Side 1 av 26
Gradering: Open Status: Final www.equinor.com
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn
35/10-5 Gabriel
AU-TPD DW ED-00359
Innhold
1 Sammendrag ... 4
2 Ramme for aktiviteten ... 5
3 Generell informasjon ... 5
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 5
3.2 Målsetning for boreaktiviteten ... 6
3.3 Boring og brønndesign... 6
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 8
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 8
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 8
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 8
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder ... 9
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 10
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 11
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 11
4.5.1 Sementkjemikalier... 11
4.5.2 Riggkjemikalier... 12
4.5.3 Beredskapskjemikalier ... 12
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 13
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 13
4.6 Utslipp av borekaks... 13
5 Planlagte utslipp til luft ... 14
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 14
6 Avfallshåndtering... 14
6.1 Håndtering av borekaks ... 15
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 15
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 35/10-5 Gabriel ... 16
8.1 Miljørisikoanalyse... 16
8.1.1 Brønnspesifikk risikoanalyse... 17
8.1.2 Utblåsningsrater og varigheter ... 17
8.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen ... 19
8.3 Beredskapsanalyse... 21
8.4 Konklusjon beredskapsanalyse ... 23
9 Konklusjon ... 24
10 Referanser ... 24
Vedlegg A ... 25
1 Sammendrag
Letebrønn 35/10-5 Gabriel, er planlagt i posisjon 61° 11' 07.06" N, 003° 15' 10.86" E. Brønnen er lokalisert i nordlige Nordsjøen. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området.
Avstand til nærmeste land, Ytre Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane, er om lag 77 km. Vanndyp på lokasjon er 367 m. Brønnen er planlagt boret med West Hercules i november 2019. Brønnlokasjon ligger i PL 827 S.
Primært formål med letebrønn 35/10-5 Gabriel prospektet er å påvise hydrokarboner og olje-vannkontakten i leire- og sand- steinssekvenser i Rogalandsgruppen.
Brønn 35/10-5 Gabriel er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonen, og vannbasert borevæske i påfølgende seksjoner (12 ¼’’ og 8 ½’’).
Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn 35/10-5 Gabriel er gjennomført av DNV GL i 2019. Som forberedelse til den planlagte operasjonen er det utarbeidet en brønnspesifikk risikoanalyse i forhold til utblåsningsfrekvensen for brønnen, samt en miljørettet miljørisiko- og beredskapsanalyse for aktiviteten.
Oljedriftsmodelleringene er gjennomført ved å postprosessere rater og varigheter tidligere modellert i OPERAto Stålull som ligger 4 km sør for Gabriel med vekting av rater og varigheter beregnet i brønnspesifikk utblåsningsstudie for letebrønn Gabriel. Det forventes tilsvarende oljetype i de to brønnene, og vanndypet og GOR er tilsvarende for begge brønnene.
Resultatene fra oljedriftsmodelleringene er tatt videre i en gjennomføring av en full skadebasert miljørisikoanalyse iht.
MIRA- metoden for letebrønn Gabriel.
Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 35/10-5 Gabriel ligger for alle VØK-grupper innenfor Equinors
operasjonsspesifikke akseptkriterier (se figur under for månedlig miljørisiko – som andel av akseptkriteriet; blå = alvorlig skadekategori, grønn = moderat). Høyest miljørisiko for boring av letebrønn 35/10-5 Gabriel er knyttet til pelagisk sjøfugl (åpent hav), og i særlig grad alkekonge (58 % i alvorlig kategori – vinter).
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 35/10-5 Gabriel medfører behov for 6 NOFO- systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 er det antall prioriterte områder som er dimensjonerende og det stilles krav til en kapasitet tilsvarende 8 kystsystem og 8 fjordsystem. Initiell responstid er satt til 3 døgn (korteste drivtid til land) og fullt utbygd barriere 3 og 4 innen drivtid til NOFOs eksempelområder For barriere 5 må mobilisering av strandrenselag ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde.
Equinor vurderer at miljørisikoen for boring av letebrønn 35/10-5 Gabriel er akseptabel, og at den planlagte beredskapen for boring av letebrønn 35/10-5 Gabriel er tilstrekkelig.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Letebrønn 35/10-5 Gabriel, er planlagt i posisjon 61° 11' 07.06" N, 003° 15' 10.86" E. Brønnen er lokalisert i nordlige Nordsjøen. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området.
Avstand til nærmeste land, Ytre Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane, er om lag 77 km. Områdekart med
brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 367 m. Brønnen er planlagt boret med West Hercules i november 2019. Brønnlokasjon ligger i PL 827 S.
Figur 3.1 Lokasjon til letebrønn 35/10-5 Gabriel i utvinningstillatelse PL 827 S og letebrønn 35/10-4 Stålull i nordlige Nordsjøen.
Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 827 S
Selskap Prosentandel
Equinor (operatør) 70 %
DNO Norge 30 %
3.2 Målsetning for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn 35/10-5 Gabriel prospektet er å påvise hydrokarboner og olje-vannkontakten i leire- og sand- steinssekvenser i Rogalandsgruppen.
3.3 Boring og brønndesign
Brønn 35/10-5 Gabriel er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene. Det er planlagt å bore en 12 ¼" seksjon, sette 9 5/8’’ casing og bore 8 ½’’-seksjon inn i reservoaret til TD med vannbasert borevæske. Brønnen skal permanent plugges etter boring.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til konservativt forbruk og utslipp.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå på West Hercules eller tilsvarende rigg (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på West Hercules eller tilsvarende rigg er 31 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 367,5 m MSL.
42”- og 17 ½’’-seksjonene
De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann, og høyviskøse piller vil bli pumpet for å rense hullet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert borevæske. 36” lederør og 20 x13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
12 ¼" og 8 ½’’-seksjonene
Et vannbasert borevæskesystem er planlagt i de påfølgende seksjonene. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Brønnskisse for planlagt brønndesign er presentert i figur 3.2.
Figur 3.2: Brønnskisse for planlagt brønndesign for 35/10-5 Gabriel
Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet NEMS Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for alle riggene som kan være aktuelle for boring av Gabriel. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt, gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av brønnen.
‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på en representativ rigg.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann
Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier ved boring av brønnen. Totalt omsøkt forbruk av røde og svarte kjemikalier er kun fra kjemikalier i lukkede systemer. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.2.
Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Gabriel
Kjemikalietype
Omsøkt forbruk [tonn]
Omsøkt utslipp til
sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 3322 1221
Total mengde gult stoff (ekskl.
Y2) 97 34
Total mengde gult Y2 stoff 7.4 3
Total mengde rødt stoff 24 0
Total mengde svart stoff 2 0
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder
Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg)
Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Forbruk stoff i sort kategori (kg) 104 og 100 101 102 104 og 100 101 102
Anslått i vannbasert borevæske 2264905 935976 79380 0 0 25850 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 1035250 267540 14062 2497 6591 6109 1043 1822 0 0
Anslått i riggkjemikalier 17411 17410 766 96 813 699 96 813 0 0
Kjemikalier i lukket system 3961 0 132 0 2 0 0 0 24029 1875
Sum kjemikalier 3321527 1220926 94340 2593 7406 32658 1138 2634 24029 1875
4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien 100, 101 og 104, og anses å ha akseptable miljøegenskaper. Det er planlagt for noe bruk av produkter klassifisert i kategorien 102, og disse benyttes som følge av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker.
Vannbasert borevæske:
Det planlegges å bruke en enkel vannbasert borevæske bestående kun av grønne/PLONOR-kjemikalier. I den nedre seksjonen vil det benyttes en glykolholdig vannbasert borevæske der det gule produktet er Glydril MC er viktig i borevæsken for å hindre at borevæsken reagerer med formasjonen det bores i.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke sju kjemikalier i gul kategori, der to er i Y2-kategori (B213 og D193). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Miljøvurdering av B213 og D193 er beskrevet under.
B213 er et dispergeringsmiddel som tilsettes sementblandingen ved behov. Produktet er vannløselig, men vil være innblandet og fanget i sementen og i liten grad slippes til sjø. Kjemikalie er ikke giftig eller akkumulerbart, men er lite bionedbrytbart og vil kontaminere marine resipient dersom det slippes ut til sjø. D193 tilsettes sement under ferdigstillelse av brønner. Kjemikalie har til funksjon å hindre tap av væske til formasjonen, dvs hindre at sement strømmer ut i intet gjennom hull og sprekker i formasjonen. Det gjøres flere praktiske tilpasninger for å minimere utslipp til miljø. Det aller meste av forbruket er fanget i sementen. Produktene er valgt for å sikre at sementen ivaretar sine tekniske kvaliteter for en vellykket sementoperasjon.
Riggkjemikalier:
Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Stack Magic ECO-F v2 og Erifon Stack Glykol som brukes på BOP har en tilsetning i gul Y2 klasse. Miljøvurdering for disse to er beskrevet under.
Stack Magic Eco-F v2 og Erifon Stack Glykol inneholder hovedsakelig vann og glykol, men har en del additiver av tekniske hensyn. Et hjelpestoff er ikke bionedbrytbart og dermed i klasse Y2. Utvikling- og godkjenningsprosedyrene for hydraulikkvæsker til bruk i BOP er omfattende og behovet for additivene er nødvendige for å beskytte utstyr. Det er et substitusjonspress mot produktene, men det forventes heller ingen snarlig løsning som tilfredsstiller både tekniske og miljømessige krav. Stack Magic Eco-F v2 og Erifon Stack Glycol er nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Hercules, og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte.
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra West Hercules, samt en opsjon på ytterligere
forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 20000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 10 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk
Tabell A-1 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av vannbasert borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
Primærplan for brønnen er å bore topphullseksjonene før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av øvrige seksjoner (12 ¼’’ og 8 ½’’) vil stigerør og BOP installeres. I disse seksjonene er det planlagt å bore med vannbasert borevæske. Borekaks returneres til overflaten gjennom
innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. En enkel glykolbasert borevæske planlegges brukt med en rask nedbrytning av de gule produktene. Borevæsken vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR produkter.
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
4.5.1 Sementkjemikalier
Tabell A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Produktene med andel gul Y2 er valgt for å sikre at sementen ivaretar sine tekniske kvaliteter for en vellykket sementoperasjon.
I søknaden er det tatt høyde for 36" lederør, 20’’ x 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum av sementplugger
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp.
For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt
sementforbruk.
4.5.2 Riggkjemikalier
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. En oversikt over riggkjemikalier er gitt i Vedlegg A, tabell A-3.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. Vaskemiddel slippes til sjø.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). To produkter i gul Y2, Stack Magic Eco-F v2 og Erifon Stack Glycol er nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Hercules, og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte.
4.5.3 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt
sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger.
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen forekomme små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
4.6 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 35/10-5 Gabriel er vist i tabell 3.2 i kapittel 3.3.
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 44 tonn per døgn, og en planlagte estimert varighet av operasjon på 36 døgn. Beregnet utslipp til luft ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Endelige utslipp vil bli rapportert i årsrapporten til Miljødirektoratet.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft, med unntak av NOx-utslipp hvor riggspesifikk utslippsfaktor er benyttet.
Tabell 5-1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Tabell 5.2 Estimert diffuse utslipp til luft for den planlagte operasjonen
6 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som
skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø.
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 35/10-5 Gabriel
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for 35/10-5 Gabriel og hvilke forutsetninger disse er gjort på grunnlag av. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et sammendrag av analysene presenteres i dette kapittelet. Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn 35/10-5 Gabriel er gjennomført av DNV GL i 2019. Som forberedelse til den planlagte operasjonen er det utarbeidet en brønnspesifikk risikoanalyse i forhold til utblåsningsfrekvensen for brønnen, samt en miljørettet miljørisiko- og beredskapsanalyse for aktiviteten.
Oljedriftsmodelleringene er gjennomført ved å postprosessere rater og varigheter tidligere modellert i OPERAto Stålull som ligger 4 km sør for Gabriel med vekting av rater og varigheter beregnet i brønnspesifikk utblåsningsstudie for letebrønn Gabriel. Det forventes tilsvarende oljetype i de to brønnene, og vanndypet og GOR er tilsvarende for begge brønnene.
Resultatene fra oljedriftsmodelleringene er tatt videre i en gjennomføring av en full skadebasert miljørisikoanalyse iht.
MIRA- metoden for letebrønn Gabriel.
Analysene er gjennomført i samsvar med styringsforskriftens paragraf 17, aktivitetsforskriftens paragraf 73, metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (OLF, 2007) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Analysene er gjennomført som helårlige analyser. Innledningsvis presenteres brønnspesifikk informasjon som ligger til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen.
8.1 Miljørisikoanalyse
Letebrønnen 35/10-5 Gabriel skal bores i Nordsjøen. Vanndybden på borelokasjon 367,5 meter og korteste avstand til land, Ytre Sula i Solun kommune, er rundt 77 km. Boringen har planlagt oppstart i november 2019. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules.
Forventet oljetype er tilsvarende som Fram råolje, og denne oljetypen er benyttet som referanseolje i miljørisikoanalysen og til å dimensjonere beredskapen. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 8-1.
Tabell 8-1 Basisinformasjon for letebrønn 35/10-5 Gabriel
Posisjon for DFU (geografiske koordinater) Breddegrad: 61° 11’ 07,06” N, Lengdegrad: 03° 15’ 10,86” Ø
Vanndyp 367,5 meter
Borerigg West Hercules
Planlagt boreperiode Q4 2019
Sannsynlighet for utblåsning 6,44 x 10-5
Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 20/80
Vektet utblåsningsrate Vektet rate overflate: 6960 Sm3/døgn
Vektet rate sjøbunn: 4480 Sm3/døgn
Vektet rate, sjøbunn: 5593 Sm3/døgn
Oljetype (tetthet) Fram olje (850 kg/m3)
Maksimal varighet av en utblåsning (tid for
boring av avlastningsbrønn) 63 døgn
Equinors tilnærming til miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Miljørisiko uttrykkes ved at det beregnes en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skadepotensialet er delt inn i kategorier som angir hvor lang tid en art vil trenge til å restituere seg til det normale etter en ulykke. Graden av skade er inndelt i fire kategorier:
mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid). Miljørisikoen er vist som prosentandel av de
operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 35/10-5 Gabriel benyttes Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko vist i Tabell 8-2.
Tabell 8-2 Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko
Betegnelse Konsekvenskategori
Mindre Moderat Betydelig Alvorlig
Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20)
Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon)
1,00 x 10-3 2,50 x 10-4 1,00 x 10-4 2,50 x 10-5
8.1.1 Brønnspesifikk risikoanalyse
Det er i planleggingsfasen gjennomført en brønnspesifikk risikoanalyse (Well Risk Assessment) for letebrønn 35/10-5 Gabriel (DNV GL, 2019). Gabriel er en letebrønn hvor det forventes å finne olje. Brønnen skal bores i et velkjent område der Equinor og andre operatører tidligere har boret flere brønner, og riggen West Hercules som skal bore brønnen for Equinor er brukt til flere tilsvarende letebrønner på norsk sokkel. Resultatet av den brønnspesifikke risikoanalysen ga en utblåsningsssannsynlighet på 6,44 x 10-5. Dette er omlag 55 % lavere enn en generisk utblåsningssannsynlighet for en wildcat leteboring (Lloyd’s, 2019).
8.1.2 Utblåsningsrater og varigheter
Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter for letebrønn 35/10-5 Gabriel er presentert i Tabell 8-3.
Utblåsningsrater er basert på casing-design som beskrevet i kapittel 3.3. Vektet rate er beregnet til henholdsvis 6960 Sm3/d og 4480 Sm3/d for overflate og sjøbunnsutblåsning (Equinor, 2019).
Tabell 8-3 Utblåsningsrater og – varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen 35/10-5 Gabriel
Utblåsnings -lokasjon
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling
Sannsynlighet for raten
2 5 14 35 63
Overflate 20 %
4200
47,7 % 18,0 % 13,9 % 4,7 % 15,7 %
20 %
6900 40 %
8400 40 %
Sjøbunn 80 %
3000
36,2 % 17,3 % 17,0 % 7,5 % 22,0 %
20 %
4500 40 %
5200 40 %
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av
avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. For letebrønn 35/10-5 Gabriel er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn.
Ratene brukt i postprosesseringen av oljedriften og miljørisikomodelleringen for brønn 35/10-5 Gabriel er presentert i Tabell 8-4, og er fordelt mellom faktiske modellerte rater i utblåsningsmatrisen for OPERAto Stålull. Vektet rate basert på tabellen nedenfor er 6952 Sm3/døgn for en overflateutblåsning, og 4487 Sm3/døgn for en sjøbunnsutblåsning. Varighetene for letebrønn 35/10-5 er tilsvarende varighetene det er modellert med i OPERAto Stålull, og varighetene 2 dager, 5 dager, 14 dager, 35 dager og 63 dager er benyttet.
Tabell 8-4 Utblåsningsrate med tilhørende sannsynlighet, tilpasset i OPERAto Stålull for 35/10-5 Gabriel.
Overflate Sjøbunn
Utblåsningsrate (Sm3/d) Sannsynlighet (%) Utblåsningsrate (Sm3/d) Sannsynlighet (%)
1950 6,0 %
3500 13,0 % 3500 40,0 %
5500 19,0 % 5500 54,0 %
7500 52,0 %
9700 16,0 %
Forventet hydrokarbonfunn for 35/10-5 Gabriel er beregnet til å være olje med tilsvarende egenskaper som Fram olje. Fram olje er en parafinsk råolje med tetthet 0,850 g/ml, og med et middels asfalteninnhold (0,1 vekt%) og et middels voksinnhold (5,25 vekt%) sammenliknet med andre oljer på den norske sokkelen. Den initielle fordampningen er relativt høy
(eksempelvis 15-20 % vil fordampe etter en dag på sjø med lave vindstyrker og vintertemperatur), og fordampningen fører til en økning i voks- og asfalteninnholdet tidlig i forvitringen. Oljen forventes å ha relativt lang levetid på overflaten på grunn av raskt vannopptak og høy viskositet, men ved røffe værforhold (15 m/s vind) forventes oljen å forsvinne fra overflaten etter 2 dager.
Fram olje ligger til grunn for oljedriftsmodellering og miljøriskoanalysen, og samme oljetype er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn 35/10-5 Gabriel.
8.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen
Tabell 8-5 viser sesongvis høyest utslag i skadekategoriene i hver av de fire analyseperiodene. Miljørisikoen er presentert som prosentandel av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. Figur 8-1 viser maksimale utslag i miljørisiko i hver sesong. Alkekonge (vinter og vår), havsule (sommer) og lomvi (høst) er ressursene med høyest risiko i de ulike sesongene.
Utslagene i miljørisiko er lavere for kystnær sjøfugl enn for sjøfugl i åpent hav i samtlige perioder. Det er høyest utslag i skadekategori alvorlig i de ulike månedene og sesongene.
Tabell 8-5 Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av de fire analyseperiodene
Figur 8-1 Maksimale utslag i miljørisiko, som andel av selskapets akseptkriterier, i hver sesong
Figur 8-2 viser høyeste miljørisiko i de ulike månedene gjennom året. Alle artene er fra pelagisk sjøfugl (åpent hav), der blå indikerer alvorlig skadekategori og grønn indikerer moderat skadekategori.For mer informasjon vedrørende miljørisikoen per sesong og de ulike VØKene henvises det til DNV GLs miljørisikoanalyse for Gabriel (2019).
Figur 8-2 Maksimalt utslag i miljørisiko per måned
Sannsynligheten for bestandstap i ulike kategorier er beregnet for den mest utslagsgivende arten i hver av de fire sesongene (Figur 8-3). Sannsynligheten for høye bestandstap (10-20 %) er størst for alkekonge om vinteren, mens lave bestandstap (1-5 %) er mest dominerende for lomvi om sommeren for en overflateutblåsning.
Sjøfugl åpent hav – Overflateutblåsning
Figur 8-3 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl dør gitt en
overflateutblåsning fra letebrønn 35/10-5 Gabriel presentert sesongvis. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK innenfor en sesong representerer sesongen. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; Ingen skade, Mindre (<1 år), Moderat (1-3 år), Betydelig (3-10 år) og Alvorlig skade (>10 år).
8.3 Beredskapsanalyse
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for oljevernberedskap ved et større uhellsutslipp av olje.
Analysen skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av beredskapsressurser. Beredskapsanalysen er spesifikk for leteboring på Gabriel. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av miljørisiko og beredskapsbehov som grunnlag for beredskapsetablering i forbindelse aktiviteter som kan gi miljøforurensning som følge av akutte utslipp. Det er utført en miljørisikoanalyse for brønnen av DNV GL i 2019. Informasjon fra miljørisikoanalysen inngår som grunnlag i beredskapsanalysen. DNV GL har utarbeidet beredskapsanalysen for Gabriel.
Tabell 8-6 viser utslippsscenariet som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 35/10-5 Gabriel.
Tabell 8-6 Utslippsscenario for letebrønn 35/10-5 Gabriel
Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for
rate/volum
Oljetype Utblåsning – 4976
m3/døgn
Langvarig utblåsning fra reservoar
(Maks varighet 63 døgn)
Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 35/10-5 Gabriel
Fram olje
Equinor forventer ved funn av hydrokarboner i letebrønn Gabriel at dette vil være olje med tilsvarende egenskaper som Fram olje (SINTEF, 2013).
Figur 8-4 oppsummerer potensiale for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering og eksplosjonsfare for Fram olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Figur 8-4 Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering basert på viskositet av Fram olje
Tabell 8-7 angir 95-persentiler av korteste drivtid til land og største strandingsmengde inn i prioriterte områder. Av de prioriterte områdene er det størst strandingsmengde på Frøya og Froan, med 16332 tonn oljeemulsjon i sommersesongen.
Korteste drivtid til et eksempelområde er 4,7 døgn (Stadtlandet i vintersesongen). Figur 8-5 viser berørte eksempelområder.
Figur 8-5: Berørte eksempelområder.
Tabell 8-7 Strandet mengde emulsjon, minste drivtid og sannsynlighet for treff i områder langs norskekysten som er prioriterte i beredskapssammenheng. (-) = området ligger ikke innenfor influensområdet i den aktuelle sesongen
Eksempelområde
Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)
Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter
Vikna Vest 429 2064 885 1021 28,8 21,1 16,2 20,3
Frøya og Froan 12523 16332 13673 12061 14,7 12,0 9,3 10,9
Smøla 5505 6283 4819 4498 12,6 10,9 8,7 9,5
Sandøy 2256 2469 1894 1095 13,9 11,8 8,3 8,1
Runde 2968 4146 3126 2034 8,5 9,8 5,9 6,9
Sverslingsosen-
Skorpa 1894 4364 3130 3966 7,4 9,1 6,1 5,0
Ytre Sula 1994 2741 3088 2108 11,9 10,0 6,5 6,9
Onøy-Øygarden 683 406 400 321 24,0 38,4 25,6 15,4
Equinor har et tett samarbeid med NOFO for å tilrettelegge for en robust oljevernberedskap i kyst- og strandsonen i forkant av boreoperasjonen.
Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesstrategi skal vurderes iht NEBA-prinsippet. Fram olje har redusert og dårlig kjemisk dispergerbarhet (SINTEF, 2013). Siden olje fra en letebrønn vil kunne ha ulike egenskaper enn referanseoljen må kjemisk dispergering evalueres ved hjelp av in-situ testing med SINTEFs prøvetakingskoffert ved en aktuell hendelse for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.
8.4 Konklusjon beredskapsanalyse
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 35/10-5 Gabriel er oppsummert i Tabell 8-8.
Det er satt krav til 6 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system, og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer.
For barriere 3 og 4 stilles det krav til grunnberedskap i alle NOFO eksempelområder med drivtid kortere enn 20 døgn. Det stillers derfor krav om kapasitet tilsvarende 8 kystsystemer og 8 fjordsystemer med responstid på 3 døgn for første system.
Fullt utbygget barriere vil være mobilisert innen korteste drivtid til de ulike prioriterte områdene.
For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det vil være en operasjonell vurdering av hvor og når strandrenselag skal mobiliseres. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Verifisering av om tilstrekkelig beredskapsressurser kan mobiliseres som forventet, vil bli gjort av NOFO sammen med Equinor før borestart.
Tabell 8-8 Oppsummering av krav til beredskap for 35/10-5 Gabriel Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid 6 NOFO-systemer. Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering.
Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 8 kystsystemer og 8 fjordsystemer,
Initiell responstid på 3 døgn, fullt utbygget barriere innen drivtid til eksempelområdene.
Barriere 5 – strandrensing
Systemer og responstid Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr) med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 24 timer
9 Konklusjon
Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Equinor det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
10 Referanser
DNV GL (2019) – Well Risk Assessment for exploration well 35/10-5 Gabriel. DNV GL in prep.
DNV GL (2019) – Miljørisiko- og beredskapsanalyse (MRABA) for letebrønn 35/10-5 Gabriel i PL827 S i Nordsjøen, rapportnr.: 2019-076 Rev. 00.
Equinor (2019) – Blowout Scenario Analysis for Gabriel (5.juli 2019)
Lloyd’s (2019) - Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2018. Report no:
19101001- 8/2019/R3. Rev: Final. Date 08 April 2019.
NOROG (2013) - Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert 16.08.2013.
OLF (2007) - Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) – revisjon 2007. OLF rapport, 2007.
SINTEF (2013) – Fram crude oil – properties and behaviour at sea, Related to oil spill response. SINTEF report A24707
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske
Handelsnavn Bruksområde Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Gul 100 -104 Grønn Gul 100 -104 Grønn Gul 100 -104 Grønn
Barite Vektmateriale Plonor 436175 237110 0 100 0 436175 0 237110
Bentonite OCMA Viskositetsdanner Plonor 136380 136380 0 100 0 136380 0 136380
Soda Ash pH Plonor 5474 3047 0 100 0 5474 0 3047
CMC Viskositetsdanner Plonor 7575 7575 0 100 0 7575 0 7575
LIME pH Plonor 450 450 0 100 0 450 0 450
Glydril MC Inhibering Gul 79380 25850 100 0 79380 0 25850 0
Duo-Tec NS Viskositetsdanner Plonor 5193 1718 0 100 0 5193 0 1718
POLYPAC ELV Filtertap Plonor 31158 10310 0 100 0 31158 0 10310
KCl Brine Inhibering Plonor 1642500 539386 0 100 0 1642500 0 539386
Sum: 2344285 961826 79380 2264905 25850 935976
Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Handelsnavn Bruksområde Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Gul 100 - 104 Grønn Gul 100 - 104 Grønn Gul 100 - 104 Grønn
B18 Antisedimentation agent Plonor 26550 5882 0 100 0 26550 0 5882
B151 HT Retarder Plonor 647 0 0 100 0 647 0 0
B165/D240 Environmental Friendly Dispersant Plonor 15105 6300 0 100 0 15105 0 6300
B174/D244 Viscosifier for MUDPUSH II Spacer Plonor 1458 600 0 100 0 1458 0 600
B213/D245 Dispersant Gul 20700 5621 30 70 6300 14400 1711 3910
B411/D242 Antifoam Gul 1149 360 100 0 1149 0 360 0
B557 Surfactant Gul 6011 2520 82 18 4918 1093 2062 458
D75 Silicate additive Plonor 14850 2756 0 100 0 14850 0 2756
D077 Accelerator Plonor 6005 1950 0 100 0 6005 0 1950
D81 Retarder Plonor 4275 1700 0 100 0 4275 0 1700
D168 Fluid loss control additive Gul 2550 1176 19 81 495 2055 228 948
D193 Fluid loss control additive Gul 8100 3089 4 96 344 7756 131 2958
D241A Solvent Gul 5100 2970 100 0 5100 0 2970 0
D907 Class G cement Plonor 936000 238500 0 100 0 936000 0 238500
B237 Cement Slurry Foaming Agent Gul 9900 3089 49 51 4843 5057 1511 1578
Sum: 1058400 276513 23150 1035250 8973 267540
Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier
Handelsnavn Bruksområde Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Gul 100-104 Grønn Gul 100-104 Grønn Gul 100-104 Grønn
Cleanrig CHP 50% Riggvaskemiddel Gul 2723 2723 12 88 335 2388 335 2388
JET-LUBE© NCS-30ECF Gjengefett Gul 74 7 99 1 74 0 7 0
Erifon Stack Glycol BOP Gul 5733 5733 1 99 38 5696 38 5696
Stack Magic ECO-F v2 BOP Gul 4554 4554 24 76 1089 3465 1089 3465
MEG BOP Plonor 5000 5000 0 100 0 5000 0 5000
DCA-14005 Sloprensekjemikalie Gul 500 500 20 80 100 400 100 400
BDF-908 Sloprensekjemikalie Gul 500 500 8 92 38 462 38 462
Sum: 19085 19018 1674 17411 1608 17410
