Side 1 av 38
Gradering: Open Status: Final www.equinor.com
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn
32/4-2 Gladsheim
AU-TPD DW ED-00296
Dokumentnr.: AU-TPD DW ED-00296 Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status:
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
Forfatter(e)/Kilde(r):
Linda-Mari Aasbø, Sindre Eiane Aarsland, Eilen Bauge
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for 32/4-2 Gladsheim
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Ansvarlig for utarbeidelse
(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN,
Miljøkoordinator Linda-Mari Aasbø
Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED OPLN, Leder Bore- og Brønnplanlegging
Joar Grimsrud
Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED NUK WH,
Boreoperasjonsleder Leif Magne Sjøholt Anbefalt (organisasjonsenhet):
DPN SSU ECSN, Leder SUS
Anbefalt (navn):
Hilde Igeltjørn Dato/Signatur:
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
EXP EE WPE PE, Oppdragsleder Oddve Martin Helland
Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED NUK, Leder Boring & Brønn
Thomas Bakke
Innhold
1 Sammendrag ... 4
2 Ramme for aktiviteten ... 5
3 Generell informasjon ... 5
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 5
3.2 Målsetning for boreaktiviteten ... 6
3.3 Boring og brønndesign... 6
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 8
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 8
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 8
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 8
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder ... 9
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 10
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 11
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 12
4.5.1 Sementkjemikalier... 12
4.5.2 Riggkjemikalier... 12
4.5.3 Beredskapskjemikalier ... 13
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 13
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 13
4.6 Utslipp av borekaks... 13
5 Planlagte utslipp til luft ... 14
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 14
6 Avfallshåndtering... 14
6.1 Håndtering av borekaks ... 15
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 15
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 15
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 32/4-2 Gladsheim ... 16
8.1 Miljørisikoanalyse... 16
8.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen ... 21
8.3 Beredskapsanalyse... 24
8.4 Konklusjon beredskapsanalyse ... 31
9 Konklusjon ... 32
10 Referanser ... 33
Vedlegg A ... 34
Vedlegg B ... 37
1 Sammendrag
Letebrønn 32/4-2 Gladsheim, er planlagt i posisjon 6 708 968 N, 563 430 E. Brønnen er lokalisert sørøst for Trollfeltet.
Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO-områder nær borelokasjon, men brønnen vurderes som miljøsensitiv på grunn av nærhet til land.
Avstand til land er 37 km. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 293 m. Brønnen er planlagt boret med West Hercules i august 2019. Brønnlokasjon ligger i PL 921.
Primært formål med letebrønn 32/4-2 Gladsheim prospektet er å påvise hydrokarboner i sandsteins-sekvenser av Jura alder.
Brønn 32/4-2 Gladsheim er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonen, og vannbasert borevæske nederste seksjonene: 12 ¼’’. Det søkes inn som opsjon å kunne bruke oljebasert borevæske i 12 ¼’’-seksjonen for
brønnen.
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse, utført av Akvaplan-Niva. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim ligger for alle VØK-grupper innenfor Equinors operasjonsspesifikke
akseptkriterier (se figur under for månedlig miljørisiko – som andel av akseptkriteriet). Høyest miljørisiko for boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim er knyttet til pelagisk sjøfugl (åpent hav), og i særlig grad lunde (29,6 % i alvorlig kategori – vinter).
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim medfører behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 9 timer.
For barriere 3 og 4 er det antall prioriterte områder som er dimensjonerende og det stilles krav til en kapasitet tilsvarende 8 kystsystem og 8 fjordsystem. Krav til initiell responstid er satt til 24 timer og fullt utbygd barriere 3 og 4 innen drivtid til NOFOs eksempelområder. Det vil inngås en spesialavtale med NOFO for å klare responstidskravet på 1 døgn. For barriere 5 må mobilisering av strandrenselag ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde. Mer informasjon vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalysen kan sees i kapittel 8.
Equinor vurderer at miljørisikoen for boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim er akseptabel, og at den planlagte beredskapen for boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim er tilstrekkelig.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Letebrønn 32/4-2 Gladsheim, er planlagt i posisjon 6 708 968 N, 563 430 E. Brønnen er lokalisert sørøst for Trollfeltet.
Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO-områder nær borelokasjon, men brønnen vurderes som miljøsensitiv på grunn av nærhet til land.
Avstand til land er 36 km. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 293 m. Brønnen er planlagt boret med West Hercules i august 2019. Brønnlokasjon ligger i PL 921.
Figur 3.1 Områdekart med borelokasjon til letebrønn 32/4-2 Gladsheim
Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 921
Selskap Prosentandel
Equinor (operatør) 50 %
Petoro 20 %
DNO 15 %
Lundin 15 %
3.2 Målsetning for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn 32/4-2 Gladsheim prospektet er å påvise hydrokarboner i sandsteins-sekvenser av Jura alder.
3.3 Boring og brønndesign
Brønn 32/4-2 Gladsheim er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene. Det er planlagt å bore en 12 ¼" seksjon til TD med vannbasert borevæske.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, henholdsvis tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til konservativt forbruk og utslipp.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå på West Hercules eller tilsvarende rigg (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på West Hercules eller tilsvarende rigg er 31 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 293 m MSL.
Primær brønn
42”- og 17 ½’’-brønnseksjonene
De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann, og høyviskøse piller vil bli pumpet for å rense hullet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert borevæske. 36” lederør og 20x13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
12 ¼"-brønnseksjonen
Et vannbasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Brønnskisse for planlagt brønndesign er presentert i figur 3.2.
Figur 3.2: Brønnskisse for planlagt brønndesign for 32/4-2 Gladsheim
Opsjon for bruk av oljebasert borevæske i 12 ¼’’ seksjonen
Det er per dags dato ikke besluttet hvilken borevæskeløsning man går for, selv om man i utgangspunktet jobber for å benytte vannbasert borevæske i hele brønnen. Det søkes som en opsjon å kunne benytte oljebasert borevæske i den nederste seksjonen, dersom dette skulle bli aktuelt. Begrunnelse for bruk av oljebasert er beskrevet i nærmere detalj i kapittel 4.4.
Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for alle riggene som kan være aktuelle for boring av Gladsheim. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt, gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn.
‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på en representativ rigg.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier ved boring av brønnen.
Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.2.
Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Gladsheim
*gjelder kun forbruk av kjemikalier i lukket system
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder
Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Forbruk stoff i sort kategori (kg)
104 og 100 101 102 104 og 100 101 102
Anslått i OBM 382528 0 364868 6107 23235 0 0 0 0 0
Anslått i VBM 973896 675973 33380 0 0 19500 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 596957 149119 38405 31523 26410 16172 12549 387 0 0
Anslått i riggkjemikalier 17429 17428 1270 139 1185 1136 139 1185 0 0
Anslått mengde andre bore
og brønnkjemikalier 785 0 1715 0 0 0 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 10996 21962
Sum kjemikalier 1971595 842521 439637 37770 50830 36808 12688 1572 10996 21962
4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper.
Kjemikalietype
Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til
sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 1972 843 Total mengde gult stoff
(ekskl. Y2) 477 49
Total mengde gult Y2 stoff 51 1.6 Total mengde rødt stoff * 11 0 Total mengde svart stoff * 22 0
Vannbasert borevæske:
Det planlegges å bruke en enkel vannbasert borevæske bestående kun av grønne/PLONOR-kjemikalier. I den nedre seksjonen vil det benyttes en glykolholdig vannbasert borevæske der det gule produktet er Glydril MC er viktig i borevæsken for å hindre at borevæsken reagerer med formasjonen det bores i.
Oljebasert borevæske:
Totalt fire gule kjemikalier er planlagt benyttet, to i Y2-kategori (One-Mul NS og Bentone 128), og ingen røde kjemikalier.
Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori, der ett er i Y2-kategori (B213). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.
Riggkjemikalier:
Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Stack Magic ECO-F v2 og Erifon Stack Glykol som brukes på BOP har en tilsetning i gul Y2 klasse. Stack Magic ECO-F v2 og Erifon Stack Glycol er
nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Hercules, og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte.
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra West Hercules, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 35000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 20 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 5.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
Tabell 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
*Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av svart stoff tilsvarende det mest konservative produktet man har i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et tilsvarende produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter.
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk
Tabell A-1 og A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av vannbasert og oljebasert borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ved bruk av oljebasert borevæske vil det ikke være utslipp.
Primærplan for brønn 32/4-2 er å bore topphullseksjonene før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 12 1/4’’ seksjonen vil stigerør og BOP installeres. I denne seksjonen er det planlagt å bore med vannbasert borevæske. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. En enkel glykolbasert borevæske planlegges brukt med en rask nedbrytning av de gule produktene. Borevæsken vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR produkter. Overflødig
vannbasert borevæske benyttet under boring vil gå til sjø.
Dersom det bestemmes å bore 12 ¼’’- seksjonen med oljebasert borevæske, vil borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker, og sendes til land for avfallshåndtering. Dersom oljebasert borevæske benyttes er dette vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for denne seksjonen i brønnen.
Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:
• 12 ¼’’-seksjonen i hovedbrønn er planlagt boret gjennom formasjoner som har problemer med utvasking og kan være ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
4.5.1 Sementkjemikalier
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20’’ overflaterør x 13 3/8" foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønnen.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum av sement plugger
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp.
For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
4.5.2 Riggkjemikalier
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-4.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP- væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-4
4.5.3 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner
beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1.
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen forekomme små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
4.6 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 32/4-2 Gladsheim er vist i tabell 3.2 i kapittel 3.3.
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 75 tonn per døgn, og en planlagte estimert varighet av operasjon på mellom 25-35 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Hvordan dette påvirker estimatet gitt under vil fremkomme / opplyses om ifbm årsrapport for operasjonen.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx- utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.
Tabell 5-1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde forbrukt
OLF
Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per
døgn 44 3,17 139 0,053 2 0,005 0,2 0,000999 0,044
Anslått for 35 døgn 1540 - 4882 - 82 - 8 - 1,538
Tabell 5.2 Estimert diffuse utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Kilde
Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC
[tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25
6 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 32/4-2 Gladsheim
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for 32/4-2 Gladsheim og hvilke forutsetninger disse er gjort på grunnlag av. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et sammendrag av analysene presenteres i dette kapittelet. Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn 32/4-2 Gladsheim er gjennomført av Akvaplan Niva i 2019.
Analysene er gjennomført i samsvar med styringsforskriftens paragraf 17, aktivitetsforskriftens paragraf 73, metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (OLF, 2007) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Analysene er gjennomført som helårlige analyser. Innledningsvis presenteres brønnspesifikk informasjon som ligger til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen.
8.1 Miljørisikoanalyse
Letebrønnen 32/4-2 Gladsheim skal bores i Nordsjøen. Vanndybden på borelokasjon ca. 293 meter og korteste avstand til land, Hjartøyna i Øygarden (Hordaland) er om lag 37 km. Boringen har planlagt oppstart Q3 2019. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules.
Forventet oljetype er tilsvarende som Troll råolje, og denne oljetypen er benyttet som referanseolje i miljørisikoanalysen og til å dimensjonere beredskapen. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 8-1.
Tabell 8-1 Basisinformasjon for letebrønn 32/4-2 Gladsheim
Posisjon for DFU (geografiske koordinater) Breddegrad: 60° 30’ 49,4” N, Lengdegrad: 04° 08’ 39,9” Ø
Vanndyb 293 meter
Borerigg West Hercules
Planlagt boreperiode Q3 2019
Sannsynlighet for utblåsning 1,2 x 10-4 Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 10/90
Vektet utblåsningsrate Vektet rate overflate: 190 Sm3/døgn Vektet rate sjøbunn: 170 Sm3/døgn
Vektet rate, sjøbunn: 5593 Sm3/døgn
Oljetype (tetthet) Troll råolje (893 kg/m3)
Maksimal varighet av en utblåsning (tid for
boring av avlastningsbrønn) 63 døgn
Equinors tilnærming til miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Miljørisiko uttrykkes ved at det beregnes en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skadepotensialet er delt inn i kategorier som angir hvor lang tid en art vil trenge til å restituere seg til det normale etter en ulykke. Graden av skade er inndelt i fire kategorier:
mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid). Miljørisikoen er vist som prosentandel av de
operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 32/4-2 Gladsheim benyttes Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko vist i Tabell 8-2.
Tabell 8-2 Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko
Konsekvenskategori
Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig
Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20)
Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon)
1,00 x 10-3 2,50 x 10-4 1,00 x 10-4 2,50 x 10-5
Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter for letebrønn 32/4-2 Gladsheim er presentert i Tabell 8-3.
Ratene varierer mellom 15 Sm3/d og 210 Sm3/d. Vektet rate er beregnet til henholdsvis 190 Sm3/d og 170 Sm3/d for overflate og sjøbunnsutblåsning (Equinor, 2018).
Ratene er basert på et konservativt scenario der øverste reservoaret er oljefylt, og de tre nederste reservoarene er gassfylt.
Et scenario der alle reservoarene var oljefylte ga lavere utblåsningsrater enn gass-scenariet over.
Tabell 8-3 Utblåsningsrater og – varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen 32/4-2 Gladsheim
Release point
Distribution seabed
Rate (Sm3/d)
Duration (days) and probability distribution Rate
probability
2 5 14 35 56 63
Surface 10 %
15
52 % 19 % 14 % 5 % 10 % 0,2 %
0,1
200 0,16
200 0,17
210 0,17
210 0,4
Total weighted rate 190
Seabed 90 %
15
40 % 19 % 18 % 8 % 14 % 0,4 %
0,1
200 0,16
200 0,17
200 0,17
200 0,4
Total weighted rate 170
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av
avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. For letebrønn 32/4-2 Gladsheim er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn.
Forventet hydrokarbonfunn for 32/4-2 Gladsheim er beregnet til å være olje med tilsvarende egenskaper som Troll råolje.
Troll er en ikke-parafinsk olje med forholdsvis høy tetthet (893 kg/m3), lavt voksinnhold (2,0 vekt %) og middels
asfalteninnhold (0,2 vekt %). Trolloljen har en relativt lav fordampning. Stivnepunktet er lavt, så det er forventet at råoljen kan være flytende etter flere dager på sjøen. Ved høye vindstyrker vil denne tiden reduseres. Trolloljen emulgerer relativt raskt, og tar opp maksimalt 75 % vann.
Troll råolje ligger til grunn for oljedriftsmodellering og miljøriskoanalysen, og samme oljetype er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn 32/4-2 Gladsheim.
De miljørettede risikoanalysene som inngår i denne rapporten er gjennomført iht. bransjeveiledninger, med anerkjente modeller og metoder, som angitt i Tabell 8-4.
Tabell 8-4 Veiledninger, modeller og metoder benyttet i analysene Element i analysen Veiledning, modell eller metode benyttet
Oljedriftsberegninger OSCAR, versjon 10.0.1. Driverdata og oppsett i henhold til beste praksis (Norsk olje og gass, 2016)
Miljørettet risikoanalyse - skadebasert
Veileder for miljørettet risikoanalyse (Norsk olje og gass (OLF), 2007)
Miljørettet risikoanalyse - fiskeressurser
Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp (DNV, 2007)
Miljørisikoberegninger MIRA-metoden (OLF, 2007) med beregningsprogrammet SensERA
Analysene er gjennomført med best tilgjengelige datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser etter MIRA-metoden, som angitt i Tabell 8-5.
Tabell 8-5 Datasett lagt til grunn for analysen.
Datatype Kilde
Lokasjon og vanndyp Informasjon fra Equinor Energy AS Oljens egenskaper Forvitringsstudiet for Troll (SINTEF, 1999)
Frekvens for utblåsning Blowout and Well Release Frequencies (Lloyd´s Register, 2018) Strømningsberegninger Blowout Scenario Analysis (Equinor Energy AS, 2018)
Strømdata (oljedrift) SVIM-arkivet, 2007-2016 Vinddata (oljedrift) NORA10, 2007-2016 Sjøfugl i åpent hav –
modellert fordeling
NINA, 2013
Sjøfugl kystnært Nasjonal bestandsfordeling iht. konsensus i Norsk olje og gass’ prosjekt (NINA, 2017) Kystsel Havforskningsinstituttet, 2009
Øvrige marine pattedyr Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder (APN, 2013)
Strand Norsk olje og gass, 2010
Gyteområder for fisk Havforskningsinstituttet, 2018
Influensområdet på overflaten ved overflate- eller sjøbunnsutblåsning, ved tap av brønnkontroll under boringen av Gladsheim, vises i hhv. Figur 8-1 og Figur 8-2. Det er generelt liten forskjell mellom influensområdene ved en overflate- og en sjøbunnsutblåsning. Influensområdet har størst geografisk utstrekning i høstsesongen, og minst utstrekning i vårsesongen.
Figur 8-1 Influensområdet for en overflateutblåsning fra Gladsheim i vintersesongen (øverst til venstre), om våren (øverst til høyre), sommeren (nederst til venstre) og høsten (nederst til høyre)
Figur 8-2 Influensområdet for en sjøbunnsutblåsning fra Gladsheim i vintersesongen (øverst til venstre), om våren (øverst til høyre), sommeren (nederst til venstre) og høsten (nederst til høyre)
Det var ingen modellruter med >50 ppb THC i vannsøylen i noen av sesongene, verken for overflate- eller sjøbunnsutblåsning. Figurer over influensområdene for vannsøyle er derfor utelatt fra rapporten.
Influensområdet på strand (berørte strandruter ved en overflateutblåsning) er nærmere beskrevet i
beredskapsanalysekapittelet. Korteste drivtid til land og største strandingsmengder av emulsjon inn til definerte prioriterte områder innen 95-persentilen er vist i Tabell 8-6. 95-persentilen av scenariene gir 1161 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i sommersesongen. 95-persentilen av korteste drivtid er 1,1 døgn i høstsesongen.
Tabell 8-6 Resultater fra oljedriftsberegningene for strand. Sannsynligheten for stranding er hensyntatt frekvens av simuleringene
Periode # simuleringer med stranding
Sannsynlighet for stranding (%)
Maksimal strandet mengde emulsjon i tonn (prosentiler)
Korteste drivtid i døgn (prosentiler)
# strandruter berørt (prosentiler)
50 95 100 50 95 100 50 95 100
Vinter 4357 av 4409 98,2 % 249 3600 6242 3,6 1,1 0,6 28 101 147
Vår 4304 av 4561 93,9 % 280 4135 7742 5,2 1,4 0,8 24 87 118
Sommer 4421 av 4567 96,6 % 444 5408 8697 6,1 1,4 0,6 27 119 190
Høst 4462 av 4463 99,5 % 376 4043 7555 3,3 1,0 0,6 37 107 180
Hele året 17544 av 18000 97,0 % 334 4495 8697 4,5 1,2 0,6 30 104 190
8.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen
Tabell 8-7 viser sesongvis høyest utslag i skadekategoriene i hver av de fire analyseperiodene. Miljørisikoen er presentert som prosentandel av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. Figur 8-3 viser maksimale utslag i miljørisiko i hver sesong. Norskehavsbestanden av lunde (høst og vinter) og lomvi (vår og sommer) er ressursene med gjennomgående høyest risiko i de fire sesongene. Utslagene i miljørisiko er lavere for kystnær sjøfugl enn for sjøfugl i åpent hav i samtlige perioder. Det er høyest utslag i skadekategori betydelig og mindre i de ulike månedene og sesongene.
Tabell 8-7 Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av de fire analyseperiodene
Sesong VØK Mindre
miljøskade (<1 år) (%)
Moderat miljøskade (1-3 år) (%)
Betydelig miljøskade (3-10 år) (%)
Alvorlig miljøskade (>10 år) (%)
Vinter Lunde, Norskehavet 2,4 1,6 24,9 29,6
Vår Lomvi, Norskehavet 2,5 1,4 12,0 10,7
Sommer Lomvi, Norskehavet 3,0 1,6 13,5 12,4
Høst Lunde, Norskehavet 1,1 0,7 7,9 9,0
Figur 8-3 Maksimale utslag i miljørisiko, som andel av selskapets akseptkriterier, i hver sesong
Figur 8-4 viser høyeste miljørisiko i de ulike månedene gjennom året. For mer informasjon vedrørende miljørisikoen per sesong og de ulike VØKene henvises det til Akvaplan-Nivas miljørisikoanalyse for Gladsheim (2019). Det ble også sett på miljørisiko for hvaler, fisk og strandressurser, der samtlige ga lavt (under 1%) utslag på miljørisiko. For kystsel (Havert) var det kun utslag over 1 % av akseptkriteriene i høst og vintersesongen (1 % høst, 1,3 % vinter).
Figur 8-4 Maksimalt utslag i miljørisiko per måned
Sannsynligheten for bestandstap i ulike kategorier er beregnet for den mest utslagsgivende arten i hver av de fire sesongene (Figur 8-5). Sannsynligheten for høye bestandstap (10-20 %) er størst for lunde om vinteren, mens lave bestandstap (<1 %) er mest dominerende for lunde om høsten.
Figur 8-5 Sannsynligheten for bestandstap, presentert for den mest utslagsgivende arten i hver sesong, gitt en overflateutblåsning ifm. boringen av Gladsheim. Bestandstapet er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %.
8.3 Beredskapsanalyse
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for oljevernberedskap ved et større uhellsutslipp av olje.
Analysen skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av beredskapsressurser. Beredskapsanalysen er spesifikk for leteboring på Gladsheim. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av miljørisiko og beredskapsbehov som grunnlag for beredskapsetablering i forbindelse aktiviteter som kan gi miljøforurensning som følge av akutte utslipp. Det er utført en miljørisikoanalyse for brønnen av Akvaplan-Niva i 2019. Informasjon fra
miljørisikoanalysen inngår som grunnlag i beredskapsanalysen.
Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengder på sjøen, begrense utstrekning og påslagsområder for et oljesøl og redusere miljørisiko. Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon både nær kilden til havs, langs kysten og på land i tilfelle stranding. Valg av metoder og utstyr for bekjempelse vil baseres på utslippets karakter, værforhold, effektivitet av utstyr og tilstedeværelse av sårbare ressurser. Hovedstrategien for aksjoner er bekjempelse nær kilden. En vil tilstrebe å benytte den bekjempelsesmetoden, mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, som resulterer i minst miljøskade.
Equinor bygger opp sin beredskap etter «tier» konseptet, for å sikre at beredskapen kan bygges opp på en sømløs måte for å ivareta ulike hendelser. Det vil si at det kontinuerlig gjøres vurdering om behov for å bygge opp eller trappe ned
beredskapen etter hvordan aksjonen utvikler seg. Beredskapsfunksjonene er definert som ressursene som kreves for å redusere konsekvensene av en hendelse og er kombinasjonen av beredskapspersonell, utstyr og tilleggsstøtte.
Tier konseptet er definert som følgende i Equinor sitt styringssystem, ARIS.
• Tier 1: tilstrekkelig beredskapsevne for å håndtere et lokalt utslipp og/eller initiell beredskap ved en større hendelse.
• Tier 2: tilstrekkelig regional (nasjonal) beredskapsevne til å supplere Tier 1 beredskap, inkludert generelt utstyr og spesialiserte verktøy og tjenester.
• Tier 3: tilstrekkelig globale (internasjonale) ressurser for utslipp som krever vesentlig tilleggsberedskap grunnet størrelsen, kompleksiteten og potensiell konsekvens av hendelsen.
I følgende beredskapsanalyse vil det gis en systematisk gjennomgang av ulike beredskapsfunksjoner som er sentrale for gjennomføring av en oljevernaksjon på feltet. Beredskapsfunksjonene som skal inngå i beredskapsanalysen er beskrevet i Equinors styrende dokumentasjon, og er hentet fra IPIECA. Beredskapsfunksjonene som inngår i denne analysen er:
• mekanisk bekjempelse;
• offshore overflate dispergering (fra fly og fartøy);
• offshore subsea dispergering;
• utslippsdeteksjon og overvåkning;
• in-situ brenning;
• håndtering av oljeskadet vilt;
• miljøundersøkelser;
• avfallshåndtering
Kildekontroll; håndtering og involvering av berørte parter (stakeholder management); og økonomisk evaluering og kompensasjon er ikke omtalt denne beredskapsanalysen, da de omtales i egne analyser og planer.
I tillegg til tier konseptet benytter man på norsk sokkel barrierebegrepet som en geografisk inndeling av den aktuelle beredskapsresponsen i forhold til avstand fra utslippspunkt. Figur 8-6 illustrerer barrierekonseptet: Barriere 1 (nærmest
mulig kilden), barriere 2 åpent hav (mellom kilden og kysten), barriere 3 (kystnære områder), barriere 4 (remobiliserbar strandet olje), barriere 5 (strandet olje). For hver barriere har Equinor spesifikke ytelseskrav, og ulikt utstyr og ulike metoder vil være aktuelle. Barriere 0 er definert som kildekontroll, og omtales ikke i denne analysen. Tiltak i en barriere kan være fordelt på ulike beredskapsfunksjoner, og komme fra ulike «tier»-nivå. Det kan være verdt å merke seg at myndighetene opererer med færre antall barriere enn Equinor.
Figur 8-6 Illustrasjon over barrierekonseptet med fokus på mekanisk bekjempelse og NOFO, andre beredskapsfunksjoner og «tier»-nivå kan inngå i de ulike barrierene (Fra NOFOs planverk).
Tabell 8-8 viser utslippsscenariet som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 32/4-2 Gladsheim.
Tabell 8-8 Utslippsscenario for letebrønn 32/4-2 Gladsheim
Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for
rate/volum
Oljetype
Utblåsning – 180 m3/døgn
Langvarig utblåsning fra reservoar
(Maks varighet 63 døgn)
Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 32/4-2 Gladsheim
Troll olje
Equinor forventer ved funn av hydrokarboner i letebrønn Gladsheim at dette vil være olje med tilsvarende egenskaper som Troll olje (SINTEF, 1995).
Forvitringsegenskaper for Troll olje ved ulike vindforhold og temperaturer er angitt i Tabell 8-9. Oljedriftssimuleringene for letebrønnen er utført med Troll olje, og den samme oljetypen er benyttet for dimensjonering av beredskap.
Forvitringsegenskaper for Troll olje ved vinterforhold (5 ºC, 10 m/s vind) og sommerforhold (15 ºC, 5 m/s vind) er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn Gladsheim i vinter- og sommersesongen. Vintersesongen er definert fra september til februar, og sommersesongen fra mars til august.
Tabell 8-9 Detaljerte forvitringsegenskaper for Troll olje 2 og 12 timer etter utslipp, sommer og vinter
Tid etter utslipp Parameter Vinter
5 ºC - 10 m/s
Sommer 10 ºC - 5 m/s
2 timer Fordampning (%) 11 10
Nedblanding (%) 4 0
Olje på overflate (%) 86 90
Vanninnhold (%) 67 38
Viskositet av emulsjon (cP) 1800 220
12 timer
Fordampning (%) 16 15
Nedblanding (%) 10 1
Olje på overflate (%) 74 84
Vanninnhold (%) 73 74
Viskositet av emulsjon (cP) 4900 2800
Emulsjoner med Troll olje forventes å oppnå viskositeter over 1000 cP etter 1 til 12 timer avhengig av vindstyrke. Det antas at oljen kan samles opp mekanisk selv når viskositeten er lav. Det vurderes at det ikke er behov for tungolje skimmere, da viskositeten ikke er forventet å være høyere enn 15 000 cP etter 5 døgn.
Troll olje har potensiale for kjemisk dispergering og kan være dispergerbar i 4-5 døgn etter et utslipp på sjøen både ved sommer og vinterforhold. Ved høyere vindhastigheter reduseres dispergerbarheten. Det er ikke eksplosjonsfare på sjø ved utslipp av Troll olje, og oppsamlet olje/oljeemulsjon kan lagres trygt på tanker etter relativt kort tid (maksimalt 3 timer om vinteren og 6 timer om sommeren).
Figur 8-7 oppsummerer potensiale for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering og eksplosjonsfare for Troll olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Figur 8-7 Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering basert på viskositet av Troll olje
Tabell 8-10 angir 95-persentiler av korteste drivtid til land og største strandingsmengde inn i prioriterte områder. Av de prioriterte områdene er det størst strandingsmengde på Ytre Sula, med 422 tonn oljeemulsjon i sommersesongen. Korteste drivtid til et eksempelområde er 1,7 døgn (Onøy i vintersesongen). Figur 8-8 og Figur 8-9 viser influensområdet på strand for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning for Gladsheim. Figur 8-10 viser berørte eksempelområder, vist sammen med influensområdet ved et overflateutslipp i høstperioden.
Tabell 8-10 Strandet mengde emulsjon, minste drivtid og sannsynlighet for treff i områder langs norskekysten som er prioriterte i beredskapssammenheng. (-) = området ligger ikke innenfor influensområdet i den aktuelle sesongen
Område Emulsjonsmengde (tonn) 95-prosentil
Minste drivtid (døgn) 95-prosentil
Treffsannsynlighet (%)
Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Onøy
(Øygarden) 229 146 175 193 1,7 5,4 2,5 2,0 82,0 73,1 40,5 81,3
Ytre Sula 246 327 375 271 2,0 2,8 2,2 1,5 87,6 83,1 82,6 86,1
Sverslingsosen-
Skorpa 51 58 117 55 8,5 6,1 8,3 4,3 67,9 70,3 80,8 67,7
Austevoll 36 28 11 11 14,2 10,3 43,4 19,3 18,7 18,5 7,0 8,4
Runde 39 74 99 28 17,9 13,7 16,3 10,3 70,3 75,3 82,0 69,5
Smøla 51 57 90 66 18,5 15,7 19,9 14,1 67,2 51,3 66,7 65,3
Sandøy-Ona 5 25 27 6 21,1 15,3 23,4 14,8 62,5 64,1 74,7 60,0
Frøya/Froan 54 53 141 84 23,3 24,3 21,3 16,1 74,2 52,4 74,7 84,7
Bømlo 6 (-) (-) (-) 44,4 (-) (-) (-) 13,5 (-) (-) (-)
Utsira (-) 2 (-) (-) (-) 21,1 (-) (-) (-) 10,8 (-) (-)
Vikna vest (-) (-) 5 (-) (-) (-) 42,2 (-) (-) (-) 32,3 (-)
Figur 8-8 Influensområdet på strand for en overflateutblåsning fra Gladsheim om vinteren (øverst til venstre), om våren (øverst til høyre), sommeren (nederst til venstre) og høsten (nederst til høyre)
Figur 8-9 Influensområdet på strand for en sjøbunnsutblåsning fra Gladsheim om vinteren (øverst til venstre), om våren (øverst til høyre), sommeren (nederst til venstre) og høsten (nederst til høyre)
Figur 8-10 Berørte eksempelområder, vist sammen med influensområdet ved et overflateutslipp i sommerperioden
Equinor har et tett samarbeid med NOFO for å tilrettelegge for en robust oljevernberedskap i kyst- og strandsonen i forkant av boreoperasjonen.
Beregnet behov for antall strandrenselag for hvert av de 10 prioriterte områdene er vist i Tabell 8-11. Dette anser vi som tilstrekkelig omfang av personell til å gjennomføre en strandrenseaksjon. Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.
Tabell 8-11 Eksempler på behov for strandrenselag i prioriterte områder. Resultater for 95-persentil av drivtid og strandete mengder. Kun drivtid <20 døgn er tatt med i beregningene. (-) = området ligger ikke innenfor
influensområdet i den aktuelle sesongen.
NOFO
eksempelområde
Høst/Vinter Vår/Sommer
Strandet oljeemulsjon
(tonn)
Drivtid (døgn)
Antall strand- renselag
Strandet oljeemulsjon
(tonn)
Drivtid (døgn)
Antall strand- renselag
Ytre Sula 246 1,5 1 375 2,2 1
Onøy (Øygarden) 229 1,7 1 175 2,5 1
Sverslingsosen-Skorpa 55 4,3 1 117 6,1 1
Runde 39 10 1 99 14 1
Austevoll 36 14 1 28 10 1
Smøla 66 14 1 90 20 1
Sandøy-Ona 6 15 1 27 15 1
Frøya/Froan 84 16 1 >20
Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesstrategi skal vurderes iht NEBA-prinsippet. Troll olje har potensiale for kjemisk dispergering, og bør vurderes ved en hendelse spesielt hvis det er observert fugl i oljens drivbane og for å hindre strandpåslag. Siden olje fra en letebrønn vil kunne ha ulike egenskaper enn referanseoljen må kjemisk dispergering evalueres ved hjelp av in-situ testing med SINTEFs prøvetakingskoffert ved en aktuell hendelse for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
På grunn av de lave ratene på Gladsheim vil subsea dispergering ikke være noe egnet beredskapstiltak.
Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.
8.4 Konklusjon beredskapsanalyse
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim er oppsummert i Tabell 8-12. Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system, og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 9 timer. Begge systemene i barriere 1 og 2 har muligheten til kjemisk dispergering. Pga de lave utblåsningsratene vurderes det at det ikke er behov for ekstra systemer i barriere 1 og 2, men blir det behov i en hendelse kan flere systemer mobiliseres innen korteste drivtid til land i henhold til eksisterende avtaler med NOFO.
For barriere 3 og 4 stilles det krav til grunnberedskap i alle NOFO eksempelområder med drivtid kortere enn 20 døgn. Det stillers derfor krav om kapasitet tilsvarende 8 kystsystemer og 8 fjordsystemer med responstid på 1 døgn for første system.
Fullt utbygget barriere vil være mobilisert innen korteste drivtid til de ulike prioriterte områdene. På grunn av korte drivtider, må det forhandles egne avtaler med NOFO for mobilisering av barriere 3 og 4 som sikrer rask mobilisering. Det må også lages detaljerte planer for utvalgte områder med kort drivtid.
For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det vil være en operasjonell vurdering av hvor og når strandrenselag skal mobiliseres.
Med bakgrunn i forventede egenskaper til oljen og resultater fra miljørisikoanalysen vil både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering være aktuelle bekjempelsesmetoder for 32/4-2 Gladsheim.
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Verifisering av om tilstrekkelig beredskapsressurser kan mobiliseres som forventet, vil bli gjort av NOFO sammen med Equinor før borestart.
Tabell 8-12 Oppsummering av krav til beredskap for 32/4-2 Gladsheim Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid 2 NOFO-systemer. Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 9 timer Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering, responstid for første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet 5 timer
Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 8 kystsystemer og 8 fjordsystemer,
Initiell responstid på 1 døgn, fullt utbygget barriere innen drivtid til eksempelområdene Barriere 5 – strandrensing
Systemer og responstid Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr) med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 24 timer
Akvaplan-Niva har utarbeidet en beredskapsmodellering med OSCAR for letebrønnen Gladsheim, der det er sett på 4 ulike beredskapsalternativ. Samtlige alternativer medfører en reduksjon i strandet mengde emulsjon. Med unntak av alternativet med kjemisk dispergering er effekten relativt begrenset, som vurderes å først og fremst være forårsaket av hvordan OSCAR vurderer effektiviteten av mekanisk bekjempelse under ulike bølgeforhold. Andre forhold som spiller inn er de begrensede utslippsratene, lav GOR og kort avstand til kysten. Resultatene fra modelleringer er oppsummert i notatet Letebrønn Gladsheim – beredskapsmodellering med OSCAR som er vedlagt søknaden.
9 Konklusjon
Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Equinor det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
10 Referanser
Akvaplan-niva (2019) – Miljørisikoanalyse – Brønn 32/4-2 (Gladsheim) i PL921
Akvaplan-niva (2019) – Notat_Letebrønn Gladsheim - beredskapsmodellering med OSCAR Equinor – Equinor Requirement R-38072 – Oil spill preparedness and response, 2016 Equinor (2019) – Blowout Scenario Analysis for Gladsheim. 28. mars 2019.
Equinor (2019) – Beredskapsanalyse for letebrønn 32/4-2 Gladsheim.
IPIECA (2015) – Tiered preparedness and response, good practice guidelines for using the tiered preparedness and response framework
Norsk Olje og Gass (OLF) (2014) – Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser.
NOFOs nettsider – www.nofo.no
SINTEF (1995) – Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Troll råolje. En håndbok for Norsk Hydro
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn
Bruksområde
Farge- kategori
Forbruk (kg)
Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Rød Gul 100 -104 Grønn Rød Gul 100 -104 Grønn Rød Gul 100 -104 Grønn
Barite Vektmateriale PLONOR 338852 246583 0 0 100 0 0 338852 0 0 246583
Bentonite OCMA Viskositetsdanner PLONOR 133260 133260 0 0 100 0 0 133260 0 0 133260
Soda Ash pH PLONOR 2439 1853 0 0 100 0 0 2439 0 0 1853
CMC Viskositetsdanner PLONOR 7125 7125 0 0 100 0 0 7125 0 0 7125
LIME pH PLONOR 300 300 0 0 100 0 0 300 0 0 300
Glydril MC Inhibering GUL 33380 19500 0 100 0 0 33380 0 0 19500 0
Duo-Tec NS Viskositetsdanner PLONOR 1892 896 0 0 100 0 0 1892 0 0 896
POLYPAC ELV Filtertap PLONOR 8514 4978 0 0 100 0 0 8514 0 0 4978
M-I PAC Filtertap (alternativ) PLONOR 8514 4978 0 0 100 0 0 8514 0 0 4978
KCl Brine Inhibering PLONOR 473000 276000 0 0 100 0 0 473000 0 0 276000
Sum: 1007276 695473 0 33380 973896 0 19500 675973
