. Siden mange kvinner har en marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, får de ikke tilgang til alle eksisterende velferdsgoder. Er dette ordningenes eller kvinnenes "feil"? Bør velferdsordninger være utformet slik at de premierer innsats i lønnsarbeid, eller skal alle få samme kompensasjon ved alderdom, uførhet, sykdom 0.1. uavhengig av tidligere yrkeserfaring? Dette dilemmaet reiser en rekke interessante spørsmål, for eksempel om forholdet mellom innbetaling til og utbetaling fra folketrygden, om hva som skal regnes som arbeid, om finansering av velferdsordninger, om rettferdighet, om hvem som har behov, om avhengighet av familie osv. I løpet av rapporten vil disse spørsmålene bli nærmere diskutert.

Kvinne - individ eller husholdningsmedlem?

Som nevnt har økonomisk sikkerhet tradisjonelt vært knyttet til husholdningen. Ved inntektsbortfall var det først og fremst familien som skulle forsørge den inntektsløse. Kvinner uten egne inntekter vil i stor grad fortsatt være avhengig av den økonomiske sikker­

heten ekteskapet tilbyr. En vesentlig del av denne økonomiske sikkerheten forsvinner ved samlivsbrudd. Velferdsstatens grunn­

sikring er sjelden tilstrekkelig til å opprettholde en tilvant leve­

standard, og uten egen lønnsinntekt står kvinnen gjerne uten individuell forsikring.

På grunn av dette er det viktig å skille mellom individers og husholdningers økonomiske sikkerhet. Mange kvinner er gift med menn som tjener godt og som er godt økonomisk sikret gjennom inntektsrelaterte, arbeidsmarkedsbaserte eller individuelle ordninger.

Dette betyr likevel ikke automatisk god økonomisk sikkerhet for kvinnen selv. Ved samlivsbrudd forsvinner for eksempel pensjons­

poengene med mannen. At kvinners ulønnede arbeid ofte har vært avgjørende for mannens mulighet til lØnnsarbeid har ingen betydning, pensjonsrettigheter deles ikke mellom ektefeller.

Selv om ekteskapet ikke ryker, kan det være uriktig å vurdere kvinnens økonomiske sikkerhet utfra ektefellens inntekt og dekningsgrad i ulike sikkerhetsordninger. HØY husholdningsinntekt er ingen garanti for at godene er likt fordelt i husholdningen. Det har ikke vært vanlig å stille spørsmål om hvordan penger og ressurser fordeles mellom familiemedlemmene. Når pengene kommer inn i familien, er det antatt at de blir mer eller mindre likt fordelt mellom familiemedlemmene for å maksimere deres velferd (Sen 1983). Flere studier har imidlertid vist at fordelingen av penger i en familie, kan være skjev og tilfeldig (se f.eks. Pahl 1980, 1983, 1988, Stamp 1985, Zelitzer 1989). Familien kan ikke automatisk betraktes som et interessefellesskap (Hartman 1981), og av denne grunn kan ikke velferdsøkonomien og den offentlige 1 6

politikk utelukkende konsentrere seg om familievelferd framfor individuell velferd (Sen 1983).

På den annen side kan det være problematisk å utforme en velferdspolitikk som overhodet ikke tar hensyn til kvinnen som familiemedlem. Det virker ikke alltid rimelig dersom en gift kvinne fra en velstående familie mottar de samme ytelser fra staten som en fattig, enslig kvinne. Likestilling er en av flere målsettinger, og den kan komme i konflikt for eksempel med fordelingspolitikk.

Det er et spenningsforhold mellom hustandens og det enkelte hustandsmedlems velstandsnivå og økonomisk avhengighet innad i husholdet. Dette er et stort problem i offentlig politikk fordi det vanskeliggjør fordelingspolitikk og skaper legitimeringsproblemer.

I velferdspolitikken må det avklares når det er rimelig å betrakte ytelsesmottakeme som individer, og når det er rimelig å betrakte dem som familiemedlemmer.

Økonomisk sikkerhet

i et rettferdighetsperspektiv

Kvinners økonomiske sikkerhet må ses i forhold til noe. Ofte blir deres økonomiske sikkerhet vurdert ut fra en absolutt betraktning.

Siden kvinner i gjennomsnitt mottar lavere pengeytelser enn menn, vurderes kvinner som dårlig økonomisk sikret. Flesteparten av sikkerhetsordningene er inntektsrelaterte og særtrekk ved kvinners lønns- og arbeidssituasjon gjør at kvinner, som gruppe, ved inntektsbortfall absolutt sett får lavere pengeytelser enn menn.

Denne typen vurdering tar ikke hensyn til hvorvidt kvinner, med de ytelsene de mottar, er i stand til å opprettholde tilvant leve­

standard.

Økonomisk sikkerhet kan også vurderes utfra et rettferdighets­

perspektiv . Da må man imidlertid ta i betraktning at det ikke finnes en enkelt oppfatning av hva som er rettferdig. For det første

kan det anses som rettferdig at folk, ved endringer i livssituasjon, mottar økonomiske velferdsordninger som står i forhold til tidligere inntekt.

En annen rettferdighetsbetraktning kan være i hvilken grad folk mottar ytelser i forhold til det de har betalt inn. I folketrygden skjer som nevnt en omfordeling, men det finnes andre typer velferdsordninger som følger prinsippet om at det man mottar skal stå i forhold til det man har betalt inn.

For det tredje kan det synes rettferdig at de ytelsene man mottar står i forhold til den innsats man har gjort, det være seg i lønnet eller ulønnet arbeid. Inntektsrelaterte og/eller jobbrelaterte ytelser har stor betydning i dagens velferdskabal, og kvinner med liten eller ingen inntekt får mindre ut av sikkerhetsordningene. Tar man kvinners store ulønnede arbeidsinnsats med i betraktningen synes dette urettferdig. Denne arbeidsinnsatsen sparer samfunnet for store utgifter, og arbeidet blir sett på som grunnleggende verdi­

skapende. På den annen side vil det medføre store omfordelinger hvis kvinner, som ikke selv har bidratt med innbetaling, skal ha like store utbetalinger ved alderdom eller sykdom som en person med 30-40 års fulltidsjobb bak seg.

Spørsmålet om rettferdighet kan heller ikke ses løsrevet fra andre målsettinger. Vi lever i et samfunn bygd på markeds­

økonomiske prinsipper, hvor motivering og prestasjonsorientering er viktig. Inntektsrelateringen i trygdeutbetalinger kan bidra til å motivere til innsats i arbeidslivet. Det er ikke samme behov for motivering i arbeid utenfor markedet. Kvinner har født barn, stelt gamle og utført husarbeid selv om det ikke har vært økonomisk lønnsomt. Det er heller ikke mange som mener at omsorgsarbeid skal lønnes på samme nivå som lønnsarbeid. Men det har etter­

hvert blitt rettet økt oppmerksomhet mot rettferdigheten i at omsorgsarbeid ikke gir flere økonomiske rettigheter.

Endelig mener mange at det mest rettferdige er om ytelser utbetales likt til alle.

Rettferdighetsvurderingen av ens økonomiske sikkerhet varierer etter hvor den skapes. Ulike rettferdighetsprinsipper samsvarer i stor grad med fordelingen i de forskjellige Økonomiske sikkerhets­

ordningene. De offentlige inntektsrelaterte ordningene, og mange av de økonomiske sikkerhetsordningene på arbeidsmarkedet, bygger på et rettferdighetsprinsipp som sier at man mottar ytelser som står i et visst forhold til tidligere innsats. I følge prinsippet om standardsikring anses det som rettferdig at de ytelsene man mottar ved alderdom, sykdom, uførhet osv, gjør det mulig å opprettholde den levestandard man har opparbeidet gjennom et yrkesaktivt liv.

Privat forsikring er basert på prinsippet om ytelse etter innbetaling. I familien er prinsippet om likhet, eller ytelse etter behov, framtredende. Hvert enkelt familiemedlem får dekket sine økonomiske behov, og i de fleste familier etterstreber man størst mulig økonomisk likhet mellom familiemedlemmene. I de offent­

lige grunnsikringsordningene anser man det som rettferdig dersom alle sikres en gitt minstestandard. Minstestandarden tildeles likt til alle som ikke har opparbeidet rettigheter via lønnsarbeid. I tillegg tildeles sosialtrygd etter behov.

Når alle disse rettferdighetsprinsippene fungerer side om side i samfunnet får man verdikollisjoner. Enkelte arenaer vanskeliggjør realisering av alle prinsipper. For eksempel er det vanskelig å omfordele når man følger markedets prinsipper, og det er vanskelig å tildele ytelser etter innsats når man samtidig skal ivareta prinsippet om standardsikring. Verdikonfliktene gir igjen interesse­

konflikter, også mellom ulike kvinnegrupper. For eksempel har ikke kvinner i og utenfor arbeidslivet nødvendigvis de samme interesser.

Vår oppgave i denne rapporten er ikke å definere et ideelt velferdsnivå, eller den mest rettferdige velferdsordningen. Vi skal heller beskrive det velferdsnivået ulike grupper av kvinner har ved inntektsbortfall, og hvilke kvinner som dekkes av hvilke ordninger i hvilke situasjoner.

Rapportens oppbygning

Denne rapporten består av åtte kapitler med dette innlednings­

kapitlet som det første. I kapittel 2 gir vi et bilde av kvinners arbeids- og familiesituasjon. Hva slags økonomisk sikkerhet man har, avhenger i stor grad av livssituasjon. Vi ønsker å belyse de aspekter ved kvinners arbeids- og familiesituasjon som er særlig viktige for å vurdere kvinners økonomiske sikkerhet. Dette kapitlet bygger hovedsaklig på data fra offentlige kilder.

Velferdsstaten settes i fokus i kapittel 3. Hva er de sentrale prinsipper for økonomisk sikring i den norske velferdsstaten?

Hvordan fungerer velferdsstaten sett fra et kvinne synspunkt?

Kapitlet tar opp generelle spørsmål som har blitt reist i forbindelse med kvinners situasjon i velferdsstaten. Vi forsøker blant annet å finne svar på spørsmålet om kvinner, som gruppe, har felles interesser i en spesiell type utforming av velferdsfordelinger.

I neste kapittel blir holdninger til velferdsstaten analysert.

Ønsker folk at velferdsstatens ytelser skal styrkes? Mener folk at alle skal få de samme pensjonsutbetalinger? Er velferdsstaten tilpasset kvinners livssituasjon?

Kapittel 5 tar for seg velferdsordningene på arbeidsmarkedet.

Hva er arbeidsmarkedsbasert velferd, og hvem nyter godt av disse velferdsordningene? Vi diskuterer både tjenestepensjon, førtids­

pensjon og forsikringsordninger.

Størsteparten av rapporten omhandler kvinner som selvstendige individer, men i kapittel 6 ser vi på kvinners økonomiske posisjon i familien. En av innfallsvinkelene er inntektsfordelingen i familien.

Hvordan er forholdet mellom mannens og kvinnens inntekt? Hvem er hovedforsørger, hvem er forsørget? En annen innfallsvinkel er arbeids- og ansvarsdelingen i hjemmet. Er det mannen eller kona som tar ansvaret for familiens økonomi? Hvem utfører de familie­

økonomiske oppgavene.

20

Kapittel 7 vies økonomisk sikkerhet gjennom privat forsikring.

Stadig flere sikrer seg økonomisk gjennom forsikringsselskapene.

Vi ønsker å se nærmere på fordelingen av privat sikring i befolk­

ningen, og hva som har betydning for kjøp av private forsikringer.

Dessuten vil vi ved hjelp av flere holdningsspørsmål vurdere årsaken til at folk ikke kjøper private forsikringer.

I kapittel 8 trekker vi trådene sammen og oppsummerer noe av det vi har funnet når det gjelder kvinners økonomiske sikkerhet.

Dessuten drøfter vi hvilke utfordringer man møter i den videre utformingen av velferdsordningene.

Analysene i rapporten bygger hovedsaklig på data fra en intervjuundersøkelse Opinion AlS utførte for FAFO i februar 1991.

I denne undersØkelsen ble et landsrepresentativt utvalg på 2001 personer (982 kvinner og 1019 menn) intervjuet om ulike aspekter ved privatøkonomien, holdninger til økonomi og økonomisk ansvarsfordeling. Spørreskjemaet er trykket som vedlegg bakerst i rapporten.

Et par steder i rapporten har vi foretatt analyser ut fra Institutt for Samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrås "Arbeidstaker og Bedriftsundersøkelse" (ABU). Disse tabellene er merket. Der ikke annet er oppgitt, er analysene basert på data fra FAFOs undersøkelse.

12. familie- og ^Kvinners

arbeidssituasjon

I dette kapitlet blir kvinners arbeids- og familiesituasjon beskrevet.

Denne typen bakgrunnskunnskap er nødvendig for å kunne vurdere ulike kvinne gruppers økonomiske sikkerhet. For eksempel vil '. kvinner i forskjellige familiesituasjoner ha ulik tilgang på familie­

basert velferd. På samme måte vil kvinner med forskjellig tilknyt­

ning til arbeidslivet ha ulik tilgang til velferdsordninger i arbeids­

markedet og til jobb- eller inntektsrelaterte velferdsordninger.

Beskrivelsen tar sikte på å peke ut de kjennetegn ved kvinners livssituasjon som er særlig viktige i en analyse av kvinners sosiale og økonomiske sikkerhet.

Nye familie mønstre

Det har vært store endringer i familie- og husholdsstrukturen de siste tiårene. Særlig merkbar er nedgangen i familiestørrelse. Både i Norge og andre vestlige land har den tradisjonelle kjernefamilien, der mor og far lever sammen med barna i en husholdning, blitt stadig mindre vanlig (Sorrentino 1990). Familiene har blitt mindre, flere personer lever sammen uten vigsel, og antall enperson­

husholdninger har Økt. 3

3: [ 198 5 ^var 56 prosent av alle husholdninger i Norge en- eller lopersonhus­

holdninger, og gjennomsnittsstørrelsen på husholdningen var 2,6 personer (Sosialt utsyn 1 989). I 1 960 levde 508. 2 76 personer i enpersonhusholdninger, mens del tilsvarende talleI for 19 89 ^var 844.199 personer (Slatisti kårbok 1 968 og 1 99 0).

De nye familie mønstrene skyldes endringer i flere demografiske faktorer. For det første fødes det færre barn. Det var om lag samme antall barnefamilier i 1987 som i 1970, men antall barn per familie har blitt redusert. De aller fleste kvinner føder imidlertid barn, og totalt har ca 550.000 kvinner barn under 18 år (Statistisk årbok 1990).

En annen årsak til endringene i familiestrukturen er at befolk­

ningen har blitt eldre. Det fødes færre barn, og dermed blir andelen bam i befolkningen mindre.

Eldre kvinner utgjør en stor andel av enpersonhusholdningene.

Siden kvinner lever lenger enn menn, og dessuten ofte gifter seg med menn som er eldre enn dem selv, er det mer enn fire ganger så mange enker som enkemenn.

For det tredje henger endringene sammen med svekkelse av ekteskapsinstitusjonen. Det er økning både i antall skilsmisser og i antall par som bor sammen uten vigsel. Antall skilsmisser er doblet de siste femten årene, og i 1987 ble 8 772 ekteskap oppløst ved skilsmisse (Statistisk årbok 1990). Samliv uten vigsel regis­

treres ikke i personregistre, men resultater fra utvalgsundersøkelser tyder på at denne samlivsformen er utbredt. I følge FAFOs undersøkelse lever omlag hver tiende person over 20 år som samboende4 (tabell 2.1). Det totale antall personer som lever i parforhold har ikke blitt merkbart redusert de siste tiårene, men det har vært en dreining i valg av samlivsform fra ekteskap til samliv uten vigsel (Sosialt utsyn 1989).

For det fjerde er Økningen i antall fØdsler utenfor ekteskap en årsak til at familiemønstrene forandres. De tradisjonelle barne­

familiene, ektepar med bam, har blitt færre, mens familietypene mor eller far med bam, og samboere med felles bam, har økt i

4: Det er en overrepresentasjon av peroner i alderen 25-55 år i vårt utvalg. Siden samliv uten vigsel er vanligst i yngre aldersgrupper, kan det være noen flere samboende i FAFOs undersøkelse enn det som er tilfelle for befolkningen som helhet.

antall. I 1989 var det over 122.000 kvinnelige og over 16.000 mannlige eneforeldre, og mer enn 36.000 samboerpar med felles barn (Statistisk årbok 1990). Totalt ble 36 prosent av barna født utenfor ekteskap (Likestillingsrådet 1991).

Tabell 2.1 Andel kvinner og menn (20 år eller mer), ekteskaplig status. Prosent

Kvinner Menn Totalt

Ugift 12 16 1 4

Gift 62 67 64

Samboende 9 1 0 9

Skilt/separert 5 4 4

Enke/enkemann 13 3 8

Sum 101 100 99

(N) (970) (998) (1968)

Samlet betyr disse demografiske endringene at det blir

* færre gifte par,

* flere gifte par uten barn,

* flere samboere med barn,

* flere enslige foreldre og

* flere enpersonhusholdninger.

etter

Den demografiske utviklingen har på flere måter hatt konse­

kvenser for kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet. Økningen i antall skilsmisser og nedgangen i ekteskapsratene har medført at familien som forsørgerinstitusjon har blitt mer utrygg. Dette til tross for at ekteskapet er den vanligste rammen for økonomisk og sosial sikkerhet. To tredeler av den voksne befolkning er gift, samtidig lever nesten 10 prosent i et samboerforhold (tabell 2.1).

På den annen side gjør nedgangen i familiestørrelsen det lettere for kvinner å ha lønnsarbeid. Perioden med omsorg for små barn 24

har blitt kortere, noe som bedrer mulighetene til arbeid utenfor hjemmet.

Kjønnsforskjeller i arbeidslivet

De aller fleste kvinner er yrkesaktive i en kortere eller lengre periode av livet. 1 de siste årene har den kvinnelige sysselsettings­

andelen vært på rundt 60 prosent, mens den mannlige syssel­

settingsandelen er i overkant av 75 prosent.

Tidligere ble kvinners yrkesaktivitet kjennetegnet ved tre faser.

FØrst en yrkesaktiv periode før giftemål og fødsel, deretter en periode hjemme med små barn og til slutt en yrkesaktiv periode etter at barna hadde flyttet hjemmefra. Idag er det langt mer vanlig at kvinner er stabilt yrkesaktive hele livet. Dagens unge kvinner er i stor grad yrkesaktive også når de har små barn, og perioden utenfor arbeidslivet i forbindelse med småbarns fødsler blir stadig kortere. 5

Til tross for at mange kvinner er i jobb, er kjønnsforskjellene i arbeidslivet fremdeles markerte. Dette gjelder for eksempel arbeidstid, yrkestilknytning, sektor, fagorganisering, posisjon og lønn. Nedenfor vil vi beskrive noen av disse forholdene, og kommentere hvilken betydning de kan ha for kvinners økonomiske sikkerhet.

Unge kvinner jobber heltid

Deltidsarbeid er fremdeles en kvinnetilpasning. Halvparten av alle kvinner jobber deltid (mindre enn 37 timer i uka), mens mindre enn hver tiende yrkesaktive mann gjør det samme (Statistisk årbok 1990). Menn bruker i gjennomsnitt omlag 10 timer mer i uka enn

5: I alderen der det er vanligst å ha små barn (25-44 år) er 8 3 prosent av kvinnene sysselsatt (Levekårsundersøkelsen 198 7).

kvinner til lønnsarbeid. KjØnnsforskjellene i arbeidstid har imidlertid blitt mindre de siste årene, og de unge kvinnene som kommer inn på arbeidsmarkedet jobber ofte heltid.6 Selv om de nye kvinnene på arbeidsmarkedet ofte jobber heltid, kan man ikke si sikkert at deltidsarbeidet vil forsvinne ut med de eldre generas­

joner kvinnelige arbeidstakere. Vi har ingen garanti for at de unge kvinnene vil jobbe heltid hele sitt yrkesaktive liv. Dessuten kan utviklingen på arbeidsmarkedet også ha konsekvenser for forholdet mellom heltids- og deltidsjobber.

Ellingsæter (1989) hevder at det er kvinnene som selv har ønsket å jobbe deltid. Økt kvinnelig yrkesaktivitet er i seg selv et resultat av en generell økning i etterspørselen etter arbeidskraft.

Gifte kvinner har representert den største arbeidskraftreserven, og mange av disse har Ønsket å jobbe deltid.

Det kan være flere årsaker til at kvinner har ønsket deltids­

arbeid. For det første kan deltidsarbeid være en ekstra inntektskilde for personer som har en hovedbekjeftigelse utenfor arbeids­

markedet, for eksempel skoleelever og studenter. For det andre kan konflikter mellom yrkesrolle og mors-jhusmorrolle medfØre at småbarnsmødre ønsker å jobbe deltid. For det tredje kan deltids­

arbeide være en løsning ved redusert yteevne på arbeidsmarkedet.

Dyrt å jobbe deltid?

Uansett årsaken til at kvinner jobber deltid, vil denne arbeidstids­

tilpasningen ha konsekvenser for deres økonomiske sikkerhet.

Deltidsarbeidende blir ofte trukket fram som en gruppe som er dårlig økonomisk sikret, særlig med hensyn til opptjening av tilleggspensjon i folketrygden og tjenestepensjoner på arbeids­

plassen. For eksempel har arbeidsgivere i statlig virksomhet rett til å ekskludere deltidsarbeidende som jobber mindre enn 15 timer

6: 64 prosent av kvinnene i alderen 20-29 år er heltidsarbeidende (Arbeids­

markedsstatistikk 1989).

i uka fra tjenstepensjonsordninger. I privat sektor og i kommunene har man rett til å ekskludere dem som jobber mindre enn halv tid.

På den annen side må man ta hensyn til totalt antall år med deltidsarbeid for å vurdere konsekvensene for kvinners økonomiske sikkerhet. Forutsatt at man jobber så mye at man tjener over lG"

kan 20 års deltidsarbeid og 20 års heltidsarbeid representerer en gunstig tilpasning til folketrygdens pensjonsregler. Dette gir nemlig like hØY pensjon som å jobbe full tid og betale fulle premier i 40 år.s

Når det gjelder økonomisk sikkerhet på andre områder, ved sykdom, arbeidsledighet, svangerskap o.a., vil deltidsarbeidende ha rettigheter som er i samsvar med deres tidligere inntekt. Siden deltidsarbeidende opparbeider mindre ansiennitet i arbeidslivet enn heltidsarbeidende, gir deltidstilpasningen gjerne lavere lønnsut­

telling. Dette har betydning for nivået på de ytelsene man mottar ved alderdom, sykdom, uførhet osv, men det reduserer i seg selv ikke den økonomiske sikkerheten.

Tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg

Den kvinnelige sysselsettingsprosenten er hØY, men arbeidsmarkedet er fremdeles svært kjønnsdelt. Kvinnelige arbeidstakere er konsen­

trert i forholdsvis få yrker, hovedsaklig innen offentlig og privat tjenesteyting. ⁹

Allerede i utdanningsfasen viser forskjellene i kvinners og menns preferanser seg. Eksempelvis er 90 prosent av elevene på helsefaghøgskoler kvinner, mens bare 23 prosent av de nye

7: G er en betegnelse på folketrygdens grunnbeløp. I 1991 utgjør 10 35.500 kroner.

8: Vi tar ikke hensyn til forskjeller i pensjonsnivå som skyldes lønnsforskjeller.

Den som jobber full tid i 40 år vil ofte oppnå høyere lønninger i de 20 beste årene enn de som jobber 20 år heltid og 20 år deltid.

9: 49 prosent av de yrkesaktive kvinnene (og 21 prosent av mennene) jobber innenfor offentlig, sosial og privat tjenesteyting (Arbeidsmarkedsstatistikk 1 989).

studentene på Norges Tekniske Høyskole høsten 1990 var kvinner (Likestillingsrådet 1 991). Utdanningsvalgene resulterer selvfølgelig i at menn og kvinner havner i ulike yrker.

Det er sammenheng mellom utdanning og arbeidstilknytning.

Kvinner med lang utdanning jobber oftere heltid enn andre kvinner, og de er oftere stabilt heltidsarbeidende. Dette har betydning for den Økonomiske sikkerhet man skaper seg. Ulike yrker gir ulik belønning i form av lønn og frynsegoder, og selv om en del kvinner etterhvert er kommet inn i såkalte mannsyrker, øker kvinneandelen i de yrkene som er ufordelaktige sett ut fra IØnns-, status-, arbeids- og maktforhold o.a. (Nybakk 1991). Som vi skal se nedenfor er det imidlertid slik at mange av de typiske kvinneyrkene kan gi større sosial og økonomisk trygghet enn mannsyrkene.

Høy sosial og økonomisk trygghet i offentlig sektor

Ulike yrkesvalg fører til at kvinner og menn arbeider i forskjellige sektorer. På 1970-tallet gikk majoriteten av de nye kvinnene på arbeidsmarkedet til offentlig sektor. Dette bidro gradvis til en forskyvning av tyngdepunktet i kvinners sysselsetting fra privat til offentlig virksomhet. Idag jobber nesten halvparten av de yrkes­

aktive kvinnene i offentlig sektor, og nesten to tredeler av de offentlig ansatte er kvinner. Bare 20 prosent av mennene har sin arbeidsplass i offentlig virksomhet. Kvinnene som jobber i offentlig sektor er på flere områder forskjellige fra kvinnene i privat sektor (se Fløtten 1991). Mest markert er aldersforskjellene, utdannings­

forskjellene og ulikhet i organiseringsgrad.

* Hver tredje offentlig ansatte kvinne har utdanning på høyskole­

eller universitetsnivå. Blant privat ansatte kvinner er det bare 13 prosent som har tilsvarende utdanningsnivå

* Hver femte privat ansatte kvinne er under 25 år, mens det samme er tilfelle for bare 7 prosent av de offentlig ansatte